Prosjektplan. Satsing for å redusere barnefattigdom i Kvinnherad Kommune

Transkript

1 Prosjektplan Satsing for å redusere barnefattigdom i Kvinnherad Kommune Denne planen grovskisserar forløpet på fem år, og deler prosjektet i tre ulike fasar; kartleggingsfase, hovudprosjekt og avsluttingsfase. Prosjektplanen skal reviderast og detaljerast etter kvar fase er gjennomført.

2 Bakgrunn: Barnefattigdom har vore eit tema på den politiske dagsorden i Norge sidan slutten av talet. Stortinget har fleire gonger gitt utrykk for at det er behov for å styrkje innsatsen mot fattigdom blant barn. Stortinget har vist til at barnefattigdom i Norge i stor grad handlar om at barn opplever å vera stengde ute frå sosiale samanhengar på grunn av den økonomiske situasjonen til familien. Sidan 2002 har det vore fleire og tiltaks- og handlingsplanar mot fattigdom, samtidig har delen barn i låginntektsfamiliar auke. Det har forsterka behovet for verkemiddel retta mot økonomiske vanskelegstilte barn og unge. Riksrevisjonen gjennomførte si undersøking i perioden 2002 til 2013, og hadde som mål å vurdere i kva grad statlege verkemiddel og tiltak som er sette i verk i kommunane, medverkar til å redusere konsekvensane av fattigdom blant barn og unge. Det dei peikar på i si undersøking er; - Fleire barn veks opp i familiar med låginntekt. - Mange kommunar gjer lite for at fattige barn skal kunne delta sosialt. - Den statlege innsatsen for å redusere konsekvensane av fattigdom blant barn og unge er ikkje godt nok koordinert. - Behova til barna blir ikkje godt nok kartlagde når foreldra søkjer sosialhjelp. Fattigdom kan målast med ein absolutt definisjon, der ein bestemmer på kva inntekstnivå eit menneske vert rekna som fattig. I Norge brukar me ein relativ definisjon, der ein tek utganspunkt i 50% eller 60% av medianinntekt. Det er relativt få fattige barn i Norge, samanlikna med dei fleste andre land i Europa. I treårsperioden , som er den siste perioden Fafo har tal for, levde i underkant av 8 prosent ( barn) av alle barn i familiar som hadde hatt inntekt under EUs lavinntektsgrense i minst to av tre år (ref: Fafo-rapport 2014:18 Helhetlige tiltak mot barnefattigdom). Tal for Kvinnherad i same periode er 9,7% (300 barn) Dei gruppene med barn som vert rekna for å vera mest utsatt for fattigdom er: Barn som har foreldre: - utan arbeid - med dårlig helse - med låg utdanning - som er einslege forsytarar - som har mange barn - som kjem frå ikkje-vestlege land. Det at barn veks opp med lav inntekt, vert oppfatta som uheldig av (minst) to grunnar; - Barn har inga skuld i situasjonen, og svært begrensa mulighet til å forbetra livssituasjonen sin. Det å veksa opp i ein familie med svært lav inntekt kan gje belastningar som barn ikkje bør oppleva. - Det er ein stor grad av arvelighet mellom generasjonar når det kjem til fattigdom. Det vert dermed også sett på som dårlig samfunnsøkonomi. Å sikre barn eit godt utgangspunkt i livet, kan forståast som ei investering i den framtidige arbeidsstokken. (ref; Fafo-rapport 2014:18 helhetlige tiltak mot barnefattigdom) Kunnskap frå forsking, viser at det på lang sikt er sterke samanhengar mellom barnefattigdom og problemstillingar som td dårlegare helse, lavare eller ingen utdanning, svakare arbeidstilknytting, dårlegare psykisk helse og psykososiale problem.

3 På kortare sikt kan effekten i barndommen være lavare deltaking i fysisk aktivitet, færre vener, mobbeproblematikk, et sjeldnare frukost og lunsj, føler seg i høgare grad utrygge, dårlegare helse og dårlegare skuleresultat. Ein veit vidare at risiko for negativ utvikling vert halvert dersom ungdommane klarar seg gjennom vidaregåande opplæring. Folkehelsemeldingen ( ) frå Helse og omsorgsdepartementet viser til at levekår og sosiale forhold heng nært saman med helse og fordelinga av helse i befolkninga. Rapport frå SSB viser til at fattigdom korrelerar med fleire ulike faktorar; økonomisk belastning som td betalingsproblem, materiell deprivasjon, sosial ekskludering, sosial deltaking, helseproblem og buforhold. Som del av ei nasjonal satsing i arbeidet for å redusere og førebyggje barnefattigdom, inviterte Fylkesmannen i Hordaland kommunar i Hordaland til å arbeide fram lokale løysingar som bidreg til å betre desse barna sin kvardag og framtid. Fylkesmannen ynskjer med si satsing at kommunane skal jobba fram lokale løysingar for å betre barna sin kvardag, betre det tverrfaglege samarbeidet og sjå på heilskapelege løysingar. Tilrådinga til kommunane er å ha fokus på dei mest utsette barna med ein kompleks problematikk. Fylkesmannen tilbyr kommunane kompetanse på økonomi, planlegging, jus, analyse og evt anna fagleg kompetanse. Fylkesmannen legg føringar for at kommunane skal vurdere innsatsen ut frå følgjande spørsmål: 1. Når tiltaka den gruppa me ynskjer? 2. Kvifor meiner me at tiltaka bidrar til betring her og no? 3. Har tiltaka medverka til betre samordning mellom etatar og instansar? 4. Har tiltaka ført til betre kunnskap om barnefattigdom? 5. Verkar tiltaka på lengre sikt, i så fall kvifor? Fylkesmannen rår kommunane til å gjere eit godt grunnarbeid, og å kartlegge målgruppe og målsetting før ein seg i gong med konkrete tiltak.

4 Prosjektmål: I søknaden om deltaking er hovudmålet for satsinga i Kvinnherad formulert slik; Avdekke og redusere barnefattigdom. Betre tverrfagleg samarbeid, og samordning av tiltak mellom kommunale instansar, og også med eksterne samarbeidspartar. Satsinga har som utgangspunkt at Kvinnherad kommune innehar mange tiltak retta både direkte og indirekte mot nedkjemping av barnefattigdom og problemstillingane rundt. Ved hjelp av kartlegging på ulike måtar vil me finna meir ut om omfanget av barnefattigdom i Kvinnherad kommune. Me ynskjer å sjå nærare på kva tiltak me har for desse familiane, korleis tiltaka vert brukt og om dei treff målgruppa. Me vil også sjå på i kva grad dei ulike kommunale etatane samarbeider og samordnar arbeidet sitt med dei ulike konsekvensane av barnefattigdom. Det vil også vera nødvendig å sjå på kva førebyggjande arbeid som vert gjort. I 2015 fekk Kvinnherad kommune for første gang ei samla folkehelseoversikt, og kommunestyret vedtok samstundes desse målsettingane for folkehelsearbeidet: Fleire mannlege tilsette i barnehage og grunnskule Halde nivået på ungdom som fell ut av skulen på eit lågt nivå. Dei som likevel fell ut av skulen skal raskt vere ut i anna målretta aktivitet Betre tilbod om tilpassa arbeid til personar som fell ut av arbeidslivet Ta vare på den ressursen Kvinnherad har som eit samfunn med god luftkvalitet, lite utfordring med støy og eit godt drikkevatn Ta vare på den ressursen Kvinnherad har i form av eit rikt lag og foreiningsliv og arbeide for deltaking i desse for alle deler av befolkninga Sikre kunnskap om årsaker til personskadar i kommunen Auka fysisk aktivitetsnivå i alle deler av befolkninga Auka fysisk aktivitetsnivå i skuletida og gjennom å vere fysisk aktiv til og frå skulen Ha kontroll på utvikling i tal kreft tilfelle og undersøkje vidare dersom den negative utviklinga fortset Sikre vaksinasjonsdekning på nivå med gjennomsnitt i landet Sikre kunnskap om kvifor nivået på muskel og skjelettsjukdom er høgare enn gjennomsnitt i landet Sikre kunnskap om kvifor psykiske lidingar ligg høgare enn gjennomsnittet. Dei som lid av psykiske lidingar skal ha tilbod god behandling og aktivitetsskapande tiltak. Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplanar etter plan og bygningsloven kapittel 11 fastsettje overordna mål og strategiar for folkehelsearbeid som er eigna til å møte dei utfordringane kommunen står ovanfor med utgangspunkt i oversikten. I Kvinnherad kommune sin planstrategi er det føresett at eldre tiltaksplanar for psykiatri, rus, helse- og sosial beredskap og bustadsosial handlingsplan skal samordnast og eventuelt integrerast i samfunnsdelen til kommuneplanen. Samfunndelen til kommuneplanen vart sist vedteken i 2000 og er for tida under revidering. Den gjeldande kommuneplanen har ikkje barnefattigdom som spesifikt tema men peikar ut strategiar for trygge og stimulerande oppvekstkår og forbetring av levekår for menneske med særlege behov.

5 I ny samfunnsdel til kommuneplanen vert folkehelse eige kapitel samstundes som dette temaet skal takast med i alle relevante samanhengar elles i planen. Det er vidare forslag om målsettingar innan arbeids- og velferdssektoren som td. auka fokus på førebygging og betre gjeldsrådgjeving. Fylkesmannen meinar at denne satsinga bør produsere målstrategiar, og det er ønskjeleg for Kvinnherad Kommune å nytta resultat frå barnefattigdomsprosjektet til å konkretisera målsettingar og strategiar i planen. Rammer: Kommunen mottar kr ,- i tilskot for arbeidet for Prosjektet har ei tidsramme på fem år. Det er uklart om kommunen vil motta same tilskot alle dei fem åra, og det er av den grunn usikkert kva økonomiske føringar som skal vera styrande for prosjektet ut over Fylkesmannen rår kommunane til å sjå på kva andre allereie eksisterande tilskotsmidlar som også kan knytast opp til denne satsinga. Det er knytta ein 50% prosjektleiarstilling til prosjektet, og det er vedteke å tilføre ressusar inn i helsestasjonen i form av ein 20% stilling under kartleggingsarbeidet. Helsestasjonen treff alle i målgruppa, og er ei viktig informasjonskilde. Det vil i 2015, og delar av 2016 bli nytta ein del ressursar til å få det kunnskapsgrunnlaget me treng. I dette arbeidet vil midlar bli brukt til å arrangere ei tverretatleg dialogsamling og evt kursdagar for alle tilsette. Avgrensing og omfang: I søknaden til fylkesmannen, valgte Kvinnherad kommune å avgrense satsinga til Husnesområdet. I etterkant er det komme innspel om å vurdere denne avgrensinga på nytt. Ut frå målsettinga, ønskjer kommunen å avdekke og redusere barnefattigdom. Det vil være ein fordel om ei avdekking av problematikken dekker kommunen som heilhet. Avgrensinga i høve kartlegginga blir ut frå dette føreslege til å gjelde heile kommunen. Kartlegginga vil så visa om det må gjerast ei prioritering av einskilde geografiske, tematiske eller demografiske område. Det er med andre ord for tidleg å peika ut kva område som skal nyttast for nye tiltak. Om det er trong for å køyra ein pilot eller gjera spissa forsøk bør det kanskje gjerast for eit mindre område enn Husnes ungdomsskulekrins (Herøysund, Husnes, Sunde, Valen, Sandvoll og Utåker hadde per til saman inbyggjarar, dvs. 47 % av folketalet i Kvinnherad). Problemstillingane vil venteleg variere avhengig av kva type bygd det gjeld, og med det store omfanget prosjektet har bør utgangspunktet vere at heile kommunen vert omfatta.

6 Organisering: Prosjektgjevar og prosjekteigar: Fylkesmannen i Hordaland og NAV Kvinnherad Styringsgruppe: Arild Berg, Lene G Skjelnes, Linn Stene Hellås, Anbjørn Høivik, Morten Vevatne/ Linda Heimstad, Stein Elling Schille, Marie Elisabeth Kaldestad, Monika Haugland, Lars Magnar Kaldestad, Sigurd Næss, Geir Ove Fosse, Ove Tvedt samt ein politisk representant. Styringsgruppa vil bli utvida med ytterlegare ein representantar. Prosjektansvarleg: Verksemdsleiar NAV Arild Berg Prosjektleiar: Lene Gjuvsland Skjelnes, NAV Kvinnherad Arbeidsgruppe; Prosjektleiar, Monika Haugland (TTBU), Kristin Tjelle (Ungdomskontakt NAV), Møyfrid Kristoffersen (Husnes sona), Linn Stene Hellås (Kultur og Fritid), Elin Eskeland (TTBU, Helsestasjonen), Linda Lillesletten (Flyktningtenesta), Linda Heimstad (Husnes Ungdomskule), Grete Kjerpeseth (Sunde Barnehage) og Veronica Thorsen (SLTkoordinator) Denne gruppa vil kunne bli endra på etter kvart, og gjerne delt i mindre grupper. Referansegruppe: Same som styringsgruppa Det er vurdert at endringa i avgrensinga i kartleggingsfasen, fører til at det skal inkluderast fleire i styringsgruppa. Det er bedt om innspel frå Anne Sofie B Kjeka ang kven som skal sitje som politisk representant. Det er vurdert å nytte ungdommens kommunestyre i arbeidet. Styringsgruppa har endeleg myndighet mtp planen som vert utabeida. Denne gruppa vert også nytta som referansegruppe/faggruppe undervegs i prosessen. I styringsgruppa er det ynskjeleg med ein brukarrepresentant. Dette skal være ein person som har breid kontaktflate ut til barn og unge, og som har god kunnskap om utfordringar og behov til den aktuelle gruppa. Eventuelle endringar i høve arbeidsgruppa vert gjort etter behov av prosjekteigar etter tilråding frå prosjektleiar og styringsgruppe. I arbeidsgruppa og styringsgruppa er det lagt vekt på kompetanse innan arbeid med barn og vaksne på ulike områder. Det er ynskjeleg å involvere den politiske leiinga i kommunen. Dette kan gjerast ved å ha ei informasjonssak i kommunestyret, som då kan ha høve til å komme med innspel. Det er også ynskjeleg å ha ein politisk representant i styringsgruppa. Det er ynskje om brei tverrfagleg oppslutning og medverknad i denne satsinga. For å sikre dette, vil me i startfasen gje informasjon til alle verksemdsleirar samt toppleiinga i kommunen. I tillegg vil me sikre at me når alle skuleleiarar og barnehagestyrar, ved å informere i deira leiarmøte.

7 Ulike fasar i prosjektet: Forprosjekt/Kartleggingsfase: For å få kunnskapsgrunnlag nok til å starte hovudprosjektet, og for å finne målgruppa vår, må ressursane og behova i kommunen kartleggast grundig. Det vil under kartleggingsfasen vera viktig å ha fokus på: - Kva tiltak har me? Strukturelle og individuelle - Fungere dei? - Kvifor?/kvifor ikkje? - Rutinane våre for samhandling til det beste for barnet. Fattigdom er eit komplekst problem, og det vert nøvendig å arbeide heilskapeleg og tverrfagleg og sjå på alle dei ulike instansane som arbeidar med barn og foreldre, både direkte og indirekte. Det vert viktig å sjå på problemet frå ulike innfallsvinklar; Barnehage/skule Fritid Helse Bustad Samspel foreldre/barn Arbeid/økonomi Tverrfagleg samarbeid Samhandling/samarbeid

8 Hovudprosjektfase/gjennomføringsfase: Med utgangspunkt i kartlegginga i forprosjektet vil det i denne fasen vera fokus på vurdering samordning igangsettjing av tiltak. Kva som vert hovudfokus i denne fasen kjem i stor grad an på kva som kjem fram i kartlegginga. Det vil også måtte avgjerast om prosjektet skal avgrensast/spissast geografisk eller på annan måte. Det vil også kunne vera aktuelt å arbeide med problemstillingar som td; Kva skal til for å auke effekt av samordning og tverrfagleg samarbeid? Teieplikt korleis kan vi samarbeide til det beste for barn og unge? Vurderingane som vert gjort her skal sjåast i lys av hovudmålsettinga vår, samt føringane som ligg frå Fylkesmannen. Vurderingsfase/Avsluttingsfase: I prosjektet sin avsluttingsfase vil det vera nødvendig å igjen kartlegge for å finne om det i løpet av hovudprosjektfasen har skjedd ei endring. Også her vil fylkesmannen sine føringar for vurdering vera aktuelle Når tiltaka den gruppa vi ønskjer? Kvifor meiner vi at tiltaka bidrar til betring her og no? Har tiltaka medverka til betre samordning mellom etatar og instansar? Har tiltaka ført til betre kunnskap om barnefattigdom? Verkar tiltaka på lengre sikt, i så fall kvifor?

9 Metode: Det vil vera nødvendig å ta i bruk ulike metodar i arbeidet, for å få tak i den informasjonen me treng som ikkje kan hentast ut frå dei ulike verksemdene sine oversikter. Det skal i forprosjektfasen arrangerast ei dialogsamling. Dette skal være ei tverretatleg samling med deltakarar som på ulike måtar vert berørt av problemstillinga som td rektorar, styrarar i barnehage, tilsette ved PPT, barnevern, helsestasjon, rus og psykiatri, kultur og fritid, NAV og også andre etatar. Det vil også vera hensiktsmessig å invitere med administrasjon frå vidaregåande skule og gjerne også representantar frå næringslivet. Det vil vera opp til kvar verksemd kven dei ynskjer å sende på denne samlinga. Samlinga skal ha som målsetting å; Skape ei felles fagleg forståing av kva som skal til for å sikre en målretta innsats for barn som lever i barnefattigdom og med belastninger i familien. Gje innspel til tiltak som bidrar til å reduser negative effektar av barnefattigdom og andre belastningar for fleire i målgruppa. Gi faglege innspel til utvikling av kommunen sin satsing mot barnefattigdom. Me må strebe etter å få foreldre si stemme inn i alle fasane av prosjektet. Med denne målgruppa er det viktig å hente informasjon heller enn å vente på informasjon. Det vil vera mulig å komma i direkte kontakt med dei det gjeld, og på denne måten få henta ut informasjon enten via intervju, assistert spørjeundersøking eller andre målretta metodar. Noko data kan også her hentast ut frå fagsystema og anonymiserast. Barn og unge bør involverast i kartlegging av omfang, samt evaluering av tiltak. For å gjennomføre dette, vil det bli jobba med å tilrettelegge for ei undersøking som kan gjennomførast i tilknytting til skule. Det vil også her vere mulig å bruke intervju som metode.

10 Årshjul 2015: Som utgangspunkt er 2015 satt av til informasjon og kartlegging. Det vil vera truleg at også noko av 2016 vil gå med til dette formålet dersom ein skal ha heile kommunen som kartleggingsområde. Det vert føreslege og vedteke i styringsgruppa at denne vert kalla saman ein gong i månaden fram til og med juni Deretter vidare ein gong i månaden frå august og fram til og med desember Dette for å få med innspel og ha mulighet for raskt å kunne ta beslutningar for vidare arbeid. Tid Aktivitet Ansvar/innkalling Utdanningskonferanse Styringsgruppemøte Møte med Fylkesmannen Innkalling Arbeidsgruppe Lene Informasjon til verksemdsleiarar Monika og Lene Informasjon til kommunestyret Monika Styringsgruppemøte Monika Samling hos Fylkemannen Informasjon til barnehagestyrarar Lene og Monika Styringsgruppemøte Monika Styringsgruppemøte Monika Styringsgruppemøte Monika Dialogsamling Lene og Monika Styringsgruppemøte Monika Oktober/november Gjennomføring av ungdomsundersøkinga Lene/Monika Styringsgruppemøte m evaluering + årshul 2016 Monika Det er føreslege å kalla saman arbeidsgruppa i for å informere om arbeidet og for å lage ein plan for arbeidet vidare i denne gruppa.