Utredning om maritim utdanning. Forslag til fremtidig struktur og innhold etter oppdrag fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Transkript

1 Utredning om maritim utdanning Forslag til fremtidig struktur og innhold etter oppdrag fra Utdannings- og forskningsdepartementet Norgesnettrådets sekretariat januar

2 Forord Innledning Om mandat og forståelse av oppdraget Arbeidsgruppens sammensetting Arbeidsform og innhold Aktør- og rollefordeling Internasjonal maritim utdanning Oppsummering Det maritime utdanningssystemet Videregående opplæring og teknisk fagskole De maritime høyskolene Andre, relevante utdanninger Videre studier Oppsummering Maritime næringer og fremtidig kompetansebehov Maritim sektor i Norge Maritime næringer Behov for fremtidig rekruttering Oppsummering Fremtidig maritim utdanning - drøftinger og anbefalinger Dagens maritime utdanning Hovedproblemer i dagens utdanning Ny struktur for maritim utdanning Drøfting av problemstillingene/utfordringene i lys av modellene Oppsummering Oppsummering og anbefalinger...61 Referanseliste...63 Oversikt over arbeidsoppgaver og arbeidsfordeling om bord

3 Forord På oppdrag fra det daværende Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet nedsatte Norgesnettrådets sekretariat i september 2001 en bredt sammensatt arbeidsgruppe for å utrede prinsipper for ansvars- og arbeidsdeling mellom teknisk fagskole og de statlige høyskolene innenfor maritim utdanning. Departementet satte som premiss for arbeidet at sertifikatgivende utdanning fortsatt skal ivaretas i fagskolen, og at høgskolenes tilbud skal fungere som videreutdanning/spesialisering innenfor maritime fag eller som supplerende utdanning i forhold til sertifikatutdanningen. Et eget punkt i mandatet gjaldt utdanning av lærere i de maritime fagene. Arbeidsgruppen har beskrevet ulike sider ved det maritime utdanningssystemet og næringens behov for kompetanse og vurdert to mulige modeller for arbeidsdeling og samarbeid mellom utdanningsnivåene. Ressurspersoner i sektoren har bidratt med utfyllende kunnskap i de beskrivende delene. Vi vil rette en takk til alle som på denne måten har bidratt til å klargjøre hva maritim utdanning er og bør være. Maritim utdanning er sammensatt og komplisert. Mot slutten av rapporten diskuteres de foreslåtte modellene, og det gis råd om tiltak som bør iverksettes for å styrke og samordne den maritime utdanningen i Norge. Det har vært ulike synspunkter i arbeidsgruppen på sentrale spørsmål både når det gjelder struktur, innhold og dimensjonering. Tilrådingene i rapporten må derfor forstås som tilrådinger fra Norgesnettrådets sekretariat på grunnlag av arbeidet i gruppen. Vi håper denne rapporten vil være til nytte i arbeidet med den videre utviklingen av norsk maritim utdanning, slik at utdanningen fortsatt kan holde et høyt internasjonalt nivå i tråd med vedtatte politiske målsetninger. Oslo, januar 2002 Oddvar Haugland direktør Sverre Rustad avdelingsdirektør 3

4 1. Innledning Bakgrunn for oppdraget Kirke- utdannings-, og forskningsdepartementet la frem St.meld. nr. 20 ( ) Om korte yrkesrettede utdanninger etter videregående opplæring 21. desember Den ble behandlet 29. mai 2001 i Stortinget. Stortingskomiteen (Innst. S. nr. 177) konstaterte at maritim utdanning står i ei særstilling sidan sertifikatutdanninga blir gjeven både i teknisk fagskule og i høgskulesystemet. Komiteen merket seg blant annet Rederiforbundets ønske om muligheter for påbygging i høyskolesystemet etter fullført sertifikatutdanning i fagskolen. Komiteen merket seg også at Universitets- og høgskolerådet peker på et behov for en utredning om arbeids- og ansvarsdeling mellom de tekniske fagskoler og høgskolene. Dette var utgangspunktet for at departementet ba Norgesnettrådets sekretariat om å nedsette en arbeidsgruppen for å se på organisering av den maritime utdanningen Om mandat og forståelse av oppdraget Mandatet I brev av ble sekretariatet bedt om å nedsette en arbeidsgruppe med oppgave å - utrede prinsipper for ansvars- og arbeidsdeling mellom teknisk fagskole og de statlige høgskolene når det gjelder utdanningstilbud for de maritime yrkene. - Arbeidsgruppen må legge til grunn at høgskolens tilbud skal fungere som videreutdanning/spesialisering innenfor maritime fag eller som supplerende utdanning i forhold til sertifikatutdanningen. - Arbeidsgruppen bør også vurdere behovet for og høgskolenes muligheter for å utdanne lærere i maritime fag. - Arbeidsgruppen bør ha representanter fra aktuelle næringer, organisasjoner, de fire høgskolene som gir maritim høgskoleutdanning, samt fra fagskolenivået. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet legger til grunn at høyskolene ikke skal duplisere fagskolens tilbud, og at høyskolene må utvikle tilbud som både når det gjelder innhold og kapasitet er tilpasset de maritime næringers behov for kompetanse i tillegg til det fagskolenivået skal dekke. Det betyr at oppdraget inneholder: A) Å se på strukturen i det maritime utdanningssystemet omtales i kapittel 2 B) Å se på næringens behov for kompetanse omtales i kapittel 3 C) Beskrive prinsipper for ansvars- og arbeidsdeling mellom teknisk fagskole og høyskolen omtales i kapittel 4 Målet med endringene er å skape et kvalitetsmessig godt og kostnadseffektivt grunnog videreutdanningstilbud til sjøfolk og til maritime yrker for øvrig. 1 Vedlegg 1 4

5 Forståelsen av mandatet Departementet tolket Stortingets flertall slik at all fremtidig sertifikatutdanning kun skal ligge i teknisk fagskole, det vil si å ta bort sertifikatutdanningen fra høyskolen. Arbeidsgruppen mener at all sertifikatutdanning med fagbrev som inntakskrav skal gis i teknisk fagskole, mens søkere med allmennfaglig bakgrunn fortsatt skal tas inn i høyskolen. De eksterne medlemmene i arbeidsgruppen mener at det fortsatt er grunnlag for og ønske om to veier i maritim utdanning Arbeidsgruppens sammensetting Det ble sendt ut brev til sentrale aktører med forespørsel om å oppnevne representanter og innkalling til første møtet. Seniorrådgiver Solveig Askjem i Norgesnettrådets sekretariat ledet arbeidsgruppen og rådgiver Astrid Kristin Moen Sund var sekretær. Følgende organisasjoner og personer var representert i arbeidsgruppen: - Høgskolen i Tromsø ved førsteamanuensis Åge Haugslett - Høgskolen i Vestfold ved rektor Halvor Austenå, med vara professor Harald Westhagen - Høgskolen i Ålesund ved høgskolelektor/studieleder Harald Eide med vara høyskolelektor Harry Karlsen - Høgskolen Stord/Haugesund ved dekan John Ferkingstad - Norges Rederiforbund ved rådgiver Karoline Vinsrygg - Rederienes Landsforening - ble representert ved Norges Rederiforbund i arbeidsgruppen - Det norske Maskinistforbund ved førstesekretær Arnljot Muren - Norsk Sjøoffiserforbund ved organisasjonssekretær Erik Skogen - Norges Fiskarlag ved daglig leder Anton Iversen - NTNU Fakultet for marinteknikk ved professor Magnus Rasmussen - Sjøfartsdirektoratet ved senioringeniør Bjørn Richard Gutterud - Maritimt opplæringsråd ble bedt om å oppnevne to personer til å representere kunnskaper og synspunkter på teknisk fagskole: - adjunkt Steinar Moe ved Tønsberg Maritime Videregående Skole og avdelingsleder Knut Bie ved Haugesund maritime videregående skole I samme brev ble fristen for rapporten satt til 15. desember Sekretariatet ba om utsatt frist til utgangen av januar 2002, noe som ble innvilget. Arbeidsgruppen fungerte som en rådgivende gruppe for Norgesnettrådets sekretariat og hefter således ikke for vurderingene og anbefalingene i denne utredningen. I tillegg rettes det en takk til alle som har bidradd med verdifulle bidrag og konstruktive innspill løpet av prosessen. 2 Vedlegg 2 5

6 1.3. Arbeidsform og innhold I perioden september - desember 2001 hadde arbeidegruppen tre heldagsmøter og et todagers arbeidsseminar. Følgende temaer ble diskutert: 1. møte - Arbeidsgruppens mandat på bakgrunn av St.meld. nr. 20 ( ) Om korte yrkesrettede utdanninger etter videregående opplæring, Innst. S. nr. 177 ( ) og oppdraget fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i brev av 5. september Hovedutfordringer i arbeidet. 2. møte - Kompetansebehovet i næringen og forhold til eksisterende studietilbud. - Rekruttering, dimensjonering og kvalitet i utdanningene. 3. møte - Status angående arbeidet med ny lov om teknisk fagskole. - Maritime næringer og fremtidig kompetansebehov. - Ulike modeller for maritim høyskoleutdanning. 4. møte - Drøfting av modeller og konsekvenser av disse - innhold og struktur. - Andre lands utdanninger Institusjonsbesøk Som et ledd i forberedelsene til denne rapporten har leder og/eller sekretær for arbeidsgruppen besøkt alle fire høyskolene som gir maritim høyskoleutdanning samt Tønsberg tekniske fagskole og teknisk fagskole ved Ladejarlen videregående skole i Trondheim. I tillegg til omvisning på og presentasjon av de forskjellige institusjonene møtte vi lokale representanter for relevante næringer og organisasjoner. Følgende temaer har vært diskutert: kandidatmodellen og ingeniørmodellen, forskning og lærersituasjonen i de maritime fagene, kyst- og fiskerinæringens kompetansebehov og høyskolens betydning i den maritime distriktsnæringen. Teknisk fagskoles situasjon og muligheter som selvstendig utdanningsnivå ble diskutert ved de to fagskolene som ble besøkt. Maritimt Utdanningsforum (MUF) I tillegg deltok både leder og sekretær sammen med deler av arbeidsgruppen på Maritim Utdanningsforums årskonferanse 2001 som ble avholdt på Kielferga Kronprins Harald, Tema var maritim utdanning og maritime næringers fremtid og ca 100 aktører fra maritim utdanning og næringsliv deltok. 6

7 1.4. Aktør- og rollefordeling Både teknisk fagskole og de statlige høyskolene ligger under Utdannings- og forskningsdepartementet som har ansvaret for all statlig utdanning i Norge. Fylkeskommunen har ansvar for å planlegge og gi tilbud om videregående opplæring og teknisk fagskole. Ressursene til dette ligger i rammetilskuddet til fylkene. Høyskolene får bevilgningene fra staten gjennom måltall over statsbudsjettet. I tillegg til det sivile utdanningssystemet har Forsvaret en sertifikatgivende utdanning på Sjøkrigsskolen. Denne ligger i sin helhet under Forsvarsdepartementet. For at kandidatene fra forsvaret skal få løst sivile sertifikater, må utdanningen følge minimumskravene i STCW 1995-konvensjonen. Nærings- og handelsdepartementet har ved Sjøfartsdirektoratet ansvaret for å ivareta sikkerheten til sjøs. Sjøfartsdirektoratet skal se til at konvensjonsfagene gis riktig oppmerksomhet i opplæringen og at undervisningen i disse fagene gjennomføres i overensstemmelse med gjeldende STCW1995-konvensjonens krav, og utdanningen skal være godkjent av Sjøfartsdirektoratet. Det er krav om kvalitetssikringssystemer gjennom 1995-konvensjonen både i teknisk fagskole og i høyskolen. Det settes også krav om tilsyn fra Sjøfartsdirektoratet. Det arbeids nå for å etablere et nytt system for kvalitetssikring som gjør at Sjøfartsdirektoratet ikke behøver å dra rundt og vurdere den enkelte skole. IMO International Maritime Organization (IMO) er en av FNs særorganisasjoner. IMOs formål er først og fremst økt sikkerhet til sjøs og hindring av forurensning av det marine miljø. Organisasjonen forvalter et stort antall konvensjoner, samt ikkebindende regelverk som koder, anbefalinger etc. Det er et mål i norsk skipsfartspolitikk å holde en høy profil i IMO og å være en pådriver i organisasjonen. Myndighetene i medlemslandene bestemmer sine sertifikatforskrifter ut fra konvensjonen, men har også anledning til å vedta strengere krav enn det som stilles i konvensjonen. I Norge utøves denne myndigheten av Sjøfartsdirektoratet. En av rammebetingelsene for utdanningen av sjøfolk er at den skal baseres på kurs etter IMO-modellen, som er retningsgivende for kurs i de enkelte land. Kurs i IMOmodellen er basert på års skolegang, med tilstrekkelig nivå i realfag. Norge har valgt å bygge utdanningen på IMO modellkursene, og de obligatoriske normer som beskrevet i del A i STCW 1995-konvensjonen. STCW konvensjonen International Convention on Standards of Training, Certification and Watchkeeping for Seafarers (STCW) av 1978, revidert i juli 1995 er utarbeidet av IMOs medlemsland og er styrende dokument for alle land som har ratifisert konvensjonen. Innen 1. februar 2002 må alle i sertifikatpliktige stillinger om bord ha oppdaterte sertifikater i henhold til kravene i den reviderte STCW 1995-konvensjonen. 7

8 Sjøfartsdirektoratet Konvensjonen pålegger hver administrasjon (Sjøfartsdirektoratet), i samsvar med bestemmelsene i avsnitt A-I/14 Ansvarsområder for selskapet, å holde selskapene ansvarlige for at sjøfolk på deres skip gjør tjeneste i samsvar med bestemmelsene i konvensjonen. Dette reguleres av lover og forskrifter som er samlet i Regler for passasjer- og lasteskip med mer. Konvensjonen krever at all virksomhet knyttet til opplæring, bedømmelse og dokumentasjon av kompetanse vedrørende sjøfolks kvalifikasjoner i henhold til STCW 1995-konvensjonen skal være godkjent og kontinuerlig overvåket, jf regel I/8, Kvalitetsstandarder i konvensjonen, og at dette er dokumentert i et kvalitetsstandardssystem. Konvensjonen krever og at kvalifikasjoner og erfaring hos instruktører og eksaminatorer er som beskrevet i avsnitt A-I/8, Kvalitetsstandarder. Nasjonale mål og kvalitetsstandarder. Sjøfartsdirektoratet er kontrollmyndighet overfor norske utdannings /opplæringsinstitusjoner i henhold til Regel I/6, Opplæring og bedømmelse. I rammeplanene og studieplanene i maritim utdanning stilles det krav til at studentene skal ha dekket teorikravet til sertifikatene, noe som betyr at Sjøfartsdirektoratets utøvende sertifiseringsmyndighet vil være en viktig premissleverandør for innholdet i utdanningen Internasjonal maritim utdanning Få andre utdanninger er så styrt av internasjonale krav og standarder som maritim utdanning. Vi utdanner arbeidskraft som skal løse nasjonale oppgaver i kystflåten og vi utdanner til oppgaver i internasjonalt farvann, fra cruisefart til fraktfart. Vi vil i det følgende gi en kort status for arbeidet med godkjenning av internasjonale sertifikater og en oppsummering av strukturen i noen andre lands maritime utdanninger. Om internasjonalt arbeid med godkjenning av sertifikater Norges rolle I forbindelse med STCW konvensjonen og Regel I/10 om godkjenning av sertifikater utstedt av andre land, har EU begynt å engasjere seg i utdanning og sertifikatsaker. Som EFTA - medlem har Norge hatt separate møter med EUkommisjonen når det gjelder godkjenning og påtegning av sertifikater utstedt fra land utenfor EU. EU har avholdt revisjon av blant annet Filippinene og India, og det vil på nyåret 2002 være en revisjon av utdanningen / sertifiseringen i Russland. Norge var med på revisjonen i India, og har fått forespørsel om å delta i Russland. For øvrig har Norge i flere år regelmessig kontrollert utdanningen i land hvor vi henter offiserer til NISflåten. EU har hatt en egen komité, Committee on Minimum Training of Seafarers, som har engasjert seg i dette, hvor Norge har bidratt som EFTA - medlem. 8

9 EU har etablert et eget skipsfartsorgan for sjøsikkerhet, European Maritime Safety Authority (EMSA), noe som vil kunne få stor betydning for norsk og internasjonal skipsfart i fremtiden. Tidligere utspill fra EU i enkelte saker tyder på at man ønsker strengere regler enn det IMO legger opp til. Det er nå åpnet for at Norge kan få en plass i styret i det nye organet. Den formelle rollen er ennå ikke avklart. Rekruttering i utlandet Norges Rederiforbund har flere aktiviteter internasjonalt for å sikre tilgang og kvalitet på utenlandske mannskaper og offiserer som tjenestegjør på norskkontrollerte skip 3. De viktigste landene i dag er Filippinene, Latvia og Kina. På Filippinene har forbundet lagt inn store ressurser i et kadettprogram som sikrer ny tilgang på kvalifiserte offiserer, i Latvia har man et samarbeidsprosjekt med Latvian Maritime Academy, et rekruttering og utdannelse prosjekt for latviske kadetter som tjenestegjør om bord i norsk kontrollerte skip. Tilsvarende prosjekt har man også i Kina. Andre maritime utdanninger internasjonalt Som hovedregel har også andre land to veier i det maritime utdanningssystemet, hvor en er definert som høyere utdanning og en fagskoleutdanning på lavere nivå. Det er imidlertid varierende kvalitet, lengde og tilknytningsform i utdanningene. Felles for alle er at de er underlagt de samme detaljerte kravene som er nedfelt i STCW 1995 konvensjonen og at den teoretiske tilleggskompetanse og organiseringen av studiet er definert i henhold til nasjonale behov og tilpasninger. I det følgende presenteres inntaksgrav og struktur i maritim opplæring i fem sentrale land som norske sjøfolk konkurrerer med: Sverige To modeller, begge blir gitt i høyskolen: Chalmer. 3-årig frem til BSc. Utdanningen dekker det teoretiske kravet fram til høyeste sertifikat på henholdsvis dekk og maskin. Høgskolan i Kalmar. 3-årig maritim utdanning for dekk og maskin, høyeste sertifikat. Utdanningen gir ikke BSc, men kandidat - grad med mulighet for påbygging til magistergrad. Tyskland Utdanning er lagt opp i to parallelle løp som i Norge: Toårig Fachschule (technical college) som bygger på 10-årig grunnskole og 24 måneder vocational college, samt 12 måneder fartstid. Utdanningen gir det teoretiske grunnlaget fram til høyeste sertifikat

10 3-årig Fachhochschule (university of applied sciences). Inntakskravet er grunnskole samt 3 år gymnas og12 måneder praksis. En kan også komme inn via yrkesutdanning og tilpasning. Utdanningen gir det teoretisk grunnlaget til høyeste sertifikat Spania Her har en bare en vei: 3-årig kandidatutdanning, inntakskrav er 12-årig grunnskole og videregående skole allmennfag. Utdanningen dekker det teoretiske kravet fram til operasjonelt nivå. 2- årig Bachelorutdanning, inntakskrav er 3-årig kandidat. Dekker det teoretiske kravet til management-nivå. Filippinene 3-årig Bachelorutdanning, inntakskrav er high school. Dekker det teoretiske kravet fram til operasjonelt nivå. Videre utdanning fram til management - nivå er på 12 måneder. Denne er foreløpig ikke lagt inn i en gradsutdanning. India 3-årig BSc-utdanning, inntakskrav er upper secondary, allmennfaglig. Utdanningen dekker teoretiske krav til sertifikat på operasjonelt nivå, henholdsvis maskin og dekk. Videreutdanning fram til management-nivå er 2 år. Både når det gjelder Filippinene og India er det mange veier til målet. Det som er beskrevet her, gjelder kun for noe av utdanningen Oppsummering Mandatet fra departementet bygger på stortingets behandling av St.meld. nr 20 ( ) Om korte yrkesrettede utdanninger etter videregående opplæring, Innst.S.nr.177 ( ). Maritim utdanning er utredet ved en rekke tidligere anledninger og hovedutfordringen er den samme; Hvordan tilrettelegge en best mulig maritim utdanning for den enkelte utdanningssøker og for næringen, basert på nasjonale og internasjonale prioriteringer og behov? Det som gjør maritim utdanning spesielt er nettopp spenningsforholdet mellom de nasjonale kravene utdanningsmyndighetene setter og de internasjonale kravene vi har sluttet oss til gjennom IMO. Vi har innledningsvis redegjort for mandatet og de ulike tolkningene som departementet og representantene i arbeidsgruppen har av stortingets innstilling, og vi har beskrevet ansvars- og arbeidsdeling mellom de ulike aktørene som har ansvar for maritim utdanning i Norge. Vi har også redegjort kort for hva som skjer internasjonalt i forhold til godkjenning av sertifikater, et arbeid som har stor betydning for norske forhold og vi har beskrevet hvordan enkelte andre land har organisert maritim utdanning. I kapittel 2 vil vi beskrive det maritime utdanningssystemet mer inngående, kapittel 3 beskriver de maritime næringer og drøfter det fremtidige kompetansebehovet i 10

11 sektoren. I kapittel 4 drøftes fremtidig maritim utdanning og kapittel 5 innholder en oppsummering og Norgesnettrådets sekretariats anbefalinger til departementet. 11

12 2. Det maritime utdanningssystemet I mandatet fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet legges det til grunn at: Et hovedproblem i dag er at utdanning fram til de høyeste sertifikater for dekks- og maskinoffiserer gis både i teknisk fagskole og i høgskolesystemet, og at kapasiteten samlet sett er altfor høy i forhold til etterspørselen. Dette slår spesielt sterkt ut for høgskoleutdanningene, som dessuten finnes i byer der det også er maritim fagskole. Vi vil i det følgende se nærmere på rekruttering og gjennomstrømning i hele det maritime utdanningssystemet som gir det teoretiske grunnlage for å løse sertifikater, fra videregående opplæring, over i teknisk fagskole og i høyskolesystemet. Hvor stor er rekruttering og gjennomstrømning innenfor alle tre nivåene, sett i lys av kapasiteten? Det vil under hvert punkt bli gitt en kort presentasjon av utdanningene og opptaksgrunnlaget. I tillegg vil Forsvarets utdanningstilbud og nautikkstudiet ved Norges teknisknaturvitenskapelige universitet (NTNU) bli beskrevet. Vi vil i denne sammenheng ikke komme inn på andre maritime tilbud i universitets- og høyskolen som ikke gir det teoretiske grunnlaget for sertifikatene, dvs tilbud som Sjørett ved universitetet i Oslo etc Videregående opplæring og teknisk fagskole Videregående opplæring Veier i videregående opplæring som fører fram til fagbrev innen maritime fag og fiskerifag: grunnkurs naturbruk VK I fiske og fangst eller tilsvarende VKII - fartstid - fagbrev som fisker grunnkurs elektrofag VK I sjøfartsfag eller tilsvarende VKII - fartstid - fagbrev som matros grunnkurs mekaniske fag VK I skipsteknisk drift eller tilsvarende VKI II - fartstid - fagbrev som motormann Videregående opplæring skal føre fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller kompetanse på et lavere nivå 4. Opplæringen omfatter grunnkurs og videregående kurs (VK) i flere trinn. Fagopplæringen omfatter normalt to års opplæring i skole og et års opplæring i bedrift. Når opplæringen i bedrift blir kombinert med verdiskapning i bedriften, kan opplæringen strekkes over to år. I henhold til læreplanen for grunnkurset i naturbruk gjennomgår elevene IMO60 5 kurset for at elevene kan tas om bord i lære på grunnkurset. I løpet av VK I, fiske og fangst, skal elevene også tilegne seg den teoretiske delen til dekksoffisersertifikat klasse 5, jf. gjeldende forskrifter for sertifikater for skipsførere og styrmenn ( kystskippersertifikatet ), der en består ved oppnådd karakter 3 eller bedre i STCW 4 Opplæringsloven, 3-3 Opplæringsordningen for videregående opplæring 5 grunnleggende sikkerhetskurs 12

13 95 - konvensjonsfagene 6. Opplæringen skal tilfredsstille kravene IMO stiller til sertifikater og fartstid som kreves for styrmenn og førere av fartøy under 500 BT. IMO60 og IMO80 7 inngår ikke i læreplanen på VK I sjøfartsfag og VK I skipsteknisk drift, men elevene må gjennomgå disse kursene før de kan få utløst sertifikatet. Når de skal om bord som lærling må de ha IMO60, men det er først etter at de er ferdig med VK I. Et skipsførersertifikatkurs må ha en sikkerhetsopplæring på høyeste nivå, IMO80, uansett om det er kystskipper eller om det er sjøkaptein. Nå en har skrevet lærekontrakt med sikte på fag- eller svenneprøve, har eleven status som lærling og er å betrakte som arbeidstaker i lærebedriften. Etter den tid kan lærlingene fremstille seg til fagprøven i faget etter opplæringsloven med gjeldende forskrifter. Ved bestått fagprøve vil det bli utstedt fagbrev. Tabell 2.1 viser antall elever som startet opp på VK I maritime fag (sjøfartsfag/ skipsteknisk drift og fiske og fangst). Vi ser at rekrutteringsmønstret er noe forskjellig mellom studieretningene. Mens det for fiske og fangst har vært en gradvis økning av elever gjennom hele perioden, ser vi en tilsvarende økning på VK I, maritime fag for perioden 1996 til Fra 1998 til 2001 har det vært en samlet nedgang i antall elever på ca 20 pst. Av disse elevene regner en med at mellom pst av ulike årsaker ikke søker om læreplass. Tabell 2.1 Antall elever som har startet på VK I maritime linjer i perioden Skoleår Antall elever etter linje VK I maritime fag 8 VK I fiske og fangst 9 Skoleåret Skoleåret Skoleåret Skoleåret Skoleåret Skoleåret Kilde: Maritimt opplæringskontor Sør/Vest Norge Flere faktorer kan forklare dette mønstret. Økningen i perioden kan skyldes ulike kampanjer for å skaffe læreplasser og holdningskampanjer rettet mot ungdom etter innføringen av Reform 94. Den gradvise nedgangen i antall elever i de maritime utdanningene kan ha flere forklaringer, som blant annet den generelle trenden vi ser når det gjelder ungdoms synkende interesse for praktisk rettede teknisk utdanninger og for realfag generelt og nedgang i elevkullene generelt. Den gradvise nedgangen i antall elever og elevplasser i de maritime fagene er sammenfallende. Delvis kan nedgangen forklares ved at Norges Rederiforbund sendte 6 Læreplan for videregående opplæring, Studieretningsfagene i videregående kurs I Fiske og fangst 7 videregående kurs 8 sjøfartsfag/ skipsteknisk drift: tallene foreligger kun samlet 9 Statistikken for utdanning innen fiskerifagene er hentet fra (Fiskerinæringens Felles Kompetansestyres hjemmeside) 13

14 et brev til fylkeskommunene hvor man ber fylkeskommunene om å redusere dimensjoneringen av inntaket til de to maritime VK I kursene Sjøfartsfag og Skipsteknisk drift med % (fra 800 elevplasser til ca 500 elevplasser) på landsplan sett i forhold til skoleåret 1999/ Årsaken til neddimensjoneringen finner vi i at Rederienes Landsforening, Fiskebåtredernes Forbund, Norges Fiskarlag og Norges Rederiforbund sammen konstaterte at den maritime næringen av ulike årsaker (som endrede rammebetingelser for næringen med mer) ville få problemer med å tilby tilstrekkelig med læreplasser for lærlinger og kadetter. Den samlede norske flåte - inn og utland - mente med andre ord at de til sammen ikke kunne tilby mer enn 500 læreplasser på landbasis. Det kan virke som at fylkeskommunene neddimensjonerte tilbudet, selv om søkere som har lovfestet rett til videregående opplæring, men ikke har fått læreplass, har rett til inntak i videregående kurs II som bygger på videregående kurs I som søkeren har dokumentasjon for 11. Dette medfører at man ikke vil få fartstid i løpet av skolen, og ikke et tilstrekkelig grunnlag for å løse de lavere sertifikatene og ikke kan søke opptak på teknisk fagskole. Nedgangen kan med andre ord skyldes svikt i tilbudet, manglende etterspørsel eller eventuelt en kombinasjon. Tabell 2.2 Formidlede lærlinger i matros- og motormannfagene viser at antall formidlede lærekontrakter øker fram mot Det formidles noen færre i 1999, en nedgang på 66 lærekontrakter på landsbasis. Så ser man igjen en svak økning ved inntaket i Når det gjelder formidlede lærlinger i fiskerifaget ble det totalt formidlet 71 lærekontrakter i 1997, som økte til 126 både i 1999 og Tabell 2.2 Formidlede lærlinger i matros- og motormannfagene perioden Oppl. kontor Inntak 1996 Inntak 1997 Inntak 1998 Inntak 1999 Inntak 2000 Inntak 2001 Matr Mot Tot Matr Mot Tot Matr Mot Tot Matr Mot Tot Matr Mot Tot Matr Mot Tot Haugesund Tønsberg Ålesund Tromsø Forsvaret Andre Sum Totalt 1996: : : : : :409 Kilde: Maritimt opplæringskontor Sør/Vest Norge Tabellen viser også fordelingen av læreplasser i forhold til de ulike studiestedene som tilbyr maritim høyskoleutdanning. I KUFs mandat 13 slås det fast at kapasiteten samlet 10 Brev fra Norges Rederiforbund til Fylkeskommunene med maritim VK I -utdanning av 18. mai Opplæringsloven 6-23.b 12 Fiskerinæringens Felles Kompetansestyres hjemmeside 13 Brev av

15 sett er altfor høy i forhold til etterspørselen og at dette slår spesielt sterkt ut for høyskoleutdanningene, som dessuten finnes i byer der det også er maritim fagskole. Det er derfor interessant å merke seg at det på landbasis ble formidlet 409 læreplasser på de maritime linjene i videregående opplæring 14, hvorav 335 av disse var ved videregående skoler i byer hvor det også er fagskole og maritim høyskole, det vil si ca 80 pst av læreplassene. Tabell 2.4 viser inntaket på VK I og teknisk fagskole for 2001 samlet, etter linje og skole. Når det gjelder læreplasser, rapporteres det fra enkelte skoler/opplæringskontorer om vanskeligheter med å skaffe nok plasser på landsbasis. Enkelte skoler har opprettet VK II klasser. Vi har sett på opptaksgrunnlaget og inntaket i videregående opplæring, maritime linjer samt formidlede lærlinger innen de samme fagene over tid. Like interessant er det å se hvor mange som faktisk ender opp med fagbrev innenfor de maritime studieretningene. På grunn av ulike registreringsordninger, rapporteringsrutiner og omlegginger i strukturen er det svært vanskelig å følge den enkelte elev/hele kull gjennom løpet. Av den tilgjengelige statistikken kan man derfor kun peke på tendenser. Tallene i tabell 2.3 bygger på innrapporterte tall og tallene kan derfor være noe høyere. Det er noe tvil om att skolene har rapportert inn tallene sine. Tabell 2.3 Antall avlagte prøver fordelt på lærefag og kandidattype i 1999 Kursnavn Antall lærlinger Antall kandidater 15 Sum Matros Motormann Fiske og fangst Sum Kilde: Videregående skoles informasjonssystem (VSI) Tabell 2.3 viser antall avlagte fagprøver til matros, motormann og fiskerifagene. Vi ser av tabellen at det til sammen var 432 personer som besto fagprøven i Når vi så vet at dette er en selvstendig yrkesutdanning, samtidig som det også er en grunnutdanning for teknisk fagskole, linje for maritime fag og fiskerifag, er antall personer som avlegger fagprøven svært lavt i forhold til behovet, spesielt i motormannfaget. I det følgende vil vi se nærmere på teknisk fagskole, linje for maritime fag og fiskerifag. Teknisk fagskole Fra skoleåret 1998/99 ble det innført ny maritim utdanningsmodell, Maritim Teknisk Fagskole. Maritim utdanning ble da en del av teknisk fagskole derav navnet - Maritim Teknisk Fagskole. MTF erstatter de tidligere VK II- ( fra høsten 1998) og VKIII - tilbud ( fra høsten 1999). Utdanningen bygger videre på kunnskaper ervervet gjennom fagbrevet og er normalt 2-årig. Skolen skal ifølge lov om teknisk fagskole bidra til å dekke arbeidslivets behov for ledelsesutdanning, utdanning til avanserte tekniske oppgaver og det er ment å være en utdanning for å fylle nasjonale og internasjonale 14 Tallene for fiske og fangst foreligger ikke pr dd 15 Praksiskandidater som kan ta fag- og svenneprøve uten læretid i bedrift (tidligere 20 - kandidater) 15

16 sertifiseringskrav. Den skal også være et etter- og videreutdanningstilbud som skal gi fagarbeidere og voksne mulighet til faglig fordypning, kompetanse for videreutdanning og lederopplæring 16. Ambisjonene bak teknisk fagskole er med andre ord meget høye. Opptak til teknisk fagskole skjer gjennom fylkeskommune i tre fylker. For opplæringsregion nord er Møre og Romsdal Inntakskontor ansvarlig, for område Sør/Vest er det servicekontoret i Stavanger og for område Øst er det Gjøvik tekniske fagskole 17. Det er i dag 24 skoler som tilbyr videregående opplæring og /eller tekniske fagskoler med maritime linjer, hvorav 14 tekniske fagskoler har linje for maritime fag og fiskerifag. Det tilbys to fordypningsområder på teknisk fagskole: - Nautiske fag og fiskerifag - Skipsteknisk drift. Undervisningen er delt opp i felles allmenne fag (norsk, engelsk, nyere historie, matematikk og naturfag), linjefag, fordypningsfag og valgfag. Timetallet fordeler seg som følger: - Felle allmenne fag: 498 timer - Linjefag: 2045 timer (dvs felles linjefag og fordypningsfag) - Valgfag: 75 timer - Til sammen 2618 timer over 2 år. Inntakskrav: Søkeren må normalt ha fullført fagutdanning med fagbrev innenfor fagområdet og ha et års relevant praksis, eller tilsvarende. Verdiskapningsåret i fagopplæringen utgjør praksisåret for den som fullfører fagutdanningen. Det forutsettes at grunnleggende sikkerhetsopplæring i henhold til den internasjonale konvensjonen er gjennomført Av dette er konvensjonsfagene (dvs fordypningsfag unntatt fiskerifag) på 1335 timer. I tillegg kommer sikkerhetskurs på henholdsvis 60 og 80 timer. Disse timene er utenfor læreplan. Konvensjonsfagene utgjør med andre ord ca 50 pst. av det totale timetallet i teknisk fagskole. Teknisk fagskole er samlokalisert med videregående skoler og det er et etablert samarbeid om lærere og utstyr. Dette er en viktig kombinasjon, for eksempel er det mulig å benytte VK I sjøfartselever til rortjeneste og samtidig trene fagskolestudentene i bro-organisering og disiplin. Maskinromssimulator og interaktivt databasert treningsutstyr benyttes også i opplæring av VK I skipsteknisk drift, men da med et annet fokus enn for fagskolestudentene. Det er flere steder små fagskoleavdelinger i store videregående skoler. Tidligere var det ofte selvstendige maritime skoler som i nedgangstidene på og 80-tallet så en mulighet for å utvide tilbudet. Tidligere var all maritim utdanning definert som sjøfartsfag og sammen med teknisk fagskole lagt under lov om videregående opplæring. De fagskoletilbud som da ble opprettet ved maritime skoler var oftest maskin- og elektrofag. Dette var en måte å sikre at man kunne ha en bred maskin- og 16 Lov om teknisk fagskole 1. Formål 17 Opplysningene er innhenter fra Opplæringskontoret i Møre og Romsdal,

17 elektrofaglig kompetanse samlet. Etter Reform 94 er maritim grunnutdanning (VK I- kursene) definert inn i videregående skole og fagskolen (med egen lov) er på vei til å bli et alternativt utdanningsløp til universitet og høyskoler for dem med yrkesfaglig bakgrunn. For å undervise på fagskolen er sertifikat på høyeste nivå en forutsetning. For å undervise på VK I kurs i sjøfartsfag og skipsteknisk drift er det ikke nødvendig med sertifikat på høyeste nivå. Lærerne i teknisk fagskole kan med andre ord også undervise i de maritime VK I kursene. Kapasitet Det har vært anført at kapasiteten i utdanningene er for høy i forhold til etterspørselen. Det er fylkeskommunen som planlegger og gir tilbud om teknisk fagskole i tråd med nasjonale mål, søkernes ønsker, arbeidslivets behov og behovet for øvrig i samfunnet for en slik utdanning 18. Det er derfor langt på vei den enkelt fylkeskommune som bestemmer om det skal være et tilbud i fylket, slik at det blir noe vanskelig å se hvor stor den samlede kapasiteten faktisk er eller bør være. Ved å se hvor mange skoler/klasser det er i denne utdanningen i dag, får vi et mål for hvor stor kapasiteten kan være. Hvor mange studenter det skal/bør være i en klasse varierer noe. Normalt praktiseres det studenter pr. klasse, men dette tallet varierer som sagt. Noen skoler har satt lavere tall pr. klasse, noe som kan skyldes sviktende inntak, størrelse på klasserom som setter visse begrensninger og lignende. Ved enkelte skoler har man for eksempel en halv klasse nautisk og en halv klasse skipsteknisk drift, det vil si 15 studenter på nautisk og 15 studenter på skipsteknisk drift på hvert årstrinn 19. Forholdet har vært drøftet på konferanse for maritime faglærere i Haugesund 23. og 24. oktober Det ble der konstatert enighet om at 24 studenter pr klasse bør være et øvre tall. Dette er også i henhold til den øvre grense som IMO anbefaler for en rekke av sine modellkurs. Dersom man regner gjennomsnitt på bakgrunn av 26 hele klasser 20 og en kapasitet på 28 elever pr klasse, er det til sammen 728 studieplasser i teknisk fagskole, linje for maritime fag og fiskerifag - grovt regnet. Inntak Tabell 2.4 viser inntaket til VK I og teknisk fagskole i Av tabellen ser vi at dimensjoneringen mellom linjene er relativt lik, ca 300 elever er tilbudt plass på VK I sjøfart og ca 300 på VK I skipsteknisk linje. I teknisk fagskole er det også ca 300 som er tilbudt plass på nautiske fag og fiskerifag, mens det på maskinlinjen er noe færre, kun 239 registrerte utdanningssøkende. De største klassene finner vi naturlig nok på de større stedene, da også steder hvor det er etablert høyskoler med maritim utdanning. 18 Lov om teknisk fagskole. 2.Plikter for fylkeskommunen 19 Kristiansand tekniske fagskole 20 Basert på oversikten i tabell 2.4 og forutsetter hele klasser 17

18 Tabell 2.4 Inntak VK I og Teknisk Fagskole skoleåret 2001 Skoler VKI Teknisk Fagskole, 1.året Sjøfart Skipsteknisk Nautisk Maskin Kristiansand Stavanger Skoleskipet Gann Haugesund Rubbestadneset Bergen Austevoll Gravdal 7 Sjøkurs Måløy v.g. skole Herøy v.g. skole 14 Ålesund M skole Kristiansund v.g Trondheim 21 v.g Frøya v.g. 5 Tromsø Honningsvåg 7 Hammerfest 10 Bodin Ytre Namdal Tønsberg Maritime Glemmen Maritime 7 7 Croftholm V.skole 10 8 Arendal Maritime Sum Kilde: Maritimt opplæringskontor Sør/Vest Norge Tabell 2.5 viser studenttallet i de maritime fagskolene i 1999 og Vi ser her at det er noe frafall fra første til andre studieår. Slik det samlede studenttallet foreligger, er det gjennomsnittlig ca 18 elever ved de 14 skolene på nautisk og fiskeri og ca 13 innen skipsteknisk drift. Men som vi så av tabell 2.4 er det stor forskjell mellom størrelsen på klassene ved de ulike skolene. Dette henger naturlig nok sammen med det generelle grunnlaget man rekrutterer fra etc, noe vi ikke kommer nærmere inn på i denne sammenhengen. Som vi så er kapasiteten i skolene høyere enn inntaket. Tabell 2.5 Samlet studenttall ved maritime tekniske fagskoler pr Kursnavn Maritime fag, Nautisk og fiskeri (1. år) Maritime fag, Nautisk og fiskeri (2. år) Maritime fag, Skipsteknisk drift (1. år) Maritime fag, Skipsteknisk drift (2. år) Kilde: Videregående skoles informasjonssystem (VSI 22 ) 21 Ladejarlen videregående skole fra og med Kvaliteten på dataene er noe variabel. Trolig er tallene fra høsten 2000 noe lave, da det er usikkert om alle skolene er med. 18

19 Gjennomstrømning I det følgende vil vi se nærmere på gjennomstrømningen i teknisk fagskole og benytter karakterresultatet for sentralt gitte eksamener i de fire fordypningsfagene på linje for maritime fag og fiskerifag i perioden som indikator. - karaktergjennomsnitt - Ikke sertifikat i % Tabell 2.6 Eksamensresultater perioden (ikke bestått i parentes) Eksamen Antall Fordypningsfag V 2000H 2001V 2001 TF 6110 Navigasjon og navigasjonsmiddel 2.9 (14.3) 3.0 (35.4) 2.2 (61.4) 2.7 (41.2) 279 TF Lasteberegning og behandling av last 2.8 (26.3) 2.8 (40.6) 2.4 (52.1) 3.1 (32.1) 264 TF 6360 Kraftanlegg på skip 3.3 (17.3) 3.2 (23.4) 2.8 (45.0) 3.1 (24.5) 148 TF 6370 Skipselektrisk anlegg 3.5 (2.8) 3.0 (31.5) 2.7 (38.5) 2.6 (48.2) 148 Kilde: Vedlegg 2 Rundskriv LS ( ) Som vi så innledningsvis må en ha bestått eksamen og oppnådd minimum karakteren 3 i konvensjonsfagene for å søke om maritime sertifikat på operativt nivå og ledelsesnivå 25. De to første fagene TF 6110 og TF 6140 er konvensjonsfag (fordypningsfag) innenfor fordypningsområde nautiske fag og fiskerifag. TF 6360 og TF 6370 er innenfor fordypningsområde skipsteknisk drift. Eksamenstatistikken viser at strykprosenten er meget høy, da spesielt i konvensjonsfagene hvor grensen for bestått er karakteren 3. Dette er lavere prestasjoner enn i andre sentrale fag og en nedgang i forhold til Resultatene fra eksamen våren 2001viser ellers at 26 : - gjennomsnittskarakterene for de fire sentralt gitte eksamensfagene i teknisk fagskole, linje for maritime fag og fiskerifag, var 2.9. Våren 2000 var snittkarakteren Av dem som fikk karakteren 0, 1 eller 2 (som betyr at de ikke får sertifikatet) utgjør de totalt 36.5 pst av dem som gikk opp til de fire eksamensfagene. Våren 2000 utgjorde denne gruppen 32.7, en stigning på 3.8 pst. - I faget TF 6140 Lasteberegninger og beregning av last er gjennomsnittskarakteren steget fra 2.8 (våren 2000) til 3.1 våren Den største negative endringen finner vi i faget TF 6370 Skipselektrisk anlegg, hvor snittkarakteren går fra 3.0 (våren 2000) til 2.6 våren Det betyr at 58.2 pst ikke får sertifikat, siden de har karakteren 2 eller lavere. 23 Gammel struktur VKIII 24 STCW-koden A-II/1, A-II/2, B-I/12 pkt Læreplan for teknisk fagskole, Linje for maritime fag og fiskerifag, 1.5 Kompetanse 26 Rundskriv LS , Vedlegg 1. 19

20 Årsaker som kan forklare hele eller deler av dette bildet er kanskje først og fremst manglende grunnleggende realfagskunnskaper blant studentene. Nye tall fra Læringssenteret viser at hele 28 pst. av ungdomsskoleelevene presterte under middels på avgangsprøven i matematikk våren Andre faktorer som enkelte peker på knyttet til teknisk fagskole, er blant annet at det er for mange felles allmenne fag i teknisk fagskole og at det tar fokus fra konvensjonsfagene De maritime høyskolene Litt historikk Fundamentet for maritim høyskoleutdanning ble lagt med utredningen Utdanning av dekks- og maskinpersonell for handelsflåten og fiskeflåten 28. Utvalget skulle vurdere utdanningen av de ulike kategorier sjøfolk og legge fram forslag til læreplaner m.v. Hovedmålet for utvalgets arbeid var å trekke opp en forholdsvis varig ramme for videreutvikling av maritim utdanning 29. Utvalget kom til at sjømannsyrkene måtte relateres til de generelle utdanningsnivåer med kompetanse over større deler av yrkeslivet og skoleverket. Her legges grunnlaget for yrkestitlene kandidat og lignende, knyttet til høyskoleutdanningen. De maritime høyskolene ble opprettet i Opptakskravet den gang var bestått VK2 - sjøfartsfag, som ga teori for sertifikater tilsvarende kl. 3 i dag, nødvendig praksis og et seks ukers forkurs i allmennfag. Utdanningen var 2-årig for høyeste maskinistsertifikat og 3-årig for høyeste nautikksertifikat (ledelse, økonomi og shipping i det siste året). Sertifikatutdanning for de to høyeste sertifikatene ble kun gitt i de maritime høyskolene. Utdanning for de laveste sertifikatene ble gitt i videregående maritime skoler. Utfordringene og problemstillingen man stilte seg den gangen er på mange måter de samme både utdanningen og næringen stiller seg i dag: Hvordan skal utdanningen fange opp hele næringens behov for fremtidig kompetanse? Og hvordan skal utdanningen bygges opp og dimensjoneres? Bakgrunnen for at maritim utdanning også fikk et høyskolenivå var at denne type utdanning hadde behov for generell styrking og at utdanningen skulle ivareta følgende to hensyn 30 : - Høyskoleutdanningen skulle gi maritim kompetanse på høyt nivå (teori til høyeste sertifikat). - Høyskoleutdanningen skulle gi høyere maritim kompetanse som var anvendbar i yrker på land. Det ble etter hvert utviklet to utdanningsmodeller for treårig maritim høyskoleutdanning. I Tromsø tilpasset man den maritime utdanningen til rammeplanen for høgskoleingeniørutdanning. I Ålesund, Vestfold og Haugesund tok man i bruk en nyutviklet rammeplan (forsøksplan) for høgskolekandidatmodellen , Læringssenteret 28 NOU 1974: 31 Utdanning av dekks- og maskinpersonell for handelsflåten og fiskeflåten 29 NOU 1974: 31, side 8 30 St.meld. nr 17 ( ) Om den videre utbygging og organisering av høgre utdanning 20