MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET SAKLISTE 14/14 14/80 HØRINGSUTTALELSE - RESERVASJONSORDNING FOR FASTLEGER

Transkript

1 ALVDAL KOMMUNE Møtested: Alvdal kommunestyresal Møtedato: Tid: MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET Befaring skoletomter Oppmøte på Plassen skole Redegjørelse for status omstillingsprosess v/ rådmann. SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 14/14 14/80 HØRINGSUTTALELSE - RESERVASJONSORDNING FOR FASTLEGER 15/14 12/892 VEDTEKTER OG RETNINGSLINJER FOR BRUK AV KOMMUNALE NÆRINGSFOND 16/14 13/331 SØKNAD OM TILSKUDD TIL KOSTNADER VED FLOMSKADER 17/14 13/1049 STARTLÅN OG TILSKUDD TIL VIDERETILDELING I 2014 FOR 2014 Alvdal, den Svein Borkhus /s/ ordfører Eventuelt forfall meldes snarest til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Representanter som er inhabile i en sak varsler ordfører om dette slik at vararepresentant kan innkalles.

2 Møtet er åpent for publikum. Gruppemøte avholdes SP tirsdag kl Kommunestyresalen V tirsdag kl Kammerset AP onsdag kl Kommunestyresalen Krf onsdag kl Kammerset Frp onsdag kl Kammerset

3 Sak 14/14 Møtebok for Kommunestyret Sak 14/14 HØRINGSUTTALELSE - RESERVASJONSORDNING FOR FASTLEGER Arkiv: G00 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Saksbehandler: Elisabeth Hafsten Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 14/14 Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: Høringsnotat dat reservasjonsordning for fastleger Melding om vedtak sendes til Helse- og Omsorgsdepartementet Postboks 8011, Dep OSLO Kommunelege I og kommunelege II Saksopplysninger: Kommunen har fra Helse- og omsorgsdepartementet mottatt høring reservasjonsordning for fastleger. Høringsfristen er satt til Høringen er et resultat av Regjeringens samarbeidsavtale med KrF der partene ble enige om at det skal gis reservasjonsmuligheter for fastleger etter dialog med Den norske legeforening. Dagens fastlegeforskrift av 2001 gir ikke fastleger med listeansvar adgang til å reservere seg mot henvisning til abort. Legeforeningen kom på sitt landsmøte i 2013 frem til at alvorlige samvittighetsgrunner knyttet til liv og død kan gi grunnlag for at leger gis reservasjonsmulighet for deltakelse i henvisning og behandling. Legeforeningen sier samtidig at det ikke skal være til hinder for befolkningens lovbestemte rettigheter og at reservasjonsmulighetene derfor må vurderes lokalt i helsetjenesten på en slik måte at disse hensyn ivaretas. HOD foreslår i høringsnotatet en tilføyelse i Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 tredje ledd. Tilføyelsen skal gi hjemmel til forskrifter om mulighet for fastleger til å reservere seg mot henvisning og behandling ved alvorlige samvittighetskonflikter knyttet til liv og død. Her menes først og fremst abort. Dersom det senere skal bli tillatt med aktiv dødshjelp vil hjemmelen også omfatte forskrift om reservasjon mot aktiv dødshjelp. Hjemmelen skal ikke omfatte forskrivning eller innsetting av prevensjon eller henvisning til assistert befruktning. Fra utkast til forskrift om endring av fastlegeforskriften og i forskrift om pasient- og brukerrettigheter er det foreslått at kommunen og fastlegen kan inngå avtale om at fastlegen av samvittighetsgrunner reserverer seg mot å henvise til abort. Kommunen skal sende kopi av avtalen til fylkesmannen. Kommunen kan bare inngå avtale om reservasjon dersom kvinnene på legens liste vil få tilbud om henvisning til abort på annen måte, uten urimelig ulempe. Før avtale om reservasjon kan inngås må fastlegen legge frem en skriftlig avtale med annen fastlege i nærheten om at han eller hun må forplikte seg til å henvise legens listeinnbyggere til Alvdal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 3 av 14

4 Sak 14/14 abort senest innen neste virkedag. Når reservasjonsavtale er inngått skal fastlegen informere alle sine listeinnbyggere om at vedkommende lege ikke lenger henviser til abort. Videre bør legen også informere om hvilken annen fastlege i nærheten som skal henvise i stedet og at det er mulig å henvende seg direkte til sykehuset og fremme begjæring om abort der uten henvisning fra en fastlege. Fastleger som inngår avtale om å ta imot pasienter som ønsker henvisning til abort plikter å prioritere disse kvinnene selv om de ikke står på egen fastlegeliste. Legen må også bestille time for konsultasjon hos den andre legen på kvinnens vegne dersom hun ønsker det. I forskrift om pasient- og brukerrettigheter foreslås en styrking av retten til å skifte fastlege: Kvinner som ikke ønsker å stå på liste til fastlege som reserverer seg, skal ha rett til å skifte til en fastlege som ikke reserverer seg. Dette skiftet er ikke inkludert i de fra før av definerte reglene om rett til å skifte fastlege 2 ganger per kalenderår. Forslaget gir også jenter mellom 14 og 16 år som står på liste hos fastlege som har reservert seg, rett til å fremsette krav om skifte av fastlege uten samtykke fra foresatte. Ny forskrift vil gi kommunene utvidet ansvar ved å pålegge kommunene å sørge for at det til enhver tid er tilstrekkelig tilgang til fastleger til at denne retten kan oppfylles. Kommunen har plikt til å informere sine innbyggere om fastlegeordningen, i det nye forslaget også om hvilke fastleger som til enhver tid har avtale om å reservere seg mot henvisning til abort. Kommunen skal sørge for at det er tilstrekkelig tilgang til fastleger i kommunen (med ledig plass på sin fastlegeliste) slik at kvinner kan få oppfylt sin rett til å skifte fastlege etter forskrift om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen. Saksvurdering: Det er mange etiske og prinsipielle avveininger i denne saken. Bør fastleger kunne reservere seg av samvittighetsgrunner? Vil denne reservasjonsretten kunne rokke ved prinsippet om likeverdige tjenester over hele landet? I Norge er det et grunnleggende prinsipp om likeverdige og forutsigbare førstelinjetjenester i alle landets kommuner innen den offentlige helsetjenesten. Det er kommunen som skal sørge for at alle får det helsetilbudet de har krav på etter kommunehelsetjenesteloven og etter pasientrettighetsloven. Kommunen har plikt til å yte nødvendig helsehjelp. Fastlegeordningen er et av tiltakene kommunene har for å tilby helsetjenester i henhold til lov og forskrift. Fastlegen har ansvar for allmennlegetilbudet til personer på sin liste og også å henvise til andre helsetjenester ved behov. Det er pasientens behov som er styrende. Små kommuner med få fastleger er allerede i dag (ved ferier, kurs og sykdom) sårbare i forhold til dette kravet. Fastlegene har inngått avtale med kommunene om deltakelse i fastlegeordningen. Dersom reservasjonsretten innføres vil det medføre at kommunene må forholde seg til denne retten ved tilsettinger. Kommunen har i dag ikke hjemmel til å frita fastleger for oppgaver som er pålagt ved lov eller forskrift. Ny forskrift vil gi kommunene denne myndigheten i abortspørsmål. Å pålegge en lege å henvise til abort og assistert befruktning dersom det strider mot legens overbevisning, må regnes som en begrensning i samvittighets- og religionsfriheten. Det er forståelig at en forsøker å finne løsninger som gjør at helsepersonell unngår situasjoner som utfordrer deres samvittighet. Vi lever i et mangfoldig samfunn med ulike kulturelle og verdimessige konflikter. Nettopp av den grunn bør en være prinsipiell i utforming av lover og Side 4 av 14

5 Sak 14/14 forskrifter. Det helsetilbudet kommunen gir, skal være det du har rett på gjennom forskrift og lov, og ikke være preget av legenes samvittighet, etiske eller religiøse grunnoppfatning. En reservasjonsrett må avveies mot andre rettigheter, som retten til helsehjelp. Staten kan gi fastleger reservasjonsmulighet men det forutsettes at helsetjenestene fortsatt skal tilby helsetjenester på en måte som ikke virker diskriminerende overfor enkelte grupper som kvinner. Abortloven stadfester kvinners rett til selvbestemt abort før utgangen av 12. svangerskapsuke. Abortloven og abortforskriften gir helsepersonell i spesialisthelsetjenesten rett til å reservere seg av samvittighetsgrunner mot å utføre eller assistere ved abortinngrep, likeså administrere medikamenter ved medikamentell svangerskapsavbrudd. Denne reservasjonsmuligheten har, etter det som opplyses om i høringsnotatet, ikke ført med seg klager fra pasienter. Det er godt mulig innføring av reservasjonsrett for fastleger heller ikke vil skape særlig problemer, da kvinnen er søkt ivaretatt gjennom endringer i lov og forskrifter. Det er dog en større risiko for at situasjoner kan oppstå hvor kvinnens rettigheter ved abortsøknad ikke ivaretas på en god måte i mindre kommuner med små fagmiljøer. Retten til å skifte fastlege foreslås styrket. I en aktuell situasjon kan forsinkelse i forløpet for kvinnen resultere i at hun bikker over i 13 uker og må i nemd. Dette kan oppleves krenkende. Bevisstgjøring rundt valg av fastlege ut fra slike situasjoner antas å ikke være til stede før det oppstår en situasjon hvor det har betydning. Fastlegebytte gjelder ikke over natten men fra første dag i måneden etter fastlegebyttet. Forslaget om reservasjonsrett er i høringsnotatet grundig gjennomdrøftet. Forslag til endring av eksisterende forskrifter er forsøk på å minimere / fjerne ulempene denne reservasjonsretten kan medføre for kvinner. Likevel vil det kunne oppstå situasjoner, særlig i små kommuner med få fastleger der en slik reservasjonsrett hos fastlegen vil kunne komplisere og vanskeliggjøre en prosess hos kvinner som fra før er i en vanskelig situasjon. Det kan også medføre ulik behandling av legers søknad om reservasjonsrett. Rådmannen tilrår derfor at Alvdal kommune v/ kommunestyret fatter vedtak om at leger tilsatt i Alvdal kommune ikke skal kunne benytte seg av en reservasjonsrett om henvisning til abort. Innstilling: Alvdal kommune v/ kommunestyret vedtar at leger ansatt i Alvdal kommune, ikke skal kunne benytte seg av en reservasjonsrett om henvisning til abort. Side 5 av 14

6 Sak 15/14 Møtebok for Kommunestyret Sak 15/14 VEDTEKTER OG RETNINGSLINJER FOR BRUK AV KOMMUNALE NÆRINGSFOND Arkiv: 242 U01 &00 Arkivsaksnr.: 12/ Saksbehandler: Per Arne Aaen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 94/12 Formannskapet /12 Kommunestyret /14 Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: Forslag til vedtekter for kraftfondet Alvdal kommune. Forslag til vedtekter for tiltaksfondet Alvdal kommune. Forslag til retningslinjer for tildeling og bruk av Alvdal kommunes kraft- og tiltaksfond. Rundskriv H 1/11 fra Kommunal- og regionaldepartementet. Retningslinjer for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Andre dokumenter i saken: Forskrift for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler, FOR Vedtekter for bruk og forvaltning av kraftfond (næringsfond 1975) i Alvdal kommune, vedtatt av kommunestyret Retningslinjer for bruk av tiltaksfondet i Alvdal kommune, vedtatt av kommunestyret EØS-avtalen artikkel 61, regelverk for offentlig støtte. Melding om vedtak sendes til: Revisjon Fjell IKS, 2550 Os Fylkesmannen i Hedmark, Statens hus, postboks 4034, 2306 Hamar Hedmark fylkeskommune, postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar Saksopplysninger: Kommunestyret fattet i sak 81/12 den 29. november 2012 følgende vedtak: Forslag til reviderte vedtekter for kommunale kraft og næringsfond utarbeides av komite B. Komiteens arbeid legges fram for vedtak i formannskap/kommunestyre innen utgangen av mars Komiteen bistås av rådmann/organisasjonsleder/sekretær ved behov. Komite B har med bistand fra administrasjonen gjennomført i alt 5 møter. Alvdal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 6 av 14

7 Sak 15/14 Underveis har det kommet nye nasjonale retningslinjer fastsatt av Kommunal og moderniseringsdepartementet for de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene som årlig fastsettes i statsbudsjettet, gjeldende fra 1. januar Det er fra denne posten kommunene får tildelt midler via fylkeskommunen til kommunens næringsfond (Tiltaksfondet). Disse retningslinjene sammen med de årlige oppdragsbrevene til fylkeskommunene danner rammene for kommunens handlingsrom for bruk av midlene. Kommunene egne vedtekter og retningslinjer vil ikke overprøve disse statlige føringene. Gjeldende retningslinjer for tiltaksfondet ble vedtatt 22. juni Alvdal kommune fikk ved tildelingsbrev av 22. mai 2013 tilført kr til sitt næringsfond (Tiltaksfondet). Det er ikke mottatt tildeling for I tillegg kommer renter fra innestående kapital til inntekt for fondet. Pr. 31. desember 2013 var saldo på Alvdal kommunes tiltaksfond kr Kommunal- og regionaldepartementet fastsatte i november 2011 Rundskriv H 1/11standardvedtekter for kommunale næringsfond gitt i vannkraftsaker. Alvdal kommune reviderte og vedtok gjeldende vedtekter for sitt Kraftfond 23. mai Årlige konsesjonsavgifter som blir innbetalt for vannkraftregulering som berører kommunen, og renter fra av innestående kapital er inntekt til fondet. Inntekt fra konsesjonsavgifter for 2013 var kr Pr. 31. desember 2013 var saldo på Alvdal kommunes kraftfond kr Saksvurdering: Komite B har i sitt arbeid lagt vekt på vurdering av følgende: Felles eller adskilte vedtekter for kommunens kraft- og tiltaksfond. Komiteen har kommet fram til at det er riktig å ha separate vedtekter. Dette begrunnes med ulike finansieringskilder, ulike sentrale bestemmelser og føringer, og ulike krav til rapportering. Felles eller adskilte retningslinjer for tildeling og bruk av kommunens kraft- og tiltaksfond. Hovedmålet med begge fondene er å legge til rette for videreutvikling av eksisterende næringsliv og fremme etablering av ny næringsvirksomhet i kommunen. Vedtektene åpner for ulike støtteformål, men det vurderes som riktig å stille like krav til søknader om midler uavhengig av hvilket fond det tildeles fra. Med bakgrunn i dette foreslås felles retningslinjer. Formål, hva kan det brukes midler fra fondene til. Sentrale bestemmelser gitt i forskrift, rundskriv, sentralgitte retningslinjer og EØS-avtalens bestemmelser avgrenser kommunens handlingsrom. Disse viser ulikt handlingsrom for det enkelte fondet. Det foreslås vedtekter som gir muligheter for bruk av midler fra kraftfondet til flere formål enn tiltaksfondet, vedtektene for tiltaksfondet legger til grunn formål som direkte retter seg mot bedrifter og nyetableringer og bruken skal ha en utløsende effekt for å oppnå konkrete tiltak/mål. Kraftfondet kan i tillegg benyttes til kommunale prosjekter og samfunnsmessige formål som kommer eksisterende næringsliv til gode og legger forhold til rette for nyetableringer. Fondene kan ikke brukes til å dekke ordinær kommunal drift, eller til investeringstiltak som gir økt kommunal drift. Unntaket er kommunalt tiltaksarbeid i form av næringskonsulent. Forholdet mellom rene bedriftstiltak og andre fellestiltak som arrangement med mer. Det har erfaringsvis blitt gitt tilskudd og støtte til ulike formål innenfor kultur, idrett og andre fellestiltak. Midtsommerdager, Mandelpotetfestival, idrettsarrangement som Solan Gundersen Vinterleker, Livestock, Turistinformasjon med mer er tiltak som er gitt støtte over flere år. Det foreslås nå vedtekter og retningslinjer for tildeling slik at Side 7 av 14

8 Sak 15/14 det stilles samme krav til søknad og legges samme forutsetninger til grunn for tildeling som for tradisjonelle søknader fra bedrifter og nyetablerere. Tildeling av midler skal ha en utviklende og/eller utløsende effekt, det skal synliggjøres en vilje og et mål om å få prosjekter til å utvikle seg slik at de blir selvfinansierende. Andre formål som enkeltarrangement og støtte til enkeltpersoner/utøvere innen f.eks kultur og idrett. Det foreslås eventuell støtte til slike tiltak gjøres ved tildeling etter søknad som behandles innenfor kommunens ordinære driftsbudsjett, og ikke som enkeltsøknader til disse fondene. Det foreslås at kommunestyret selv kan disponere midler fra kraftfondet i sitt årlige driftsbudsjett som kan disponeres til slike formål. Behandlingsorgan, fondsstyre. Det foreslås å oppnevne formannskapet som fondsstyre for kommunens kraft- og tiltaksfond. Vedtekter for kommunens kraftfond skal godkjennes av fylkesmannen. Kopi av godkjente vedtekter for kommunens kraft- og tiltaksfond skal sendes til fylkeskommunen. Komite B legger med dette fram forslag til nye vedtekter og retningslinjer for kommunen kraft- og tiltaksfond. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Vedtak om nye vedtekter for kommunens kraft- og tiltaksfond vil kunne ha konsekvenser for klima og miljø avhengig av vedtektenes utforming og praksis i bruk. Innstilling: 1. Kommunestyret vedtar nye vedtekter for kommunens kraftfond som fremlagt. 2. Kommunestyret vedtar nye vedtekter for kommunens tiltaksfond som fremlagt. 3. Kommunestyret vedtar nye retningslinjer for tildeling og bruk av Alvdal kommunes kraftog tiltaksfond som fremlagt. 4. Vedtekter for kommunens kraftfond sendes til Fylkesmannen i Hedmark for godkjenning. 5. Vedtekter for kommunens kraft- og tiltaksfond sendes Hedmark fylkeskommune til orientering. Side 8 av 14

9 Sak 16/14 Møtebok for Kommunestyret Sak 16/14 SØKNAD OM TILSKUDD TIL KOSTNADER VED FLOMSKADER Arkiv: 233 Arkivsaksnr.: 13/ Saksbehandler: Per Arne Aaen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 55/13 Formannskapet /14 Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: Særutskrift fra kommunestyrets sak 9/ Søknad om tilskudd til kostnader ved flomskade i Regnskap Strålsjøåsen veilag 2010, 2011 og Særutskrift fra kommunestyrets sak 69/ Svarbrev- nedklassifisering av kommunale veier. Melding om vedtak sendes til Strålsjøåsen veilag, v/olav Strypet, 2582 Grimsbu Økonomikontoret Saksopplysninger: Strålsjøåsen veilag v/olav Strypet takker Alvdal kommune for velvilje til å forskuttere kostnader i forbindelse med flomskade i I samme brev fremmer veilaget søknad til Alvdal kommune om økonomisk støtte til å dekke veilagets egenandel etter endelig oppgjør med Naturskadefondet. I tråd med retningslinjene til Naturskadefondet har veilaget et utlegg på kr ,- etter utbedring av skaden. Total kostnad for utbedring av skaden etter flommen 9. juni 2011 ble kr ,-. Alvdal kommune forskutterte kr ,- for veilaget jfr. kommunestyrets vedtak 69/11, dette beløpet er tilbakebetalt. Det utlegget som veilaget sitter med som følge av flomskaden opplyser søker vil tilsvare anslagsvis kostnaden med ordinær drift av veien i 3 år. Strålsjøåsen veilag ble opprettet som følge av kommunestyrets vedtak i sak 78/04 om nedlegging av kommunale veier. Strålsjøåsen veilag er med i Alvdal vei. Samme veilag gjorde henvendelse til Alvdal kommune i mai 2005 hvor det ba om vurdering av ansvar for kostnader knyttet til nettopp ett tenkt større ras eller flomskade i dette området. Den henvendelsen ble den gang besvart fra ordfører med at en «ved en slik utglidning vil en se det som naturlig at det offentlige som en del av sitt samfunnsansvar i betydelig grad medvirker økonomisk for å gjenopprette vegstandarden». Det vises også i samme brev til kommunestyrevedtak som sier «Dersom det viser seg enkelte får urimelige høye veikostnader Alvdal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 9 av 14

10 Sak 16/14 til bopel/næringsvirksomhet etter at privat veidrift er etablert, må kommunestyret bli forelagt en sak som vurderer tilskuddsordninger. Alvdal vei mottar årlig tilskudd fra Alvdal kommune til drift. For 2013 utgjør dette kr ,-. Rådmann Erling Strålberg er medlem i Strålsjøåsen veilag og er inhabil i saken. Ordfører har i samarbeid med organisasjonsleder saksforberedt saken, ordfører innstiller til formannskapet som igjen innstiller til kommunestyret. Administrasjonens delaktighet i saksforberedelsene ansees som uproblematisk så lenge det er et kollegialt organ som kommunestyret som vedtar, jamfør forvaltningslovens 6 tredje ledd. Saksvurdering: Kommunestyret vedtok i sak 78/04 privatisering av kommunale veier i Alvdal. Veistrekningen fra fylkesvei 29 ved Egnund til Strålsjøåsen er en av disse hvor det ble dannet et eget veilag, Strålsjøåsen veilag. Veien må ut fra dette betraktes som en privat eiendom som eies og drives av eierne/rettighetshaverne i dag, uavhengig av tidligere kommunalt eierskap. Alvdal kommune kan selvfølgelig velge å dekke innbyggernes kostnader i form av egenandel i saker som omfattes av Naturskadefondet. Naturskadefondet er det offentlige sikkerhetsnettet for skader som oppstår som direkte skyldes naturulykke ved skred, storm, flom, stormflo, jordskjelv eller vulkanutbrudd. En skade som oppstår på privat eiendom og som ikke faller inn under Naturskadefondet kan normalt dekkes gjennom private forsikringsordninger. Naturskadefondet er et tiltak for å sikre private økonomisk ved slike hendelser. Naturskadefondet dekker ikke i sin helhet den økonomiske belastningen skaden medfører da det er egenandel i sakene. Størrelsen på egenandelen er minimum kr eller 15% av kostnaden som påløper saken. Behandlingen av søknaden vil kreve en rekke prinsipielle vurderinger. Veier som tidligere har vært kommunale og som ved vedtak er nedklassifisert til private. Skal de vurderes likt eller ulikt med «andre» private veier. Skal veier vurderes likt eller ulikt med andre anlegg eller annen type eiendom. Skal størrelsen på skade og dermed kostnad, her egenandel i sak som dekkes gjennom naturskadefondet være avgjørende. Hva er en uforholdsmessig stor kostnad/belastning for private? En skade som i denne saken vil kunne være ulik hva måtte vurderes som økonomisk belastning, ut fra faktorer som hvor mange er medeier/rettighetshaver på veien. Inntektsgrunnlag gjennom bompenger, avkastning i næring osv. Saker som ikke dekkes av Naturskadefondet men som en eventuelt får dekket gjennom ordinære private forsikringsavtaler, avhengig av hvor godt en er forsikret. På de veistrekningene som er nedklassifisert fra kommunal vei er det slik at kommunen fortsatt er juridisk grunneier. Dersom disse ikke var blitt nedklassifisert, dvs vedlikeholds og driftsansvaret etter veglovens bestemmelser var lagt på de private oppsitterne ville skaden som Side 10 av 14

11 Sak 16/14 har oppstått ikke kommet inn under ordningen til Naturskadefondet. Naturskadefondet dekke ikke skader som dette på kommunal eiendom. Det er vanskelig å se at det ved behandling av slike søknader, eller gjennom å fastsette retningslinjer er mulig å fastsette kommunalt bidrag som senere vil kunne oppfattes som rettferdig og likebehandling. Dette må i så fall være at kommunen går inn og dekker hele eller ingenting av kostanden. Hva skal forventningen til det offentlige være ved større skader på anlegg og eiendom forårsaket av naturskade? Ønsker Alvdal kommune, kommunestyret å sikre sine innbyggere ved å dekke slike utgifter som denne saken er et eksempel på. Ønsker Alvdal kommune, kommunestyret å bistå sine innbyggere ved å avhjelpe belastningen med slike utgifter som denne saken er et eksempel på, det kan for eksempel gjøres ved at kommunen yter rentefritt lån over en tidsperiode for å avlaste belastningen der og da. Alvdal kommune har etter skader som oppsto på veier med tilsvarende status, tidligere kommunale, etter flommen 2013 behandlet og innvilget ytterligere 2 søknader om forskuttering av utgifter i påvente av Naturskadefondet, kommunestyretsak 47/13 og 48/13. I tillegg er det meldt et ukjent antall andre skader til Naturskadefondet som følge av flommen i vår. En imøtekommelse av søknaden fra Strålsjøåsen veilag vil dersom en ikke ser spesielle grunner i nettopp den saken, danne føringer for nye søknader av tilsvarende art. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Vedtaket har ingen konsekvenser for klima og miljø. Ordførers innstilling: Ordfører legger frem saken til formannskapet uten innstilling. Formannskapet innstiller til kommunestyret. Behandling i Formannskapet : Rådmann Erling Strålberg er inhabil i saken og fratrådte møtet. Organisasjonsleder Per Arne Aaen tiltrådte som rådmann under behandlingen av saken. Omforent forslag til vedtak. Behandling av søknaden utsettes. Formannskapet ber Rådmannen utarbeide retningslinjer som skal ligge til grunn for behandling av slike saker. Forslaget enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet : Behandling av søknaden utsettes. Formannskapet ber Rådmannen utarbeide retningslinjer som skal ligge til grunn for behandling av slike saker. Saksframstillingen fortsetter: I samråd med vedtak i formannskapet har rådmannen utarbeidet retningslinjer for kommunal dekning av egenandel ved naturskade på omklassifiserte veier. Disse ble behandlet som i egen sak i kommunestyret 6. mars Side 11 av 14

12 Sak 16/14 Kommunestyret fattet følgende vedtak 6. mars 2014 i sak 9/14: Alvdal kommune, kommunestyret, vedtar følgende retningslinjer for kommunal dekning av privat egenandel ved naturskade på omklassifiserte veier: For veilag som gjennom naturskade får egenandel på mer enn kr pr veilagsmedlem, dekkes overskytende beløp av kommunen. Summen for det enkelte veilagsmedlem, kr 2.100, oppjusteres årlig ifht konsumprisindeks. Ordningen gjelder veier omklassifisert i k styrevedtak 78/04. Det fremmes søknad til kommunen om dekning av egenandel. Dokumentasjon på påløpte utgifter, samt erstatningsoppgjør fra naturskadefondet, vedlegges søknaden. Strålsjøåsen veilag v/olav Strypet søkte ved brev av Alvdal kommune om økonomisk støtte til å dekke veilagets egenandel, etter endelig oppgjør med Naturskadefondet. Etter behandling og tilsagn fra Naturskadefondet har veilaget et udekt utlegg på kr ,- etter utbedring av skaden. Total kostnad for utbedring av skaden etter flommen 9. juni 2011 ble kr ,-. Vedlagt søknaden ligger dokumentasjon på påløpte utgifter og erstatningsoppgjør fra Naturskadefondet. Veilaget har også lagt fram liste over medlemmer i veilaget, i alt 94 medlemmer. Medlemskap i veien knytter seg til eiendom som bruker veien som adkomst. Det er fastboende, setereiere, hytteeiere og skogeiere, felles for alle disse er lik størrelse på veilagets anleggsbidrag. Strålsjøåsen veilag ble opprettet som følge av veistrekning omklassifisert i kommunestyrevedtak 78/04. Vedtak 9/14 i kommunestyret tilsier at Strålsjøåsen veilag som følge av naturskade i henhold til utbetaling fra Naturskadefondet , skal tilkjennes kr ,- i kommunalt bidrag. Dokumenterte utgifter som følge av naturskade kr ,- -Erstatning fra Naturskadefondet kr ,- -Veilagets egenandel i h.ht til KS sak 9/14, 94 x kr ,- Kommunal dekning av egenandel kr ,- Ordførers innstilling: 1. I tråd med vedtatte retningslinjer innvilger kommunestyret delvis søknad om støtte til å dekke egenandel i forbindelse med naturskade som følge av flom 9. juni 2011 fra Strålsjøåsen veilag, med kr ,-. 2. Bevilgningen belastes kommunens frie disposisjonsfond. Side 12 av 14

13 Sak 17/14 Møtebok for Kommunestyret Sak 17/14 STARTLÅN OG TILSKUDD TIL VIDERETILDELING I 2014 FOR 2014 Arkiv: 243 Arkivsaksnr.: 13/ Saksbehandler: Hilde Skomakerstuen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 17/14 Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Andre dokumenter i saken: BEVILGNING AV TILSKUDD TIL TILPASNING AV BOLIG FOR VIDERE TILDELING I BEVILGNING AV TILSKUDD TIL ETABLERING OG STARTLÅN SØKNAD OM STARTLÅN OG TILSKUDD TIL VIDERETILDELING FOR INVITASJON TIL Å SØKE OM STARTLÅN OG TILSKUDD TIL VIDERETILDELING FOR 2014 Melding om vedtak sendes til Husbanken, postboks 1404, 8002 BODØ Saksopplysninger: Husbanken melder i brev av at Alvdal kommune innvilges startlån til videretildeling i 2014 med kr ,-. Kommunen har også fått tilskudd til etablering i egen bolig for videretildeling med kr ,- samt tilskudd til tilpasning av bolig for videre tildeling med kr ,-. Rente- og avdragsvilkårene for startlån er regulert i forskrift om rente- og avdragsvilkår for lån i Husbanken (HB 4.A.2) med utfyllende retningslinjer om rente- og avdragsvilkår (HB4.B.5). Lånet gis med flytende rente, som serielån med totalt 10 års løpetid og uten avdragsfri periode. Den flytende renten kan endres inntil seks ganger i året. Nominell rente er p.t. 2,485% pr. år, og effektiv rente er p.t. 2,508% pr. år. Nedbetalingsvilkårene kan for øvrig endres etter avtale med Husbanken. Kommunen kan til enhver tid søke om ytterligere lån til videretildeling. Bevilgning forutsetter at Husbanken har tilgjengelige lånemidler. Startlån skal bidra til at husstander med boligetableringsproblemer skal få mulighet til å etablere seg og bli boende i nøkterne og gode boliger. Startlån tildeles etter økonomisk behovsprøving og omfatter blant annet unge i etableringsfasen, barnefamilier, enslige forsørgere, funksjonshemmede, personer med oppholdstillatelse på humanitært grunnlag og andre økonomisk vanskeligstilte husstander. Startlån videreformidles i henhold til Alvdal Alvdal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 13 av 14

14 Sak 17/14 kommunes retningslinjer for tildeling av startlån. Disse er basert på Husbankens forskrift (HB 7.A.10) og retningslinjer (HB 7.B.13) for startlån. Saksvurdering: Ved inngangen av 2014 hadde Alvdal kommune kr ,- avsatt til videreformidling av startlån. Etterspørselen etter startlån har økt fra 2010 og fram til i dag. I 2013 ble det lånt ut kr ,-. Opptak av startlån til videreformidling skal godkjennes av kommunestyret. Kommunen har de siste årene ikke fått bevilget tilskuddsmidler til etablering og tilpasning av bolig. Disse midlene har vært prioritert til kommuner med dokumenterte store boligsosiale utfordringer. Alvdal kommune søkte igjen på tilskuddsmidler i Kommunen har nå fått bevilget kr ,- til etablering i egen bolig for videre tildeling. Tilskuddet skal bidra til etablering i egen bolig og til å sikre egnede boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet. Tilskudd til etablering kan gis enkeltpersoner til oppføring, kjøp og refinansiering etter økonomisk behovsprøving. Det skal legges vekt på at husstandens situasjon er av varig karakter. Vi har også fått bevilget kr ,- til tilpasning av bolig for videre tildeling. Tilskuddet skal brukes differensiert og den enkeltes behov skal vurderes individuelt. Familier med funksjonshemmede barn skal være høyt prioritert ved tildeling av tilskudd, og det skal foretas en økonomisk behovsvurdering ut ifra husstandens økonomiske situasjon på sikt etter at tilpasningstiltaket er gjennomført. Tilskuddene utbetales til Alvdal kommune uten ytterligere vedtak i kommunestyret. Rådmannen anbefaler at Alvdal kommune tar opp startlån som beskrevet i saksopplysningene. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Saken har ikke relevans til vurdering av konsekvenser for en bærekraftig utvikling med hensyn til klima og miljø. Innstilling: Alvdal kommune vedtar å ta opp startlån på kr ,- som tilbudt i brev fra Husbanken av Alvdal kommune godtar lånevilkårene som vist i låneavtale og betalingsplan av Side 14 av 14