HERØY KOMMUNE MØTEPROTOKOLL. Kommunestyret

Transkript

1 HERØY KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Fra kl: Til kl: Til stede på møtet Medlemmer: Arnt Frode Jensen Elbjørg Larsen Arnt Erling Paulsen Laila Furu Vold Brit Anne Karlsen Steinar Furu Yngve Magnussen Oddrunn S. Dahlheim Jim G. Dahl Bente Helen Karlsen Vegar Dalen Kenneth Johansen Forfall: Varamedlemmer: Fra adm. (evt. andre): Jan Tore Theimann Odd Kåre Larsen Stian Prestø Ellinor Zahl Torsten Larsen Torgeir Lenning Andre Lund Ola Loe Knut Prestø Olaf Paulsen Agnes S. Pedersen Istvan Heiszter Tanja Jakobsen Roy Skogsholm rådmann Liv Hansen - formannskapssekretæe Siv Nilsen kommunalleder 1 Roy Nilssen kommunalleder 3 Svein Lundestad informasjonsmedarbeider/ikt (unntatt sak 10/14 25/14)

2 Merknader til innkalling: Det var ingen merknader til innkallingen, men repr. Jim Dahl påpekte at det manglet vedlegg til sak 20/14 på nettsiden. Det var ingen merknader til sakslisten. Det var ingen merknader til referatsaklisten. Behandlede saker: 10/14 25/14 Det ble så foretatt navneopprop og godkjenning av forfallsgrunn. Det ble utdelt KS-medalje og nål til Solveig Theimann. Det ble så åpnet for «spontan spørretime» jfr. kommunestyrets reglement 22 A. Repr. Parti Tema Besvart av Yngve Magnussen Fellesl. Kilværbryggene og opprydding K.leder 3 Jim Dahl Fellesl. Frafall i skolen Rådmannen Vegar Dalen FRP Sykepleiesituasjoen ny turnusordning K.leder 1 Underskrifter: Arnt Frode Jensen Vegar Dalen Vi bekrefter med våre underskrifter at møtebokens blad er ført i samsvar med det som ble bestemt på møtet. Herøy,

3 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 10/14 14/43 REGNSKAPSAVSLUTNINGEN /14 14/506 TERTIALRAPPORT PR /14 14/521 REVIDERT NASJONALBUDSJETT KOMMUNEPROPOSISJON 2015 KONSEKVENSER FOR ØKONOMIPLANEN 13/14 13/471 HERØY KOMMUNE - EN RØYKFRI KOMMUNE 14/14 14/430 RETNINGSLINJER - NÆRINGSFONDET 15/14 13/912 SAMARBEIDSAVTALE OM FOLKEHELSEARBEID 16/14 14/452 REGIONAL STRATEGISK NÆRINGSPLAN 17/14 14/468 VIDEREFØRING AV FRIVILLIGSENTRAL 18/14 14/108 TILTAKSSTRATEGI FOR KULTURLANDSKAP OG MILJØ - TILTAKSSTRATEGI FOR SKOG OG KLIMA - DØNNA HERØY /14 14/461 FORVALTNINGSPLAN FOR GÅS /14 13/686 OPPHEVELSE AV FORSKRIFT OM NEDSATT KONSESJONSGRENSE ETTER KONSESJONSLOVEN 5, TREDJE LEDD 21/14 13/78 DETALJREGULERING NYHEIM NÆRINGSOMRÅDE 22/14 13/79 DETALJREGULERING FOR IBARNESET BOLIGOMRÅDE

4 23/14 13/722 KOMMUNEPLAN - AREALDEL 24/14 14/480 HØRINGSUTTALELSE - LOVFORSLAG OM STATLIG GODKJENNING AV KOMMUNALE LÅNEOPPTAK OG LEIEAVTALER I FORKANT AV KOMMUNEREFORMEN 25/14 14/567 KOMMUNESTRUKTUR - DELTAGELSE I REGIONALT PROSJEKT

5 10/14 REGNSKAPSAVSLUTNINGEN Herøy kommunes regnskap for 2013 med et regnskapsmessig mindreforbruk på kr godkjennes. 2. Det avsettes kr til velferdsfond for de ansatte 3. Resten av overskuddet avsettes til disposisjonsfondet 4. Årsmeldingen for 2013 godkjennes. 5. Revisors og kontrollutvalgets rapport tas til etterretning. Formannskapets innstilling tiltres. Innstilling: 1. Herøy kommunes regnskap for 2013 med et regnskapsmessig mindreforbruk på kr godkjennes. 2. Det avsettes kr til velferdsfond for de ansatte 3. Resten av overskuddet avsettes til disposisjonsfondet 4. Årsmeldingen for 2013 godkjennes. 5. Revisors og kontrollutvalgets rapport tas til etterretning.

6 11/14 TERTIALRAPPORT PR Framlagte tertialrapport per godkjennes. 2. Forslag til endringer i drifts- og investeringsbudsjettet iht. vedlagte føringsskjema godkjennes med følgende tillegg: driftsbudsjettet: Ungdom i arbeid kr Pendlertilskudd kr Totalt kr som dekkes over disposisjonsfondet investeringsbudsjettet Oppgrusing av veier i Sandvær kr Reasfaltering kommunale veier kr Veilys kr Tak over tribune kr Totalt kr hvorav kr dekkes over investeringsfond og resterende kr dekkes over disposisjonsfondet. Formannskapets innstilling tiltres.

7 Innstilling: 1. Framlagte tertialrapport per godkjennes. 2. Forslag til endringer i drifts- og investeringsbudsjettet iht. vedlagte føringsskjema godkjennes med følgende tillegg: driftsbudsjettet: Ungdom i arbeid kr Pendlertilskudd kr Totalt kr som dekkes over disposisjonsfondet investeringsbudsjettet Oppgrusing av veier i Sandvær kr Reasfaltering kommunale veier kr Veilys kr Tak over tribune kr Totalt kr hvorav kr dekkes over investeringsfond og resterende kr dekkes over disposisjonsfondet.

8 12/14 REVIDERT NASJONALBUDSJETT KOMMUNEPROPOSISJON 2015 KONSEKVENSER FOR ØKONOMIPLANEN 1) De budsjettmessige konsekvensene av revidert nasjonalbudsjett for 2014 og Kommuneproposisjonen for 2015 tas til orientering. 2) Kommunestyret vil komme tilbake til saken i forbindelse med framleggelse av stastbudsjettet for 2015 og behandling av økonomiplanen. Formannskapets innstilling tiltres. Innstilling: 1) De budsjettmessige konsekvensene av revidert nasjonalbudsjett for 2014 og Kommuneproposisjonen for 2015 tas til orientering. 2) Kommunestyret vil komme tilbake til saken i forbindelse med framleggelse av stastbudsjettet for 2015 og behandling av økonomiplanen.

9 13/14 HERØY KOMMUNE - EN RØYKFRI KOMMUNE Herøy kommune innfører røykfri kommune fra Med røykfri kommune menes at ansatte i kommunen ikke har anledning til å røyke i sin arbeidstid, på sin arbeidsplass eller i umiddelbar nærhet. 2. Alle offentlige kommunale bygg skal være røykfrie inklusiv ved alle inngangspartier som benyttes av publikum/ brukere. Dette av hensyn til medarbeidernes helse, det totale arbeidsmiljøet og kommunens tjenestemottakere. Leietakere av kommunale boliger omfattes ikke av røykeforbudet. 3. Kommunen skal tilrettelegge for røykavvenningskurs eller motiveringssamtaler for de ansatte. 4. Tiltaket innføres med den hensikt å fremme folkehelsen og forebygge sykdom, i tråd med samhandlingsreformen og ny Lov om folkehelse. Formannskapets innstilling tiltres. Innstilling: Herøy kommune innfører røykfri kommune fra Med røykfri kommune menes at ansatte i kommunen ikke har anledning til å røyke i sin arbeidstid, på sin arbeidsplass eller i umiddelbar nærhet. 2. Alle offentlige kommunale bygg skal være røykfrie inklusiv ved alle inngangspartier som benyttes av publikum/ brukere. Dette av hensyn til medarbeidernes helse, det totale arbeidsmiljøet og kommunens tjenestemottakere. Leietakere av kommunale boliger omfattes ikke av røykeforbudet. 3. Kommunen skal tilrettelegge for røykavvenningskurs eller motiveringssamtaler for de ansatte. 4. Tiltaket innføres med den hensikt å fremme folkehelsen og forebygge sykdom, i tråd med samhandlingsreformen og ny Lov om folkehelse.

10 14/14 RETNINGSLINJER - NÆRINGSFONDET Vedlagte retningslinjer for Næringsfond 1, Herøy kommune vedtas. Formannskapets innstilling tiltres. Innstilling: Vedlagte retningslinjer for Næringsfond 1, Herøy kommune vedtas.

11 15/14 SAMARBEIDSAVTALE OM FOLKEHELSEARBEID 1. Herøy kommune godkjenner samarbeidsavtale om folkehelsesamarbeid mellom Herøy kommune og Nordland Fylkeskommune. 2. De budsjettmessige konsekvenser innarbeides i budsjettreguleringen, budsjett og økonomiplan. Formannskapets innstilling tiltres. Innstilling: 1. Herøy kommune godkjenner samarbeidsavtale om folkehelsesamarbeid mellom Herøy kommune og Nordland Fylkeskommune. 2. De budsjettmessige konsekvenser innarbeides i budsjettreguleringen, budsjett og økonomiplan.

12 16/14 REGIONAL STRATEGISK NÆRINGSPLAN Herøy kommunestyre vedtar «Regional strategisk næringsplan for Midt-Helgeland (kommunene Vefsn, Herøy, Alstahaug, Leirfjord og Dønna) ». Styringsgruppen fra prosessen med å utvikle planen, ordførerne fra de fem kommunene, videreføres i arbeidet med å realisere planen. Styringsgruppen får ansvar og myndighet til å utvikle og vedta handlingsplan Enkeltprosjekt og tiltak, som medfører at den enkelte kommune forplikter seg økonomisk eller med andre ressurser, blir oversendt den enkelte kommune for politisk behandling. Formannskapets innstilling tiltres. Innstilling: Herøy kommunestyre vedtar «Regional strategisk næringsplan for Midt-Helgeland (kommunene Vefsn, Herøy, Alstahaug, Leirfjord og Dønna) ». Styringsgruppen fra prosessen med å utvikle planen, ordførerne fra de fem kommunene, videreføres i arbeidet med å realisere planen. Styringsgruppen får ansvar og myndighet til å utvikle og vedta handlingsplan Enkeltprosjekt og tiltak, som medfører at den enkelte kommune forplikter seg økonomisk eller med andre ressurser, blir oversendt den enkelte kommune for politisk behandling.

13 17/14 VIDEREFØRING AV FRIVILLIGSENTRAL Formannskapets vedtak: Herøy kommune ønsker å videreføre en frivilligsentral i kommunen etter avslutningen av prosjektet «Integrering og inkludering av tilflyttere» den 31. desember En endelig beslutning og finansiering vil bli gjort i budsjettprosessen høsten Formannskapets innstilling tiltres. Innstilling: Herøy kommune ønsker å videreføre en frivilligsentral i kommunen etter avslutningen av prosjektet «Integrering og inkludering av tilflyttere» den 31. desember En endelig beslutning og finansiering vil bli gjort i budsjettprosessen høsten 2014.

14 18/14 TILTAKSSTRATEGI FOR KULTURLANDSKAP OG MILJØ - TILTAKSSTRATEGI FOR SKOG OG KLIMA - DØNNA HERØY Kommunestyret godkjenner framlagte forslag til Tiltaksstrategi for kulturlandskap og miljø samt tiltaksstrategi for skog og klima. Formannskapets innstilling tiltres. Innstilling: Kommunestyret godkjenner framlagte forslag til Tiltaksstrategi for kulturlandskap og miljø samt tiltaksstrategi for skog og klima.

15 19/14 FORVALTNINGSPLAN FOR GÅS Forvaltningsplan for kortnebbgås, hvitkinngås og grågås i Alstahaug, Dønna, Herøy og Vega kommuner godkjennes. Formannskapets innstilling tiltres. Innstilling: Forvaltningsplan for kortnebbgås, hvitkinngås og grågås i Alstahaug, Dønna, Herøy og Vega kommuner godkjennes.

16 20/14 OPPHEVELSE AV FORSKRIFT OM NEDSATT KONSESJONSGRENSE ETTER KONSESJONSLOVEN 5, TREDJE LEDD Herøy kommunestyre mener at bruksendring av bolig til fritidsbolig primært skal vurderes ut fra plan- og bygningslovens bestemmelser og arealdelen til kommuneplan. Når bygning som er bruksendret etter plan- og bygningsloven fra bolig til fritidsbolig selges skal dette kunne skje konsesjonsfritt. Med bakgrunn i dette vil kommunestyret be Statens landbruksforvaltning om å oppheve Herøy kommunes forskrift til konsesjonslovens 5, tredje ledd, fastsatt ved kgl. res. av , nr Repr. Jim Dahl framsatte følgende utsettelsesforslag: Saken utsettes i påvente av kommunedelplaner til høsten. Votering: Det ble avgitt 5 st. for utsettelsesforslaget som falt. Det ble så votert over formannskapets innstilling som ble vedtatt med 16 mot 2 st. Innstilling: Herøy kommunestyre mener at bruksendring av bolig til fritidsbolig primært skal vurderes ut fra plan- og bygningslovens bestemmelser og arealdelen til kommuneplan. Når bygning som er bruksendret etter plan- og bygningsloven fra bolig til fritidsbolig selges skal dette kunne skje konsesjonsfritt. Med bakgrunn i dette vil kommunestyret be Statens landbruksforvaltning om å oppheve Herøy kommunes forskrift til konsesjonslovens 5, tredje ledd, fastsatt ved kgl. res. av , nr 4249.

17 21/14 DETALJREGULERING NYHEIM NÆRINGSOMRÅDE Herøy kommune egengodkjenner detaljreguleringsplan for Nyheim Næringsområde, med plan id Reguleringsplanen som her vedtas består av følgende dokumenter: Plankart for detaljregulering for Nyheim næringsområde, datert Planbestemmelser for detaljregulering for Nyheim næringsområde, datert Planbeskrivelse med konsekvensvurdering og vedlegg, revidert Vedtaket fattes i medhold av Plan- og bygningsloven Vedtakelse av plan etter Plan- og bygningsloven setter krav til kunngjøring samt oversendelse til berørte parter og det er klagerett etter reglene gitt av samme lov 1-9. Formannskapets innstilling tiltres. Innstilling: Herøy kommune egengodkjenner detaljreguleringsplan for Nyheim Næringsområde, med plan id Reguleringsplanen som her vedtas består av følgende dokumenter: Plankart for detaljregulering for Nyheim næringsområde, datert Planbestemmelser for detaljregulering for Nyheim næringsområde, datert Planbeskrivelse med konsekvensvurdering og vedlegg, revidert Vedtaket fattes i medhold av Plan- og bygningsloven Vedtakelse av plan etter Plan- og bygningsloven setter krav til kunngjøring samt oversendelse til berørte parter og det er klagerett etter reglene gitt av samme lov 1-9.

18 22/14 DETALJREGULERING FOR IBARNESET BOLIGOMRÅDE Herøy kommune egengodkjenner detaljreguleringsplan for Ibarneset Boligfelt, med plan id Reguleringsplanen som her vedtas består av følgende dokumenter: Plankart for detaljregulering for Ibarneset Boligfelt, datert Planbestemmelser for detaljregulering for Ibarneset Boligfelt, datert Planbeskrivelse med konsekvensvurdering og vedlegg, revidert Vedtaket fattes i medhold av Plan- og bygningsloven Vedtakelse av plan etter Plan- og bygningsloven setter krav til kunngjøring samt oversendelse til berørte parter og det er klagerett etter reglene gitt av samme lov 1-9. Formannskapets innstilling tiltres. Nye kart med bestemmelser datert ble framlagt i møte. Innstilling: Herøy kommune egengodkjenner detaljreguleringsplan for Ibarneset Boligfelt, med plan id Reguleringsplanen som her vedtas består av følgende dokumenter: Plankart for detaljregulering for Ibarneset Boligfelt, datert Planbestemmelser for detaljregulering for Ibarneset Boligfelt, datert Planbeskrivelse med konsekvensvurdering og vedlegg, revidert Vedtaket fattes i medhold av Plan- og bygningsloven Vedtakelse av plan etter Plan- og bygningsloven setter krav til kunngjøring samt oversendelse til berørte parter og det er klagerett etter reglene gitt av samme lov 1-9.

19 23/14 KOMMUNEPLAN - AREALDEL Med hjemmel i plan- og bygningsloven vedtar kommunestyret kommuneplanens arealdel datert med tilhørende bestemmelser sist revidert samt planbeskrivelse med tilhørende vurdering av innspill jf. plan- og bygningsloven Vedtakelse av kommuneplanens arealdel kunngjøres og oversendes jf. Plan- og bygningslovens regler. Ordfører Arnt Frode Jensen framsatte følgende endringsforslag: Med hjemmel i plan- og bygningsloven vedtar kommunestyret kommuneplanens arealdel datert med tilhørende bestemmelser sist revidert samt planbeskrivelse med tilhørende vurdering av innspill jf. plan- og bygningsloven Vedtakelse av kommuneplanens arealdel kunngjøres og oversendes jf. Plan- og bygningslovens regler. Repr. Jim Dahl (SP) framsatte følgende forslag; Som et hovedpunkt tilføyes og innarbeides følgende i planen: Jordvern skal være et hovedhensyn i arealdisponeringen i Herøy kommune. Det ble enighet om at forslaget oversendes administrasjonen og vurderes innarbeid i saken. Votering: Ordførerens endringsforslag ble enst. vedtatt.

20 Innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningsloven vedtar kommunestyret kommuneplanens arealdel slik denne var lagt ut til 2. gangs høring med følgende endringer, som innarbeides før plandokumentene legges frem for Kommunestyret til vedtakelse: 1. Boligfelt angitt som B1 i planen endres slik at eksisterende fritidseiendommer tilbakeføres til område for fritidsbebyggelse innenfor dette området. Øvrig areal legges ut til Naturområde, fremtidig. 2. Hyttefelt ved Staulen grense justeres slik at dyrka areal i sørøst ikke inngår i hytteområdet, jf. FM s merknader. 3. Område lagt ut til spredt bebyggelse Øksningan, nåværende og som ligger på dyrka areal tas ut av planen og blir rent LNF område. 4. Strandsonegrense på Seløy er ved en feil lagt ut strandsonegrense og endres derfor til byggegrense. Det er i planbeskrivelsen angitt at strandsonen og byggegrense er sammenfallende. Dette er derfor ikke et problem og medfører ikke at planen må ut på ny høring. Endringer i bestemmelser: Det vises til vedlagte bestemmelser, der endringer fremkommer med rød skrift. Øvrige endringer i plankart Områdene angitt som områder med spredt bebyggelse i LNF områder, nåværende i arealplanen tas ut slik at eldre plan får rettsvirkning for disse områdene: Seløy, Staulen, Ytre Øksningan, Brasøy, Prestøy, Husvær, Sandvær, Deler av Nord- og Sør-Herøy, Tenna Områdene vil da fremkomme av plankartet med hvit bakgrunn og vannrett skravur med påskrift 503, 5032A eller 5032B avhengig av hvilken plan som i dag gjelder for områdene som tas ut. Grensen mot sjø der byggegrense i dag ligger samt områder langs FV bør ikke tas ut slik at byggegrenser her er sikret jf. plan som blir vedtatt og slik disse er lagt i ved 2. gangs høring. Øvrige områder lagt ut til spredt bebyggelse videreføres som spredt bebyggelse slik dette kommer frem av planen 2. gangs høring og med bestemmelser til slike områder.

21 Endringer for Område B1: Etter endring B1 2. gangs høring før endring Endringer for hyttefelt på Staulen Etter endring 2. gangs høring før endring Endringer Ytre Øksningan Etter endring 2. gangs høring før endring

22 24/14 HØRINGSUTTALELSE - LOVFORSLAG OM STATLIG GODKJENNING AV KOMMUNALE LÅNEOPPTAK OG LEIEAVTALER I FORKANT AV KOMMUNEREFORMEN Kommunestyret viser til brev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet datert om «Høyring av lovframlegg om statleg godkjenning av kommunale låneopptak og langsiktige leigeavtalar før iverksetjing av kommunereforma». Forslaget om en slik lovendring innebærer et kraftig inngrep i det kommunale selvstyret ovenfor alle kommuner. Kontrollordningen skal gjelde fra brevet ble sendt kommunene i år og i ytterligere tre år. Departementet har gitt en svært vid begrunnelse for forslaget, slik det går fram av høringsbrevet: «Kravet om statleg godkjenning skal førebyggje at lån, investeringar eller lokaliseringar lokalt skaper usemje mellom kommunar som kan vere aktuelle kandidatar for samanslåing. For å nå måla i kommunereforma, kan det vise seg vesentleg å unngå at investeringar og lokaliseringar dei komande åra snevrar inn kva for inndelingsendringar som lokalt blir oppfatta som aktuelle. For at dei samanslåtte kommunane etter reforma ikkje skal få svekka handlefridomen sin, er det vesentleg å unngå auka opplåning i forkant av reforma og å sørgje for at nye bygg osb. ikkje får ei lokalisering som gjer drifta av den nye kommunen vanskelegare. I dei tilfella der investeringane til dømes har karakter av strategiske tilpassingar i forkant av kommunereforma, vil departementet kunne la vere å godkjenne, heilt eller delvis, at kommunen tek opp lån eller inngår ein langsiktig leigeavtale, sjølv om føremålet isolert sett skulle vere lovleg. Kravet om statleg godkjenning av lån osb. er meint å hindre reint strategiske tilpassingar i forkant av kommunereforma.» Representanter for regjeringspartiene har i forskjellige sammenhenger hevdet at kommunereformen skal baseres på lokale prosesser og lokale beslutninger. Enkelte har gått svært langt i retning av å hevde at tvangssammenslåing av kommuner ikke skal skje, eller i alle fall bare i svært spesielle situasjoner. Fra 1995 og fram til i dag har Stortinget lagt til grunn et frivillighetsprinsipp i forbindelse med endringer i kommunestrukturen: Stortinget ber regjeringen legge til grunn at framtidige endringer i kommunestrukturen ikke skal omfatte kommuner der kommunestyret eller innbyggerne i en folkeavstemming, har gått imot kommunesammenslåing (Stortingsvedtak 1. juni 1995). I ly av dette prinsippet har 14 kommuner slått seg sammen frivillig. Frivillige sammenslåinger har altså vist seg mulig over hele landet i denne 20-årsperioden uten at det har vært nødvendig med en statlig kontroll med eller godkjenning av kommunenes låneopptak eller investeringer i forkant av en sammenslåing. Historien taler for at det derfor ikke er behov for en statlig godkjenningsordning av kommunale investeringer, låneopptak eller leieavtaler med mindre departementet mener at det kan bli aktuelt med omfattende tvangssammenslåing av kommuner våren Dersom kommunene har tillit til løftene om at det ikke skal skje tvangssammenslåing vil det heller ikke

23 være aktuelt å foreta uansvarlige eller dårlig begrunnede investeringer i årene som kommer. Kommuner som opptrer slik risikerer da å måtte bære konsekvensene av dette selv. Departementet foreslår at fylkesmennene skal ha ansvaret for å godkjenne de kommunale vedtakene fordi fylkesmennene forutsettes å ha den nødvendige lokalkunnskap. Med den svært vide begrunnelsen som departementet har gitt for lovforslaget innebærer dette at fylkesmennene vil måtte utøve et betydelig skjønn. Denne skjønnsutøvelsen vil kunne variere sterkt fra fylke til fylke. Det innebærer en svært stor grad av overføring av politisk myndighet fra lokale folkevalgte til statlige embedsmenn. Hva som kan oppfattes som «strategiske tilpasninger» vil variere og er uansett svært uklart. Når departementet i tillegg omtaler lokalisering av bygg og muligheten for at investeringer kan skape uenighet mellom kommuner som en del av begrunnelsen for lovendringen åpner det seg muligheter for at kommuner som i dag er selvstendige kan kreve at planlagte investeringer i nabokommuner blir stoppet inntil spørsmålet om sammenslåing har blitt avgjort. Kommuner som har en sunn økonomi kan komme til å oppleve at nabokommuner med høy lånegjeld og ubalanse i økonomien blir argumenter mot godkjenning av låneopptak. Slike eller lignende tilfeller vil skape sterke motsetninger mellom nabokommunene. Det er det verst tenkelige utgangspunkt for frivillige sammenslåinger av kommuner. Det forholdet at en kommune kan risikere å bli tvangssammenslått med en eller flere nabokommuner vil i seg selv føre til at kommunestyrene ønsker å forsere lenge planlagte investeringer av den enkle grunn at det oppstår en usikkerhet om når og hvorvidt en framtidig kommune vil gjennomføre tiltaket. Det er derfor sannsynlig at lovforslaget dersom det blir vedtatt utløser en lang rekke «strategiske» beslutninger om låneopptak for investeringer, og også andre beslutninger. Dersom kommunene har tillit til at kommunesammenslåinger skal bygge på lokale vedtak så vil dette problemet ikke oppstå. Stortinget bør derfor avvise lovendringen. Ordførerens forslag ble vedtatt med 13 mot 5 stemmer.

24 Ordførerens forslag til vedtak: Kommunestyret viser til brev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet datert om «Høyring av lovframlegg om statleg godkjenning av kommunale låneopptak og langsiktige leigeavtalar før iverksetjing av kommunereforma». Forslaget om en slik lovendring innebærer et kraftig inngrep i det kommunale selvstyret ovenfor alle kommuner. Kontrollordningen skal gjelde fra brevet ble sendt kommunene i år og i ytterligere tre år. Departementet har gitt en svært vid begrunnelse for forslaget, slik det går fram av høringsbrevet: «Kravet om statleg godkjenning skal førebyggje at lån, investeringar eller lokaliseringar lokalt skaper usemje mellom kommunar som kan vere aktuelle kandidatar for samanslåing. For å nå måla i kommunereforma, kan det vise seg vesentleg å unngå at investeringar og lokaliseringar dei komande åra snevrar inn kva for inndelingsendringar som lokalt blir oppfatta som aktuelle. For at dei samanslåtte kommunane etter reforma ikkje skal få svekka handlefridomen sin, er det vesentleg å unngå auka opplåning i forkant av reforma og å sørgje for at nye bygg osb. ikkje får ei lokalisering som gjer drifta av den nye kommunen vanskelegare. I dei tilfella der investeringane til dømes har karakter av strategiske tilpassingar i forkant av kommunereforma, vil departementet kunne la vere å godkjenne, heilt eller delvis, at kommunen tek opp lån eller inngår ein langsiktig leigeavtale, sjølv om føremålet isolert sett skulle vere lovleg. Kravet om statleg godkjenning av lån osb. er meint å hindre reint strategiske tilpassingar i forkant av kommunereforma.» Representanter for regjeringspartiene har i forskjellige sammenhenger hevdet at kommunereformen skal baseres på lokale prosesser og lokale beslutninger. Enkelte har gått svært langt i retning av å hevde at tvangssammenslåing av kommuner ikke skal skje, eller i alle fall bare i svært spesielle situasjoner. Fra 1995 og fram til i dag har Stortinget lagt til grunn et frivillighetsprinsipp i forbindelse med endringer i kommunestrukturen: Stortinget ber regjeringen legge til grunn at framtidige endringer i kommunestrukturen ikke skal omfatte kommuner der kommunestyret eller innbyggerne i en folkeavstemming, har gått imot kommunesammenslåing (Stortingsvedtak 1. juni 1995). I ly av dette prinsippet har 14 kommuner slått seg sammen frivillig. Frivillige sammenslåinger har altså vist seg mulig over hele landet i denne 20-årsperioden uten at det har vært nødvendig med en statlig kontroll med eller godkjenning av kommunenes låneopptak eller investeringer i forkant av en sammenslåing. Historien taler for at det derfor ikke er behov for en statlig godkjenningsordning av kommunale investeringer, låneopptak eller leieavtaler med mindre departementet mener at det kan bli aktuelt med omfattende tvangssammenslåing av kommuner våren Dersom kommunene har tillit til løftene om at det ikke skal skje tvangssammenslåing vil det heller ikke være aktuelt å foreta uansvarlige eller dårlig begrunnede investeringer i årene som kommer. Kommuner som opptrer slik risikerer da å måtte bære konsekvensene av dette selv. Departementet foreslår at fylkesmennene skal ha ansvaret for å godkjenne de kommunale vedtakene fordi fylkesmennene forutsettes å ha den nødvendige lokalkunnskap. Med den svært vide begrunnelsen som departementet har gitt for lovforslaget innebærer dette at fylkesmennene vil måtte utøve et betydelig skjønn. Denne skjønnsutøvelsen vil kunne variere

25 sterkt fra fylke til fylke. Det innebærer en svært stor grad av overføring av politisk myndighet fra lokale folkevalgte til statlige embedsmenn. Hva som kan oppfattes som «strategiske tilpasninger» vil variere og er uansett svært uklart. Når departementet i tillegg omtaler lokalisering av bygg og muligheten for at investeringer kan skape uenighet mellom kommuner som en del av begrunnelsen for lovendringen åpner det seg muligheter for at kommuner som i dag er selvstendige kan kreve at planlagte investeringer i nabokommuner blir stoppet inntil spørsmålet om sammenslåing har blitt avgjort. Kommuner som har en sunn økonomi kan komme til å oppleve at nabokommuner med høy lånegjeld og ubalanse i økonomien blir argumenter mot godkjenning av låneopptak. Slike eller lignende tilfeller vil skape sterke motsetninger mellom nabokommunene. Det er det verst tenkelige utgangspunkt for frivillige sammenslåinger av kommuner. Det forholdet at en kommune kan risikere å bli tvangssammenslått med en eller flere nabokommuner vil i seg selv føre til at kommunestyrene ønsker å forsere lenge planlagte investeringer av den enkle grunn at det oppstår en usikkerhet om når og hvorvidt en framtidig kommune vil gjennomføre tiltaket. Det er derfor sannsynlig at lovforslaget dersom det blir vedtatt utløser en lang rekke «strategiske» beslutninger om låneopptak for investeringer, og også andre beslutninger. Dersom kommunene har tillit til at kommunesammenslåinger skal bygge på lokale vedtak så vil dette problemet ikke oppstå. Stortinget bør derfor avvise lovendringen.

26 25/14 KOMMUNESTRUKTUR - DELTAGELSE I REGIONALT PROSJEKT Herøy kommune ønsker å delta i lokale og regionale prosesser for å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Ordførerens forslag ble enst. vedtatt. Ordførerens forslag til vedtak: Herøy kommune ønsker å delta i lokale og regionale prosesser for å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner.