UNDERVISNINGSSTATISTIKK

Transkript

1

2

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI UNDERVISNINGSSTATISTIKK (ALMENDANNENDE SKOLER, FAG- OG YRKESSKOLER, UNIVERSITET OG HØGSKO! ER) - Statistics on Education - STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO

4 Tidligere utgitt av Kirke- og undervisningsdepartementet: For årene -0, se Norges Offisielle Statistikk, rekke IV. Skolevæsenets tilstand 0 V nr., 0 V nr., 0 V nr., 0 V nr., 0 V nr., 0 V nr. 0, 0 V nr., 0 V nr., VI nr., VI nr., VI nr., VI nr.. Skolevesenets tilstand VII nr., VII nr., VII nr. 0, VII nr. 00, VII nr., 0 VII nr., VII nr. 0, VII nr., VII nr., -- VIII nr., - VIII nr., - VIII nr. 0, - VIII nr., - VIII nr., - IX nr., - IX nr. 0, - IX nr. 0, - IX nr.. Skolestatistikk - IX nr., - IX nr., - X nr., -0 X nr., 0- X nr., - X nr., - X nr., - X nr., - X nr., - X nr., - XI nr. 0, - XI nr., - XI nr., -0 XI nr., 0- XI nr. 0. Fagskolestatistikk: Række III, nr. 0: /, nr. : /. Række IV, nr. 0: /- /, nr. : /00-0/0. Række V, nr. : 0/0, nr. 0: 0/0-0/0, nr. : 0/0-0/. Rekke VI, nr. 0: /-/, nr. : /-/. Rekke VII, nr. 0: /-/0, nr. : 0/-/. Rekke VIII, nr. : /-/, nr. : /-/. Rekke IX, nr. : /0-/, nr. : /-/. Rekke X, nr. : /-0/, nr. : /-/, nr. : /-/. Rekke XI, nr. : /-/0, nr. : 0/-/. Utgitt av Statistisk Sentralbyrå: Skolestatistikk - XI nr.. Undervisningsstatistikk - XI, - XI, - XI. Reidar Stav Johanssen trykkeri, Kristiansand S.

5 Forord Undervisningsstatistikken for skoleåret - er utarbeidd på samme måte som for de foregående år. I avsnittet «Fag- og yrkesskoler» er de fleste av de tidligere teksttabellene, unntatt tabellene om merkantile skoler og de alminnelige lærerskolene, overført til tabellavdelingen. Sekretær Helge Skaug har stått for utarbeidingen av statistikken og skrevet oversikten. Statistisk Sentralbyrå, Oslo,. april. Petter Jakob Bjerve. Bjørnulf Bendiksen.

6

7 Oversikt. Innhold Almendannende skoler : Side Folkeskolen. Skoler (kretser) og elever i alt i bygder og byer. Klasser og elever på de forskjellige skoletrinn. Undervisningstid i folkeskolen i bygder og byer. Engelskundervisningen i folkeskolen. Målformen i folkeskolen 0. Fravær blant elevene i folkeskolen. Skyss og innlosjering av elevene i folkeskolen i bygdene. Lærerpersonalet i folkeskolen. Driftsutgiftene ved folkeskolen 0. Barn i skolepliktig alder som ikke gikk på folkeskolen Spesialskolene. Skoler og elever. Lærerpersonalet ved spesialskolene. Driftsutgiftene ved spesialskolene Framhaldsskolen. Klasser, kurser og clever i framhaldsskolen. Skoledager og fravær blant elevene i framhaldsskolen. Lærerpersonalet i framhaldsskolen. Driftsutgiftene ved framhaldsskolen Folkehøgskolene. Kurser og clever ved folkehøgskolene. Lærerpersonalet ved folkehøgskolene. Driftsutgifter og driftsinntekter ved folkehøgskolene Høgre almenskoler. De forskjellige typer av skoler og deres fordeling utover landet. Elever og klasser i de høgre almenskoler. Realskoleeksamen og examen artium. Elever i de høgre almenskoler i bygder og byer i de enkelte fylker. Lærerpersonalet i de høgre almenskoler. Driftsutgifter og driftsinntekter ved de høgre almenskoler Fag- og yrkesskoler: Landbrukets fagskoler a. Landbruksskoler og småbruksskoler b. Skogskoler C. Hagebruksskoler d. Meieriskoler Handverkets og industriens yrkesskoler a. Verkstedskoler b. Lærlingeskoler og bedriftsskoler C. Statens teknologiske institutt d. Tekniske fagskoler e. Elementærtekniske skoler f. Tekniske skoler g. Håndverks- og kunstindustriskoler h. Industri-, heimeyrke- og arbeidsskoler

8 Side Sjømannsskoler og fiskerfagskoler a. Navigasjonsskoler b. Maskinistskoler C. Kokk- og stuertskoler d. Fiskerfagskoler Merkantile skoler a. Handelsskoler b. Handelsgymnas Lærerskoler a. De alminnelige lærerskoler b. Noregs Lærarhøgskule C. Statens småbrukslærerskole 0 d. Statens yrkeslærerskole 0 e. Statens sløyd- og tegnelærerskole 0 f. Statens lærerinnneskoler i husstell 0 g. Statens kvinnelige industriskole 0 h. Statens Gymnastikkskole 0 Skoler for offentlige funksjonærer og andre 0 a. Jernbaneskolen 0 b. Postskolen 0 C. Telegrafverkets skoler 0 d. Statens Politiskole 0 e. Norges kommunal- og sosialskole 0 f. NKN's Sosialskole 0 Ymse fagskoler 0 a. Statens Bibliotekskole 0 b. Statens Kunstakademi 0 C. Statsstøttede musikkskoler 0 d. Hotellfagskoler 0 e. Husmorskoler 0 f. Barnevernsskoler 0 g. Sykepleieskoler 0 h. Jordmorskoler 0 Universitetene og høgskolene:. Tilgang på nye studenter. Studerende ved universitetene og høgskolene. Uteksaminerte kandidater. Lærerpersonalet ved universitetene og høgskolene. Nye doktorer ved universitetene og høgskolene. Dpiftsutgifter og driftsinntekter ved universitetene og høgskolene Sammendrag på norsk Sammendrag på engelsk Tabeller. I. Folkeskolen i bygdene. Kretser, klasser, elever og lærere. Undervisningstid og driftsutgifter II. Folkeskolen i byene. Skoler, klasser, elever og lærere. Undervisningstid og driftsutgifter III. Framhaldsskolen i bygdene. Klasser/kurser, elever og lærere. Driftsutgifter. 00 IV. Framhaldsskolen i byene. Klasser/kurser, elever og lærere. Driftsutgifter. V. Høgre almenskoler. Klasser, elever og lærere. Driftsutgifter VI. Fag- og yrkesskoler. Søkere, nye elever, elever i alt og uteksaminerte, etter kurs/faglinjer 0 VII. Fag- og yrkesskoler. Elevene etter skoletrinn og faglinjer VIII. Fag- og yrkesskoler. Nye elever etter alder ved opptakingen IX. Fag- og yrkesskoler. Nye elever etter tidligere utdanning X. Fag- og yrkesskoler. Lærerne etter skoler og undervisningens art XI. Fag- og yrkesskoler. Driftsutgifter og driftsinntekter

9 General survey. Contents Primary schools and secondary general schools: Page Public primary schools. School districts, schools and pupils in rural districts and towns. Classes and pupils in the different grades. The duration of instruction in rural and urban public primary schools. Instruction in English language in public primary schools. The two official Norwegian languages in public primary schools 0. Absence among pupils in public primary schools. Transportation and housing of pupils in rural public primary schools. Teaching staff of public primary schools. Expenditure on current account in public primary schools 0. Pupils in compulsory school age not attending public primary schools Special schools for handicapped children and youth. Schools and pupils. Teaching staff of the special schools. Expenditure on current account in the special schools Continuation schools. Classes/courses and pupils in continuation schools. Schoolsdays and absence among pupils in continuation schools. Teaching staff in continuation schools. Expenditure on current account in continuation schools Folk high schools. Courses and pupils in folk high schools. Teaching staff in folk high schools. Expenditure and income on current account in folk high schools Secondary general schools. Different categories of secondary schools, by county. Pupils and classes in secondary schools. Final examinations from secondary schools. Pupils in secondary schools in rural districts and towns, by county. Teaching staff in secondary schools. Expenditure and income on current account in secondary schools Vocational schools: Agricultural schools etc a. Agricultural schools and schools for small farm holders b. Schools for forestry C. Schools for horticulture d. Schools for dairying Handicraft and industrial schools a. Workshop schools b. Apprenticeship schools and vocational plant schools C. State Technological Institute d. Technical occupational schools e. Elementary technical schools f. Technical schools g. Schools for applied arts h. Schools for handicraft and trades

10 Page Seamen's schools and schools for fishermen a. Schools of navigation b. Schools for marine engineers c. Schools for cooks and stewards d. Schools for fishermen Commercial schools a. Commercial schools b. Commercial secondary schools Teachers' training colleges a. State teachers' training colleges b. State College for Teachers Teachers' training college for small farm holders 0 d. Teachers' training college for vocational education 0 e. Teachers' training college for arts and manual crafts 0 f. Teachers' training colleges for home economics 0 g. Teachers' training college for female handicraft 0 h. State School for Physical Education 0 Schools for public services etc. 0 a. School for railway employees 0 b. School for postal employees 0 C. School for telegraph operators 0 d. School for policemen 0 e. School for social service and local administration 0 f. The NCW's School of Social Work 0 Miscellaneous vocational schools 0 a. State library school 0 b. State Academy of Fine Arts 0 C. State aided music schools 0 d. Schools for hotel management 0 e. Home economics schools 0 f. Schools for children's welfare etc. 0 g. Schools for nursing 0 h. Schools for midwives 0 Universities and equivalent institutions:. New enrolment. Number of students at the universities. Graduated students. Teaching staff at universities. New recipients of doctors degrees. Expenditure and income on current account at universities Norwegian summary English summary Tables. I. Rural public primary schools. Schools, classes, pupils and teachers. Duration of instruction and expenditure on current account II. Urban public primary schools. Schools, classes, pupils and teachers. Duration of instruction and expenditure on current account III. Rural continuation schools. Classes/courses, pupils and teachers. Expenditure on current account 00 IV. Urban continuation schools. Classes/courses, pupils and teachers. Expenditure on current account V. Secondary schools. Classes, pupils and teachers. Expenditure on current account VI. Vocational schools. Applicants, pupils enrolled and pupils having passed their examinations, by courses 0 VII. Vocational schools. Pupils by grade and courses VIII. Vocational schools. Pupils enrolled, by age IX. Vocational schools. Pupils by previous education X. Vocational schools. Teachers by schools and subjects XI. Vocational schools. Expenditure and income on current account

11 I Oversikt Almendannende skoler. Folkeskolen.. Skoler (kretser) og elever i alt i bygder og byer. Ved begynnelsen av skoleåret - var det i alt 0 elever i folkeskolen. Dette var et høyere elevtall enn i noe tidligere skoleår. Sammenliknet med - økte tallet på elever med i alt, prosent. Tabell. Skolekommuner, skoler og elever i de enkelte skoledirektørdistrikter. School municipalities, schools and pupils in the school director districts. Skolekommuner Skoler Bygder Byer :, alt Bygder Byer Elever i folkeskolen I alt Bygder Byer I alt I alt - ««- «« Oslo Hamar Tunsberg Agder og Stavanger Bjorgvin Møre og Romsdal Nidaros Nordland Troms Finnmark I - var det 0 skoler (kretser) i bygdene. Av disse var småskolekretser. Tallet på alminnelige skolekretser sank med 0 fra. Nedleggingen av skoler i landdistriktene, eller sammenslåing av to eller flere kretser til større skoleenheter, har i skoleåret ført til færre kretser i så godt som alle fylker. I byene var det skoler i -, mot året før og i. Tabell viser tallet på skoler (kretser) i bygder og byer fylkesvis.

12 0 Tabell. Skolekommuner og skoler (kretser)) i de enkelte fylker. School municipalities and schools, by county. Fylker Byg- - der byer Skoler (Kretser) Bygder Små- i skole- i kretser Byer yer Fylker Skolekommuner Skolekommuner Kretser Bygder - byer Skoler (Kretser) Bygder Kret- Byer g sk oleser kretser Østfold.. Rogaland Akershus. Hordaland Oslo I Bergen... Hedmark. 0 Sogn og Fjordane 0 Oppland.. Møre og Romsdal Buskerud. Sør-Trøndelag.. Vestfold.. 0 Nord-Trøndelag. 0 Telemark. I 0 Nordland Aust-Agder Troms Vest-Agder 0 Finnmark I alt Den udelte og -dete skolen i bygdene gikk fortsatt tilbake i skoleåret, mens den -delte skolen både absolutt og relativt sett hadde flere elever enn før. I alt prosent av kretsene hadde udelt eller -delt skole, men bare prosent av elevene gikk på skoler med denne inndelingsform. I den -delte skolen var forholdet omvendt, idet prosent av kretsene (0 prosent i -) i denne kategori omfattet prosent av elevene. I - gikk 0 prosent av elevene i landsfolkeskolen i -delt skole, og i - prosent. Skolens inndelingsform varierer forholdsvis sterkt fra fylke til fylke. Se figur og tabell på side. OshOld Akershus Itecimarh - (*land Bos/ren/a' Ves/fola' Tèlemark Ausl-Agder Ves/-Agder Raga/and. Horda/and - Sogn og /.. Mote og. S.-Thindelag /V-Triendelog Nordlano' Troms - /innmark.000 /0000 BEINIMEIWELIIU iii iii ionamennsamr ummeaninannowl MEMEZW,L ~ EMENNIETZ EMENVIES:M IINSIMEMENSINMSEIZZEaZ000 minummim mitll it miiimmim immengentarazig nimminn mummoom Himminsummunssongli.:* IIIIIIIIIIIIIIIIIIIII ffme.;';;kaz, MMEMMEZZAB udeft og - del/ skole mo.,- og - del/.slrole - og - dell skole / X elever /,:r. 0:Ffnmi..? zkf,>;,-";rf, IIES,0EMIVI Fig.. Elevene i folkeskolen i bygdene etter skolens inndelingsform -. Pupils in rural public primary schools, by grading-division system of the school.

13 co c) Nl. CN T-, Lc) ce) () C co c CN 0) co C, C) T-, CO d" y-, CNI CO C) r,, ce) () Lc) dr (C) Lg) c, co ur) oo c) c,) C, ( () ce) ce) C: CD T-. cc) ce) T-, C) cf) co O CX) 0 co T-, T-. C) NI, C cf) C) - (NJ. ri c,j C,I C,I -. (g) ir),. CN CO CX) CC) CC CN () c,) (:) cg) Nd, CV C: t-, '. CX) Lr) c)) (:) cr) C, C: co t,, CN d" C,,. C) CA Ci 0) OD c) () 00 co c Lc) () Lr) () NI. ce) Irt Ndr co C- C- co r-, CX) CX) y-, T.-. CC) T-. (:) t-, (:) Ndr CX) C:) r-, cn t,, Lr) () CO () CX) c,) cv co ce) co T-,CO ce) y-,co C: Lr) CX) co to (:) C) r CN tg) C,) CO (O c) c) o () r,. ce) Lc) Lc) co co (:) CC) 0) CN T-. tc) tg) cnf co CN t', (NI CX) C) Nlr LC) () C) CC) NI. LC) ce) C: LC).. () r,, () C) LC) Lc) co OD C) c,) cn d" r-, CJ) CX) CX) () C: C,) T-. c,) (C) (:) CN ur) cx) C, Lc) c, (:) cx) LI) c%) Lc) c,:.) C),c tc;; (:) C, Le) C:) C,) CO c,, c., c,, C,I C. T-. c, c, Lc) co co t-. r-,ce) t,, () Lc) C: CO C,) d" ce) C) 0) LI) r,. cg) Lr).. Lr) CN (:) (g) t's C-I CO co cg) r,, ct) 0) t-, CO C: ce) t-, c,) C:) () cc ce) NI" CN 0) 0') 0) ()) cg) ^, Cn -, c) c;) y-. cg) CO c, c:) CO Lc) CO T-, 0) CN CO CO CN 0) CZ) y-, CC) CO CD CN LO cf) C,) C,) CN LOcX) co Lc) Lr) (C) C-I C:).. (CD Lc) 0 CN CN C,) ". "I" CN et. r, Lc') (r) (C) CC) Lc) CO () C-t co C r-- () CC) C. Ce) CO I', CO () C Ir) Cn (:) en 0 CN ur) el. LO r-, rl. CY) CO CIC: C: cv c t-. Lc) c, C)) cq LOdr (: CO co cq Lc-) C-t 0") C,I y-, co r-, c, Lr) Nl. Nl. C: cf) Lr) T-, ri. Lc) 0) () 0) Ni. CC) CC) cv Lc) t-, c,) CO 0) C:) dr () (:) Ni. C, C,J r c, CN CI CN c\i...,.. cy. c, ir) ce) CO CC) (:) ( y-, (JO C) c,.. r-. C:p CD LO C,) C() rd" C, C:D ir) C: 0) (Jo Lc) c,.- el. el. C) c,) N, c, y-. Ii-) CY) If) yri Lc) c, ce) r-, cn,-. r-- CO CO r-- c)) c)) - C) r,, Lc) CO C C (C) LOdr r', '. '. 0, COC) c;) - yri Lss, yr C I Lf) C) C) CO cn 0) ce) t-, C: (C) r,. Lc) CN CN CN CN rt. CO C)) Nl. cf) Lc) c,) d" ce). '. CO Co) () Ni, Lc),-. CC) CY) CO C) bp o CO C) Lir) Lr) y-. () C, ce) cq r,, C, dr () d. CC) CO Cg) LONt. cq el. Cf) en CN CN CO en t-, dr ce) () Nl" T-,C: r-,. -, C) un C) $. CC) Nl. ur) CO CX) co CO ur) 0 c, ur) c\j C cn tf) C,) (C) r-, C: C) CC) r- CC) Lc) - r, /,, cn C-t CC) C`,-" (:) cn ca0 () CY) CD,r) LI) CC) C, C:) () y-. c,.. co (C) CX) C:D. co Le) c, LO : bl, : -'*. d : : c.. ti ti -0 -"a' g, -0 LT ed - ct o 0 P, cu,, CL) bo 0 C).) c;)o O PC r> P,o 00 cn X E,

14 . Klasser og elever på de forskjellige skoletrinn. I - var det i alt folkeskoleklasser i riket, eller prosent flere enn året før. Økingen i klassetallet var relativt sett betydelig større i byene enn i bygdene. Det gjennomsnittlige elevtall pr. klasse i byfolkeskolen var og i landsfolkeskolen, mot og i de to foregående skoleår. Økingen i klassetallet i byfolkeskolen fra - var forholdsvis stor på. og.. skoletrinn. På. og. skoletrinn var det nedgang i klassetallet. Se ellers tabellene og. En fylkesvis oversikt over tallet på gutter og jenter på de enkelte skoletrinn, særskilt for bygder og byer, er gitt i tabell på side. I alt - ««- ««- Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Tabell. Klasser i folkeskolen. Classes in public primary schools. Bygder Byer I alt Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland og Bergen Sogn og Fjordane More og Romsdal. Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag... Nordland Troms Finnmark Bygder Byer alt Tabell. Klasser på de ulike skoletrinn i byene. Classes in towns, by grade. I alt - Skoletrinn I, 0 0 ««- ««- 0 I alt 00 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark i

15 I - var det i alt 0 elever i folkeskolen i bygdene og elever i folkeskolen i byene. Økingen fra forrige skoleår var henholdshvis, og, prosent. Elevtallet i byfolkeskolen var det høyeste hittil, men landsfolkeskolen hadde flere elever i begynnelsen av 0-årene. Den relative del av folkeskolens elever som gikk på skole i bygdene var prosent i 0-, mot prosent i -. Dette svarer temmelig nøye til endringen i folkemengdens fordeling på bygder og byer i perioden, idet bygdene hadde prosent av den totale folkemengde i 0 og prosent i. Tallet på elever i folkeskolen vil fortsatt stige i neste skoleår. I årene - vil det derimot bare bli mindre endringer, og fra omkring 0 vil det totale elevtall i folkeskolen sannsynligvis gå litt ned. Tabell. Elever på de ulike trinn i folkeskolen. Pupils in public primary schools, by grade. Bygder Byer I alt Skoletrinn Gutter jenter I alt Gutter jenter I alt Gutter jenter I alt I alt «« ««

16 CC) (),d. Lr) c ) c%) CC) C'! CXD C C, cn CO CD CV cn -, co CD Cg 00 Cr) T CO cn VD VD cy CO ul CO 0 on cy cn cn on on CD CD,, VD on -. Cr) on,, LO CO cn co,, cn cn () 0) CN CNI c, y-. o CXD C:) NI. CO CXD Ln C:) CAD (Q CXD CO (CC C LO CD T CD Cr) C\I ul r cn on -, (Q ço () cx) ir) NJ. C,) Lc) 0) co r-- CV' CX) Ce) (:) Nt+ Lr) c,) c.c) r-- (:) C:D 0) d" (x) C:) 0) LC) (C) Lr) co C) co Lr) (:) ()) rf u.) ur) CXD C, LC) r. (C) r. cc) Lc) (0 (r) Lr) C) 0).. co 0) c..-) co 0) Lr) CX) (Q CO Lr) C:D C (:) Lc) c%) r,. (:) C) ur) C.. T Lc) y. CM 0) co C:) cc C, (:) CD) P.% CC) CO CO Nl. CD) Nl" CC) C) T. Lr) CXD Nl. VD CX) C:) C:D CJ) "I" (NE r,- CO,d.QQ r,- C, CO cy 0) Lr) t,. Lr) ur) (:) p- y-. u.) (:) 0) cm CO r,. CX) CV CV r.. co co.0 ri (Q T., c%) CM CX) (:) Lr) ri - C,) C;) r-. (:) C:) Ni. C) c,) C0 LC) T.% CC) CC) CO CC) CO VD Cq T CD CO CO CO co r- cn co co on cy co C\I Co) () C, CN C, r-. r.. r.. Nt, (c) T.% co C.. () CC) CX, r-. r Cs/ r. c,) C, (:) (:) Ce) (:) CX) CO CX) NI" CC) C, CO Ce) C, cr) C, Nl. C) r.."- Le) P.% CD CO () C,I C,I CXD CX) C'! (:) C) CO CXD CO LC) (:) CX) C:) CO Ce) C\I CO T.- (Q el. IC) cm IC) r-- C, 0) CO CD IC) (C) CX) ra T LC) C) Lc) CX) "" () ca,) cx) C) c,) C r,, in cx) Lr) C IC) LC) ol (0 IC)0) on VD T, co 00 CO U0.. LO r- CO (:) ur) (x) cx) r.. Lc) c,-) T.% CO CO 0) 0) C r) COD CX) () r r. 00 C?) C. C,) r-- 0 cv CX),d. ur) 0) Cr.) co 0 IC)0) ur) (:) cv,d. co CO co CO ce) C:D IC) IC) CO cv (:) 0) CO ur) cv I-. IC) ce) 0) 0) Y. Lr) ri r- y-. r- r- r-., CX, C:, C:, r-. Td. -, cr) ce) (:) CC) C VD 0 C, CXD CX) CD Lc) N () ur) C:) CD CV cv r,, IC) co () 0 CX). tc) CO C CXD ur) CC) C:D CD y. (Q r y-, C, C) C: C, CX) Lir) y., (:) cc) r-- C, CD) Nl. Nl. C, () CC) () C, CX) CX) (c) r-..--, -- VD C.,' CO "" Lr) C) co CX) cm CX) (Q Lr) CV (Q Lc).," 0) 0) CX) Td. ur) ce) 0) 0) IC) on C:D C:D (:) (C) CXD C:) ri Ps 00 CX) CX) CX) ),- C,I C\I ce) CT) CN () Lr) IC) (0 r-- cm CO C, () C) C:) C:) CNI CO Lr) (c) -. ()) (:) 0) co y-, C:) C CO (CD co y-, ur) y., CX) ) C'! r-- Cr) CO_ Cr, ur) Lc) c,) CC) r--,d. C cv (S) ri ri r. C v. C ri r-a ra CX) C:D Lr) Cm.d" C) CX) CNI C (C) Lr) CX) %. CX) Ct) '. C,I LC) LC) (C) C, CO C\ CC) T.% C: T-, C)) ir) r-- cy c,) ir) LCD LO (X) co t.. C, C) (r) y-,,-. () (X) co cm CO (Q.. (:) tt) (:),-, CO r c/. C\Z C,I C\I te, LC) C( ) C Nl. cc) cx, cx),-. r-, QQ (,) r-, cx) (t) r-, c,) CO CO (C) (C) c,) CX) C LO ce) C: CO CC) 0) p- C:D,r) - C:) r,. ur) (:) IC) (Q LC) C,) C T.% Lrl C:),--. (CD C, r C, r. y- r T- C, C\ CO 0 0 (C) (:) C cx) C (Q C,,r) ct),d. C t- CX) LO CO C'! Cn C:) r-- CX) CC) CX) CX) c,),, C) C;) C,) () 0) CZ) LC) G.'! r. C) r-, kg) (:) c:) () Lc) (C) NI" 0 CX) Lir) c%) (:) r.- C,) ri rl CN C) C. (C) CD C) co r-- C c,) C,) CV' CO c,j CO ce) co C., CX) IC) r-. cx) C, 00 Ce) (Q CO C:) CX) t-. CO IC) c0 C: (C) ce) CC),r) t-." 0) Lr) (0 ")" c,) 0) p-"i" C:D C'! y- - CM CM CV CC) cx) 0) I-. LCD (t),d.," CO C) t`.. CO (:) NI. CO,d. CO CO cc) CO -% C'! 0.. CN r-- (0 0) cx) CX) "I" CV C, CO CO C) CD CV Lr) CM,d. (:) C CX),d. Lc) ce) VD.d. C:) C:) C%) ce) c,i - r- r- r- CV CV CV C) C,J (:) r-, r,- "d"," Nt. ". C:) () C, C)) C, CY) C, CC) () CNI C:D CX) C:D it) C:),. cx) 0) (:) c,/ z-, CO ()) CV' C,, (:) t'. c, c,) CI CC) C)) Lr) (G) tr) c,) c;) r'. CNI C, CO.... el-r-. y-, C, r-. E- C,..,) p,.. r- v-.!)c'! ti) a! 'V ct rj-. in (.0 "CS '' Lc;S),.,. C --. '0. * -0 '-' co.. Ln ti '-' (.) '-'C p -0 ),,,, in Lc") Ln,... y,,-. -0 : '0 0 r''' CT) 0s) CI) Z P. ' " ' c,-,,-,,--. -rt Z s. ci, c, -CS tt $. bn tx 0 ct bp bp ts) E..., 0 ',. E " ), 'ii ''', --. " ",, E-, i E f.,....,.&,-i.,,...) cu..., -, :=J, '0 rt, g %..!),t,s : rel a.) cr) ' - bl) ts, '-i t c'd' - v.y. C) < (:) gl E-. <IC gli Z c :; c : E-q

17 o ol,p un QD on cn cn Cn Cq 0/ r- un,, CD CR CD CR 00 d-. tr) un cg cg 00 i. Cn 0/. Ce),,. QD,-+ 00 on un on cg,.. Cq r.". CO ln C.C) C, r. Ln C, ",,)" C) CNI Lr) LC) r-i CD CO C,,. CX) 00 (t) CC) cxd ce) Lr) ce) CD co, cc) un cx) un r-- c\i CNI (C) 0) un cx) C, co C,J () et. 0/ d C)) r-- cx) 0) cg) Lr, 0 m C) cg) CD, C) r-- C?) CX) C:D ce) Cg) ce) C:) Cg Cg Cg,-., (C) cv ce) Cg un un un cg ce) c) c) c) r.. un on ce),c) r- (r.) (c) cx),- cx) cg r-- C:) Li") Lc) N LC) 0,-. ce) (C) r.) C, C:) C\J CD el. i)- tf) CXD un ce),-. (g) r-- CO Cg ur) u) CO C,) (0 c. r-c r. CV ic) C ce) r C,I C,I C\f C'J el. (0cg ce) Cg Le) LC) cv CO Cg Cg CV r-, (L) Cg ce) un ir) (C Y-. Cr) C,) C,) ele el. Lf) tr) C,C). CO. QD r]. 00,I. 00 ul CD on :.' tr) C..), CD cn CD,, CR on QD.QD QD CO QD 00 on cq cm cq un VD ol cg,, 00 t ", CV C% d. C\ CD CR r--. CD uc) r-, ce) () Cg CC) Llr) ri C. colo LC) Lr) y-, CY) CX) cx) () C ( ) C, cq cq Cq LC QD cg on cy C\I ul ul CR C) Cg CD cg) r-- cg 0) ce),r) (:),r) r-- Y-. CD CD cg c ( ) cg) r Cg cg un ri t', O) r-- CX) co co N Cg Cg CD Cg C) 0) C)CD ce), Cg Cs C!, C, Ct) Cr) Y-. ul QD r- cg C)) 0) (0 CXD LO CX) LC) r.. Ni.,-. cn () r-- ce) r. cxd NIN. Lg) C,) C.C) CX, Y-. CXD N-. (0 ce) tg) CX) oc) Cg ce) 0) C:) un on on ce) (C) cg ce) c.. cg LC) r-- ce) d,ce) Lr) LC) cg C)cg CO CD,-. un t r-- Cg ce) CD ul C:D LC) C:) LO r. Cg Cg t- CD -, r cg 00 CO CO Cq CO ( 0 Cr) Cg d. CD cp,.. NI. cx) r- Ce) ce) en,-. cg () CO on.ce) LC) CO (C or) CO,, V, )- 00 CP, Cg CD UD cg CD d-, 00 c0 00 u0 r. LCD CD on,, 00 CR CR on CR cg un 00 CD d. CR co cg ul rj-,, V") Cr) CO c, (0 0-, UD r- CO CO (ed (D CO LO ch on QD CO CR CS) c,),i" r"... 0/ GO ce),-. CN LO cg ul cg cg on d Ir) 00. CD v", t.r) el CO 00 CD CD ) cn on on cg QD CR on.,. Ce) r, co co ce) C" C) Nd. r, on,. Cg un r- r- cp Cg C% r r- CD cg r. un ch on CC) r-. 0) r- 0 in cv c) ur) c, c:) on.., c0 c".. m M C% ce, r. on,-+ r C0 00 CO el. r, cn cx) r- (:) ce) co co cn CD Cg CR 00 ted -- on CD to cn un,. CM C% C.-, C% D/ CO C C.,) 00 0 C% C% r- cv ch C o0 c0 tr,, -, c,n on V-- C).. T-, 0 (:) Lc) Cg Q0 00 ul Or-. on CD CR r - CD CD CD un un i. 0/ r CR L) C:D Lg) cv un Cg cn ce).0 CD tc) Lc) d, Cg ce) CD on C:) ce),.. CX cg Lc) cc).'. C, cel r--., tr). CX) CX) CD, cv un t,. t,. Cg) Lic) C) un LC) Lr) Lr) CD Cv (t) CX) ce) un CO C:) C),, 00 r- cq r, po r, 00 () tr) CD c0 un.. Le) c..,d, cc),-, c,) cc) On c,), c,) CX) C) () Cel C) C) r. 0.) v. CX) C:P C) o. 0) tg) Ch C, Ce/ Ir- C, 0 CD CR co IC) on cn r- C) c:) co on d. cc) c,) r- un ur) cv co cc) c,) r- on in CD CD ol on Cq cn ch cq ch r--. c n L_)cv,. on. "",, or) r, Cn on. on --i Cr) oo un,. on, r- co 00 r In U. UD 00 P, CD C C% QD u CD. c.rc\ir CO cg r un QD QD V) CO,I. C% 00 CD P CO 0 GA,. <),-, ce) cn cc) c\ tg) CO CO ',I. CO r.- CD) :X) :X) C'l r,,p un on r- Cr) r, cy-. co o0 cq r, co ch. r, 00 cg 00 C\ Cr) CO C) () C\I ln ch r un cg r. r. on 0 Cg 00 QD C% ]. 0 Cr) Q)..0ct i....,;j : LID : : Cd F. 'Ci.,f) CO "0 r, tc '''. Ln Ln Ln.- c.,;..,,..,...0 o -,-,:,...,.. LA. i-r) in Ln. :,..,,, -t..w J) ) -0 ;ip re Ei -0:,--, 0: Cr) Cr) a) ; $. - "cs s bi) tv) c to s,,.. "d.,:0.,.--,m <,,,t o boop., E-it- c,s 'Ô ri 0 c' cu L, ). y, bi ṫ; o,.,,,_. - gi, b g til.), E" rci:s i-ei 'g... re, r,,e, 0 r, a, ô ô E z. y y ts), 00pq> E I -, > P P cn EZ X X E--i.;'

18 , Tabell viser hvor mange nybegynnere som ikke hadde fylt år og hvor mange som hadde fylt Ar pr. /-, fylkesvis. I alt, prosent av elevene var under år, og, prosent hadde fylt år. I bygdene var 0, prosent av nybegynnerne under år, mot, prosent i byene. I byene var det relativt sett også flere nye elever som hadde fylt år enn i bygdene. Tabell. Nye elever opptatt i folkeskolen i fylkenes bygder og byer i etter alder. Pupils enrolled in. grade in rural and urban public primary schools in, by age. I Bygder Byer alt Elever under å r un der over under år år, år å, I alt,(:,v rr I alt,() v:rr, alt I alt «« ««0 0 Østfold 0 0 Akershus 0 0 Oslo 0 0 Hedmark Oppland 0 0 Buskerud Vestfold 0 Telemark Aust-Agder Vest-Agder 0 0 Rogaland 0 0 Hordaland 0. 0 Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal 0 Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag. 0 Nordland Troms 0 Finnmark Elever Ikke fylt år pr. / i skoleåret. Fylt år pr. / i skoleåret. Elever I sluttet i alt 0 elever folkeskolen etter å ha gått alle årene, d. v. s. etter oppfylt skoleplikt. Dette var, prosent flere enn i. Av elevene som ble ferdig med folkeskolen i hadde gått på skole i bygdene og i byene. Elevene som går ut av folkeskolen er gjennomgående noe yngre i byene enn i bygdene. I hadde prosent av dem som gikk ut i byene og, prosent av dem som gikk ut i bygdene ikke fylt år pr. /-. Tabell viser forholdet i de enkelte fylker.

19 Tabell. Elever som sluttet folkeskolen i fylkenes bygder og byer i. Pupils leaving the public Primary schools in rural districts and towns in. Bygder Byer Elever sluttet Elever sluttet I Ay Av disse var disse var etter oppfylt etter oppfylt under år under AO skoleplikt skoleplikt Gutter I Jenter Gutter l jenter Gutter I jenter Gutter Jenter I alt Elever sluttet etter oppfylt skoleplikt Gutter Jenter Av disse var under år Gutter I Jenter I alt «««« Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag... Nord-Trøndelag.. Nordland Troms Finnmark * * I- Ikke fylt år pr. / i skoleåret.. Undervisningstid i folkeskolen i bygder og by er. Skoletiden i landsfolkeskolen skal etter loven være minst uker om året. Etter framlegg av skolestyret kan herredstyret sette ned skoletiden til uker i småskolen, hvis storskolen har minst 0 uker. Herredstyret kan også etter framlegg av skolestyret øke skoletiden for en eller flere kretser eller klasser inntil 0 uker i gjennomsnitt både for storskolen og småskolen. (Som en skoleuke regnes skoletimer i storskolen og 0 timer i småskolen). Av tabell 0 går det fram at prosent av skolekommunene i storskolen hadde en skoletid som oppfylte minstekravet, mens bare prosent av småskolekommunene hadde ukers skoletid eller mer. kommuner hadde mindre enn ukers undervisningstid i småskolen. Imidlertid gjelder bestemmelsene som er nevnt ovenfor om skoletidens varighet fra. juli, slik at skoletiden i bygdene trolig vil bli utvidd i de nærmeste årene. Tidligere var minstekravene ukers undervisningstid i småskolen og i storskolen. I langt de fleste bykommuner var summen av undervisningstimer i oppadstigende klasser - pr. uke. Minstekravet er etter loven timer, men kommunestyrene kan etter forslag fra skolestyrene øke timetallet til.

20 , Tabel! 0. Skolekommuner i bygdene etter skoleuker i året -. Rural schools municipalities, by number of weeks of instruction per year. Fylker Uker i skoleåret i småskolen Uker i skoleåret i storskolen I 0 ' I og mer og und. 0 og mer Skolekommuner i alt Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark I alt Tabell. Skolekommunene i byene etter tallet på ukentlige undervisningstimer i oppadgående klasser. The urban school municipalities by the weekly sum of hours of instruction in the grades. Skolekommuner med undervisningstimer: Fylker - Fylker un- ' d, der alt + Skolekommuner med undervisningstimer: I- alt Østfold Rogaland Akershus Bergen Oslo Sogn og Fjordane Hedmark. More og Romsdal Oppland.. Sør-Trøndelag.. Buskerud.. Nord-Trøndelag. Vestfold.. Nordland Telemark. Troms Aust-Agder Finnmark Vest-Agder I alt i. Engelskundervisningen i folkeskolen. I - ble det gitt engelskundervisning i av bykommuner og i eller om lag prosent av landkommunene. Forholdet i bygdene varierer meget fra fylke til fylke. Se tabell. Utenom Oslo og Bergen er engelskundervisning i folkeskolen mest utbredt i Vestfold, Østfold og Akershus, minst i Trøndelags- og Vestlandsfylkene. I alt, prosent av kommunene hadde engelskundervisning i -, mot, året for.

21 Tabell. Skolekommuner med engelskundervisning. School municipalities in which instruction in English is given. Bygder Byer Riket I alt Av disse med engelsk Prosent undervisning I alt alt Av disse med engelsk undervisning Prosent I alt - 0 ««- 0 ««- 0,,,,,, Ostfold Akershus Oslo Hedmark 0 Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane.. Møre og Romsdal. Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 0,, 0,, 0 0,0,,0,,, 0,. ;,,, 0,,,0 i Levanger har ikke engelskundervisning ,, 00,0,,0,,,,,,, 00,0,, 0,,,,, Tabell viser hvor mange som fullførte kurset i engelsk i prosent av elevene på. skoletrinn, i bygder og byer fylkesvis. I alt fullførte prosent av elevene på. skoletrinn engelskkurset i -, prosent i bygdene og 0 prosent i byene. Det var forholdsvis flere som falt fra kurset i bygdene enn i byene.

22 j 0 Tabell. Elever som har fullført engelskkurset i folkeskolen. Pupils completing a course in English in public primary schools. Elever på. skoletrinn Elever fullført kurset i engelsk Bygder Byer I alt Fullføl t i /, av clever på. skoletrinn El evr fait fra e kurset Elever på. skoletrinn Elever fullført kurset i engelsk Fullført i O/o av elever pa. skoletrinn El ev r falt fer'a kurset Elever fullført kurset i engelsk Fullført i 0/0 av elever på. skoletrinn I alt «« «« Østfold 0 0 Akershus 0 Oslo Hedmark Oppland 0 0 Buskerud 0 0 Vestfold 0 0 Telemark 0 Aust-Agder 0 0 Vest-Agder 0 0 Rogaland Hordaland Bergen. '. Sogn og Fjordane ' More og Romsdal 0 Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland 0 Troms Finnmark Målformen i folkeskolen. Etter loven kan skolestyret bestemme for hver krets (skole), eller for de enkelte klasser, om elevene skal nytte nynorsk eller bokmål til skriftlig arbeid. Tabell viser fordelingen av kretser på de målformer etter fylker og elevtallet i disse kretsene. I alt 0, prosent av skolekretsene i landsfolkeskolen hadde nynorsk som undervisningsspråk i -. Arbeidet i de senere årene for å opprette større og mere driftsrasjonelle skoler har særlig ført til nedgang i tallet. på kretser med nynorsk. Dette henger sammen med at det stort sett er flest nynorskkretser i spredt bebygde distrikter med relativt små skoleenheter, d. v. s. på steder hvor tendensen til sammenslåing av kretser har vært størst. Kretser med bokmål har gjennomgående langt flere elever enn nynorskkretser. I alt ble elever, eller, prosent av elevene i bygdene undervist på bokmål i - og 0 på nynorsk. I Østfold, Akershus, Vestfold og Finnmark blir det bare undervist på bokmål. Ellers er bokmål forholdsvis mest utbredt i Hedmark, Buskerud, Nordland og Troms. I Vestlandsfylkene og i Nord-Trøndelag blir flest elever undervist på nynorsk. I Sogn og Fjordane blir det så godt som bare nyttet nynorsk i landsfolkeskolen, idet bare én krets i fylket hadde vedtatt bokmål. Av byene var det bare Florø som delvis hadde nynorsk i folkeskolen (sideklasser elever). Slår en sammen elevtallet i bygdene og byene,

23 får en at i alt prosent av elevene i folkeskolen ble undervist på bokmål i -. Tabell. Nynorsk og bokmål i landsfolkeskolen. The two official Norwegian languages in rural public primary schools. Bygder Kretser med målform Nynorsk Bokmål Elever i kretser med målform Nynorsk Bokmål Pct. kretser med Nynorsk Bokmål Pct. elever med Nynorsk Bokmål I alt - 0 ««- ««- Østfold Akershus - Hedmark Oppland Buskerud Vestfold - Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland 0 Sogn og Fjordane... 0 Møre og Romsdal... Sør-Trøndelag 0 Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark ,,,, 0,,,, 0 0,,,, 00,0 00,0 0-00,0 00,0 0,,,, 0 00,,,, 0,,,, ,0-00,0 0,,,, 0,,,, 0,,,0,0 0,,,, 0,,,, 0, 0,,, 0,,, 0,,,, 0,,,,, 0,,,, 0,,,, 00,0 00,0. Fravær blant elevene i folkeskolen. Tallet på skoledager som elevene etter planen skulle hatt, tallet på fraværsdager og fraværsprosenten - etter fylker - går fram av tabell. Sammenliknet med forrige skoleår gikk fraværsprosenten noe tilbake både i bygder og byer. Fraværsprosenten er høyere i byene enn i bygdene. I likhet med tidligere år var fraværet også i - forholdsvis størst i Oslo.

24 Tabell. Skoledager og fraværshyppighet i folkeskolen i bygder og byer. School-days and absence rates in rural and urban public primary schools. Bygder Byer Skoledager alle elever skulle ha søkt skolen I Av disse forsømt Fraværsprosent Skoledager alle elever skulle ha søkt skolen Av disse forsømt Fraværs prosent I alt - <«< - ««- 0 0,,, ,,0, Østfold Akershus 0,0, ,, Oslo. 0, Hedmark..,, Oppland,, Buskerud 0 0, 0 0, Vestfold 00 0, I, Telemark, 0 0, Aust-Agder 0,0, Vest-Agder 0, 0 0, Rogaland 0,, Hordaland 0, Bergen...,0 Sogn og Fjordane ,, Møre og Romsdal.., 0, Sør-Trøndelag....,0 0, Nord-Trøndelag... 0, 0, Norciland, 0 0, Troms , 0, Finnmark 0 0,, Tabell. Skyss til og fra skolen og innlosjering av elevene folkeskolen i bygdene. Transportation and housing of pupils in rural public primary schools. Elever skysset Elever innlosjert l Av disse med I alt kommunalt I alt ordnet skyss Av disse med kommunalt ordn et innlosjering Skysset I pct. av alle Innlosjert i pct. av alle I alt - ««- «« ,0 0,,,,, Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark ,,,,0,,, 0,,0,,,,,,,0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0,, 0,,,,,,

25 I alt - 0 ««- 0 ««- 0. Skyss og innlosjering av elevene i folkeskolen bygdene. En fylkesvis oversikt over tallet på elever som ble skysset til og fra skolen, og hvor mange som ble innlosjert på eller i nærheten av skolen, er gitt i tabell. I de senere år er det stadig blitt flere elever i landsfolkeskolen som får skyss til og fra skolen. I - ble i alt, av elevene i bygdene skysset. I forhold til elevtallet var ordningen med transport av barn i folkeskolen mest nyttet i Nordland og Troms. I - ble i alt, prosent av elevene innlosjert. Mest alminnelig var dette i Finnmark, hvor prosent av folkeskolens elever i bygdene bodde på internatskoler o. likn.. Lærerpersonalet i folkeskolen. Tabell viser tallet på lærere og lærerinner i fullstendig og ufullstendig post, fylkesvis i bygder og byer. I - var det i alt lærere og lærerinner i fullstendig post, eller, prosent flere enn året for. Statistikken omfatter alle lærere og lærerinner som var ansatt eller konstituert da skoleåret tok til. Overlærere er også tatt med, mens vikarer er holdt utenfor. Lærerpersonalet i ufullstendig post økte med i alt, prosent sammenliknet med forrige skoleår. Av det faste lærerpersonalet er det som før flest menn i bygdene, mens kvinnene er i flertall i byene. Av timelærerpersonalet er det flest kvinner både i bygdene og byene. I alt var prosent av det faste lærerpersonalet og prosent av timelærerpersonalet menn. Det gjennomsnittlige elevtall pr. lærer i fullstendig post var, i bygdene og i byene. Tabell. Lærere i folkeskolen i bygder og byer. Teachers in rural and urban public primary schools. Bygder Byer Elever Lærere i Lærere i Lærere i Lærere i pr. lærer i fullstendig ufullstendig fullstendig ufullstendig fullstendig post post post post post M. K. I alt M. ik. I I alt M. K. I alt M. K. alt Bygd! Byer l Østfold 0 Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold 0 Telemark Aust-Agder Vest-Agder 0 Rogaland 0 Hordaland Bergen Sogn og Fjordane More og Romsdal. Sør-Trøndelag 0 Nord-Trøndelag. 0 Nordland 00 Troms 0 Finnmark

26 I tabell er lærere og lærerinner i fullstendig post i bygdene gruppert etter hva slags skoler de underviste i. I alt underviste prosent av det faste lærerpersonalet i landsfolkeskolen i udelte og - delte skoler. Flest elever pr. lærer, nemlig, hadde de -delte skolene. I udelte skoler var det gjennomsnittlig elever pr. lærer i fullstendig post. Tabell. Lærere i fullstendig post i folkeskolen i bygdene etter skolens inndelingsform -. Number of full-time teachers in rural public primary schools, by grading-division system of the school. Fylker Lærere i kretser hvor skolen er: udelt -delt -delt -delt -delt j -delt -delt I alt Østfold Akershus Eledmark Oppland Puskerud Vestfold Telemark 0 0 Aust-Agder 0 Vest-Agder 0 0 Rogaland I-lordaand Sogn og Fjordane 0 More og Romsdal 0 Sør-Trøndelag 0 0 Nord-Trøndelag 0 Nordland Troms Finnmark I alt 0 Elever pr. lærer Opplysninger om lærerpersonalets utdanning finnes i tabell, side. Av hele lærerpersonalet i landsfolkeskolen hadde prosent lærerskoleeksamen ( prosent året før),, prosent hadde ikke lærerskoleeksamen, men examen artium, mens vel prosent hverken hadde lærerskoleeksamen eller examen artium. Mangelen på formelt kompetente lærere i bygdene var størst i de nordligste fylker og i Sogn og Fjordane. I byfolkeskolen hadde om lag 0 prosent av lærerpersonalet eksamen fra lærerskole ( prosent året før), mens vel 0 prosent bare hadde examen artium eller annen utdanning.

27 Tabell. Lærere i folkeskolen i de enkelte fylker etter utdanning. Teachers in public primary schools, by education. Fylker Lærere ilærer- stendig og ufullstendig post skole- eksamen hexer- + skoleekexamen samen artium Bygder Av disse har: examen artium annen utdanning Byer Av disse har: Lærere, i full_ lærerstendig skoleog eksamen 'ærerstendig + skole ek- Post examen samen artium examen artium annen ut- dan- Ding I alt ««-.... «« Østfold rn 0 Akershus 0 Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder 0 Vest-Agder Rogaland 0 Hordaland Bergen Sogn og Fjordane. More og Romsdal Sør-Trøndelag.. Nord-Trøndelag.. 00 Nordland Troms Finnmark I alt ««-.... «« ,0 00,0 00, , 0, 0,,,, Prosentvis fordeling,,,,,, 00,0 00,0 00,0 0 0! ,0,, 0 0 0,,, 0,,, 0,,, Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag. Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0,,,, 0;,,,,,,,,, 0,,0,,,, 0,, 00;0, ; 00,0,,0 00,0,,0 00,0,, 00,0,, 00,0,, 00,0,,,, ;,0,0,,,,,,,,,,,, 0,,,0,,,,0 0,,, 0,,,,,,,,, 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0,,,,,,,0,,0,,,,,0,,,,0 0,0,,,, 0,, 0,,,0,,0 ;,,,,,, 0,0,,,,,,,,0,,,,,,,,,0 0,,,,,,,,0,,, 0,,,,,0

28 c,) CD a) (0 0) cr) c0 cr Ls")ct co c,) un tr) CT) cr) 0) tp-q Co) CO CO,l. CC). IC) d. -- co u) C)) C CV CO CO (C) C) co ce) ce) co c0 Cq CD CY) cn un (C) cq Cf) co c., co C, ri CV r. cv.. CO Cr) CO r. (.) CO --- CO C t.. cx) c) cx) en cx) (g) cx) co if) co en co co CD cr) cx) C)) c,) co co Le' -, en in ir) t-, r-- C:) c0 a a C -0 b. u) (0 0) cx, cr) Nl. I-- co C) sr) c') cv y-, y-, en C) c) c) c)) ir) y-, (C) I cl) cv (0 (,) CX) C') CV C,) CV r". (:) es () CV I C,) c). (:) cx) CV r,, cv t-, c') C,) CV cx) ir) CV to 0 co LC, (t) (X) cv CO (0 ir) () ce) c") CC) y-, c,t (:) tr, Le) C) CV,-. r-. te) CX) (c, n,c,i Cr) CA. (C) C) I-, (c) ul c:) CT) ce) cx) c:) (t) (:) ce) Cf),_( ce) Ce) C') c\i c\t, ODcx) cx) C)) t',cv '. CO CV Ce) CV CV CX) y-, cc) co in Cg) CV Cg) Cg) CX) Ni. (C) d. di ce) co ce) cv tö r-, CV d. Ce) CN CN!, :.: c t,, t,. t,. Lc) (:) cx) ()!,? Ce) Lc) C, C, Cn l?, C,) cc co (0 cr) ir) Co) (0 cx) y-,e c)) (C) C,I CZ) CO (O (JO -, if).") r- CD co CD 00 -, co ul co co cv - cn un cn CD CD Cr) cv co ul CD,H,H CD cr) CO co co (0 C. v-i, CV (C) (0 cr) CD CD CX) C;) s-, CX) () CD C) y-, C) CX),. Lc) CX) c)) c, r-, co CD CD in CV CX) co c0 CX) () c)) (c) t,. cx) Lc.) cv cv (C) cx) (C) Lr) co cv y-, QC, C:) cm) c() if) C) CV (0 t-, Le) C) r-- co C) C) Le) ur) to y-, co C, c,) C) CV r-, un (C) r-- r-- CO r-- cx) C)) CX) if) LC) to c, cv Le) c) co CC) (C) CV r-, ur) () r- C') 0) <) CV Le) I co (, CO cn Lr) CV in r-. CV Ce) I CV cr) CV C,) (:) (g) r- CO (ID C)) C)Cn ir).") C) co Cg) (:) (.,.., 0, 00,, 00 co ul un Cq LID CD di LC cn cm 00 LO ce) C') Ni. co (C) CY cv cc) r-, c) cc) co (0 c) cer-, Er) cc).., c.t t-. Lc) Lc) CX) 0) r-- (C) cc (C cc c ) Le-) CV Ce) CC) ce) (0. CN) t',cv - cv _ Lc.) Ce} r, ell CC) r- Ce) r- ev cx) Le, ur) 00 cn CO V) LC) ur) Nt. Ni. d. co Ln cr) en cv cv r I (C) Le) C) ir) t-, (t) cm co Cx) CD co CD () C) C) <) CD co (t) (c) co CX) ir) co d. r-,,r) d. co cc) (:) r-, (0 c:) cx) ir) di CV C) CD.. d. r,, (C,r) (C) C) o r-- (C Lc') r) co) Ni. Co (C CT) vs. un cv.. a,.. al -.0br) : :. rzi cf, I., Ct.... ô,._..c. " Tli. a),.,,.., - --, o a.) ' L.,... "t:j.. a) a) rti - (: -cc., bf)..--% r,_, -cj.-- -o -ci r0 Z '. :J..- bf) b0 g CI bt bi) Ca '. $, ;CI 'CS,..0 Ct Z i:..,.. Ct..., cl,--i 0 0, E,,s, - r., c-,,c-; E I', rf,. H -cli ;c E --, i, : ti, cu t-a,-;,' t-.,,), F, -..,.,.... "rn'..-c.)ta.;',, -cup0 0, t,00 a '' CD PC E. <ri, ',;> P -.J. CA A 00 Zt Z F'

29 Ni. 0) r-- C) CV LC) O co C,) () C) Lc) c r-- r-- co y-. r) 0 LÇ C t's CX) ' CO () r--.. C:). c,) CD C).. C:) co CC.. C,.. Cf) CX) CX) Lr) 0) c,/ r-- co T- r--, (g),....,..- C) c,) 0) c,) CO C: co C () Cf) () Lr) CV 0 CX),. cx)_ cx) 0 () C, 0 (:) C) cf) Lr) c, c:d C)) r--.. Lc) 0) CN CN () Y-. cv C, Oc,) c,) c,) (g) I co 0 LC) C) CX) Cf) I C) (C) Y-. I co.. I Lc) 0) 0 '. CV C, I CO CV C,.. CO I () dr C)) c,) cxd 0) I CD C) Lc) I Co) CV (g) 0 I (X, I C,i, CV C" Lc) cp c) (r) cx) c)) (:) c,) c,) I c) I I di.. rir I ur) tr) CC) Ce) Cf) C, t, 0 i I I CX) C:) C) d CO LC) Cf) (t) c, 0) r-- C).. y-. (:) c,) CX) c,) tg) (g) Lc) cm c,) ci () C) X-- 0).... () C:) T- r- -, Ce) Y-. I C) Cf) Yi. 0 I I C) Cf) CX) I C.-.),, co CX) 0) CO cv I (:) y-. cr) 0 I i Lc) CO CV' C CO ca.) NI',-. C;) co coc,,.. cx) dr C)) 0) ir) C:D Lr) cg) C) CV CO CO r-- c,) co c.. ol CC) y-. cor-.- r- CC) ur) cv, r., Lo CV,*.,. Lc).. CX) t--.. CX) 0) 0) CV CO 0 -,d. ce) (C) CD 0 C) CC (C) CX) O (),-A () t-,c:d ce) to p,-. (g) Lc, CO 0) c:p y-,,-. cx) p 0).. o C:).. Lc) 0) Y-, Y-. co co co Y-. C'l (:) CV Cf) CV -. LC CO y-. C:) (g) C) y-. 0 )0) C, c)) r,- if, co (:) -r c) to,-r r-- c)) c,i -- () C) co Lr) C,) (O. Lc) Y-. ce)cic, Lr) y-. cc)., (r) (O cx) () cj 't (O CNI C') c» 0) r-- CO CO Lr) r,. ur) co -- C) c,) CO C:) (O Lc) CX) r-. x ". Cf) C) (O Cq 0 CV 0 C,) Co ) Ce) CV 0 OD CO LC') '- (.) (O 0) I CC) CX) (:) 0).. cg) (O Lr) (:) c co 0) co N. 0) C) r-- 0) LC) 0) c)) tg) Lc) 0) cccg) C,/ r. Lr, p. C. Cr) co x 0) co c,).... (O Lc) C, co dr c)) cx) cx) CV (O co Le, gx),r),_., ce) LC) c, Lr) (:) CX) CD co C) Lc) (Occ) ce, Lr) cx, d. Co CO 00 I 0 CD tg) c co CO Lr) o cv 0) r. CX) (Ocp CV t-- c,) CI) c') t'- r-- CV tg) y-... co (Op-) O tg) Lr) co c,) c,).. dr (:) 0 0 CD o r-- co CC).. dr cx) o (.) c:) c) t-, (O 0) cg) r,- (:) dr C) co cx) t-, CV.. Lr) Cv c,) CX) co c., gx) CC)C C CN c, 0) c, co CNI CO Lc") CI. `.) cl,.,, tin -cs, ct -. $.. C cl "i ' cu i.,,., 0 Tirizi,.. co c : g: rd. f:c..,.w,.,:, -cs.- r-cf -0 -ci. z FA.-ci..-x bri bn o tcy te E E..., kl. x cl, p - Ts,,, E,..,...,. <.,L H.,..c, tn cid c.) _, (..)..,.. -0 E ' (ti "C, rie", ta._, ('.,.t bc bi),. '-',. $-. ''' o c.,,.....) f: cl) a,...,.) 0,) o ta t,..,.. (S) -< 0 Z 0 Pq H -, ral En En Z E-- rz -

30 . Driftsutgiftene ved folkeskolen. De totale driftsutgifter ved folkeskolen i regnskapsåret - var, millioner kroner, eller om lag prosent høyere enn i -, prosent høyere i bygdene og prosent høyere i byene. Lærerlønningene økte i alt med vel prosent siste skoleår. Tabell 0, side gir en oversikt over driftsutgiftene etter utgiftskategorier, fylkesvis i bygder og byer. Gjennomsnittsutgiftene pr. elev i lands- og byfolkeskolen, etter fylker og skolens inndelingsform, går fram av tabell. Det gjennomsnittlige utgiftsbeløp pr. elev var jamt over høyere enn i forrige skoleår. Størst stigning i driftsutgiftene pr. elev siste skoleår var det i den udelte skolen. De totale driftsutgifter i - var kroner pr. elev for hele landsfolkeskolen, for byfolkeskolen kroner pr. elev. Tabell. Gjennomsnittlige driftsutgifter pr. elev i folkeskolen i bygder og byer i de enkelte fylker. Average expenditure per pupil in rural and urban public primary schools, by county. udelt -delt -delt Folkeskolene i bygdene: -delt -delt i -delt -delt alle skoler Folkeskolene i byene I alt - ««- «« Østfold Akershus 000 Oslo Hedmark 0 Oppland 0 Buskerud 0 Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder 0 Rogaland Hordaland 0 Bergen Sogn og Fjordane. 0 Møre og Romsdal. Sør-Trøndelag Nord-Trondelag. 0 Nordland Troms Finnmark Barn i skolepliktig alder som ikke gikk på folkeskolen. Da skoleåret tok til var det elever som ble undervist på folkeskolens nivå utenfor folkeskolen (f. eks. i privatskoler). Dertil kommer barn som ble meldt til skolestyret, og som på grunn av åndelige og/eller fysiske mangler ikke var mottakelige for undervisning. Dette tallet er sannsynligvis for lavt, da det er grunn til å tro at ikke alle slike tilfelle blir meldt. En viser ellers til neste avsnitt om spesialskolene, som omfatter elever som til dels får undervisning etter folkeskolens plan.

31 Tabell. Tallet på barn i skolepliktig alder undervist utenfor folkeskolen og barn uten undervisning i de enkelte fylker. Number of children of compulsory school age (- years of age) educated in private schools and number of children at this age without education, by county. Bygder G. j J. ji I alt G., I alt - «« <«< -. Ostfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark - Aust-Agder. Vest-Agder. 0 Rogaland Hordaland... 0 Bergen. Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag.. Nord-Trøndelag Nordland Troms 0 0 Finnmark Barn med regulær folkeskoleundervisning utenfor folkeskolen Byer J. j lait I alt Bygder Byer G. jj. j I alt j G. j. I altj G. j J. j I alt Barn uten undervisning I alt G. j j. j I alt Spesialskolene.. Skoler og elever. Oppgaver fra Direktoratet for spesialskolene viser at i alt spesialskoler var i gang i _- (samme som i de to foregående skoleår). oversikt over skolene er gitt i tabell på side. Av spesialskolene er det bare Bergen kommunale spesialskole som ikke har internat. Ellers bor så godt som alle elevene på de respektive skolers internater. Da skoleåret - tok til var det i alt _ elever ved spesialskolene, mot året for og 0 i -. Tabell viser fordelingen av elevene på de ulike kategorier av spesialskoler. Av alle elevene ved spesialskolene i - var eller prosent gutter og prosent jenter. Dette forholdet er temmelig stabilt fra år til år. I alt elever, som ikke er tatt med i denne statistikken, var i løpet av skoleåret i spesialskoler til kortere proving. Spesialskolene tok opp i alt nye elever i skoleåret. Av disse kom 0 eller prosent fra folkeskole, prosent kom fra andre spesialskoler, mens var uten tidligere skolegang.

32 0 Tabell. Skoler og elever da skoleår et tok til. Schools and pupils at the beginning of the school year. Skoler Elever I alt - Gutter jenter I alt - Skoler for dove i alt Av disse: Forskole Barneskoler Yrkesskoler Framhaldsskoler Skoler for blinde i alt Av disse: Barneskoler Yrkesskoler Skoler for evneveike i alt Av disse: Forskole Barneskoler Yrkesskoler Skoler for talehemmede i alt Skoler for barn og ungdom med tilpasningsvansker i alt Spesialskoler i alt

33 Tabell. Spesialskolene ved utgangen av skoleåret -. Special schools at the end of the school year. Navn/adresse Opprettet - Elevplasser I alt Gutter Jenter Spesialskolene for dove: Trondheim off. skole, Trondheim 00 Skådalen off. skole, Oslo 0 Holmestrand off. skole, Holmestrand Oyer off. skole, Oyer 0 Alm off. framhaldsskole for døve og tunghørte, Jevnaker. Bergen off. skole, Bergen Stavanger off. skole, Stavanger Spesialavd. for døve, evneveike barn, Andebu 0 Spesialskoler for blinde: Dalen off. skole, Trondheim 0 Oslo off. skole, Oslo Huseby off. skole, Røa, Oslo 0 0 Sp.skoler for barn og ungdom med talevansker: Granhaug off. skole, Lysaker Spesialskolen for stamme, Halmrast, Skrukli st. Spesialskoler for evneveike: Torshov off. skole, Oslo 0. Eikelund off. skole, Hop pr. Bergen Røstad off. skole, Levanger 0 Hunn off. skole, Gjøvik 0 Solheim off. skole, Lunner st. Ekne off. skolel, Ekne, Nord-Trøndelag 0 Lunde off. skole, Dypvåg 0 Austjord off. skole, Hønefoss Kjelle off. skole, Bjørkelangen Halsnoy off. skole, Sæbøvik Eksternatskole for evneveike: Bergen komm. spesialskole, Bergen 0 Spesialskoler for barn og ungdom med tilpasningsvansker: Leira off. skole, Bjørkmyr pr. Trondheim Toten off skole, Kraby 00 Asgard off. skole, Hokksund Trogstad skole, Skreia Ulvsnesøy skole, Vaksdal Lindoy skole, Stavanger Varna skole, Sperrebotn pr. Moss Buskerud skole, Skottselv 0 0 BAde barne- og yrkesskole.

34 I alt elever sluttet på spesialskoler i -. Av disse ble utmeldt etter fullført kurs og 0 ble overført til yrkesskole eller framhaldsskole etter fullført kurs. Ellers ble elever som ikke hadde gjennomgått skolens kurs overført til folkeskolen, mens ble overført til annen spesialskole m. v. Om lag dobbelt så mange av elevene kom fra bygder som fra byer. Skoler for barn og ungdom med tilpasningsvansker var de eneste av spesialskolene som hadde flere elever fra byer enn bygder.. Lærerpersonalet ved spesialskolene. Spesialskolene hadde i skoleåret lærere i fullstendig post i boklige fag og lærere i fullstendig post i praktiske fag. Videre var lærere i ufullstendig post og instruktører knyttet til spesialskolene. Av lærerne i fullstendig post i boklige fag hadde lærerskoleeksamen, og 0 av disse hadde godkjent spesialutdanning. Flesteparten av lærerne i fullstendig post i praktiske fag hadde yrkeslærerskole. Tabell viser forholdet ved de ulike kategorier av spesialskoler. Tabell. Lærere ved spesialskolene. Lærere i boklige fag i fullstendig post Teachers in the special schools. ingen annen utdanfling Av disse med lærerskoleeksamen og examen artium godkj. spesialutdanfling examen artium og, godkjent spesial- utdan- Ding Lærere Av disse i praktike fag fullstendig post med Lærere yrkes- i ufulllærer- stendig utdan- post ning Instruktorer Spesialskoler i alt - << «« << <«< Skoler for dove i alt Av disse: Forskole Barneskoler Yrkeskoler -- Framhaldsskoler Skoler for blinde i alt : Av disse: Barneskoler Yrkesskoler Skoler for evneveike i alt Av disse: Forskole -- Barneskoler 0 Yrkesskoler Skoler for talehemmede i alt Skoler for barn og ungdom med tilpasningsvansker

35 . Driftsutgifter ved spesialskolene. De totale driftsutgifter ved spesialskolene i - var, millioner kroner, eller, prosent høyere enn året før. Regnet pr. elev var driftsutgiftene kroner eller om lag elleve ganger så meget som i folkeskolen. Skoler for talehemmede hadde de laveste gjennomsnittsutgifter pr. elev. Tabell. Driftsutgifter ved spesialskolene. 000 kroner. Expenditure on current account in the special schools. Driftsutgifter Lønninger Bygninger (husleie, brensel, lys m.m.) Andre drifts- utgifter Inventar og læremidler Driftsutgifter i alt Spesialskoler i alt - «<«< - ««« Skoler for dove i alt Av disse: Forskole Barneskoler Yrkesskoler Framhaldsskoler 0 I 0 0 Skoler for blinde i alt Av disse: Barneskoler Yrkesskoler 0 0 Skoler for evneveike i alt Av disse: Forskole Barneskoler Yrkesskoler Skoler for talehemmede i alt Skoler for barn og ungdom med tilpasningsvansker i alt Framhaldsskolen. I skoleåret - hadde landkommuner eller prosent framhaidsskole. I tilfelle hvor eller kommuner gikk sammen om én framhaldsskole er skolen bare regnet med én gang. Tabell viser tallet på kommuner med framhaldsskole, etter fylker. Av bykommuner hadde eller prosent framhaldsskole. En grunn til at forholdsvis få bykommuner har satt i gang framhaldsskole er at mulighetene for annen skolegang som regel er større i byene enn i bygdene, og at framhaldsskolen derfor er mindre påkrevet i byene. Dertil kommer et viktig økonomisk moment. Statstilskott til lærerlønninger i framhaldsskolen i bygdene er nemlig relativt sett betydelig større enn i byene, mens det ikke er noen slik forskjell mellom by- og landkommuner når det gjelder statstilskott til realskoler. For bykommunene er det derfor forholdsvis dyrere A sette i gang framhaldsskole enn realskole.

36 , Tabell. Skolekommuner me d framhaldsskole. School-municipalities with continuation school. Bygder Byer I alt Av disse l Skole- iskolemek"'" - fr _. ' Prosent kom- muer n a : ' ' ha ms mer un - i alt alt skole Av disse haldsskole Skole- prosentkom- ' I""r i alt Av disse'tramt ed bald'sskole Prosent ' Østfold 00 Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud 00 Vestfold 0 Telemark 0 0 Aust-Agder 0 0 Vest-Agder Rogaland 0 Hordaland Bergen Sogn og Fjordane *. 00 Møre og Romsdal Sør-Trøndelag 00 Nord-Trøndelag Nordland Troms 00 Finnmark 0 0 Loven om framhaldsskular av. november nr., gir den enkelte kommune, etter framlegg fra skolestyret, adgang til å gjøre framhaldsskolen obligatorisk for alle ungdommer i kommunen første året etter avsluttet folkeskole når de ikke får annen videre utdanning. Oppgaver til Byrået viser at eller prosent av landkommunene med eller om lag prosent av elevene i bygdene hadde obligatorisk framhaldsskole i -. Disse tallene er muligens litt for lave, da kommuner ikke hadde svart på spørsmålet om framhaldsskolen var obligatorisk i kommunen. I alt bykommuner med elever oppga at framhaldsskolen var obligatorisk. Om lag halvparten av disse elevene hørte imidlertid til. skoletrinn ved framhaldsskolen i Bergen. Forholdsvis flest kommuner hvor elevene må gå år grunnskolen var det i Oppland.. Klasser, kurser og elever i framhaldsskolen. Tallet på klasser/kurs på. og. skoleår i bygder og byer fylkesvis går fram av tabell. I alt var det om lag like mange klasser/kurs som i forrige skoleår. Alle framhaldsskolens kurser i byene hadde en undervisningstid på minst timer, mens dette var tilfellet med prosent av framhaldsskolekursene i bygdene, mot prosent året for og 0 prosent i -. Det totale elevtall i framhaldsskolen i - var eller prosent større enn i - og prosent større enn i -. Økingen i elev-

37 Tabell. Klasser/kurser i framhaldsskolen i de enkelte fylker. Classes/courses in continuation schools, by county. Klasser/kurser Bygder Av disse med undervisningstid minst timer I. '... skole- skole- I alt skole- skoleår j år j år år I alt skoleår Byer Klasser/kurser. skole- I alt år j I alt - ««- «« Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Alle med undervisningstid minst timer tallet i denne perioden faller så godt som bare på framhaldsskolen i bygdene. I alt eller prosent av framhaldsskoleelevene i - var jenter. Av det totale elevtallet gikk 0 eller prosent på framhaldsskole i bygdene og i byene. I alt prosent av elevene gikk på kurser som hadde minst timers varighet. Se ellers tabell, som viser forholdet i de enkelte fylker.

38 , Tabell. Elever i framhaldsskolen etter fylker. Pupils in continuation schools, by counties. Bygder Byer Gutter j Jenter ; I alt Gutter Jenter I I alt I alt Gutter Jenter ( I alt Av disse på kurs med minst timer Bygd., Byer I alt I alt «« «« Østfold 0 0 Akershus Oslo Hedmark.. 0 Oppland 0 0 Buskerud Vestfold Telemark 0 0 Aust-Agder 0 - Vest-Agder 0 0 Rogaland 0 0 Hordaland Bergen.. Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag 0 0 Nordland Troms Finnmark 0 0 Tabell 0 viser aldersfordelingen for elevene i framhaldsskolen i ---. I alt prosent av elevene var under år. I bygdene var framhaldsskoleelevene gjennomgående litt eldre enn i byene, og pikenes gjennomsnittsalder var både i bygdene og i byene høyere enn guttenes. Tabell 0. Elevene i framhaldsskolen etter alder -. Under år - år Over år Pupils in continuation schools by age. Bygder Byer Gutter jenter I alt Gutter jenter I alt Gutter Jenter I alt I alt I alt 0 0 Under år - år Over ar 0,,,,,,0,,,,, 0, I alt 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0,,,,,0,,, 0,, 0,,0,, 00,0 00,0 00,0 00,0

39 Et bilde av hvor utbredt framhaldsskolen er i de forskjellige strøk av landet får en ved å sette elevtallet i de enkelte fylker i forhold til tallet på ungdommer i alderen til og med år. I tabell er dette gjort, særskilt for bygder og byer. Av bygdeungdommen gikk prosent av guttene og prosent av jentene på framhaldsskole, av byungdommen henholdsvis og prosent. I bygdene er framhaldsskolen forholdsvis mest sold av ungdom i Oppland og i Vestlandsfylkene, minst i Østfold og Vestfold. Dette forholdet henger til dels sammen med at ordningen med obligatorisk framhaldsskole ikke er like alminnelig i alle fylker. (Jamfør foran). Av byene hadde Bergen de høyeste prosenttall, noe som vel særlig skyldes at framhaldsskolen der er obligatorisk det første skoleåret. Tabell. Elever i framhaldsskolen i bygder og byer i prosent av befolkningen i aldersgruppen - år. Pupils in rural and urban continuation schools per 00 of population in the age-group - years. Bygder G J. I alt - ««- ««- Østfold Akershus Oslo Hedmark Dppland Buskerud Vestfold Telemark 0 G. Byer Bygder Byer Aust-Agder Vest-Agder Rogaland 0 Hordaland/Bergen Sogn og Fjordane. More og Romsdal 0 Sør-Trøndelag 0 0 Nord-Trøndelag 0 Nordland Troms Finnmark 0 G. Opplysninger om hvor mange elever som sluttet i framhaldsskolen i -, i bygder og byer fylkesvis, er gitt i tabell. I alt fullførte elever, eller prosent av dem som begynte, framhaldsskolekurset i -. I bygdene hadde prosent av elevene gått på kurs av minst timers varighet, mot prosent året før og prosent i -. Om lag prosent av elevene i bygdene og prosent i byene fullførte ikke framhaldsskolekurset. Både i bygdene og i byene er frafallsprosenten betydelig større for gutter enn for jenter.

40 Tabell. Elever som sluttet framhaldsskolen i - i de enkelte fylker. Pupils leaving continuation schools in -, by county. Elever sluttet t i Av disse fra kurs med etter a ha gjennomgått minst Elever sluttet timers av hele kurset r undervisning andre grunner Gutter jenter I alt Gutter jenter I alt Gutter I Jenter I alt Elever sluttet i alt Gutter JenterI alt Bygder. I alt «« «« Østfold 0 Akershus Hedmark 0 Oppland Buskerud 0 0 Vestfold 0 0 Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland 0 Hordaland 0 00 Sogn og Fjord. ane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Byer. alt «« «« Østfold 0 0 Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder.... Vest-Agder... Rogaland Bergen 0 0 Sogn og Fjordane 0 0 More og Romsdal Sør-Trøndelag.. Nord-Trøndelag 0 0 Nordland.... Troms 0 Finnmark I 0

41 . Skoledager og fravær blant elevene framhaldsskolen. I - var tallet på skoledager pr. elev gjennomsnittlig 0 i bygdene og i byene. Fraværshyppigheten var, prosent i bygdene og, prosent i byene, mot, og, prosent året for. Tabell viser forholdet i de enkelte fylker. Tabell. Skoledager og fravær i framhaldsskolen -. Schooldays and absence in continuation schools. Bygder Byer Fylker Tallet skoledager alle elever skulle ha søkt skolen Av disse forsømt Tallet p Skole-skoledager (lager alle clever pr. skulle ha elev søkt skolen Fra- værsprosent Av disse forsømt Fraværsprosent Skoledager pr. elev Østfold 0, Akershus 00, 0 Oslo 0 Hedmark 0 0 0,. Oppland 0, Buskerud, Vestfold, 0 Telemark 0,0 Aust-Agder 00 0, Vest-Agder 0, 00 Rogaland 0, Hordaland 00 0, Bergen Sogn og Fjordane ,0 0 More og Romsdal.. 0 0, Sør-Trøndelag 0,0 0 Nord-Trøndelag 0 0, Nordland 0, 0 Troms 0, 0 Finnmark, ,0, 0,,0,,,,,, 0,,,,,0, 0, 0, I alt 0, 0,. Lærerpersonalet i framhaldsskolen. Det faste lærerpersonalet i framhaldsskolen i - var i alt, eller prosent flere enn i -. Tallet på lærere og lærerinner i ufullstendig post gikk samtidig opp med vel prosent. Den totale øking i lærertallet viser således en gunstig utvikling sammenliknet med økingen i elev-- tallet. Imidlertid er det fortsatt mangel ph kvalifiserte lærere i framhaldsskolen i mange kommuner. Tabell gir en oversikt over tallet på mannlige og kvinnelige lærere i fullstendig og ufullstendig post, etter fylker. Tabell gir opplysninger om lærernes utdanningsforhold. Av alle framhaldsskolelærere i bygdene i skoleåret hadde prosent lærerskoleeksamen, prosent bare examen artium og prosent annen utdanning. I byene hadde om lag prosent av alle lærere i framhaldsskolen lærerskoleeksamen.

42 C.),-. d. cn I-- tc) co cc r-...-, uö,--. t-, CX) r-. CM CC t-, t-, (C) c?) CO to un CD ce) ce) d. C) co CJ) C)) d. c, C) md. ur) () 0 CM Q 0 ce) IC) ur) t-- CM () LC ce) ur),-, LC) ur) LC) œc (r) (c),h.,... 0) () r-. CM (:) (X) m-. () r-. 0 cx),r) cc) CI r-- C:) t--,l.,, ce) CM CM :-.. ml.,r) () en C) Lc) r-, co en,li ',I. Le) Le) CO CO ml. CX) r- tr) CD CXD 0 r-. iir) C, r, (c) CD tc),-, cx) CT) CM CC) Nl. Cf) CM t... co t-.,dh. ce., r-- (,) CO CM CNI CM CO CM CM Cf) CN CN ce) if) tg) cn LC ur) cg) ct) co CM CNI Lr) ad 0),-. LC) co t-, CD () LC.. r,-,-, cg) (C) (:) r-- if)...,... i,,,, Cq C.- c, Ni.,--, Ni. c< CM it),- (,) r-, ce) r-, C:) ur)..--, cm CD t-. Lo CM It) tg) C:) r-, cv.:t. C, I en c,.. co.. c,r,-, CM r.. C\I C\I C, r-- c,) CV CD () 0) CO r-, 0) r,.,t, r. tal) ir) CM 0) 0 r-,,-, r-, (C) ur) tg) cx) cx),--.,-.. c...) -, Le) C C,/ LC) m--. CM CC) L0 C:) CX) t-- mll. (I) ml.,-,,-, v.,r, ',. im.. ur) ur).,.,- r-, ur) d. cc) en co CM co r. Lc) ce).--, t-, C) cx) co ce) -...,.,. C,) C, CO.-. N. co NI... cm cv r.. V) T..-- Lc) Lo Lc) cp,z)... co a) cc) cc) c,-).d. co,l..-. c:) c:) r-. r-. C, Ni. Lf) ml. IN, 0)..,].. C,) Lc)..-. c,) I-, CX) C,I ml. CX) CC) Q:) CD mq, C,. I Lc') cz) I ur) cg) ce),-, ce),- r--. r-, C r- Cf) Cfl r-. Cf) m-., CD is-),- CC) ur) ur) (.0 Le) r-, mt. mt. CV CM I CL) I md.,r) LC),-, co.--. CO. CO CNI T.- cm cf) CC CM T--. cr) i,-,,..,,,,..,-...,i,- Lc-).--. C\i (0 CO CV I! I''' 00. (.0 CD C,D i CV i CV I a) C'...) CV i i '..-. C\T C I N-. i C.) I"- r.,r) ml. mt. mi..- c.. tö r-. CV.. CM CM CM CLD ur) () co CO CD... I-. c-, 0.) I 0) Nd. r- () 0) mtl CM (C). C)),- 0) md. C)) Cf) CC) CO cm I...,-..,-. Cm m-. c?) I C,I mm, CC),-. CV,-, ei. I,!. (0,r, ur) C),r) I C,, C. I-. ur) r--,l. () cn r-. I t-- r,.--, r I r c. ml. m-. cm Lc') 0 (JO,-, () () I () md.. CX) r-. mi. t-. Lr) v.) c,) cni r-. I Nd., C, CV.-. (;) ml. LC) L', (C ur) 0 C)) C:).--I CA (C) (C,-, ur) r-- CI)CD (C c?) Lr) 0) CM md. md. CO CO CM Lc') CM. CM NI. t:, CD CO CM (g) co ce) md. ml. et. mt. cf) ( el. t,... y--. Lr) c:) co 0) CD Lr) CM,-. ri," C.,-. (.0 tf),-, CM C)) t-,. Lr) c,),-,. en LC) v- CM CM Cf) CM CN CV CN CM CO mt. CO c e) tg) Lc) t) () C,) CN 0) Lr) C) CO (). CX) CX) () co to t-, () CC Le') t-, r-. ur) (C LC) cg) 'Jr) v. d. C) t-, r- rg c, r., c,r,i., CO CV.. m- Cf) Cf) Cf) t.n. cm r- CO mi. CO CM cf) Ce r-- r--. () 0) CC 0) r-. CM IN, IN, Lr) ur),i. C:) CO 0) CC) CD C\I Cs ,..- a- CA',-, CV',--. C,I CNI,--, LC, CN C, () CM r-. C) 0) co, C`q,,... ril CX) ml. r-.. Ce) I-. Cf) Cf) cf) CM CX) C) CO Li-) r "... CX) 0) mi. Cf). CM (C Cf) co () r- md. () CM. CX) CX) t-, co Cf) 0) Cf) Lc) CO CD Cm Le) CO (.0 CV Cf) (C t- Lt) c") co (C C,) L',NI" v i.-. I.-. LC).,r) CN C:D mi. r-, en Lr, (=> CX). ur) cx). cr) C) CN C,) C,) ml. CM r- CN CV CO T.,--,...,... CM a-. m... cf) v... r., ml. cf),. 0) CX) 0 0) Ni.. c,") CD cn Lc,,. md. CD Ce) Lo (C CO CO CM Cf) r- CV mm, CX) mi. CO,r) tf) 0) Ni. ce). - C) "-" Z cl cd "0 bd)'. cl "0 b0, , Lt) (C. i..., cd C)... LC) IX) Lr) C) C) N:. a I I $....,,,,, y,..., V),l.,r) a) a) -/.,, FA )...I tr) ix),r),,,..w,..d.-cl,-.., -ci -zi "C 0 ho 0 li - -i., cn a) Cn Fe,,i z rili (., bn to, bl) o0 E_, 0 ct,....--,...,_,..0 r, 0 gl C)... vd... CI,", ",.-i v V c) r.,g.. i 0 E ' E "-it CO. 'CI a. '-c- ti, CL"-j c± t;', ti) &.. LT t) ti,i i,. 0 C. coa _g o ) gl, :...j C) ;.-, a) C) C) di 0 -- t' C)C) C) '' (:) Il (:) ;!' E--, < : Il g c,) 'o; Le) 'Z 'Z E- ;I:,

43 Tabell. Lærerne i framhaldsskolen etter utdanning -. Teachers in continuation schools, by education. Fylker Lærere alt i full- lærerskole- stendig eksamen og ufullstendig I amen post artium Bygder Av disse har lærerskoleeksamen examen artium Lærere i alt i fullannen stendig utdan- og ufullning stendig post lærerskoleeksamen + examen artium Byer Av disse har examen artium lærer- skoleeksamen annen utdanning Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag. Nordland Troms Finnmark : I alt 00 Prosent 00,0,0 0,0,, 00,0 0,, 0,0,. Driftsutgiftene ved framhaldsskolen. De samlede driftsutgifter ved framhaldsskolene i regnskapsåret - var, millioner kroner, eller prosent høyere enn i -. Stigningen var relativt sett sterkere i byene enn i bygdene. Lærerlønningene utgjorde i alt prosent av de totale driftsutgifter. De gjennomsnittlige driftsutgifter pr. elev i - var kroner i bygdene og kroner i byene, eller henholdsvis og prosent høyere enn i forrige skoleår. Forholdet varierer meget fra fylke til fylke. Se tabell side. Imidlertid står den enkelte kommune forholdsvis fritt når det gjelder varigheten av framhaldsskoleundervisningen (jamfør tabell og ), noe som har vesentlig betydning for driftsutgiftene pr. elev i kommunen.

44 . t.- ''''...', *L-.' Ek. ' i..- t, t c; b' i -c 0 -"" cd r,,f. QD Cr),, CD Cq r. r.. ul un un ul CD 0 00 QD CO 00 Ci. VD,.,,, QD Cn CD cn c0 CD on r, 00 on c0 QD on r, VD VD CD un 00 r, Cr) un Cr) Cr) Cr) cv, -, N CD Cn CD 00 CD CD,, Cr) cq ( r., v-i "-I.-, , r.. r-i Cr) CV r` C. C LC,-....) 't,i. C NI cv..n Cr) C),,t d- Cr) cv r- En,-. co oh 00,i. cq c,i QD,t Cr) CI. Er) LO (SD oh QC,..,. Cq cn V) N. i...: a CD on On Cr) Cr),--, -..,,-. c\i , Cr).--, Cs,f _ eq C\I Cs\I ad ',..g, C "Z Z! c j) T. : L'-' v.t.. '-',', ':., u. :.... bi -, 0._. zq, or E eu,-, -. c0,-, cn Cr) Cr) un u, cp Lip C c) --. cv cv c0 r-- CV,r P r r-- C) 00 CD in..--, cv Cv 00 In 00 Lc) cv - c\, vp 0 co cv cv co r, vp,--+ co C-I C. N N Cr) c0,,t. Cn co QD cq un on cv cc) on,,, c0 Cn cv,i. QD cq 0n Cn r, r,,i. 00 CD Ch Oh CD. Cq U. vp, un 00 r, un r- Cr) QD Cr) cq -, 00 Cr) cv r, c0 un v-i Ir. c\i.- ir -...-I un Cn Cr) Cr, un t.0,zio (.0 (.0 r-- tr) un -., CO C\I C) Cr) Cr, CO Cn un --- on on CD r oh,t, UD r Q t. CD CD CO t -,--, ri. C) z - ' LC cr) Cr) Cn c:n Cr) Cr) Cr),--, Cn,,, CNI r- - I -i.-- cx,-.,--i r- CNI - oh,-,,-.m,-, cr) vh-. i I Cr),-. Co N,--. *-..- tdr0 Cr) N CO Cr)I I cq vp r, co (.0,-. CI. vh UD oh.,-,.,-. CO uh D }..,-, co c() tin J TI, '.?: &J, :la Et L ',, 'a. tc ci a,,. Z' -;.. Ôtr.,.....,,-, -0 '-' t. bc b,, - - -s:: > -a =..,,,,,),, c) co Ln,, un cd cn on i-' r,,t, on VD CO on co,-, (Z),- C\I C i Cr) co --, CO CO t--- C\I C, Cr) CI cn un oc rn,i-, CO CD C. -- cr) kr) Cr) Cr) C') CO CD r on c0 cq 00 CD un on un,, on,, In,I. Ln cq cqci cv on cq cv cv,, on, Cr) c0 un,, 00 CD QD Cn un CO 0 CD.,-, un un CD CD VD,t, CD cv un un un vp -,.. CO QD oh CD CD 00 --I C\ f T- C\ i I I -E,,,,,,, CO,,.--),... Er).-) co cc co r-- co cv r-- cv oc Cn d. r-- -I N,I. (0 C\I Cn,--,.--+ Cr)..-!--+ C,)..-,-. CO C) N a) ----,-, cv c0 0 co,i. Cn,-, -ci- 0 r--- -, Er) (c) ce),-, in ce-,..- cv cv r-- 0,i-. cc, r-, CD C. r-- Lr...) T- r-i,, rl `.). bl t$ '- iz. P., >,,, O, LI.--/., 0 Cr) c.i cr) 0 a) Co C,I - CV,r) CY) 00 co. C) co Co. co co --- c.c),-. Er)..- co,.0..--i co -, , c q C\ I,.... t; '"C,-, `. Z... C E t 0. E,' --, -Ft$.!.,...- *, d m.? E c.. r-- p C \ 0 LO..-.. Cr) rn cv )-. cr) r-- 0 cn c-. co -, co,--, cv c....-,,-,.--, Jr-, (C) - CV (C) CV,-- ir - cv Cr) rn 0 Cr) rn.--, d-, d-, Cn r-- -, c) Ln -. r-. in c.0 C' ce) Co C) 00 co un Cr) on Cr) rn,--, cv -, - Cr) cn (.0 LO un Cn Er) cq.,-, t..r, ôt scri: ; 's rti. = 0, Z._ Ca --- _ v E. i'.' Pd.,r oo c) e` -) I -r) c" C:' Cn un.. va c)..,)-, 0,-, c0 CV Ce) ii.r)....i...i cq Cq r,} cq un c.,/,, (:) r,,, (.0,). vp, c0 --- Cn un oo (AD L,-) Lc,,-,,I. Cn 00 r, Ln d. on cn,, Cr) in r-- r--- c0 Er) ir).--. ir) -.,-, -. CO,-, co cc ). r-- if) 0 cv tr) Ln d-. (.0 Cr) d-, Cn (.0 - cv Cn On Cr) (I) d, - - -,..-.-I.. CC; Cr) ,;(. c.) -0 t; &) "z: -,-, Ld bo cci t).. bc in L0 >, Lc-) Lr),r). QP., oc,. F- - Co -,r). $.-, o o '.i It) Lr) Lc) a.) a.) ""Ci -c tr, Cs) 0-) 0-).-,, : id -0 Z ' bn z : '-., z-0,'. bs br ct br 0 (s) F., z ct, -,,- - : -cj cz), ', ti Q.) -J a... cu.. br.,: ',.,.. ti,..a.) fp. a.) -"a a) o 0 o "' cl 0 0 F.. -..,,, k.', 0 ''' 0 PQ > E--, -., > r: En up Z Z E-, ;I-',

45 CN 0),r) Nl. I co CC) r-, C`I r-, CD r-, r-, CI cx) Cr) C:. co Y-, CX) Cr) 0) c,) r-, r, -, I œ 0 CD,,r) cc Lc),-, CN.,. CN C() C,) CD,. r,.,, (:)...,- c,j Lc') CN CN un r-, CX r-,.. Nl. CN Y- co 'P.,,--, Nt CN (),..--,,..,,--,,--,.-I v- I r. ir....i r, - r. T., - ir, mr- - r-i /-. T., '. CD CO CY).-.- r-, r-, 00 Lc),r) + 0),d, c.j to c.c.),-, LC) r - N-.. (C) CC) -.., C.) t.g) ". 0) r... CNE,-, C,/ CX) t,.. CN I's '. 't. () u") CD CN CN Y.-... CC),-. co 0) () CN C:) Lr) r, Lc) in (0 N. Lr) Nl.,-, co d. CY) CI CN,r, Lc) Lc") r-. Lr),-. CD r-i - c.../..- r, Ir.,r.I C., I eq. c, cx) I Lc) Cl") Nl. Nl. C) QC).-- P., Nl. 0 0) 0) r-, Lc) c, CC) "... co Cr) r... CD,r) 0) CN,-. (X) CN,d. CN Cr) CX) CX) CN CC) CO cv co,---, cv --...,-, ch co.--, c., co CJ.-,i. -,..... ',..N. co..--, c., c s r.-, C.0,,.-- c\t I Lr).-I %...i ri CC, C Ni,--t.- I I I I l'-' I!C'IC' lilt Lc') -.! cc) I I I I Lr"-"t Lr)I I c'''''''i c\iiiiiii,iiii 0) co N. N...,. Ni. CO in cr, C, d. t-- CX) coco Jr-- I c, Lr) - 0)..,-) C:) -. 0, co I -, I --, co -. Jr.,.,-,, cr, I un Nl. Nl. CD r,,.,... (c) c:p cr, Lr,,r),_, Lr) (c) c:p in.,. J Cr.) CN co *..., CC) I co,-. CO...),, - CV',-,..-. CX) co y-,,--, in c.0 c-..-,,-. CC) I CN y-, CN CD CN co I I CY) CY) I Y-, I C() y-,, I M I CC) c,) Lc') Nl. IC) r- -. CN CN CN r-,i CY) CV' ul co CY) co y-, CN CC) CD CN,... I Ce, I CD,-, Cr) CC) CV' I I Ce) r., I CY) CNd. CN Cr) Cr) I '-' I I - C) '-' t - C'l I I C') -' \f I CI I C\ I '- '-' C'l I CY).,--, CN e).. ce) c,") co C \ I I 0 d. d. ( CI (0 En CJ *--, I Cr) I"- I d. N-. I CN I Y-. y-, Le", co I,-, - ) () N. ") Lr) Lc-) C '-'I ' i cs "--' ci '- co en cr, c\i cv CO. In,l. (C) CN '. Lr) Lc-) I c0 c) 0 c\ Cr, Lo 0 C -i,i.--i CO Cr) 00 cr) v.., in CO co Lo Lr) P-cn r--... r--. t--- c \ i C) cv if) c\i- E.r', Y-, CY).--.--, c-,--, (0 co -c ci' cssj -- ct. ct -CI,,_, bp_i cl cr),,.,-, -".., Lr) c0 Lin Lr),--),-,iii;Ö Lf, Lr) le) CY) a) a) o 0 cri -.. '... '-. ' :., -- c.) c.) P,-o z cn,-- Prj -0,-- : bt b.!) Z ' "C '-' ;-"0 S. t)f) hi) Z,,,,n, 0 O EL., g -I.-- i--. cd 0 cd, Cd ''" i-t, Cd ct cd en '-' 0 g 'LI. < p, 0 r, $.-i ".,f..... cd 0,--, a) F.-cs -c k% k% '..-, a).. "c$ aet, -,-;, (-) 0.,rA bi) bi' '-'. ;-. 0 Z co Sai ci.) :-:.)cl.)0ti (Da ttoos.z.-,i.y ts)c'z'cd;> E-, -,t > P gcl cn En X Z'' E i.

46 Folkehogskolene.. Kurser og elever ved folkehøgskolene. Statistikken omfatter 0 skoler som var i drift i skoleåret -, mot året for. Flom ungdomsskole ( elever i -) var ikke i gang i -. Det ble i alt holdt kurser ved folkehøgskolene i -, 0 ordinære hoved- (vinter-) kurser og andre kurser med statstilskott. I skoleåret ble det dessuten avviklet kortere kurser uten statstilskott. Tabell viser varigheten av de ordinære kursene og kursene med tilskott av staten. Tabell. Kursene etter varighet i uker -. Courses, by weeks of duration. Varighet i uker Ordinære hovedkurser Andre kurser med statstilskott 0i Tallet på kurser 0 Tallet på elever ved de ordinære kursene var i alt 00. Om lag prosent av disse var jenter. De andre kursene (med statstilskott) hadde i skoleåret elever, hvorav 0 prosent var jenter. Elevtallet i de enkelte fylker er vist i tabell. Tabell. Folkehøgskoler og elever etter fylke. Folk high schools and pupils, by county. Elever Skoler Ordinære kurser Andre kurser Gutter Jenter I alt Gutter Jenter alt I alt - <«< - «« Østfold Akershus 0 Hedmark Oppland 0 Buskerud 0 0 Vestfold 0 0 Telemark Aust-Agder 0 Vest-Agder 0 Rogaland 00 0 Hordaland 0 Sogn og Fjordane 0 Møre og Romsdal Sør-Trøndelag 0 Nord-Trøndelag 0 0 Nordland 0 Troms Finnmark

47 I skoleåret kom 0 eller prosent av elevene ved de ordinære kursene fra bygder. Av disse hadde 0 prosent sine hjemsted i andre fylker enn der skolen lå. Det er fortsatt få byungdommer som søker til folkehøgskolene, men tallet økte noe siste skoleår. Tabell. Elever etter hjemsted. Pupils by place of residence. Elever i alt i alt Elever med hjemsted i bygder av disse byer i andre fylker I I alt - ««- «« Gutter Jenter 0 I alt prosent av folkehøgskolens elever i - hadde framhaldsskole, mens prosent hadde realskole og prosent annen skoleutdanning etter folkeskolen. Tabell 0. Elevene etter tidligere utdanning -. Pupils, by previous education. Elever Jenter Prosentvis fordeling alt Gutter jenter I alt Elever i alt Av disse: bare folkeskolen.... framhaldsskolen realskolen annen skole 0 Forholdsvis få av elevene ved folkehøgskolene er under eller over 0 år. I - hørte prosent av elevene til aldersklassen - hr. Guttene er gjennomgående litt yngre enn pikene. Tabell. Elevene etter alder pr. / i skoleåret. Pupils at December in the school-year, by age. under år Elever I - 0 år ar og over I alt under ii - at. år Prosentvis fordeling ' 0 år og over I alt I alt «« «« Gutter Jenter 0 00

48 Av elevene ved de ordinære kursene bodde eller prosent på skolens internat, prosent var innlosjert privat og prosent bodde hjemme. I alt prosent av elevene på disse kursene fikk stipend i -, mot prosent året før og prosent i -.. Lærerpersonalet ved folkehøgskolene. Tallet på lærere og lærerinner i fullstendig og ufullstendig post i folkehøgskolene de siste skoleår går fram av tabell. Av det faste lærerpersonalet var det om lag dobbelt så mange menn som kvinner, mens det var flest kvinner blant timelærerpersonalet. I gjennomsnitt underviste lærerne i folkehøgskolen (timelærerne medregnet) timer pr. uke i -. Tabell. Lærere ved folkehøgskolene. Teachers in folk high schools. Lærere i full post imelærere Menn Kvinner I I alt Kvinner I alt I I alt - 0 ««- I 0 0 ««- 0. Driftsutgifter og driftsinntekter ved folkehøgskolene. De totale driftutgifteri-inntekter ved folkehøgskolene i regnskapsåret - var nær millioner kroner. (Under posten «Bygninger» er utgifter til nybygg og større reparasjonsarbeider søkt holdt utenfor). Av driftsutgiftene utgjorde lønninger prosent eller om lag det samme som i de foregående skoleår. Tabell. Driftsutgifter og driftsinntekter -. Expenditure and income on current account. Driftsutgifter I 000 kr. Driftsinntekter 000 kr...,f. Lønninger Bygninger Inventar Elev-stipend Helseutgifter Andre I alt.. 0 Statstilskott Fylkestilskott Andre driftsinntekter I alt.. 0 Høgre almenskoler.. De forskjellige typer av skoler og deres fordeling utover landet. For skoleåret - har Byrået fått oppgaver fra i alt høgre almenskoler. Av disse var bare realskoler, bare gymnas og 0 kombinerte realskoler og gymnas. En skole er meldt nedlagt i skoleåret, nemlig Haagaas artiumskurs, Oslo.

49 Tabell. Realskoler og gymnas i de enkelte fylker i -. Number of «real»-schools and gymnasiums, by county. -d,..;.,. cu,. -ti cl L, ho,., "g Ti c,., i T 'c ci bc. 'IC.-.',T z. E c- i- -g ;:-..,t -, iti -- z o,--,,,cl ``' v ti.'. i ' V., t,' V -e; -,..i. gc-e!). s El b m. "E ' -:, c' ô, E 'l-',f' i., ',. Z Z' -', Bare realskoler Bare gymnas Både realskole og gymnas 0 Skoler i alt 0 0 I alt av de høgre almenskolene ble drevet av staten (0 statsrealskoler, katedralskoler, offentlige høgre almenskoler og landsgymnas). Av de andre høgre almenskolene var kommunale og private. Tallet på realskoler var i alt og gymnas. Kombinerte realskoler og gymnas er regnet til begge kategorier av skoler. Av realskolene var om lag prosent tre-årige og av gymnasene var prosent fem-årige. Tabell. S kolene etter varighet -. Secondary general schools, by duration. I Ett-årig To-årig Tre-årig Fire-årig Fem-årig I alt Realskoler Gymnas En fylkesvis oversikt over offentlige og private realskoler og gymnas, med og uten eksamensrett, er gitt i tabell. Skoler som har kombinert realskole og gymnas er her tatt med både under realskoler og gymnas. Av alle realskolene ble drevet av staten, av kommuner og av private. De tilsvarende tall for gymnasene var, og. Mens alle statsskolene hadde eksamensrett, var dette tilfellet med 0 prosent av de kommunale og private skolene.. Elever og klasser i de høgre almenskoler. I tabell finner en også opplysninger om elevtallet i realskoler og gymnas, etter fylker. I skoleåret - var det i alt 0 elever i de høgre almenskoler, eller, prosent flere enn året for. Den totale elevfordeling på de to skolegrupper viser at eller 0 prosent av elevene gikk i realskolen og eller 0 prosent i gymnaset. Elevene i de tre øverste klasser i de fem-årige gymnas er regnet til gymnaset, mens elevene i de to nederste klasser er regnet til realskolen. Elevene i alle fire klasser i landsgymnasene er regnet til gymnaset. Sammenliknet med forrige skoleår økte klevtallet i alle fylker unntatt Vestfold.

50 f, _,l. I'', CD (C) C -... N-, d. C) (C) (f) N-, C)) r-. (0 CD CX) sr) -. c) C N... 0 Ce) CD,-., t-, co e-, c,) CX) C:D Nl. C,I co t-- r-. CD ".. C:D (:) C,) CI) C\I 0 0) C,J (C) (:) C)) tr) C`st,i' CO (:) (0,--. CX) C,I CO CD C, r-, C\I C, r-,,-, r- CO,q C,J..-- C, C, r. CNI.- (.0 cn oo Jr.- 0 (.0 cd,,i 00 - C (0 (ID cq 0,r) u-) c n ci 0 dr,,-, 0) d.,-,,,. I-,,-. Nl. C,J (,) t-- CC) Lrl C:D C, 0") -,.,-, co 0).--,,,,,,i. Lr) 0) if),-. nr 0 Lc) cx, co Lr) () co Lo co,---.,, C,% I Pc., c(,), I I I t Lr, CNI CD,-' cm ce) cx) r--.-,-, Le`,--)> Cn 0)...-, C: t-, co,-, c: Lr) 0) C C)) CO ',I" CO P., 0) CD CY).-. Lc) r... CO (.0,-, c0 C) ',I. C) co c0 r.- co CO Lc-) cv I-- cncoc:),r) -,r QD QD C, C 0,-. u-) cq,..,,,,t. 0 ul,, cq,-, 0 -,. CO 00 CO cy oo '. r- co I 0) () cc) cy cy to ci Lt),. Le) -. cn Cr), co C,t., Le Cg r- r-- ci. a) CO 00 Cg Cq 0 0, t..- Ul CNI CO C,, C, NI. C, r-i,-... (),-.,-, cq r I L- co,-, ci C) CN,--,,... co Lo C,) co co CD ir) -,...,-, 0) ir) ce) c) Lc') C) y-. cc) C, CC) Nl..") CI (,) CD r" C,) 0 0 (g) 0,,Ir. 0) 0,--, 0) r CO,. CD,I Co 0s) r... --, y, (co.e.. c, Lc) T..-. T... r... 0,-,-.,--,... 0 C0 (:) IC) 0),-, ci,), CC). cy),l. 0 cx) c,i,i,i c>,-. cx) cc) t-. co T- r-- 0) (:) c,t r,, c) c), r,. cc) be (.,t. 0) IC) x-, c,),..., cnt I--,I. t--,. CD CX) C.) (g) CX) CX),--., (g) C u,-- ed. et, v..,.. C \I c\i co.,--, co.--, (.0 co E o - c.f), Cld (C) CD,- 0 I--, --, cv CO it) CO,-. r-, c,-) d. cv c,-) C.:),-.... CC) Lc") co (.0 r-.. (:) (,) CX) (C) (..g).. c),-,,,,-.,,..,,,t T.,,.., () (O CD C I CO,-. ce) r-- co v.) co co c) cn ce) co c(-) (c),t-, cnt,i-, cv if)..--., i,-,.--,,-. (.) i ccl,-, CO CO i c:d () c.t co,d.. 0 0) d. 0) cc) cx) C, CNI (e) C, (O CY) ',I. i ir) co Lc) CD C, u") 0 0 t-- in cr, CO C, C\I [NI N,J. r-, 0') Nd. Nz]. CO NI. r-- L\I,. r--,l ,-, 0 (0, --- CN 0 C) 00 LC) rt be Cu u z Cu E o z j :.) Cal V:) Lf),. C,) C,) Cli" cid Lc-) Lr) cgd co (C) co,t. ur) (,) 0 co cq CV' -' -' ''ilicn'll (O ir) 0) C, C C.,.,d. c,) (,),. CN ',d N...,-. Cr) C\I (0 N.-.,-. T. r- v-i..,, r- I CV 0 y-q CV.....,-. C,) 0,-.,-, 0,-..,-, C,)...,,-.. if) 00 CD. -, 0 0) C) r-,, c) c,) C) (CD r-- CV Le) c) 0) r-, c:) v ',.. r.,v-... r.. 0.,... CN:, C,..-. c,) CX) Cq be o 0 C. to 0) C,) C,) 0, N-....," N-. C)) C)) C,) (,) (r) N-. CNI.q..... OC,<L) Cu E 0 00 C,") CS) < C) C)... r-,,i. 0) c) c).:-. (.0 cg) c) co cg) on 0,...,,_,... e..- r (I) (r) r. r... I... CA' C, N-. I C C., N-. C.,,..,-. 0 ce) 0 r- (.../ 0 w. a.),.., Z,;,' ' to : :.._, to ct. 0 ( CO.. $., $. _,. g. ) P..,. :.. CO C) ',.., rn. rw ru "0.,-- 'CI '0 'Z b.),-, 0... $. ':f $.-. w) bo al to o a o. asze,-,cd H rid cl o <.- Ti t 0 0 '",,n -- " cl '-)...,. cd rt:i el), 0 E-.;, t, r, -0 Ta".-w -,) - ' -,,i, bn =. bi),) s--,.,. 0 z (ðb,g. a) a. r, a.) a) c) oti o t') o o ts) -It CD = C) az ti. E-..,t ti. C tr C Li) CID Z X E.-( i::

51 Av alle elever i de høgre almenskoler i - var prosent gutter, vel 0 prosent i realskolen og prosent i gymnaset. I realskolen gikk prosent av elevene på statsskoler, prosent på kommunale skoler og prosent på private skoler, i gymnaset henholdsvis, og prosent. I alt 0 elever, eller, prosent av elevene i de høgre almenskoler, gikk på private skoler i -. Tallet på elever i skoler uten eksamensrett er gått tilbake i de siste årene. Tabell viser at det har vært en jamn øking i elevtallet i de høgre almenskoler siden -. Som følge av at elevene de nærmeste årene framover blir rekruttert fra forholdsvis sterkt stigende fødselskull, må en regne med betydelig større søking enn før også til disse skolene. Hvor stor økingen i elevtallet vil bli, er imidlertid i første rekke et spørsmål om hvor stor del av søkerne som må avvises på grunn av mangel på undervisningslokaler og kvalifiserte lærere. Tabell. Elever i de hogre almenskoler. Pupils in secondary general schools. Skoleår Realskolen Gymnaset I alt Gutter Jenter I alt Gutter Jenter I alt Gutter Jenter I alt Tallet på klasser i skoleåret var i alt 0. Om lag halvparten av disse var. og. realskoleklasser. Det gjennomsnittlige elevtall i realskolen var og i gymnaset. Tabell. Klasser i høgre almenskoler -. Classes in secondary general schools. Statsskoler Komm. og priv, skoler med eksamensrett uten eksamensrett Høgre almenskoler alt Tallet på. og. realskoleklasser. realskoleklasser Gymnasklasser 0 0-,... - I alt 0 I tabell er elevene gruppert etter skoletrinn definert som tallet på år de normalt har igjen til avgangseksamen i realskoler og gymnas av ulik varighet.

52 0 Tabell. Elever i realskolene og gymnasene etter skolens varighet og år igjen til avgangseksamen høsten. Pupils in secondary general schools, by length of courses and number of years remaining till final examination. Realskole Ar igjen til realskoleeksamen I alt Ett-årig To-årig Tre-årig I alt Gymnas Ar igjen til examen artium I alt Ett-årig To-årig Tre-årig Fire-årig Fem-årig 0 '; 0 I alt realskolen gikk elever eller prosent i avgangsklasser, og i gymnaset elever eller prosent. Elevene på de to nederste skoletrinn i de fem-årige gymnas er slått sammen med elevene på de to nederste trinn i den tre-årige realskolen. En har dessverre ingen opplysninger om hvor mange av disse som vil ta realskoleeksamen og hvor mange som vil fortsette i gymnaset. Fordelingen av gymnaselevene etter linje viser de samme hovedtrekk som for tidligere skoleår. Se tabell 0. Av guttene gikk prosent på reallinjen og prosent på engelsklinjen. Av jentene gikk henholdsvis og prosent på disse linjer. Tabell 0. Elevene i gymnaset etter linje. Pupils in gymnasiums, by line. Skoleår Real- Engelsk- Latinlinjen linjen linjen Norronlinjen Naturfag-. kl. landslinjen gymnas alt Av disse: Gutter. Jenter ,,, Prosentvis fordeling,,0 0,,, i,0 0,,, I, 0,, I 0, 00,0, 00,0,0 00,0 For elevene i. kl. landsgymnas gjelder ingen linjedeling.

53 . Realskoleeksamen og examen artium. Etter melding fra Undervisningsrådet ble det i meldt 0 eksaminander til realskoleeksamen. Av disse ble meldt tilbake eller møtte ikke fram, og fikk adgang til å fullføre sin realskoleeksamen i. Av de andre ble eksamen bestått av 0 eksaminander. Dertil kommer eksaminander som fullførte sn eksamen fra. alt av eksaminandene, eller, prosent besto ikke realskoleeksamen i. Strykprosenten var som før betydelig høyere for privatistene enn for skolenes ordinære elever, og det var forholdsvis langt flere som strok til den ettsprå.klige eksamen enn til realskoleeksamen med fullstendig fagkrets. Tabell. Eksaminander fullført realskoleeksamen etter kjønn og linje. Elever og privatister. Pupils leaving the «realskole» with final examination, by sex and line. Gutter Jenter Elever Privatister Privatister alt Elever Eksaminander med fullstendig fagkrets. Ufullstendig fagkrets I alt I alt Av disse bestått eksamen med fullstendig fagkrets 0 Prosent, Ettspråklig realskoleeksamen 0 Prosent,0 Bestått realskoleeksamen ,0,,,, 0,,,,, 0 Tallet på eksaminander som fullførte realskoleeksamen i var i alt om lag prosent høyere enn året før. I tok prosent av eksaminandene ettspråklig realskoleeksamen. Tabell. Elever og privatister som har bestått realskoleeksamen. Pupils leaving the «realskole» with final examination. Eksaminander med Skoleår fullstendig fagkrets ettspråklig realskoleeks. I alt Gutter jenter I alt Gutter jenter I alt Gutter Jenter I alt Av eksaminandene i besto eksamen med fullstendig fagkrets uten å få hovedkarakter. En oversikt over karakterene for de andre som besto realskoleeksamen er gitt i tabell. I alt prosent av kandidatene oppnådde M.tf. eller bedre i hovedkarakter.

54 Tabell. Kandidater med realskoleeksamen etter hovedkarakter Pupils leaving the <<realskole» with final examination, by final classification (average). I Kandidater Sti. M.tf. Tf. Ng.tf. I alt Sif. Prosentvis fordeling M.tf. Tf. I NO'. I alt «« «« Av disse: Eksamen med fullst. fagkrets Ettspråklig eksamen 0 00 Til examen artium i ble det oppmeldt kandidater, eller flere enn tallet på elever i avgangsklassen i gymnaset etter tabell. Denne differansen skyldes at en del privatister ikke går på noen skole, og derfor ikke kommer med i den årlige elevstatistikken. Av de oppmeldte kandidatene trakk seg før eller under eksamen, og fikk adgang til å fullføre examen artium ved ordinær prøve i. Av de andre fullførte kandidater examen artium, mens eller prosent strøk. I alt eller prosent av de nye artianerne i var privatister. Av privatistene fullførte flesteparten examen artium på engelsklinjen. Også blant artianerne er det forholdsvis langt flere privatister enn av skolens faste elever som stryker til examen artium. Jamfør tabell. Ellers er strykprosenten for elever og privatister under ett noe høyere for menn enn for kvinner. Av alle artiumskandidatene i hadde prosent gått på reallinjen, prosent på engelsklinjen og prosent på andre linjer. Tabell. Kandidater med examen artium i etter kjønn og linje. Elever og privatister. Pupils leaving the gymnasiums with final examination, by sex and line. alt Reallinien EngelsklinjeniLatinlinjen Nor- Naturran- fag- Priva- Ft Priva- linjen linjen Elever alt Elever Priva- ait tver, tister tister alt Elever Eleveri I alt Menn 0 Kvinner Kandidater i alt Av disse: Kand. bestått: Menn Kvinner I alt Kandidater ikke bestått: Menn Kvinner I alt 00 0

55 I fullførte kandidater examen artium uten å få hovedkarakter. Tabell viser fordelingen av hovedkarakterer for de andre kandidatene. Eksamensresultatene var som i de foregående år forholdsvis best på reallinjen, hvor prosent av kandidatene oppnådde hovedkarakteren MAL eller S.tf. På latinlinjen fikk halvparten av kandidatene disse karakterer, og på engelsklinjen prosent. I tillegg til de ovennevnte tall for artiumskandidater kommer kandidater fra Økonomisk gymnas, 0 menn og kvinner, som tok prøve i norsk hovedstil og tilleggsstil og som ellers besto eksamen ved handelsgymnasene i. Disse kandidatene har etter den nye ordning samme adgang til våre universiteter og høgskoler som engelskartianerne. Se nærmere under handelsgymnas, side. Tabell. Kandidatene med examen artium etter hovedkarakter. Pupils leaving the gymnasiums with final examination, by final classification (average). S.tf. M.tf. I Kandidater Tf. I Ng.tf. I alt Prosentvis fordeling S.tf. M.tf. Tf. Ng.tf. I alt I alt 0 «««« Av disse på: Reallinjen Engelsklinjen 0 Latinlinjen Andre linjer Elever i de høgre almenskoler i bygder og byer i de enkelte fylker. I skoleåret gikk prosent av realskoleelevene og prosent av gymnaselevene, i alt prosent, på skoler som ligger i bygdene. Tabell. Elever i realskolen og gymnaset etter skolens beliggenhet i bygder og byer -. Pupils in secondary general schools in rural districts and towns. I Gutter Realeskorler rnte Gymnas jrie s I alt GuttHer Høgre n er i i alt I alt I alt Gutter,' Bygder Byer I alt Prosent i bygder - Det er forholdsvis mange kommuner som ikke har høgre almenskoler. I tabell er stilt sammen tall som viser den relative del av befolkningen i kommuner som ikke har høgre almenskoler, etter fylker. Mulighetene for landsungdommen for å gå på slike skoler i nærheten av

56 hjemstedet varierer meget fra et distrikt til et annet. I Aust-Agder og Troms må f. eks. om lag prosent av befolkningen sende sine barn til en annen kommune enn der de bor for å gå på en hogre almenskole. De store avstandene gjor det ofte svært vanskelig for ungdom i slike distrikter å bo hjemme mens de får videre almenutdanning. Tabell. Folkemengden i kommuner med høgre almenskole. Population in municipalities with secondary general school. Østfold.... Akershus.. Oslo Hedmark... Oppland... Buskerud... Vestfold.... Telemark.. Aust-Agder.. Vest-Agder.. ' Folke- Prosent Folke- Prosent mengden av befolk- mengden av befolki kom- Folke- ningen i kom- Folke- ningen Fylker muner med mengde i kom- Fylker muner med mengde i komhøgre skole i alt muner med høgre skole i alt muner med pr. l/ høgre al- pr. / høgre al- menskole menskole! Rogaland Hordaland Tiergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag 0 0 Nordland Troms Finnmark 0 Som har minst høgre skole innenfor sine grenser. I alt io Tabell. Elever i de høgre skoler etter hjemsted -. Pupils in secondary general schools, by place of residence. Fylker Elever i alt Hjemmehørende i Tilgren- Tilgren- Skole- sende sende kom- komm. komm. munen samme andre fylke fylker Andre Andre komm. komm. samme andre fylke fylker Hjemmehørende i Tilgren- Tilgren- Andre sende sende komm. komm. komm. samme samme andre fylke fylke fylker Prosentvis fordeling Skolekommunen Andre komm. andre fylker Østfold 00 0 Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder I Vest-Agder Rogaland 0 Hordaland Bergen 0 f 0 Sogn og Fjordane More og Romsdal sør-trøndelag.. Nord-Trøndelag Nordland Troms 0 0 Finnmark 0 I alt I 0 0 :: 0:

57 En fylkesvis oversikt over elevtallet i høgre almenskoler etter hjemsted er gitt i tabell. I alt horte prosent av elevene hjemme i skolekommunen, prosent kom fra kommuner som grenset til skolekommunen og prosent kom fra andre kommuner. Forholdet varierer en del fra fylke til fylke, men som regel går elevene på høgre almenskoler i det fylket hvor de hewer hjemme. I - kom prosent av elevene fra andre fylker. Tabell gir et inntrykk av hvor stor del av ungdommen i de enkelte fylker som gikk på realskole og gymnas i skoleåret. Tallet på realskoleelever utgjorde prosent av folkemengden - år, og tallet på gymnaselever utgjorde prosent av folkemengden - år. Forholdsvis flest, nemlig prosent av ungdommen - år fikk høgre almenskoleutdanning i Oslo, mens prosenten for hele riket var. En vil imidlertid gjøre merksam på at de beregnede prosenttall for fylkene ikke gir et helt korrekt bilde av forholdet, da alle elever her er regnet som hjemmehørende i det fylket hvor skolen ligger. (Byrået får ikke opplysninger om elevenes hjemsted etter fylker når det gjelder de elever som ikke er hjemmehørende i fylket hvor skolen ligger). Jamfør ellers tabell. Tabell. Elevene i prosent av befolkningen i de tilsvarende befolkningsgrupper i de enkelte fylker. Pupils per 00 of population in the age-groups in question, by county. Elever pr. 00 innb. i alder. og le år. Realskole I Gutter Jenter al Elever pr. 00 innb. Elever., pr. 00 innb. i alder, lder og, at-.,, og - Gymnas år. Hogre skoler i alt Gutter Jenter I alt Gutter Jenter I alt alt - 0 ««- «- 0 Østfold Akershus Oslo 0 Hedmark Oppland 0 Buskerud 0 Vestfold Telemark Aust-Agder 0 0 Vest-Agder 0 Rogaland 0 0 Hordaland Bergen 0 Sogn og Fjordane 0 0 More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland 0 Troms 0 Finnmark. Lærerpersonalet i de høgre almenskoler. I - var det i alt lærere og lærerinner i fullstendig post i de høgre almenskoler, eller, prosent flere enn året før. Tallet på lektorer økte med, prosent, mens lærerpersonalet i ufullstendig post Ate med, prosent.

58 Av alle som underviste i høgre almenskoler i - var 0 eller prosent menn. Av det faste lærerpersonalet var prosent menn og av timelærerpersonalet prosent. Tabell 0. Lærere i de høgre skoler -. Teachers in secondary general schools. Statsskoler M. K. Komm. og private skoler med eksamensrett alt M. K. I alt Komm. og private skoler uten eksam ensrett M. K. I alt Alle skoler M. K.Ialt Lærere i fullstendig post: Lektorer. Adjunkter. Andre I alt Lærere i ufullstendig post I løpet av perioden - til - økte tallet på lærere i de høgre almenskoler med prosent, og timelærere med prosent. Økingen i det totale elevtall i perioden var prosent. I årene som kommer vil det, på grunn av den sterke stigning i fødselskullene som rekrutterer elevene til disse skoler, bli behov for betydelig flere kvalifiserte lærere i den høgre almenskole. Tabell. Lærere i de hogre almenskoler. Teachers in secondary general schools. Skoleår lærere i fullstendig post i alt lektorer Av disse adjunkter andre Lærere i ufullstendig post i alt Menn Lærere i alt Kvinner I alt Prosentvis fordeling., -. 00,0,,, -. 00,0,,,, -. 00,0,,,0, -. 00,0 0,,,, ,0,,,, 0,,,,, 0 0,,,,, 0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0. Driftsutgifter og driftsinntekter ved de hogre almenskoler. Oppgaver over driftsutgifter og -inntekter ved de høgre almenskoler finnes i tabell. Utgifter til nybygg, større reparasjonsarbeider og andre kapitalutgifter er søkt holdt utenfor. De samlede driftsutgifter i regnskapsåret var i alt, millioner kroner, eller prosent mer enn året før. Lærerlønningene utgjorde i - i alt prosent av de totale driftsutgifter, og stipend til elevene, prosent.

59 Regnet pr. elev var driftsutgiftene i alt 0 kroner, eller om lag prosent mer enn i -. Utgiftene pr. elev var som en kunne vente vesentlig høyere i skoler med eksamensrett enn i skoler uten eksamensrett. På inntektssiden var tilskott fra kommuner og fylker i skoleåret gjennomsnittlig kroner og tilskott fra staten kroner pr. elev. Tabell. Driftsutgifter og driftsinntekter ved de hogre almenskoler. Expenditure and income on current account in secondary general schools. Driftsutgifter: I alt - ««- ««- Skoler med eksamensrett Statsskoler Skoler uteri eksamens- Andre rett I alt 000 kr. 000 kr. 000kr. i000 kr. Utgifter og inntekter pr. elev Skoler med eksamensrett, Stats- Andre skoler Kr. 0 Skoler Uten eks.- rett 00 I alt Kr. Kr. Kr. 0 Lønninger til lærerne Lønninger til annet personale Bygninger Inventar og læremidler Stipend til elevene Helseutgifter: Lønn til lege osv. Andre Andre driftsutgifter Driftsinntekter: I alt - <«< - «« Skolepenger Renter og andre inntekter av eiend. og aktiva Tilskott av komm. og fylket. Tilskott av staten Andre driftsinntekter

60 Fag- og yrkesskoler Landbrukets fagskoler. a. Landbruksskoler og småbrukssko ler. Statistikken for - omfatter landbruksskoler og småbruksskoler (samme som året før). Ved Finnmark landbruksskole er undervisningen på grunn av gjenreisningsarbeidet ennå ikke kommet i gang. Av tabell VI i tabellavdelingen går det fram at tallet på søkere og elever i alt fortsatt gikk litt tilbake siste skoleår. Det var i alt søkere til landbruks- og småbruksskolene i -. Av disse ble eller prosent tatt opp. I tabellene VIII IX er de nye elevene gruppert etter tidligere utdanning og alder. Tallene viser samme hovedtrekk som for de foregående skoleår. Det totale elevtall ved jordbruksskolene var. Av disse gikk i alt _ eller prosent på eller måneders jordbrukskurs, prosent gikk på måneders jordbrukskurs, mens prosent av elevene gikk på hagebruks-, håndverks-, skogbrukskurs eller ymse kurser. De småbruksskolene hadde elever eller prosent. Tabell VII viser elevene etter skoletrinn og kurser. I alt fullførte elever eksamen ved landbruks- eller småbruksskole i -, 0 menn og 0 kvinner. Av de uteksaminerte hadde i alt utdannet seg til agronomer, mens hadde gått på andre kurser ved jordbruksskolene. Se tabell VI. Tallet på lærere ved landbrukets fagskoler finner en i tabell X, og oppgayer over driftsutgifter og -inntekter er gitt i tabell XI. De samlede driftsutgifter ved landbruks- og små,bruksskolene i - var, millioner kroner, eller om lag prosent mer enn året før. b. Skogskoler. Statistikken omfatter de skogbruksskolene i landet og skogbrukskursene ved landbruksskoler som har gitt særskilte oppgaver om slike kurser. (Se ellers «skogbrukskurs» under landbruks- og småbruksskoler.) Søkingen til skogskolene er forholdsvis stor, særlig til statens skogskoler på Kongsberg, Steinkjer og Evenstad i Stor-Elvdal. Av i alt søkere i skole- Aret ble eller prosent tatt opp. Tallet på elever i alt ved skogskolene var. Det ble uteksaminert elever i -, eller om lag like mange som i de foregående skoleår. C. Hagebruksskoler. Søkingen til hagebruksskolene gikk noe tilbake i sammenliknet med de foregående skoleår. Det ble tatt opp menn og kvinner, eller i alt prosent av de som søkte i skoleåret.

61 Det totale elevtall ved hagebruksskolene var. Av disse ble uteksaminert i -, menn og kvinner. Se ellers tabell VI, som viser fordelingen på gartnerkurs av ulik varighet. d. Meieriskolen Søkingen til meieriskolene gikk noe tilbake siste skoleår. Av alle som søkte ble eller prosent tatt opp. Det ble uteksaminert kvinnelige meierister i -, mens menn og kvinne fullførte eksamen for meieriteknikere ved Statens Meieriskole i Trondheim. Handverkets og industriens yrkesskoler. Opplysninger om elevenes alder og utdanning og om lærerpersonalet finner en i tabell VIII X i tabellavdelingen, og tabell XI inneholder enkelte oppgayer over driftsutgifter og -inntekter ved skolene. a. Verkstedskoler. Statistikken for - omfatter 0 verkstedskoler, mot året for. Differansen skyldes nye skoler som er kommet til, og at en har fått oppgaver fra skoler som ikke hadde sendt inn skjema for -. Verkstedskolene hadde i skoleåret søkere. Av disse ble eller vel 0 prosent tatt opp. Tabell VI, side i tabellavdelingen viser tallet på søkere, elever og uteksaminerte, etter faglinjer og særskilt for menn og kvinner. Jern- og mekanikerlinjen hadde i - om lag 0 prosent av de mannlige elevene, mot 0 prosent året før. Elektrikerlinjen hadde også flere elever enn i -, mens tallet på elever ved bilmekanikerlinjen gikk noe tilbake. Av de kvinnelige elevene ved verkstedskolene var det en forholdvis sterk elking i tallet på elever som utdannet seg til damefrisører. I tabell VII er verkstedskoleelevene gruppert etter skoletrinn. I alt prosent av elevene gikk på. skoletrinn. I - ble det uteksaminert i alt elever fra verkstedskolene. Av disse var eller prosent menn og 0 kvinner. Se ellers tabell VI. b. Lærlingeskoler og bedriftsskoler. For - har 0 lærlingeskoler fylt ut skjema til undervisningsstatistikken, mot i -. skoler som ga oppgaver i forrige skoleår, har oppgitt at de midlertidig var ute av drift i -. Det er som regel mindre lærlingeskoler i landdistriktene som innstiller undervisningen, og en vesentlig grunn til dette er for liten søking. I - var tallet på søkere i alt, eller U prosent lavere enn året før. Så godt som alle søkerne ble tatt opp. Det totale elevtall ved lærlingeskolene var, hvorav kvinner. I tabell VI er tallet på søkere, elever og uteksaminerte gruppert etter faglinjer. Ved de fleste linjer var det litt færre mannlige elever enn i -. Den relative fordeling av elevene etter skoletrinn (se tabell VII) var om lag den samme i - som i de foregående skoleår. Som følge av at det totale elevtall er gått tilbake i disse årene, vil det derfor bli uteksaminert færre elever fra lærlingeskolene i de nærmeste årene framover.

62 0 I - ble det uteksaminert i alt 0 elever fra lærlingeskolene, 00 menn og 0 kvinner. Tallet på uteksaminerte i alt var 0 prosent lavere enn i de to foregående skoleår. Statistikken omfatter ellers 0 godkjente bedriftsskoler med statstilskott. Disse skolene hadde søkere, hvorav eller prosent ble opptatt. I motsetning til forholdet ved lærlingeskolene, har søkingen til bedriftsskolene økt sterkt i de siste årene. Skolene hadde elever i -, og tallet på uteksaminerte var 0. Tabell gir en oversikt over tallet på mannlige elever i verksted- og lærlingeskolene i -, etter fylker. For å få et inntrykk av hvor sterk rekrutteringen er til disse skolene i de forskjellige geografiske områder, har en satt elevtallet i forhold til folkemengden i de respektive fylker. En må imidlertid være merksam på at enkelte skoler tar opp elever fra andre fylker enn der skolen ligger. (Byrået innhenter ikke fullstendige opplysninger om elevenes hjemsted.) De fylkesvise elevtall i tabell vil derfor i enkelte tilfelle avvike noe fra tallet på elever som faktisk hører hjemme i vedkommende fylker. Ellers spiller mulighetene for annen utdanning en rolle for hvor mange ungdommer som søker yrkesskoleutdanning. Med disse reservasjoner skulle tabellen gi et noenlunde pålitelig bilde av hvor utbredt verksted- og lærlingeskoleutdanningen er i de ulike distrikter. Forholdet varierer sterkt, fra, prosent i Sogn og Fjordane og - prosent i Akershus, More og Romsdal, Troms og Finnmark, til vel prosent i Bergen og prosent i Oslo. I alt, prosent av ungdommen gikk på verksted- og lærlingeskoler -. Tabell. Elevene i verksted- og lærlingeskoler i forhold til befolkningen i alderen - år i de enkelte fylker -. Pupils in workshop schools and apprenticeship schools in relation of population of - years of age, by county. Fylker I Mannlige elever i verkstedskolene skolene Elever i verksted- og lærlingeskolene i alt Folkemengde - år menn Elever pr. 00 innb. i alder - ar Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane Mere og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark ,,,,,,, 0,,,,,0,,, 0,,0,,, I alt

63 C. Statens teknologiske institutt. d. Tekniske fagskoler. e. Elementærtekniske skoler. f. Tekniske skoler. g. Håndverks- og kunstindustriskoler. h. Industri-, heimeyrke- og arbeidsskoler. Tabell VI i tabellavdelingen gir opplysninger om tallet på søkere, elever og uteksaminerte ved skolene, etter faglinjer/kurs. Elevene ved de tekniske fagskoler, tekniske skoler og håndverks- og kunstindustriskoler er dessuten gruppert etter skoletrinn i tabell VII. f. For - er ny skole kommet til i denne gruppen, nemlig Narvik tekniske skole. Denne skolen hadde søkere til elektroavdeling og maskinavdeling, hvorav kom inn. Søkingen til de tekniske skolene er fortsatt meget stor. I - ble i alt elever, eller prosent av de som søkte, opptatt. (Søkere og elever ved forkursene er ikke regnet med.) Det totale elevtall var, som følge av den nye skolen i Narvik, noe høyere enn året før. Fra de tekniske skolene ble det uteksaminert menn og kvinner i -. Se fordelingen på linjer i tabell VI. Det kan nevnes at etter oppgaver fra Kontoret for kulturelt samkvem med utlandet var det i skoleåret om lag 0 norske (helårs-) yrkesstuderende i utlandet. (Tallet er i det vesentlige basert på oppgaver over valutatildeling gjennom Norges Bank.) Flesteparten av disse fikk teknisk utdanning. Av de norske yrkesstuderende i utlandet i - gikk prosent på læreanstalter i Sverige, prosent i Danmark, prosent i Storbritannia og Irland og prosent i andre europeiske land. h. Statistikken omfatter skoler, mot i -. Differansen skyldes at Kongsvinger og Omegns Arbeidsskole og Møre snikkar og teikneskole er yrkesskoler (verkstedskoler) fra -. Det er forsatt mange søkere til industri-, heimeyrke- og arbeidsskolene som blir avvist, i - således i alt prosent. Tallet på uteksaminerte fra kvinnelige industri- og husflidsskoler i - var, mens menn fullførte ulike slags kurser ved heimeyrkeog arbeidsskolene. Sjømannsskoler og fiskerfagskoler. a. Navigasjonsskoler. I - var tallet på søkere til navigasjonsskolene 0. eller prosent færre enn i -. Nedgangen falt i sin helhet på styrmannsavdelingen. Se fordelingen på de ulike avdelinger i tabell VI i tabellavdelingen. Tallet på uteksaminerte i skoleåret var i alt. Av disse fullførte eksamen ved skipsføreravdelingene og ved styrmannsavdelingen, mot henholdsvis og 0 i -. Opplysninger om elevene etter alder og tidligere utdanning er gitt i tabellene VIII IX. Tabell X gir opplysning om lærerpersonalet, og i tabell XI finnes enkelte oppgaver over driftsutgifter og -inntekter.

64 b. Maskinistskoler. Statistikken omfatter egentlige maskinistskoler, maskinistskolen ved Skiensfjordens tekniske fagskole og Marinens maskinistskole. Tallet på søkere, elever og uteksaminerte etter klasser dag- og aftenkurs var i - stort sett det samme som året før. Av skipselektrikere ble det uteksaminert i skoleåret, mot 0 i -. C. Kokk- og stuertskoler. d. Fiskerfagskoler. Se tabellene VI og VIII XI i tabellavdelingen. Merkantile skoler. a. Handelsskoler. For skoleåret - har Byrået fått inn oppgaver fra i alt godkjente handelsskoler. Av disse var private og kommunale. Noen få av de private handelsskolekursene har det tross gjentatte purringer ikke lykkes å få inn oppgaver fra. De handelsskolene statistikken omfatter hadde i alt søkere til de ordinære kursene, mens eller prosent ble tatt opp. I tillegg kommer elever som gikk på forskjellig slags kortere kurser (stenografi, maskinskriving m. v.) som ikke kvalifiserer for handelsfagprøven. Av elevene gikk om lag 000 på kommunale handelsskoler. Opplysninger om elevenes fordeling etter alder og tidligere utdanning er gitt i tabellene VIII IX i tabellavdelingen. Tabell. Søkere, elever i alt og elever uteksaminert ved handelsskolene -. Applicants, total no. of pupils and pupils having passed their examinations in commercial schools. Kurser Søkere Menn Kvinner Elever i alt Menn i Kvinner Elever uteksaminert Menn Kvinner I alt 0 -årig kurs -årig kurs måneders kurs --«0 I alt Kurser av kortere varig het enn måneder I alt 0 I 0 0 I Av disse elever på. skoletrinn. Do. elever. Omfatter bare skoler som samtidig har gitt opplysninger om kurser av lengre varighet. I - fullførte elever godkjent handelsskoleeksamen som gir rett til å løse handelsbrev. Av disse var eller prosent kvinner. Ellers fullførte elever spesialkurser ved handelsskolene. Av de uteksaminerte i skoleåret hadde i alt gått på kommunale handelsskoler.

65 Denne statistikken omfatter ikke om lag 00 personer som årlig avlegger handelsfagprøven (arrangeres av Eksamenskommisjonen for handelsskolene) utenom de godkjente handelsskolene. De fleste som melder seg til denne proven forbereder seg ved lesing av de obligatoriske handelsfag privat (brevskolekurser og liknende). b. Handelsgymnas. I - var det i alt 0 elever ved handelsgymnasene. Av disse var prosent hjemmehørende i skolekommunen og prosent i kommuner som grenser til skolekommunen, mens prosent kom fra andre kommuner. Dette forholdet er noenlunde konstant fra år til år. Tabell. Elevene ved handelsgymnasene etter hjmsted. Pupils in commercial secondary schools by place of residence. Av disse hjemmehørende i tilgrensende sende tilgrenkomm i S koler Elever andre andre skolei alt i komm. i komm. kornmunen samme andre komm. i samme,i andre f lk f lker fy ke fylker l y e y I alt - I «« «« Fredrikstad Handelsgymnasium.. 0 Oslo Handelsgymnasium.. 00 Hamar komm. Handelsgymn.... Drammens Handelsgymnasium.. 0 Tønsberg Handelsgymnasium.... Sandefjord komm. Handelsgymn. 0 Telemark Handelsgymn., Skien.. Kristiansand Handelsgymnasium. Stavanger Handelsgymnasium Haugesund Handelsgymnasium.. 0 Bergens Handelsgymnasium Volda Handelsgymnasium Ålesund Handelsgymnasium.... Trondheim Handelsgymnasium.. 0 En oversikt over tallet på klasser og elever ved de enkelte handelsgymnas, og elevene gruppert etter kursenes art og varighet, er gitt i tabell. Av alle handelsgymnaselevene i skoleåret var eller prosent menn og kvinner. Alle handelsgymnasene hadde flere mannlige enn kvmnelige elever. Elevtallet ved Oslo Handelsgymnasium utgjorde prosent av det totale elevtall i -. Tallet på nye elever i skoleåret var 0, 0 menn og 00 kvinner. Av de nye elevene begynte 00 på -årig fagkurs for studenter og på -årig sekretærskole for studenter. (Til sekretærskolen er også regnet elever som gikk på «kontordamekurs».) Økonomisk gymnas hadde i alt 0 elever, mot året for og 0 i -. De -årige kursene hadde elever.

66 Tabell. Klasser og clever i handelsgymnasene -. Classes and pupils in commercial secondary schools. Skoler Klasser For For Fellesmenn kvinner klasser Klasser menn i alt Elever Kvinner I alt Fredrikstad Handelsgymnasium Oslo Handelsgymnasium Hamar komm. Handelsgymnasium. Drammens Handelsgymnasium Tønsberg Handelsgymnasium Sandefjord komm. Handelsgymnasium Telemark Handelsgymnasium, Skien. Kristiansand Handelsgymnasium Stavanger Handelsgymnasium Haugesund Handelsgymnasium Bergens Handelsgymnasium Volda Handelsgymnasium Ålesund Handelsgymnasium Trondheim Handelsgymnasium Av disse pa: Økonomisk gymnasium. kl.. <<. << I alt Økonomisk gymnasium i alt -årige kurser. kl.. << -årige kurser i alt -årig fagkurs for studenter -årig sekretærskole for studenter. l 0 I I i 0 I IC i il I I I I II00 - Det ble uteksaminert i alt elever fra handelsgymnasene i -, eller om lag like mange som i de foregående skoleår. I alt eller prosent av de uteksaminerte i - hadde gått på økonomisk gymnas, mens fullførte eksamen på -årig sekretærskole for studenter, på -årig fagkurs for studenter og på -årig kurs. Tabell viser karakterfordelingen blant elevene på de ulike kurser, særskilt for menn og kvinner. De som ble uteksaminert fra økonomisk gymnas hadde gjennomgående betydelig dårligere eksamensresultater enn de som tok eksamen på -årig fagkurs eller -årig sekretærskole for studenter. Fra skoleåret - er eksamen ved økonomisk gymnas utvidd til også å omfatte de samme prover i norsk hovedstil og tilleggsstil som blir gitt til examen artium. Lov om Universitetet i Oslo av. desember nr. gir alle med avgangseksamen fra økonomisk gymnas rett til å bli immatrikulert ved Universitetet og samme adgang til de forskjellige studier som akademikere med artium på engelsklinjen. Tidligere ga eksamen fra økonomisk gymnas bare adgang til ett universitetsstudium, nemlig sosialøkonomi. Etter oppgave fra Undervisningsrådet fullførte i i alt 0 kandidater fra økonomisk gymnas prøvene i norsk hovedstil og tilleggsstil. Av disse var det således som ikke besto avsluttende eksamen fra økonomisk gymnas.

67 Tabell. Elever uteksaminert og eksamensrsultatene ved handelsgymnasene -. Pupils having passed their examinations in commercial secondary schools. Examination results. Skolenes organisasjonsforhold Elever uteksaminert i alt Av disse med: S.tf. M.tf. Tf. Ng.tf. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. Økonomisk gymnas,. kl årig kurs,. kl. -- -årig fagkurs for studenter 0 0 -årig sekretærskole for _,......_...-- studenter -- 0 Handelsgymnasene hadde i - i alt lærere i fullstendig post og timelærere. De tilsvarende tall året for var 0 og. Tabell. Lærernel ved handelsgymnasene -. Teachers in commercial secondary schools. Skoler Overlaerere Andre lærere i fullstendig post Lærere i ufullstendig post _ Gj.sn. antall undervisn.- timer pr. uke for lærere i ufullst. post M. K. M. K. M. K. M. K. I alt -, 0, << -,, << << - 0,, Fredrikstad Handelsgymnasium Oslo Handelsgymnasium Hamar Handelsgymnasium Drammens Handelsgymnasium Tønsberg Handelsgymnasium -- Sandefjords komm. Handelsgymnasium. Telemark Handelsgymnasium Kristiansands Handelsgymnasium Stavanger Handelsgymnasium Haugesund Handelsgymnasium 0 Bergens Handelsgymnasium --- Volda Handelsgymnasium Ålesund Handelsgymnasium Trondheim Handelsgymnasium 0 0 Pr.. november i skoleåret. Tabell. Lærerne ved handelsgymnasene etter utdanning. Teachers in commercial secondary schools by education. Lærere Av disse i alt Cand. Cand. Handels- Cand. Cand. Cand. Annen philol. oecon. kandidater real. jur. mag. utdanning 0

68 Driftsutgiftene ved handelsgymnasene i regnskapsåret - var i alt om lag, millioner kroner eller prosent høyere enn i -. Lærerlønningene utgjorde 0 prosent av de totale driftsutgiftene. Tilskott fra skolekommunen dekket prosent av de samlede driftsutgifter, skolepenger prosent, tilskott fra andre kommuner og fylket om lag prosent og andre driftsinntekter prosent. Se ellers tabell XI i tabellavdelingen. Lærerskoler. a. De alminnelige lærerskoler. De offentlige lærerskolene (0 faste skoler og Statens lærerskoleklasser Oslo, Stavanger, Bergen og Bodø) hadde i skoleåret - i alt 0 elever, eller prosent flere enn året før. Den -årige linje hadde flest mannlige elever, mens de -årige linjer hadde betydelig flere kvinner enn menn. I alt var prosent av lærerskoleelevene kvinner. Tabell 0. Elever ved lærerskolene etter skoler og linjer. Pupils at teachers' training colleges in different courses. i.(ole -årig- -årig Elever i alt Vanlig linje Engelsklinje M. K. I a t M. K. ' I alt M. K. altm.k. II alt I alt «« «« Den off. lærerskole i Elverum Hamar -- 0 Kristiansand 0 0 Levanger 0 0 Nesna Oslo 0 Stord 0 Tromso Volda 0 Statens lærerskoleklasser i Oslo Stavanger Bergen Bodo Av alle elevene ved lærerskolene hørte eller prosent hjemme i bygder, mot prosent i -. I motsetning til hva en kunne vente, var det også vesentlig flere elever ved Oslo offentlige lærerskole og Statens lærerskoleklasser i Oslo som kom fra bygder enn fra byer. Vanlig -årig linje ved lærerskolene har fortsatt flest elever. I - hadde denne linjen 0 elever eller prosent, mens -årig linje hadde 0 prosent og -årig engelsklinje om lag prosent av elevene. Forholdet ved de enkelte lærerskoler går fram av tabell 0. For elevene på den -årige lærerskolelinje har Byrået fått opplysninger om elevenes tidligere utdanning. I alt prosent av disse elevene hadde framhaldsskole eller folkehøgskole, prosent hadde realskoleeksamen eller examen artium og prosent hadde annen utdanning etter folkeskolen.

69 Høsten begynte elever i. klasse ved lærerskolene, i den -årige og i den -årige skolen. I alle avgangsklassene var det i skoleåret elever, mot året før. Ved lærerskolene varierer ofte tallet på klasser med nybegynnere fra år til år, noe som medfører forholdsvis store forskyvninger i elevtallet på de ulike skoletrinn (se tabell ). Elevene ved Statens -årige lærerskoleklasser har et praksisår mellom. og. klasse. Denne ordningen ble innført for til dels å avhjelpe lærermangelen. De praktiserende elevene er ikke regnet med i denne statistikken. Tabell. Elever og klasser på de ulike skoletrinn. Pupils and classes, by grade. -årig... Engels!, linje Vanlig Begge linjer. kl. kl.. kl.. kl. alt. kl.. kl. I alt I. kl.,. k. alt. kl.. kl. I alt Elever. I alt «« ««- 0 Menn Kvinner 0 00 Klasser. I alt \ « ««-. 0 Tallet på elever som tok lærerskoleeksamen i - var i alt (medregnet 0 hospitanter). Av de uteksaminerte hadde gått på -årig linje og på -årig linje, mot henholdsvis og 0 året før. I alt prosent av de uteksaminerte i skoleåret var kvinner. Se ellers fordelingen av eksamenskandidatene etter linje ved de enkelte skoler i tabell. Tabell. Uteksaminerte clever fra lærerskolene (inkl. hospitanter). Pupils having passed final examination at teachers' training colleges. Skole,-arig M.,. I alt -årig_ Vanlig linje nigesklinje K.ialt, M. K. I alt ME. Uteksaminerte nele:ekr. i alt alt I alt «« ««- 0 0 Den off. lærerskole i Elverum Hamar 0 Kristiansand 0 Levanger 0 0 Nesna 0 Oslo 0 Stord 0 Tromso 0 Volda Statens lærerskoleklasser i Oslo 0 Stavanger. Bergen Bodo.

70 En oversikt over tallet på uteksaminerte elever fra lærerskolene i perioden - til - er gitt i tabell. Til tross for at tilgangen på nye lærere stort sett har okt ganske sterkt i de siste årene, må en regne med fortsatt mangel på kvalifiserte lærere i folke- og framhaldsskolen de nærmeste årene framover. Denne lærermangelen gjør seg imidlertid særlig gjeldende i spredt bebygde landdistrikter. Tabell. Uteksaminerte elever fra lærerskolene. Pupils having passed final examination at teachers' training colleges. Uteksaminerte elever ved utgangen av skoleåret I, 0 ' Menn...J 0 Kvinner I alt 0 0 Det faste lærerpersonalet ved lærerskolene ved begynnelsen av skoleåret var i alt, hvorav kvinner. Tallet på lektorer var, mot 0 året for. Av timelærere var det like mange som i -. Tabell. Lærere ved lærerskolene. Teachers at teachers' training colleges. Skole, Lærere i fullstendig post Lektorer Lærere Timelærere Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner! I alt I alt ««- 0 «« Den off. lærerskole i Elverum Hamar Kristiansand Levanger 0 Nesna Oslo 0 Stord Tromso 0 Volda 0 Statens lærerskoleklasser i Oslo Stavanger Bergen Bodo

71 Lektorenes utdanning var følgende : Tabell. Lektorene delt etter utdanning -. «Lectors», by education. Cand. philol. Cand. real. Cand. theol Cand. mag. 'Armen utd. I alt Menn Kvinner 0 alt Driftsutgiftene ved lærerskolene var i - i alt, millioner kroner eller om lag prosent høyere enn i forrige regnskapsår. Utgifter til nybygg, større reparasjonsarbeider etc. er holdt utenfor. Økingen i driftsutgiftene skyldes i det vesentlige stigning i lønnsutgiftene. Denne utgiftsposten økte nemlig med om lag 0, millioner kroner eller prosent fra - til. De gjennomsnittlige driftsutgifter pr. elev i - var 0 kroner, mot 0 i -. Tabell. Driftsutgifter ved lærerskolene. Expenditure on current account at teachers' training colleges. Skole I alt - ««- «- Lønninger Bygninger,,,, 0, 0, Driftsutgifter i 000 kr. Inventar Stip. til elever Helse- Andre Utgifter utgifter uteter i alt,,,,,,,,,,, 0, 0,,, Den off. lærerskole Elverum Hamar Kristiansand Levanger Nesna Oslo Stord Tromso Volda Statens lærerskoleklasser i Oslo Stavanger Bergen Bodo 0,,,,,,,, 0, 0,,, 0,,,,,0, 0, 0,,,,,,,0,0,0,, 0,,,0,, 0,,,0,,,,0,0,,, 0,,0,,,,,0, 0, 00,,,0, 0,,0,,, 0,,,0,0,,,0 0,0,0,0,,,0-0,,,,0,,,,,0 0, 0, 0, b. Noregs Lærarhøgskole. Skolen hadde i - elever, menn og kvinner, mot i alt året før. Andre opplysninger om virksomheten i skoleåret foreligger ikke. Det kan nevnes at planene om nybygg for Lærarhøgskolen på Rosenborg er godkjent av Departementet.

72 0 c. Statens småbrukslærerskole. d. Statens yrkeslærerskole. e. Statens sloyd- og tegnelærerskole. f. Statens lærerinneskoler i husstell. g. Statens kvinnelige industriskole. h. Statens Gymnastikkskole. Tallet på søkere, opptatte og uteksaminerte elever ved spesiallærerskolene er gitt i tabell VI i tabellavdelingen. Se også tabellene som gir opplysning om elevenes alder, tidligere utdanning, lærerpersonalet og driftsutgif ter ved skolene. Skoler for offentlige funksjonærer og andre. a. Jernbaneskolen. b. Postskolen. C. Telegrafverkets skoler. d. Statens Politiskole. e. Norges kommunal- og sosialskole. f. Norske Kvinners Nasjonalråds Sosialskole. Tabell VI viser tallet på søkere, elever og uteksaminerte ved skolene. Opplysninger om elevenes alder og tidligere utdanning og om lærerpersonalet er gitt i tabellene VIII X. Ymse fagskoler. a. Statens Bibliotekskole. b. Statens Kunstakademi. C. Statsstøttede musikkskoler. d. Hotellfagskoler. e. Husmorskoler. f. Barnevernskoler. g. Sykepleieskoler. h. Jordmorskoler. Opplysninger om virksomheten ved disse skolene finner en i tabellene VI og VIII XI i tabellavdelingen. d. Statistikken for - omfatter bare Norsk Hotellfagskole på Sola. Skandinavisk Hotellfagskole i Asgårdsstrand var midlertidig ute av drift i skoleåret. e. For - har husmorskoler sendt inn oppgaver, mot året for. Differansen skyldes skoler som ikke var i drift i foregående skoleår. g. Til grunnskolene i sykepleie var det i skoleåret søkere ( i -). Tallet på elever var i alt, eller om lag det samme som i de to forrige skoleår. Sykepleieelevene gruppert etter skoletrinn se tabell VII viser også de samme hovedtrekk som i de foregående årene. I ble det uteksaminert i alt sykepleiersker, mot i og i. Når det gjelder skoler for høyere sykepleieutdanning, har en for også innhentet oppgaver fra to spesialskoler i psykiatrisk sykepleie, nem-

73 Jig Statens spesialskole (Gaustad sykehus) og Oslo kommunes spesialskole (Dikemark sykehus, Asker). Disse skolene har -årige kurs i praktisk og teoret isk opplæring. I alt kvinner søkte videreutdanning i psykiatrisk sykepleie i skoleåret, 0 ble opptatt og fullførte eksamen. Universitetene og høgskolene.. Tilgang på nye studenter. I universitetsåret ble det immatrikulert i alt nye studenter ved universitetene i Oslo og Bergen, eller om lag prosent flere enn året før. Denne økingen skyldes i det vesentlige flere immatrikulerte ved Universitetet i Oslo. Tabell viser hvor mange menn og kvinner som ble immatrikulert ved universitetene, etter fag, og hvor mange som ble opptatt ved høgskolene. Av som lot seg immatrikulere ved Universitetet i Oslo oppga at det var ubestemt hvilke fag de skulle studere. Sammenliknet med var det en betydelig øking i tallet på kvinnelige filologer. Erfaringsmessig Cutter imidlertid mange av disse etter forste bifagseksamen eller tidligere studiet. Til det sosialøkonomiske studiet var det en markert nedgang i tallet på nye studenter i forhold til året for. Byrået vil imidlertid gjøre merksam på at oppgavene over immatrikulerte ved universitetene etter studium bygger på opplysninger om hva studentene selv har oppgitt de tror de kommer til å studere. Disse tall kan derfor avvike noe fra tallet på dem som faktisk tok til med de respektive studier. Det ble f. eks. tatt opp 0 nye farmasøyter i universitetsåret, mens av de immatrikulerte oppga at de skulle studere farmasi. Som følge av større artiumskull og tiltagende mangel på filologer, realister, økonomer m. v. kan en i årene framover regne med en betydelig øking i tilgangen til de åpne universitetsstudier. Av alle som ble immatrikulert ved universitetene i - hadde prosent tatt examen artium i, og om lag prosent i 0 eller før. Det var relativt sett flere kvinner blant de studenter som ble immatrikulert samme året de tok examen artium enn blant alle de nye studentene. Ved høgskolene og Menighetsfakultetet ble det tatt opp nye studenter i -. Ved alle høgskolene var det fortsatt studiebegrensning (dessverre foreligger ikke fullstendige oppgaver over hvor mange søkere som ble avvist).

74 Tabell. Nye studenter immatrikulert eller opptatt ved universitetene og høgskolene -. Students enrolled for the first time at the universities and equivalent institutions. Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt I alt - Immatrikulert ved ««- 0 Universitetet i Oslo i alt 0 ««- Av disse: Teologer Jurister.... Universitetene : Økonomer Medisinere Filologer... - Psykologer.. Realister Høgskolene: Farmasøyter. - 0 Aktuarer Magistere - 0 Uoppgitt... 0 Immatrikulert/opptatt Menighetsfakultetet.. ved Universitetet i Tannlegehøgskolen... Bergen i alt Veterinærhøgskolen... Av disse: Filologer Landbrukshøgskolen.. Realister.. Norges tekn. høgskole. 0 Andre.... Handelshøyskolen..... Studerende ved universitetene og høgskolene. I høstsemesteret var det i alt 0 innskrevne studenter som betalte semesteravgift ved universitetene. Tallet på studerende ved Universitetet i Oslo var 0 ( høsten ). Ser en bort fra enkelte av krigsårene, var dette det laveste studenttallet siden. Universitetet i Bergen hadde stort sett like mange studenter ved de forskjellige fakulteter som høsten. Tabell. Innskrevne studenter i alt ved universitetene i Oslo og Bergen høstsemesteret. Total no. of students enrolled at the universities of Oslo and Bergen in autumm term. Studium Universitetet i Oslo Universitetet i Bergen M. K. I alt K. alt M. K. I alt I alt I alt 0 «« «« Teologi 0 0 jus Sosialøkonomi Psykologi... Statsvitenskap. 0 0 Filologi 0 00 Mag. art Realfag 0 Aktuar -- Medisin Farmasi

75 Tabell. Innskrevne studenter i alt ved høgskolene i etter tallet på år studert. Total no. of students enrolled at other universities in, by number of years studied. Høgskole Menighetsfakultetet Tannlegehøgskolen Veterinærhøgskolen Landbrukshøgskolen Norges tekhogsk, niske Handelshøyskolen Kvm- Menn - ner Menn ner Menn Menn Kvinner Kvinner Menn Kvinner Menn l'i enn n ner I alt «« <«: -. 0 Av disse studert: år «0 «0 0 «««år og over.. 0 Høsten var det som studerte sosialøkonomi og psykologi, mot henholdsvis og året før. Relativ sterk tilbakegang var det også i tallet på dem som studerte teologi ved Universitetet i Oslo og i tallet på dem som studerte statsvitenskap. Tallet på studerende ved høgskolene var i alt (studenter hjemmehørende i andre land er ikke regnet med). Av disse studerte eller om lag 0 prosent ved Norges tekniske høgskole. Det har vært ubetydelige endringer i studenttallet ved høgskolene i de siste årene. Som følge av at det tas opp noenlunde like store kull hvert år (unntatt Menighetsfakultetet) er også fordelingen av studentene etter tallet på år studert forholdsvis konstant fra år til år. Av studentene ved Norges tekniske høgskole var på arkitektlinjen. I tillegg kommer studenter som gikk på Arkitektkurset ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i -. Det totale studenttallet ved våre universiteter og høgskoler i - var. Av disse var eller prosent kvinner. Oppgaver fra Kontoret for kulturelt samkvem med utlandet viser at det var vel 0 norske akademiske helårs-studerende i utlandet (oppgavene er vesentlig basert på valutatildelinger gjennom Norges Bank). Av dem som studerte utenlands var om lag 0 ingeniørstudenter, 0 tannlegestudenter og 0 medisinske studenter, mens 0 studerte andre fag. Både når det gjelder ingeniør-, tannlege- og medisinstudier var det flere norske ved læresteder i Tyskland enn i noe annet land. Ellers var det flest av de norske ingeniørog tannlegestudentene i Storbritannia og Irland, og flest medisinske studenter i Sveits. Av «andre» norske studerende i utlandet i - oppholdt halvparten seg ved universiteter og liknende i U. S. A. Tallet på norske akademiske studenter i -, både ved norske og utenlandske universiteter eller tilsvarende høgre læreanstalter, var sålecks i alt om lag 000. Av disse studerte prosent i utlandet. I tillegg kommer en del norske studenter som finansierer sine utenlandsstudier ved arbeid i

76 vedkommende land, ved utenlandske stipendier eller ved støtte fra slektninger og andre i utlandet. En har heller ikke her tatt omsyn til dem som studerer utenlands for kortere tid enn ett år. Tallet på egentlige studenter av disse kategorier er imidlertid neppe særlig høyt.. Uteksaminerte kandidater. Tabell 0 viser hvor mange som ble uteksaminert fra universitetene og høgskolene i høstsemesteret og vårsemesteret, etter kjønn og studium. Tallet på uteksaminerte kandidater var i alt 0. Av disse ble 0 uteksaminert fra universitetene og fra høgskolene, mot henholdsvis og i -. Universitetet i Oslo hadde færre uteksaminerte kandidater enn året før, mens tallet på uteksaminerte fra Universitetet i Bergen økte fra i - til i -. Det var en mindre nedgang i tallet på nye kandidater for så godt som alle studiekategorier ved Universitetet i Oslo. Slår en sammen tallene for universitetene i Oslo og Bergen, får en at det ble uteksaminert filologer, mot året før og i -. Av realister ble det i uteksaminert kandidater (samme som året før, men litt færre enn i -). En vil gjøre merksam på at tallene for uteksaminerte filologer og realister i denne statistikken både omfatter lektorer og cand. mag. Denne forholdsvis beskjedne tilgang på filologer og realister vil medføre betydelige problemer når det gjelder å dekke behovet for kvalifiserte lærere i den høgre almenskolen i årene framover. Tabell 0. Uteksaminerte kandidater fra universitetene og høgskolene i året -. Number of graduated students from universities. K.I I alt K. I alt Universitetene og høgskolene I alt - 0 ««- 0 ««- 0 Av disse ved: Universitetet i Oslo i alt Teologisk embetseksamen Juridisk embetseksamen. 0 Sosialøkonomisk embetseks. 0 Språklig-historisk embetseks. 0 Eksamen i psykologi Matematisk-naturvitenskapelig embetseksamen. 0 Aktuareksamen Medisinsk embetseksamen. 0 Apotekereksamen Magistergrad Universitetet i Bergen i alt. Språklig-historisk embetseks Matematisk-naturvitenskapelig embetseksamen... Medisinsk embetseksamen Magistergrad Eksamen fra: Menighetsfakultetet Tannlegehøgskolen Veterinærhøgskolen Landbrukshøgskolen i alt.. I Meieriavdelingen. Jordbruksavdelingen -- Utskiftningsavdelingen Skogbruksavdelingen -- Norges tekniske hogsk. i alt Arkitektavdelingen Bergavdelingen Bygningsavdelingen Elektroteknisk avdeling Kjemiavdelingen Maskinavdelingen Avdeling for teknisk fysikk. Handelshøyskolen i alt..

77 Av de uteksaminerte ved universitetene var eller prosent kvinner. Om lag prosent av dem som tok cand. philol. eller cand. mag. eksamen i universitetsåret, var kvinner. Ellers var det som før flere kvinner enn menn som fullførte apotekereksamen. Norges tekniske høgskole hadde flere uteksaminerte enn i -. Denne økingen skyldes flere nye ingeniører fra elektroteknisk avdeling og maskinavdelingen, mens det ble uteksaminert litt færre fra bygningsavdelingen enn året før. Ved de andre høgskolene ble det uteksaminert om lag like mange kandidater som i de foregående akademiske år. Ved Norges Landbrukshøgskole var det ikke avsluttende eksamen på hagebruksavdelingen i -. Se ellers tabell 0. Den gjennomsnittlige studietid for eksamenskandidatene ved universitetene er vist i tabell. Gjennomgående lengst studietid - om lag / år - hadde filologer, realister og medisinere. En vil imidlertid gjøre merksam ph at tallene bygger på opplysninger som kandidatene selv har gitt. Det har bare liten utstrekning vært mulig å kontrollere hvor pålitelige disse opplysningene er. Ved høgskolene er den normale studietid : For tannleger år, for landbrukshøgskolekandidater år, for veterinærkandidater / år, for sivilingeniører og arkitekter / år og for siviløkonomer år. Tabell. Gjennomsnittlig studietid for eksarnenskandidater ved universitetene i Oslo og Bergen -. Average time of study for candidates who have passed their final university degress. Studium Tallet på I uteksaminerte Semester studert Teologi Jus 0 Sosialøkonomi 0 Psykologi Filologi Realfag Medisin Farmasi. Lærerpersonalet ved universitetene og høgskolene. Pr. /- var det ansatt 0 personer i vitenskapelige stillinger ved universitetene og høgskolene, mot på samme tid i. Økingen skyldes i det vesentlige flere «assistenter» (lektorer, amanuenser m. v.). Tallet ph professorer, dosenter og assistenter ved de enkelte læreanstalter går fram av tabell. Av de ansatte professorer pr. /- var utlendinger ( kvinner og mann). Ellers var dosentur og 0 assistentstillinger besatt av utlendinger. I gjennomsnitt for både universitetene og høgskolene var det studenter. pr. ansatt i vitenskapelig stilling. Ved Menighetsfakultetet var det flest studenter pr. ansatt, nemlig 0. Veterinærhøgskolen og Landbrukshøgskolen hadde de laveste tall, med bare studenter pr. ansatt i vitenskapelig stilling.

78 Tabell. Ansatte i vitenskapelige stillinger ved universitetene og høgskolene. Number of teachers and research staff at universities. Tallet på ansatte pr.. desember - Professorer M. K. Dosenter M. K. Assistenter M. K. Studen- alt ter pr. ansatt I alt ««- 0 «« Universitetet i Oslo Universitetet i Bergen 0 0 Menighetsfakultetet 0 Tannlegehøgskolen Veterinzerhogskolen Landbrukshøgskolen Norges tekniske høgskole Handelshøyskolen 0. Nye doktorer ved universitetene og høgskolene. I det akademiske året - ble i alt menn og kvinne tildelt doktorgraden. Av disse ble doktorander kreert ved Universitetet i Oslo og i Bergen. I likhet med de foregående år var det flest som tok doktorgraden ved Det medisinske fakultet. Ved høgskolene ble det ikke godkjent noen doktorgradsavhandlinger i -. I universitetsåret tok menn og kvinner ved Universitetet i Oslo, og menn og kvinner ved Universitetet i Bergen, magistergraden. Av disse hadde i alt valgt magister artium og magister scientarium. Tabell. Nye doktorer ved universitetene i Oslo og Bergen - delt etter fakulteter. Recipients of doctors degrees at the universities of Oslo and Bergen by faculties. I alt - «- Doktorgrad ved: Det teologiske fakultet. Det juridiske fakultet Det hist.-fil. fakultet Det mat.-nat.vit. fakultet. Det medisinske fakultet. Universitetet i Oslo M. K. M. Universitetet i Bergen K. 0 alt M. K.. Driftsutgifter og driftsinntekter ved universitetene og høgskolene. De samlede utgifter/inntekter ved universitetene og høgskolene i regnskapsåret - var, millioner kroner. Dette er en øking på prosent sammenliknet med. Økingen skyldes særlig større utgifter og bevilgninger til Universitetet i Bergen. Utgifter til studentstipend utgjorde 000 kroner. Til sammenlikning kan nevnes at Statens lånekasse for studerende ungdom i - innvilget

79 , lån til studenter ved universitetene og høgskolene. Lånesummen til disse var i alt, millioner kroner eller kroner i gjennomsnitt pr. låntaker. Mens om lag prosent av studentene ved Universitetet i Oslo og prosent ved Universitetet i Bergen tok opp lån i Lånekassen dette året, var den tilsvarende prosent for høgskolene under ett prosent (størst ved Norges tekniske høgskole prosent, og lavest ved Menighetsfakultetet vel prosent). Ved alle høgskolene, unntatt Menighetsfakultetet, var lånesummen i gjennomsnitt pr. student betydelig større enn ved universitetene. Tabell. Utgifter og inntekter ved universitetene og høgskolene. 000 kroner. Expenditure and income at universities. - Utgifter Inntekter skapeligdent stipend stipend A ndre utgifter Wt t;i,, bevilg - ' alt ; ningr Andre inn_ tekter Lonnsutgifter Inntekter i alt I alt «<< «- 0 0 Universitetet i Oslo 0 00 Universitetet i Bergen Menighetsfakultetet 0 Tannlegehøgskolen Veterinærhøgskolen 0 Landbrukshøgskolen Norges tekniske høgskole Handelshøyskolen Sammendrag. I skoleåret - var det i alt 0 elever i folkeskolen, eller vel prosent flere enn i -. Tallet på nye folkeskoleelever var, og 0 fullførte obligatorisk skolegang. Tilgangen på nye elever i folkeskolen vil ligge på noenlunde samme nivå de nærmeste årene, mens tallet på barn som fullfører skolen vil øke. Nettotilgangen av elever i folkeskolen vil følgelig gå tilbake, slik at det totale elevtall sannsynligvis når et maksimum i. Framhaldsskolen hadde i skoleåret i alt elever ( i -). I alt kommuner hadde innført obligatorisk framhaldsskole, mens den var frivillig i kommuner. Tallet på nye elever i realskolen i - var, mot 0 året før. Søkingen til de høgre almenskoler vil komme til å stige sterkt i de nærmeste årene framover. Tallet på nye elever i framhaldsskolen og realskolen i alt i - svarte til prosent av tallet på elever som gikk ut av folkeskolen i det foregående skoleår. Den tilsvarende prosent for de to forrige skoleår var. Det totale elevtall i de høgre almenskoler i - var 0, i realskolen og i gymnaset, eller i alt, prosent høyere enn i -. I tok 0 elever realskoleeksamen og examen artium, mot henholdsvis og 0 i.

80 Av ungdommen i alderen år gikk prosent på høgre almenskoler i -. Forholdet varierer imidlertid meget fra fylke til fylke (se tabell ). Tallet på elever i alt i framhaldsskolen, folkehøgskolene og de høgre almenskolene svarte til prosent av folkemengden i alderen - år ( prosent i -). Tallet på lærere i folkeskolen var i - i alt, som er en øking på, prosent fra året før. Av lærerne i bygdene hadde, prosent lærerskoleeksamen og av lærerne i byene, prosent. I de høgre almenskoler var det i skoleåret fast ansatte lærere og 0 timelærere. De tilsvarende tall året før var og 0. Tabell VI viser hvor mange som gikk på de ulike slags fag- og yrkesskoler i -, unntatt merkantile skoler og de alminnelige lærerskolene som en finner nærmere opplysninger om i tekstavsnittet. I alt gikk om lag 0 prosent av ungdommen i alderen - år på fagog yrkesskoler i -. Det totale elevtall i de almendannende skolene, pluss tallet på elever under 0 år (beregnet tall) i fag- og yrkesskolene svarte til om lag 0 prosent av folkemengden i alderen år. Tallet på studenter ved universitetene og høgskolene var i alt, mot i det foregående universitetsår. Studenttallet ved Universitetet i Oslo gikk ned fra hosten til 0 høsten, som er det laveste tal let siden. Ellers var det i - om lag 0 norske helårsstuderende i utlandet. Fra Universitetet i Oslo og i Bergen ble det uteksaminert 0 kandidater i - ( i -) og fra høgskolene. Se fordelingen på læreanstalter og fag/linjer i tabell 0. Tabell gir en oversikt over elever i alt, nye elever og uteksaminerte elever i skoleåret og lærerpersonalet i de ulike skolegrupper. I regnskapsåret var driftsutgiftene ved folkeskolen vel millioner kroner, eller prosent av de totale driftsutgiftene til undervisningsstellet. Sammenliknet med - gikk driftsutgiftene til almendannende skoler relativt sett litt tilbake. Se tabell side 0. De samlede driftsutgifter til undervisningsformål i - var om lag 0 millioner kroner. Dette er en øking på prosent sammenliknet med året før. Regnet pr. innbygger i riket var driftsutgiftene kroner, mot kroner pr. innbygger i og kroner i -.

81 '.),--.::",,' E, t., "- _..,. t, It, :-- I'''. --' ',s -- c...-.; -.,, t-,' ">,, -' cy CD cv co ir, CO 0.) '-M cn r- co r, --. Cv CV Cq r- (JD cn c0 00C, --- is") - t-."., OD r-,,,t., - cc Lin CY) in.-.) CD 00 (.0m C) LC cv Lc) CO 00 co On c'y -, r,un,, CD CD C%.", C%. MMMc,00,-", cOmd-,c0a,,,Oc r 00,,,, cd,,,i.,, cq M,-, --- Cr) t- -.,-, /-- r, -_. - T...C,IC,I r---, (.0(cmLomm---.mon cq CD m,. -,QD cy c.,-, LO CD CO 00 On -, c CD cn CV "-- c.,) 0 c., Lf-.),,,,, c( , -. CO.., CM Lo CD,I. CD QZ on co up r- Ln c.c.),. co 00 (0 c./,,,, cy un,. cy,-,ud C%,, -,,,,-( (ID 00,ti,,t co co OmunOUD (0Lrn CDCNIMr-Mr,mMdicD CO un ".-. cy,, QD,,,--, cy C%,---. Loi-, n'l C.,/,......) œc,- co,]". a) Cr) C CD QD,T.,,, M (SD.:.. QD t-, t- Nr, A---upLo..--,coocvc\z -,.-...miom M (.0LninLomcv-, c) ce) Cv LC),--, LO CO C",-. CD CY CO C% 00 C% C% r-..in on r-- r-. r- cr) CD c0 00 uncvr-oc.0 co--. O'd.LoLodLomcv.-)L0 --, cvuplor- Lod. ocomod-, cvm c\im,-,i-,,-,,--i C.0 I-, In -- cnt,,t co CV y--, i't,--,, Gn Er),--. 0) r d-i d-, on c., cp cp -. ts..) in M c,s d., CO. 00 0q,-... Or),I. Cq T 00 Cq cn un r,c% co QD C i. r, CO,i.. 0 C) (C (-CIO CDC,-,=00()NCDQD- C,-) "-' `,/". l-r),--. CC,--,,-, on-,.,,,,--,----. (.0 cv ----, -,,"00 --,. 'Z.) CDT--. -.',-.,-,),--.:00)COOMunc- > (C,-, ro,. ci,-, CD CY Cc,-, CO C%.") CO," Cq CD an,-, CD C% A--. Cy,, in,i,,, Cq 00 M-gr..- DWin +i I_J -; Y--f C C) Cr) C\ I I,I-.,_, (.0 Cf) t--- c_c, c-, Z I),-,", Cq Cq LcnN co, r- M.-)C,J,, MCnCOCD,r)W..C\.CN Cr) V; on CD CO cn,, r- ), r- r, un on Lo on CD co,-,,t-lc.ol,nm unm OMOQDmcYr., cocn,,-,,-,,--,.--,w.-. Lo ----, co d.,co-. on,--. mmcvocv to,.0 om.--cvr-co,t.,,timmmr, - mcv r-cor-cvo C) L)r-r-co(.00mmr-ocv goo r-lo'd.o,--,d.cv cocvcvc)m--.,t,mcxpun --'..,-'0 (C C)cvcv ---.,-,m.--,c-c.rolo C) f) cv cv -...-,..., in. -) t. Ç. '= t z..,,,..c) OM cr, -,,i-, (r) an UD Cq Cq cyqd,..c.,,c0,-,m cycon,-,i-,,,c,sunmoir, QD,-,M--,r- r,cv c,x00m(dmenunmnr-, t---,.,o cv,f).--, --. Lc co cocqcolor-mm. - -,-. cv or) _., (..0.--, c-,_,) - CD,, cq Cq,i-, CD MM cn,r) 0 cq CO CDI CV CV U::, T QD cn,i.c%.. Lo Co QD C% cn cy 00 L,n,-, CD,--.(CMCDCY -,C,I LÖCOMMr,OONMr.., CD C% CV ul 0) m LID c0 Dn -, cy CD cv C% cv un UD C. v-- ul C \I CD,, Gn Iil,..,r) CI.,-,,--. CV'.- C bn,._, n -,,._,. - - bt ,i.,.,_....0ti.,,,, c... z.:.;.,-t:,,..., z. p,i.. o.. '-' ccotcto cc; a) - il., '" -....,.,_ E, pg )...._D t,. a.) a ,.., --, w,x.. co. - rn r. o.,idn..v. o E.., z..., _.--, 0,,,L)c..) -, b.c,, -z- :. 0., s..,, 0 a. ) s..., - - ;, - ' Q),. b.0,:u v, $..,,,, 0,. v.# r. --. ".. Ct bc.r) b cs) ()Obj)...»00a)Z0 C)... a) 0 (L),-- 0,-,,,,,,,.. -,,--,- g,., be,-) $--, Lou'), LA 0 E - : cbti),..d,,...'', '+-bo. -,) ct *--, -, '-.. ). -a, z t Li-,..r) a.),..,- o cy, cr) -,.._..-, try,,i - -0 ci..)., z.- Ek;,-,.,y,..-.-,, "'-'.,...,.--:.co -,...., ci,.. (.),-. ) cl)..., :-.).../..--,., z 0 _..._.. Z.... ci..).,,... ct..,,c.$-.a...,-.. -i- mu-$. c...`') *. FA A) t,, -i -.,., A, _ g r c ''' -, r` % ).,? ô sz.,., -,... C "',_,) co "' 0. 0,_,_ () c,.,,.., E,_._ ee-,z.l.,; icncncn -.,...)

82 I 0 Tabell. Drif tsutgifter til undervisningsstellet. Millioner kroner. Expenditure on current account in all schools and educational institutions. Million kroner. Skolegrupper Absolutte tall - Relative tall Absolutte tall - Relative tall Almendannende skoler: Folkeskolen,,,, Spesialskoler,,,, Framhaldsskolen,,,, Folkehøgskolene,,,0, Høgre almenskoler,,0,, I alt 0,,,,0 Fag- og yrkesskoler: Landbrukets fagskoler,, 0,, Håndverks- og industriskoler,,,, Sjømanns- og fiskerfagskoler,,,, Merkantile skoler,,,, De alminnelige lærerskolene,,,, Spesiallærerskoler, 0,, 0, Skoler for off. funksjonærer og andre, 0,, 0, Ymse fagskoler,,,, I alt 0,,,, Universitetene og høgskolene,,,, I alt 0, 00,0 0, 00,0

83 English summary In the school year - the public primary school had a total of 0 pupils, which corresponds to an increase of per cent from -. The number of new pupils enrolled in primary schools was, while 0 pupils completed years compulsory schooling. In the coming years, the number of new pupils beginning in the public primary school will remain at almost the same level, whereas an increasing number of pupils will finish this school. Consequently, the net increase of pupils will diminish, and the total number of pupils in primary schools probably reach a maximum in. The contination school had in the school year altogether pupils, against in -. This type of school was made compulsory by local authorities in municipalities, while municipalities had voluntary continuation schools. The number of new pupils enrolled in the «realskole» (lower stage of the secondary general school) in - was, against 0 in the previous school year. In the course of the next - years, the number of youth applying for enrolment in secondary general schools will continue to increase considerably. The total number of new pupils in the continuation school and in the «relaskole» corresponds to per cent of the number of pupils who finished the public primary school in the preceeding school year. ( per cent in -). In - there were altogether 0 pupils in the secondary general schools, of which in the «realskole» and in the gymnasium (higher stage provides education in preparation for further studies). The number of candidates who passed their examinations from the «realskole» in was 0, and from the gymnasium finished their matriculation examination (artium). The corresponding figures in were and 0 respectively. Of the youth aged - years per cent was attending secondary general schools in -. This per cent, however, vary considerably from county to county (see table ). Approximately per cent of the population - years of age were attending either continuation schools, folk high schools or secondary general schools in the school year ( per cent in -). The total number of teachers employed in the public primary school in - was, corresponding to an increase of, per cent since. In the rural districts, per cent of the teachers had been granted certi-

84 ficates from State teachers' training colleges and in the towns nearly 0 per cent. The secondary general schools had full-time teachers and 0 part-time teachers in -. Compared to -, the total number of teachers in these schools increased by per cent. Table VI shows the number of pupils in different kinds of vocational schools. Information about commercial schools and the State teachers training colleges are given in the Survey. In -, approximately 0 per cent of the population aged - years were attending any kind of secondary general schools or vocational schools. The total number of students at the universities and equivalent institutions was, compared to in the preceding academic year. The number of students at the University at Oslo decreased from in autumn term to 0 in, which, was the lowest number since. It should be mentioned, however, that in - there were about 0 Norwegian «all year round» students abroad. In - 0 candidates passed their final university degree at the universities in Oslo and Bergen, and candidates finished their examinations from other institutions of higher education (at university level). For further information see table 0. A survey of the total number of pupils, pupils enrolled, pupils who passed their examination and the number of teachers in the different groups of general and vocational schools is given in table. The total expenditure on current account in - amounted to 0 million kroner, which corresponds to an increase of per cent from the previous school year. Per inhabitant, the total current expenditure was kroner, against kroner in - and kroner in -.

85 Tabeller

86 Tabell I. Folkeskolen i bygdene. Kretser, klasser, elever og lærere. Undervisningstid og driftsutgifter -. Rural public primary schools. Schools, classes, pupils and teachers. Duration of instruction and expenditure on current account. Av disse på Lærere Undervisningstid Drifts- ;ijo're;), Klasser Elever forste siste i full- i ufull - utgifter skolerin skole- kronl stendig i onsdti g stendig Vei, - storre- i 000 kr.. Østfold fylke.... 0j Hvaler.. 0 Torsnes i 0 Borge Varteig 0 0 Skjeberg 0 0 Berg Idd Aremark 0 øymark Rødenes 0 00 Rømskog 0 0 Trøgstad 0 Spydeberg 0 0 Askim 0 0 Eidsberg Mysen 0 Skiptvet Rakkestad 00 0 Degernr..,s rune Rolvsøy Glemmen 0 Kråkerøy Consøy 0 0 Råde 0 Rygge 0 0 Våler 0 0 Hobøl. Akershus fylke.... Vestby ( landdistr. ). Kråkstad 0 Ski 0 ks Frogn 0 Nesodden 0 Dppegård 0 0. Bærum 0 ksker Søndre Høland Nordre Høland. 0 0 ietskog 0 kurskog 0 laker 0 ;ørum Pet 0 0 kælingen 0 0 Fmebakk 0 0 I,ørenskog ;kedsmo 0 0 lillestrøm 0 Tittedal Š

87 Tabell I (forts.). Folkeskolen i bygdene. Kretser, klasser, elever og lærere. Undervisningstid og driftsutgifter -. Rural public primary schools. Schools, classes, pupils and teachers. Duration of instruction and expenditure on current account. Kretser ( s k o ler ) Klasser Elever Av disse på Lærere Undervisningstid. k er i første siste i fullstendig stendig ' små- stor- i ufull i u skoletrintrinn post post ; skolen skoleskolen Ḋrifts- ' utgifter 000 kr. Gjerdrum 0 Ullensaker 0 Nes Eidsvoll 00 Nannestad Hurdal 0 0 Feiring 0 fledmark fylke Nes 0. Ringsaker 0 Furnes 0 0 Vang 0 Løten 0 0 Romedal 0 R Stange 0 Nord-Odal Sør-Odal 0 0 Eidskog Vinger 0 Brandval 0 0 Grue 0 Hof 0 Asnes J Våler 0 Elverum 0 ii i Trysil 0 0 kmodt 0 Stor-Elvdal... 0 $ollia 0 Ytre* Rendal 0 j Ovre Rendal... 0 Engerdal 0 0 Os Tolga 0 Tynset 0 0 Alvdal 0 00 Folldal Kvikne 0 0 Oppland fylke i Dovre Lesja 0 0 Skjåk 0 Lom 0 0 Vågå 0 Heidal Sel 0 Nord-Fron Sør-Fron 0 0 Ringebu Oyer 0 Ostre Gausdal... 0

88 Tabell I (forts.). Folkeskolen i bygdene. Kretser, klasser, elever og lærere. Undervisningstid og driftsutgifter -. Rural public primary schools. Schools, classes, pupils and teachers. Duration of instruction and expenditure on current account. Kretser () skole r Klasser Elever Av disse pa Lærere Undervisningstid forste siste i fullstendistendig i ufull- i uker i skoletrintrinn skoleskolen små- stor- post post skolen, Driftsutgifter 000 kr. Vestre Gausdal. Fåberg 0 Biri Snertingdal... 0 Vardal 0 0 Østre Toten Vestre Toten Eina Kolbu 0 0 Jevnaker 00 Lunner Gran Brandbu 0 Søndre Land... Fluberg 0 0 Nordre Land... 0 Torpa Sør-Aurdal 0 0 Etnedal Nord-Aurdal Vestre Slidre... 0 Øystre Slidre Vang Buskerud fylke... 0 Tyristrand 0.. Hole 0 0 Norderhov 0 0 Adal Flå 0 Nes 0 Gol Hemsedal Al 0 0 Hol 0 Sigdal 0 Krødsherad Modum 0 0 Owe Biker 0 0 Nedre Eiker Lier Røyken 0 C Hurum (landdistrikt) Ytre Sandsvær... Øvre Sandsvær Flesberg Rollag 0 Nore Uvdal 0 Jondalen 0

89 Tabell I (forts.). Folkeskolen i bygdene. Kretser, klasser, elever og lærere. Undervisningstid og driftsutgifter -. Rural public primary schools. Schools, classes, pupils and teachers. Duration of instruction and expenditure on current account. I I.;',`-Z-ri)Klasser ' Elever forste skoletrinn Av disse på siste i fullskole- stendig trinn post Lærere Undervisningstid. i ufull stendig post ' - småskolen stor-- skolen Drifts- utgifter 000kr. I I Vestfold fylke... 0 Stromm " 0 " Skoger Sande Hof 0 Botne 0 0 Våle 0 0 Borre 0 0 Ramnes Andebu 0 00 Stokke 0 Sem 0 Nøtterøy 0 ' 0 Tjøme Sandar 0 00 Tjølling 0 Brunlanes 0 Hedrum Lardal 0 0 Telemark fylke.. Siljan " " Gjerpen Eidanger Bamble 0 Skåtøy 0 Sannidal Drangedal 0 Solum 0 00 Holla 0 0 Lunde 0 Bø Sauherad 0 Heddal Gransherad 0 0 Hovin 0 0 Tinn Hjartdal 0 0 Seljord 0 Kviteseid 0 0 Nissedal Fyresdal Mo 0 Lårdal 0 Vinje 0 Rauland 0 Aust-Agder fylke 0 Gjerstad. 00 " Vegårshei 0 Søndeled Holt 0 Dypvåg 0

90 i! Tabell I (forts.). Folkeskolen i bygdene. Kretser, klasser, elever og lærere. Undervisningstid og driftsutgifter -. Rural public primary schools. Schools, classes, pupils and teachers. Duration of instruction and expenditure on current account. - Kretser (skoler) Masser Elever Av disse på Lærere i. forste i skole-! trinn siste, i fullskole- stendig trinn post Undervisningstid i uker i i ufullstendig småpost skolen storskolen. Driftsutgifter 000kr. Flosta 0 0 Stokken 0 Østre Moland Froland 0 Øyestad 0 0 Tromøy Hisøy Fjære Landvik 0 0 Eide 0 0 Vestre Moland 0 0 Hovåg 0 0 Birkenes 0 Amli 0 Gjøvdal 0 Tovdal Mykland Herefoss 0 Vegusd al Iveland Hornnes Evje 0 Bygland 0 Hylestad 0 Valle Bykle Vest-Agder fylke. 0 I Randesund.. Oddernes Tveit Vennesla 0 Hægeland 0 0 Øvrebo 0 Greipstad 0 0 Sogne 0 Halse og Harkmark 0 Holum 0 Øyslebø 0 Laudal 0 Finsland lt 0 0 Bjelland 0 Grindheim A.seral 0 0 Konsmo Vigmostad 0 Sor-Audnedal Spangereid 0 A.ustad 0 0 Lyngdal 0 Kvås 0 Hægebostad.. 0 0

91 , Tabell I (forts.). Folkeskolen i bygdene. Kretser, klasser, elever og lærere. Undervisningstid og driftsutgifter -. Rural public primary schools. Schools, classes, pupils and teachers. Duration of instruction and expenditure on current account. Kretser (skoler) Klasser Elever Av disse på Lærere forste skoletrinn siste ' i fullskole- ; stendig trinn post i ufull stendig post Undervisningstid i uker i småskolen stor- skolen Driftsutgifter 000kr Eiken 0 0 Fjotland 0 Kvinesdal Feda 0 Herad 0 Spind 0 Lista 00 Hidra 0 Nes 0 Gyland 0 0 Bakke Tonstad Øvre S;%-.a Roga and fylke Sokndal. Lund Heskestad 0 Bjerkre;m 0 Helleland Eigersund 0 Ogna 0 Varhaug 0 Nærizo 0 0 Klepp 0 Time Gjestal Høyland 0 00 Sola Madla 0 0 Hetland 0 0 Randaberg Hole Forsand 0 Strand Årdal Fister Hjelmeland Suldal 0 0 Sauda 0 Sand. Erfjord 0 Jelsa 0 0 Nedstrand 0 Sjernaroy 0 0 Finnøy 0 Rennesøy 0 Vosterøy 0 0 Kvitsøy 0 Bokn 0 0 Tysvær 0 0 Avaldsnes 0 Stangaland

92 0 Tabell I (forts.). Folkeskolen i bygdene. Kretser, klasser, elever og lærere. Undervisningstid og driftsutgifter -. Rural public primary schools. Schools, classes, pupils and teachers. Duration of instruction and expenditure on current account. Kretser (skoler) Av disse pl Lærere Klasser Elever j forste siste i fullskole- skole- stendig trinn ; trinn post I Undervisningstid i uker t Driftsi ufull- j utgifter stendig små- stor- 000 kr. post, skolen skolen Åkra ' 0 0 I 0 0 Skudenes Utsira Torvastad Skåre Skjold Vats Imsland Vikedal Sandeid 0 0 ffordaland fylke. I 0 0 Etne Skånevik Fjelberg Olen Vikebygd Sveio Valestrand Moster J Bømlo 0 ' Røldal 0 0 Ullensvang 0 0 Kinsarvik Eidfjord Ulvik Granvin 0 0 Voss 0 Vossestrand. Evanger Kvam Hålandsdal. Strandvik Fusa Samnanger 0 Os 0 Austevoll Sund Fjell Askoy 0 Laksevåg Fana Haus Bruvik Bremnes 0 Stord Fitjar Tysnes Kvinnherad Varaldsøy 0 0 Strandebarm 0 0 Jondal 0 Odda

93 ;, Tabell I (forts.). Folkeskolen i bygdene. Kretser, klasser, elever og lærere. Undervisningstid og driftsutgifter -. Rural public primary schools. Schools, classes, pupils and teachers. Duration of instruction and expenditure on current account. Av disse pa Lærere Undervisningstid Kretser ; Klasser (skol er) Elever forste siste i ' idriftsutgifter i full- i ufull, uker i skoletrintrinn ( post skolen I skole- stendig stendig ' Rua- I stor- 000kr. post skolen Modalen 0 Hosanger 0 Hamre 0 Åsane Meland 0 0 Alversund Herdla 0 Hjelme 0 Hordabø Manger 0 Sæbel 0 Lindås 0 Austrheim 0 0 Masfjorden 0 Fedje Sogn og Fj. fylke Gulen 0.. Solund 0 Hyllestad 0 0 Brekke 0 Lavik Kyrkjebø 0 0 Vik 0 Balestrand 0 0 Leikanger 00 0 Sogndal 0 0 Aurland 0 Lærdal og Borgund 0 0 Ardal 0 Hafslo 0 0 Luster 0 0 Jostedal Askvoll 0 0 Fjaler 0 Gaular 0 Jølster 0 Førde Naustdal Vevring 0 0 Eikefjord Bru 0 0 Kinn Bremanger b Sør-Vågsøy Nord-Vågsøy Selje 0 Davik Eid 0 Hornindal Gloppen 0 Breim 0 0 Ennvik

94 Tabell I (forts.). Folkeskolen i bygdene. Kretser, klasser, elever og lærere. Undervisningstid og driftsutgifter -. Rural public primary schools. Schools, classes, pupils and teachers. Duration of instruction and expenditure on current account. Wore';)Klasser Elever første skoletrinn Av disse på siste i fullskole- stendig trinn post Lærere I Undervisningstid stendig post -, i ufu- - småskolen ' storskolen Driftsutgifter 000 kr. Stryn 0 0 l Î Møre og Romsdal fylke 0 I i I 0 I 0 I Vanylven. 0 ' Syvde 0 0 Rovde 0 0 Sande Herøy 0 Ulstein Hareid 0 Dalsfjord 0 Volda 0 0 Ørsta Vartdal. 0 0 Hjorund fjord Sunnylven.... Norddal 0 00 Stranda 0 0 Stordal 0 0 Ørskog 0 0 Sykkylven 0 Skodje 0 0 Vatne 0 0 Borgund Giske Vigra 0 0 Haram 0 0 Vestnes Tresfjord 0 0 Voll Eid Grytten 0 Ellen Veøy Eresfjord og Vistdal Nesset 0 0 Bolsøy 0 0 Sør-Aukra. 0 0 Sandøy Nord-Aukra.... Fræna Bud - Hustad 0 Eide 0 0. Kornstad Kvernes 0 Bremsnes Grip Frei Gjemnes 0 0 Ore 0

95 Tabell I (forts.). Folkeskolen i bygdene. Kretser, klasser, elever og lærere. Undervisningstid og driftsutgifter -. Rural public primary schools. Schools, classes, pupils and teachers. Duration of instruction and expenditure on current account. pa Av disse, Lærere ' Undervisningstid ;,..,., Kretser i uker i unitsutgifter siste, Klasser Elever første (skoler) i full- i ufull- r : skole- trinn trinn, post post I stendig stendig små.-! storskolen 000kr. skolen S traumsnes Tingvoll Øksendal 0 Ålvundeid Sunndal 0 Stangvik 0 Åsskard 0 Surnadal 0 Rindal 0 Stemshaug Aure 0 Valsøyfjord 0 0 Halsa 0 0 Tustna 00 0 Edøy 0 Brattvær Hopen Sør- Trøndelag fylke 0 Vinje. 0' Hemne, 0 Snillfjord 0 Heim Sandstad Fillan 0 0 Hitra 0 0 Kvenvær 0 0 Sør-Frøya 0 0 Nord - Frøya 0 Orland 0 Agdenes 0 Lensvik 0 Rissa Stadsbygd Stjørna 0 Bjugn 0 0 Nes 0 Jøssund 0 Afjord 0 Stoksund 0 0 Roan 0 0 Osen 0 Oppdal Rennebu 0 Meldal Orkland 0 Orkdal 0 Orkanger 0 0 Røros Røros landsogn. 0 0 Brekken 0 Glåmos 0 0

96 r Tabell I (forts.). Folkeskolen i bygdene. Kretser, klasser, elever og lærere. Undervisningstid og driftsutgifter -. Rural public primary schools. Schools, classes, pupils and teachers. Duration of instruction and expenditure on current account. Kretser ( s k o ler ), ' Av disse på Lærere Undervisningstid Klasser Elever forste siste i fullskole- i ufull- i uker i skoletrinn, stendig stendig små- stor- trinn post post skolen skolen Driftsutgifter IMO kr.. Alen 0! 0 Haltdalen 0 0 Singsås Budal 0 Støren 0 0 Soknedal 0 Horg 0 Holonda Flå 0 0 Melhus 0 Leinstrand 0 0 Byneset Buvik "ikaun Børsa 0 eitastrand itrinda Filler 0 wbu S 0 falvik 0 0 -iebu 0 rydal Vord-Trøndelag fylke 0 I 0 Vleråker 0. 0 ' iegra 0 -..Anke 0 ;tjørdal 0 ;katval sen 0 0 Frosta _ieksvik 0 0 ;kogn 0 0 i'rol Jerdal (tterøy vlosvik 0 (erran 0 iamdalseid vfalm 0 eitstad andvollan! i i nderøy løra 0 oparbu 0 )gndal Igge 0 0 tod 0 Zvam,nåsa ørli 0 -ordi 0

97 Tabell I (forts.). Folkeskolen i bygdene. Kretser, klasser, elever og lærere. Undervisningstid og driftsutgifter -. Rural public primary schools. Schools, classes, pupils and teachers. Duration of instruction and expenditure on current account. Kretser ( soler) k Klasser ' Elever Av disse på Lærere forste I skole- trinn i siste i fullskole-, stendig trinn I post i ufullstendig post Undervisningstid j i uker i, småskolen storskolen. Driftsutgifter 000kr Røyrvik I!! 0 Namsskogan 0 Harran Grong 0 Høylandet..... Overhalla 0 Vemundvik 0 Klinga Otterøy Fosnes 0 0 Flatanger Vikna 0 Nærøy Kolvereid 0 Foldereid 0 00 Gravvik Leka 0 Nordland fylke Bindal Somna Velfjord Brønnøy Vega 0 Vevelstad 0 Tjøtta Herøy 0 Nordvik Alstahaug 0 00 Sandnessjøen. 0 Leirfjord 0 Drevja 0 0 Vefsn 0 Grane 0 0 Hattfjelldal. 0 0 Donnes 0 Nesna 0 0 Elsfjord 0 0 Korgen 0 0 S Sør-Rana Hemnes 0 Nord-Rana Lurøy 0 Træna 0 0 Rødøy 0 Meløy 0 Gildeskål 0 Beiarn Saltdal 0 0 Fauske 00 Skjerstad Bodin 0 Kjerringøy 0 0 f

98 ' Tabell I (forts.). Folkeskolen i bygdene. Kretser, klasser, elever og lærere. Undervisningstid og driftsutgifter -. Rural public primary schools. Schools, classes, pupils and teachers. Duration of instruction and expenditure on current account. K retser i (skoler) Klasser : Flever ' Av disse på forste skoletrinn i fullstendig post Lærere i ufull stendig post Undervisningstid i uker i siste skoletrinn srna.-, skolen stor-. skolen..t,. Drifts- gitter MOOkr, - Sørfold f I! f 0 0 Nordfold 0, Leiranger 0 Steigen J 0 Hamarøy Tysfjord Lødingen 0 Tjeldsund Evenes Ballangen Ankenes 0 Rost. 0 Værøy Moskenes Flakstad 0 Buksnes 0 Hol 0 Borge Valberg 0 Gimsøy 0 Vågan 0 Fladsel Bø ksnes Langenes ortland Bjørnskinn Dverberg 0 0 kndenes rroms fylke Kvæfjord 0. ' ;andtorg 0 ;kånland 0 0 Frondenes jarkøy 0 kndørja 0 Ibestad kstafjord 0 -Tratangen 0 avangen 0 ;alangen 0 0 ardu 0 verbygd Vlålselv 0 0 iørreisa 0 0 )yrøy Franøy 0 Forsken erg iillesøy envik 0 0 dalangen 0 0

99 I I Tabell I (forts.). Folkeskolen i bygdene. Kretser, klasser, elever og lærere. Undervisningstid og driftsutgifter -. Rural public primary schools. Schools, classes, pupils and teachers. Duration of instruction and expenditure on current account. Klasser ((l'c et s er Elever s o er) i Av disse på Lærere Undervisningstid i uker i i sf r:itee._ - si tefnull.- uf dull skole isten.snia- storskolen trinn trinn post dig post, skolen.,_,., -'r!'"- utgifter 000 kr. Balsfjord 0 Tromsøysund Helgøy Karlsøy Ullsfjord 0 Lyngen 0 0 Storfjord Kåfjord Skjervøy Nordreisa 0 0 Kvænangen Finnmark fylke.. 0 I I 0 0 Kautokeino 0 0. ' Alta Talvik 0 0 Loppa 0 0 Hasvik 0 0 Sørøysund 0 Kvalsund 0 Måsøy 0 Nordkapp 0 Kistrand Karasjok 0 Lebesby Gamvik 0 Berlevåg Tana 0 Polmak 0 Nesseby Vardø Nord-Varanger.. Sør-Varanger.... 0

100 Tabell II. Folkeskolen i byene. Skoler, klasser, elever og lærere. Undervisningstid og driftsutgifter -. Urban public primary schools. Schools, classes, pupils and teachers. Duration of instruction and expenditure on current account. - Skoler Klasser. Elever Av disse på - Lærere forste siste skole- skolei fullstendig i ufullstendig trinn' trinn post post -, timer pr. adi_ tuke. stigend epiklasser LAMSutgifter 000 kr. Østfold fylke Halden 0 0. Sarpsborg Fredrikstad Moss 00 0 Akershus fylke.... Son 0. Drøbak 0 Oslo 0 i Hedmark fylke.. 0 Hamar 0. 0 Kongsvinger..... Oppland fylke Lillehammer * jøvik 0 0 Buskerud fylke. Hønefoss ' Drammen 0 00 Kongsberg 0 Vestfold fylke Svelvik 0 0. Holmestrand. Florten 0 ksgårdstrand... Tønsberg 0 0 Sandefjord 0 Larvik Stavern Telemark fylke Kragerø 0 0. Langesund 0 itathelle 0 Brevik Porsgrunn Skien Totodden 0 Aust-Agder fylke. 0 Etisør 0. Fvedestrand. krendal 0 rimstad 0..,illesand Vest-Agder fylke. 0 0 Kristiansand. 0.

101 Tabell II (forts.). Folkeskolen i byene. Skoler, klasser, elever og lærere. Undervisningstid og driftsutgifter -. Urban public primary schools. Schools, classes, pupils and teachers. Duration of instruction and expenditure on current account. Undervisningstimer pr. uke Av disse på Lærere Driftspklasser trinn post! Skoler Klasser Elever forste siste i full- i ufull- utgifter skole- skole- stendig i i padstigende stendig 000 kr. trinn post Mandal Farsund Flekkefjord 0 Rogaland fylke. Egersund Sandnes Stavanger Skudeneshavn.. Kopervik Haugesund Bergen Sogn og Fjordane fylke, Florø.. Møre og Romsdal fylke Ålesund Molde Kristiansund... 0 i 0 0 * 0 Sør-Trøndelag fylke Trondheim Nord-Trøndelag fylke Levanger Steinkjer Namsos Nordland fylke. Brønnøysund... Mosjøen Mo Bodø Narvik Svolvær Troms fylke.... Harstad. Tromso I 0 Finnmark fylke. Hammerfest.... Vardø Vadsø

102 00 Tabell III. Framhaldsskolen. Klasser/kurser, elever og lærere. Driftsutgifter -. A: Bygder. Continuation schools. Classes/courses, pupils and teachers. Expenditure on current account. A: Rural districts. Klasser/ kurser Av disse Elever med minst timers under- gutter jenter visning Lærere Driftsi full- i ufull- I utgifter stendig stendig I 000 kr. post post Østfold fylke 0 Hvaler Torsnes Borge 0 Skjeberg Aremark Øymark 0 Trøgstad Spydeberg Askim Eidsberg Mysen 0 Skiptvet Rakkestad 0 Degernes Tune Rolvsøy 0 Glemmen Kråkerøy 0 Onsøy 0 Råde 0 Rygge Våler Hobøl Akershus fylke 0 Vestby 0 Kråkstad 0 Ski Nesodden Bærum 0 Asker Søndre Høland Nordre Høland Aurskog Blaker Sørum Fet Rælingen Enebakk Lørenskog Skedsmo Lillestrøm Nittedal 0 Gjerdrum 0 Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal Feiring

103 i 0 Tabell HI (forts.). Framhaldsskolen. Klasser/kurser, elever og lærere. Driftsutgifter -. A: Bygder. Continuation schools. Classes/courses, pupils and teachers. Expenditure on current account. A: Rural districts. Klasser/ kurser Elever gutter jenter Av disse med minst timers undervisning Lærere Driftsi full- i ufull- utgifter stendig stendig 000 kr. post post Hedmark fylke I 0 Nes 0 Ringsaker Furnes 0 Vang Loten 0 0 Romedal Stange Nord-Odal 0 Sor-Odal Eidskog 0 Vinger 0 Brandval Grue 0 Hof 0 Asnes Våler. Elverum 0 Trysil Amot Stor-Elvdal 0 Ytre Rendal Owe Rendal Engerdal Os Tolga Tynset Alvdal 0 Folldal 0 Kvikne Oppland fylke 0 0 Dovre 0 0 Lesja. 0 Skjåk Lom Vå' gå'. Heidal Sel Nord-Fron 0 Sor-Fron 0 Ringebu øyer. Ostre Gausdal Vestre Gausdal Fåberg Biri 0 Snertingdal Vardal Ostre Toten 0 Vestre Toten Eina 0 Kolbu 0

104 0 Tabell III (forts.). Framhaldsskolen. Klasser/kurser, elever og lærere. Driftsutgifter -. A: Bygder. Continuation schools. Classes/courses, pupils and teachers. Expenditure on current account. A: Rural districts. Klasser/ kurser gutter Elever jenter i fullstendig post Lærere i ufullstendig post Av disse med minst timers undervisning Driftsutgifter 000 kr. Jevnaker Lunner Gran Brandbu Søndre Land 0 Fluberg 0 Nordre Land Torpa Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal 0 Vestre Slidre 0 øystre Slidre Vang Buskerud fylke 0 Tyristrand 0 Hole i 0 Norderhov Adal Flå Nes Gol 0 Hemsedal 0 Ål Hol Sigdal Krødsherad Modum 0 Øvre Eiker Nedre Eiker 0 Lier Røyken Hurum ( landdistr. ). Ytre Sandsvær Flesberg Nore og Uvdal Vestfold fylke 0 Strømm Skoger 0 Sande Hof Botne i 0 Vale 0 Borre Stokke 0 Sem Nøtterøy Tjøme 0 Sandar 0 0 Tjølling Brunlanes

105 0 Tabell III (forts.). Framhaldsskolen. Klasser/kurser, elever og lærere. Driftsutgifter -. A: Bygder. Continuation schools. Classes/courses, pupils and teachers. Expenditure on current account. A: Rural districts. Klasser/ kurser' Av disse Elever Lærere med minst timers i full- i ufulljenter stendig stendig under- gutter visning post post Driftsutgifter 000 kr. Hedrum Telemark fylke Eidanger Bamble Drangedal Solum Holla 0 Lunde 0 Bø Sauherad Heddal Gransherad Tinn 0 0 Hjartdal 0 0 Seljord 0 Kviteseid Nissedal Fyresdal Mo Lårdal 0 Vinje Rauland Aust-Agder fylke.. 0 Gjerstad Vegårshei Søndeled I Holt 0 Østre Moland Froland Øyestad 0 Tromøy Fjære Landvik 0 Vestre Moland 0 Birkenes og Herefoss. 0 Åmli og Gjøvdal Vegusdal Hornnes Evje Valle 0 Vest-Agder fylke. Randesund Oddernes Tveit 0 Vennesla Øvrebø Greipstad Søgne 0 Halse og Harkmark Holum

106 0 Tabell III (forts.). Framhaldsskolen. Klasser/kurser, elever og lærere. Driftsutgifter -. A: Bygder. Continuation schools. Classesfrourses, pupils and teachers. Expenditure on current account. A: Rural districts..0.0m- kurser Av disse med minst Elever Lærere, timers i fulljen i ufull- under- gutter ter stendig stendig visning post post Driftsutgifter 000 kr.. Øyslebø Bjelland og Grindheim Åseral Sør-Audnedal 0 0 Spangereid Lyngdal Hægebostad Eiken Fjotland Kvinesdal 0 0 I Spind Lista Hidra 0 Bakke Tonstad Rogaland fylke Sokndal Bjerkreim Helleland 0 Varhaug Nærbø Klepp Time Gjestal Hoyland Sola 0 Madla Hetland 0 Randaberg Høle Forsand 0 Strand Årdal Fister. Hjelmeland 0 Suldal Sauda Sand Jelsa Nedstrand 0 Sj ernarøy Finnøy Rennesøy Mosterøy 0 Kvitsøy Tysvær. Avaldsnes Stangaland Åkra 0 Skudenes 0 Torvastad 0 Skåre

107 0 Tabell III (forts.). Framhaldsskolen. Klasser/kurser, elever og lærere. Driftsutgifter -. A: Bygder. Continuation schools. Classes/courses, pupils and teachers. Expenditure on current account. A: Rural districts. Av disse Elever med minst I `,;ZI timers runder- gutter jenter visning Lærere Driftsi fullstendig i ufull- utgifter stendig 000 kr. post post Skjold I I Vats Sandeid Hordaland fylke 00 Etne Skånevik Fjelberg 0 Ølen Vikebygd Sveio Moster Bomlo Bremnes 0 Stord Fitjar Tysnes Kvinnherad Varaldsøy 0 Strandebarm Jondal Odda Ullensvang 0 Kinsarvik Eidfjord Ulvik Granvin Voss f I Vossestrand Evanger 0 Kvam Hålandsdal Strandvik Fusa 0 Samnanger Os 0 Austevoll 0 Sund Fjell 0 Askøy Laksevåg Fana Haus 0 Bruvik 0 Hosanger Hamre Asane Meland Alversund Herdla Hordabø 0. Manger Sæbel

108 0 Tabell III (forts.). Framhaldsskolen. Klasser/kurser, elever og lærere. Driftsutgifter -. A: Bygder. Continuation schools. Classes/courses, pupils and teachers. Expenditure on current account. A: Rural districts. Kl asser/ kurser Av disse med minst timers undervisning Elever i' gutter jenter i i fullstendig post Lærere Drifts- I i ufull- Iutgifter ' stendig 000 kr. I post Lindås Austrheim Masfj orden Sogn og Fjordane fylke 0 0 Gulen Solund Hyllestad Brekke Lavik Kyrkjebø Vik Balestrand Aurland Leikanger Sogndal 0 Lærdal Årdal Hafslo Luster Jostedal 0 Fjaler Askvoll Gaular 0 Jølster 0 Førde 0 Naustdal Vevring Eikefjord 0 Bru Bremanger Selje Davik Hornindal Gloppen 0 Breim Innvik Stryn Møre og Romsdal fylke Vanylven Syvde Sande 0 Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta 0 0 Vartdal Hjørundfjord Sunnylven orddal Stranda

109 0 Tabell III (forts.). Framhaldsskolen. Klasser/kurser, elever og lærere. Driftsutgifter -. A: Bygder. Continuation schools. Classes/courses, pupils and teachers. Expenditure on current account. A: Rural districts. Klasser/ kurser Av disse med minst timers undervisning gutter Elever Lærere i Driftsi full-, i ufull- utgifter jenter stendig I stendig 000 kr. post post i Ørskog Sykkylven Skodje Vatne Borgund Giske Vigra Haram Vestnes Tresfjord Voll Grytten Hen Veøy Nesset Bolsøy Sør-Aukra Sandøy Nord-Aukra Fræna Bud Hustad Eide Kornstad og Kvernes Bremsnes Frei Gjemnes Øre Straumsnes Tingvoll Ålvundeid Sunndal Stangvik Asskard Surnadal Rindal Stemshaug Aure Valsøyfjord Halsa Edøy Brattvær Hopen Sør-Trøndelag fylke Vinje Hemne Heim Sandstad Sør-Frøya Nord-Frøya Ørland Agdenes i 0

110 0 Tabell III (forts.). Framhaldsskolen. Klasser/kurser, elever og lærere. Driftsutgifter -. A: Bygder. Continuation schools. Classes/courses, pupils and teachers. Expenditure on current account. A: Rural districts. Klasser/ kurser Av disse I med minst timers undervisning Elever Lærere Driftsi full- I i ufull- utgifter gutter jenter stendig stendig 000 kr. post post Lensvik Rissa Stadsbygd Stjorna Bjugn Nes Jøssund Ålfjord Stoksund Roan Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkland Orkdal Orkanger Røros og Røros landsogn Brekken Glåmos Alen Haltdalen Singsås Budal Soknedal Horg Flå Melhus Leinstrand Byneset Buvik Skaun Børsa Geitastrand Strinda Tiller Klæbu Malvik Selbu li Nord-Trøndelag fylke. Meråker Hegra Lanke Stjørdal Skatval Asen Frosta Leksvik Skogn Frol 0 Verdal 0 0 0

111 0 Tabell III (forts.). Framhaldsskolen. Klasser/kurser, elever og lærere. Driftsutgifter -. A: Bygder. Continuation schools. Classes/courses, pupils and teachers. Expenditure on current account. A: Rural districts. Klasser/ kurser Av disse med minst timers undervisning Elever Lærere, Driftsi full- i ufull- ' utgifter gutter jenter stendig i stendig ' 000 kr. post post Ytterøy Mosvik Verran Namdalseid Malm Beitstad Sandvollan Inderøy Røra Sparbu Ogndal Egge Stod Kvam Snåsa Sørli Nordli Namsskogan Harran Grong Høylandet Overhalla Vemundvik Klinga Otteroy Fosnes Vikna Nærøy Kolvereid Foldereid Gravvik Leka Nordland fylke 00 Bindal Sømna Velfjord Vega Vevelstad Herøy Alstahaug Leirfjord Drevja Vefsn Hattfjelldal 0 Nesna Elsfjord Korgen Dønnes Hemnes Lurøy Meløy Gildeskål 0 0 0

112 0 Tabell III (forts.). Framhaldsskolen. Klasser/kurser, elever og lærere. Driftsutgifter -. A: Bygder. Continuation schools. Classes/courses, pupils and teachers. Expenditure on current account. A: Rural districts. Klasser/ kurser Elever i ufull- stendig post i fullgutter jenter stendig post Lærere Av disse med minst timers ' undervisning Driftsutgifter 000 kr. Beiarn Saltdal 0 Fauske Skjerstad 0 Bodin Kjerringøy Sørfold Nordfold 0 Leiranger Steigen Hamarøy Tysfjord 0 Lødingen Tjeldsund Evenes 0 Ballangen Ankenes Røst 0 Værøy 0 Moskenes Flakstad Buksnes Hol Borge Valberg 0 Gimsøy Vågan 0 Hadsel Bø Øksnes 0 0 Langenes 0 Sortland 0 Bjørnskinn Dverberg Troms fylke Kvæfjord Sandtorg Skånland Trondenes Bjarkøy Andørja Ibestad Astafj ord Gratangen 0 Lavangen Salangen Bardu Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Toraken. i,,, 0

113 I Tabell III (forts.). Framhaldsskolen. Klasser/kurser, elever og lærere. Driftsutgifter -. A: Bygder. Continuation schools. Classes/courses, pupils and teachers. Expenditure on current account. A: Rural districts. --- kurser, Av disse Elever Lærere med minst Drifts- timers i fulljenter i ufull- utgifter under- gutter stendig stendig 000 kr. visning post post Berg Lenvik Malangen 0 Balsfjord 0 Tromsøysund 0 0 Helgøy Lyngen Kåfjord Nordreisa Kvænangen 0 Finnmark fylke 0 0 Kautokeino Alta 0 Talvik Hasvik Kvalsund Måsøy Nordkapp Kistrand Karasjok Lebesby Berlevåg 0 Tana Polmak Nesseby 0 Båtsfjord Sør-Varanger 0

114 Klasser kurser Av disse med minst timers under- gutter visning Elever Lærere Driftsi full- i ufull- utgifter jenter stendig stendig 000 kr post post Østfold fylke Halden Sarpsborg Fredrikstad Moss 0 0 Oslo I Hedmark fylke Hamar Oppland fylke Lillehammer Gjøvik Buskerud fylke Hønefoss Drammen Kongsberg og Ovre Sandsvær Vestfold fylke Horten Tønsberg Sandefjord Larvik Telemark fylke Kragerø, Skåtøy og Sannidal Porsgrunn Skien Notodden Aust-Agder fylke Grimstad Vest-Agder fylke Kristiansand // Rogaland fylke 0 Sandnes Stavanger Haugesund Bergen 00 0 I Sogn og Fjordane fylke Flom og Kinn More og Romsdal fylke 0 Ålesund Molde I

115 Tabell IV (forts.). Framhaldsskolen. Klasser/kurser, elever og lærere. Driftsutgifter -. B: Byer. Continuation schools. Classes/courses, pupils and teachers. Expenditure on current account. B: Towns. Klasser/ kurser gutter Elever jenter Av disse j med minst timers undervisning Lærere Driftsi full- i ufull- utgifter stendig stendig 000 kr Postpost Sør-Trøndelag fylke. Trondheim Nord-Trøndelag fylke. Steinkjer 0 Namsos 0 Nordland fylke 0 0 Mo 0 Bodo 0 Narvik Svolvær Troms fylke Harstad Tromso Finnmark fylke 0 I Vadsø og Nord-Varanger.... 0

116 Tabell V. Hogre almenskoler. Klasser, elever og lærere. Driftsutgifter -. Secondary general schools. Classes, pupils and teachers. Expenditure on current account. Klasser Realskolen og de nederste gymnasklasser Gymnaset Realskolen og de nederste gymnasklasser Elever Gymnaset gutter jenter gutter jenter i fullstendig post Lærere i ufullstendig post Driftsutgifter 000 kr. Østfold fylke 00 0 HaIdea off. høgre almenskole. Fr.stad komm. høgre almenskole 0 Moss komm. høgre almenskole. Sarpsborg komm. høgre almenskole Askim komm. høgre almenskole Indre Østfold komm. høgre almenskole, Mysen Rakkestad komm. høgre almenskole Vårli realskole Den militære fagskole og forsv.gym Skoler uten eksamensrett () Akershus fylke 00 Eidsvoll off. landsgymnas Eidsvoll komm. realskole Drøbak komm. høgre almenskole. Asker komm. hogre almenskole.. Lillestrøm komm. høgre almenskole 0 Nes komm. høgre almenskole.. Nesodden komm. høgre almenskole Oppegård komm. høgre almenskole Ski komm. høgre almenskole.. Stabekk komm. høgre almenskole Ullensaker komm. høgre almenskole Valler komm. høgre almenskole. As komm. høgre almenskole Hartmanns pensjonatskole Skoler uten eksamensrett () ! Oslo i Oslo katedralskole 0 00 Berg høgre skole 0 Berle høgre skole Fagerborg høgre skole 0 0 I Foss høgre skole 0 Frogner hogre skole 0 - Grefsen hogre skole Grorud høgre skole Hegdehaugen høgre skole Holtet høgre skole 0 0 Kristelig gymnasium Nissen pikeskole 0 Nordstrand høgre skole Ris høgre skole Sinsen høgre skole Teisen høgre skole Ullern høgre skole Vahl høgre skole Vestheim høgre skole Aars og Voss høgre skole Vestheim private skole 0 0 J, Skoler uten eksamensrett () 0

117 Tabell V (forts.). Ilogre almenskoler. Klasser, elever og lærere. Driftsutgifter -. Secondary general schools. Classes, pupils and teachers. Expenditure on current account. Klasser Elever Lærere Realskolen og de nederste gymnasklasser Gymnaset Realskolen og de nederste gymnasklasser Gymnaset gutter jenter gutter jenter i fullstendig post I i ufullstendig post Drifts - utgifter 000 kr. Hedmark fylke 0 Hamar katedralskole Kongsvinger komm. høgre alm.sk. Tynset statsrealskole Eidskog komm. realskole 0 Elverum komm. høgre almenskole 0 Eckbogskolen, Ottestad Rena komm. høgre almenskole.... Stor-Elvdal komm. realskole 0 0 Ringsaker komm. realskole Sør-Odal komm. realskole Trysil komm. realskole 0 Skoler uten eksamensrett (0). Oppland fylke 0 Gjøvik komm. høgre almenskole.. 0 Lillehammer komm. høgre almensk i 0 Brandbu statsrealskole Raufoss off. høgre almenskole Gran og Lunner høgre skole.... Gudbr.dal landsgymnas, Vinstra.. 00 Hammerseng pensjonatskole pr. Lillehammer Lom og Skjåk komm. realskole. 0 Valdres komm. høgre almenskole astre Toten komm. høgre almensk. Lesja og Dovre komm. realskole Dtta interkomm. realskole 0 koler uten eksamensrett () 0 Buskerud fylke Drammen off. høgre almenskole 0 Drammen komm. realskole 0 skole, Hønefoss.. Ringerikes hogre Kongsberg komm. høgre almenskole 0 Fiallingdal komm. realsk., Nesbyen Hurum komm. realskole, Tofte i 0 Hurum Vodum komm. hogre almenskole, Vikersund 0 awe Eiker komm. høgre almensk.. 0 [_,ier komm. realskole Røyken realskole 0 ;koler uten eksamensrett ().... Vestfold fylke Jorten komm. høgre almenskole L,arvik komm. høgre almenskole.. ;andefjord komm. høgre almenskole 0 ;velvik komm. høgre almenskole Cordenskjoldske skole, Holmestrand 0

118 Tabell V (forts.). Hogre almenskoler. Klasser, elever og lærere. Driftsutgifter -. Secondary general schools. Classes, pupils and teachers. Expenditure on current account. Klasser Realskolen og de Gymnederste naset gymnasklasser Elever Realskolen og de nederste Gymnaset gymnasklasser gutter jenter gutter jenter i fullstendig post Lærere i ufullstendig post Driftsutgifter 000 kr. Tønsberg komm. høgre almenskole. Nøtterøy komm. høgre almenskole. Skoler uten eksamensrett (). 0 Telemark fylke Skien off. høgre. almenskole Brevik komm. høgre almenskole Kragerø interkomm. høgre almensk Langesund komm. høgre almenskole Notodden komm. høgre almenskole Porsgrunn komm. høgre almenskole Bø statsrealskole Telemark landsgymnas, Bo Holla komm. realskole Tinn komm. høgre almenskole. Skoler uten eksamensrett () Aust-Agder fylke Arendal off. høgre almenskole Dahlske skole, Grimstad Lillesand komm. høgre almenskole Risør komm. høgre almenskole.... Tvedestrand komm. høgre almensk. Hornnes off. landsgymnas Åmli statsrealskole Skoler uten eksamensrett () Vest-Agder fylke Kristiansand katedralskole Kristiansand komm. høgre almensk Farsund komm. høgre almenskole Flekkefjord komm. høgre almensk. Mandal komm. høgre almenskole Lyngdal komm. realskole Skoler uten eksamensrett () Rogaland fylke 0 I 0 I 00 Stavanger katedralskole St. Svithun skole, Stavanger 0 0 Egersund komm. høgre almenskole Haugesund komm. høgre almensk. Kopervik interkomm. realskole Sandnes komm. høgre almenskole Rogaland off. landsgym. og Bryne statsrealskole 0 0 Høyland komm. realskole Sauda gym. og realskole 0 0 Strand komm. høgre almenskole. Sør-Karmøy interkomm. realskole. Sand realskole Skoler uten eksamensrett ()... 0

119 Tabell V (forts.). Hogre almenskoler. Klasser, elever og lærere. Driftsutgifter -. Secondary general schools. Classes, pupils and teachers. Expenditure on current account. Klasser Elever Realskolen og de nederste Gymnaset gymnasklasser gutter jenter gutter jenter Lærere Realskolen og de Gymnederste naset gymnasklasser Driftsi full- i ufull- utgifter stendig stendig 000 kr. post post Hordaland fylke Voss off. landsgymnas Voss komm. høgre almenskole Øystese statsrealskole, Kvam Bruvik komm. realskole Fana komm. høgre almenskole Lindås fylkesrealskole Odda komm. høgre almenskole Os realskole, Os pr. Bergen Stord fylkesrealskole Haus realskole Åsane komm. realskole Finnås interkomm. realskole Skoler uten eksamensrett () Bergen Bergen katedralskole 0 U.Pihls skole, Bergen Sydneshaugen skole, Bergen Tanks skole, Bergen Hordaland fylkeskomm. gymnas Skoler uten eksamensrett () : Sogn og Fjordane fylke Florø komm. hogre almenskole. Balestrand statsrealskole Firda off. landsgym. og statsrealsk. Høyanger komm. høgre almenskole Årdal komm. realskole Sogndal gym. og realskole alch's Pensjonatskole, Sunnfjord Førde komm. realskole Skoler uten eksamensrett (0) Møre og Romsdal fylke Kristiansund off. høgre almenskole Ålesund off. høgre almenskole Molde komm. høgre almenskole Tingvoll statsrealskole Volda off. landsgymnas Volda komm. realskole Andalsnes høgre almenskole Sykkylven realskole Ørskog interkomm. realskole... Stranda interkomm. realskole Skoler uten eksamensrett () Sør-Trøndelag fylke Trondheim katedralskole Trondhjem Borgerlige realskole. Trondheim komm. høgre alm.skole

120 Tabell V (forts.). Hogre almenskoler. Klasser, elever og lærere. Driftsutgifter -. Secondary general schools. Classes, pupils and teachers. Expenditure on current account. Klasser Realskolen og de nederste gymnasklasser Gymnaset Realskolen og de nederste gymnasklasser gutter jenter Elever Gymnaset gutter jenter i fullstendig post Lærere Driftsi ufull- utgifter stendig 000kr. post Orkdal off. landsgymnas Meldal priv. realskole Orkanger komm. realskole Røros komm. høgre almenskole Strinda komm. høgre almenskole Støren interkomm. realskole Malvik realskole Orland statsrealskole Forsvarets realskole Oppdal realskole Skoler uten eksamensrett () Word-Trøndelag fylke Steinkjer off. landsgymnas Steinkjer komm. høgre almenskole Levanger komm. høgre almenskole Namsos komm. høgre almenskole. Stjørdal komm realskole Verdal komm. realskole Rørvik statsrealskole Overhalla interkomm. realskole. Skoler uten eksamensrett () Nordland fylke Bodo off. høgre almenskole Brønnøysund interkomm. gymnas og realskole Mo komm. realskole, Mo Mosjøen komm. høgre almenskole Narvik komm. høgre almenskole Flakstad og Moskenes interkomm. realskole Melbu komm høgre almenskole. Hemnes komm. realskole Svolvær komm. høgre almenskole Leknes statsrealskole Ballangen komm. realskole Fauske komm. realskole Stokmarknes komm. realskole. Hol komm. realskole Lødingen komm. realskole Sandnessjøen komm. h. almenskole Sortland komm. høgre almenskole Sulitjelma komm. høgre almenskole Skoler uten eksamensrett ().... Troms fylke Tromso off. høgre almenskole. Harstad komm. høgre almenskole Målselv statsrealskole

121 Tabell V (forts.). Hogre almenskoler. Klasser, elever og lærere. Driftsutgifter -. Secondary general schools. Classes, pupils and teachers. Expenditure on current account. Klasser Realskolen og de nederste gymnasklasser Gymnaset Realskolen og de nederste gymnasklasser gutter jenter Elever Gymnaset i fullstendig gutter jenter post Loerere i ufullstendig post Driftsutgifter 000 kr. Troms off. landsgym., Finnfjordbotn 0 Forsvarets sivile realskole, Harstad 0 0 Senja fylkeskomm. realskole Skoler uten eksamensrett () Finnmark fylke 0 0 I Hammerfest høgre almenskole Vadsø høgre almenskole 0 00 Vardo høgre almenskole Finnmark off. gymnas, Alta 0 0 Honningsvåg komm. realskole 0 Kirkenes høgre almenskole 0 0 Skoler uten eksamensrett () 0 0

122 0 Tabell VI. Fag- og yrkesskoler. Søkere, nye elever, elever i alt og uteksaminerte, etter kurs/faglinjer. Vocational schools. Applicants, pupils enrolled and pupils having passed their examinations, by courses. Skoler Kurs/faglinjer Søkere Nye elever opptatt Menn Menn Kvinner Kvinner Elever i alt Elever uteksaminert Kvinner Kvinner Menn Menn I alt Landbruks- og småbruksskoler: I alt ««- J «« mnd. jordbrukskurs «.. «Hagebrukskurs Håndverkskurs Skogbrukskurs Ymse kurser Skogskoler: I alt - ««- <«< Hagebruksskoler: I alt - ««- 0 ««- mnd. gartnerkurs 00 ««««Meieriskoler: I alt - ««- «« Verkstedskoler: I alt - 0 ««- «« Arbeidsledere for bergverk og anlegg Bilmekanikere Blikkenslagere Boktrykkere Butikkekspeditriser (-tører) 0 Damefrisører 0 Elektrikere 0 Formannsskole for verkstedindustri 0 Fotografer Gullsmeder Herrefrisører

123 Tabell VI (forts.). Fag- og yrkesskoler. Søkere, nye elever, elever i alt og uteksaminerte, etter kurs/faglinjer. Vocational schools. Applicants, pupils enrolled and pupils having passed their examinations, by courses. Skoler Kurs/faglinjer Menn Søkere Nye elever opptatt Menn Elever i alt Menn Kvinner Kvinner Kvinner Elever uteksaminert Menn Kvinner I alt Husmorvikarer Husstellarbeidersker Industri- og husflidsarbeidersker Jern- og metallarbeidere. Kelnere og kokker Kjemikere Kjole- og draktsyersker Laboranter Litografer Malere Maskinarbeidere Maskinistaspiranter Modellering treskjxringsarbeidere Murere Møbeltapetserere Polsemakere Radiomontører Reklame Rørleggere Skipsbyggere Skogsarbeidere Skomakere Skreddere Smeder Snekkere Sveisere Tannteknikere Teknikere for hermetikkindustri Tømrere Urmakere Uspesifisert Lærlingeskoler: I alt - ««- «« Bakere Bilmekanikere Bokbindere Boktrykkere Damefrisører Elektrikere Feiere Fotografer Glassmestere Gullsmeder Handel- og kontorfunksjonærer

124 Tabell VI (forts.). Fag- og yrkesskoler. Søkere, nye elever, elever i alt og uteksaminerte, etter kurs/faglinjer. Vocational schools. Applicants, pupils enrolled and pupils having passed their examinations, by courses. Skoler Kurs/faglinjer Menn Søkere Elever uteksaminert menn Kvin- I alt ner Kvinner Nye clever opptatt Menn Kvinner Kvinner Elever i alt Menn Herrefrisører Instrumentmakere Jern- og metallarbeidere. Kjemiske og elektrokjemiske industriarbeidere. Kjole- og draktsyersker Konditorer Kopper- og blikkenslagere Malere Murere Pølsemakere Rørleggere Skipsbyggere Skomakere Skreddere Slaktere Smeder 0 0 Snekkere Tapetserere Tømrere Urmakere 0 0 Diverse lærlingefag 0 0 Ikke i fast lære Bedriftsskoler: Elektrikere Mekanikere Skipsbygningsindustriarbeidere Snekkere 0 0 Tekniske fagskoler: I alt - ««- ««- 0 Elektroteknisk linje Maskinteknisk linje Metallavdeling Motorteknisk linje Treavdeling 0 Elenentcertekniske skoler: I alt - ««- ««

125 Tabell VI (forts.). Fag- og yrkesskoler. Søkere, nye elever, elever i alt og uteksaminerte, etter kurs/faglinjer. Vocational schools. Applicants, pupils enrolled and pupils having passed their examinations, by courses. Skoler Kurs/faglinjer Anleggsteknisk linje 0 Husbyggingsteknisk linje. Elektroteknisk linje 0 Urmakeravdeling 0 Motorteknisk linje Søkere Nye elever opptatt Elever i alt Elever uteksaminert Kvinner Kvinnener Menn Kvin- Menn Kvinner Menn Menn I alt 0 0 Tekniske skoler: I alt - ««- 0 «« Anleggs- og byggeteknisk linje Bedriftsteknisk linje Driftslinje Elektroteknisk linje Kjemilinje Maskinteknisk linje Motorlinje Produksjonslinje Radiolinje Skipslinje Varme- og sanitærlinje Håndverks- og kunstindustriskoler: Trearbeidere Metallarbeidere Malere Bygningsarbeidere Tekstilarbeidere Motetegning Keramikk Bokkunst Reklametegning 0 Akttegning Frihåndstegning Billedvev Modellering Ikke oppgitt lalti 0 Industri-, heimeyrke- og arbeidsskoler: Somkurs (uspesifisert).... Kurser i lin- og kjolesom. Kurser i veving Prydseankurs Forskole for lærerinnekurs Bygnings- og redskapsavd

126 Tabell VI (forts.). Fag- og yrkesskoler. Søkere, nye elever, elever i alt og uteksaminerte, etter kurs/faglinjer. Vocational schools. Applicants, pupils enrolled and pupils having passed their examinations, by courses. Skoler Kurs/faglinjer Kvinner Søkere Kvin- Menn ner Nye elever opptatt Menn Elever i alt Elever uteksaminert Kvin- ' Kvin- Menn ner Menn I alt ner Båtbyggeravdeling Læreravd. trearbeid Do. jern og metall. Ord. kurser i jern og metall Maskinelt trearbeiderkurs. Maleravdeling Smie- og redskapsavdeling Snekkeravdeling Ikke oppgitt I alt 00 Navigasjonsskoler: I alt - ««- «« Skipsføreravdeling Høyere skipsføreravdeling Styrmannsavdeling Kystskipperavdeling I II. Skipsradiokurs Maskinistskoler: I alt - ««- «« Dagkurs: maskinistklasse.. Aftenkurs:. maskinistklasse.. --q- Frysemaskinkurs Skipselektrikerkurs Kokk- og stuertskoler: I alt - ««- «« Fiskerfagskoler: I alt - ««- « Hovedsmannslinje

127 Tabell VI (forts.). Fag- og yrkesskoler. Søkere, nye elever, elever i alt og uteksaminerte, etter kurs/faglinjer. Vocational schools. Applicants, pupils enrolled and pupils having passed their examinations, by courses. Skoler Kurs faglinjer Menn Søkere Kvinner Kvinner Nye elever opptatt Kvin- Menn ner Elever m alt Menn Elever uteksaminert Menn Kvinner I alt Motorpasserkurs Kokkekurs Ymse kurs Statens småbrukslcererskole: Kurs for småbrukslærere. Kurs for håndverkslærere. Lærlingekurser -- I alt Statens yrkeslærerskole: Ordinær lærerlinje Statens sløyd- og tegnelærerskole: Sløydlinje Tegnelinje 0 0 I alt Statens lcererinneskoler i husstell: Kurs for husstellærerinner <«< skolekj okkenlærerinner Husmorskole. 0 mnd. kurs «0 I alt Statens kv. industriskole: Kurs i veving ««lin- og kjolesøm Kurs for håndarb. lærerinn Kurs for håndarb.lærerinner i barneskolen.. Spesialklasse i søm Spesialklasse i vev Tekstiltegning Prydsøm (vår- og høstkurs) Kurs for arbeidsterapeuter Forsøksavdeling og øving Kurs for oldfruer I alt Statens Gymnastikkskole:. avdeling

128 Tabell VI (forts.). Fag- og yrkesskoler. Søkere, nye elever, elever i alt og uteksaminerte, etter kurs/faglinjer. Vocational schools. Applicants, pupils enrolled and pupils having passed their examinations, by courses. Skoler Kurs/faglinjer Menn Søkere Nye clever opptatt Menn Elever i alt Menn Kvinner Kvinner Kvinner Elever uteksaminert Menn Kvinner I alt. c.. I alt.. 0 Jernbaneskolen: Telegrafistkurs Konduktorkurs Fyrbeiterkurs Banevokterkurs I alt - Postskolen: Kontoraspirantkurs Postelevkurs Høgre postkurs I alt L 0 Telegrafverket: Telegrafkurs Telefonkurs 0 Montorkurs Automattekn. kurs Høgre kurs I alt 0 Statens Politiskole: Polititjenestemannskurs.. Lennsmannsbetj.kurs... Lensmannskurs Befalskurs for tjenestemenn 0 0 I alt I i Norges kommunal og sosialskole: Kommunallinjen Sosiallinjen Barnevernskurs Likningsfunksj.kurs I alt N. K. N.'s Sosialskole 0! 0 Statens Bibliotekskole. 0

129 Tabell VI (forts.). Fag- og yrkesskoler. Søkere, nye elever, elever i alt og uteksaminerte, etter kurs/faglinjer. Vocational schools. Applicants, pupils enrolled and pupils having passed their examinations, by courses. Skoler Kurs/faglinjer Søkere Nye elever opptatt KvMner Kvinner Menn Menn Menn Elever i alt Elever uteksaminert Menn Kvinner Kvinner I alt Statens Kunstakademi: Malerklasser Billedhoggerklasse Freskoklasse 0 0 I alt Musikkskoler Hotellfagskoler 0 0 Husmorskoler: mnd. kurs 0r «- I alt 0 Barnevernsskoler 0 0 Sykepleieskoier: Kommunale skoler Diakon (isse ) skoler Sanitetsfor. skoler Røde Kors' skoler Andre sykepleieskoler... 0 I alt 00 Andre skoler for høyere sykepleieutdanning Jordmorskoler -

130 Tabell VII. Fag- og yrkesskoler. Elevene etter skoletrinn og faglinjer. Vocational schools. Pupils by grade and courses. Skoler Kurs/faglinjer Elever i alt Av disse på: ---, skoletrinn. skoletrinn. skoletrinn Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Landbruks- og smeibruksskoler: mnd. jordbrukskurs ««0 ««0 Hagebrukskurs Håndverkskurs Skogbrukskurs 0 Ymse kurs Verkstedskoler: I alt K << - K «- Arbeidsledere for bergverk og anlegg Bilmekanikere. Blikkenslagere Boktrykkere Butikkekspeditriser (-torer) Damefrisører 0 Elektrikere Formannsskole for verkstedindustri.. Fotografer ullsmeder 0 Herrefrisører -- Husmorvikarer Husstellarbeidersker 0 Endustri- og husflidsarbeidersker.... fern- og metallarbeidere -- Kelnere og kokker 0 Kjemikere -- Kjole- og draktsyersker.aboranter E,itografer 0 0 alere qaskinarbeidere 0 0 askinistaspiranter ' VIodellering treskjæringsarbeidere 0 qurere gobeltapetserere ?ølsemakere Zadiomontører 0 -- Zeklame ørleggere ;kipsbyggere ;kogsarbeidere -- ;komakere ;kreddere 0 ;meder _..._, ;nekkere ;veisere Cannteknikere -- reknikere for hermetikkindustri rømrere 0 -- Jrmakere 0 0 Jspesifisert --

131 Tabell VII (forts.). Fag- og yrkesskoler. Elevene etter skoletrinn og faglinjer. Vocational schools. Pupils by grade and courses. Av disse pa: Skoler Kurs/faglinjer Elever i alt. skoletrinn. skoletrinn. skoletrinn M. K. M. K. M.K. j. skoletrinn, M. II K. Lærlingeskoler: I alt («< - «- 0 Bakere 0 0 Bilmekanikere 0 Bokbindere Boktrykkere 0 0 Damefrisører 0 Elektrikere Feiere Fotografer Glassmestere Gullsmeder Handel- og kontorfunksjonærer Herrefrisorer Instrumentmakere 0 Tern- og metallarbeidere 0 Kjemiske og elektrokjemiske industriarbeidere 0 Kjole- og draktsyersker 0 Konditorer Kopper- og blikkenslagere Malere Murere 0 Pølsemakere Rørleggere Skipsbyggere Skomakere Skreddere Slaktere 0 -- Smeder 0 -- Snekkere 0 Tapetserere Tømrere Urmakere 0 0 Diverse lærlingefag Ikke i fast lære Bedrifsskoler : I alt K «- - K «- Elektrikere Mekanikere Skipsbyggere 0 Snekkere

132 0 Tabell VII (forts.). Fag- og yrkesskoler. Elevene etter skoletrinn og faglinjer. Vocational schools. Pupils by grade and courses. Skoler Kurs/faglinjer Elever i alt Av disse på: i. skoletrinn. skoletrinn. skoletrinn Menn Kvinner Menn j Kvinner Menn Kvinner Tekniske fagskoler: 0 [ alt - ««- ««- Elektroteknisk linje Maskinteknisk linje Metallavdeling Motorteknisk linje Treavdeling 0 Tekniske skoler: I alt - «- c«< Anleggs- og byggeteknisk linje Bedriftsteknisk linje Driftslinje Elektroteknisk linje Kjemilinje Maskinteknisk linje Motorlinje Produksjonslinje Radiolinje Skipslinje Varme- og sanitærlinje Grunnskoler i sykepleie:, I alt - ««- ««- 00 Kommunale skoler Diakon (isse) skoler Sanitetsfor. skoler Rode Kors' skoler Andre alminnelige sykepleieskoler. 0 0

133 Tabell VIII. Fag- og yrkesskoler. Nye elever etter alder ved opptakingen. Vocational schools. Pupils enrolled, by age. Fagskoler Tallet pa skoler Nye elever i alt under år år - fir Av disse 0- fir - `fir +! "PPgilt a. Landbruks- og smabruksskoler.. 0 b. Skogskoler C. Hagebruksskoler d. Meieriskoler a. Verkstedskoler 0, f Lærlingeskoler 0 0 "' Bedriftsskoler 0 C.Statens teknologiske institutt.... d. Tekniske fagskoler 0 e. Elementærtekniske skoler 0 f. Tekniske skoler 0 g. Håndverks- og kunstindustriskoler 0 0 h. Industri-, heimeyrke- og arbeidsskoler 0 0 L. Navigasjonsskoler - D.Maskinistskoler 0 L'.. Kokk- og stuertskoler 0. Statens fiskerfagskoler 0 A. Handelsskoler. 0. b. Handelsgymnas a. De alminnelige lærerskolene b. Noregs Lærarhøgskule Spesiallærerskoler : -..:. Statens småbrukslærerskole..... J. Statens yrkeslærerskole.. Statens sløyd- og tegnelærerskole -- E. Statens lærerinneskoler i husstel/ 0 -. Statens kvinnelige industriskole.. 0. Statens gymnastikkskole Jernbaneskolen 0 - I. Postskolen Telegrafskolen 0 =I. Statens Politiskole Norges kommunal- og sosialskole. E. N. K. N's Sosialskole Statens BiblioteksRoie 0 D.Statens Kunstakademi. -_-,. Statsstøttede musikkskoler I. Hotellfagskoler 0 0. Husmorskoler 0.. Barnevernsskoler 0 ;... Sykepleieskoler 0 0 L Jordmorskoler

134 Tabell VC Fag- og yrkesskoler. Nye elever etter tidligere utdanning. Vocational schools. Pupils by previous education. Fagskoler Nye elever i alt Tidligere fullfort almen skolegang uoppgitt folkeskole framhaldsskole folkehogskole realskoleeksamen examen artium a. Landbruks- og småbruksskoler b. Skogskoler C.Hagebruksskoler 0 d. Meieriskoler a. Verkstedskoler 0 b.lærlingeskoler 00 0 {Bedriftsskoler C.Statens teknologiske institutt d. Tekniske fagskoler e. Elementærtekniske skoler f. Tekniske skoler g. Håndverks- og kunstindustriskoler 0 h. Industri-, heimeyrke- og arbeidsskoler a. Navigasjonsskoler i 0 b. Maskinistskoler 00. C. Kokk- og stuertskoler 0 d. Statens fiskerfagskoler a. Handelsskoler 0 0 b. Handelsgymnas I a. De alminnelige lærerskolene b. Noregs Lærarhøgskule Spesiallærerskoler: C.Statens smabrukslærerskole d. Statens yrkeslærerskole -- e. Statens sløyd- og tegnelærerskole. -- f. Statens lærerinneskoler i husstell g. Statens kvinnelige industriskole h. Statens gymnastikkskole a. Jernbaneskolen -- b. Postskolen -- c. Telegrafskolen 0 d. Statens Politiskole 0 -- e. Norges kommunal- og sosialskole F. N. K. N's Sosialskole 0 a. Statens Bibliotekskole -- b. Statens Kunstakademi I f C.Statsstøttede musikkskoler d. Hotellfagskoler -- a. Husmorskoler E. Barnevernsskoler g. Sykepleieskoler 0 -- l.jordmorskoler f

135 Tabell X. Fag- og yrkesskoler. Lærerne etter skoler og undervisningens art. Vocational schools. Teachers by schools and subjects. Fagskoler Teoretiske fag fullst. ufullst. post post Praktiske fag Andre I alt fullst. ufullst. fullst ufullst. fullst. ufullst. post post post ; post post post a. Landbruks- og småbruksskoler.. b. Skogskoler C.Hagebruksskoler cl. Meieriskoler a. Verkstedskoler 0, JLærlingeskoler 0 "' I Bedriftsskoler C.Statens teknologiske institutt.... d. Tekniske fagskoler 0 e. Elementærtekniske skoler f. Tekniske skoler g. Håndverks- og kunstindustriskoler 0 h. Industri-, heimeyrke- og arbeidsskoler a. Navigasjonsskoler 0 b. Maskinistskoler 0 C.Kokk- og stuertskoler d. Statens fiskerfagskoler 0 0 a. Handelsskoler 0 b. Handelsgymnas a. De alminnelige lærerskolene b. Noregs Lærarhøgskule Spesiallærerskoler: C.Statens småbrukslærerskole. i d. Statens yrkeslærerskole. e. Statens sløyd- og tegnelærerskole f. Statens lærerinneskoler i husstell 0 g. Statens kvinnelige industriskole. 0 h. Statens gymnastikkskole a. Jernbaneskolen 0 0 b. Postskolen C.Telegrafskolen d. Statens Politiskole e. Norges kommunal- og sosialskole f. N. K. N's Sosialskole I I a. Statens Bibliotekskole b. Statens Kunstakademi C.Statsstøttede musikkskoler 00 d. Hotellfagskoler e. Husmorskoler 0 f. Barnevernsskoler g. Sykepleieskoler 0 h. Jordmorskoler I i

136 I Tabell XI. Fag- og yrkesskoler. Driftsutgifter Vocational schools. Expenditure and Driftsutgifter. Fagskoler Driftsutgifter i alt Lønfinger til lærerne Lønninger til annet personale Bygninger (husleie, vedlikehold etc.) Inventar og læremidler Stipend til elevene Av a. Landbruks- og småbruksskoler, 0, b. Skogskoler,, C. Hagebruksskoler..,, d. Meieriskoler,,,0,,0,,,, 00,, 0,,,,,,, a. Verkstedskoler b. Lærlinge- og bedrift skoler C. Statens teknologiske institutt d. Tekniske fagar.oler. e. Elementærtekniske skoler f. Tekniske skoler... g. Håndverks- og kunstindustriskoler h. Industri-, heimeyrkeog arbeidsskoler,, 00,,, 00,0,,,,, 0,,,,,,0 0,, 0,,,,,0 0,,,,,,, 0,0,,,,,,,,,, 0,,,,,, a. Navigasjonsskoler. b. Maskinistskoler C. Kokk- og stuertskoler d. Statens fiskerfagskoler 0, 0,,,,,,,0,,0,, 0,,,0,,,0,,,,, a. Handelsskoler b. Handelsgymnas., 0,,,,,, 0,, 0,,, a. De alminnelige lærerskolene b. Noregs Lærarhøgskule Spesiallærerskoler: C. Statens småbrukslærerskole d. Statens yrkeslærerskole e. Statens sløyd- og tegnelærerskole..... f. Statens lærerinneskoler i husstell g. Statens kvinnelige industriskole h. Statens gymnastikkskole, 0,,, 0,, 0,,,, 0,,,,,,0 0,,,,, 0,, 0,,,,0,,,0,, 0,0 0,,,0,,,0 0,,,,0 a. Jernbaneskolen b. Postskolen C. Telegrafskolen d. Statens Politiskole e. Norges kommunal- og sosialskole f. N. K. N.'s Sosialskole,0 0,0,,,,,,,, 0, 0,0,,,,,,0,0,, -,,0,,0,, 0, 0, a. Statens Bibliotekskole. b. Statens Kunstakademi C. Statsstøttede musikkskoler d. Hotellfagskoler e. Husmorskoler f. Barnevernsskoler. g. Sykepleieskoler h. Jordmorskoler 0,,, 0,,,,0,0,0,,,,,,,,0,,, 0,0, 0,0,, 0,0 0,,, 0, 0,,,,,,,,0, 0,

137 og driftsinntekter i -. income on current account. 000 kroner Driftsinntekter i alt Driftsinntekter. 000 kroner Av dette Renter etc. av eiendom og aktiva Tilskott av Tilskott komm. og av fylket staten Andre drifts- inntekter Refusjon fra andre komm. dette Helseutgifter, Andre 'Amin til, Andre helselege osv. utgifter driftsutgifter Skolepenger 0,,,0 0,,,,,0 0,,,, 0,,,,, 0,, 0, 0,,,0,,,,0,,,0,0 0,,,0,,,,,0,,,,,0, 00, 0,,, 0,, 0,,,,,,,,0,,,,,,,, 0,,,,,,,,,, 0,, 0,,,,, 0,,,,,,0 0,,,,,,0,,,,0,0 0,, 0, 0, 0,,, 0,,0,, 0,,,,,,,0,,,,,,,, 0,,,,,,0,,0,,,,,,,, 0,,,,,0,0, 0, 0,0 0,,,,, 0,, 0,,,,0 0,, 0, 0,,,,, 0,,,,,, 0,, 0, 0,,, 0,,,,,,,,,,,,,0 0,,,,,0,,,,0,,, -I, -,,,,, 0,,,,0,,,,, I,, 0,, 0,,0,,,,,,0,,,.,,,, U,, 0,0, 0,,,,,,,0 0,0,,0,,, 0,,,,,,

138 Norges offisielle statistikk, rekke X Norway's Official Statistics, series XI Rekke XI Trykt (forts.) Nr. 0 Statistisk årbok Statistical yearbook of Norway 0 Samferdselsstatistikk Transport and communication statistics Meieribruket i Noreg Norway's dairy industry Sinnssykehusenes virksomhet Hospitals for mental disease Syketrygden Health insurance Ulykkestrygden for sjømenn - Ulykkestrygden for fiskere - Accident insurance for seamen Accident insurance for fishermen Undervisningsstatistikk - Statistics on education Statistisk Sentralbyrå utgir dessuten skriftserien Samfunnsøkonomiske studier (SOS). I denne serie offentliggjøres undersøkelser, som ikke er av rent statistisk karakter, bl. a. historiske og analytiske studier utført ved Byråets forskningsavdeling. The Central Bureau of Statistics also publishes the series «Sarnfunnsøkonomiske studier» (SOS). This series contains reports on investigations of not merely statistical character, such as historical and analytical studies carried out at the Research Department of the Central Bureau of Statistics. Kortere avhandlinger gis i serien Artikler». Shorter reports in the series «Artikler». Statistisk Sentralbyrå utgir følgende månedshef ter: The Central Bureau of Statistics publishes the following monthly bulletins: Statistiske meldinger Monthly bulletin of statistics. Månedsoppgaver over vareomsetningen med utlandet Monthly bulletin of external trade. Abonnement på begge disse månedshefter tegnes i Statistisk Sentralbyrå. Pris pr. år kr.,00, pr. nr. kr.,0. For subscription of the bulletins please write to the Central Bureau of Statistics, Oslo.

139 Publikasjonen utgis i kommisjon hos H. Aschehoug & Co., Oslo, og er til salgs hos alle bokhandlere. Pris kr.,0. Reidar Stav Johanssen trykkeri, Kristiansand S.