Områdeplan for Alta sentrum

Transkript

1 Dokumenttype og retningslinjer Plan ID: Dato Rev Områdeplan for Alta sentrum og retningslinjer 1

2 2

3 Innholdsfortegnelse 1 Planens intensjon 4 2 Generelle bestemmelser Plankrav m.v Rekkefølgekrav Stedegen vegetasjon Universell utforming Energiforsyning Risiko og sårbarhet Delområder A-E Byggeområder Generelt Boligbebyggelse Næringsvirksomhet Offentlig/privat tjenesteyting Kombinert formål Parkeringshus + næringsvirksomhet Energianlegg Fjernvarmeanlegg Lekeplass LNFR-områder Særlige landskapshensyn Samferdselsanlegg Generelt Kjørevei med fortau Parkeringsplass Gatetun/Gågata Torg Gang-/ sykkelvei Kollektivterminal Annen veigrunn Felles adkomst, veier og parkering Grønnstruktur Generelt (OP) Tur- sti (OT) 38 Sidetall 3

4 Planbestemmelser Planens REVISJON AV OMRÅDEPLAN FOR ALTA SENTRUM navn Arkivsak 05/ Arkivkode PLANID Vedtatt Forslag ved Offentlig ettersyn, dato Fornyet offentlig ettersyn, dato X Sluttbehandling, dato Planens intensjon Definisjon: Definisjon: Plankart og bestemmelser utgjør et juridisk bindende dokument. Det vil bl.a. si at det ikke er anledning til å ta i bruk, dele og/eller bebygge en eiendom på annen måte enn det som er fastsatt på plankartet og i bestemmelsene. Planens intensjoner er: å følge opp retningslinjene i kommuneplanens samfunnsdel, Alta vil å sikre grønne utearealer med gode solforhold gjennom en høydestrategi å legge til rette for varierte boliger med gode bokvaliteter innenfor sentrumsområdet å legge til rette for utviklingen av energieffektiv sentrumsbebyggelse med utgangspunkt i de nye energiforskriftene. å sikre en helhetlig infrastruktur både over og under bakken. Retningslinjene er ikke juridisk bindende, men skal være veiledende for kommunens rettslige og planfaglige vurderinger av plankart og bestemmelser. Det vises til kommuneplanens samfunnsdel, Alta vil hvor følgende delmål i særlig grad trekkes fram: 2.1: Alta vil ha en miljø- og arealpolitikk som sikrer dagens og kommende generasjoners behov og valgmuligheter : Utnytte potensialet som Alta by og Alta sentrum har for å vokse innover. Arealutnyttelsen skal øke jo nærmere sentrum utbyggingen skjer : Ved utforming av bygninger, omgivelser og produkter skal det i så stor utstrekning som mulig velges løsninger som gjør at de kan brukes av alle uten spesiell tilpasning. (dette skal ses jfr. teknisk forskrift) 2.2: Alta vil bevare sitt grønne preg 2.3: Alta vil ha et rent og tiltalen- 4

5 de nærmiljø der alle tar ansvar : Stimulere til god byggeskikk, med god kvalitet på arkitektur og uterom. 3.6: Alta vil ha et levende bysentrum med varierte handels- og servicetilbud der vi også kan bo, møtes oppleve å skape. 5.2: Alta vil være et levende og attraktivt regionssenter. 2. Generelle bestemmelser 2.1 Plankrav m.v Planer som fortsatt gjelder I den utstrekning de ikke blir overlappet av denne planen gjelder følgende planer fortsatt: Amfi - Alta Storsenter ( ), vedtatt (Felt A10) Kjellerhuset 28/164 ( ) vedtatt (Felt A34). Byhagen ( ) vedtatt (Felt A8) Nordre Ringvei ( ) vedtatt (Felt C15) LHL- boliger ( ) vedtatt (Felt B1) Gågaten ( ) vedtatt I plankartet vises disse områdene med formålsfarger/-signatur tilsvarende resten av plankartet (forskrift til ny Plan- og bygningslov 2009), men er kun illustrert for å vise hele bebyggelsen i sammenheng. Planen er vedtatt etter plan- og bygningslovens bestemmelser som var gjeldende fram til Kartet er utarbeidet etter love gjeldende fra samme dato. Rettslig betydning har bare de vedtatte plankart og bestemmelser Krav om detaljregulering a) Det er krav om utarbeidelse av detaljregulering for følgende områder: B2-B12, C2-4, C51, C52, C6, C8, C9, C13, C16, D2, E3, E5-9, T6, TA11, TF1-4, TF7 samt TF8. b) Det er krav om detaljregulering dersom krav som er definert under 3.1 og ikke er oppfylt. c) Der høyde ikke er angitt eller kommentert i bestemmelsene skal dette løses i forbindelse med detaljregulering Detaljregulering utarbeides iht. kommunens maler og omfatter kart, bestemmelser og planbeskrivelse. Innen det igangsettes planarbeid skal tiltakshaver kontakte kommunen og be om oppstartsmøte. Detaljregulering skal omfatte tilliggende trafikk- og utomhusområder. Detaljregulering bør følge føringene i temakart A mht. bygningsstrukturer, utomhusområde og forbindelser. 5

6 2.1.3 Krav til søknad om byggetillatelse a) Det skal avholdes forhåndskonferanse tidlig i byggesaksprosessen, før prosjekteringen påbegynnes. Tiltakshaver skal gjøre rede for hvordan man vil ivareta planens intensjoner og krav i byggesaken. Forhåndskonferanse: På møtet skal planen og dens intensjoner gjennomgås, krav til dokumentasjon og nødvendig bakgrunnsmateriale deles ut til tiltakshaver/søker. b) Det kreves en arkitektonisk vurdering av alle bygnings, og byformingsmessige tiltak i sentrum. Kompetansekrav: sivilarkitekt, tiltaksklasse Krav til materiale og prosess: Det kreves følgende dokumentasjon ved søknad om tillatelse til byggetiltak: a) Tegningsmateriale: Situasjonsplan Sol/ skyggediagrammer. Utomhusplan M 1:200 eller 1:100 Leilighetsfordeling. Detaljert beskrivelse av materiale- og fargebruk. Dokumentasjon av fjernvirkning (behov vurderes i prosessen) b) For alle tiltak innenfor område A vil det kreves riggplan M 1:500 som viser riggområde og beskriver byggemetode. Kommunen kan også kreve dette for andre områder om dette anses som nødvendig c) For alle tiltak innenfor planområdet skal det foreligge en risiko- og sårbarhetsanalyse jfr. bestemmelsenes 2.6 og 2.7 d) For mindre tiltak som har ingen eller liten betydning for utearealene kan kommunen forenkle krav til dokumentasjon. e) Det skal i samarbeid med kommunen dokumenteres skole- og barnehagekapasitet ved forhåndskonferansen. Kartgrunnlag: Det er søkers plikt å sikre at kartgrunnlaget samsvarer med virkeligheten. 3D illustrasjon som viser bygget iht. området og nabobygg, terreng m.m. Situasjonsplan skal utarbeides jfr. NBRs Spesifikasjon for situasjonskart og situasjonsplan (2002). En utomhusplan skal som minimum inneholde: høyder på bebyggelsen og uterommene, materialbruk, belysning, avrenning, utendørs møblering, terrengforhold med eksisterende og nye koter, eksisterende og ny vegetasjon, snølagring og lokalisering av anlegg for avfall/sortering, post samt sykkelparkering. Sol- og skyggediagrammer: skal utarbeides for vår/høstjevndøgn samt midtsommer, kl. 12, 15 og 18. Dette for å vurdere konsekvenser for felles og private uteoppholdssoner. Det tas utgangspunkt i følgende ved saksbehandling; offentlige og halvoffentlige utendørs oppholdsarealer skal sikres sollys på minst ¼ av området i 5 timer (i tidsrommet 9-18) eller mer ved høstjevndøgn. Balkonger og private utearealer i forbindelse med bolig skal sikres mini- 6

7 f) Behov for utbyggingsavtale avklares ved planoppstart eller ved forhåndskonferanse. g) Teknisk infrastruktur, utearealer og lekeplasser skal være ferdigstilt før brukstillatelse kan gis. mum 3 sol timer ved høstjevndøgn. Jfr. Kommunestyrets vedtak PS 74/06, arkivsak 04/1985, Utbyggingsavtaler Ved utbygging innenfor planområdet må det tas hensyn til logistikken i sentrum under byggeperioden. Med logistikk forstås blant annet atkomst, parkering og varelevering. Tiltakshaver må i samråd med kommunen sikre en tilfredsstillende trafikkavvikling i byggeperioden Verneverdier Verneverdier knyttet til natur- og kulturmiljø skal dokumenteres og sikres i planer og ved gjennomføring av tiltak. Det vises til bestemmelser i kulturminneloven (aktsomhetsplikten) og naturmangfoldloven. 2.2 Rekkefølgekrav Generelt Områdene B 6-8 er et fremtidig reserveareal og bør ikke tildeles før det meste av utbyggingsområdene B og C er tatt i bruk Delområde E a) Før det kan igangsettes tiltak innenfor delområde E, skal TA21 og TA7 detaljreguleres og opparbeides. b) Det skal foreligge en avklaring rundt eierforhold og bruk av arealet ved FA15 og FP3 (deler av gnr 28 bnr 100) før tiltak kan igangsettes i delområdet Spesifikke krav Følgende avhengigheter for hvert område skal gjelde: Det legges i utgangspunktet til grunn at fortettingspotensialet innenfor område A samt B11-12 i stor grad er utnyttet før det i særlig grad bygges innen øvrige områder B. Opparbeiding av trafikkområder som definert i omfatter også bussholdeplasser. Listen viser til krav som utløses ved gjennomføring av planen. I tillegg vil 7

8 Innen det kan gis brukstillatelse for: B9 B10 B11/TG B12 C2 C3 C4 (gnr 28/ bnr 201) C51 C52 C72 C8 C9 Skal følgende være avtalt løst: TA3, FA5, FA6 FA6, FA8, TA3, FA5 OT2, TA8, TA2, TA3, TA13 TA13, TA2 TA2, TF7, TA8 TF7, TF8, TA2 TA2, TA15, FL1 TA15, TA2 TA15, FA11, TA2 TA8 FA9 TA15, FL1 det komme krav forbundet til teknisk infrastruktur. Det er ikke nødvendigvis tiltakshavers ansvar å gjennomføre tiltakene, ansvarsforhold løses gjennom utbyggingsavtale eller annen ensidig avtale. Listen er ikke uttømmende. Med teknisk infrastruktur forstås vann-, vei og avløpssystem samt fjernvarme, herunder også fortauer, gang- og sykkelveier, OPI-kanaler m.m. Det tas utgangspunkt i planbestemmelsenes , Stedegen vegetasjon a) Stedegen vegetasjon skal framstå i mest mulig opprinnelig form etter utbygging. For detaljerte bestemmelser, se under det enkelte formål. b) Ved opparbeiding av offentlige friområder OP2, OP3 og OP5 er det ikke tillatt å fjerne furuvegetasjon eller annen representativ, stedegen vegetasjon uten at dette er vurdert og godkjent gjennom plan- eller byggesaksbehandling. 2.4 Universell utforming a) Offentlige uterom skal være universelt utformet b) Ved nyplanting må hensyn til luftkvalitet ivaretas. Det vises til krav i plan- og bygningsloven og Byggeteknisk forskrift (TEK- 10). Det vises også til MDs veiledere: T-1249: Planlegging for alle T-1423: Handlingsprogram for Universell utforming 8

9 2.5 Energiforsyning Ved ny-, til- og ombygging med BRA over 300 i planområdet, er det krav om tilrettelegging for vannbåren varmeanlegg som muliggjør utnyttelse av fjernvarme jfr. vedtekt om tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg på Sentrum og Alta Sentrum. Det vises til vedtekt om tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg på Sentrum og Alta sentrum jfr. kommunestyrevedtak av samt PBL Lavenergi- og passivhus: Det oppfordres til å tilrettelegge for lavenergieller passivhus innenfor sentrumsområdet. Husbanken kan gi tilskudd til prosjekter som fokuserer på energitiltak og universell utforming. 2.6 Risiko og Sårbarhet Generelt For alle tiltak i planområdet skal det utføres risiko- og sårbarhetsanalyser Støy a) Det vises til bestemmelsene i kommuneplanens arealdel, e). b) Krav til dokumentasjon: Ved detaljregulering eller byggetiltak som omfatter støyømfintlig arealbruk i gul eller rød sone skal tiltakshaver ovenfor kommunen dokumentere at støygrensene overholdes gjennom en støyfaglig utredning hvor støyberegninger og beskrivelse av nødvendige tiltak inngår. c) Det stilles krav til støyutredning i forbindelse med utbygging av Kirkeparken OP2. Det skal etableres stille soner i parken Geoteknikk Støykartleggingen: Det er gjennomført støyanalyse for området med utgangspunkt i eksisterende bebyggelse (nr ). Supplerende rapport er utarbeidet hvor nylig oppførte bygg samt foreslått bebyggelse langs Løkkeveien inngår (nr ) Gul og rød støysone er markert i plankartet. Støy i utomhusareal skal vektlegges i detaljreguleringer. Parker, torg og lignende skal ved utbygging/utbedring vurderes særskilt med tanke på støy. Miljøverndepartementets retningslinje T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging skal legges til grunn for vurderingen. Med mindre annet er avklart i for- 9

10 håndskonferansen skal det for alle tiltak innen planområdet foreligge dokumenterte geotekniske vurderinger Forurenset grunn Ved mistanke om forurenset grunn skal grunnen undersøkes med hensyn på forurensning før et terrenginngrep utføres. Undersøkelsene skal avdekke omfanget av forurensningen og skal utføres av foretak m særskilt kompetanse jfr. forurensningsforskriften kapittel 2. Grunnforhold skal dokumenteres ved søknad om rammetillatelse. Forurensede masser tillates ikke flyttet uten særskilt tillatelse. Det vises til forurensningsforskriften kapittel 2 og databasen Grunnforurensning, Tiltakshaver skal vurdere om det kan være forurenset grunn i området der et terrenginngrep planlegges. Som følge av tidligere bruk foreligger det mistanke om forurenset grunn på de følgende eiendommer innenfor sentrumsområdet: 28/100, 28/117, 28/118, 28/119, 28/124, 28/127, 28/188, 28/200, 28/201, 28/202, 28/203, 29/1/56, 29/ Delområdene A-E Generelt a) For å sikre en utbygging av de sentrale deler av sentrumsområdet skal fortetting/utbygging innenfor delområder med eksisterende ferdig infrastruktur (vei, vann og avløp) prioriteres. Planområdet er delt i 5 hoveddeler A-E. b) Innen delområdene A, B og C1-6 gjelder ikke krav om 4m til nabogrense. c) For alle felter er det gjeldende at avmerket avkjørsel er veiledende. Gjennom detaljreguleringen skal man avklare den mest formålstjenelige plasseringen Delområde A Det indre kvartalsområdet Temakart 1 er utarbeidet for å sikre en helhetlig tenkning med hensyn til uterom, grønnstrukturer samt gangforbindelser. Temakartet er retningsgivende for alle reguleringsplaner som utarbeides innenfor sentrumsområdet. a) Hus skal plasseres i byggelinjer angitt i kartet. Der byggelinje ikke er vist gjelder formålsgrense som byggelinje. 10

11 b) Det tilrettelegges i hovedsak for næringsvirksomhet. c) Der det er kombinert formål med boliger (A33-34, A8) skal boligandelen ikke overstige 60 % av det samlede bruksarealet for det enkelte byggeprosjekt. I det øvrige delområdet skal boligandelen generelt ikke overstige 20 % av det samlede bruksarealet for det enkelte byggeprosjekt. d) Boliger i delområde A må tilpasses de vilkår plasseringen medfører mht aktiviteter, uteliv og lignende. e) 2.etasje kan benyttes til bolig, men etasjen skal være dimensjonert for kontor/forretningsformål. I kortform: Kombinert formål med boliger: Boligandel må ikke overstige 60 %. Næringsandel kan være 100 %. I andre formål: Boligandel kan gå opp til 20 % Delområde B Det ytre kvartalsområdet a) Bygninger skal utformes slik at de danner gaterom og plasseres i byggelinjer angitt i kartet. Der byggelinje ikke er vist gjelder formålsgrense som byggelinje. b) I felt B11 og B12 skal bygningene utformes slik at de danner kvartalsstrukturer. Internt i kvartalet skal det være grønne gårdsrom på bakkenivå. c) Første etasje langs gater og hovedadkomster dimensjoneres og benyttes til publikumsrettet virksomhet. d) Der det er kombinert formål med boliger skal boligandelen ikke overstige 60 % av det samlede bruksarealet for det enkelte byggeprosjekt. Der boliger ikke er med i kombinert formål kan det være opptil 20 % boliger. I kortform: Kombinert formål med boliger: Boligandel må ikke overstige 60 %. Næringsandel kan være 100 %. I andre formål: Boligandel kan gå opp til 20 %. e) Næring innenfor det ytre kvartalsområdet skal tilpasses til boligenes vilkår med et minimum av støy-, støveller annen forurensning. f) Utendørs lagring er ikke tillatt. 11

12 2.7.4 Delområde C Randsoneområdet a) Bygningsmassen skal utformes slik at den er med på å skjerme sentrum for vind. b) I C1-C6 skal første etasje langs gater og hovedadkomster dimensjoneres og benyttes til publikumsrettet virksomhet. c) Næring innenfor randsoneområdet skal tilpasses til boligenes vilkår med et minimum av støy-, støv- eller annen forurensning. d) I felt der boliger er med i kombinerte formål må boligandelen ikke overstige 80 % av det samlede bruksarealet. e) I felt C8 og C9 kan det i tillegg til boligformålet innpasses annet formål inntil 20 % av byggeprosjektets bruksareal. I kortform: Kombinert formål med boliger: Boligandelen må ikke overstige 80 %. Næringsandel kan være 100 %. Boligformål: Andre formål kan gå opp til 20 %. d) Område C11, C12 og C17 er kun forbeholdt boligformål Delområde D Helsesenterområdet a) Mot nord og øst skal bebyggelsen flettes sammen med grønnstrukturen i høgskoleområdet. b) Det kan tilrettelegges for boliger med særlig pleiebehov tilknyttet helseog sosialsektoren innenfor området. c) Andre formål må ikke overstige 20 % av det samlede bruksarealet. d) Nybygg skal ha parkering under terrengnivå. 12

13 2.7.6 Delområde E Høgskoleområdet a) Bygninger skal utformes som delvis åpen bebyggelse som flettes sammen med de grønne områdene. b) Det kan legges til rette for næringsvirksomhet langs hovedadkomst. Næring innenfor høgskoleområdet må etableres på vilkårene til boliger og studiemiljø, uten støy-, støv- eller annen forurensning. c) Næringsandelen må ikke overstige 20 % av det samlede bruksarealet. 13

14 3. Bebyggelse og anlegg 3.1. Generelt Grad av utnytting samt utstrekning av bygningsmassen a) Ved utarbeidelse av detaljregulering kan det tillates en økt utnyttelsesgrad såframt det ikke overstiger maksimal etasjehøyde og/eller er i strid med intensjonen om å sikre utomhusarealer med gode solforhold. b) Innenfor områdene A og B, skal variasjoner i fasadelivet ikke overskride byggelinje/ formålsgrense i 1. etasje. I de øvrige etasjer kan begrensede bygningsdeler stikke inntil 50cm ut over byggelinje eller formålsgrense eller trekkes tilsvarende inn. Det skal være 2,5m fri høyde under utstikk. c) Alle ramper og trapper skal løses innenfor tomtegrensene. Jfr. Grad av utnytting, veileder til tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven. Veilederen finnes på Utnyttelsesgrad, samt maksimal etasjehøyde for byggetiltak innenfor de enkelte områdene, er angitt på plankart. Byggelinje angir hvor fasade skal plasseres. Byggegrense angir i hvilken utstrekning man kan bebygge tomta og det er da ikke krav til å sette fasade i en byggegrense. d) Gesimshøyder angis med etasjetall. Der bygning ikke er inndelt med normale etasjer, skal en beregne en boligetasje = 3m en næringsetasje =3,5m e) Om bygning oppføres med færre etasjer enn planen tillater, skal det dokumenteres at fundamentene er dimensjonert for den høyden som er vist i planen. f) Det skal oppføres minimum to etasjer over gatenivå, dette gjelder ikke for C11-12, A13-14, C g) Innenfor planområdet skal det bygges kjeller. Nedkjøringsrampe til parkeringskjeller skal ligge innenfor bygningskroppen der ikke annet er bestemt Takform og takvinkel a) Innenfor områdene A og B (med unntak av A1, B2, B4 og B5) skal bygninger i hovedsak oppføres med flate I felt B2, B4, og B5 kan takformene ta opp terrengforskjeller og danne overgangen mellom sentrum og boligfeltet 14

15 tak inn fra gesims. b) Utenfor synslinjer fra gaterom og andre byrom kan taklandskapet behandles friere. Tak og takflate skal ses i sammenheng med den øvrige bebyggelsen. mot nord. I felt C7-9, C11-12, C71-72, D og E kan det også arbeides friere med utforming av tak. c) Bygg kan utformes med tilbaketrukket toppetasje. d) Tekniske sjakter skal plasseres utenfor synslinjer fra gaterom og andre byrom Byggeskikk a) Tiltak etter planen skal utføres i tråd med retningslinjer gitt i kommunens byggeskikkeveileder. Byggeskikkveileder for Alta kommune finnes på b) Store volumer/ fasader skal oppbrytes og gis en variasjon i plan og fasadeinndeling som bidrar til å redusere en massiv virkning. c) I 1. etasje skal fasader ha dører og vinduer mot offentlig rom. Alle kvartal skal ha de viktige publikumsinngangene mot gate. Det kan vurderes unntak for A3-5. d) 1. etasje skal skille seg ut fra øvrige etasjer. 1. etasje skal ikke brukes til garasje/parkering. e) Det enkelte bygg skal ha høy kvalitet i valg av fasadematerialer og gjennomarbeide detaljer. f) Bebyggelse innenfor planområdet skal ha et farge- og materialebruk, som harmonerer med uttrykk i sentrum som helhet, og spesielt de omkringliggende bygg. Det vil være opplagt å bruke innslag av lokal skifer på fasadene, likt som med materialene tre og tegl, som er gjennomgående på sentrum. g) Alle tekniske anlegg som ventilasjon og lignende skal integreres i bygget, og ikke fremstå som påmonterte elementer. h) Ved om- og tilbygning skal eksisterende fasader bearbeides og oppgraderes, slik at bygget kommer til å fremstå som en helhet. 15

16 3.1.4 Parkering a) For byggetiltak skal parkeringskravet være dokumentert løst, herunder HCparkering. b) I delområdene A, B, og C skal alle parkeringsarealer (offentlige og private) tilrettelegges under bakkenivå eller i parkeringshus. c) Innenfor planområdet skal det legges til rette for én parkeringsplass pr. boenhet. For andre reguleringsformål vises det til krav knyttet til kommunedelplanens d) Inntil 10 % av parkeringsbehovet for det enkelte prosjekt kan lokaliseres på bakkenivå som kunde-/gjesteparkering innenfor egen tomt. e) Innenfor område A kan hele parkeringskravet frikjøpes. Innenfor område B og C kan besøks- og næringsparkering frikjøpes. For bygg med uklare eller flytende grenser mellom formål med ulikt krav til parkeringsdekning skal det strengeste krav gjøres gjeldende for hele bygningsmassen. Bygningsarealet regnes som brutto gulvareal iht. teknisk forskrift. Planutvalget kan i særlige tilfeller dispensere fra parkeringsbestemmelsene, men i utgangspunkt gjelder kommunens frikjøpsordning. Ved eventuell dispensasjon bør det settes vilkår for tiltakhavers gjennomførsel av tiltaket Sykkelparkering og rullestol. a) Innenfor sentrumsområdet skal det legges til rette for sykkelparkering i tilknytning til boliginnganger. b) I områder med boliger skal det tilrettelegges for minst 2 sykkelplasser pr. boenhet. c) For kunder og ansatte skal antallet sykkeloppstillingsplasser være det samme som for bil. d) Valg av stativ for parkering av sykkel skal godkjennes av bygningsmyndighetene. d) Det skal være plass for å parkere motorisert og manuell rullestol utendørs, nær heis Utomhusarealer a) For nye, søknadspliktige tiltak tillates ikke utomhuslagring innenfor sentrumsområdet. Lager skal inngå som en del av den øvrige bygningsmassen og/ eller lokaliseres i kjeller/ under bakken. b) Den ubebygde del av tomta skal gis 16

17 en tiltalende form og opparbeiding. c) Etter riving av bygg, evt. etter opparbeidelse av tomt og før byggestart, skal tomten fremstå ryddig og tiltalende. Tomten skal ikke: - benyttes som lagringsplass - benyttes til parkering - påvirke samfunnet negativt d) For alle utomhusarealer som ikke er opparbeidet/bebygget er det ikke tillatt å gjennomføre tiltak som vanskeliggjør gjennomføringen av planens intensjon Skilting og belysning a) Tiltak etter planen skal utføres i tråd med retningslinjer gitt i kommunens skiltvedtekter. Det vises til skiltvedtekter for Alta kommune. b) Vareutstillinger, løsfotreklame o.l. kan plasseres inntil 1,5 meter fra husvegg såframt det ikke er til hinder for allmenn ferdsel i området. Det skal tas hensyn til syns og bevegelseshemmede ved plassering. c) Fasadebelysning godkjennes av bygningsmyndigheten Snølagring a) Snølagring uansett formål skal avtales med kommunalteknisk avdeling i Alta kommune. Omfang og plassering skal framgå av byggesaken. b) Innenfor område P3 tillates snølagring dersom formålet er bruk av snø som vinteraktivitetsområde. c) Innenfor delområdene C, D, FL3 og E skal det avsettes arealer til snølagring. Med vinteraktivitetsområde forstås opparbeiding av lekelandskap, akebakke, snøskulpturer og liknende. d) For øvrige deler av planområdet gjelder det at snø skal kjøres bort Avfallshåndtering a) I A, B og C2-6 skal avfallshåndtering skje ved egne innbygde søppelrom eller som en nedgravd løsning, godkjent av bygningsmyndighetene. b) Hvis søppelrom ønskes plassert i Ved en nedgravet søppelløsning stilles det klar til redegjøringen for plassering av ståplass for lastebil i forbindelse avhentning. Bolig og næringsavfall skal holdes ad- 17

18 kjeller skal det være adgang til selvstendig heis/vareheis. skilt. c) Åpne søppelrom på bakkenivå tillates ikke Boligbebyggelse Generelt a) Innenfor alle felt med formål/delformål bolig skal det legges til rette for en variasjon av leilighetstyper. Med variasjon av leilighetstyper forstås i særlig grad at leilighetenes størrelse og utforming må varieres. b) Det kan innenfor felt avsatt til boligformål kreves tilrettelagt for boliger iht. boligsosial handlingsplan. c) Leiligheter med fasade mot Løkkeveien, Markveien og Bjørn Wirkolas vei skal være gjennomgående. d) Det skal legges til rette for privat og felles uteoppholdsarealer i tilknytning til alle boliger/ boenheter innenfor planområdet. e) Det skal avsettes minimum 3 m 2 privat uteoppholdsareal pr. selvstendig boenhet i form av balkong/ terrasse. f) Det skal settes av følgende minimumsareal til felles uteopphold innenfor de ulike delområdene: A = 0 m2/ boenhet B-E = 20 m2/ boenhet g) Felles uteoppholdsarealer skal ha et tydelig grønt preg C8 a) Formål er boligområde. b) Den hjemmel for utbygging som planen gir for utbygging av C8 gjelder bare tilknytting den adkomstløsning planen viser. c) Etasjetall løses gjennom detaljregulering, det skal imidlertid ikke bygges over kote c+62,5. Med felles uteoppholdsareal forstås takterrasse, balkong eller areal på bakkenivå som muliggjør opphold, sosialt samvær og enkel lek for de minste barna. For dimensjonering og opparbeiding av uteoppholdsarealer, se kommunens bestemmelser og retningslinjer for friområder og lekeplasser, 4.2. Det enkelte prosjekt skal løse krav til lekeareal for småbarn. Det enkelte prosjekt skal delta i finansiering av nær-/kvartalslekeareal i henhold til særskilt vedtak eller knyttet til utbyggingsavtale. C8: Geotekniske rapporter, terrengsnitt og planskisse tilknyttet reguleringsplanens revisjon skal være veiledende ved regulering og prosjektering. Planen er basert på at vei skal føres inn i bebyggelsen på kote 42,0 og at naturterrenget ikke skal påvirkes nedenfor kote 39,5. (Påvirket terreng og vegetasjon må eventuelt reetableres etter bygging, men planen gir ikke uten videre hjemmel for inngrep utover formålet). 18

19 3.2.3 C9 a) Formål er boligområde. b) Det skal ved regulering av C9 legges inn offentlig gangvei, bredde 3m, fram til OP3. Gangveien kan være del av gangveisystemet i feltet, men enkeltboliger skal ikke ha direkte adkomst til veien. c) Det skal legges til rette for tursti langs ravinekanten i forbindelse med detaljregulering, denne skal ha tilgang til OP3. d) Etasjetall løses i detaljreguleringen Næringsvirksomhet Generelt a) Innenfor feltene kan det etableres næringsvirksomhet i form av kontor, forretning, overnattingssted, bevertningssted og mindre verksteder. For områder med kombinerte formål vises det til generelle bestemmelser for byggeområder under 3.1 b) Bebyggelse med næringsvirksomhet skal henvende innganger, utstillingsvinduer, skilt m.m. mot hovedadkomster, gågater, og/eller torg. Det skal etableres offentlige innganger hver 30. m. c) Uteservering utenfor egen grunn krever avtale med kommunen. d) Varelevering/ -mottak skal utarbeides på en slik måte at aktivitet fra biler og søppelrom og lign. ikke virker sjenerende på omgivelsene. e) Innenfor delområdene A og B skal varemottak kunne stenges av med port e.l. som er tilpasset bebyggelsen for øvrig. Varemottak skal skiltes. f) Innganger til forretningsformål skal holdes atskilt fra innganger til boliger. g) 1. og 2. etasje skal dimensjoneres etter det aktuelle formål som krever størst høyde. 19

20 3.3.2 A2 a) Formål er hotell-/kontor- /forretningsformål. b) Forretning tillates kun etablert som mindre butikklokaler henvendt til gate/plass. c) Areal utenfor bygningskropp mot TD3 skal opparbeides som del av TD A13, A14 a) Formål er bevertning. b) A13 kan ha en tilbaketrukket andre etasje. Denne skal maksimalt utgjøre 70 % av første etasjes BYA A5, A6, A9, A12, A31, A32 a) Formål er forretnings- og kontorformål. b) Det skal kunne innrettes kontor, forretning, bevertningssteder samt mindre næringsvirksomhet og kontor knyttet til forretning B2 og B4 a) Formålet er forretning og kontor. b) Bebyggelsen må sees/planlegges i sammenheng med TF3 (og TF4). Etasjetall mot nord bør maksimalt være som mot Løkkeveien, minus 1. c) Bebyggelsen kan ha «sokkel»- løsning. Plankartet angir hele etasjetall mot Løkkeveien B6 a) Formålet er forretning og kontor. b) Det skal være en inntrukket arkade med bredde 2,5m parallelt med fortau og en søylerekke med runde søyler, som markerer skillet mellom felles og offentlig. c) Vist bebyggelse er retningsgivende, men buet fasadeliv og arkade mot Løkkeveien som vist på plankartet er bindende. d) Bebyggelsen skal gis en bymessig Fasadeliv og arkade er digitalt binden- 20

21 utforming som ikke er ekspressiv, men danner en rolig og variert ramme rundt A1. e) Avkjørsel er markert med pil i plankartet. f) Bebyggelsen skal utformes som lameller med lavere mellombygg som sikrer siktlinje mellom E6 og A1. de i planet. Arkaden kan ha noe varierende høyde iht. den enkelte bygnings etasjehøyder. Arkadearealet er fellesareal (FGS). Takformer kan mellom E6 og Løkkeveien utformes relativt fritt. Etasjetall mot nord bør maksimalt være som mot Løkkeveien minus C14 a) Formålet er forretning og kontor. 3.4 Offentlig/privat tjenesteyting Generelt a) Områdene skal gis en god utforming og opparbeides med høy standard på materialer. b) Eventuell varelevering/ -mottak skal tilrettelegges på en slik måte at aktivitet fra biler, avfallsrom og lignende ikke virker sjenerende på omgivelsene A1 Kirke a) Formål er kirke. b) Uteområder planlegges særskilt. c) Vegetasjon som kan bevares skal avgrenses med bånd eller anleggsgjerde i byggefasen A4 a) Formål er offentlig/privat tjenesteyting/ kulturbygg. b) Arealer på bakkenivå må ha hovedadkomst mot torg og gågate samt orienteres mot omkringliggende gater for øvrig D Institusjon a) Formål er helseinstitusjon. 21

22 b) Innenfor området tillates det oppført helsesenter, sykehus, sykehjem og andre tjenester tilknyttet helse- og sosialsektoren. c) Det tillates oppført boliger tilknyttet helsesenter og opptreningssenter. Alle boliger skal legges til rette med livsløpsstandard. Det må vurderes særskilt hvor stort behovet er for boliger med omsorgsstandard. d) Boliger på eiendom 28/133 (B1) skal sikres atkomst via D1. Området skal sikres parkering på egen tomt. Det vises til gjeldende reguleringsplan for B E Høgskole og barnehage a) Områdets formål er Høgskole og barnehage. b) Innenfor område E1 tillates oppført barnehage. c) Innenfor område E2 tillates oppført Høgskole samt tilgrensende virksomhet tilknyttet utdanning og forskning. d) E4-E9 kan benyttes til høgskoleformål, og til studentboliger tilknyttet høgskolen C72 a) Områdets formål er barnehage. b) Området skal inneholde nødvendig areal til parkering og plass for kort stopp ved transport av barn. Innenfor området legges det til rette for etablering av en barnehage med fire avdelinger. 22

23 3.5 Kombinert formål B9-B10 a) Formål er bolig og næring. Feltet kan utnyttes til boliger, kontor, forretning samt mindre næringsvirksomhet og kontor knyttet til forretning B11 a) Formål er bolig og næring. Feltet kan utnyttes til boliger, kontor, forretning samt mindre næringsvirksomhet og kontor knyttet til forretning Detaljregulering skal vurderes i henhold til retningsgivende bygningsstruktur (se også Temakart A). b) Området skal utbygges som kvartalsstruktur med indre gårdsrom. c) Plankravet for området gjelder B11 og TG samlet. Dersom B11 utbygges uavhengig av TG skal en skisseplan for hele området utarbeides ved oppstart. Gårdsrom skal blant annet inneholde felles grøntareal for områdets beboere. Det skal legges til rette for offentlig tilgjengelig gangvei fra Bjørn Wirkolas vei B12 a) Formål er bolig og næring. Feltet kan utnyttes til boliger, kontor, forretning samt mindre næringsvirksomhet og kontor knyttet til forretning b) Området skal utbygges som kvartalsstruktur med indre gårdsrom. Tilknytning til TG samt OP4 skal tillegges viktighet i detaljreguleringen. Detaljregulering skal vurderes i henhold til retningsgivende bygningsstruktur (se også Temakart A). Dersom en enkelt grunneier setter i gang tiltak på området uten at andre grunneiere er med, skal det i tillegg til detaljregulering av prosjektet utarbeides en skisseplan for hele området. 23

24 c) Det skal bygges til formålsgrense, men utforming mot gårdsrom er mer fristilt. Denne planen skal vise til hvordan adkomst til parkeringskjeller og varelevering er tenkt løst for hele området. d) Det tillates totalt to nedkjøringer til p-kjeller. Gårdsrom skal blant annet inneholde felles grøntareal for områdets beboere. Det skal legges til rette for offentlig tilgjengelig gangvei fra Bjørn Wirkolas vei gjennom området til Markveien i sør C2 a) Formål er bolig og næring. Feltet kan utnyttes til boliger, kontor, forretning samt mindre næringsvirksomhet og kontor knyttet til forretning Detaljregulering skal vurderes i henhold til retningsgivende bygningsstruktur (se også Temakart A). b) Området skal utbygges som kvartalsstruktur med indre gårdsrom. c) Det skal bygges til formålsgrense mot TA8, TA2 og TF7. Utforming mot FL3 og gårdsrom er mer fristilt. d) Det tillates totalt en nedkjøring til p- kjeller. e) Det skal tilrettelegges for allébeplantning langs TF7. Dersom en enkelt grunneier setter i gang tiltak på området uten at andre grunneiere er med, skal det i tillegg til detaljregulering av prosjektet utarbei- 24

25 des en skisseplan for hele området. Denne planen skal vise til hvordan adkomst til parkeringskjeller og varelevering er tenkt løst for hele området. Gårdrommet skal blant annet inneholde grøntarealer for beboerne C3 a) Formål er bolig og næring. Feltet kan utnyttes til boliger, kontor, forretning samt mindre næringsvirksomhet og kontor knyttet til forretning Detaljregulering skal vurderes i henhold til retningsgivende bygningsstruktur (se også Temakart A). b) Området skal utbygges som kvartalsstruktur med indre gårdsrom. c) Det skal bygges til formålsgrense mot TF7, TA2 og TF8. Utforming mot C8 og gårdsrom er mer fristilt. d) Det tillates totalt en nedkjøring til p- kjeller. e) Det skal tilrettelegges for allébeplantning langs TF7. Dersom en enkelt grunneier setter i gang tiltak på området uten at andre grunneiere er med, skal det i tillegg til detaljregulering av prosjektet utarbeides en skisseplan for hele området. Denne planen skal vise til hvordan adkomst til parkeringskjeller og varelevering er tenkt løst for hele området. Gårdrommet skal blant annet inneholde grøntarealer for beboerne C4 a) Formål er bolig og næring. Feltet kan utnyttes til boliger, kontor, forretning samt mindre næringsvirksomhet og kontor knyttet til forretning b) Det skal sikres gangforbindelse for alle beboere i området til FL1. Store deler av området er utbygd, men ved tiltak skal det i tillegg til detaljregulering av prosjektet utarbeides en konseptplan som viser hvordan feltet vil fungere som helhet. c) Tiltak på 28/201 skal bygges til formålsgrense mot TA15 og Markveien. 25

26 3.5.7 C51 a) Formål er bolig og næring. Feltet kan utnyttes til boliger, kontor, forretning samt mindre næringsvirksomhet og kontor knyttet til forretning b) Det skal bygges til formålsgrense langs Markveien samt TA C6 a) Formål er bolig og næring. Feltet kan utnyttes til boliger, kontor, forretning samt mindre næringsvirksomhet og kontor knyttet til forretning b) Det skal bygges til formålsgrense langs Markveien samt FA5. c) Etasjehøyden for området skal avklares som en del av detaljreguleringen B7, B8 a) Formål er bolig og næring. Feltet kan utnyttes til boliger, kontor, forretning, bevertnings- og overnattingssteder samt kontor knyttet til forretning. b) Det skal være en inntrukket arkade med bredde 2,5m parallelt med fortau, med en søylerekke langs ytterliv. Søylene skal være runde. c) Vist bebyggelse er retningsgivende, men buet fasadeliv og arkade mot Løkkeveien som vist på plankartet er bindende. d) Bebyggelsen skal gis en bymessig utforming som ikke er ekspressiv, men skal danne en rolig og variert ramme rundt A1. Fasadeliv og arkade er digitalt bindende i planet. Arkaden kan ha noe varierende høyde iht. den enkelte bygnings etasjehøyder. Søylenes senteravstand kan variere. Arkadearealet er fellesareal (FGS). e) Næringsformål skal fortrinnsvis legges i de deler av bygningsmassen som løper parallelt med Løkkeveien. f) Avkjørsel fra Løkkeveien er markert med pil til B7. Denne skal være felles for B7 og B8 og løses gjennom detaljregulering. Det skal være felles kjøre adkomst til kjeller for B7 og B8 dersom 26

27 ikke B7 løses i sammenheng med B6. g) Utbyggingsrekkefølge skal være fra sørøst. Utbygging av B7 forutsetter at enten hele B6 eller hele B8 er oppført C1 a) Områdets formål er forretning kombinert med industri. b) Det godkjennes ikke industriell virksomhet som skaper sjenerende støy, støv eller annen forurensning i forhold til boliger og annen sentrumsaktivitet. Ved søknadspliktige tiltak kan tiltakshaver bli pålagt skjermingstiltak eller endringer/ begrensninger i produksjonsmåte C13 a) Områdets formål er fotballstadion kombinert med næringsvirksomhet og bolig. Ved etablering av boliger settes det som forutsetning at det er gjennomført analyser som viser at man kan overholde krav til støy. b) Hovedadkomst skal skje fra Prestegårdsveien. Bygget forutsettes at ha egendekning av parkering iht. til de kommunale retningslinjer om parkeringskrav for næringsvirksomhet og eventuelt delvis løst ved frikjøp. Det forutsettes at parkering til idrettsformål løses ved benyttelse av øvrig parkering på Alta Sentrum. c) Det skal etableres fortau eller g/s veg langs TA11. Dette skal løses i detaljreguleringen og må ses i sammenheng med utbyggingen av C C16 a) Formål er bolig og næring. Feltet kan utnyttes til boliger, kontor, forretning samt mindre næringsvirksomhet og kontor knyttet til forretning b) Etasjehøyde, utnyttelsesgrad og bebyggelsestype løses gjennom detaljregulering. c) Det skal etableres fortau eller g/s veg langs TA11. Dette skal løses i detaljreguleringen og må ses i sammenheng med utbyggingen av C13. 27

28 3.6 Parkeringshus + næringsvirksomhet B5 a) Områdets formål er næring kombinert med parkeringsanlegg. b) Bebyggelsen skal planlegges i sammenheng med TF1-2, som skal sikres adkomst til gateplan fra Løkkeveien. Inntil området utbygges er det tillatt med dag - og nattparkering for turistbusser på markerte plasser. Det vises til avtale mellom Alta kommune og Rica Hotels av c) Det kan etableres forretningslokaler på inntil 50 % av arealene på bakkenivå mot Løkkeveien. d) Trafikkformål må ikke utgjøre mindre enn 50 % av det samlede bruksarealet. e) Ved planlegging og utbygging av parkeringshus skal det legges særlig vekt på fasadeutforming, og store sammenhengende fasader skal brytes opp. Med trafikkformål forstås det at innenfor området skal legges til rette for framtidig etablering av parkeringshus. Behovet for parkeringsareal, og dermed etablering av parkeringshus, må vurderes fortløpende i takt med utbygging/utvikling av Alta sentrum. 3.7 Energianlegg (Y) a) Trafostasjoner skal i størst mulig grad integreres i ny og eksisterende bebyggelse. b) Innenfor områder merket Y tillates det oppført trafostasjon som frittstående bygning. Utbygger skal gå i dialog med Alta kraftlag om behov for trafostasjon og plassering av denne. c) Frittstående trafostasjoner må gis en utforming og funksjon som er tilpasset byrommet den befinner seg i. Hensyn til sikkerhet må ivaretas og ha første prioritet ved utforming av bygg. 28

29 3.8 Fjernvarmeanlegg (C10) a) Formål er fjernvarmeanlegg. b) Anlegget skal i størst mulig grad integreres i terrenget og områder utenom selve bygget må gis en god utforming. Der henvises til vedlegg om dispensasjon iht. til oppførsel av nåværende fjernvarmeanlegg, for mere informasjon. c) Evt. utendørs lagring av containere og større kjøretøy skal plasseres slik at de blir godt skjermet i forhold til boligfelt i sør (C9). d) Kommunen kan kreve at utelagring inngjerdes med tett rekkverk. 3.9 Lekeplass Felles lekeplass FL1, FL3 a) Felles grønt arealer (FL) er felles for felt som angitt nedenfor: FL1 = C4 FL3 = C2, C3, C8 b) Innenfor FL3 tillates snølagring. FL3 planlegges, utbygges og drives av det offentlige. Området skal tilrettelegges for større barn/ungdom. Snødeponi skal utføres jfr Lekeplass a) Lekeplasser utformes iht. Alta kommunes norm for lekeplasser. Frikjøp av nær- og grendelekeplass er mulig jfr. Kommunestyrevedtak Lekeplassfond

30 4. LNFR-områder 4.1 Særlige landskapshensyn a) Vegetasjon innenfor områder avsatt til særlige landskapshensyn skal bevares i størst mulig grad. b) Skjøtsel av og inngrep i områdene må skje i samråd med skogbrukssjefen. c) Innenfor området kan det opparbeides tursti/løype d) Områdene kan benyttes som beite for bufé. Tursti som inngår i formålet er vist med prikksignatur på plankartet. 5. Samferdselsanlegg 5.1 Generelt Materialbruk og opparbeiding a) Områder og anlegg skal opparbeides med høy standard på materialer og skal være i henhold til Vegvesenets vegnormal 017 b) Behov for opparbeiding med annet byromsinventar skal skje i samarbeid med Alta kommune. Der private tiltakshavere opparbeider offentlige trafikkområder skal utforming og standard på utførsel godkjennes av drift- og utbyggingssektoren iht. brøyting, drift og vedlikehold. c) Der trafikkområder ligger inntil områder regulert til park skal det legges særlig vekt på utforming av overgangene mellom de ulike formålene Trafikksikkerhet og utrykning a) Det skal legges til rette for trafikksikre løsninger innenfor planområdet. b) Ved tilrettelegging av arealer med trafikk av både biler og myke trafikanter skal hensyn til trafikksikkerhet vektlegges særskilt ved opparbeidelse. 30

31 c) Snølagring skal skje på steder hvor det ikke er til hinder for fri sikt. d) Ved planlegging og opparbeiding av trafikkområder skal det dokumenteres hvordan hensyn til utrykningskjøretøy skal ivaretas. Brannvernmyndighetene skal høres Varelevering a) Varemottak må merkes av med skilt. b) For felter med plankrav skal adkomst for varebiler samordnes for hele feltet. Det henvises til Statens Vegvesens håndbok 250; Byen og varetransporten tilrettelegging for varelevering i by. 5.2 Kjørevei med fortau (TA) TA2-4, TA7-8, TA14, TA20. a) Planlegging av områdene skal omfatte områdene TA35-36 med tilhørende fortau og kantparkering, samt eventuelle grønne areal nærmest bebyggelsen. Det tillates midlertidig opparbeiding av områdene for å tilfredsstille rekkefølgekrav. Dette forutsetter at det fastsettes en dato for permanent opparbeiding og ferdigstilling. b) Tilliggende fortau. Det må sikres areal for myke trafikanter i forbindelse med midlertidig og/ eller permanent opparbeiding av områdene TA1, TA9, TA11-13, TA17-18 a) Formål er kjørevei. b) Det skal sikres adkomst til berørte eiendommer i opparbeidingsfasen TA6, TA16, TA19 a) Formål er kjørevei TA21 Kollektivveg a) Veien er forbeholdt kollektivtrafikk, og skal opparbeides med bredde 4m + fortau. b) I kjørebane skal det etableres tiltak som forbeholder veien for buss, ved bussfelle, bommer el. tilsv. Sykkel skal imidlertid slippe igjennom i kjørebanen. 31

32 5.3 Parkeringsplass P1, P2, P5, P6 a) Arealene skal benyttes som offentlig tilgjengelige parkeringsplasser. Arealene skal ha fast dekke. b) P1, P2, P5 og P6 skal ha markering av parkeringsplasser med rabatter med kantstein og oppmerking på asfalten. 5.4 Gatetun/Gågate TC1, TC2 og TC3 (Gågata) a) Formål er gågate og arealet skal være forbeholdt myke trafikanter. b) Gågata opparbeides med innslag av lokale materialer og vegetasjon. Det tilrettelegges for mindre oppholdssoner. c) Den sentrale del av gågata skal tilrettelegges som gangareal kjørbart for utrykningskjøretøy. d) For kjøring som ikke er skiltet må det foreligge særskilt tillatelse fra politiet. Med mindre oppholdssoner forstås at det innenfor området kan tilrettelegges mindre lekearealer, skulpturer eller liknende. Oppholdssoner lokaliseres i områder med gode solforhold å skjermes i størst mulig grad for vind. Områdene tilrettelegges med benker og annet byrom inventar. Inventar skal utvelges i samråd med bygningsmyndighetene TC9-TC10 (Labyrinten) a) Formål er gågate og arealet skal være forbeholdt myke trafikanter. b) For kjøring som ikke er skiltet må det foreligge særskilt tillatelse fra politiet. c) Innenfor TC9 kan det settes av plass t il selvsortering av resirkulerbart avfall (returpunkt) med oppsamling under bakkenivå. Atkomst til denne skjer fra P5. 32

33 5.4.3 TC15-19 a) Formål er gågate arealet skal være forbeholdt og tilrettelagt for myke trafikanter. b) Gågatene opparbeides med innslag av lokale materialer og vegetasjon. Det tilrettelegges for mindre oppholds- og aktivitetssoner. 5.5 Torg TD1 a) Formål er torg. Deler kan opparbeides parkmessig. Når det gjelder snølagring i sentrumsområdet vises det til b) Innenfor området tillates torghandel og ulike typer arrangement. c) I forbindelse med opparbeiding avområdet må det utarbeides detaljplan. d) Både temporære og permanente innredninger og beplantninger skal tilpasses behov for utrykningskjøretøy TD3 Nordlysplassen a) Arealet tilrettelegges som offentlig plass. b) Det tilrettelegges snuplass for buss og taxi; det tillates kun av- og påstinging. c) Det tillates etablering av parkeringskjeller. P-kjeller under plassen forutsetter utbyggingsavtale. c) Det skal gjennomføres detaljregulering av plassen. 33

34 5.6 Gang- og sykkelvei (TF) Generelt a) Arealene skal benyttes av gående og syklende og det skal settes opp fysiske hinder for moped- og biltrafikk i den grad det er nødvendig. b) Der det tilrettelegges for bussholdeplass må området gis en egen utforming/materialbruk. Det tillates oppstilling av busskur, søppeldunk, skilt mm i tilknytning til bussholdeplasser såfremt det ikke er til hinder for allmenn ferdsel Gangpassasje TF1-2 a) Innenfor feltet skal det etableres gangpassasje på tvers av E6, som bru eller som kulvert. b) Planlegging av gangforbindelse skal ses i sammenheng med eventuelt parkeringshus B5 med mulighet for sammenbygging og løsning av adkomst til gateplan Løkkeveien. c) Passasjen skal sikres gode adkomstforhold fra boligområder på Midtbakken Gangpassasje TF3-4 a) Innenfor feltet skal det etableres gangkulvertforbindelse på tvers av E6. b) Planlegging av gangkulvert skal ses i sammenheng med feltene B3, B4 for best mulig terrengtilpasning og tomteutnyttelse på begge sider av passasjen. c) Det skal sikres gode adkomstforhold fra barnehage og boligområder på Midtbakken. 34

35 5.7 Kollektivterminal (TG) a) Det legges til rette for buss- og drosjeterminal innenfor område merket TG. Det kan også settes av plass til andre typer kjøretøy. b) TG skal gis en oversiktlig utforming i tråd med retningslinjene for universell utforming, jfr. bestemmelsenes 2.5. c) Overdekninger bør i stor grad være transparente og/eller gis et lett uttrykk. d) For felt TG skal det tilstrebes et grønt preg med treplanting. Dette skal dokumenteres ved utarbeiding av planteplan eller som del av annen opparbeidingsplan. Med kollektivterminal forstås tilrettelegging for perronger/ holdeplass for minst 4 busser ved terminalen, ventearealer samt evt. informasjon, administrasjon og billettsalg. Skilting, material- og fargevalg samt detaljering forøvrig må sikre oversiktlighet og tilgjengelighet. Ved planlegging og opparbeiding bør rådet for funksjonshemmede involveres. e) Det skal settes av plass til selvsortering av resirkulerbart avfall (returpunkt) med oppsamling under bakkenivå. 5.8 Annen veigrunn (AV) a) Veifyllinger/ -skjæringer, midtdelere og liknende veigrunn. b) Arealene skal kunne beplantes med trær og/eller busker. 5.9 Felles adkomster, veier og parkering Generelt a) Arealene eies av og er felles for eierne av de formålsfelt som framgår av denne paragraf. b) Arealene gis en utforming som ivaretar hensyn til est etikk, godt bomiljø og trafikksikkerhet. 35

36 5.9.2 Felles avkjørsel Felles avkjørsler er felles for områder som angitt nedenfor: FA1 = C12 FA2 FA3 = C11 FA6 = B9, B10 FA6 = C1, B9, B10 FA7 = A 10 FA9 = C8 FA10 = A7, A8 FA11 = C52 FA13 = C14, C15 FA14 = A6 FA15 = E1, E2, FP3 36

37 6. Grønnstruktur 6.1 Generelt Grøntakse a) Grøntakse skal etableres fra OP1 til FL3. Tiltak langs aksen skal bidra til å forsterke denne. Temakart A er retningsgivende for tilknytninger fra sentrum til omkringliggende stinett og grøntområder. 6.2 Parkområder OP1 Sentrumsparken a) Formål er offentlig park som skal opparbeides b) Arealet opparbeides med fast dekke og beplantning som en park med grønt preg. Det legges til rette for lek og uteopphold. Det skal foreligge plan for opparbeiding. c) Innenfor arealet legges det til rette for småbarnslekeplass med mulighet for variert lek OP2 Kirkeparken a) Formål er offentlig park som skal opparbeides. Det skal utarbeides plan for opparbeidelse av parken. Gangsti som inngår i formålet er vist med prikksignatur på plankartet. b) Eksisterende furutrær skal bevares i størst mulig grad som en del av parken. Planen skal vise at den naturlige vegetasjonstypen fortsatt skal være et tydelig element i parkens karakter. c) Innenfor arealet kan det legges til rette for småbarnslekeplass med mulighet for variert lek. d) Deler av kirkeparken kan tillates regnet inn i behov for felles uteoppholdsareal for boliger i felt A12 og B6- B8. e) Det kan plasseres trafostasjon innenfor parkområdet. Denne skal utformes med tanke på omgivelsene. 37