FORSKRIFT TIL PLAN- OG BYGNINGSLOVEN TEKNISK FORSKRIFT HØRINGSINNSPILL FRA ARKITEKTBEDRIFTENE I NORGE

Transkript

1 FORSKRIFT TIL PLAN- OG BYGNINGSLOVEN TEKNISK FORSKRIFT HØRINGSINNSPILL FRA ARKITEKTBEDRIFTENE I NORGE

2 Høringsinnspill til Teknisk Forkrift, Side 2 av 17 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING FORSLAG TIL NY TEKNISK FORSKRIFT Formål Kap III Grad av utnytting og beregningsregler Grad av utnytting, pkt Grad av utnytting, punkt 9. Parkering Grad av utnytting, punkt 10. Tomt Kap IV Produkter Grunnleggende krav til dokumentasjon av produkter til byggverk Kap VI Plassering og opparbeidede utearealer Opparbeidede uteareal med krav til universell utforming Plassering av byggverk Atkomst Parkering Kap VII Planløsning, kommunikasjonsvei mv Krav til rom Oppholdsareal Bad og toalett Boder og oppbevaringsplass Balkong, terrasse mv Kap VIII Miljø og helse Lys og utsyn... 16

3 Høringsinnspill til Teknisk Forkrift, Side 3 av INNLEDNING Arkitektbedriftene i Norge overleverer herved sine merknader til departementets forslag til forskrifter til plan- og bygningsloven. Etter avtale med avd dir Ole Molnes leveres høringsdokumentet først på fredag 9. Okt Arkitektbedriftene har valgt å avgi merknader med endringsforslag til byggesaksforskriften og TEK hver for seg, og oversender følgelig vårt høringsdokument som to separate dokumenter. I forhold til foreliggende forslag til ny teknisk forskrift, er Arkitektbedriftene positiv til nye, skjerpede krav til universell utforming. Helhetsinntrykket er likevel at forskriften får en skjevhet i forhold til andre tema, i det forskriften går svært detaljert for enkelte av løsningene. På andre områder er forskriftsteksten uforandret i forhold til gjeldende forskrift og det etterlyses en bredere debatt (lenger høringsfrist) for å vurdere om andre forhold bør inn i forskrift. Det er positivt at det har blitt ryddet opp i foreldete formulering og i lovteksten. Dette har ført til at lovteksten har blitt mer overordnet med færre direkte funksjonskrav. Lovens nyord universell utforming, miljø og energi, synes vel ivaretatt i høringsutkastet til ny teknisk forskrift. Men med tanke på andre overordnede mål i loven, etterlyses en grundigere drøfting og vurdering av behov for nye krav og ny vurdering av krav som foreslås uberørt. Nedenfor er utdrag fra loven med formuleringer som får innvirkning på hvordan fremtidens bygg blir utformet. 1-1 Lovens formål [..] Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner [..] prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsen. 3-1 Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven: [..] e) legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet. f) fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet. [..] h) fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier m.v. I ny plan- og bygningslov er det klargjort sammenhengen mellom plan- og byggesak. Dette fokuset synes å glippe i arbeidet med forskrifter. Forskriften bærer fremdeles preg av å være en forskrift i forhold til prosjektering, mens den i realiteten også er en forskrift med konsekvenser for planlegging spesielt nå når ny lov vil ha mer skreddersøm i reguleringsplaner. 3-1 har mål som ikke bare bør gi seg utslag i planlegging, men også i TEK. Hvordan bygningene og utearealene utformes, kan bidra til å forebygge kriminalitet, fremme befolkningens helse m.m.

4 Høringsinnspill til Teknisk Forkrift, Side 4 av 17 Kommunal styring og forskjellsbehandling Arkitektbedriftenes medlemsbedrifter opplever daglig hvor ulikt plan- og bygningsloven forvaltes i de ulike kommunene med resultat i svært ulike forutsetninger for reguleringsplaner og nye bygg. Målet må være mest mulig likebehandling. Derfor etterlyses det en grundigere gjennomgang av forskriftens åpning for hva kommunen kan definere i arealplan (vedtekter). Tilsvarende bør det være en gjennomgang av ulike kommuners praksis i reguleringssaker, for å se om noen kommuner sikrer forhold i reguleringsvedtak som kanskje burde ha vært løftet til forskrift. Eksempler: 1. Parkering: I dag er det opp til den enkelte kommune å fastsette i arealplan/reg.plan/byggesak, hvor mye parkeringsareal på terreng skal medregnes i grad av utnytting. Arkitektbedriftene kan ikke se noe planfaglig argument for at parkeringsareal skal beregnes ulikt og kan ikke se at det skal gå utover kommunenes selvstyre at også dette blir definert i forskrift. 2. Boligkvalitet: Oslo kommune har i mange reguleringsbestemmelser satt krav om at det ikke tillates ensidige leiligheter mot nord/nordøst, at leiligheter skal være gjennomgående osv. Oslo kommune har fagkompetanse og størrelse som gjør at de kan/tør stille slike krav. Dersom dette er viktig og riktig i Oslo, hvorfor ikke i andre deler av landet eller i forskrift? Etterlyste problemstillinger På grunn av kort høringsfrist, har det ikke vært tid til dypere drøftinger av bygningsfysisk utforming i forhold til overordnede mål som bærekraftighet, trygghet, inkludering m.m. Flere statlige innstanser har lenge jobbet med registrering av bokvalitet kan denne forskningen eller erfaring, føre til nye forskriftskrav. Eksempler på forhold som muligens kunne ført til forskriftsendring er: Bærekraftighet: Bærekraftighet er også å ta høyde for fremtidig endring av bruk av bygningsmassen. Et godt eksempel på dette er Oslos murgårdsbebyggelse, som med sine himlingshøyder og romløsninger, gjør det enkelt å endre bruk fra bolig til kontor og tilbake igjen. På gateplan (i bysituasjon) blir gamle forretningslokaler nå brukt til bolig, men disse kan også på grunn av god himlingshøyde lett bli forretnings- og kontorlokaler igjen. Ny bebyggelse er ofte skreddersøm til dagen behov. Et annet eksempel er moderne boligbyggs fravære av fellesvaskeri og tørkemuligheter, er det bærekraftig at det ikke legges opp til mulighet fellesløsninger? Trygghet: Trygghetsfølelse er også universell utforming. At mange mennesker er redde for å bo lave, ensidige leiligheter i sokkeletasje, betyr kanskje ikke at slike leiligheter skal forbys men man kan kanskje vurdere kvalitetskrav. Tilsvarende for svalganger som i noen prosjekt betjener svært mange leiligheter, med tilsvarende tilgjengelighet til folks soveromsvindu. Leilighetsstørrelser: I dag foreligger ingen minstekrav til leilighetsstørrelser. Kanskje det burde det? Noen kommuner setter i reguleringsbestemmelser minstekrav. Med overordnede mål om å tilrettelegge for barnefamilier i byer og tettsteder, så bør det kanskje inn noen standarder. Integrering: Med foreslåtte forskrift 8-7, ser det nå ut til at krav til dagslys og utsyn nå blir strengere slik at det skal være vindu på kjøkken. Kjøkken i moderne leiligheter har hatt en tendens til å forsvinne, som en integrert del av stuen. Dette samsvarer ofte ikke med ønsket planløsning for nordmenn med annen etnisk bakgrunn, hvor mulighet for eget kjøkken er avgjørende. Det bør vurderes å innføre

5 Høringsinnspill til Teknisk Forkrift, Side 5 av 17 forskriftstekst tilsvarende Husbankens tidligere krav, om at det på plantegning skal synliggjøres at kjøkken/stue tilfredsstiller forskriftens krav ved oppdeling med vegg. Begrep og definisjoner Forskriften inneholder begrep som til dels er overlappende og som ikke er utfyllende. I forhold til definisjon av rom, finner vi begrep som: hoveddel, hovedfunksjon, rom for varig opphold, oppholdsrom og oppholdsareal, se vedlagte tabell bakerst i notatet. Det anbefales en opprydding av begrep og at definisjonen er gitt i forskrift. Begrepene bør også samsvare med begrep som påtreffes i andre sammenhenger/andre lover: GAB register en leilighet som rom + kjøkken og bad. Boligprospekt (lov?) bruker nå bruksareal og primærrom. Forbrukerrådet sier : Primærrom (P-ROM) er for eksempel oppholdsrom, soverom, kjøkken, bad, entre, samt ganger og trapper mellom denne type rom. I salgsoppgaver, prospekt eller internettannonser skal samlet areal for disse rommene oppgis - i tillegg skal det lages en liste over hvilke rom som er inkludert i P-ROM. P-ROM erstattet betegnelsen Boligareal (BOA) fra 1. januar Forslag til ny definisjon: En boenhet skal bestå av rom + kjøkken og bad Betegnelsen: Arbeidsbygg synes å være innført som nytt begrep? Hvis dette medfører riktighet bør Arbeidsbygg defineres. Nedenfor følger kommentar til de av forskriftens paragrafer hvor det foreslås endringer og/eller hvor det bes om at bevisstheten om forskriftens konsekvenser blir fulgt opp i veiledning til forskrift.

6 Høringsinnspill til Teknisk Forkrift, Side 6 av FORSLAG TIL NY TEKNISK FORSKRIFT 1-1 Formål Denne forskrift skal sikre at alle tiltak planlegges, prosjekteres og utføres slik at det ferdige tiltaket oppfyller krav til sikkerhet, helse, miljø, energi og slik at vern av liv og materielle verdier ivaretas. Forskriften skal videre sikre at overordnede mål om universell utforming, bærekraftighet, herunder lokale forutsetninger, og god brukbarhet, ligger til grunn for prosjektering og utførelse av alle tiltak. ut i fra hensynet til god visuell kvalitet, universell utforming og slik at tiltaket oppfyller tekniske krav til sikkerhet, helse, energi og miljø. Kommentar: Formålsbestemmelsen synes ikke å gjenspeile bredden av hva som følger av plan- og bygningslovens 29-5 tekniske krav. Arkitektbedriftene mener at teknisk forskrift ikke har bestemmelser som sikrer hensyn til god visuell kvalitet. Forskriftskravene har riktignok indirekte påvirkning på bygningers utforming, men stiller ingen krav hvor den visuelle kvaliteten er overordnet tekniske krav. Dette begrepet foreslås derfor fjernet. Videre foreslås at lovtekstens formulering videreføres i formålsparagrafen. Universell utforming er viktig, men bør i denne sammenheng underordnes andre overordnede mål, som krav til sikkerhet, helse og miljø. 2.1 Kap III Grad av utnytting og beregningsregler De to punktene parkering og tomt, er uavklarte i dagens praksis og det er vanskelig å si eksakt hva som er galt. Hovedformålet må imidlertid være forutsigbarhet ved at det overlates mindre skjønnsutøvelse til kommunene. Dette kapittelet er et viktig skjæringspunkt mellom plan og byggesak, hvor det ofte oppstår tolkningsforskjeller. Dette påstås delvis at skyldes at det i overordnete planer, for eksempel ikke tas høyde for at det ved regulering kan falle betydelig areal bort til andre ikkebyggeformål og parkeringsareal på terreng. Det er også et paradoks at begrepet tomt fremdeles forveksles med eiendom. I plan- og bygningsloven heter det for eksempel bebygd eiendom. ByggSøk har nå endret byggesaken slik at beregning av tomt skal dokumenteres. Det bør vurderes å pålegge kommunene ved registrering av eiendomsinformasjon, at også tomteareal oppgis. Da ville mange misforståelser være unngått 3-1 Grad av utnytting, pkt 3-6 Forslag til endring 3. Bebygd areal (BYA) Bebygd areal beregnes med utgangspunkt i NS 3940, dog slik at parkeringsarealet inngår i beregningsgrunnlaget etter nr. 9.

7 Høringsinnspill til Teknisk Forkrift, Side 7 av Prosent bebygd areal (%-BYA) Prosent bebygd areal angir forholdet mellom bebygd areal etter nr. 3 og tomtearealet, dog slik at parkeringsarealet inngår i beregningsgrunnlaget etter nr. 9.. Prosent bebygd areal skrives %-BYA = 00 %. 5. Bruksareal (BRA) Bruksareal for bebyggelse på en tomt angis i m 2 og skrives BRA = 00 m 2. Bruksareal beregnes med utgangspunkt i NS 3940, dog slik at parkeringsarealet inngår i beregningsgrunnlaget etter nr. 9. I tillegg gjelder følgende: a) For bygninger med etasjehøyde over 3 m beregnes bruksareal som om det var lagt et horisontalplan for hver tredje meter. Det kan fastsettes i bestemmelsene til arealplan at bruksarealet skal regnes uten tillegg for tenkte plan. For bruksareal under terreng, se nr Prosent bruksareal (%-BRA) Prosent bruksareal angir forholdet mellom bruksareal etter nr. 5 og tomteareale, dog slik at parkeringsarealet inngår i beregningsgrunnlaget etter nr. 9. Prosent bruksareal skrives %- BRA = 00 Begrunnelse I NS3940 er verken %-BYA eller %-BRA definert som at parkeringsareal på terreng skal inngå i beregning. Da punkt 9 i samme, sier at parkeringsareal skal inngå i beregning av grad av utnytting og disse er definert i punkt 2, må det følgelig være tilsvarende ordlyd for de fire beregningsreglene. I forslaget har vi valgt tilføyelse i punkt 4 og 6, det kan vurderes om ordlyden kunne fjernes i alle punkter. Ordlyden er i samsvar med ordlyden i dagen Grad av utnytting PARKERING Forslag til endring 3-1 Grad av utnytting, punkt 9. Parkering Søknad om tiltak skal vise hvordan parkeringen løses. Parkeringsarealet går inn i beregningsgrunnlaget for grad av utnytting. Ikke overdekket parkeringsplass, inngår i beregningsgrunnlaget for grad av utnytting med 18 m 2 BYA/BRA per p-plass, dersom ikke annet er fastsatt i reguleringsplanen Begrunnelse Dagens praksis i kommunene er svært sprikende, selv om paragrafen har vært likelydende siden Forskriftsteksten definerer ikke om hvor parkeringsarealet skal defineres: vedtekt/parkeringsnorm/arealplan, reguleringsplan eller etter skjønn i byggesaksbehandling. Da det ikke står eksplisitt at det skal defineres i reguleringsplan, vedtas fremdeles mange reguleringsplaner uten at det er tatt høyde for parkeringsarealet ved fastsettelse av grad av

8 Høringsinnspill til Teknisk Forkrift, Side 8 av 17 utnytting. Dette fører igjen til at mange prosjekterende/kommuner lar paragrafen hvile, og heller ikke påser at parkeringsarealet inngår i beregning ved byggesøknad. Ved å definere et gitt antall m2 sikres forutsigbarhet og likebehandling på tvers av kommunegrenser. 18 m2 er anbefalt størrelse i Grad av utnytting, for parkeringsareal på terreng. Eventuelt kan det vurderes å supplere setningen med dersom annet ikke er fastsatt i reguleringsplanen. Øvrig kommentar: Kommunale parkeringsnormer: Selv om forslag til endring av reguleringsteksten vil gi forutsigbarhet i forhold til beregning av parkeringsareal, hindrer ikke forskriften kommunene selv å definere krav til parkeringsplasser per leilighet/bolig/arbeidsplass m.m, i parkeringsnorm. I Oslo kommunes reguleringsplaner heter det som regel at parkering skal anordnes etter de til enhver tid gjeldene parkeringsnormer for Oslo. Dette gjør at planene får en uforutsigbarhet, for eksempel ved endring fra krav om 3 til 2 parkeringsplasser som da muliggjør mer hus. Eller omvendt at kommunen definerer at gjesteparkering ikke får være overbygget. I forhold til ønske om likebehandling på tvers av kommunegrenser, bør det vurderes om dette er et viktig tema for kommunenes selvrådighet. Er det i det hele tatt hensiktsmessig at parkeringsareal inngår i beregning av grad av utnytting? Kunne potensiell plass til garasje være sikret på annen måte? Kunne belønningen for å lage garasjeanlegg under bakken, vært sikret på annen måte? Med dagens forskriftstekst fører det til at en reguleringsbestemmelse i tillegg for en overordnet grad av utnytting, må definere hvor mye areal som skal være parkering/bygg. For eksempel %-BYA = 70 %, hvor bygning maks kan utgjøre %- BYA = 50 % og parkering maks %-BYA = 30 %. TOMT Forslag til endring 3-1 Grad av utnytting, punkt 10. Tomt Med tomt menes i dette kapittel det areal som i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan er avsatt til byggeområde. Med mindre annet er fastsatt i bestemmelser til den enkelte plan gjelder den fastsatte grad av utnytting også for den enkelte eiendom. Kommentar I forhold til intensjonen om å knytte plan- og bygningsdelen nærmere sammen i ny lov, er det behov for en opprydding også i teknisk forskrift med påfølgende veiledning i grad av utnytting. Muligens bør det vurderes å benytte annen måte å fastsette grad av utnytting for i overordnete planer, eller at overordnet plan får begrensning i grad av utnytting med BYA og BRA hvor potensielt areal ikke forholder seg til %.

9 Høringsinnspill til Teknisk Forkrift, Side 9 av 17 Dagens problem 1. Plan: Manglende forutsigbarhet fra arealplan til reguleringsplan 2. Byggesak: Ulik definisjon i forskjellige lovverk av begrepet tomt. Manglende kunnskap om eiendom/tomt i forhold til pbl, i kommuner og prosjekterende. Tomteareal fås ikke utregnet av kommunen ved kjøp/nedlasting av situasjonskart. Illustrasjon/eksempel Et område kan i kommuneplanens arealdel/kommunedelplan/områdeplan i sin helhet være avsatt til byggeområde (illustrasjon over til venstre) og det kan for eksempel være avsatt grad av utnytting til %-BRA=50 %. Når det kommer detaljerte planer, er det mange kommuner som foretrekker å regulere grønne områder med eget formål, i stedet for at de skal være del av byggeområdet. Dette sammen med nødvendige veier, parkering etc, gjør at tomteareal( i illustrasjonen til høyre) blir vesentlig redusert i forhold til overordnet plan og dermed hjemler færre m2 ny bygningsmasse dersom overordnet plan benytter %-BRA (%-TU) eller %-BYA. Med BRA eller BYA, vil det innføring av andre formål ikke påvirke antall m2 potensielt bygg.

10 Høringsinnspill til Teknisk Forkrift, Side 10 av Kap IV Produkter 4-2 Grunnleggende krav til dokumentasjon av produkter til byggverk 1. Ethvert produkt som omfattes av Byggevaredirektivet skal ha slike egenskaper som, når de er forsvarlig benyttet, medvirker til at byggverk tilfredsstiller grunnleggende krav til: a) mekanisk motstandsevne og sikkerhet b) brannsikring c) hygiene, helse og miljø d) sikkerhet ved bruk e) støyvern f) energisparing og varmeisolering g) universell utforming som nærmere beskrevet i denne forskrift og vedlegg I til byggevaredirektivet. Produktet skal underlegges godkjennings- og kontrollsystemer i henhold til de krav som gjelder ved utarbeidelse av samsvarserklæring, jf Kommentar: Det foreslås tillegg om universell utforming. Dette fordi for eksempel brakkeelementer og bademoduler, defineres som produkt til byggverk. Det vil da være hensiktsmessig at produsenter av disse også følger forskriftskrav som berører universell utforming, og slik at grensesnitt mellom øvrige prosjekterendes ansvar er tydelig.

11 Høringsinnspill til Teknisk Forkrift, Side 11 av Kap VI Plassering og opparbeidede utearealer Kapitlet omhandler i stor grad universell utforming. Det er positivt at kravene rundt universell nå styrkes, og ikke minst at de konkretiseres i større grad, jf. 6-1, 6-3, 6-4 og 6-6. Til nå har det vært et problem at krav om universell utforming svært ofte har vært framsatt helt generelt uten nærmere avklaring av hva det omfatter eller innebærer. Dette er et forholdsvis nytt felt med begrenset praksis og det oppfordres til at de nye bestemmelsene følges opp og evalueres spesielt. 6-1 Opparbeidede uteareal med krav til universell utforming Slik 6-1 er formulert kan det synes som om kravet om universell utforming gjelder alle områder som er opparbeidet til uteopphold, atkomst og parkering ved de bygg og anlegg som nevnes skal ha universell utforming. Dette er svært mange steder vanskelig å gjennomføre og kan for eksempel føre til store ødeleggende inngrep i naturområder. Dette kan neppe være intensjonen. 6-3 punkt 6 indikerer da også at dette ikke gjelder hele området. Det foreslås en tilføyelse der det sies at kravene skal gjennomføres i alle sentrale og primære deler av uteområdet, men kan tillempes i sekundære deler dersom gjennomføringen fører til uheldige natur- eller terrenginngrep. 6-2 Plassering av byggverk 1. Byggverk skal ha god terrengmessig tilpasning ut fra hensynet til visuell kvalitet, naturgitte forutsetninger, sikkerhet, tilgjengelighet, brukbarhet, lydforhold og energibehov. 2. Byggverk skal plasseres slik at det sikres tilstrekkelig uteoppholdsareal som er egnet for rekreasjon og lek. Kommentar: Det stilles spørsmål om hvorvidt det er teknisk forskrift som skal sikre visuell kvalitet. Arkitektbedriften ser at det kan være nyttig å gjenta pbl 29-2, men med mindre dette ikke er tenkt spesifisert i veileder til teknisk forskrift, foreslås det å vurdere omformulering og at dette klargjøres i veiledning. 6-4 Atkomst Til punkt 6. Flere av underpunktene går svært langt i å kreve helt spesifikke løsninger, for eksempel 6 c): at torg og plasser med sentrale ganglinjer skal ha ledelinjer 6 d): at det skal være et spesielt oppmerksomhetsfelt foran øvre og nedre trinn 6 e): at rekkverk skal avrundes i øvre og nedre ende Detter er krav som burde vurderes omformulert slik at de får mer karakter av funksjonskrav. Hovedløsning til byggverk og utearealer er et ukjent utrykk for oss.

12 Høringsinnspill til Teknisk Forkrift, Side 12 av 17 Tilgjengelighet er greit, men det framgår av kommentaren at det faktisk menes tilgjengelighet med rullestol. I så fall må det defineres et sted 6-6 Parkering 1. Byggverk skal ha parkering tilpasset byggverkets funksjon i henhold til parkeringskrav definert av kommunen. 2. Hus og byggverk skal ha oppstillingsplass for sykler, gåstoler rullatorer og barnevogn, ved inngangsparti. Større byggverk skal i tillegg ha tilrettelagt oppstillingsplasser som er sikre og under tak. 3. Byggverk skal ha tilstrekkelig oppstillingsplass for forutsatt vareleveranse. 4. Byggverk og utearealer med krav til universell utforming, samt bygning med krav til heis skal ha tilstrekkelig antall parkeringsplasser for forflytningshemmede. Parkeringsplassene skal være nær hovedinngang eller nær heis i byggverk med parkeringskjeller. Tilsvarende gjelder for uteareal og gjesteparkering til større boligområder. Parkering skal være tydelig merket og skiltet. Kommentar: Pbl 28-7 sier at parkering skal opparbeides i nødvendig utstrekning. Hva som er nødvendig parkering blir ofte svært ulikt tolket av utbyggere og kommuner. Selv om Arkitektbedriftene ville ha foretrukket en nasjonal norm for antall parkeringsplasser til ulike bygningsformål, er uansett virkeligheten at parkeringsplasser opparbeides etter kommunalt skjønn. Det foreslås derfor at endring i forskriften som gjenspeiler realiteten. Videre foreslås at paragrafen suppleres med punkt om parkering for myke trafikkanter. Et uttalt mål i plan- og bygningsloven er trygghet. Dette tolkes også til å gjelde forebygging av tyveri. Rullatorer, barnevogner og sykler er i dag dyre gjenstander, som folk vegrer seg for å la stå utendørs uten ekstra sikkerhet. I større bygninger bør det derfor sikres at det inngangspartiet/entreen har rom nok til plassering av rullator/barnevogn.

13 Høringsinnspill til Teknisk Forkrift, Side 13 av Kap VII Planløsning, kommunikasjonsvei mv. 7-4 Krav til rom 1. Ethvert rom skal ha planløsning, størrelse og romhøyde tilpasset rommets funksjon. Rom skal utformes slik at sikkerhet, helse, tilgjengelighet og brukbarhet ivaretas. Rom skal ha tilstrekkelig plass til fast og løs innredning. Rom for varig opphold skal ha et areal på minimum 7 m 2 BRA og himlingshøyde på minimum 2,4 m. Innenfor en boenhet kan del av boenhet tillates med lavere himlingshøyde, men ikke lavere enn 2.2. m. 2. Boligbygning med krav til tilgjengelighet og brukbarhet Boenhetens hovedfunksjoner skal være tilgjengelige og brukbare. Det er tilstrekkelig at minst ett bad/toalett er utformet i henhold til bestemmelser i dette kapittelet. 3. Byggverk med krav til universell utforming I tillegg til nr. 1 gjelder følgende: a) I byggverk med mange rom med samme funksjon er det tilstrekkelig at 1/10 av disse er universelt utformet i henhold bestemmelser i dette kapittelet. Dette gjelder ikke for atkomst til rom eller for byggverk der alle rom skal være universelt utformet. b) Det skal være nødvendig belysning til å oppnå synlig luminanskontrast på minimum 0,2 mellom gulv og vegg, og tak og vegg. Lyskilde skal være avblendet. c) Gulv, vegg og himling skal ikke ha reflekterende overflater som kan gi blending. Kommentar: Til punkt 1:Det foreslås at minimumskrav på romhøyder flyttes til forskrift og at rom for varig opphold får felles minimums himlingshøyde, uavhengig av formål. Arkitektbedriftenes erfaring er at bygninger i det store bildet, blir oppført etter minimumskrav. For eksempel har leiligheter mindre fasadebredde og er dypere enn før, i tillegg er himlingshøyden sjelden mer enn 2.4 m. En himlingshøyde for hovedareal i boliger på 2, 7 m vil vi påstå vil gi økt bokvalitet og vil også, ved en samlet god prosjektering, gi mulighet for senere tiders bruksendring av funksjon for eksempel fra bolig til kontor. At dette gir noe økt energibehov må i dette tilfelle underordnes bokvalitet. Det bemerkes at det ved å fastsette minimums himlingshøyder i forskrift, vil bli mindre diskusjon om dette teamet i byggesaksbehandling/tilsyn. Til punkt 2: 7-7 Oppholdsareal 1. Byggverk skal ha oppholdsareal tilpasset byggverkets funksjon. 2. Boligbygning med krav til tilgjengelig og brukbar boenhet Boenhetens oppholdsrom, som stue, kjøkken og soverom, skal være dimensjonert for bruk av rullestol. Utenfor møbleringssone skal det være fri passasje på 0,9 m til dør og vindu. 3. Byggverk med krav til universell utforming I tillegg til nr. 1-2 gjelder følgende: a) Romfunksjoner og tilskuerplasser skal ha størrelse, utforming og belysning slik at likestilt deltakelse er mulig. b) Podium skal ha trinnfri og merket atkomst.

14 Høringsinnspill til Teknisk Forkrift, Side 14 av 17 c) Resepsjon skal være sentralt plassert i forhold til hovedatkomst. Kommentar: Se innledende bemerkninger om begrep. Forskriften bør være uttømmende i hva som er oppholdsrom. Begrep bør samkjøres. 7-8 Bad og toalett 1. Boenhet skal ha bad og toalett. 2. Boenhet skal ha minimum ett bad med toalett tilrettelagt for bruk av rullestol. a) Størrelse og planløsning skal være slik at det er fri gulvplass på minimum 1,5 m foran toalett, minimum 0,9 m fri gulvplass på den ene siden av toalettet og minimum 0,6 m på den andre siden. Det skal være fri passasjebredde på 0,9 m fram til fri plass ved siden av toalett. b) Vegg i dusj og toalettsone skal gi festemulighet for ettermontering av nødvendig utstyr. 3. Byggverk med krav til universell utforming I hver etasje med bad og toalett skal minimum 1/10 oppfylle følgende krav i tillegg til krav i nr. 1: a) Vegg skal ha fargekontrast til utstyr. b) Toalett skal ha minimum 0,9 m fri gulvplass på begge sider og skal ha håndstøtte på begge sider. c) Det skal være fri plass under servant. d) Dusjplass skal være minimum 1,8 m x 1,3 m, dusjhode skal være høyderegulerbart og dusjplass skal ha veggmontert støttehåndtak. Kommentar: I gjeldende plan- og bygningslovs 75 er det krav om toalett i hver familieleilighet. På grunn av foreldet formulering er kravet fjernet i lov, men gjentas heller ikke i forskrift. Det foreslås derfor at krav om bad og toalett tas inn i forskriften. Arkitektbedriftene stiller seg positivt til strengere krav i forhold til universell utforming. Ikke bare for at beboere kan bo lenger sin bolig, men også for mulighet av besøk av folk med nedsatt funksjon. Imidlertid synes denne paragrafen og andre paragrafer å gå vel langt i forhold til detaljerte krav. Det oppfordres til at det i arbeidet med veileder undersøkes om det også finnes andre preaksepterte løsninger. Det bemerkes også at dette gjelder for alle boenheter, også for ettroms leiligheter, og for eksempel utleiedel i enebolig 7-8 Boder og oppbevaringsplass 1. Boenhet skal ha tilstrekkelig plass for oppbevaring av klær, mat, sykler, barnevogner, sportsutstyr, hagemøbler mv. 2. Boenhet skal ha innvendig bod på minimum 3 m 2 BRA. For 1-roms leiligheter kan innvendig bod være 1,5 m² BRA eller minimum 2 løpemeter skap. 3. Boligbygning med krav til tilgjengelig og brukbar boenhet Bod skal ha trinnfri atkomst. 4. Boligbygning med flere boenheter

15 Høringsinnspill til Teknisk Forkrift, Side 15 av 17 Hver boenhet skal ha oppbevaringsplass på minimum 5 m 2 BRA for sykler, sportsutstyr, barnevogner m.m. Boligbygninger skal i tillegg ha felles oppbevaringsplass for sykler, barnevogner m.m. Kommentar: Arkitektbedriftene mener at krav til boder og oppbevaringsplass fortjener en grundigere gjennomgang i forhold til vår tids behov for boder, skap og øvrig lagringsplass. Samtidig som leilighetene generelt har blitt mindre de siste tiårene, forsvinner også lofts- og kjellerboder. Både sports- og klesboder ser vi ofte integrert i boenheten, noe som ofte resulterer til innredning og annet bruk. Bodene er oftest i henhold til minimumskrav og sjelden i henhold til NBI-blads anbefalte løsning. For leilighetsbygg har samtidig også fellesareal forsvunnet. I ny lov er gammel lovs 76 Tilleggsrom, fjernet: Bygning med mer enn en leilighet skal ha nødvendige rom for vask og tørring av klær, oppbevaring av sykler, barnevogner o.l. Hver leilighet skal videre ha nødvendige rom til oppbevaring av klær, matvarer og brensel. [..] Arkitektbedriftene mener bodkravet må skjerpes. Selv med et politisk mål om at vi skal eie mindre, synes det urealistisk at 5 m2 bod skal kunne dekke en families behov for lagring av sykler, barnevogn, bildekk, ski, osv. osv. Med tanke på universell utforming, bør det også gjøres vurdering av hvordan en 5 m2 bod skal benyttes svingradius og betjeningsmulighet fra sittende stilling. Det hjelper lite om boden har trinnfri atkomst, om den ikke er brukbar, jf. krav til bad. Dette skulle også tilsi større boder. Plassering av boder er også av betydning for bruk. Det bør derfor stilles krav om at boder i leilighetsbygg skal plasseres innenfor egen branncelle (altså ikke i parkeringskjeller). Det bør i arbeidet med veileder vurderes å differensiere bodkravet etter antall personer boenheten er beregnet for. Det bemerkes at gjeldende forskrifts formulering at bodarealet for bygninger med hybler kan halveres, slik ny forskrift er formulert gjelder dette kun innvendig bod og ikke krav til 5 m2 sportsbod Balkong, terrasse mv. 1. Balkong, terrasse mv. skal være sikker i bruk og ha tilfredsstillende brukskvalitet. 2. Nivåforskjeller og åpninger skal ikke utgjøre fare for personer. 3. Rekkverk skal ha høyde og utforming som hindrer at personer kan falle ut. Høyde på rekkverk skal være minimum 1 m. Der høydeforskjellen til underliggende terreng er mer enn 10 m, skal rekkverkshøyden være minimum 1,2 m. Åpninger mellom spalter i rekkverk skal være maksimum 0,1 m. Horisontal åpning mellom gulv og rekkverk skal være maksimum 0,05 m for å unngå at barn skader seg. 4. Boligbygning med krav til tilgjengelig og brukbar boenhet og byggverk som skal ha universell utforming I tillegg til nr. 1-3 gjelder følgende: a) Balkong, terrasse og uteplass skal ha fri gulvplass for rullestol som gir plass til snusirkel med diameter 1,5 m utenfor dørens slagradius.. b) Det skal være trinnfri atkomst til balkong, terrasse og uteplass. Kommentar: Arkitektbedriftene mener kravet til snusirkel på balkong går for langt og foreslår at kravet ikke skal gjelde for mindre balkonger. Dette bør utdypes i veileder. Foreslåtte forskriftskrav vil for eksempel kunne komme i konflikt med bevaringsinteresser og gir for sterke føringer på utforming av bygg.

16 Høringsinnspill til Teknisk Forkrift, Side 16 av Kap VIII Miljø og helse 8-7 Lys og utsyn 1. Rom skal ha tilfredsstillende tilgang på lys uten sjenerende varmebelastning. 2. Rom for varig opphold skal ha vindu som gir tilfredsstillende utsyn og tilfredsstillende tilgang på dagslys, med mindre virksomheten tilsier noe annet Kommentar: Av høringskommentaren fremgår at dette er en videreføring av dagens TEK. Slik Arkitektbedriftene leser den, har forslaget en strengere ordlyd enn TEK 10-33, hvor det står at [..] for enkelte rom kan dette tilrettelegges ved tilstrekkelige åpninger eller ved overlys.[..]. Forutsatt at rom for varig opphold får samme definisjon som i gjeldende VTEK 10-33, vil forskriftsendringen føre til konsekvenser for hvordan mange leiligheter har blitt bygd i de siste årene, med åpen kjøkkenløsning og hvor kjøkkenet ligger i leilighetens mørke del. Kjøkken er definert som rom for varig opphold, med forskriftsendringen er det ikke lenger tilfredsstillende at kjøkken får dagslys/utsyn via andre rom. Dette vil igjen føre til at leiligheter må få lengre fasadebredde. Samlet vil dette gi en vesentlig økt kostnad, som ikke synes å være vurdert i de økonomiske konsekvensene av forslaget. Arkitektbedriftene mener dette vil føre til dyrere bygg, men med bedre bokvalitet. Jf. punkt om kjøkken og rom i innledende bemerkning. Ordet tilfredsstillende gir grunnlag for tolkning. Erfaringsmessig blir dette tolket svært ulikt i utbygging av boenhet i kjeller eller i loftsutbygging. For eksempel er det i Oslo krav om at loftsleiligheter skal ha vertikalt vindusfelt her har motargumentet fra utbyggere vært at selv med vertikalt vindusfelt, sikres ikke intensjonen om å kunne se hva som skjer utenfor bygningen. I høringskommentaren står det blant annet at kravet er satt for at beboere skal kunne se ut og se hva som skjer utenfor bygningen. Er det tilstrekkelig at en ser ut på fortausnivå fra boenhet i kjeller?

17 Høringsinnspill til Teknisk Forkrift, Side 17 av 17 Begrep Tabellen viser eksempler på ulike begrep i ny og gjeldende forskrift. Gjeldende forskrift Ny forskrift TEK V.TEK Høringsnotat forskriftstekst kommentardel HOVEDDEL 4.1 Etasjeantallet i en bygning er summen av måleverdige etasjer og plan som ligger over hverandre og som utgjør bygningens hoveddel og tilleggsdel. ROM FOR VARIG OPPHOLD 4.1: I hoveddel inngår oppholdsrom, soverom, kjøkken, bad toalett, vaskerom,badstu, trimrom, form for svømmebasseng, vindfang, entre, vinterhager og rom for kommunikasjon, inklusiv trapp mellom rom som nevnt her. 3-2, 1 Etasjeantallet i en bygning er summen av måleverdige etasjer og plan som ligger over hverandre og som utgjør bygningens hoveddel og tilleggsdel 10-31, 1 [..] Rom for varig opphold skal ha et volum på minst 15 m3. [..] Rom for varig opphold skal ha vinduer og utsyn. For enkelte rom kan dette tilrettelegges ved tilstrekkelige åpninger mot andre rom eller ved overlys.[..] HOVEDFUNKSJON OPPHOLDSAREAL OPPHOLDSROM [..] Rom for varig opphold, som stue, kjøkken, soverom og arbeidsrom skal ha vinduer som gir rommet tilfredsstillende dagslys og utsyn. [..] Enkelte rom kan belyses ved tilstrekkelig åpninger mot andre rom eller ved overlys [..] 7-4, 1. [..]Rom for varig opphold skal ha et areal på minimum 7 m2 BRA.[..] 8-4, 1. For å sikre tilfredsstillende kvalitet på inneluft skal rom for varig opphold ha [..] 8-7, 2. Rom for varig opphold skal ha vindu som gir tilfredsstillende utsyn og tilfredsstillende tilgang på dagslys, med mindre virksomheten tilsier noe annet. 8-8 Termisk inneklima i rom for varig opphold [..] 8-11 [..] Bygning beregnet for varig opphold av mennesker skal ha radonsperre mot grunnen [..] 8-15, 1 Bygningstekniske installasjoner [..] slik at det sikres tilfredsstillende lydforhold i byggverk /bruker-område, på uteareal avsatt for rekreasjon og i rom for varig opphold i annen bygning. 7-1, 2 [..] boenhet med alle hovedfunksjoner [..] Med hovedfunksjoner menes stue, kjøkken, soverom og toalett 7-7 Oppholdsareal. Byggverk skal ha oppholdsareal tilpasset byggets funksjon 7-7, 2 Boenhetens oppholdsrom, som stue, kjøkken og soverom [..] 8-3, 4. [..] i oppholdsrom Gode lysforhold er viktig for helse og trivsel.[..] Dette forutsetter at rom for varig opphold må ha vinduer i yttervegg.