Utdanningsdirektoratet

Transkript

1 Utdanningsdirektoratet Vår saksbehandler: Magne Hopland Engebretsen Vår dato: Deres dato: Vår referanse: 2010/1152 Deres referanse: Humanistskolen AS Att. Ole Martin Moen Zetlitz' gate 3a 0165 Oslo Vedtak - Humanistskolen AS (org.nr ) Avslag etter privatskoleloven Utdanningsdirektoratet viser til søknad fra Humanistskolen AS datert 25. mars 2010, samt supplerende dokumentasjon datert 27.februar Skolen søker om godkjenning for å drive virksomheten på religiøst grunnlag, jf. privatskoleloven 2-1 andre ledd bokstav a. Vedtak Utdanningsdirektoratet godkjenner ikke Humanistskolen AS etter privatskoleloven, jf. 2-1 første ledd, første punktum, jf. andre ledd bokstav a. Rettslig grunnlag Privatskoleloven 2-1 lyder som følger: "Departementet kan godkjenne private skolar og driftsendringar ved godkjende private skolar. Departementet kan godkjenne at ein grunnskole flyttar verksemda si til ein annan kommune eller at ein vidaregåande skole flyttar verksemda si til ein annan fylkeskommune. Vertskommunen eller vertsfylket skal gi fråsegn før departementet gjer vedtak i saka, og kan klage på departementet sitt vedtak. Godkjende skolar har rett til statstilskot etter 6-1 og til å drive verksemd etter lova. Skolane skal drive verksemda si på følgjande grunnlag: a) religiøst b) anerkjend pedagogisk retning c) internasjonalt d) særskilt tilrettelagd vidaregåande opplæring i kombinasjon med toppidrett e) norsk grunnskoleopplæring i utlandet f) særskilt tilrettelagd opplæring for funksjonshemma. Opplæringa skal vere på norsk eller samisk. Dette kravet gjeld likevel ikkje internasjonale skolar. Viktige dokument om verksemda etter lova skal i alle høve vere tilgjengelege på norsk eller samisk. Godkjenninga fell bort dersom ein skole ikkje startar opp verksemda si etter lova i løpet av tre skoleår etter at godkjenning vart gitt. Det same gjeld om drifta etter lova blir nedlagd. Krava i andre ledd om eit særskilt grunnlag gjeld likevel ikkje allereie godkjende skolar som var i drift innan utgangen av Departementet kan berre godkjenne nødvendige driftsendringar ved skolar som ikkje oppfyller krava i andre ledd. Departementet kan i forskrift fastsetje fristar i samband med søknader om godkjenning av private skolar." Videre heter det i privatskoleloven 2-3 første ledd: "Skolen skal drive verksemda si etter læreplanar godkjende av departementet. Det må gå fram av planen kva slag vurderingsformer og dokumentasjon skolen skal nytte. Skolane skal anten Postadresse: Telefon: E-post: Bankgiro: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO post@utdanningsdirektoratet.no Besøksadresser: Telefaks: Internett: Org.nr.: Schweigaards gate 15 B, Oslo NO MVA Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar

2 Side 2 av 3 følgje den læreplanen som gjeld for offentlege skolar, eller læreplanar som på annan måte sikrar elevane jamgod opplæring, jf. opplæringslova 2-1 første ledd og 3-4 første ledd. Elles har skolen sin undervisningsfridom. I samband med godkjenninga fastset departementet kva for tilbod skolen kan gi, og maksimalt elevtal på det enkelte tilbodet. I Ot.prp. nr. 37 ( ), punkt heter det: "Formålet med å etablere og drive skolar på religiøst grunnlag vil nettopp vere at slike skolar skal gi barn og unge eit skoletilbod der trua er ein naturleg del av verdigrunnlaget, og der dette er synleggjort i stiftelsesdokumenta og i dei læreplanane skolen skal følgje. Læreplanane for skolen må ikkje komme i konflikt med formålsparagrafen i lova, jf Private skolar som er etablerte og blir drivne på religiøst grunnlag, har høve til å gjennomføre opplæringa i samsvar med sitt syn og si overtyding, så lenge det blir informert om andre syn og norsk lovgiving på området." Vurdering I søknaden fra Humanistskolen AS heter det at virksomheten skal drives på et religiøst grunnlag, nærmere bestemt etter et "... Sekulært, humanistisk livssyn". Søker har i søknaden vist til at skolens særpreg/profil er gjort rede for i læreplanens generelle del. I læreplanens generelle del heter det: "Humanistskolen er en privatskole tuftet på et sekulært, humanistisk livssyn. Skolens grunnverdier er nysgjerrighet, kritisk tenkning og medmenneskelighet, og disse verdiene vil prege det daglige arbeidet ved skolen. Skolens mål er å utruste hver enkelt elev med de kunnskaper og ferdigheter som trengs for å kunne lev et innovativt og meningsfullt liv i den moderne verden. For å nå dette målet har skolen tatt utgangspunkt i læreplanene for Kunnskapsløftet, og tilpasset disse det humanistiske verdigrunnlaget." Skolen oppgir at en gjennomgående forskjell mellom Kunnskapsløftet og læreplanen for Humanistskolen AS er at skolen skal ha fokus på kritisk tenkning og skal være en grunnleggende ferdighet i alle fag ved siden av lesing, skriving, regning og muntlige og digitale ferdigheter. Dette begrunner søker i at kritisk tenkning er en viktig ferdighet ved alle sider av livet og at dette er essensen av hva en skole bør lære sine elever. Et av de konkrete tiltakene for å fremme kritisk tenking har skolen gjort ved å etablere faget filosofi. Filosofifaget skal erstatte faget religion, livssyn og etikk (RLE) og har fått sitt timetall økt med 40 %. Søker har fjernet alle kompetansemål knyttet til kristendom, jødedom, islam, hinduisme, religiøst mangfold. Faget filosofi inneholder kun kompetansemål knyttet til livssyn og kritisk tenkning. An ående kravet til runnla Privatskoleloven 2-1 første ledd, første punktum, jf. andre ledd bokstav a, åpner for at man kan godkjenne religiøse skoler. Selv om Humanistskolen AS har synliggjort sitt verdigrunnlag gjennom læreplanene, anser ikke Utdanningsdirektoratet at skolen oppfyller kravene for å bli godkjent etter privatskoleloven 2-1 første ledd, første punktum, jf. andre ledd bokstav a, religiøst grunnlag. Humanistskolen AS sine grunnverdier er i henhold til vedtektene og læreplanene til skolen nysgjerrighet, kritisk tenkning og medmenneskelighet. Dette er verdier som også er ivaretatt gjennom Kunnskapsløftet sine læreplaner, og som etter Utdanningsdirektoratets vurdering ikke alene oppfyller kravene for å bli godkjent som en religiøs skole etter privatskoleloven. Subsidiært kravet om amn ode lære laner: Kravet om at private skoler med rett til statstilskudd skal ha jamngode læreplaner gjelder uavhengig av grunnlag. Skoler godkjent etter privatskoleloven skal enten følge Kunnskapsløftet, eller jamgode læreplaner. Humanistskolen AS ønsker et eget filosofifag som skal erstatte faget religion, livssyn og etikk (RLE). Filosofifaget inneholder ingen kompetansemål knyttet til kristendom, jødedom, islam, hinduisme og religiøst mangfold. Faget filosofi inneholder kun kompetansemål knyttet til livssyn og kritisk tenkning. Utdanningsdirektoratet mener derfor at Humanistskolen AS sine læreplaner ikke er jamgode med Kunnskapsløftet, jf. privatskoleloven 2-3.

3 Side 3 av 3 0 summerin På bakgrunn av en helhetlig skjønnsmessig vurdering, finner Utdanningsdirektoratet ikke å kunne imøtekomme søknaden fra Humanistskolen AS etter privatskoleloven 2-1 første ledd, første punktum, jf. andre ledd bokstav a, religiøst grunnlag. Utdanningsdirektoratet finner heller ikke at læreplanen oppfyller minimumskravene i 2-3 første ledd. Informasjon til skolen Klaciemulighet Utdanningsdirektoratets vedtak kan klages inn for Kunnskapsdepartementet. Etter forvaltningsloven 29 er fristen for å klage tre uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem. Etter forvaltningsloven 32 er det nærmere regler om klagens adressat, form og innhold. Det understrekes at klagen skal sendes det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket. Etter forvaltningsloven 18 og 19 har parten rett til å se sakens dokumenter. Med hilsen Cathrine Børnes Magne Hopland Engebretsen avdelingsdirektør seniorrådgiver Kopi: Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo kommune

4 Humanistskolen - klage på vedtak i sak 2010/1152 Page 1 of 1 Fra: olemartinmoen@gmail.com[olemartinmoen@gmail.com] Dato: :35:02 Til: arkiv Kopi: FM-Oslo og Akershus; postmottak@oslo.kommune.no; human@human.no Tittel: Humanistskolen - klage på vedtak i sak 2010/1152 Til Utdanningsdirektoratet, Vedlagt ligger klage på vedtak i sak 2010/1152, vedr. godkjenning av Humanistskolen. En likelydende, signert utgave av brevet blir postlagt i dag. God påske! Vennlig hilsen, Ole Martin Moen styreleder / daglig leder Humanistskolen file:/moslhk-io39\ephortedok$\prod\2011\04\19\ html

5 sst Ancal o Humanistskolen AS n1 Telefon: Zetlitzgate 3A E-post: post@humanistskolen.no 0165 Oslo Nettsted: Org.nr. NO Oslo, 19. april 2011 Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 Oslo Humanistskolen - klage på vedtak i sak 2010/1152 Vi viser til brev datert 1, april 2011, der Utdanningsdirektoratet avslår Humanistskolens søknad om godkjenning av skoledrift i henhold til privatskoleloven. Avslaget begrunnes med at Utdanningsdirektoratet ikke kan godkjenne: 1. skolens livssynsgrunnlag (jf. privatskoleloven 2-1 første ledd, første punktum, jf. andre ledd bokstav a, religiøst grunnlag). 2. skolens læreplan i filosofi (jf. privatskoleloven 2-3 første ledd). I begge sine begrunnelser legger Utdanningsdirektoratet til grunn en urimelig og selektiv tolkning av Humanistskolens stiftelsesdokumenter og læreplanverk. Tolkningen kan innebære at direktoratet her søker å legge hindringer i veien for etableringen av humanistiske livssynsskoler i Norge. 1. Skolens livssynsgrunnlag Utdanningsdirektoratet skriver: Selv om Humanistskolen AS har synliggjort sitt verdigrunnlag gjennom læreplanene, anser ikke Utdanningsdirektoratet at skolen oppfyller kravene for å bli godkjent etter privatskoleloven 2-1 første ledd, første punktum, jf. andre ledd bokstav a, religiøst grunnlag. Humanistskolen AS sine grunnverdier er i henhold til vedtektene og læreplanene til skolen nysgjerrighet, kritisk tenkning og medmenneskelighet. Dette er verdier som også er ivaretatt gjennom Kunnskapsløftet sine læreplaner, og som etter Utdanningsdirektoratets vurdering ikke alene oppfyller kravene for å bli godkjent som en religiøs skole etter privatskoleloven. Vi er enige med Utdanningsdirektoratet i at verdier som nysgjerrighet, kritisk tenkning og medmenneskelighet ivaretas både i opplæringsloven 1-1 og i læreplanverket for den offentlige skolen (Kunnskapsløftet). Disse grunnverdiene er dog ikke uttømmende for Humanistskolens verdigrunnlag, og vi stiller oss uforstående til hvordan Utdanningsdirektoratet kan tolke skolens stiftelsesdokumenter og læreplanverk dithen. 1

6 Humanistskolens verdigrunnlag er det sekulære, humanistiske livssynet. Dette er et utbredt og allment kjent livssyn, og sekulære humanister mener at det verken finnes guder eller overnaturlige makter og at menneskers eneste kilder til kunnskap er observasjon og fornuft. Human-Etisk Forbund, som fremmer dette livssynet, har medlemmer i Norge, og årlig velger ungdommer humanistisk konfirmasjon. At Humanistskolens verdigrunnlag er det sekulære, humanistiske livssynet kommer tydelig til uttrykk i skolens stiftelsesdokumenter og læreplanverk: I Humanistskolens vedtekter heter det: «Humanistskolen er en privatskole tuftet på et sekulært humanistisk livss n». I innledningen til skolens generelle læreplan («Skolens formål») står det videre at «... skolen har tatt utgangspunkt i læreplanene for Kunnskapsløftet, og tilpasset disse det humanistiske verdi runnla et». Skolens vedtekter slår fast at «Det forventes at hele personalet deler sk lens verdi runnla og går inn for å virkeliggjøre skolens formål» (vedtektene 6e). I læreplanene for fag er skolens humanistiske verdigrunnlag særlig tydeliggjort ved at faget filosofi erstatter Kunnskapsløftets religion-, livssyn- og etikk-fag (RLE). Som det fremgår av Humanistskolens læreplanverk, har filosofifaget fått økt sitt timetall med hele 40 % i forhold til RLE-faget. På en skole med et sekulært, humanistisk livssyn som verdigrunnlag er det naturlig at skolen får særpreg gjennom en styrking av nettopp faget filosofi. I beskrivelsen av faget filosofi i læreplanens generelle del heter det at «I tråd med skolens formål vil humanismen få en sentral lass i undervi nin en». I læreplanen i filosofi står det: «Det er et mål i undervisningen at elevene i særli st r rad skal utvi le k"en ska til forståelse for det sekul re humani isk livssynet». Til tross for at skolens sekulære, humanistiske verdigrunnlag kommer tydelig til uttrykk i både stiftelsesdokumenter og læreplanverk, behandler Utdanningsdirektoratet nysgjerrighet, kritisk tenkning og medmenneskelighet - tre humanistiske verdier som Humanistskolen søker å legge særskilt vekt på - som om disse er uttømmende for skolens verdigrunnlag. Å avslå Humanistskolens søknad på dette grunnlaget er like urimelig som å avslå en kristen skole ved å se bort fra skolens kristne verdigrunnlag, og konkludere med at grunnverdier som nestekjærlighet og tilgivelse «ikke alene oppfyller kravene for å bli godkjent, ettersom disse verdiene allerede er ivaretatt gjennom Kunnskapsløftet sine læreplaner». Dessverre bærer Utdanningsdirektoratets vedtak preg av en urimelig og selektiv nedtoning av henvisningene til humanismen i Humanistskolens læreplanverk. Dette er særlig tydelig i Utdanningsdirektoratets fremstilling av den grunnleggende ferdigheten kritisk tenkning: Humanistskolens læreplan: «Å inkludere dette som en grunnleggende ferdighet i alle fag er begrunnet i at kritisk tenkning er en sentra del av det humanistiske livss net, samt at kritisk tenkning er en viktig ferdighet i alle sider av livet. Faktisk mener vi at dette er essensen i hva en skole bør lære sine elever.» Utdanningsdirektoratets fremstilling: «Dette begrunner søker i at kritisk tenkning er en viktig ferdighet ved alle sider av livet og at dette er essensen av hva en skole bør lære sine elever.» Her har Utdanningsdirektoratet fjernet henvisningen til det humanistiske livssynet. Vi finner at det humanistiske livssynet er synliggjort minst like tydelig i Humanistskolens stiftelsesdokumenter og læreplanverk som det kristne livssynet er synliggjort i stiftelsesdokumentene og læreplanverket til eksempelvis Kristelig Gymnasium, som har fått godkjent 2

7 sin søknad om skoledrift på religiøst grunnlag. Kristelig Gymnasium har synliggjort sitt verdigrunnlag i vedtektene, men bruker de offentlig utarbeidede læreplanene fra 2006, uten endringer eller tilpasninger. At Humanistskolen er tuftet på et sekulært, humanistisk livssyn innebærer at Humanistskolen, i motsetning til den offentlige skolen, ikke er nøytral i livssynsspørsmål: Som nevnt mener sekulære humanister at det verken finnes guder eller overnaturlige makter, og at menneskers eneste kilder til kunnskap er observasjon og fornuft. Humanistskolens anledning til å ta stilling i hvssynsspørsmål er tydeliggjort i forarbeidene til privatskoleloven (0t.prp. nr. 37 ( ), punkt ): Private skolar som er etablerte og blir drivne på religiøst grunnlag, har høve til å gjennomføre opplæringa i samsvar med sitt syn og si overtyding, så lenge det blir informert om andre syn og norsk lovgiving på området. Humanistskolen ønsker å gi barn og foreldre som deler skolens verdigrunnlag et reelt alternativ til den offentlige skolen. Denne målsetningen er i samsvar med Den europeiske menneskerettskonvensjonens protokoll 1 artikkel 2 hvor det slås fast at foreldre har «rett til å sikre utdanning og undervisning i samsvar med deres egen religiøse og filosofiske overbevisning». Det samme følger av FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, artikkel 13 nr. 3 og 4; FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, artikkel 18 nr. 4; FNs barnekonvensjon, artikkel 29 nr. 2 og UNESCO-konvensjonen mot diskriminering i undervisning, artikkel 5 nr. 1 bokstav b. Disse konvensjonene er gjort til norsk lov gjennom menneskerettsloven, og i henhold til 3 i menneskerettsloven skal bestemmelsene i konvensjonene ved motstrid gå foran bestemmelser i annen lovgivning. I forarbeidene til privatskoleloven (0t.prp. nr. 37 ( ), punkt ) heter det: Formålet med å etablere og drive skolar på religiøst grunnlag vil nettopp vere at slike skolar skal gi barn og unge eit skoletilbod der trua er ein naturleg del av verdigrunnlaget, og der dette er synleggjort i stiftelsesdokumenta og i dei læreplanane skolen skal følgje. Så lenge man i tolkningen av «religiøst grunnlag» ikke ekskluderer det sekulære, humanistiske livssynet, må privatskoleloven ansees å være i overensstemmelse med de overnevnte konvensjonene som Norge har tiltrådt. I Kunnskapsdepartementets prinsipputtalelse av 4. mars 2010 uttaler Justisdepartementets lovavdeling og Utenriksdepartementets rettsavdehng: At det ikke skal forskjellsbehandles på grunnlag av religion eller livssyn, er også lagt til grunn i forarbeidene til endringene i privatskoleloven i I samme prinsipputtalelse heter det videre: Ettersom privatskoleloven åpner for godkjenning av privatskoler med rett til statstilskudd, og en rekke skoler etter det opplyste er godkjent i henhold til denne loven, må imidlertid myndighetene sikre at de som søker om godkjenning, ikke blir utsatt for diskriminering. Dersom en rekke skoler har fått godkjenning etter privatskoleloven med rett til statstilskudd på religiøst grunnlag, vil det klart nok utgjøre forskjellsbehandling om andre skoler ikke får godkjenning på dette grunnlaget. Som en sekulær, humanistisk livssynsskole må Humanistskolen ikke forskjellsbehandles i forhold til Kristelig Gymnasium og andre godkjente religiøse skoler. 3

8 - 2. Skolens læreplan i filosofi I sitt avslag konkluderer Utdanningsdirektoratet subsidiært med at Humanistskolens læreplan i filosofi ikke er jamngod med Kunnskapsløftets læreplan i religion, livssyn og etikk (RLE), jf. privatskoleloven 2-3. Utdanningsdirektoratet begrunner dette med at: Filosofifaget inneholder ingen kompetansemål knyttet til kristendom, jødedom, islam, hinduisme og religiøst mangfold. I Humanistskolens læreplan i filosofi finnes blant annet følgende kompetansemål innenfor hovedområdet livssyn (utdrag): Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: - gjøre rede for og drøfte ulike syn på naturen, mennesket, livet, døden og historien i sentrale ikke-reli i se o reli i se livss n - gjøre rede for et utvalg av viktige skrifter innen se trale ikke-reli i se o reli i s - livssyn diskutere ulike gudebilder og hvilken rolle disse spiller i sentral reli i se livss n drøfte ulike ikke-reli i se o reli i se teorier om etikk og moralsk ansvar - gjøre rede for det humanistiske livssynet, og diskutere hvordan dette skiller seg fra andre ikke-reli i se o reli i se livss n Vi stiller oss uforstående til at Utdanningsdirektoratet ikke anser kristendom, jødedom, islam, buddhisme og hinduisme som sentrale religiøse livssyn. I Utdanningsdirektoratets vedtak fastslås det videre: Faget filosofi inneholder kun kompetansemål knyttet til livssyn og kritisk tenkning. Utdanningsdirektoratet mener derfor at Humanistskolen AS sine læreplaner ikke er jamgode med Kunnskapsløftet, jf. privatskoleloven 2-3. Det er riktig at faget filosofi kun inneholder kompetansemål knyttet til livssyn og kritisk tenkning. Dette er derimot ikke en relevant innvending mot Humanistskolens læreplanverk, ettersom hovedområdet livssyn - slik det tydelig fremgår av læreplanen - omhandler både religiøse og ikke-religiøse livssyn. Begrepet livssyn brukes her i henhold til Språkrådets definisjon: «syn på menneskelivet, livsanskuelse et kristent 1- / et lyst 1-». Alle hovedområdene som dekkes i læreplanen i RLE er således dekket i læreplanen i filosofi, herunder filosofi og etikk, kristendom, jødedom, islam, buddhisme, hinduisme, livssyn og religiøst mangfold. Dette er også stadfestet i læreplanverket, hvor det under beskrivelsen av filosofifaget fremgår at: «I faget dekkes de samme temaene som i RLE-faget». Vi bemerker for øvrig at filosofifaget har fått sitt timetall utvidet med 40 % i forhold til RLEfaget, og således vil gå mer i dybden innen hvert kompetansemål og tema, inkludert studiet av religiøse livssyn. Utdanningsdirektoratet ser ikke ut til å ha lagt vekt på dette i sin vurdering av filosofifaget, til tross for at Kunnskapsdepartementet har slått fast at «en vurdering av om en læreplan vil sikre jevngod opplæring i henhold til lovens krav må innbefatte vurdering av både timetall og innhold» (Kunnskapsdepartementets vedtak i sak Udir 2006/1789 av 10. september 2008). Vi er av den oppfatning at læreplanen i filosofi klart oppfyller kravet til å være jamngod med læreplanen i RLE. Angående kravet til jamngodhet heter det i Ot.prp. 33 ( ), sitert i forarbeidene til privatskoleloven, Ot.prp. 37 ( ) punkt 11.4: Det avgjerande må vere om opplæringa i art og nivå vesentleg svarer til dei kunnskapar og den dugleik som den offentlege grunnskolen skal formidle. Poenget er 4

9 at elevane skal få ei utdanning som gir eit minst like godt grunnlag for forståing og for vidare valfridom i forhold til seinare utdanning og yrkesval, og som dessutan gjer ein overgang frå eit skoleslag til eit anna uproblematisk. Opplæringa skal med andre ord kvalitativt kunne samanliknast med den offentlege læreplanen. I forarbeidene understrekes det videre at «jamngod» ikke skal tolkes som «identisk». Dersom Utdanningsdirektoratet er uenig med Språkrådet i at begrepet «livssyn» inkluderer både religiøse og ikke-religiøse livssyn - og/eller mener at det ikke er åpenbart at sentrale religiøse livssyn innebefatter kristendom, jødedom, etc. - er vi villige til å endre ordlyden i læreplanen slik at de individuelle religiøse livssynene navngis. Dersom Utdanningsdirektoratet mot formodning kan vise at heller ikke en slik endring er tilstrekkelig for at læreplanen i filosofi kan sies å være jamngod med Kunnskapsløftets læreplan i RLE, er vi villige til å inkludere Kunnskapsløftets læreplan i RLE (157 timer) i Humanistskolens læreplanverk, samtidig som faget filosofi får timetallet redusert med 157 timer til 63 timer. Oppsummering Vi er av den oppfatning at Utdanningsdirektoratet i begge sine begrunnelser for avslag legger til grunn en urimelig og selektiv tolkning av Humanistskolens stiftelsesdokumenter og læreplanverk. Vi vil for øvrig bemerke at Utdanningsdirektoratet har brukt 12 måneder på å behandle vår søknad uten at de underveis har tatt kontakt med oss for å bringe klarhet i problemstillingene som de reiser i avslaget - dette til tross for direktoratets veiledningsplikt, jf. forvaltningslovens 11. Vi ber om at Utdanningsdirektoratets vedtak omgjøres, slik at foreldre og barn i Oslo får mulighet til å velge en ungdomsskole tuftet på et sekulært, humanistisk livssyn. Vennlig hilsen, Ole Martin Moen (sign.) Styreleder daglig leder Humanistskolen Kopi: Human-Etisk Forbund Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo kommune 5

10 1 : $ II I I. Navn " Humanistskolen AS 77Tas-seali Kommune Kommunenummer Fylkeskommune Oslo 0301 Oslo For norske skoler i utlandet Land/delstat/provins Fylke/kommune/by o Stiftelse Navn Aksjeselskap Navn Humanistskolen AS Annet Beskrivelse %Itekiiti7e13ng av skoienjf. okel&eli:.24 midre ledd Skolen er registrert i Enhetsregisteret. Organisasjonsnummer i Enhetsregisteret: Registreringsdato: Legg ved registerutskrift fra Enhetsregisteret, i tillegg til bekreftelse på at skolen har innskuddskapital på minimum kr n Skolen er registrert i tilsvarende register (angi hvilket): tsteledd E Internat Skolefritidsordning (SFO) EI Utleie av tjenestebosteder ved internatet Tilrettelegging i forbindelse med godkjente samarbeidsprosjekter med utenlandske skoler Ej Annen virksomhet Søkeren har skolelokaler på søknadstidspunktet Søkeren har ikke skolelokaler på søknadstidspunktet Postadresse Postnummer Poststed

11 etlitz' gate 3a 0165 Oslo E-postadresse Telefon Internettadresse manistskolen.no/ Telefaks ~:-(d4iiisxailii7x-rep reken Navn Ole Martin Moen Norsk adresse Utenlandsk adresse Adresse Postnummer* etlitz' gate 3a 0165 E-postadresse Telefon Poststed Oslo Funksjon Styreleder Daglig leder Lii Annet: Det søkes om godkjenning av skolen fra år/måned 2011/08 -tfia~ Elevtall - Ny grunnskole. Se veiledningen 3 c-1 Elevtall - Ny videregående skole. Se veiledningen 3 c-2 Elevantall - ny grunnskole Gjør rede for det planlagte antallet elever på de ulike årstrinn: Elevtall år 1 Elevtall år 2 Elevtall fullt utbygd skole: 1 trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 8. trinn 9. trinn 10. trinn Total Fullt utbygd skole (år): 2014 MffligWark#Wg~: Religiøst Sekulært, humanistisk livssyn E Anerkjent pedagogisk retning

12 E Internasjonalt Særskilt tilrettelagt videregående opplæring i kombinasjon med toppidrett E Norsk grunnskoleopplæring i utlandet Særskilt tilrettelagt opplæring for funksjonshemmede Skolen skal fullt ut følge Kunnskapsløftets læreplan. Skolen skal følge Kunnskapsløftets læreplan med egne tillegg og/eller alternativ fag- og timefordeling. Skolen skal følge alternativ godkjent læreplan. Skolen skal følge alternativ læreplan som ikke tidligere er godkjent av departementet/direktoratet. edegjor fot skotal. undr:enings~e E Bokmål Nynorsk E Samisk Engelsk (bare for internasjonale skoler) ji Andre språk (bare for internasjonale skoler): 4jgsfor m0"i 4:41-ciiiiii:«4».#;:: - Skolen skal følge kapittel 3 (grunnskoler)/kapittel 4 (videregående skoler) i forskrift til privatskoleloven. E Skolen skal ha egen vurderings- og dokumentasjonsform. Beskrivelse av vurderingsformen og hva slags dokumentasjon som skal brukes fremgår av læreplanen, se veiledningens punkt 4 b, herunder hvilke måter skolen vil informere elevenes foresatte om elevenes skolesituasjon. Skolens inntaksreglement følger vedlagt. Nk.v"If:M11~1~."k Søkeren bekrefter at skolen privatskoleloven 3-4. Søkeren bekrefter at skolen privatskoleloven 3-6. Søkeren bekrefter at skolen p rivatskoleloven vil gi elevene tilpasset opplæring i samsvar med vil gjennomføre spesialundervisning etter kommer til å legge til rette for skolehelsetjeneste, jf. Søkeren bekrefter at skolen vil følge privatskoleloven 3-11 om rådgivning. Vedlegg nummer: 1

13 Søkeren bekrefter at skolen vil gjennomføre særlig opplæring for språklige minoriteter etter privatskoleloven 3-5 (gjelder kun for grunnskoler i Norge ffww. Søkeren bekrefter at skolen skal sørge for ulykkesforsikring for elevene, jf. forskrift til privatskoleloven 7A-1. E Skolens ordensreglement følger vedlagt. Vedlegg nummer: Skolen skal ha én daglig leder, jf. privatskoleloven 4-1 andre ledd. ' 2 :";;;;,, - Den daglige lederen skal både være faglig, pedagogisk og administrativ leder ved skolen. Annet. Beskriv hvordan skolens faglige, pedagogiske og administrative ledelse skal organiseres i vedlegg. e Daglig leder skal ha kompetanse i samsvar med privatskoleloven 4-2 første ledd., Annet. Beskriv hvilke minimumskrav skolen vil stille til daglig leder mht. ' realkompetanse. Vedlegg nummer: Vedlegg nummer: ",,,W 14 Skolen vil stille de kompetansekravene som følger av privatskoleloven 4-2 første ledd. Skolen vil stille alternative kompetansekrav/tilleggskompetansekrav, jf. privatskoleloven 4-2 siste ledd. Vedlegg nummer: : -` -' Skolen vil innhente politiattest fra de som skal tilsettes, jf. privatskoleloven Z 4-3. Attesten skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep. Skolen er kjent med at undervisningspersonalet har rett til lønns- og arbeidsvilkår tilsvarende det som gis i den offentlige skolen. a Søkeren bekrefter at skolen vil ha et styre i samsvar med privatskoleloven 5-1, og at de representantene som er nevnt i bokstavene a) til f) får rett til å være til stede på styremøter, si sin mening og få denne tilført protokollen. Styret skal bl.a. utføre oppgaver i samsvar med privatskoleloven 5-2. Søkeren bekrefter at skolen vil følge privatskoleloven 5-3 om elevråd. Dersom det søkes om dispensasjon fra kravene i 5-1 bokstavene a) til f), skal dette begrunnes særskilt i et vedlegg. Beskrives i vedlegg nummer: _ Budsjett for oppstartsåret, samt fullt utbygd skole følger vedlagt, jf. 2 i Beskrives i vedlegg

14 forskrift om budsjett, regnskap, kontroll og revisjon for skoler med rett til statstilskudd etter privatskoleloven (FOR nr 1503) (økonomiforskriften). Skolen vil fremover legge frem regnskap, revisjon mv. i samsvar med privatskoleloven 7-1 med forskrifter. nummer: 3 Skolepeager Skolen skal ikke kreve skolepenger av elevene. Skolen ønsker å ta skolepenger innenfor hovedregelen i privatskoleloven 6-2 og forskrift til privatskoleloven Det skal i vedlegg vises hvordan størrelsen på skolepengene er beregnet. NOK: pr. elev per skoleår Skolen søker om å få ta høyere skolepenger enn det hovedregelen i ' privatskoleloven åpner for, jf. 6-2 første ledd. Beskrives i vedlegg nummer: 3 Redegjør kort for skolens planer mht. skoleanlegg, herunder beliggenhet (hvilken del av kommunen, ev. bydel osv.) Beskriv kort hvor langt søkeren har kommet for å sikre at den har lokaler som er godkjente av fylkesmannen ved planlagt skolestart. ruetrueskolens lokaler skal ligge sentralt i Oslo. Vi har foreløpig ikke inngått noen avtale om leie av lokaler.trueavtale ikke inngått på søknadstidspunktettruetrue3leie Skolen vil eie lokalene. Skolen vil leie lokaler, evt. av hvem: vtale ikke inngått på søknadstidspunktet

15 N - Brønnøysundregistrene Firmaattest Organisasjonsnummer: Organisasjonsform: Stiftelsesdato: Registrert i Foretaksregisteret: Foretaksnavn: Aksjeselskap HUMANISTSKOLEN AS Forretningsadresse: Kommune: Land: Mobiltelefon: Aksjekapital NOK: Daglig leder/ adm.direktør: Styre: Styrets leder: Styremedlem: Signatur: Revisor: Zetlitz' gate 3a 0165 OSLO 0301 OSLO Norge ,00 Ole Martin Moen Ole Martin Moen Zetlitz Gate 3 A 0165 OSLO Thomas Molstad Johanson Nina Fjeldheim To styremedlemmer i fellesskap. Godkjent revisjonsselskap Revisornummer MAGNUSSEN & PARTNER REVISJON AS Kongens Gate OSLO Vedtektsfestet formål: Humanistskolen er en privatskole tuftet på et sekulært, humanistisk livssyn. Skolens grunnverdier er nysgjerrighet, kritisk tenkning og medmenneskelighet, og disse verdiene skal prege det daglige arbeidet ved skolen. Skolens mål er å utruste hver enkelt elev med de kunnskaper og ferdigheter som trengs for å kunne leve et innovativt og meningsfullt liv i en moderne verden. Utskriftsdato Organisasjonsnr Side 1 av 1

16 Humanistskolen Kritisk tenkning - nysgjerrighet- medmenneskelighet Mmy..1 ELEVPROGNOSE Ettersom Humanistskolen vil ligge sentralt i Oslo, har skolen naturlig et stort tilfang av elever. Humanismen er et svært utbredt livssyn, og 20 % av hvert årskull i Oslo (dvs ungdommer) velger å konfirmere seg humanistisk. Human-Etisk Forbund har ca medlemmer i Oslo. Et inntak av elever ved Humanistskolen vil aldri overstige 60 elever, altså 6 % av hvert kull som konfirmerer seg humanistisk. Dette tilsvarer ca. 1 % av elevene i hvert årskull i Oslo.

17 Skolens særpreg/profil er gjort rede for i læreplanens generelle del.

18 1.5 TS + 0 >f r' ril "S>4 Mmx1 Humanistskolen Læreplaner for ungdomstrinnet

19 INNHOLDSFORTEGNELSE GENEREL LÆREPLAN Skolens formål 3 Overblikk over læreplanene 3 Fag- og timefordeling 5 Organisering av skoleåret 5 Mentor 6 Trivsel 6 LÆREPLANER FOR FAG Filosofi 7 Dannelse 11 Sa mfu n nsfag 14 Norsk 18 Engelsk 23 Matematikk 27 Naturfag 31 Kunst og design 36 Musikk 40 Mat og helse 44 Kroppsøving 47 Fremmedspråk 50 Norsk fordypning 54 Utdanningsvalg 57 Elevrådsarbeid 60 Læreplanene er vedtatt av styret i Humanistskolen den 2. februar 2010

20 Humanistskolen Læreplaner for ungdomstrinnet PS, IS Ts brmxt ra tt1 GENERELL DEL Skolens formål Humanistskolen er en privatskole tuftet på et sekulært, humanistisk livssyn. Skolens grunnverdier er nysgjerrighet, kritisk tenkning og medmenneskelighet, og disse verdiene skal prege det daglige arbeidet ved skolen. Skolens mål er å utruste hver enkelt elev med de kunnskaper og ferdigheter som trengs for å kunne leve et innovativt og meningsfullt liv i en moderne verden. For å nå dette målet har skolen tatt utgangspunkt i læreplanene for Kunnskapsløftet, og tilpasset disse det humanistiske verdigrunnlaget. Overblikk over læreplanene En gjennomgående forskjell mellom læreplanene for Kunnskapsløftet og læreplanene for Humanistskolen er skolens fokus på kritisk tenkning, en av skolens grunnverdier, som en grunnleggende ferdighet ved siden av lesing, skriving, regning, og muntlige og digitale ferdigheter. Å inkludere dette som en grunnleggende ferdighet i alle fag er begrunnet i at kritisk tenkning er en sentral del av det humanistiske livssynet, samt at kritisk tenkning er en viktig ferdighet i alle sider av livet. Faktisk mener vi at dette er essensen i hva en skole bør lære sine elever. Et av de konkrete tiltakene for å fremme kritisk tenkning er faget filosofi. Filosofifaget erstatter faget livssyn og etikk (RLE), og har fått sitt timetall økt med 40 %. I faget dekkes de samme temaene som i RLE-faget, men elevene skal først og fremst nærme seg disse fra et filosofisk og problemorientert perspektiv. Det står sentralt at elevene skal oppleve ulike livssynsspørsmål som relevante for dem selv, og få disse belyst fra både ikke-religiøse og religiøse ståsteder. I tråd med skolens formål vil humanismen få en sentral plass i undervisningen. I tillegg består faget av et hovedområde som spesielt fokuserer på kritisk tenkning, filosofisk samtale og logisk argumentasjon. Skolens grunnverdier nysgerrighet og medmenneskelighet kommer særlig til uttrykk i faget dannelse. Alle fagene ved Humanistskolen har avgitt timer til dannelsesfaget, og kompetansemålene i disse fagene står sentralt i gjennomføringen av aktivitetene. I faget deltar elevene i et stort og variert utvalg av aktiviteter i lokalsamfunnet, slik at de lærer noe nytt om seg selv og sitt nærmiljø, og samtidig styrker sin faglige kompetanse. Elevene skal utgjøre et positivt og synlig innslag i lokalsamfunnet, både gjennom aktiv deltakelse på ulike arrangementer og ved å engasjere seg for mennesker som trenger en hjelpende hånd. I faget samfunnsfag er hovedområdet "Historie" utvidet til å dekke hele verdenshistorien, noe som er i tråd med formålet med faget slik dette er formulert i læreplanverket for Kunnskapsløftet. Kunnskap om rettigheter på Internett er flyttet fra "Geografi" til hovedområdet "Samfunnskunnskap". Videre har hovedområdet "Geografi" endret navn til "Økonomi og samfunnsgeografi", samtidig som kompetansemålene knyttet til naturgeografi er flyttet til naturfag. Norsk økonomi og forbruk/forbrukerrettigheter er flyttet fra hovedområdet "Samfunnskunnskap" til hovedområdet "Økonomi og samfunnsgeografi". Under dette hovedområdet er det også lagt til forståelse av prismekanismen, 3

21 arbeidsdeling og handel. Kritisk tenkning er lagt inn som grunnleggende ferdighet, og læreplanen er skrevet på bokmål. I faget norsk følges den samme læreplanen som i læreplanverket for Kunnskapsløftet, bortsett fra at "norsk litteraturarv" er endret til "verdenslitteraturen" under hovedområdet "Språk og kultur". Vi ønsker i noen grad å fokusere på verdenslitteratur i norskfaget, da betydelige verk i verdenslitteraturen ofte har hatt stor innvirkning på norsk kultur generelt og humanismens ideer spesielt. Kritisk tenkning er lagt inn som grunnleggende ferdighet. I faget engelsk følges den samme læreplanen som i læreplanverket for Kunnskapsløftet. Kritisk tenkning er lagt inn som grunnleggende ferdighet. I faget matematikk følges den samme læreplanen som i læreplanverket for Kunnskapsløftet. Kritisk tenkning er lagt inn som grunnleggende ferdighet, og læreplanen er skrevet på bokmål. I faget naturfag følges den samme læreplanen som i læreplanverket for Kunnskapsløftet, med et tillegg av at kompetansemålene knyttet til naturgeografi i samfunnsfag er lagt til naturfag. Dette er lagt inn fordi vi mener naturgeografi hører naturlig hjemme i faget. Kritisk tenkning er lagt inn som en grunnleggende ferdighet. I faget kunst og design følges den samme læreplanen som i faget kunst og håndverk i læreplanverket for Kunnskapsløftet. Navnet på faget er endret, og kritisk tenkning er lagt inn som grunnleggende ferdighet. I faget musikk følges den samme læreplanen som i læreplanverket for Kunnskapsløftet. Kritisk tenkning er lagt inn som grunnleggende ferdighet. I faget mat og helse følges den samme læreplanen som i læreplanverket for Kunnskapsløftet, bortsett fra at "religiøse overbevisninger" er erstattet med "livssynsmessige overbevisninger" i formålet med faget. Kritisk tenkning er lagt inn som grunnleggende ferdighet, og læreplanen er skrevet på bokmål. I faget kroppsøving følges den samme læreplanen som i læreplanverket for Kunnskapsløftet. Vi ønsker å skape en positiv atmosfære i kroppsøvingstimene der fysisk aktivitet forbindes med lek og selvutvikling, og der elevene kan utvikle seg i samhandling med sine medelever uten å være i en vurderingssituasjon, og vurderingen med tallkarakter er derfor erstattet med "Deltatt". Kritisk tenkning er lagt inn som grunnleggende ferdighet, og læreplanen er oversatt til bokmål. I faget fremmedspråk følges den samme læreplanen som i læreplanverket for Kunnskapsløftet. I tillegg har vi lagt inn et kompetansemål om at "eleven skal kunne kommunisere på et språklig kompetansenivå som tilsvarer nivå A2 i det europeiske rammeverket for språk" under hovedområdet "Kommunikasjon". Dette har vi gjort for å tydeliggjøre og konkretisere hvilket nivå elevene skal befinne seg på ved avslutningen av 10. trinn. Kritisk tenkning er lagt inn som grunnleggende ferdighet. I faget norsk fordypning følges den samme læreplanen som i læreplanverket for Kunnskapsløftet. Kritisk tenkning er lagt inn som grunnleggende ferdighet. I faget utdanningsvalg følges den samme læreplanen som i læreplanverket for Kunnskapsløftet. Kritisk tenkning er lagt inn som grunnleggende ferdighet. I faget elevrådsarbeid følges den samme læreplanen som i læreplanverket for Kunnskapsløftet. Kritisk tenkning er lagt inn som grunnleggende ferdighet. 4

22 Fag- og timefordeling Med bakgrunn i Humanistskolens verdigrunnlag styrkes fagene filosofi, dannelse og samfunnsfag med henholdsvis 63 timer, 30 timer og 24 timer sammenlignet med timefordelingen i den offentlige grunnskolen. Alle de andre fagene følger den ordinære timefordelingen i Kunnskapsløftet. I løpet av sin skolegang ved Humanistskolen vil elevene således gjennomføre 117 timer mer opplæring enn elevene i den offentlige skolen. Timetallene i tabellen er oppgitt i enheter på 60 minutter. Som det fremgår av tabellen avgir alle fagene timer til faget dannelse,som således får et samlet timetall på 180 timer (30 egne timer timer avgitt fra andre fag) i løpet av ungdomstrinnet. Tilknytningentil de andre fagene er bindende, og skolen vil derfor påse at elevenes aktiviteter i dannelse knyttes opp mot fagene i henhold til avgitte timer. (Eksempelvis vil 6 av timene i dannelsesfaget brukes til arbeid med kompetansemålene i engelsk, ettersom engelsk har avgitt 6 av sine 227 timer til dannelse.) Dannelsesfaget har en egen læreplan, hvor kompetansemålene i de andre fagene inngår som en sentral del. Organisering av skoleåret Ved Humanistskolen er vi opptatt av at elevene skal få de fagtimene de har krav på. Vi søker å unngåat fagtimer faller bort til fordel for idrettsdager, tentamensdager, utflukter o.l. Derfor organiserer vi skoleåret etter følgende retningslinjer: Det planlegges 30 mandager, 30 tirsdager, 30 onsdager, 30 torsdager og30 fredager med ordinær timeplan - til sammen 150 ordinære skoledager - som fordeles ut over hele skoleåret. I planleggingen tas det høyde for helligdager og andre begivenheter. De resterende 40 skoledagene benyttes til fagdager, som fordeles ut over hele skoleåret. Jevnt fordelt tilsvarer dette én fagdag hver uke. Slike fagdager knyttes til kompetansemålene i fag, i henhold til resterende timeressurs i de ulike fagene. På denne måten sikrer man at alle fagene får tildelt timer i henhold til fag- og timefordelingen. Fagdagene kan eksempelvis brukes til aktivitetsdager i kroppsøving, tentamensdager i norsk eller ekskursjoner i naturfag. Modellen har likhetstrekk med "Verdalsmodellen" som trekkes frem som eksempel i "Rapport fra Utredningsgruppen for årstimetall og organisering"(utdanningsdirektoratet, 4. februar 2010). 5

23 Mentor Elever har et grunnleggende behov for å bli sett. God faglig og sosial oppfølging av elevene prioriteres svært høyt ved Humanistskolen, og hver enkelt elev blir derfor fulgt tett opp av en mentor. En mentor er langt mer enn en tradisjonell kontaktlærer, og tildeles følgelig en langt større tidsressurs enn kontaktlærere i den offentlige skolen. I tillegg til de vanlige kontaktlæreroppgavene, vil mentor gjennomføre ukentlige samtaler med hver enkelt elev, og vil ofte være til stede i klasserommet for å hjelpe elevene sammen med faglærer. Samtidig som elevene får bedre personlig oppfølging og tilrettelegging, kan faglærerne i større grad konsentrere seg om kunnskapsformidling. Trivsel Formidling av kunnskaper og ferdigheter er Humanistskolens hovedanliggende, og for å lykkes i dette arbeidet er det nødvendig at elevene trives ved skolen. En av skolens grunnverdier er medmenneskelighet, og vi er opptatt av at elevene skal vise omtanke og behandle hverandre med respekt. For å avdekke nødvendige innsatsområder gjennomføres månedlige trivselsundersøkelser, og mentors oppfølging av elevene har også fokus på trivsel og sosial utvikling. Å innta et felles måltid virker samlende, så én dag i uken byr Humanistskolen på skolefrokost for alle. De øvrige dagene serverer og spiser mentor en enkel frokost sammen med elever som a ulike grunner ikke har spist frokost hjemme. Eldre mennesker har en unik evne til å vise omsorg. Humanistskolen ønsker derfor å involvere besteforeldregenerasjonen i elevenes hverdag, ved å knytte vennskapsbånd med en "skolebestemor" eller en "skolebestefar" som regelmessig besøker skolen og oppholder seg sammen med elevene. Kontakt mellom generasjonene vil være til gjensidig glede både for elevene og de eldre, og resultere i økt respekt, kunnskap, forståelse og medfølelse. Humanistskolen er en skole hvor alle skal lære, hvor alle skal trives og hvor alle skal få tett faglig og sosial oppfølging. 6

24 Humanistskolen Læreplaner for ungdomstrinnet I S T '9 0 ta MMX1 LÆREPLAN I FILOSOFI Formål med faget Filosofi er et allmenndannende fag som systematisk tar for seg grunnleggende spørsmål om våre liv og om vår plass i naturen. Filosofien former vår identitet både som enkeltmennesker og som kultur, og våre filosofiske overbevisninger - enten vi er bevisst dem eller ikke - ligger til grunn for hvordan vi ser på oss selv og på våre medmennesker. Filosofifaget, forstått som kritisk refleksjon over grunnleggende spørsmål, har siden antikken stått som en sentral del av en personlig dannelses- og modningsprosess. Filosofisk refleksjon hjelper oss til å forme oss selv som autonome og ansvarlige mennesker med et bevisst forhold til egne tanker og egne valg. Faget har to deler, en livssynsdel og en metodedel. Livssynsdelen skal gi elevene et overblikk over ulike grunnleggende livssynsspørsmål knyttet til naturen, mennesket, livet, døden og skillet mellom godt og ondt. Videre skal faget og gi elevene innsikt i hvordan disse spørsmålene er blitt tolket og søkt besvart i ulike ikke-religiøse og religiøse livssyn. Undervisningen skal bidra til forståelse for den gjensidige påvirkningen mellom livssyn og samfunnsforhold, og ulike livssyn skal sees i sammenheng med kunstuttrykk, arkitektur, overgangsriter, maktstrukturer og kjønnsrollemønstre. Det er et mål i undervisningen at elevene i særlig grad skal utvikle kjennskap til og forståelse for det sekulære, humanistiske livssynet. Siden innlevelse og forståelse er sentrale elementer i faget, skal likevel alle livssyn som dekkes i undervisningen undersøkes fra både et innenfra- og et utenfraperspektiv. Metodedelen skal gi elevene øvelse i kritisk og systematisk tenkning rundt både filosofiske og dagligdagse problemstillinger. Evnen til å tenke kritisk, og til å innta et meta-perspektiv på både egne og andres overbevisninger, er viktig for personlig utvikling i alle sider av livet. Kritisk tenkning innebærer evnen til å presisere problemstillinger, identifisere mulige løsninger og å veie disse mot hverandre. Et sentralt mål i faget er å utvikle et nysgjerrig og aktivt sinn hos elevene, og bidra til at de setter spørsmålstegn ved og tør utfordre meninger de ellers tar for gitt. For å fremme dette må læreren bidra til å danne en trygg klassesituasjon der elevene tør å være ærlige om sine standpunkter, og møter sine medelever med respekt. 7

25 Hovedområder i faget Livssyn Hovedområdet livssyn skal gi eleven en oversikt over innflytelsesrike svar på sentrale livssynsspørsmål. I hovedsak skal det undervises tematisk, ikke historisk, om disse spørsmålene. Det er viktig at undervisningen knyttes til den enkelte elevs erfaringsbakgrunn og opplevelsesverden, og det skal fremgå av undervisningen hvordan livssyn og dagligliv er knyttet sammen. Kritisk tenkning Hovedområdet kritisk tenkning er ment å utvikle elevens egen tankeprosess rundt både livssynsspørsmål og andre spørsmål. Undervisningen i kritisk tenkning skal bidra til å øke elevens forståelse for både egne og andres oppfatninger. Timetall i faget Timetallet er oppgitt i enheter på 60 minutter. UNGDOMSTRINNET årstrinn: 210 timer, samt 10 timer lagt inn i dannelsesfaget Grunnleggende ferdigheter i faget Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de medvirker til å utvikle fagkompetansen og er en del av den. Å kunne uttrykke seg muntlig i filosofi innebærer å bruke talespråket til å kommunisere og forklare religiøse og ikke-religiøse livssyn. Muntlige ferdigheter som samtale, dialog, fortelling og utgreiing er midler til undring, refleksjon og argumentasjon. Å kunne uttrykke seg skriftlig i filosofi innebærer å kunne uttrykke kunnskaper om og synspunkter på livssynsspørsmål. Skriving klargjør tanker, erfaringer og meninger og er en hjelp til å tolke, argumentere og kommunisere. Skriving i filosofi innebærer også å utvikle evnen til klar og systematisk argumentasjon. Å kunne lese i filosofi innebærer å oppleve og forstå tekster. Lesing brukes for å innhente informasjon, tolke, reflektere over og forholde seg saklig og analytisk til fortellinger og fagstoff i så vel tradisjonell som multimedial formidlingsform. Å kunne regne i filosofi innebærer å kunne anvende ulike tidsregninger og måter å framstille årsrytmen på, finne fram i religiøse skrifter, møte matematiske uttrykk og tallsymbolikk og tolke og bruke statistikk. Å kunne gjenkjenne og bruke geometriske mønstre i estetiske uttrykk ogarkitektur forutsetter regneferdigheter. Å kunne bruke digitale verktøy i filosofi er en hjelp til å utforske ulike livssyn for å finne ulike presentasjoner og perspektiver. En viktig ferdighet er å kunne benytte digitalt tilgjengelig materiale, som bilder, tekster, musikk og film på måter som forener kreativitet med kildekritisk bevissthet. Digitale medier gir nye muligheter for kommunikasjon og dialog om livssyn. Disse mediene gir også muligheter for bred tilgang til materiale om aktuelle etiske problemstillinger. Å kunne tenke kritisk er en grunnleggende ferdighet som filosofifaget tar særskilt ansvar for. Kritisk tenkning er sentralt både for å forstå og søke å besvare livssynsspørsmål, og for selvstendig å vurdere den argumentative holdbarheten i ulike svar. 8

26 Kompetansemål i faget etter 10. årstrinn Livssyn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjøre rede for og drøfte ulike syn på naturen, mennesket, livet, døden og historien i sentrale ikkereligiøse og religiøse livssyn gjøre rede for et utvalg av viktige skrifter innen sentrale ikke-religiøse og religiøse livssyn diskutere ulike gudebilder og hvilken rolle disse spiller i sentrale religiøse livssyn gjøre rede for forskjellen på teisme, ateisme og agnostisisme gi eksempler på hvordan livssyn er med på å forme dagligliv, samfunnsorganisering og kunstuttrykk drøfte ulike ikke-religiøse og religiøse teorier om etikk og moralsk ansvar diskutere noen sentrale etiske problemstillinger knyttet til seksualitet, vennskap, rusmidler, miljø, bioteknologi og datateknologi reflektere over personlig identitet, personlig utvikling og egne valg gjøre rede for det humanistiske livssynet, og diskutere hvordan dette skiller seg fra andre ikkereligiøse og religiøse livssyn gjengi hovedinnholdet i et utvalg av sentrale religionskritiske tekster gjøre rede for hovedtrekkene i filosofihistorien, og kunne presentere et utvalg av betydningsfulle filosofer av begge kjønn og diskutere deres ideer gjøre rede for utbredelsen av ulike livssyn i Norge og verden i dag Kritisk tenkning Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjøre rede for forskjellen på påstand, begrunnelse og følelse gjengi og vurdere gyldigheten av argumentasjonen i kortere tekster innta et annet standpunkt enn sitt eget og argumentere for dette standpunktet argumentere sammenhengende og presist om saksforhold som angår livssyn identifisere underliggende filosofiske premisser i reklame, politiske skrifter, slagord, nettsteder og fagtekster identifisere hersketeknikker i ulike former for meningsutveksling systematisk analysere fordeler og ulemper ved ulike handfingsvalg forklare begrepene hypotese, syllogisme, selvmotsigelse, generalisering, induksjon, deduksjon, denotasjon og konnotasjon anvende grunnleggende formallogisk notasjon definere enkle begreper ved hjelp av genus og differentia, underbygge definisjoner med konkrete eksempler og organisere enkle begreper hierarkisk delta konstruktivt i filosofiske samtaler gi konstruktiv kritikk til medelevers argumentasjon og selv motta konstruktiv kritikk på en åpen og positiv måte 9