STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEROM: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen :00 REFERATSAKER FORMANNSKAPET

Transkript

1 Sakliste STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEROM: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen :00 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 20/16 Sak 21/16 Sak 22/16 Sak 23/16 Sak 24/16 Sak 25/16 Sak 26/16 Sak 27/16 REFERATSAKER FORMANNSKAPET ÅRSRAPPORT FOR LANDBRUKSKONTORET I LILLEHAMMER- REGIONEN FOR 2015 VALG AV REPRESENTANTER TIL RÅDET FOR NASJONALPARKKOMMUNER OG NASJONALPARKLANDSBYER VÆRSKEI KAFE JOAN ZEINER - SØKNAD OM SERVERINGSBEVILLING VÆRSKEI KAFE JOAN ZEIHER - SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING NY LEGEHJEMMEL OG SKANNING AV GAMLE LEGEARKIVER BOLIGER OG HYTTER SOM LEIES UT SKAL I EIENDOMSSKATTESAMMENHENG BESKATTES SOM BOLIG/FRITIDSBOLIG ELLER NÆRING? ANSKAFFELSE AV NY LØYPEMASKIN I GAUSDAL - SØKNAD OM TILSKUDD Sakene er utlagt i politisk sekretariat fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til servicetorget, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Gausdal, Hans Oddvar Høistad Ordfører Rannveig Mogren Rådmann

2 Gausdal kommune 2 Ark.: 033 Arkivsaksnr.: 16/303 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 20/16 Formannskapet Saksbehandler: Randi Solberg Kristiansen REFERATSAKER FORMANNSKAPET Status knyttet til arbeidet med plan for økt bosetting av flyktninger. 2. De ledige «banklokalene», også sett i forbindelse med områdereguleringsplanen. 3. Innkalling til representantskapsmøte for Gudbrandsdal Krisesenter IKS Innkalling til eiermøte i Randsfjordmuseene AS Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Referatsakene tas til etterretning. Side 2 av 22

3 Gausdal kommune 3 Ark.: 004 V00 Arkivsaksnr.: 16/396 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 21/16 Formannskapet Saksbehandler: Carl Olav Holen ÅRSRAPPORT FOR LANDBRUKSKONTORET I LILLEHAMMER- REGIONEN FOR 2015 Vedlegg: Årsrapport fra Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAKSOPPLYSNINGER: Lillehammer-regionen har felles landbrukskontor med Gausdal kommune som vertskommune. I 2015 ble det utført 9,1 årsverk ved landbrukskontoret, inkludert 0,5 årsverk for prosjektet BondeGLØd, lønnet av eksterne og prosjektmidler. Dette er i samsvar med det kontoret hadde budsjett til i Gausdal kommunes andel av kontorets kostnader framgår av den avtalte fordelingsnøkkelen og utgjorde for 2015 kr Landbrukskontoret hadde et driftsunderskudd på kr i 2015, hovedsakelig på grunn av at kontoret hadde tillatelse til en liten overbemanning i forhold til budsjett første halvår, siden en medarbeider gikk ut i pensjon i juni Det var besluttet å tilbakebetale 1,27 mill. kr fra oppspart driftsfond i kommunenes andel av dette, ble fratrukket driftskostnadene for Innestående driftsfond pr ved årsskiftet er nå kr Det framgår av årsrapporten at det er høy aktivitet i landbruket og at kontoret har utført sine oppgaver på en tilfredsstillende måte. Kontoret har vært engasjert i planarbeid og lovforvaltning, stått for forvaltning av økonomiske virkemidler for landbruket og utarbeidet informasjonsmateriell og drevet med næringsutviklingsarbeide. Særlig har prosjektet BondeGLØd høstet mange positive omtaler. Dette prosjektet ble avsluttet i VURDERING OG KONKLUSJON: Landbrukskontoret fungerer bra som en enhet i det regionale samarbeidet. Tilbakemeldinger fra brukerne og andre samarbeidsparter er også i hovedsak positive. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende Side 3 av 22

4 Sak 21/16 vedtak: Formannskapet tar årsrapport 2015 for Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen til orientering. Side 4 av 22

5 Gausdal kommune 5 Ark.: K12 Arkivsaksnr.: 14/1621 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 22/16 Formannskapet Saksbehandler: Jon Sylte VALG AV REPRESENTANTER TIL RÅDET FOR NASJONALPARKKOMMUNER OG NASJONALPARKLANDSBYER Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Vedtekter SAMMENDRAG: Det skal velges en representant med personlig vara for kommunen til Norges nasjonalparkkommuner og nasjonalparklandsbyer. Som representant for næringslivet har Gausdal Næringsforum foreslått Tor Jacobsen med Marte Kjernsholen som personlig vara, og det foreslås at disse velges. SAKSOPPLYSNINGER: Gausdal kommunestyre slutta seg den (k.sak 84/14) til at Rådet for nasjonalparkkommuner slås sammen med Norges nasjonalparklandsbyer, og meldte seg inn i den nye organisasjonen. Årsmøtet og årskonferansen i Norges nasjonalparkkommuner og nasjonalparklandsbyer skal arrangeres i juni på Nordland nasjonalparksenter i Røkland. Etter vedtektene kan hvert medlem (kommune) utpeke to representanter med møte- og talerett til årsmøtet, «den ene skal være ordføreren og den andre skal være valgt av kommunestyret blant representanter for næringslivet i kommunen». Formannskapet gjorde sist valg i sak 41/12 den Da ble disse valgt: For Gausdal kommune: Ordfører med personlig vara varaordfører For næringslivet: Dag Høiholt-Vågsnes med personlig vara Tor Jacobsen. VURDERING: Etter administrasjonens oppfatning er det veldig spesielt at det i vedtektene står at ordfører skal representere kommunen, dette må det være kommunen sjøl som bestemmer. Gausdal Næringsforum har drøfta valg av representant for næringslivet. De foreslår Tor Jacobsen som representant med Marte Kjernsholen som vara. Administrasjonen tilrår at disse velges. Side 5 av 22

6 Sak 22/16 Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: 1. Som representant for Gausdal kommune til årsmøtet i Norges nasjonalparkkommuner og nasjonalparklandsbyer velges med personlig vara 2. Som representant for næringslivet i kommunen velges Tor Jacobsen med personlig vara Marte Kjernsholen. Side 6 av 22

7 Gausdal kommune 7 Ark.: U63 Arkivsaksnr.: 16/230 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 23/16 Formannskapet Saksbehandler: Jane Holoen VÆRSKEI KAFE JOAN ZEINER - SØKNAD OM SERVERINGSBEVILLING Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Søknad om serveringsbevilling m/vedlegg. Uttalelser fra høringsinstanser. SAMMENDRAG: Det foreslås at Værskei kafe Joan Zeiher, org.nr , innvilges serveringsbevilling som omsøkt i leide lokaler på Værskei kafe, Vestfjellvegen 191, 2653 Vestre Gausdal. Videre foreslås at Joan Zeiher godkjennes som daglig leder for serveringsbevillingen. SAKSOPPLYSNINGER: Værskei kafe Joan Zeiher, org.nr , søker om serveringsbevilling i leide lokaler på Værskei kafe, Vestfjellvegen 191, 2653 Vestre Gausdal. Det søkes om bevilling for ca. 100 sitteplasser inne på kafeen og ca. 100 sitteplasser på avgrenset uteareal ved inngangspartiet til kafeen. Værskei kafe Joan Zeiher er et enkeltpersonforetak og det er Joan Zeiher, f , som skal være daglig leder på stedet og være styrer for serveringsbevillingen. Driftskonseptet skal være som før, med tilbud om kaffe og kaker, småretter og middagsservering. Åpningstiden skal være fra kl, 0800 til kl Søknaden er sendt Mattilsynet, lensmannen i Gausdal, kommunelege 1 i Gausdal, kemneren i Sør-Gudbrandsdal og Lillehammer region brannvesen. Mattilsynet har gitt tilbakemelding på at foretaket er meldt dit og de har ingen innvendinger til kafedrift her. De øvrige har ingen bemerkninger knyttet til firmaet eller personer som er involvert i firmaet. VURDERING: Søknaden fra Værskei kafe Joan Zeiher, m/vedlegg, anses å oppfylle serveringslovens krav, herunder at de involverte personer oppfyller lovens krav til vandel og at daglig leder har bestått etablererprøve. Med bakgrunn i dette foreslås at serveringsbevilling innvilges. I og med at påsken er en god inntjeningsperiode for kafedriften på Værskei, ønsker ny driver å kunne starte opp driften den 16. mars. Med bakgrunn i at kommunestyret ikke har møte før etter påske foreslås det at formannskapet gjør endelig vedtak i saken, i medhold av Kommunelovens 13 (hasteparagrafen). Melding om vedtak truffet i medhold av denne paragraf forelegges kommunestyret i neste møte. Side 7 av 22

8 Sak 23/16 Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Værskei kafe Joan Zeiher, org.nr , innvilges serveringsbevilling for Værskei kafe, Vestfjellvegen 191, 2653 Vestre Gausdal. Serveringsbevillingen gjelder kafelokaler samt avgrenset uteareal i tilknytning til inngangspartiet på kafeen. Åpningstider fra kl til kl Joan Zeiher, f , godkjennes som daglig leder for serveringsbevillingen. Formannskapet gjør endelig vedtak i saken, i medhold av Kommunelovens 13 (hasteparagrafen). Melding om vedtak truffet i medhold av denne paragraf forelegges kommunestyret i neste møte. Side 8 av 22

9 Gausdal kommune 9 Ark.: U63 Arkivsaksnr.: 16/229 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 24/16 Formannskapet Saksbehandler: Jane Holoen VÆRSKEI KAFE JOAN ZEIHER - SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Søknad om skjenkebevilling m/vedlegg. Uttalelser fra høringsinstanser. SAMMENDRAG: Det foreslås at Værskei kafe Joan Zeiher, org.nr , innvilges skjenkebevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 i leide lokaler på Værskei kafe, Vestfjellvegen 191, 2653 Vestre Gausdal, med skjenketider innfor alkohollovens rammer. Joan Zeiher, f , godkjennes som styrer for bevillingen og Leonard Zeiher, f , godkjennes som stedfortreder. SAKSOPPLYSNINGER: Værskei kafe Joan Zeiher, org.nr , søker om skjenkebevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 i leide lokaler på Værskei kafe, Vestfjellvegen 191, 2653 Vestre Gausdal. Søknaden gjelder for ca. 100 sitteplasser i kafelokalene og ca. 100 sitteplasser avgrenset uteareal i forbindelse med inngangspartiet til kafeen. Det er Joan Zeiher, f , som skal være styrer for bevillingen og Leonard Zeiher, f , skal være stedfortreder. Begge har godkjent kunnskapsprøve om alkoholloven. Driftskonseptet skal være som før, med tilbud om kaffe og kaker, småretter og middagsservering. Åpningstiden skal være fra kl til kl og det søkes om skjenketider i samme tidsrom. Søknaden er sendt lensmannen i Gausdal, kommunelege 1 i Gausdal, kemneren i Sør- Gudbrandsdal og sosialtjenesten v/nav. Det er ikke innkommet bemerkninger til firma eller involverte personer. Ihht. Alkohollovens 4-4, kan det innvilges skjenketid for alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2, altså øl og vin, som omsøkt, mens det for gruppe 3 brennevin, kan innvilges skjenketid fra kl VURDERING: Side 9 av 22

10 Sak 24/16 Søknaden fra Værskei kafe Joan Zeiher m/vedlegg anses å oppfylle alkohollovens krav. Firmaet og de involverte personer oppfyller alkohollovens krav til vandel og styrer og stedfortreder har bestått kunnskapsprøve om alkoholloven. Med bakgrunn i dette foreslås det at skjenkebevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 innvilges. Omsøkte skjenketider for alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 er innenfor lovens rammer og kan således innvilges. Når det gjelder alkoholholdig drikk gruppe 3, kan skjenkebevilling innvilges fra kl I og med at påsken er en god inntjeningsperiode for kafedriften på Værskei, ønsker ny driver å kunne starte opp driften den 16. mars. Med bakgrunn i at kommunestyret ikke har møte før etter påske foreslås det at formannskapet gjør endelig vedtak i saken, i medhold av Kommunelovens 13 (hasteparagrafen). Melding om vedtak truffet i medhold av denne paragraf forelegges kommunestyret i neste møte. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Værskei kafe Joan Zeiher, org.nr , innvilges skjenkebevilling for gruppe 1, 2 og 3 i leide lokaler på Værskei kafe, Vestfjellvegen 191, 2653 Vestre Gausdal. Bevillingen gjelder kafelokaler samt et avgrenset uteområde i tilknytning til inngangspartiet på kafeen. For alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 innvilges skjenketid fra kl til kl For alkoholholdig drikk gruppe s innvilges skjenketid fra kl til kl Joan Zeiher, f , godkjennes som styrer for bevillingen og Leonard Zeiher, f , godkjennes som stedfortreder. Bevillingen gjelder ut inneværende bevillingsperiode som utgår Formannskapet gjør endelig vedtak i saken, i medhold av Kommunelovens 13 (hasteparagrafen). Melding om vedtak truffet i medhold av denne paragraf forelegges kommunestyret i neste møte. Side 10 av 22

11 Gausdal kommune 11 Ark.: G21 Arkivsaksnr.: 16/397 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 25/16 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Nina Hjelmstad NY LEGEHJEMMEL OG SKANNING AV GAMLE LEGEARKIVER Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Kommunestyrets sak 18/13 Plan for legetjenesten og tilhørende vedlegg. SAMMENDRAG: Administrasjonen foreslår at det legges til rette for en ny legehjemmel i kommunen, slik at Gausdal kommune får sju fastlegehjemler. Det foreslås videre at økte utgifter dekkes opp i forbindelse med rapporteringen pr. 1. tertial Det foreslås også at det disponeres ,- kr av avsatte investeringsmidler i 2016 til et prosjekt for skanning av pasientjournaler. SAKSOPPLYSNINGER: Kommunestyret fattet i sak 18/13 følgende vedtak: 1. Plan for legetjenesten vedtas slik den går fram av vedlegget. Dette innbefatter at det opprettes 2 nye legehjemler i Gausdal kommune. 2. Økonomiske forhold beregnes, fremmes som egne saker og innarbeides i tertialrapport 2, evt. årsbudsjett I tråd med kommunestyrets vedtak i sak 18/13 er legetjenesten i Gausdal pr. i dag bemannet som følger: 6 fastleger, hvorav 5 er kommunalt ansatte og 1 er privatpraktiserende. o En av de kommunalt ansatte fastlegene innehar funksjonen som kommunelege i 50% stilling. 1 kommunalt ansatt sykehjemslege i full stilling, som dekke omsorgssentrene i Follebu og Forset. Gausdal kommune har om lag innbyggere, og har pr. i dag pasientlister for pasienter. Disse fordeler seg som følger: Privatpraksis: 1200 pasienter Lege pasienter. Lege 2: 1000 pasienter Lege 3: 1000 pasienter Lege 4: 800 pasienter (85,5 % stilling, resten i permisjon) Lege 5: 500 pasienter samt 50% som kommunelege Side 11 av 22

12 Sak 25/16 Det er altså ca. 700 innbyggere som det ikke er listeplass til hos fastlege i kommunen. I 2015 betalte Gausdal ca ,- til staten i refusjon for pasienter som har fastlege i en annen kommune. Hver lege har i utgangspunktet en liste på 1000 pasienter. Det kan innenfor de ulike listene være forskjellige typer pasienter. Dette betyr at belastningen ikke nødvendigvis er lik på de ulike listene, da eldre pasienter krever ofte mer enn en liste med mange ungdommer. Samtidig har noen av listene flere pasienter med sammensatt problematikk enn andre. Dette styres ikke av kommunen, da de ulike listene settes sammen på grunnlag av automatiske uttrekk fra HELFO. I tillegg til ordinære konsultasjoner må det være rom for å ta imot akutt syke pasienter, da kommunen, etter lov om helse- og omsorgstjenester, har daglegevakt fram til kl. 16:00 alle hverdager. Dette medfører merbelastning på hver enkelt lege, varierende fra dag til dag. I høytider og ferier er det, i tillegg til bygdas egne innbyggere, også stor tilstrømning fra hytteområdene i bygda til daglegevakta på legesenteret. Etter etableringen av nytt legesenter i sentrum av bygda har pågangen av pasienter vært økende. Pr. utgangen av februar er situasjonen at alle legene i bygda har fulle lister. Det er vanskelig å holde ledige akutt-timer til disposisjon, og ventetiden på en ordinær legetime er økende og pr i dag på ca. åtte uker hos alle legene. Med fulle lister er det heller ingen reell mulighet for å bytte fastlege i kommunen. Med en slik presset situasjon blir det en svært travel hverdag for den enkelte lege. Det blir vanskelig å ta ut ferie eller avspasering, da dette medfører at kollegaer må ta en større arbeidsbyrde. Det blir også vanskelig å legge inn tid til pålagt kursing og faglig oppdatering (i henhold til veiledere og avtaleverk). Fastlegens rolle er tydeliggjort i fastlegeforskriften, som trådte i kraft fra ( hvor det stilles tydelige nasjonale kvalitetskrav til tjenestene. Det fastslås blant annet at: Pasienter skal få time så raskt som mulig, og normalt innen fem arbeidsdager. 80 prosent av telefonene skal normalt besvares innen to minutter. Fastlegene skal kunne motta timebestilling elektronisk. Fastlegene skal tilby hjemmebesøk om nødvendig. Dette kan være aktuelt når pasienter som trenger helsehjelp, ikke selv kan møte hos legen. Legene skal i større grad tilby forebyggende tiltak. I Gausdal tar vi nå imot elektronisk timebestilling, men de andre punktene klarer vi ikke å oppfylle med dagens bemanning. I en høringsuttalelse fra Steinar Hunskår og Hogne Sandvik (Nasjonalt kompetansesenter for legevaktsmedisin og Universitetet i Bergen) om fastlegers listelengde, anbefales det at gjennomsnittlig listelengde bør være på ca. 895 pasienter. Dette er regnet ut etter ca. arbeidsmengde etter nye forskrifter og oppgaver til fastlegene trådde i kraft fra Selve fastlegeforskriften sier bare at det ikke skal være flere enn 2500 og færre enn 500. Det er ellers opp til legen og kommunen og bli enige ut fra hvilken arbeidsbyrde listen medfører og hva kommunen ønsker av oppfølging på enkeltpasienter. Side 12 av 22

13 Sak 25/16 Kommunenes ansvar for fastlegeordningen er tydeliggjort gjennom fastlegeforskriften. Kommunenes oppgaver og rolle er endret gjennom samhandlingsreformen og reformen har medført at mange oppgaver som tidligere ble løst på sykehus nå skal løses i kommunen. Pasienter skrives tidligere ut fra sykehuset, slik at fastlegen og kommunen må ivareta til dels svært syke pasienter. Dette krever tettere og mer tidkrevende oppfølging bl.a. fra fastlege. Tilsyn fra fylkeslegen i fjor avdekket at kommunen hadde mangelfulle rutiner for blant annet oppfølging av hjemmeboende pasienter som har fått foreskrevet enkelte særskilte medisiner fra fastlegen. Dette medførte en umiddelbar endring i våre rutiner, og innebærer blant annet en tettere oppfølging fra fastlege av hver enkelt pasient, -ofte ukentlig. Nye retningslinjer for oppfølging av sykemeldte, med krav om oppfølging og møtepunkter med NAV, den sykemeldte og arbeidsgiver medfører hyppigere møtevirksomhet, der legene ofte må bruke tid på å dra ut fra kontoret. Den flyktningsituasjonen som vi står oppe i, med krav til bosetting og integrering, innebærer også et behov for styrket kapasitet i legetjenesten. Alle nye krav og rutiner er til pasientenes fordel og borger for et faglig godt arbeid, men det krever samtidig at legene bruker mye mer tid enn tidligere på oppfølging i form av fysiske møter og på nett/telefon. Vi ønsker at fastlegen skal ha tid til å bli kjent med hver enkelt pasient, og ha tid til å lytte til hva pasienten trenger hjelp med. Vi har derfor økt ordinære konsultasjoner til minutter. Akutte timer og telefontid har ca minutter pr konsultasjon. Ofte kan pasienten også trenge mer tid enn dette og legger beslag på doble timer. Vi mener at tidsbruken gir bedre kvalitet i tjenesten, og er medisinskfaglig riktig, men det krever tid og koster penger. Det betyr også lang ventetid for pasientene, både på venterommet ved forsinkelse og ved bestilling av ordinær konsultasjon/legetime. I løpet av en vanlig uke for fastlegen er det vanlig at man får om lag 200 ulike epikriser fra sykehus, laboratorier mv. med medisiner som skal endres. Det kommer om lag 100 e-poster, 10 PLO-meldinger og 100 resepter i uken. Alle skal leses ordentlig og signeres. I tillegg til dette er arbeidsdagen fylt opp med pasientavtaler, pluss akutt-timer. Legene har en dag i uken til administrasjon og papirarbeid. Dette skal da dekke alle attester til NAV og forsikringsselskaper, sykemeldinger, epikriselesning, oppdateringer i journal og medisinjusteringer. En slik hektisk hverdag kan medføre risiko for svekket pasientsikkerhet, ved at pasienten ikke får oppdaterte medisiner. Ut fra de krav vi alle, både pasienter, kommune og stat, har til hva en fastlege skal dekke opp i dagens samfunn, er det viktig at vi har en legedekning som står i samsvar med disse nye og høyere kravene til legetjenesten. Det er viktig at legene rekker å gjøre alt de skal, slik at vi beholder dem over tid. Innbyggerne våre er best tjent med at vi får en stabilitet i legebemanningen, og da må det finnes muligheter for legen for å kunne ha et familieliv ved siden av legegjerningen. Det må også være rom for å være syk, eller ta ut avspasering/ferie og oppdatere seg faglig. For å få innvilget søknad om ny hjemmel må det søkes Fylkesmannen, som sier: Tildeling av nye fastlegehjemler forutsetter at kommunen gjennom økt legebemanning bidrar til: Side 13 av 22

14 Sak 25/16 styrking av de allmennmedisinske legeoppgavene generelt og legetjenester i sykehjem spesielt i tråd med Regjeringens mål og kommunens egne forslag til bemanningsnorm økt stabilitet for allmennlegetjenesten i kommunen og tilstrekkelig listekapasitet hos fastlegene i kommunen å nå et uttalt mål om å redusere store pasientlister økt antall leger som kan delta i legevaktsordningen blant kommunens fastleger tilrettelegging for veiledet tjeneste for turnusleger Søknad om å opprette nye fastlegehjemler sendes til Helsedirektoratet via Fylkesmannen i Oppland. Søknaden må inneholde utfylt søknadsskjema, kopi av kommunalt vedtak og bekreftelse på at saken har vært behandlet i Samarbeidsutvalget for leger, med deres kommentar til søknaden. Kravet til det kommunale vedtaket framgår av veiledningen fra Helse- og omsorgsdepartementet ( I-21/99). Når vi vurderer om vi skal gi vår anbefaling eller ikke, vil vi legge særlig vekt på at kommunene benytter seg av muligheten til å tilplikte maksimalt antall timer til de allmennmedisinske legeoppgavene, som legevakt, skolehelsetjeneste, helsestasjon, sykehjem og fengsel. Videre skal det vedlegges kommunalt vedtak fra kommunestyre/formannskap om at stillingen/hjemmelen skal opprettes og at det er budsjettmessig avsetning til stillingen. Vi lover svært rask behandling hos oss hvis søknaden er korrekt utfylt med nødvendige vedlegg. Økonomi ny legehjemmel En økning på en legehjemmel og 80% stilling hjelpepersonell vil i 2016 utgjøre en økt utgift til lønn og sosiale utgifter på 1,1 mill. kr. Det er da forutsatt 7 måneders effekt i Helårseffekt knyttet til økte lønnsutgifter vil utgjøre om lag 1,7-1,8 mill. kr. Ved å styrke med en legehjemmel vil det i utgangspunktet være grunnlag for økte inntekter fra egenbetalinger fra pasientene og refusjoner fra staten (HELFO). Med bakgrunn i merforbruket ved legetjenesten i 2015 er administrasjonen noe forsiktig på dette tidspunktet med å forskuttere økte inntekter i Det anbefales å vurdere dette nærmere i tilknytning til rapporteringen for 1. tertial. Gausdal kommune har ingen reserver i driftsbudsjettet som kan finansiere den økte utgiften på 1,1 mill. kr i En mulig finansieringskilde er å bruke av kommunens disposisjonsfond. Rådmannen foreslår at de økte utgiftene blir dekket opp i forbindelse med rapporteringen per 1. tertial Dersom det da ser ut til å kunne være rom for omprioriteringer innen planområde 11 Helse og/eller mellom øvrige planområder vil det kunne gjennomføres for å erstatte helt eller delvis bruk av fond. Skanning av pasientjournaler Det er nødvendig å få skannet pasientjournalene slik at de er elektronisk tilgjengelig. Dette vil på sikt lette arbeidet både for legene og hjelpepersonellet og sikre at data ikke blir borte. Som følge av at dette er svært sensitive data, og at mappene til en hver tid bør være tilgengelig på legekontoret, er det vurdert at arbeidet bør gjennomføres i egen regi. Utgiftene til dette arbeidet er beregnet å utgjøre kr. Kommunen har ikke finansiert opp dette i investeringsbudsjettet for Imidlertid er det gjenstående midler på investeringsprosjekt knyttet til IKT fra 2015 tilsvarende 2 mill. kr. Disse midlene vil kunne finansiere utgiften så sant kommunestyret senere i 2016 vedtar å budsjettere på nytt disse ubenyttede midlene fra 2015 inn i budsjettet for Det kan Side 14 av 22

15 Sak 25/16 tidligst gjøres etter at årsregnskapet for 2015 formelt er vedtatt av kommunestyret. Samtidig er det bevilget midler til IKT-prosjekter i Administrasjonen foreslår derfor at det tas midler fra denne bevilgningen i 2016 i første omgang for å finansiere denne nødvendige utgiften til skanning av pasientjournalene ved legesenteret. Når kommunestyret får seg forelagt sak knyttet til re-budsjettering i 2016 av ubenyttede investeringsmidler fra 2015 vil denne omdisponeringen fra bevilgningen i 2016 bli reversert. VURDERING: Med utgangspunkt i forannevnte anbefaler rådmannen at det legges til rette for en ny legehjemmel i kommunen, slik at Gausdal kommune får sju fastlegehjemler. Dette vil gi mulighet for godt faglig arbeid, ledig plass på listene og en reell mulighet for bytte av fastlege innen kommunen. Rådmannen foreslår at de økte utgiftene blir dekket opp i forbindelse med rapporteringen pr. 1. tertial Rådmannen anbefaler at det godkjennes investeringsutgift på kr til skanning av pasientjournaler. Utgiften finansieres ved å bruke av avsatt pott til IKT-prosjekter i Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Det legges til rette for en ny legehjemmel i kommunen, slik at Gausdal kommune får sju fastlegehjemler. 2. Økte utgifter dekkes opp i forbindelse med rapporteringen pr. 1. tertial Det godkjennes investeringsutgift på kr til skanning av pasientjournaler. Utgiften finansieres ved å bruke av avsatt pott til IKT-prosjekter i Side 15 av 22

16 Gausdal kommune 16 Ark.: Arkivsaksnr.: 16/392 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 26/16 Formannskapet Saksbehandler: Jostein Sørensen BOLIGER OG HYTTER SOM LEIES UT SKAL I EIENDOMSSKATTESAMMENHENG BESKATTES SOM BOLIG/FRITIDSBOLIG ELLER NÆRING? Vedlegg: Brev fra FIN til KS, datert Notat til møte i Formannskapet, datert SAMMENDRAG: Sakkyndig nemd fattet vedtak om ikke å godkjenne justerte takster på utleie hytter og boliger som beskattes som næringseiendom. Rådmannen anbefaler utskriving av eiendomsskatt basert på takster justert i henhold til lovverket på bakgrunn av fortolkningsuttalelse fra Finansdepartementet og anbefalinger fra KS. SAKSOPPLYSNINGER: Kommunesektorens organisasjon (KS) har vært i dialog med Finansdepartementet (FIN) angående en del av eigedomsskattelova (Esktl.), 3 bokstav g- der det i mange kommuner har vært praktisert beskatning på grunnlag av en «feiltolkning» av lovverket for utleie enheter. Dette gjelder boliger og fritidsboliger. Utleie enhetene har vært kategorisert som næringseiendom og blitt taksert/beskattet som dette. Utdrag av brev fra FIN til KS: Den 14. januar 2015 hadde sakkyndignemd gjennomgang av nye takserte eiendommer det året, der ble det diskutert hvordan Gausdal kommune skulle løse denne saken. Konklusjonen ble å utføre retaksering på disse eiendommene i løpet av 2015 og forslag til nye takster skulle legges fram for nemda sammen med nye eiendommer Side 16 av 22

17 Sak 26/16 Eiendomsskattekontoret utførte justering av takstene basert på eksisterende opplysninger om eiendommene og forslag til takster ble lagt fram for nemda 12. januar Følgende ble protokollført etter møtet: Nemda fastholder tidligere praksis vedrørende taksering av utleieenheter for fritidseiendommer og boliger. Sakkyndig nemd vedtok å ikke godkjenne de justerte takstene på disse eiendommene. Dette ble gjort med bakgrunn i kommunens fastsatte «Rammer og retningslinjer for taksering i henhold til lov om eiendomsskatt» som ble vedtatt å gjelde i perioden jf. Esktl. 8 A-3. Utdrag fra loven: 8 A-3.Verdsetjing (2) Det skal vere ei allmenn taksering i kommunen kvart tiande år. Dersom det ligg føre særlege tilhøve, kan kommunestyret avgjere at ny taksering skal skje tidlegare eller seinare enn dette, men ikkje seinare enn tre år etter at siste allmenne taksering skulle ha skjedd. Kommunen dekkjer kostnadene ved taksering, og kommunestyret utnemner dei personane som skal stå for takseringa. KS anbefaler kommunene å rette takstene på disse eiendommene for å ivareta prinsippet om likebehandling. KS skriver i KSE-posten 4/2014: Kommunen skal ved skattleggingen ikke måtte vurdere eiers utnyttelse av henholdsvis en bolig eller hytte. Eksempelvis om en bolig benyttes kun sporadisk, eller om skattyter har flere hytter som leies ut, endrer dette ikke skatteobjektets karakter som sådan. Slik eiendom skal ved utskriving av eiendomsskatt beskattes etter reglene for boligeiendom og fritidseiendom. Retting i utskriving av eiendomsskatt til skatteyters ugunst kan skje uten vedtak om allmenn omtaksering jf. Esktl. 17. Utdrag fra loven: 17.Er det i strid med føresegnene i denne lova ikkje skrive ut eigedomsskatt, eller er det skrive ut feil skatt, kan utskrivinga rettast i samsvar med dei skattesatsane og reglane som gjaldt for vedkomande år. Når eigedomsskatt ikkje er skriven ut, eller er skriven ut med for låg sum av di taksten er feil, kan utskrivinga rettast berre så langt det følgjer av dei allmenne fristane i denne føresegna. Taksten kan likevel rettast for seinare skatteår utan omsyn til desse fristane. Retten til å retta utskrivinga slik at det går ut over eigaren (skattytaren), er spilt om retten ikkje vert nytta innan 1. mars året etter utskrivinga. Har feilen samanheng med at eigaren har brote plikta til å gje opplysningar eller medverke til synfaring etter 31, kan utskrivinga likevel rettast innan 3 år frå utgangen av skatteåret. Det same Side 17 av 22

18 Sak 26/16 gjeld dersom det er skrive ut eigedomsskatt i strid med føresegnene i denne lova, eller det er skrive ut for høg skatt Kommunens fastsatte sjablonverdier på næringseiendommer er kr ,- pr m2. Boliger kr ,- pr m2 og fritidsboliger kr ,- pr m2. Eiendomsskattekontoret har registrert 23 stk eiendommer i kommunen som vil bli berørt av et evt. vedtak om retting av takst. Retting av skattetakster vil være til ugunst for skatteyter av slike eiendommer og spesielt stor for en aktør i kommunen som vil få ett skattekrav som er ca kr ,- høyere enn hva gjeldene skattetakster utgjør. Skulle retting av takstene vedtas og forbli uendret etter evt. klagebehandlinger fra skatteytere økes kommunens proveny av eiendomsskatt med en skattesats på 5 promille med ca kr ,-. Eiendomsskattekontorene i Gausdal, Øyer og Lillehammer var den i dialog om saken. Nabokommunene avventer endring av takstene før en allmenn taksering i kommunen. VURDERING: Esktl. åpner for at Formannskapet kan klage/begjære overtakst på vedtatte takster og at retting kan skje mellom de allmenne takseringene i kommunen. Utdrag fra loven: Esktl. 8 A-3 (3) Formannskapet eller skattytar kan krevje overtakst. Rådmannen anbefaler derfor at Formannskapet begjærer overtakst på utleieenheter som beskattes som næring og at disse ved utskrivning av eiendomsskatt rettes og likestilles andre boliger og fritidsboliger slik at kommunens praksis blir i tråd med lovverket. Om formannskapet begjærer overtakst beskriver KS i brev til eiendomsskattekontoret videre saksgang som følger: Saksgang knyttet til formannskapets begjæring Etter formannskapets begjæring om overtakst, skal saken gå til sakkyndig nemnd for realitetsbehandling. Skattyter må informeres om formannskapets begjæring, og han må få anledning innen en gitt frist til å uttale seg før sakkyndig nemnd behandler saken, jf. forvaltningsloven 16 om forhåndsvarsling. Finner sakkyndig nemnd at den ikke vil endre sine takstvedtak, går saken videre til sakkyndig ankenemd for endelig avgjørelse, eventuelt med en forklaring for hvorfor sakkyndig nemnd ikke finner å ta klagen til følge. Kopi av eventuell slik forklaring skal sendes klager som får en frist til å uttale seg før sakkyndig ankenemd fatter endelig vedtak. Kommer sakkyndig nemnd til at eiendommene må få nye takster som henholdsvis boligeiendommer og fritidseiendommer, treffer den nye takstvedtak i tråd Side 18 av 22

19 Sak 26/16 med det. Vedtak sendes til formannskapet og til skattyter. For underinstansens nye vedtak gjelder en ny klagefrist på seks uker. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Formannskapet begjærer overtakst på boliger og fritidsboliger som blir beskattet som næringseiendom Side 19 av 22

20 Gausdal kommune 20 Ark.: 223 Arkivsaksnr.: 15/1727 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 27/16 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Torbjørn Furuhaugen ANSKAFFELSE AV NY LØYPEMASKIN I GAUSDAL - SØKNAD OM TILSKUDD Vedlegg: 1. Søknad om tilskudd datert Avklaring vedr. momskompensasjonstilskudd ved kjøp av ny løypemaskin datert SAMMENDRAG: Det foreslås at kommunen bidrar til å fullfinansiere anskaffelse av ny løypemaskin. Som følge av at det er flere forhold som er usikre/ikke avgjort på finansieringssiden velger kommunen å innvilge et tilskudd på inntil kr Tilskuddet utbetales etter avtale til Follebu skiklubb. Når sluttregnskap for anskaffelse og finansiering av løypemaskinen er klart skal overskytende finansiering tilbakebetales til Gausdal kommune. SAKSOPPLYSNINGER: Vestringen IL, Gausdal Skilag, Follebu Skiklubb og Turløypekomiteen har satt ned en egen komite for anskaffelse av ny løypemaskin i Gausdal (heretter benevnt Komiteen). Dagens maskin er fra 2007 og ønskes skiftet ut med en ny maskin. Nåværende løypemaskin begynner å eldes, med påfølgende økte vedlikeholdsutgifter. Innbytteprisen er likevel forholdsvis gunstig, og Komiteen vurderer det som rett tidspunkt for anskaffelse av ny maskin. Kommunen har inngått en langsiktig samarbeidsavtale i forhold til hva som skal være kommunens bidrag i form av driftstilskudd, flytting av maskina samt brøyting i ordinær arbeidstid. Dette medfører blant annet at det i tilknytning til skolene og barnehagene er skiløyper/akebakker og lysløypene blir kjørt opp. Samlet innkjøpspris for ny løypemaskin er satt til kr , hvorav kr dekkes av innbytte av eksisterende løypemaskin. Innbytteprisen på eksisterende maskin er nok noe lavere enn angitt da tilbudet ble gitt i fjor. Kr dekkes av eierklubbene og turløypekomiteen, det er søkt om kr i spillemidler og det er søkt om tilskudd fra Sparebankstiftelsen. I tillegg vil en antagelig få en viss momskompensasjon, men det er vanskelig å si eksakt hvor mye. Det søkes om kr i tilskudd fra kommunen. Follebu skiklubb vil være den som formelt kjøper løypemaskina. VURDERING: Side 20 av 22

21 Sak 27/16 Ved de to foregående anskaffelsene av løypemaskiner, har kommunen gitt tilskudd. Dette viser at denne investeringen tidligere også har blitt sett på som viktig fra kommunens side. Det er inngått en langsiktig samarbeidsavtale med idrettslagene, hvor kommunen forplikter seg til å gi sitt bidrag til at det skal være et godt løypenett i kommunen ved å ta en del av de årlige driftsutgiftene. I kommuneplanens samfunnsdel er det bla. pekt på at oppvekstmiljø for barn og unge, og aktivt folkehelsearbeid er satsningsområder i Gausdal. Administrasjonen mener derfor at det er særdeles viktig å legge til rette for fysisk aktivitet både ved skoler og barnehager. Det er også av stor betydning for Gausdal videregående skole at de kan benytte seg av skiløypa ved Segalstad Bru. For befolkningen ellers er skiløypene også et godt tilbud i forhold fysisk aktivitet. Kommunen ønsker å bidra til å fullfinansiere anskaffelse av ny løypemaskin. Som følge av at det er flere forhold som er usikre/ikke avgjort på finansieringssiden velger kommunen å innvilge et tilskudd på inntil kr Tilskuddet utbetales etter avtale til Follebu skiklubb. Når sluttregnskap for anskaffelse og finansiering av løypemaskinen er klart skal overskytende finansiering tilbakebetales til Gausdal kommune. På denne måten sikres klubbene likviditet til å foreta anskaffelsen samtidig som kommunen sikrer at tilskuddet (begrenset oppad til kr ) reelt sett blir fullfinansiering av løypemaskina. Løypemaskin Tilskudd Follebu skiklubb Tilskudd Vestringen IL Tilskudd Gausdal skilag Tilskudd Turløypekomiteen Innbyttetilbud *) Tilskudd momskompensasjon 50 % Sparebankstiftelsen - Spillemidler **) Sum finansiering Behov for restfinansiering *) Innbytteprisen er antagelig noe lavere enn anslått. **) Max 0,3 mill. kr pr søknad. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende Side 21 av 22

22 Sak 27/16 innstilling: 1. Gausdal kommune bevilger inntil kr i tilskudd til kjøp av ny løypemaskin. 2. Tilskuddet er ment å fullfinansiere innkjøp av ny løypemaskin. Dette innebærer at det legges fram sluttregnskap for anskaffelsen inkludert faktisk finansiering. Kommunens tilskudd skal begrenses til det beløp som er nødvendig for å fullfinansiere anskaffelsen etter at øvrige tilskudd og klubbenes egenandeler er hensyntatt. 3. Tilskuddet utbetales til Follebu skiklubb som skal stå som formell eier av løypemaskina. 4. Tilskuddet finansieres ved bruk av kommunens disposisjonsfond med 0,5 mill. kr. Eventuell tilbakebetaling fra idrettslagene etter at sluttregnskap for anskaffelsen foreligger, skal føres tilbake til disposisjonsfondet. Side 22 av 22