SPORTSPLAN 2013 Utarbeidet:

Transkript

1 SPORTSPLAN 2013 Utarbeidet:

2 INNLEDNING... 3 SOTRA SPORTSKLUBB SIN SPORTSPLAN... 3 Visjonen... 3 Misjonen... 3 Verdier... 3 Mål... 4 SPORTSPLAN SSK INDIGO LG BARNEFOTBALL ( 6 12 ÅR ) GENERELT... 6 OVERORDNEDE RETNINGSLINJER:... 6 TRENERE:... 6 ÅRSKLASSE ÅR:... 7 INDIGO 2001 LG SPILLERE:... 8 TRENERTEAM:... 8 INDIGO LG12:... 8 FORELDRE:... 9 Dugnad... 9 Tilbakemelding... 9 Bekledning Skotøy: TRENINGSFREMMØTE: TRENINGSINNHOLD: TRENERTURNUS: DELTAKELSE I CUP-TURNERINGER: MILJØREGLER: HOSPITERING HVA ER HOSPITERING?: KRITERIER FOR Å KUNNE DELTA PÅ HOSPITERING: HVORDAN GJENNOMFØRE HOSPITERING?: HVEM AVGJØR HVILKE SPILLERE SOM SKAL HOSPITERE?: TRENERENS VIKTIGE ROLLE VED HOSPITERING: FORELDREVETTREGLER FAIR PLAY HVA ER FAIR PLAY?: FOR SPILLERE: FOR TRENERE/LEDERE: FOR FORELDRE/FORESATTE: VEDLEGG : TRENERANSVAR (KALENDER) : TEKNIKKMERKET : UTTØYING... 18

3 Innledning Sotra Sportsklubb sin sportsplan Det er laget en sportsplan for Sotra Sportsklubb som gjelder for alle som driver med fotball i klubben. Visjonen for Sotra Sportsklubb er: En klubb for Alle med Idrett i et godt Miljø. Sotra Sportsklubb skal være en breddeklubb hvor hovedfokus er å kunne gi et bredt aktivitetstilbud til alle aldersklasser i flere idretter og aktiviteter. For å ivareta alle typer barn og ungdom er det avgjørende at idretten og aktiviteten skjer i et godt miljø. Sotra Sportsklubb skal derfor i alle situasjoner jobbe for høyest mulig trivselsfaktor. Misjonen Sotra Sportsklubb sin misjon er å drive et idrettsmiljø i Fjell Kommune basert på aktivitet og sunne verdier i tillegg til å tilrettelegge for økt fysisk aktivitet i alle ldersgrupper. Vi skal ivareta barn og unge som ønske å bruke sin fritid på en aktiv og sunn måte, noe som gjenspeiles i klubbens tilbud. Det er også en forutsetning for klubben å tilrettelegge for fysisk aktivitet og holdningsskapende arbeid i alle aldersgrupper. Verdier Sotra Sportsklubb sine verdier støtter klubbens arbeid med å virkeliggjøre vår visjon og misjon. Positiv Vi skal være positive i vårt samspill med hverandre på og utenfor banen. Sotra Sportsklubb skal oppfattes som en positiv og imøtekommende bidragsyter som skaper et varmt og imøtekommende miljø i samfunnet rundt oss. Trygghet Vi skal ta godt vare på våre medlemmer og støttespillere, og inkludere nye medlemmer på en god måte. Klubben skal gjennom våre trenere og tillitspersoner aktivt skape en god klubbfølelse og lagånd som gir trygghet for både medlemmer, støttespillere og foreldre. side 3 av 18

4 Respekt Vi skal lytte til andre meninger og ha forståelse for forskjellige synspunkter både på og utenfor banen. Rettferdig Vi skal behandle alle medlemmer, støttespillere og motstandere likt, uavhengig av ferdigheter, kjønn, hudfarge, religion eller kultur. Engasjement Våre medlemmer, støttespillere og foreldre skal være med å bidra både sosialt og sportslig i klubben og i nærmiljøet Sotra Sportsklubb skal være en engasjert bidragsyter i den generelle samfunnsutviklingen i Fjell kommune vi skal være gode rollemodeller for andre både sportslig og sosialt. Åpen og ærlig Vi skal som klubb fremstå som troverdig og ærlig i alle typer kommunikasjon enten det er med klubbens medlemmer, støttespillere, foreldre og offentlige myndigheter eller medier. Klubben skal være offentlig og åpen for alle i den forstand at det skal være enkelt å få innsyn i klubbens bestemmelser, vedtak og økonomi. Klubbens medlemmer skal også leve etter samme prinsipp, og hvor ærlighet både på og utenfor banen alltid skal lønne seg. Mål Aktivitetstilbud til alle barn og unge i kommunen Sotra Sportsklubb sin kjernevirksomhet er å gi barn og unge i kommunen et bredt og godt aktivitetstilbud. Målsettingen er å utvikle Sotra Sportsklubb innen nye aktiviteter etter ønsker og egne initiativ, men i takt med klubbens evner til vekst. Den delen av aktivitetstilbudet som forbindes med organisert idrett skal være tilsluttet Norges Idrettsforbund/særforbund. Være en klubb som tiltrekker seg ledere, trenere og medlemmer Sotra Sportsklubb skal være en lærende organisasjon som er god til å skape, tilegne seg og overføre/formidle kunnskap. Ledere, trenere og medlemmer skal gis gode utviklingsmuligheter innen sine områder. Klubben skal tilrettelegge for at alle medlemmer blir gitt mulighet til å kunne bidra til videre utvikling av klubben - deltagelse og involvering på alle nivåer i organisasjonen. side 4 av 18

5 Tilrettelegge for generell økt fysisk aktivitet i alle aldersgrupper Sotra Sportsklubb skal bidra med forebyggende tiltak både for ungdom og voksne/eldre. Vi skal være en drivkraft i vårt lokalsamfunn for økt fysisk aktivitet uavhengig av alder. Høy trivsel og tilhørighet Sotra Sportsklubb skal være en klubb hvor medlemmene føle Sportsplan SSK Indigo LG12 Laget SSK Indigo LG12 (Indigo 2001) har basert sin sportsplan på klubbens sportsplan. Sportsplanen til Indigo 2001 skal fungere som et verktøy for å kvalitetssikre aktivitet både i trening og i kamp. Den skal også bevisstgjøre trenerteamet på de arbeidsoppgaver de har tatt på seg. Sportsplanen tar ikke for seg enkeltøvelser under trening, men gir overordnete føringer for innhold og gjennomføring. Sportsplanen er et levende dokument som vi ønsker at alle i Indigo 2001 skal ha et eierforhold til. Dvs. at her kan foreldre, spillere og trenerteam i laget komme med innspill og forslag til endringer og fornying av Sportsplanen til det beste for lagets utvikling. Hovedlagleder er ansvarlig for oppdatering av Sportsplanen og tar gjerne i mot eventuelle innspill til endringer m.m. side 5 av 18

6 Barnefotball ( 6 12 år ) Generelt Hovedmålet med barnefotballen er å gi så mange barn som mulig et fotballtilbud og en fotballopplevelse preget av trygghet, mestring og trivsel gjennom både trening og kamp, samt deltakelse i sosiale og trygge lags- og klubbmiljøer. Overordnede retningslinjer: Indigo 2001 følger NFF s retningslinjer for barnefotball som blant annet sier: Barnefotball skal være lystbetont Alle skal spille like mye og gjerne på ulike plasser på laget Topping av lag skal ikke forekomme Oppmuntre til egenorganisert aktivitet Barna skal lære både å tape og vinne Det er viktig at vi alle har fokus på at det skal være gøy å spille fotball på Indigo Derfor er det viktig at trenere har varierte og morsomme treninger, slik at det vil stimulere spillerne til også å spille fotball utenom organiserte treninger. Å skape interesse og oppmuntre til øving av basisferdigheter på egenhånd er viktig. Trenere: Trenere må sette seg godt inn i Sportsplanen og rette seg etter denne. En samling pr. semester for å evaluere og planlegge treninger. Aktivitetslederkurs anbefales gjennomført. Treneren skal bidra til at det blir skapt positive holdninger overfor medspillere, motstandere og dommere. Treneren skal alltid ha fokus på Fairplay både i trening og kamp. Vær tilgjengelig! Ha en åpen og god kommunikasjon med spillerne, slik at alle tør å mene og å tale fritt. Få fram spillernes ideer. Sett pris på en diskusjon eller uenighet, dette betyr at spillerne er engasjerte. Skap forståelse for medansvar m.h.t. sportslige resultater, egenutvikling, treningsutbytte, utstyr, plikter etc. side 6 av 18

7 Årsklasse år: Lillejenter / Lillegutter år (7 er fotball) Mål for aldersgruppen: 1. Skape trygghet og sosialisering for spillerne i fotballmiljøet. 2. Skape et fundament for god treningskultur og forståelse for hva som skal til for å bli en god fotballspiller. 3. Legge til rette / vise fleksibilitet hvis spilleren også vil delta i andre aktiviteter. Treningsinnhold i denne gruppen (11-12år) er lettere å lede og påvirke, så trenere kan derfor ta mer i bruk instruksjon enn for de minste (7-10år). Instruksjon bør ta for seg følgende forhold: All trening bør skje med ball. Minimum 50% smålagsspill. Trene basisferdigheter som pasninger, føring/drible, mottak, vendinger, heading, skudd m.m. Enkle taktiske ferdigheter som bevegelse, skape og utnytte rom, når drible/slå pasning, orientering i forhold til medspillere/motspillere. Prøve å skape interesse for egentrening på individuelle ferdigheter. Se spesielt øvelsesbank på for øvelser. Min. to treninger pr.uke men det oppfordres til at flere treninger arrangeres. Annet: Siste års lillejenter / lillegutter skal forberedes til 11 er fotball. Det bør oppfordres til å øve på og gjennomføre NFF s minimerke og ferdighetsmerker. side 7 av 18

8 Indigo 2001 LG12 Spillere: Indigo 2001 LG12 består pr. januar 2013 av 15 spillere. Dette er selv ved hjelp fra hospitanter i det minste laget for å kunne stille 2 stk. 7-er lag i serie. Det er derfor i år påmeldt kun ett lag til årets serie. Trenerteam: For å kunne veilede godt under trening, gjennomføre 2-3 treninger pr. uke, lede spillere i serie og cup, koordinere dugnader samt informere foreldre har vi følgende trenerteam: Trener: Trener: Trener: Trener: Lagleder: Foreldrekontakt: Øyvind Haukenes Svein Arne Kausland Ragnar Skjønhaug Bård Tyldum Reidar Handegård Elisabeth Handal Telefonnummer for trenere/lagleder/foreldrekontakt og informasjon om laget er tilgjengelig på våre websider: Indigo LG12: side 8 av 18

9 Faktorer som trener må prøve å leve opp til: Du må like å arbeide med barn. Vær positiv! Ros er bedre enn ris. Oppmuntre, motivere og rettlede spillere. Bruke tid til å lytte og snakke med spillerne. Møt presis og godt forberedt til hver trening. Sørg for stor aktivitet på treningen og unngå store køer. Vær bestemt og rettferdig. Vær et forbilde eksempelets makt er stor. Snu ikke ryggen til et regelbrudd, men la spilleren forklare seg for så å irettesette hvis det blir nødvendig. Alle trenere og lagledere i barnefotball må levere politiattest. Sotra SK skal hvert år rekruttere inn nye aktive til klubben gjennom Idrettsskolen ( 6-åringer ). Foreldre: Dugnad Sotra Sportsklubb er i hovedsak basert på dugnadsånd fra medlemmer og foreldre. Midler til drift og vedlikehold av idrettsanlegg er begrenset, og klubben har ikke økonomi til å kjøpe inn trenerhjelp til barneidretten. Det er derfor avgjørende at alle slutter opp om de tildelte oppgavene klubben gir i form av dugnad og aktiviteten laget selv setter opp for treninger, kamper og cuper. Trenerteam har ansvaret for treninger, kamper og cuper. Foreldrekontakt koordinerer og fordeler tildelte oppgaver fra klubben som dugnad, vakter og kioskvakt til foreldre som ikke inngår i trenerteamet. Hvis en vakt ikke passer så avtales det bytte av vakt med en annen forelder. Tilbakemelding Husk på å melde fra dersom ditt barn ikke kommer på trening, cup eller kamp. Så tidlig som mulig med en SMS-melding til trenere eller ring og gi beskjed. Det beste er å informere den som har treneransvar i ht. trenerkalender pr. telefon. Hvis SMS brukes så be om bekreftelse på mottatt melding, eller send melding til flere trenere (i tilfelle to har byttet ansvars-uke). side 9 av 18

10 Trenere: Svein Arne Kausland, mob.tlf Bård Tyldum, mob.tlf Øyvind Haukenes, mob.tlf Ragnar Skjønhaug, mob.tlf Lagleder: Reidar Handegård, mob.tlf Bekledning Fotball er definert som en utendørsidrett og haller er derfor prioritert andre idrettsgrener også i Fjell kommune. Foreldre har ansvar for at barnet er kledd for utendørsaktivitet når dette er planlagt og tilsvarende har utstyr for innomhus-aktivitet (innesko m/ hvite lyse såler) når det er på programmet. Spesielt vintermånedene, november mars, er det viktig at barna har varme nok klær. Gjerne tynne ull- /sportsklær innenfor en vindtett jakke og bukse. Hvis det regner så anbefales tynne regnklær. Lue og hansker anbefales på det varmeste når temperaturen er under 10 grader. Skotøy: Sist sesong erfarte trenere at flere spillere klaget på underlaget på treningsfeltet. Dette gjelder spesielt Sartorbanen som har «gammelt» og tynnslitt kunstgress med hardt underlag. For å unngå belastningsskader er det svært viktig at det brukes sko beregnet for grusunderlag. Disse skoene har mange små knotter som fordeler presset fra underlaget til fotbladet på en mye bedre måte enn gress- og kunstgressko. Sko med mellomstore/store knotter er altså IKKE egnet for bruk der Indigo LG12 trener. Treningsfremmøte: Treningsfremmøte vil denne sesongen, LG12, bli registrert av trenere. Det forventes at spillere stiller til minimum 2 treninger pr. uke utenom kampsesong og 1 trening pr. uke i kampsesong. Godt oppmøte på treninger vil bli premiert med økt spilletid på kamper. side 10 av 18

11 Treningsinnhold: Treningsinnholdet (aktivitetene) skal baseres på de tre funksjonskategoriene: 1. Individuell ballbehandling ( bli sjef over ballen ) 2. Spille sammen med 3. Spille mot For alle kategorier gjelder viktigheten av god oppvarming ( ) i start av treningsøkten og uttøyning (se vedlegg 3 og ved slutten av treningsøkten. Treningen skal bestå av minimum 50% smålagsspill. Det er et bibliotek av øvelser på nettstedet ). Indigo 2001 legger opp til følgende treninger i 2013: Idrettsparken: jan.-apr.; mandag kl. 17:00 18:30 jan.-apr.; onsdag kl. 19:00 20:15 mar.-apr.; fredag kl. 17:00 18:30 apr.- skoleslutt; etter tildeling fra SSK skolestart okt.; etter tildeling fra SSK nov.; etter tildeling fra SSK des.; ingen organisert trening Liaskjærshallen: januar mars; fredager kl. 19:00 20:15 (innendørs) Det vil være et mål for sesongen at alle spillere tar Teknikkmerke (vedlagt). Merke tas i forskjellig farge avhengig av ferdighetsnivå. Andre viktige holdepunkter: All trening bør foregå med ball Unngå køståing Eks: ved skytetrening kan gruppen deles i to og eller at man kombinerer med slalomløype eller lignende mellom hvert skudd. side 11 av 18

12 Ha varierte treninger, men gjerne noen øvelser som går igjen over tid som spillerne er kjent med. Vis øvelsene ved handling og ikke bare forklar med ord. For de yngste bør det ikke fokuseres så mye på instruksjon, men mer at spillerne får mange repetisjoner og dermed lærer ut i fra det. Liten vektlegging av tekniske innhold. Ved spilling skal det være små grupper, slik at alle spillerne for mange ballberøringer. Benytt helst store mål. Slik at det blir scoret mange mål. Prøv å skape interesse for egentrening på individuelle ferdigheter. Trenerturnus: Trenerteamet fordeler ansvar for treninger i Idrettsparken våren / høsten 2013 etter turnus (se vedlegg) der man som minimum prøver å være 2 til stede ved all aktivitet. For de aller yngste er det verdt å ha med seg en del likhetstrekk for spillerne: Mange har problemer med konsentrasjonen og tar dermed verbal instruksjon dårlig. Høyt aktivitetsnivå. Kan være sårbar i forhold til kritikk / tilbakemeldinger. Aggresjon og knuffing mellom spillerne. Dette er momenter som er viktig å ha med seg i oppfølging av spillere i trening og i kamp. side 12 av 18

13 Deltakelse i cup-turneringer: Det er en målsetting at Indigo 2001 skal delta i minst 4 cup-er. 1: Frende-cup, Vestlandshallen (Åsane), 27. januar : Telle cup, Skålvik, april : Voss cup, Voss, juni 2013 ( ) 4: SartorCup, Idrettsparken, september 2013 Miljøregler: Fotball er en lagidrett der det er viktig at alle bidrar til å gjøre hverandre god. Det å føle mestring er av stor betydning for trivsel og utvikling. Indigo 2001 har derfor sammen med spillere og foreldre blitt enige om noen få, men viktige miljøregler som alle ønsker å følge: 1. Gi hverandre ros/skryt. Forteller vi hverandre at vi er god så blir vi god som lag, men også omvendt. 2. Unngå å kjefte på hverande. Vi blir ikke bedre av dette. 3. Vær opptatt av egen innsats. Yter vi vårt beste så er det godt nok! 4. Vær stille og hør etter når treneren snakker. Å lære nye ting er gøy. Det er lov å stille spørsmål når treneren har snakket ferdig. Spesielt viktig ved motgang. Brudd på felles miljøregler er laget (spillere og foreldre) enige om at omgående følges opp med følgende konsekvens: Time-out på sidelinjen eller en joggetur rundt banen. Viktig at spiller blir fortalt hvorfor og at spiller får forklare evtl. misforståelse. Hvis det skjer gjentatte brudd på felles miljøregler så vil trenerteamet informere foreldre. side 13 av 18

14 Hospitering Hva er hospitering?: Det grunnleggende med hospitering er at en gir spillere som har ferdigheter, holdninger, tid og motivasjon et tilbud om trening og eventuelt også kamp på et høyere ferdighetsnivå enn det de for gjennom sitt ordinære lagmiljø. I praksis betyr det at spiller er med eldre og bedre spillere/ høyere rangert lag i trenings- og kampsituasjon. Spiller vil oppleve at alt foregår i høyere tempo, og det setter høyere krav til spiller når det gjelder handlingsvalg og handling. Kriterier for å kunne delta på hospitering: Spilleren må først og fremst ønske dette selv. Spilleren må over tid ha vist gode treningsholdninger ved at de har bortimot 100% fremmøte på eget lags treninger. Spilleren skal også ha vist gode holdninger når det gjelder fairplay både i trening og i kamp. ( medspillere, motspillere, dommere) Spillere som er uttatt på kretslag skal automatisk få tilbud om å rykke opp 1-2 årsklasser. Andre spillere skal også bli tilbudt hospiteringsordninger. Først og fremst skal hospitering tilbys spillere som holder det høyeste ferdighetsnivået i et lag som viser stor interesse for fotballen. Hvordan gjennomføre hospitering?: Det kan gjøres på ulike måter: 1-2 økter pr. uke over tid / hele året 1-2 hele uker så tilbake til egen gruppe- går i sykluser Kun med på trening / delta både på trening og i kamp Varianter av dette side 14 av 18

15 Hvem avgjør hvilke spillere som skal hospitere?: Uttak av spillere som skal hospitere skal skje i et samarbeid mellom trenere (avleverende og mottakene). Trenerkoordinator kan også involveres i dette arbeidet ved behov. Det bør vurderes om foresatte skal involveres før hospitering iverksettes, og for smågutter/småjentespillere skal foresatte involveres. Ved uenighet er det trenerkoordinator som bestemmer. Trenerens viktige rolle ved hospitering: Trener skal sette seg inn i klubbens hospiteringsordning. Trener skal tenke spillerutvikling. Dvs. at dersom treneren har en spiller i spillergruppen som bør hospitere på et høyere nivå, så skal treneren gjøre sitt for at denne spilleren for muligheten til dette. Trenere skal seg imellom ha et likt syn på hospitering (klubbens syn) og samarbeide slik at spilleren for et maksimalt utbytte av hospiteringen. Trener må ha klare avtaler seg imellom når det gjelder antall treningsøkter for spilleren, og sist men ikke minst når det gjelder kamper. Eks: Guttespiller hospiterer på junior-elitelaget på alle treningene og utvikler seg så bra at han også begynner å spille kamper på junior-elitenivå. Hva gjør vi hvis så skjer: Hvis spilleren spiller en omgang eller mindre på junior-elite kan spilleren også spille guttekampene. Hvis spilleren spiller hele junior-elite kamper bør og skal spilleren ikke spille guttekamper. Hvorfor: Det er opplest og vedtatt at dersom en spiller for mange kamper blir det mindre trening og restitusjon. Da vil spilleren stagnere og i verste fall gå lei og gi seg med fotball grunnet dette. Her har trenerne et stort ansvar, det er derfor viktig å tenke på spillerens utvikling og ikke laget mitt. side 15 av 18

16 Foreldrevettregler Foreldre er barnas beste støttespillere, på godt og vondt. Tenk deg godt om når du står som foreldre på sidelinjen og heier frem dine unge og håpefulle. Husk at du må gjøre fotballen til en opplevelse for barna dine. Her er noen gode regler og retningslinjer vi som foreldre kan forholde oss til: 1. Møt opp til kamp og trening - barna ønsker det 2. Gi oppmuntring til alle spillerne under kampen - ikke bare dine kjente 3. Oppmuntre i medgang og motgang - ikke gi kritikk! 4. Respekter lagleders bruk av spillere - ikke forsøk å påvirke han/henne under kampen 5. Se på dommeren som en veileder - respekter avgjørelsene! 6. Stimuler og oppmuntre ditt barn til å delta - ikke press det 7. Spør om kampen var morsom og spennende - ikke bare om resultatet 8. Sørg for riktig og fornuftig utstyr - ikke overdriv 9. Vis respekt for arbeidet klubben gjør - delta på foreldremøter for å avklare holdninger og ambisjoner 10. Tenk på at det er ditt barn som spiller fotball - ikke du 11. Vis respekt for andre - ikke røyk på sidelinja 12. Husk at barna gjør som du gjør - ikke som du sier side 16 av 18

17 Fair play Hva er fair play?: Målsettingen med Fair Play-arbeidet er at alle involverte i norsk fotball skal ha et bevisst forhold til fotballens grunnverdier forankret i prinsippet om FairPlay. Prinsippet om Fair Play skal vises gjennom positive og konkrete handlinger. Alle målgruppene har et ansvar for å forsterke det gode fotballmiljøet. Alle har også et ansvar for å endre og/eller påvirke holdninger, der en opplever episoder preget av manglende respekt og toleranse. For spillere: Ta godt vare på dine medspillere og inkludere nye lagkamerater. Unngå stygt spill og filming. Skape trygghet og god lagånd på bana. Trene og spille kamper med godt humør. Behandla motstanderne med respekt. Hjelpe skadede spillere uansett lag. Takke motstanderen for kampen. Ikke kjefte på andre spillere eller dommere. For trenere/ledere: Det er ditt ansvar som trener/leder at spillet blir utført i rett fair-play ånd. Du skal sørge for at alle spillerne har god kjennskap til regler og retningslinjer og følger disse. side 17 av 18

18 Det er ditt ansvar at alle spillere forstår: Betydningen av dommerens situasjon og funksjon At dommerne må ta hurtige valg og dermed umulig kan være feilfrie Betydningen av å ikke overreagere på dommeravgjørelser At det er dommerens avgjørelse som teller, og at det er bortkastet å pådra seg straff for kjeftbruk Betydningen av å følge regelverket - det tjener alle parter, og dermed også spillet For foreldre/foresatte: Du som foreldre er svært viktig for eleven sin totale opplevelse av idretten. Ta ansvar og tenk over følgende: Din interesse og oppfølging betyr mye for barn og unge Likeverd, aksept og inkludering bør gjelde alle i fotballmiljøet Verdsett opplevelse, god oppførsel og lagånd høyt Respekter trenerens bruk av spillere ikke kritiser hans/hennes avgjørelser Dommeren prøver også å gjøre sitt beste ikke kritiser hans/hennes avgjørelser Resultatet må ikke bli for viktig - den enkelte spillers mestring har også stor betydning Gi oppmuntring til alle spillerne - ikke bare dine kjente Stimuler til deltakelse - uten noen form for press Ta gjerne initiativ til å bidra på foreldremøter for å avklare holdninger og ambisjoner Vedlegg 1: Treneransvar (kalender) 2: Teknikkmerket 3: Uttøying side 18 av 18

19 VEDLEGG 1:

20 Minimerke og teknikkmerke Norges Fotballforbund N ELEMENT: GE

21 NFFs Minimerke og teknikkmerke NFFs Minimerke og teknikkmerke Teknikkmerket Øving 1: Sjonglering Krav Blått: 5 tilslag Rødt: 10 tilslag Bronse: 25 tilslag Sølv: 50 tilslag Gull: 80 tilslag, på max. 60 sek. Øving 2: Mottak/pasning Krav Blått: 4 treff Rødt: 5 treff Bronse: 7 treff Sølv: 8 treff Gull: 9 treff 10 m 1,5 m Hensikt Pasningsspillet er kanskje det aller viktigste i fotball. Det er viktig å beherske kontante og nøyaktige pasninger over korte avstander. Selv om innsidepasninger som regel er det sikreste, er det også viktig å lære seg å benytte utsiden av foten. Spesielt når det er viktig å skjule for motstanderen hvem en skal spille til. Nøyaktigheten er viktigst, men ikke glem at pasningsøyeblikket og retningen bør skjules! Det er også viktig å ha et godt ballmottak hvor en bruker førsteberøringen til å legge til rette for pasningen. Hensikt Øvelsen har ingen klar overføringsverdi til spillsituasjoner, men den fremmer ballfølelsen og skaper forutsetninger for hurtig og sikker kontroll av ballen. Beskrivelse For de to laveste gradene kan en starte med ballen i hendene. For de tre øverste gradene skal ballen vippes opp med foten. En kan benytte alle kroppsdeler (unntatt armer). For alle gradene regnes bare ett tilslag med hver kroppsdel etter hverandre (to eller flere tilslag etter hverandre med f.eks. høyre fot, teller altså bare som ett tilslag). Beskrivelse En medhjelper spiller ballen fra sidene, 5 ganger fra høyre og 5 ganger fra venstre. Medhjelper skal ikke spille ballen verken spesielt løst eller hardt, men være nøyaktig hver gang. Upresis pasning fra medhjelper gir nytt forsøk. Ballen spilles fra en avstand på ca. 5 m. Merketakeren skal så motta/dempe ballen, og deretter på berøring nummer to, spille ballen i målet, langs bakken. Målet er plassert 10 m unna og skal være 1,5 m bredt. Pasningen kan spilles med hvilken som helst del av foten. NB! Det er viktig at avstanden i tid mellom mottak og pasning er kort. Det er ikke hensiktsmessig å legge ballen død i mottaket, men pasningen skal spilles på rullende ball, etter et mottak hvor en legger til rette. For de tre øverste gradene skal pasning spilles direkte, dvs. på én berøring. Dersom ballen berører en av markørene i pasningsmålet, slik at den flytter seg, er forsøket mislykket. 8 9

22 NFFs Minimerke og teknikkmerke NFFs Minimerke og teknikkmerke Øving 3: Føring - dribling MÅL START 1,5 m 5 m 30 m 1,5 m 1,5 m 12,5 m 10 m 1,5 m 1,5 m Hensikt En som kan drible i fart uten å miste ballen, kan skape store problemer for motstanderen. For å hindre at motspiller får tak i ballen, er det viktig med hyppige berøringer - ofte med begge bein. Det er også viktig å kunne vende kjapt, og kan en i tillegg kombinere dribling med kjapt veggspill, har en gode hjelpemidler til å passere motstandere i angrepsspillet. Krav Blått: 70 sek Rødt: 58 sek Bronse: 49 sek Sølv: 43 sek Gull: 40 sek Beskrivelse Starten er på høyde med første markør. Mellom fjerde og femte markør slås en kort veggpasning til medhjelper. På veien tilbake til start er de tillatt å spille ballen langt foran seg. Deretter gjennomføres en ny runde. Klokka stoppes først når ballen legges død på startstreken etter andre runde. Avstanden er 30 m fra første til siste markør. Den innbyrdes avstanden mellom de fire første og de tre siste markørene er 1,5 m. Avstanden mellom fjerde og femte markør er 12,5 m og mellom femte og sjette markør 10 m. Medhjelperen - som er vegg - plasserer seg 5 m fra løpsretningen og kan bevege seg bak en tenkt parallell linje med løpsretningen. Upresis veggpasning fra medhjelper (som forsinker merketakeren) medfører nytt forsøk. Øving 4: Heading Hensikt Selv om det kan heades med godt resultat på mange måter, er det nyttig å kunne heade hardt som angrepsspiller, samt langt som forsvarsspiller. For å heade riktig er det viktig å bruke hele kroppen. Det er viktig å stramme muskulaturen i hals- og nakkeregionen, da oppnås en effektiv snert i tilslaget. Det er også viktig å heade ballen med pannen, det gir økt presisjon og økt kraft. Beskrivelse Merketakeren kaster ballen opp til seg selv. Ballen heades så langt som mulig. Merketakeren skal stå bak en linje, og lengden på headingen måles fra denne linjen. Merketakeren må stå stille med føttene fra ballen kastes opp i lufta til den er headet. Krav Blått: 3m Rødt: 5m Bronse: 8m Sølv: 10m Gull: 12m 10 11

23 NFFs Minimerke og teknikkmerke 12 m NFFs Minimerke og teknikkmerke Øving 5: Lang pasning Krav Blått: 4 treff Rødt: 6 treff Bronse: 4 treff Sølv: 6 treff Gull: 8 treff GULL Øving 6: Mottak, pasning/skudd Hensikt Å kunne spille en lang pasning med presisjon kan gi store fordeler. Langpasninger må oftest løftes fra bakken for at de ikke skal bli snappet opp. Den enkleste og beste teknikken er å bruke et såkalt «liggende vristspark». Det vil si at en treffer ballen med strak vrist, men med foten litt på skrå i forhold til bakken. Dette får en til ved å ta et skrått tilløp, ha standfoten ved siden av ballen, samtidig som en bøyer godt i kneet på standbeinet. Ballen treffes midt på, men litt i underkant. Tegnet på et godt tilslag er at ballen går rett fram, uten sideskru. 5 m 5 m 12 m 5 m 5 m 25 m SØLV BRONSE RØD BLÅ 15 m RØD BLÅ GULL SØLV BRONSE Beskrivelse Ballen skal spilles inn i et kvadrat på 5 x 5m. For de tre laveste gradene kan en slå på død ball. For de to øverste gradene skal ballen settes i bevegelse til siden før pasningen spilles. Ballen skal løftes - og ikke berøre bakken før den lander i kvadratet. Avstanden skal være 15 m for de to laveste gradene og 25 m for de tre øverste gradene. Merketakeren får 10 forsøk. For de tre øverste gradene skal det spilles 5 pasninger med hvert bein. Hensikt Å kunne få hurtig kontroll over en ball, for deretter å vende kjapt og skyte/spille en pasning, er også en viktig del av fotballferdigheten. Fordi motstander som regel er like i nærheten, nytter det ikke å la ballen sprette for langt fra seg. Derfor må en raskt få kontroll, slik at en kan være klar for neste trekk. Her gjelder det å være nøyaktig, både i mottak/medtak, vending og skudd/pasning. Krav Blått: 4 mål Rødt: 5 mål Bronse: 5 mål Sølv: 7 mål Gull: 9 mål 12 13

24 NFFs Minimerke og teknikkmerke NFFs Minimerke og teknikkmerke Øving 7: Føring - skudd 12 m GULL BLÅTT RØDT Beskrivelse Medhjelper skal stå ved et punkt 12 m utenfor 16,5 m. Medhjelper spiller ballen langs bakken. Merketakeren står i 1/4-sirkelen utenfor sekstenmeteren. En mottar så ballen - og vender uten at den forlater 1/4-sirkelen - før en skyter ballen i mål. For de to laveste gradene kan merketakeren benytte to berøringer før skudd. For de tre øverste gradene skal merketakeren vende 180 grader ved hjelp av en berøring, og så skyte ballen i mål. Ballen må da ikke berøre bakken før den har passert målstreken For den høyeste graden skal medhjelper kaste ballen i en buet bane over merketakerens hodehøyde. Merketakeren vender 5 ganger til hver side - og skyter 5 ganger med hvert ben (venstre ben når en vender til høyre og omvendt). Det skal skytes med vrista. Ballen må ikke berøre bakken før den har passert målstreken. 12 m SØLV BRONSE RØD BLÅ BRONSE SØLV GULL Hensikt Mål kan scores på mange ulike måter - med både hode og bein. Det kan scores etter føring, på direkten og fra ulike vinkler og avstander. Noen ganger er det spesielt viktig med plassering og presisjon. Andre ganger gjelder det å klemme til raskt og hardt. Derfor bør det øves mye på å få ballen i mål i alle mulige situasjoner. Krav Blått: 4 mål Rødt: 6 mål Bronse: 5 mål Sølv: 7 mål Gull: 10 mål Avslutningsferdighet kan ofte kreve et godt vristspark. I denne øvelsen er det lagt vekt på loddrett vristspark. Det vil si at en treffer ballen med strak vrist, og at tærne peker loddrett ned mot bakken. Standbeinet plasseres ved siden av ballen. Hofta bøyes, slik at hodet er over ballen i skuddøyeblikket. Det er viktig å se på ballen når en skyter. Beskrivelse Ballen føres i ca. 10 m rett mot mål. Mens ballen ennå er i bevegelse, skytes den i mål. Det skytes med loddrett vristspark, og det skytes 5 skudd med hvert bein. Ballen må gå i mål uten å berøre bakken før den har passert målstreken. For de to laveste gradene må en skyte før ballen har passert straffesparkmerket. For de tre øverste gradene må en skyte før ballen har passert 16,5m streken

25 VEDLEGG 3: Den firehodede knestrekker (m. Quadriceps) Den firhodete knestrekker (m.quadriceps) Stående med støtte. Støtt deg til veggen med venstre hånd. Hold ryggen rett, unngå svai, bøy høyre kne og grip fatt rundt høyre ankel. Låret holdes parallelt og inntil det andre benet. Når man bringer ankelen nærmere setet føles strekken langs forsiden av høyre lår. Øvelsen kan forsterkes ved å stramme høyre setemuskel. Hofteleddsbøyeren (m. Psoas) Hofteleddsbøyeren (m. Psoas) Sett høyre kne i gulvet (eventuelt på mykt underlag som teppe eller sko) og len armene på det venstre låret. Venstre benet plasseres langt frem, se skissen. Press hoftekammen frem og ned uten og svaie for mye i ryggen til man kjenner strekken i høyre lyske. Øvelsen kan forsterkes ved å stramme setemuskelen. Dersom det gjør vondt i det høre kneet løftes det bare opp fra gulvet slik at høyre benet strekkes.

26 Alternativt (ikke avbildet): Ligg helt flatt på ryggen. Bøy venstre kne og trekk benet helt opp mot brystet. Fiksér benet i denne stillingen ved hjelp av hendene. Strekken skal kjennes i høyre lyske. Stram eventuelt høyre setemuskel. Kjenner du ingenting, kan du henge høyre benet over senge- eller sofakanten. La tyngdekraften trekke benet ned mens du holder det venstre mot brystet for å stabilisere ryggen. Unngå skjev rygg. Hofteleddets utadrotatorer (m. Piriformis med flere) Hofteleddets utadrotatorer (m. Piriformis med flere). Sittende med rett rygg. Bøyd høyre ben legges over det venstre og armene foldes rundt lår/kne. Benet føres mot venstre. Overkropp og hode vris til høyre til tøyning kjennes på utsiden av høyre sete. Vær påpasselig med at begge sitteknutene holder seg i underlaget under øvelsen. Innoverførerne (m. Adduktor magnus, brevis og longus) Innoverførerne (m. Adduktor magnus,brevis og longus) a) Høyre ben skyves strakt ut til siden, foten peker rett frem. Venstre ben er bøyd eller står med kneet i gulvet. Høyre arm som ligger på hoftekammen er med på å presse høyre hofte frem. Strekken føles på innsiden av høyre lår.

27 Alternativt (ikke avbildet): b) Sittende på gulvet med bena bøyd. Rett opp ryggen slik at du sitter på sittebensknutene. La fotsålene hvile mot hverandre og knærne falle ut til siden. Med tak rundt anklene legges albuene på knærne og presser disse nedover mot gulvet. Tøyningen føles på innsiden av begge lårene. Leggmuskulatur (m. Gastrocnemius/Soleus) Leggmuskulatur (m. Gastrocnemius / Soleus) a) Stå med det ene benet foran det andre, med vekt på det fremste. Det bakerste holdes strakt og foten skal peke lett innover. Når stillingen er inntatt lenes overkropp og benet fremover som en enhet slik at vinkelen i ankelen blir mindre. Ikke løft hælen fra gulvet. Man strekker den lange leggmuskelen. Den korte leggmuskelen kan man tøye likedan, men da må høyre kne bøyes noe. Alternativt (ikke avbildet): b) Foten plasseres i veggen, hælen settes på gulvet. Overkroppen lenes mot veggen med bøyd hofte. Deretter rettes overkropp opp ved at bekkenet presses mot veggen. Benet blir da holdt rolig og kneet strekkes ut. For å få tak i den korte leggmuskelen kan det samme gjøres med bøyd kne.

28 Knebøyeren/Hamstrings (m. Biceps femoris, semitendinosus og semimembranosus) Knebøyeren/Hamstrings (m. Biceps femoris, semitendinosusog semimembranosus) a) Knestående. Stå med høyre kne lett bøyd, venstre kne står i gulvet. Overkroppen lenes frem med strak rygg til tøyningen føles på baksiden av låret. Optimering av øvelsen gjøres ved langsomt å skyve knehasen bakover. Unngå overstrekk i kneet og krom rygg! b) Liggende i døråpning. Det tøyende benet (høyre) legges opp mot veggen. Venstre ben legges rett ned i døråpningen og skal ligge helt flatt. Hælen føres i retning taket og tærne trekkes mot deg. Etter hvert som man bli mykere legges setet nærmere og nærmere veggen. Kjennes ingen tøyning foldes armene rund knehasen og låret dras mot brystet. Deretter strekkes hælen mot taket. Strekken føles på baksiden av låret.