Teknisk fagskole Boreteknologi

Transkript

1 Teknisk fagskole Boreteknologi Utdanningens navn: Petroleumteknisk akademi Utdanningsnivå : Trinn 5.2 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Studiet er på 120 fagskolepoeng, med total arbeidsbelastning på 3000 timer fordelt på tre år. Innledning. Vårt mål er å gi deg kunnskaper og gode holdninger som du kan ta med deg videre i arbeidsliv eller høyere utdanning. Olje- og gassvirksomheten er kanskje den delen av norsk industri som setter strengest krav til kompetanse og kunnskap hos sine ansatte, og det er et område hvor Norge er ansett som et av de ledende landene i verden.. Skolen har alltid et mål om å tilby høyt kvalifiserte lærere, en pedagogisk riktig studieplan og en fleksibilitet med hensyn på studiested og progresjon som gjør at den enkelte gis muligheten til å tilpasse studiet sammen med jobb. Med teknisk fagskole innen boring og brønn vil du inneha de teoretiske kunnskapene som kreves for å kunne jobbe som assisterende borer, borer og boresjef (eget brønnkontrollsertifikat kommer i tillegg). Fagskole Petroleum, boreteknologi ved Petroleumteknisk Akademi består av følgende elementer: Realfaglige redskapsfag: totalt 3 emner/moduler (fysikk, matematikk 1 og 2) Fordypningsfag boring: totalt 8 emner/moduler (brønnvæsker med trykkontroll, Trykkontroll 1, trykkontroll 2, Borekunnskap m/simulator, boreteknologi m/foringsrør og faglig ledelse, Bore- og brønnvæsker m/faglig ledelse og lab øvelser, Brønnplanlegging, Geologi Valgfag: totalt 1 emne/modul (EX teori og utstyr i brannfarlige områder) Petroleumsrettede støttefag: totalt 5 emner/moduler HMS (med kvalitet, ledelse og barrierefilosofi), vedlikeholdsstrategi og materiallære, pneumatikk og hydraulikk, produksjonsteknologi, reguleringssystemer. LØM fagene: totalt 2 emner/moduler (organisasjon, markedsføring og ledelse, økonomistyring) Språklige fag: 2 emner (yrkesrettet kommunikasjon (sammen med hovedprosjekt) og teknisk engelsk) Hovedoppgave: 1 emne.- selvvalgt hovedprosjekt hvor yrkesrettet kommunikasjon inngår. Obligatoriske oppgaver i IKT med vurdering bestått / ikke bestått er lagt inn i emnet matematikk 2. Opptakskrav

2 Fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev/svennebrev Ved manglende fagbrev kan opptak innvilges med minimum 5 års relevant praksis, gitt realkompetanse i felles allmenne fag tilsvarende læreplanene i VG1 (grunnkurs) og VG2 (videregående kurs 1) i yrkesfaglige utdanningsprogram (studieretninger). Det bemerkes at det med relevant praksis menes praksis som er relevant for boreindustrien, og vil vurderes av skolens ledelse på individuell basis. Søkere som ikke er ferdig med læretida og som kan dokumentere at de skal gjennomføre fag- /svenneprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve. Søkere med utenlandsk utdanning: Søkere med fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak når den videregående opplæringen i de respektive landene gir generelt opptaksgrunnlag til tertiærutdanning tilsvarende norsk toårig teknisk fagskole. Søkere fra land utenfor Norden må dokumentere opplæring og praksis ved autorisert translatør og ha bestått eller ha likeverdig realkompetanse i de felles allmenne fagene tilsvarende VG1 (grunnkurs) og VG2 (videregående kurs 1) i yrkesfaglige utdanningsprogram (studieretninger). I tillegg gjelder følgende opptakskrav for faget petroleum: Fullført og bestått VG2 (VK1) med fagbrev innen boreoperatør- eller brønnfaget, eller Offentlig godkjent tverrfaglig eksamen i Vg2 Brønnteknikk. Offentlig godkjent tverrfaglig eksamen i Vg2 Brønnteknikk kan erstattes av kursbevis fra bestått 420 timers grunnleggende kurs i bore- og brønnteknikk avlagt før 1.august Lærekontrakt som viser fullført læretid innen boreoperatør- eller brønnfaget i løpet av det året det søkes opptak, eller Fagbrev innen mekaniske fag, naturbruk,kjemi/prosessfag eller elektrofag (etter 2010, som følge av ny struktur i sløftet, gjelder dette også fagbrev innen teknikk og industriell produksjon). Skolen vurderer praksis og eventuell realkompetanse etter oversendt dokumentasjon. Oppbygning og organisering av studiet Skolen har tidligere praktisert et rullerende opptak av elever ved de forskjellige lærestedene. Dette endres fra høst 2016, hvor det blir faste årlige opptak av elever. For nye elever blir derfor den faglige sammensetningen fast, og studieprogresjonen derfor lik for alle studenter. Eksisterende elever vil fullføre sitt studie med den undervisningsplanen som er lagt for hvert studiested. Denne studieplanen er et helhetlig dokument hvor begge studieløpene beskrives. For høst 2016 blir det som følge av harmonisering med andre skoler innen petroleumsopplæring (Samarbeidsutvalget for Bore- og Brønnopplæring - SBB) en omlegging av fagsammensetning og timetall for hvert tema. De tema og emner som er nye fra høst 2016 er merket i studieplanen med Nytt fag Høst Læringsutbyttebeskrivelsene er utarbeidet i samarbeid med SBB og implementeres for begge studieløpene (både nye studenter fra høst 2016 og eksisterende studenter). Det kan derfor være små variasjoner i det timetall som fremkommer for eksisterende ordning og ny ordning, men skolen ser det som uhensiktsmessig å operere med to forskjellige læringsutbyttebeskrivelser for hvert tema for de to studieløpene. Skolen ser det som en fordel at læringsutbyttebeskrivelsene er like, selv om et tema for eksisterende studenter nødvendigvis avviker noe fra det nye, samordnede opplegget gjeldende fra høst Målet med dette er at alle studentene får det læringsutbyttet som SBB anbefaler, og at disse implementeres fortløpende i hvert tema. Oppbygging av tema og emner. Et emne er delt inn i ett eller flere tema. Et tema er den minste karakterbærende enhet, det gis karakterer temavis og en samlet emnekarakter. På vitnemålet står hvert tema oppført med karakter, dette vil

3 fra høst 2016 endres til at det på vitnemålet oppføres emnekarakter, med detaljerte temakarakterer på en egen karakterutskrift. Hvert tema (med unntak av hovedoppgaven) består av tre faser. Den første fasen er et hjemmearbeid, hvor studentene gjennomgår en type forarbeid som er beskrevet under det aktuelle temaet i læringsplattformen Moodle. Dette forarbeidet består av forskjellige typer læringsaktivitet, med hovedvekt på streamede forelesninger og live streamede forelesninger. Studentene logger seg på til faste tidspunkt for de live streamede eventene, her er det anledning til å stille spørsmål i plenum via en kommunikasjonsfunksjon i programmet LiveStream. Disse forelesningene (eventene) blir også lagret, slik at studentene kan plukke disse opp når de måtte ønske. I tillegg til live forelesningene legges det også ut rene forelesninger hvor sentrale emner i de ulike temaene tas opp. Læringsutbyttebeskrivelser, litteraturliste og plan for gjennomføring av klasseromsundervisning legges ut på Moodle slik at studentene har tilgang til dette når det passer. I tillegg til å følge de streamede forelesningene gis det ut et spørsmålssett eller en annen form for hjemmeoppgave som krever at studentene har fulgt alle forelesninger for å kunne svare på. Hjemmeoppgaven leveres inn via Moodle før oppstart av klasseromsundervisning, og teller 20 prosent av samlet karakter i temaet. For- og etterarbeid for hvert tema er gitt på en slik måte at elevene er nødt til å bruke tid på streamede events, el-petroleum eller litteratur for å kunne gi en akseptabel besvarelse. Under klasseromsundervisningen blir hjemmearbeidet utdypet gjennom forelesninger og oppgaveløsning sammen med resten av klassen. Selve planen for undervisningen tilpasses det enkelte tema, men har kjernetid fra 08:30 til 15:00. Samlet tid i klasserommet for hver skoleuke er minimum 40 timer. Studiested, lærer, læringsutbyttebeskrivelse, litteraturliste og praktiske forhold blir gitt studentene i Moodle eller i mails form. Det gis vanligvis en skriftlig skoleeksamen på 5 timer, denne eksamen teller sekti prosent av samlet karakter for temaet. Etter klasseromsundervisningen blir det på samme måte som for forarbeidet til temaene gitt en form for etterarbeid. Dette etterarbeidet kan gis i form av en hjemmeeksamen eller en mer reflekterende oppgave, hvor de tekniske elementene sammenstilles med elementer innen faglig ledelse. Innlevert oppgave vektlegges karaktermessig til tyve prosent av samlet karakter i temaet. Etterarbeidet er av en slik karakter at det på samme måte som for forarbeidet kreves at studenten aktivt bruker enten notater, lærebok, elpetroleum eller streamede forelesninger for å kunne gi en tilfredsstillende besvarelse. Fvor- og etterarbeid ses også i lys av studentenes innsats, holdninger og adferd under skoleundervisningen. Foreleser gjør seg opp en vurdering av disse forholdene, slik at en samlet vurdering foreligger for temaene dette er tidligere blitt kalt for en mappevurdering. I tilfeller hvor en student er på vippen mellom to karakterer kan denne vurderingen brukes til å fastsette endelig emnekarakter. Skolen legger opp til et eget emne som dekker kravene om laboratorieøvelser. I hovedsak gjelder dette temaene innen bore- og brønnvæsker, men laboratorieemnet vil også dekke læringsutbytter innen fysikk og hydraulikk. Det vil på samme måte som for klasseromsbaserte emner også påfølge for- og etterarbeid for lab-emnet, men det gis ikke egen karakter i emnet, emnet fullføres med bestått/ikke bestått. Lærers observasjon av elever i mappe-henseende vil imidlertid fortsatt gjelde for det tema den aktuelle delen av laboratorieøvelsene måtte omfatte. Arbeidsbelastning Hvert studiepoeng beregnes til 25 arbeidstimer. I den vedlagte oversikten over temavis timebelastning (fagplan) beskrives forventet antall timer med for- og etterarbeid for hvert tema. Som hovedregel gjelder at den prosentvise fordelingen mellom skoleundervisning, forarbeid og etterarbeid er som følger: Klasseromsundervisning 40 prosent, forarbeid/streamede events 20 prosent, øvrig lærerstyrte aktiviteter (live events) 15 prosent og eget arbeid/etterarbeid 25 prosent. Dette vil variere noe fra tema til tema ettersom

4 skolen bygger seg opp et bibliotek av forelesninger tilgjengelig på nett, men det tilstrebes en fordeling som gitt over. Undervisningsformer og læringsaktiviteter Som beskrevet innledningsvis benytter skolen seg av fem former for læringsaktivitet. Disse er: Rene klasseromsforelesninger. Opptak av forelesninger tilgjengelig på nett. Live forelesninger på nett med multippel elev-lærer kommunikasjonsmulighet. Hjemmearbeid med mulighet for veileding fra foreleser. En-til-en veiledning, dette gjelder spesielt i arbeidet med hovedoppgaven. Klasseromsforelesningene gjennomføres med foreleser i henhold til kravspesifikasjon for lærere. Som hovedregel benyttes læremidler fra el-petroleum, men det brukes også eget fagstoff produsert av skolen eller av den enkelte foreleser. Som støttelitteratur brukes også enkelte fagbøker samt Drilling Data Handbook. Elevene får i enkelte fag også utdelt relevante Norsok Standarder (Norsok D-010) samt rapporter fra OD (RNNP) til bruk i diskusjoner og oppgaveløsning. Spørsmål fra innlevert arbeid gjennomgås og etterarbeid utleveres mot slutten av klasseromsuken. Lærer står fritt til å bruke korte kunnskapssjekker underveis i klasseromsuken for å evaluere graden av måloppnåelse i forhold til læringsutbyttebeskrivelsene i temaet. Flere av temaene har elementer av faglig ledelse innkorporert, dette danner grunnlag for gruppearbeid og diskusjoner/refleksjonsarbeid underveis i timene. Ettersom kunnskaps- og erfaringsnivået til studentene varierer (noen har ingen rigg-erfaring, andre har år), settes gruppene sammen slik at erfaringer kan deles mellom de med lang erfaring og de med mindre erfaring. For- og etterarbeidet gis vanligvis med to til tre ukers innleveringsfrist slik at alt arbeid med et emne gjennomføres på seks uker. Faglærer er tilgjengelig for spørsmål pr eller telefon, i tillegg har faglig ansvarlig på skolen et oppfølgingsansvar for studentene gjennom disse arbeidsøktene. Oppgavene som gis er av en slik karakter at studentene må bruke tilgjengelig materiale for å gi gode svar, dermed kan skolen i rimelig grad dokumentere det timetall som går med til denne typen aktivitet. Arbeidene kan leveres på Moodle, eller de kan leveres til faglig leder (eller faglærer) pr dersom studenter skulle ha vansker med innlogging. Arbeidskrav og vurderingsordninger De dataljerte arbeidskravene er gitt i fagplanen. Generelt gjelder for skolen at ett fagskolepoeng tilsvarer 25 timers elevarbeid enten i form av klasseromsundervisning, følging av streamede forelesninger, live forelesninger eller hjemmearbeid. I fagplanen er det også gitt detaljerte beskrivelser av arbeidsbelastning for disse aktivitetene. Fordelingen mellom skoleforelesninger, for- og etterarbeid kan variere fra emne til emne, men følger i hovedtrekk fordelingen som gitt over 40 % klasserom, 35 % streamede forelesninger (20 % "innspilt materiale og 15% live materiale) og 25 % hjemmearbeid. Som nevnt innledningsvis bygger skolen seg opp et bibliotek av innspilt materiale, nye forelesninger legges til etter hvert slik at det til enhver tid tilgjengelige materialet er gjenstand for revisjon og utskifting. Skolen er i stand til å gi umiddelbar tilbakemelding på spørsmål fra studenter i vanlig arbeidstid. Språk Undervisningen foregår i all hovedsak på norsk. Det meste av læremidlene er på norsk, men det benyttes også en del litteratur som er på engelsk. Noen av hjemmeoppgavene er basert på engelske tekster for å bygge opp studentenes kunnskapsbase og vokabular i teknisk, petroleumsrettet kommunikasjon.

5 Overordnede læringsutbytter De overordnede læringsutbyttene beskriver i korte trekk hovedelementene av hva studentene skal besitte av kunnskap, ferdigheter og kompetanse etter fullført studium. For detaljerte læringsutbyttebeskrivelser kan disse finnes lenger nede i dokumentet under det enkelte tema. har bred kunnskap om de petroleumstekniske begrepene generelt og innen boring spesielt, har god forståelse for de utfordringer som ligger i de ulike deler av boreoperasjonene, har teoretisk og praktisk forståelse for de ulike modellene og rammene i planleggingen av brønnen, har bred kunnskap om de ulike delene av selve boreprosessen og sentralt utstyr som anvendes innenfor fagområdet petroleum. kjenner til petroleumssektorens utvikling på norsk sektor, kjenner milepælene i utviklingen både industriteknisk, sikkerhetsmessig og velferdsmessig, kjenner sektorens spesielle utfordringer og dens rolle i utviklingen av dagens samfunn. har innsikt i karriereveier og utviklingsmuligheter. kan begrunne egne faglige valg enten det gjelder operasjon av et bredt utvalg av utstyr tilknyttet boreoperasjonen, valg av metoder for gjennomføring av relevant vedlikehold, valg av risikoreduserende tiltak kan i samarbeid med kolleger vurdere kvalitet på egen og andres utøvelse av de tilhørende arbeidsoppgavene på installasjonen generelt og på boredekk spesielt, kunne samhandle og utveksle erfaringer og lærepunkter for å korrigere og forbedre egen yrkesutøvelse holder seg faglig oppdatert, kjenner aktuelle steder/kilder for å innhente viktig informasjon og fagstoff som behøves i gitte situasjoner, kunne vurdere troverdigheten og relevansen til fagstoffet som innhentes utfra en yrkesfaglig problemstilling kan planlegge, lede og gjennomføre arbeidsoppgaver og prosjekter tilknyttet fagfeltet boring enten selvstendig eller som deltaker i gruppe, kunne planlegge og gjennomføre slike oppgaver i tråd med bransjens etiske krav og retningslinjer kan bidra med utveksling av faglige synspunkter overfor fagpersonell i bransjen generelt og borepersonell spesielt, delta i diskusjoner om utvikling av best praksis tilknyttet boreoperasjoner har god forståelse for plassering av myndighet og ansvar og evne til å identifisere de sentrale oppgavene knyttet til yrkesutøvelsen, kan bidra til utvikling av både bore-organisasjonen og organisasjonen på installasjonen som helhet Emnevise læringsutbyttebeskrivelser. Realfaglige redskapsfag Emne Fysikk (med mekanikk) har kunnskap om fysikkens beskrivelser og dens lovmessighet til begreper, teorier, modeller, prosesser og verktøy som anvendes innenfor fagområdet petroleum. Dette innebærer å ha kunnskap til å identifisere krefter og regne med krefter i arbeidssituasjoner med translatoriske og roterende bevegelser, kunne kalkulere og vurdere energipotensial i situasjoner som gjelder trykkontroll, kunne gjøre kalkulasjoner på termofysiske virkninger på for eksempel ned-i-hulls utstyr,

6 kan utfra en praktisk forståelse for fysikk kunne konkretisere risiko i arbeidet med å vurdere eget og andres arbeid. kan gjøre rede for og argumentere for sine faglige valg også utfra en praktisk forståelse av fysikkens beskrivelser kan tenke igjennom og vurdere i et teoretisk fysikk-perspektiv sin egen og andres utførelse av ulike arbeidsoppgaver, kunne justere denne under veiledning kan risikokartlegge energier på arbeidsplassen fra et fysikk-teoretisk ståsted kan finne og henvise til teoretisk og praktisk kunnskap om ulike emner fra fysikken og kunne vurdere relevansen for slik informasjon i en praktisk yrkesfaglig problemstilling ' kan planlegge og gjennomføre yrkesrettede arbeidsoppgaver og prosjekter alene og som deltaker i gruppe utfra en bred forståelse for og i tråd med etiske krav og retningslinjer kan utveksle synspunkter og med andre med bakgrunn innenfor bransjen/ yrket og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis Kan bruke fysiske prinsipper og regnemåter til å forstå, kommunisere og mitigere risiko i bore- og brønnoperasjoner. Emne 6 og 7 (Matematikk 1 og 2) har kunnskap om elementær algebra og funksjonslære og kunne gjøre beregninger på vekst og integral knyttet til praktiske forhold på utstyr eller brønn har kunnskap om forhold og sammenhenger i ulike geometriske figurer og kunne gjøre ulike kalkulasjoner, areal- og volumberegninger på disse figurene. har kunnskap om trigonometriske begreper og setninger og kunne gjøre kalkulasjoner på problemstillinger hentet fra petroleumsfeltet. fra teorier, modeller, prosesser og verktøy som anvendes innenfor et spesialisert fagområde kan vurdere eget arbeid i forhold til gjeldende krav til treffsikkerhet og presisjon når en kalkulerer på for eksempel trykkforhold i brønner kjenner til bransjens/yrkets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet kjenner til hvordan matematikk ofte er grunnlaget for mye av det som utføres offshore og hvordan det påvirker vår personlige økonomi forståelse. har innsikt i egne muligheter for påfyll av kompetanse i matematikk enten i form av kurs eller utdanning kan gjøre rede for sine faglige valg gjennom å selv kalkulere på forhold og problemstillinger eller ved å innhente og kvalitetssikre andres beregninger kan reflektere realistisk over egen matematisk kompetanse og presisjon og justere denne under veiledning fra andre kan finne matematiske ressurser og informasjon og vurdere relevansen av innholdet i forbindelse med en praktisk arbeidssituasjon. Generell kompetanse kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver og prosjekter som inneholder krav til matematiske ferdigheter både alene og som deltaker i gruppe og i tråd bedriftens og bransjens krav og retningslinjer

7 kan diskutere og utveksle synspunkter på størrelser, belastninger og tålegrenser med mer i et petroleumsfaglig miljø kan sammen med andre med bakgrunn innenfor petroleumsbransjen kunne delta i diskusjoner om utvikling av god praksis Kan bruke matematikk sammen med elementer innen fysikk og borerelaterte fag til å vurdere, kommunisere og mitigere risiko i bore- og brønnfaglige spørsmål. Fordypningsfag innen boring og brønn Emne Brønnplanlegging Har kunnskap til å utføre enkle beregninger av leak-off trykk basert på innsamlede feltdata Har kunnskap om spenningssituasjonen i bergarten (in-situ spenninger), spennings eller trykkgradienter, effektspenning, samt sammenhengen mellom effektspenning og deformasjon av bergartene. Hvordan det blir påvirket av poretrykk, overlagringstrykk og overlagringsspenninger. For så å relatere det til feltutvikling, som brønnbane, brønnmål og foringsrør. Har kunnskap om fordeler og ulemper ved bruk av flergrensbrønner, og hvilke metoder og utstyr som brukes for å bore og komplettere slike brønner Har kunnskap om hvordan innsamlingen av forskjellig dybde relaterte data utføres og hvordan det brukes til brønnplanlegging før, under og etter en boreoperasjon Har kunnskap om hvordan data importeres fra ulike databaser inn i dataverktøy som gjør beregninger på poretrykk, overlagring, øvre og nedre slamgrense, litologi og registrering av borehendelser Kjenner til de kravene som stilles til barrierer og trykkontroll utstyr i henhold til henholdsvis NORSOK D- 010 og OSOK D-001 Kjenner til utviklingen innen vertikale og horisontale brønner og hvordan det har påvirket utvinningsgraden av petroleumsprodukter i Norge og internasjonalt Har innsikt i hvordan man kan gå gradene til planlegger og boreleder. Kan gjøre rede for valg av fraktureringstrykk og minste hovedspenning gjennom bruk av de forskjellige leak-off testen Kan gjøre rede for valg av hulldimensjon, settedyp for foringsrør og foringsrør ved å bruke prognoser for pore-, kollaps og oppsprekkningstrykk Kan reflektere over håndtering av foringsrør og justere risikoen under veiledning av overordnet personell Kan finne frem til informasjon om brønnplanlegging gjennom aktivitetsprogrammet og vurdere den i forhold til geologiske og reservoarets forhold. Kan planlegge og utføre en leak-off test i sammen med andre i henhold til selskapenes retningslinjer. Kan utveksle synspunkter med ledelse, kolleger og spesialister, samt delta i diskusjoner om utvikling av god praksis på handover og sikkerhetsmøter Kan bidra til organisasjonsutvikling gjennom høyt fokus på observasjonskort og proaktive tilbakemeldinger Emne/Modul 11 Borevæsker med trykkontroll og lab øvelser.

8 har kunnskap om trykkforhold i undergrunnen og sirkulerende brønn, innstrømningsårsaker og utsirkuleringsmetoder for å håndtere brønnspark. har i tillegg kunnskap om borevæskeutstyret som benyttes på en boreinnretning, hvordan dette kan optimaliseres med tanke på miksing av riktig mengde, type og spesifikasjon av boreslam og brines. kan vurdere eget arbeid i forhold til gjeldende bransjekrav (norsk lovgivning, NORSOK, IWCF/IADC) kjenner til sentrale brønnkontrollhendelser på norsk sektor og internasjonalt, og hvilken rolle boreslam eller brine spilte i disse hendelsene. Ha kunnskap om hvordan de ulike typene av boreslam testes om bord, hvilke feilkilder disse testene har og hvordan testene kvalitetssikres. har innsikt i egne utviklingsmuligheter, innen så vel karriere som utdanning. kan gjøre rede for hvilken utsirkuleringsmetode som skal benyttes, og om det er borevæskemessige fordeler og ulemper ved forskjellige slamsystem Kan gjenkjenne en drilling break og et brønnspark, samt utfylle et standardisert drepeskjema (eng: kill sheet ) for bruk under utsirkuleringen, samt å kunne gjenkjenne effekter fra borevæsker som kan være feilkilder i tolkingen av brønnsignaler (barittsig, ballooning, slug effects, losses og uforutsette endringer i aktivt system). kan reflektere over den aktuelle brønnkontrollsituasjonen, gi råd og kunne justere nødvendige borevæskeparametre for å passe den aktuelle brønnsituasjon. Kan identifisere behov for ytterligere og utfyllende testing av bore- og brønnvæsker i forbindelse med uforutsette situasjoner. kan finne og henvise til informasjon og fagstoff i nettbaserte verktøy for erfaringsdeling. kan planlegge og gjennomføre en kontrollert innstenging og utsirkulering av et brønnspark ut fra borevæskemessige betraktninger, muligheter og begrensninger. kan utveksle synspunkter med kolleger og ekspertise på land/offshore i forbindelse med brønnkontrollsituasjoner, med tanke på de borevæskemessige forhold (stabilitet, gasskompatibilitet, mengde, blandingstid). Kan gjenkjenne og identifisere behov for simulering av sirkulasjonsdata i forbindelse med boring av brønner med usikre poretrykksprognoser, loss-soner eller andre soner med abnormalt trykk. kan bidra til organisasjonsutvikling gjennom å vurdere behov for kompetanse innen bore- og brønnvæsker samt å kunne gjenkjenne manglende borevæskemessig kompetanse hos boremannskapet. Emne/modul 19 Bore- og brønnvæsker med lab øvelser Læringsutbyttebeskrivelse: Har kunnskap om sammensetningen av og egenskapene til sement, servicevæsker og borevæsker og hvilken betydning det har i forhold til formasjonens stabilitet eller hvordan det påvirker boringen gjennom sensitive formasjoner. Har kunnskap om metoder og utstyr som brukes ved reinjeksjon av borekaks eller annet avfall i formasjonen, og de farer som er knyttet til dette. Har kunnskap om hvordan måle og beregne borevæskens egenskaper.

9 Har kunnskap om ulike sementeringsmetoder som primærsementering og trykksementering Har kunnskap om sirkulasjonssystemet og oppbygningen av de enkelte delene Har kunnskap om begreper som indre og ytre miljø og hvilke utslipp til luft og sjø som er de vanligste som følge av boreaktivitet Har kunnskap om utstyret som brukes under en sementjobb Kan vurdere faren ved arbeidet med bore og kompletteringsvæsker gjennom kunnskap til produktmerking, kjemiske faresymbol og HMS-datablad. Kan vurdere sitt arbeid under en sementjobb ved å kunne lese og forstå et sementprogram. Kjenner til viktigheten av bore og kompletterings væsker for å kunne bore en optimal brønn og barrierene de dekker Har innsikt i utviklingen til tårnmann og videre til boreslamsingeniør eller sementer Kan gjøre rede for valg av borevæske for å kunne optimalisere boringen og hvordan endringen av slammets reologiske egenskaper påvirker strømning og rensing av brønnen under boring Kan gjøre rede for evalueringsmetoder og problemer som kan oppstå ved dårlig sement, samt hvordan å utføre beregninger av optimal fortrengningsrate og hvordan det påvirker trykkforholdene i brønnen Kan gjøre rede for beregninger som er tilknyttet til balansert plugg, sammensatte sementoppskrifter og bentonittsement Kan reflektere over miljø og helsefarer forbundet ved bruk av bore og kompletteringsvæsker og justere risikoen under veiledning Kan finne og henvise til viktig informasjon om bruken av tilsetningskjemikalier i henhold til datablader og interne retningslinjer Kan finne strøkningstiden til sement og hva som påvirker denne gjennom å lese sementprogrammet. Kan planlegge og gjennomføre optimal bruk av slambehandlingsutsyr for de forskjellige seksjonene i samarbeid med fagpersonell, som følger de etiske krav og retningslinjer som er lagt Kan planlegge en sikker håndteringen av kjemikalier til bruk i borevæsken, på grunnlag av helsefaren ved bruken av disse og de skadene som kan forekomme, alene eller i samråd med annet personell Kan utveksle synspunkter med ledelse, kolleger og spesialister, samt delta i diskusjoner om utvikling av god praksis på handover og sikkerhetsmøter, spesielt med tanke på oppredning og bruk av borevæsker. Kan bidra til organisasjonsutvikling gjennom å kunne identifisere mangel på kompetanse i innen bore- og brønnvæsker hos boremannskaper. Emne 12: Trykkontroll 1 Læreutbytte beskrivelse: er... Har kunnskap om de trykkforholdene og barrierene i en brønn og hvilket type utstyr som brukes for å skape trykkontroll i bore og brønnoperasjoner. Skal inneha kunnskapen som kreves for å fylle ut et IWCF kill sheet for en vertikal brønn og de beregningene som er knyttet til.

10 Kjenner til de kravene som stilles til barrierer og trykkontroll utstyr i henhold til henholdsvis NORSOK D- 010 og NOSOK D-001 Kjenner til trykkforholdene og barrierer i en brønn. Og de tilfølgende konsekvenser ved tap av barrierer. Har innsikt i trykkontroll som er grunnsteinen i IWCF eller IADC sertifisering, som kreves for å bli assisterende borer, borer og boresjef... Kan gjøre rede for barrierefilosofier og drepemetoder for bore og produksjonsoperasjoner. Kan gjøre rede for de trykkforholdene om oppstår i brønnen ved inn og utkjøring av utstyr og dermed gjøre valg av kjøre hastigheter Kan reflektere over trykkforholdene og stabiliteten til brønnen basert på borekakset. Har mulighet til å observere og beregne poretrykket under boring. Kan finne og henvise til oppbygning og funksjoner av trykkontroll utstyr gjennom norske og internasjonale regelverk. Kan planlegge og gjennomføre innestengings og av hengningsmetoder ved mistanke om innstrømning i brønnen alene og i samarbeid med andre i tråd med retningslinjer Kan utveksle synspunkter med ledelse, kolleger og spesialister, samt delta i diskusjoner om utvikling av god praksis på handover og sikkerhetsmøter kan bidra til organisasjonsutvikling gjennom høyt fokus på observasjonskort og proaktive tilbakemeldinger Emne 17: Trykkontroll 2 Læreutbytte beskrivelse: Har kunnskap om funksjon, oppbygging og virkemåte til det trykkontrollutstyret som kreves og bruken av dette. Skal også kunne utføre for retningsbrønner og ved bruk av trinnet borerør Innehar også kunnskap om de forskjellige tiltak og problemstillinger ved boring og brønnservice aktiviteter på dypt vann og HTHP brønner Har kunnskap om bruken av instrumenter og trykkontrollutstyr for brønner som er trykksatte og i underbalanse Har kunnskap til å kunne utføre beregninger på akkumulator og på hydraulisk forbruk ved åpning og stengning av BOP ventiler og det korresponderende akkumulator trykket for å kunne utføre operasjonen kjenner til de kravene som stilles til barrierer og trykkontroll utstyr på dypt vann og HTHP brønner i henhold til NORSOK D-010, NOSOK D-001 og internasjonale standarder. Kjenner til de miljømessige og menneskelige konsekvensene ved tap av brønnkontroll Har innsikt i sine utviklingsmuligheter som assisterende borer, borer, boresjef eller subsea ingeniør. Kan gjøre rede for hvilke sikkerhetstiltak som kan utføres ved boring i områder hvor det er fare for grunn gass og hvilke trykk som oppstår. Beregninger på grunn gass skal også kunne utføres. Kan gjøre rede for hvilke funksjoner og de forskjellige virkemåtene til styringsinstrumenter og deres relaterte trykkontrollutstyr. Kan gjøre rede for BOP og styringssystemet og hvordan signalene blir overført mellom dem, elektriske, pneumatiske og hydrauliske. Kan gjøre rede for oppbygningen og bruken av de forskjellige akkumulatorene i BOP stryringsystemet. Kan reflektere over sine valg av drepemetoder og bruken av trykkontrollutstyr til å kontrollere ut sirkuleringen av en innstrømning og justere sine valg under veiledning

11 Kan finne og henvise til oppbygning og operasjon av trykkontrollutstyr i henhold til selskapets retningslinjer, internasjonale og norske regelverk. Skal kunne planlegge og gjennomføre en drepeprosedyre og de beregningene som kreves før, under og etter brønnen har kommet i ubalanse eller andre kritiske situasjoner, eller i samarbeid med andre Kan drøfte bruken av instrumenter i boreprosessen for å kunne oppdage unormale forhold i brønnen på et tidlig stadium og forbedre god praksis i samarbeid med kolleger og spesialister Kan bidra til utvikling av organisasjonen ved at de tilfører kunnskap om trykkontroll til medlemmer av boremannskapet, er i stand til å identifisere mangel på sikkrehetskritisk kompetanse innen trykkontroll hos boremannskapet. Emne 15: Borekunnskap m/simulatorøvelse Læreutbytte beskrivelse: er har kunnskap om overflateutstyr til boreoperasjoner, borestrengens sammensetning i ulike faser av boreoperasjonen kan vurdere eget arbeid i forhold til gjeldende krav, standarder og selskapsinterne prosedyrer. kjenner til yrkets historie med de utfordringer som tidligere har vært, samt de krav som stilles til industrien i dagens samfunn. har innsikt i egne utviklingsmuligheter internt i industrien, samt muligheter for videreutdanning og spesialkurs. kan velge borekroner og boresystemer (inklusive retningsboringsutstyr og loggestrenger) basert på formasjonstyper, borbarhet og ønskede boretekniske ytelser/presisjon. kan registrere boreparametre ved hjelp av ulike instrumenter. Kan gjøre rede for hensikten til de forskjellige komponentene i borestrenger Kan gjøre rede for utstyr og metoder som benyttes i forbindelse med kjerneboring og fiskeoperasjoner kan finne og henvise til informasjon og fagstoff i selskapsinterne styringssystem og industristandarder. kan tolke boreparametre og signaler fra brønnen, og respondere på disse ut fra selvstendige vurderinger av parametre. Kan vurdere elementene i boreteknologi opp mot trykkontroll, og forstår hvordan endringer i overflateutstyr, nedihullsutstyr og borevæskeparametre innvirker på trykkforhold i brønnen under boring og under utsirkulering av kick eller andre uforutsette, abnormale sirkulasjonsforhold. kan utveksle synspunkter med andre med bakgrunn innenfor bransjen/ yrket og delta i diskusjoner på HMS møter og preskiftmøter offshore. Kan bidra til å utvikle andre medlemmer av boremannskapet sin kunnskap og kompetanse innen boreteknologi, og gi råd til faglig utvikling hos disse. kan bidra til organisasjonsutvikling gjennom erfaringsdeling og rapportering ved hjelp av informasjonsteknologi og nettbaserte løsninger. Kan lede operasjonelle møter hvor boreteknologi er en del av møteinnholdet. Emne 18: Boreteknologi med foringsrør og faglig ledelse.

12 Læreutbytte beskrivelse: BORETEKNOLOGI har kunnskap om belastningsbergninger, brønnbanebergninger og tilsvarende utstyr. Som å bruke koordinater og sette dem inn i et tre-akset koordinatsystem. Har også kunnskap om bruken og sammensetning av en slaghammer, og hvordan beregne belastningen som borestrengen utsettes for ved bruk av denne. Kjenner til de kravene som stilles til overflate utstyr, borestreng, borekroner og brønnbaner i henhold til NORSOK D-010, NORSOK D-001, API RP7 kjenner til hvordan boreindustrien har påvirket samfunnet og hvilken bidragsyter den er til norske arbeidsmarkedet og velferden. Har gjennom sin forståelse av boreteknologi muligheten til å fortsette sin utvikling på boredekket og dermed være rustet for en jobb som assisterende borer, borer og boresjef. Det er også mulig å utvikle seg spesifikt innen fiske operasjoner eller retningsborer. Kan gjøre rede for belastninger, sikkerhetsfaktorer og toleranser på boreliner og utstyr. Gjøre rede for ulike metoder for bygging av vertikale og horisontale brønner, som hvilke moment og rotasjonshastigheter på borekronen ved bruk av styrbar motor. Hvilke prinsipper og parametere som er nødvendige for konstruksjonen av en brønnbane. Gjøre beregninger for riktig knekkvinkel på slammotor ut fra en gitt brønnbane og hvordan målene i boreprogrammet kan oppnås. Kan gjøre rede for de problemne som er knyttet til store havdyp og HTHP-brønner. kan utføre beregninger av vinkelavvik, hullvinkler, hullretninger, lengder og dybder. Kan lese og forstå et boreprogram og har dermed mulighet til å reflektere over sine arbeidsoppgaver på boredekket og kunne justere seg selv eller under veiledning av overordnet personell. Kan bruke Drilling Data Handbook og API-standarder til å beregne krefter som virker på borelinen, dimensjonere borestreng ut fra gitte kriterier, belastningstoleranser og sikkerhetsfaktorer. Kan også finne frem i selskapsinterne prosedyrer som forklarer fremgangsmåten under en gitt arbeidsoppgave.. Kan beregne belastningen på borelinen og kan dermed planlegge for vedlikehold, som slipp og kutt av boreliner. Kan planlegge sammen med andre bruken av borestreng og hvordan oppdriften påvirker denne tilknyttet denne. Planlegge brønnbaner ved å utføre beregninger av vinkelavvik, hullvinkler, hullrettninger, lengder og dybder. Kan ved bred erfaring innen boreteknologi drøfte boreprosessen og hvordan den kan utføres på en mer effektiv og sikker måte i sammen med andre innen fagfelt. Kan bidra til organisasjonsutvikling ved hyppig bruk av STOP-kort eller RUH. Foringsrør Har kunnskap om hensikten med brønnhodet og hvordan brønnhodet er bygd opp Har kunnskap til å beregne belastningene som kan virke på foringsrøret pluss designfaktor/sikkerhetsfaktor for å dimensjoner et foringsrør Kjenner til de kravene som stilles til barrierer og foringrør utstyr i henhold til henholdsvis NORSOK D- 010 og NOSOK D-001 Kjenner til hvordan foringsrør er ryggraden i en brønn og hvilke konsekvenser det har om en slik barriere skulle falle. Ref. Snorre A ulykken Har kjennskap til hva som kreves for å rykke opp til ass.borer, borer eller boresjef. Og hvordan å kunne bli foringsrør operatør

13 ... Kan gjøre rede for valg av utstyr som benyttes ved kjøring, trekking og håndtering av foringsrør. Hvordan en skal velge foringsrør, koblingstype og planlegge et foringsrørporgram. I tillegg kunne forklare bruken av sikkerhetsfaktor/designfaktor Kan drøfte bruken av utsyr som benyttes under kutting og trekking av foringsør og kunne justere seg under veiledning Kan finne og henvise til informasjon om hvordan foringsør blir valgt, kjørt og hentet gjennom bruk av en operatørs foringsrørhåndbok Kan planlegge og gjennomføre kjøring, trekking og håndtering av foringsrør sammen med fagpersonell, som er i tråd med etiske krav og retningslinjer Kan utveksle synspunkter med ledelse, kolleger og spesialister, samt delta i diskusjoner om utvikling av god praksis på handover og sikkerhetsmøter Kan bidra til organisasjonsutvikling gjennom høyt fokus på observasjonskort og proaktive tilbakemeldinger Kan bidra med kompetanseheving i bedriften, og økt kunnskap om foringsrør hos andre medlemmer av boremannskaper Bruke kunnskapen om foringsrør til å identifisere og mitigere potensielt farlige forhold rundt håndtering, sammenskruing og kjøring av casing, linere og tubing med tilhørende utstyr (evt kontrollinjer, hangere, gauger). Emne: Petroleumsgeologi har kunnskap om metoder og utstyr som benyttes til kartlegging av bergarter og reservoarer. teorier, modeller, prosesser og verktøy som anvendes innenfor reservoargeologi kan vurdere eget arbeid i forhold til gjeldende normer og krav for brønntesting, slamlogging kjenner til jordens geologiske historie og de krefter som påvirker jordskorpen. har kunnskap om grunn gass og hvordan grunn gass oppstår, detekteres og mitigeres under boring. Kjenner til de bergarter som er mest utbredt under boring på norsk sokkel, og hvilke utfordringer boring av disse medfører. kan gjøre rede for valg av loggemetoder kan reflektere over loggeresultater og vurdere måleusikkerheten i disse loggemetodene kan gjøre rede for letemetoder som gravimetri, magnetometri og seismikk kan vurdere reservoarparametre, og grunnleggende forskjeller mellom reservoartyper kan finne og henvise til informasjon i selskapsinterne prosedyrer og standarder Kan gjøre rede for hvordan reservoarer oppstår, og hvordan parametrene overlagringstrykk, poretrykk, porøsitet og permeabilitet innvirker på boring og produksjon av en brønn. Kan tolke en poretrykksprognose og estimere settedyp for casing og valg av casing dimensjon ut fra brønngeometri og hensikt med brønnen. s generelle kompetanse...

14 kan planlegge og gjennomføre aktiviteter relatert til brønntesting og logging alene og som deltaker i gruppe og i tråd med etiske krav og retningslinjer kan utveksle synspunkter med ledelse, kolleger og spesialister, samt delta i diskusjoner om utvikling av god praksis på handover- og sikkerhetsmøter kan bidra til organisasjonsutvikling gjennom høyt fokus på observasjonskort og proaktive tilbakemeldinger kan tolke de boretekniske parametre i lys av geologiske prognoser og prøver tatt av loggeingeniører/onsite geolog. Kan delta i faglige diskusjoner med boreleder og geologer omkring boretekniske proble som kan ha sitt opphav i geologiske forhold. Emne 20: Ex-teori og utstyr i brann og eksplosjonsutsatte steder. Læringsutbytte beskrivelse: har kunnskap om soneklassifisering ombord på leteinnretninger og produserende enheter. kjenner til de ulike alarmnivåene og de ulike typene sensorer som brukes til overvåking av bore- og prosessanlegg. - har kunnskap om den terminologi som benyttes ved EX prinsipper og beskyttelse i EX soner har kunnskap om gassgrupper, tenntemperatur og flammepunkt til ulike typer hydrokarboner. kan gjøre rede for årsakene til klassifisering av ulike soner kan gjøre rede for hvilke typer utstyr som er tillatt brukt i de forskjellige sonene kan vurdere om utstyr har riktig klassifisering for den type bruk og det spesielle området det er tiltenkt brukt i. kan finne og henvise til informasjon og fagstoff om klssifisering av utstyr i ulike soner. * kan gjøre rede for hvilke arbeidstillatelsestiltak som er nødvendige, gitt aktuelt utstyr og soneklassifisering. Kan lese et sonekart og se dette i sammenheng med arbeidstillatelser og spesielle vernetiltak. kan vurdere behovet for ekstra sikkerhetstiltak ved bruk av utstyr med mangelfull EX klassing kan vurdere behovet for fyr og gass tilkopling basert på type utstyr som skal brukes og sonen utstyret skal stå i. kan gi råd til andre yrkesgrupper ombord vedrørende plassering av utstyr ombord, basert på sonekart og utstyrsklassifisering. kan vurdere nedstengningsbehov ved overskridelse av gass- eller hydrokarbon alarmnivå. Kan bidra til organisasjonsutvikling ved å bidra til at andre i boremannskapet får kunnskap om eksplosjonsfarlige områder og sikring av utstyr i dette. Petroleumsrettede støttefag

15 Emne 3: HMS med kvalitet, ledelse og barrierefilosofi Læringsutbytte beskrivelse: har kunnskap om relevant HMS- lovgivning og risikoreduserende verktøy som benyttes i forbindelse med planlegging og utførelse av sikkert arbeid offshore. Har kunnskap om operativ beredskap kan vurdere eget arbeid i forhold til selskapsinterne prosedyrer og retningslinjer i industrien kjenner til HMS-fagets utvikling på norsk sektor. kjenner i tillegg til Petroleumstilsynets og vernetjenestens rolle i industrien, og samfunnets forventning til sikker, pålitelig og miljøvennlig drift offshore. har innsikt i relevante muligheter for videreutdanning innen faget HMS Har kunnskap om testing av brønnbarrierer, hvilke testmetoder som skal benyttes og hvilke akseptkriterier hvert enkelt barrierelemenet skal ha. Er kjent med sine egne roller og ansvar i utførelsen av sitt arbeide, og har kjennskap til hierarki, myndighetsforhold og ansvar for andre stillinger om bord. Kjenner til forskjeller mellom selskapsinterne prosedyrer, nasjonale standarder, forskrifter, og lover. kan gjøre rede for sine valg, med tanke på sikker planlegging og utførelse av arbeid. kan reflektere over egen faglig utøvelse og hente ut tidligere erfaringer fra nettbaserte verktøy og granskingsrapporter, samt justere plan for jobbutførelse i lys av tidligere erfaringer i bransjen. Kan identifisere nødvendige barrierekrav i boring og vedlikehold av produserende brønner, letebrønner og injektorer. kan finne og henvise til informasjon og krav gitt i NORSOK/API-standarder, lovgivning, retningslinjer og selskapsinterne prosedyrer. Herunder barriereforståelse og brønnkontroll-krav. kan planlegge og gjennomføre sikker jobb analyse sammen med involvert personell og ledelse for å håndtere risiko på en god måte. Kan vurdere risiko ved bore- og brønnoperasjoner i lys av bransjens tekniske, operasjonelle, etiske og juridiske krav. kan utveksle synspunkter og delta i offshore sikkerhetsmøter og pre-jobbsamtaler på en proaktiv og sunn måte. Kan med utgangspunkt i Norsok D-010 identifisere og foreslå forbedringer til brønner med manglende eller utilfredsstillende barrierestatus. kan bidra til organisasjonsutvikling ved å komme med forslag til forbedring gjennom observasjonskort (STOPP/RUH) samt å kunne delta i risikovurderinger av brønner med manglende eller nedsatt barrierefunksjon Kan bruke informasjon fra tidligere hendelser i planleggingen av nye brønner, og identifisere eventuelle likhetstrekk mellom eksisterende boreplan og tidligere hendelser. Emne/modul 4: Vedlikeholdsstrategi og materialteknologi Læreutbytte beskrivelse: VEDLIKEHOLDSSTRATEGI har kunnskap om vedlikeholdsledelse og vedlikeholdssystemer. Herunder sentrale definisjoner og termer innenfor landbasert/offshore vedlikehold på norsk og engelsk.

16 har kunnskap om Petroleumstilsynets forskrifter og krav mht vedlikeholdsstyring og HMS, og kan vurdere eget arbeid i lys av dette. Har tverrfaglig forståelse for sammenhengen mellom kvalitet, HMS og vedlikehold. kjenner til uønskede hendelser fra industrien som skyldes dårlig/mangelfullt vedlikehold. har innsikt i relevante kurs og muligheter for kompetanseheving innen emnet. kan gjøre rede for hensikt og målsetting med planlagt vedlikehold. Videre kan studenten gjøre rede for oppbygging og bruk av vedlikeholdssystemer, samt økonomisk kontroll og styring av vedlikeholdsaktiviteter. Kan gjøre rede for hvordan velferd, sikkerhet og de rette miljøforhold kan ivaretas internt og eksternt ved hjelp av vedlikehold. kan reflektere over egen faglig utøvelse i lys av selskapsinterne prosedyrer og industristandarder. kan finne og henvise til informasjon og fagstoff og vurdere relevansen for en yrkesfaglig problemstilling kan planlegge og gjennomføre vedlikeholdsaktiviteter, foreta vedlikeholdsanalyser målinger, samt analysere måleresultatene. Kan vurdere/analysere fremtidig vedlikeholdsbehov og driftsikkerhet kan utveksle synspunkter med kolleger og delta i diskusjoner på relevante møter og fora; herunder preskiftmøter og sikkerhetsmøter offshore. kan tilrettelegge opplæring og kompetanseutvikling for vedlikeholdspersonell. MATERIALLÆRE: Har kunnskap om hvordan kjemiske prosesser skaper korrosjon og de ulike formene av korrosjon. Og hvordan H2S påvirker nedihullsutstyr, og hvilke tiltak for kreves for å minske dette. Kan vurdere valg av materialer som brukes i bore og brønnoperasjoner i henhold til standarder som NACE, NORSOK og API Kjenner til hvordan feil valg og bruk av materialer kan være fatale har innsikt i egne utviklingsmuligheter Kan gjøre rede for valg av ulike materialer, kompositter og legeringer, som brukes til boreoperasjoner Kan reflektere over bruken av materialer og om hvor utsatt materialet er for korrosjon og utføre tiltak for å minske korrosjonen under veiledning Kan finne frem i gjeldene krav og standarder for å vurdere bruken av et materialvalg Kan i samarbeid med andre sette sammen en borestreng av ulike materialtyper og minske korrosjon på denne ved bruk av riktig utstyr og behandling, som er i tråd med etiske krav og retningslinjer Kan utveksle synspunkter med ledelse, kolleger og spesialister, samt delta i diskusjoner om utvikling av god praksis på operasjonelle møter, handover og sikkerhetsmøter Kan bidra til organisasjonsutvikling gjennom høyt fokus på observasjonskort og proaktive tilbakemeldinger Kan kombinere kunnskap om materiallære med vedlikeholdsprogrammer til å identifisere og rette opp svakheter i konstruksjoner og vedlikeholdet av disse.

17 Emne/modul 16: Pneumatikk og hydraulikk Læringsutbyttebeskrivelse: har kunnskap om pneumatiske og hydrauliske komponenter og deres virkemåte. har kunnskap om hvordan beregne trykktap i sirkulasjonssystemet basert på rørlengde, rørdiameter og hastighet. Har kunnskap om hvordan å beregne krefter og kraftoverføring i både hydrauliske og pneumatiske systemer og gjøre rede for begrepene arbeid og effekt. kan vurdere eget arbeid i forhold til gjeldende bransjenorm og selskapsinterne krav og prosedyrer kjenner til helse, miljø og sikkerhetsmessige aspekter angående hydraulikk og pneumatikk, i lys av et offshore operasjonsmiljø har innsikt i egne utviklingsmuligheter gjennom videre utdanning kan gjøre rede for sammenhengen mellom strømningsareal og hastighet, samt bruken av energiloven og Bernoullis likning. Kan gjøre rede for beregningen av nødvendig pumpetrykk og ut fra dette optimalisere pågående operasjon offshore. Kan gjøre rede for begrepene strømningsregime, kritisk hastighet og Reynolds tall. kan reflektere over egen faglig utøvelse i lys av gjeldende prosedyrer, og justere denne basert på egen evaluering av utført arbeid. kan finne og henvise til informasjon og fagstoff og i regelverk, standarder og databaser for erfaringsoverføring kan planlegge og gjennomføre hydraulisk og pneumatisk vedlikehold alene og som deltaker i gruppe og i tråd retningslinjer kan utveksle synspunkter med andre om relevante problemstillinger på offshore sikkerhetsmøter osv. kan bidra til organisasjonsutvikling gjennom proaktive tilbakemeldinger og observasjoner Kan kombinere sin kunnskap, sine ferdigheter og kompetanse fra borefag, matematikk og fysikk til å identifisere og utbedre svakheter relatert til hydraulikk og pneumatikk i det boretekniske utstyret topsides. Emne/modul 8: Produksjonssystemer Læringsutbytte beskrivelse: Har kunnskap om de forskjellige hydrokarbon gruppene og deres egenskaper, som z-faktor, viskositet og densitet. Enkle beregninger skal kunne uføres på formasjonsvolumsfaktoren og med bruk av tilstandsligningen. Har kunnskap om ulike metoder som benyttes for klargjøring av vertikale, horisontale og avviksbrønner for produksjon og injeksjon. I tillegg til utstyret som kreves for å utføre brønnvedlikehold, som kveilerør og kabel, på de samme brønnene. De metodene som brukes for å kjøre og trekke utstyret i en trykksatt brønn. Har kunnskap om strømningene i reservoaret og de tilsvarende drivmekanismene som finnes. Hvordan trykk kan opprettholdes og preventiv og korrektiv vedlikehold i forbindelse med korrosjon og erosjon.

18 Årsaker til formasjonsskader og hvordan de kan unngås, samt hvilke skader som kan oppstå under produksjon, som sandproduksjon eller dannelse av voks og belegg i produksjonsrøret. Kjenner til de kravene som stilles til barrierer og brønnsikringsutstyr under produksjon og brønnvedlikehold i henhold til henholdsvis NORSOK D-010 og NOSOK D-001 Produksjon har en særegen plass i det norske samfunnet og den norske historien, da dette er noe av grunnlaget for den norske velferden har innsikt i egne utviklingsmuligheter i faget... Kan gjøre rede for valg av rør, brønnhode og ventiltre til produksjons og injeksjonsbrønner. Hvilke belastninger som kan oppstå i en produksjon streng og hvilket kompenseringsutstyr som kreves for å oppta noe av belastningene. Kan gjøre rede for de vanligste metodene for å drepe en produksjonsbrønn og det utstyret som kreves for å utføre en slik jobb Kan gjøre rede for og forklare ulike intervensjonsmetoder for å øke produksjonen herunder logging og datainnsamling, reperforeringer, isolering av vannproduserende soner, sikring av barrierer, stimuleringsteknikker og praktisk bruk av gassløft teknologi Kan reflektere over risiko ved håndtering av hydrokarboner, blandingsforhold mellom oksygen/hydrokarboner og bruken av nøytralgass og kunne redusere denne under veiledning av fagpersonell Kan finne frem og henvise til arbeidsprosedyrer i selskapets interne retningslinjer og service selskapet retningslinjer. Kan planlegge og utføre en wireline eller coiled tubing operasjon på boredekk i samarbeid med annet fagpersonell, som er i tråd med selskapets retningslinjer Kan utveksle synspunkter med ledelse, kolleger og spesialister, samt delta i diskusjoner om utvikling av god praksis på handover og sikkerhetsmøter Kan bidra til organisasjonsutvikling gjennom høyt fokus på observasjonskort og proaktive tilbakemeldinger Kan bidra med faglige råd til operatørselskaper om valg av løsninger for å sikre eksisterende produksjon, øke produksjon ved hjelp av brønnintervensjoner samt å planlegge brønner for maksimal reservoarutnyttelse og produksjon av olje eller gass. Kan bidra med borefaglige inputs i samtaler om bord på arbeidssted med fagfelt innen produksjon og vedlikehold, med det formål å optimalisere samtidige aktiviteter slik at boring og produksjon kan skje uten avbrudd. Emne/modul 9: Reguleringssystemer Læringsutbytte beskrivelse:... har kunnskap om systemer der man kombinerer ulike styresystemer som benyttes til brønnoperasjoner og produksjon Har kunnskap om hvordan sikringssystemer er oppbygd Har kunnskap om elektriske anlegg som brukes i styring i utstyr til brønnoperasjon og produksjon. kan vurdere eget arbeid i forhold til gjeldende regelverk, standarder, og selskapsinterne prosedyrer kjenner til emnets betydning for HMS og integritet om bord på en boreinstallasjon. har innsikt i egne muligheter for videre kursing og faglig utvikling innen emnet.

19 .. kan gjøre rede for nedstengingsprosedyrer Kan gjøre rede for prinsippet for aktuelle måleinstrumenter for kontinuerlig av/på måling og ta avgjørelser for videre operasjon på basert på disse målingene. Kan gjøre rede for virkemåten til regulatorer og hvordan regulatoren styrer pådragsorganet, samt gjøre rede for prinsippene for PLS-styring kan reflektere over egen og andres faglige utøvelse og justere denne basert på evaluering i lys av gjeldende prosedyre og erfaringsoverføring mellom kolleger kan finne og henvise til informasjon og fagstoff i standarder, regelverk og databaser for erfaringsoverføring.... kan planlegge og gjennomføre en funksjonstest og feilsøke på hydrauliske og pneumatiske anlegg, og vurdere bruken av disse. kan utveksle synspunkter med kolleger på tvers av disiplinene på offshore sikkerhetsmøter og pre-skift møter, Kan bidra i etterforskning av uønskede hendelser hvor feil i signalanlegg eller styresystem har vært deler av de utløsende eller bakenforliggende årsaker. kan bidra til organisasjonsutvikling gjennom proaktivt fokus på kvalitet og tilbakemelding, gjennom utstrakt bruk av observasjonskort (RUH/STOP) Emne/modul 13: Organisasjon, markedsføring og ledelse Læringsutbytte beskrivelse:.. har god grunnforståelse for markeds-planmodellens hovedelementer har generell kunnskap om arbeidsplassens overordnede mål, forretningsidé og strategivalg, har generell kunnskap om utarbeidelse av situasjonsanalyse, markedsmål og tilhørende strategivalg kan vurdere eget arbeid i forhold til sentralt lovverk på markeds-føringsfeltet og bedriftens reglement og interne etiske reglement kjenner til petroleumsbransjens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet har innsikt i hvilke utviklings-muligheter en kan har innen markedsføringsfeltet kan utarbeide konkrete handlingsplaner med tiltak og ansvar og begrunne sine valg faglig kan reflektere og analysere på avdelingsnivå over egen faglig utøvelse og tilpasse seg faglige innspill og råd som en mottar kan være med å utarbeide konkrete markedsmål og strategier utfra en SWOT-analyse kan finne og henvise til informasjon og fagstoff og vurdere relevansen for en yrkesfaglig problemstilling. kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver og prosjekter knyttet til markedsføring både alene og som deltaker i gruppe og i tråd med etiske krav og retningslinjer kan utveksle faglige synpunkter og erfaringer med andre i samme bransje og bidra med faglige innspill i diskusjoner om utvikling av god praksis kan bidra til samarbeid om organisasjonsutvikling på avdelingsnivå Kan bidra til godt og sikkert arbeidsmiljø basert på sunn ledelsesfilosofi Kan bruke selskapets mal for økonomiplan til å bruke, vedlikeholde og oppgradere et brønnbasert budsjett Emne/modul 14: Økonomistyring

20 Læringsutbytte beskrivelse: har kunnskap om økonomiske begreper og modeller, har kunnskap om analysemetoder og verktøy som anvendes i investering, budsjettering og generell økonomisk kalkulering kan vurdere eget arbeid i forhold til gjeldende lovverk og avtaleverk, og kjenne til etiske problemstillinger og utfordringer kjenner til petroleumsbransjens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet og da med spesiell vekt på det økonomiske aspektet har innsikt i muligheter for videre kursing og faglig utvikling av egen kompetanse innen økonomi kan begrunne valg utfra økonomiske analyse, ved bruk av nøkkeltall, budsjettoppstillinger og ellers argumentasjon fra økonomifeltet kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning kan finne og henvise til informasjon og fagstoff og vurdere relevansen for problemstillinger som involverer økonomi kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver som krever økonomisk kompetanse, både i prosjekter alene og sammen med andre og følge etiske krav og retningslinjer kan utveksle synspunkter med andre med bakgrunn innenfor petroleumsbransjen og delta i diskusjoner om utvikling av forbedringer og god praksis kan bidra til en hensiktsmessig fordeling av arbeidsoppgaver og ansvar utfra økonomiske vurderinger Emne/modul 5: Redskapsfag engelsk kommunikasjon Læringsutbytte beskrivelse: har kunnskap om petroleumsbransjens engelske faguttrykk for utstyr og operasjoner har kunnskap om hvordan notater og skriv kan fremstilles på et sikkert engelsk fagspråk kan vurdere når og hvor det er vesentlig med bruk av engelsk som arbeidsspråk (usikker på denne) kjenner til petroleumsbransjens historie og utvikling mht språk og sjargong har innsikt i de muligheter en har for å utvikle sine egne ferdigheter i engelsk via ytterligere utdanning eller kurs. kan gjøre rede for sine vurderinger og faglige valg på engelsk kan lese tekniske fagbeskrivelser skrevet på engelsk kan reflektere over sine engelske kommunikasjonsferdigheter og justere denne under veiledning fra kolleger og andre en samhandler med kan finne og henvise til informasjon og fagstoff og vurdere relevansen for en yrkesfaglig problemstilling kan gjøre rede for sine vurderinger og faglige valg på engelsk kan lese tekniske fagbeskrivelser skrevet på engelsk kan reflektere over sine engelske kommunikasjonsferdigheter og justere denne under veiledning fra kolleger og andre en samhandler med