Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune. Saksnr: Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: Tidspunkt: 13:00

Transkript

1 Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: Tidspunkt: 13:00 I denne forsendelse legges: Protokoll fra formannskapets møte Protokoll fra kommunestyrets møte Årsrapport fra KS Årsrapport Kongsbergregionen Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , v/unni Wetlesen. Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Nore og Uvdal kommune, Unni Wetlesen politisk sekretær

2 Sakskart: Utvalgs Saksnr: PS 18/09 PS 19/09 PS 20/09 PS 21/09 PS 22/09 PS 23/09 Sakstittel Søknad om endring i konsesjonsvilkår for regulering av Numedalslågen og Pålsbufjorden. Høringsuttalelse Etterbruk Skjønne skole. Søknad om fritak fra politiske verv. Kommunal overtakelse av Tunhovd Samfunnshus Bygging av sentrumsnære boliger tilpasset førstegangsetablerere og yngre boligsøkere, oppstart byggeprosjekt. Omorganisering av sentraladministrasjonen. Lukket/åpent

3 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : S11 Saksmappe : 2009/31 Avd. : Kommuneplanlegger Saksbehandler : Grete Blørstad Søknad om endring i konsesjonsvilkår for regulering av Numedalslågen og Pålsbufjorden. Høringsuttalelse MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /09 Kommunestyret /09 Saken gjelder: Numedal-Laugens Brugseierforening (NLB) søker Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om endring av konsesjonsvilkår for regulering av Numedalslågen og Pålsbufjorden i Nore og Uvdal og Hol kommuner. Søknaden gjelder endringer av betingelser jf. 10, pkt. 3 i vassdragsreguleringsloven, og blir behandlet etter 6 i samme lov. NLB søker om at kravet om å bygge terskler bortfaller. NVE ber Nore og Uvdal kommune i brav datert om uttalelse til NLB`s søknad. Høringsfrist er , men vi har fått den utvidet til Fakta: Ny konsesjon for regulering av Numedalslågen ble behandlet i Stortinget og gitt til NLB. Nye vilkår og nytt manøvreringsreglement er fastsatt gjennom en bred høringsprosess. Prioritering 1. Minstevannføring i lakseførende del av vassdraget 2. Oppfylling av Tunhovdmagasinet 3. Oppfylling av Pålsbumagasinet

4 Det er krav om minstevannføringer målt ved Skollenborg. Minstevannføringen varierer over året, fra minimum 20 m3 på vinteren til minimum 65 m3 på sommeren. Bestemmelsene om minstevannføring kan taes opp til ny vurdering hvis undersøkelser knyttet til laksen viser behov for det etter 10 år, eventuelt samtidig med revisjon av konsesjonsvilkår for Uvdalsvassdraget ( ). Konsesjonæren er gjennom konsesjon av pålagt å bygge en terskel i Rødtjennan på kote 745. Olje- og energidirektoratet, (OED) kan pålegge ytterligere terskelbygging i Risvika og ved Bergodden basert på fiskeribiologiske undersøkelser og erfaringer fra Rødtjennan. Det er på oppdrag fra NLB gjennomført fiskeundersøkelser knyttet til etablering av terskel i perioden Nore og Uvdal kommune har vært positive til utsettelse av bygging av terskel i Rødtjennan i påvente av resultater av fiskeundersøkelsene. Resultater: Økt vanndekt areal og redusert reguleringshøyde i Rødtjennan fra dagens 13 meter til fremtidig 4 meter vil bety økt produksjonsareal/ volum for bunndyr og dyreplankton, og derved betydelig bedre produksjonsforhold for ørret. I hovedbassenget vil i prinsippet forholdene ikke endres så mye som følge av terskelen, dvs. den opprinneloge reguleringshøyden og den nye manøvreringspraksisen etter Det anbefales sterkt at det utarbeides en driftsplan som både tar for seg Rødtjennan og hovedbassenget. Hvorvidt kondisjon og vekst antyder for tett eller for tynn bestand, så vil beskatningsnivå og hvilke deler av bestanden som beskattes, ha stor betydning for hvordan den økte produksjonen i Rødtjennan kan utnyttes. Gjennom behandling av ny konsesjon for Numedalslågen, krevde Nore og Uvdal kommune bl.a. at det skulle bygges terskler i Pålsbufjorden. Utdrag fra uttalelsen datert : Pålsbufjorden er det magasin i vassdraget som er hardest rammet av kraftutbyggingen. Kommunen er derfor tilfreds med at NVE har innstilt på nødvendig terskelbygging for å gjenskape bl.a. de opprinnelige Rødtjennan. Bygging av terskler vil redusere inntrykket av ørkenlandskap med tilhørende støvplager, samtidig som det kan gi grunnlag for restfiske. Saksbehandlers vurdering: NLB mener at vesentlige deler av grunnlaget for innstillingen til NVE og OED må sees i en ny sammenheng med bakgrunn i resultatene fra 6 år med fiskeundersøkelse, samt forholdet til føringene om allmenn fokus på tiltak knyttet til fornyelse av vassdragskonsesjoner. NLB mener at vesentlige deler av grunnlaget for innstillingen, og dermed konklusjonene til flere av høringspartene, er endret. NLB har i sin søknad lagt vesentlig vekt på forholdet til fisk/ fiske. Vilkårene for pålegg om å bygge terskler, er knyttet opp til både de estetiske forhold og forhold knyttet til å bedre forholdene for fiskebestanden.

5 Rådmannen kan ikke se at forutsetningen knyttet til vilkår med utgangspunkt i estetiske forhold er endret vesentlig siden ny konsesjon i Konklusjonene fra 6 år med fiskeundersøkelser, gir ikke entydig konklusjon på hva som er best for fiskebestanden i Pålsbufjorden, å bygge terskel eller ikke å bygge. I søknaden fra NLB, gis det uttrykk for at de er åpne for en dialog om kompenserende og allmenne tiltak med alle interessenter for Pålsbufjorden som helhet. Rådmannen anser at det å vurdere alternativ bruk av midler i Tunhovdsamfunnet tilsvarende kostnadene ved å bygge terskel i Rødtjennan (i dag 25 millioner kroner) ligger utenfor denne saken. Rådmannen kan ikke se at forutsetningene er vesentlig endret etter at konsesjon ble gitt i 2001, og vil anbefale at konsesjonsvilkår om bygging av terskler i Pålsbufjorden ikke endres. Rådmannens forslag til uttalelse: Nore og Uvdal kommunestyre vil anbefale at konsesjonsvilkåret gitt om å bygge terskler i Pålsbufjorden opprettholdes. Vedlegg: 1. Brev fra NVE, datert med vedlegg

6 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 149/30, 31 Saksmappe : 2006/260 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Ottar Huseby Etterbruk Skjønne skole. MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /09 Kommunestyret /09 Saken gjelder: Fremtidig disponering av Skjønne skole. Fakta: Skjønne skole ble bygget av Nore kommune som grendeskole. På 60-tallet ble bygningene tatt i bruk av fylkeskommunen som en prøveordning med etablering av yrkesskole. I 1965 fattet kommunestyret et vedtak der bygningene vederlagsfritt ble overført til fylkeskommunen om yrkeskolen blir en fast ordning. Ved opphør av skolevirksomhet skulle eiendommen vederlagsfritt tilbakeføres kommunen. Buskerud fylkeskommune har avsluttet skolevirksomheten ved Skjønne skole og eiendommen er overtatt av Nore og Uvdal kommune. Som en kompensasjon for manglende vedlikehold fikk Nore og Uvdal kommune kr ,- fra fylkeskommunen. I perioden august 2007 til januar 2009 ble Skjønne skole benyttet som midlertidig skole for ungdomstrinnet ved Rødberg barne- og ungdomsskole mens ombyggingen av Rødberg skole pågikk. For å kunne bruke Skjønne skole til dette formålet, ble det på våren og forsommeren 2007 utført vedlikeholds- og oppussingsarbeider på bygget til en sum av kr ,-. Det ble bl.a. etablert fibertilknytning for tele- og datalinjer,

7 oppgradering av det elektriske anlegget, installert enkelt ventilasjonsanlegg for rommene i tillegg til at bygget ble malt og delvis pusset opp utvendig. Det er utarbeidet en takst av for eiendommen av takstøkonom Gunleik Bondal, med en god beskrivelse av bygningene. Markedsverdi ble den gang satt til kr Taksten følger vedlagt. Eiendommen må omreguleres før den kan nyttes til andre formål. Dette arbeidet er tidligere satt bort og påbegynt av arkitekt Nils Friis. Det er tinglyst avtale om felles vannløsning med gården Søre Skjønne, og Skjønne skole har gjerdeplikt rundt hele eiendommen. Nore og Uvdal kommune må ta stilling til om Skjønne skole skal nyttes til egen virksomhet, leies ut eller selges. Saksbehandlers vurdering: Bygningen har behov for fremtidig vedlikehold og må påkostes før den kan tas i bruk til annen virksomhet. Graden av påkostning er avhengig av hva bygningen skal brukes til. Bygningen har god konstruksjon med unntak av takkonstruksjonen på hovedbygget, som er omtekket med for tung tekking. Dette medfører at taket må måkes ved store snømengder for å unngå skader. Det er eget innfiltrasjonsanlegg til eiendommen, men dette må fornyes. Det er også tinglyst avtale om felles vannløsning med gården Søre Skjønne. Eiendommen ligger nær riksvegen, og det har vært bekymring for om fremtidig bruk av eiendommen vil bli skjemmende med mye rot lagret utomhus. Dette anser en at det kan legges føringer på ved omreguleringen av bygget med tomten. Etterbruk av Skjønne skole vurderes å ha tre alternative løsinger. Alternativ 1. Eiendommen selges. Kommunen har mottatt henvendelser fra interessenter som kan tenke seg å kjøpe eiendommen. Alternativ 2. Eiendommen forblir i kommunal eie og nyttes til eget bruk. Om en ser på taksten ligger det inne en årlig FDV-kostnad på kr ,-. Taksten viser videre til en nødvendig påkostning jfr. punkt 10 på kr ,-. En anser at det aller meste av arbeidene som gjelder denne posten ble utført i 2007, men det er fortsatt behov for ekstraordinært vedlikehold og påkostninger. En ser ikke i dag noe stort behov for lokalene til eget bruk. Alternativ 3.

8 Eiendommen forblir i kommunal eie og nyttes til utleie. Kommunen har mottatt henvendelser fra interessenter som kan tenke seg å leie lokaler. Ved utleie må det påregnes kostnader til mindre ombygginger/tilpassinger for å imøtekomme leietakerenes behov. En viser ellers til merknader i alt. 2 angående påkostninger og vedlikehold. Alt dette tatt i betraktning, kan en ikke påregne kostnadsdekkende husleie. Ved fortsatt kommunal eie kan en også se for seg en kombinasjon av alt. 2 og alt. 3. For alle tre alternativer gjelder at arbeidet med omregulering av Skjønne skole videreføres og avsluttes. Om alternativ 2 eller 3 velges, vil saken måtte anses å bli et oppussingsprosjekt som må utredes nærmere. Rådmannens forslag til innstilling: Eiendommen Skjønne skole legges ut for salg. Rådmann gis fullmakt til å forestå salget. Arbeidet med omregulering av eiendommen til næringsformål sluttføres. Behandling Formannskap : Hans Betlesbrekke (Ap) var inhabil i saken. Elsi Haug (Ap) tok hans plass. Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak / Innstilling Formannskap : Eiendommen Skjønne skole legges ut for salg. Rådmann gis fullmakt til å forestå salget. Arbeidet med omregulering av eiendommen til næringsformål sluttføres. Vedlegg: Takst Kartkopi Byggetegninger grunnsnitt

9 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 080 Saksmappe : 2008/1081 Avd. : Rådmannskontoret Saksbehandler : Vidar Torgersen Søknad om fritak fra politiske verv. MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Kommunestyret /09 Saken gjelder: Søknad om fritak fra politiske verv. Haldis Prestmoen. Fakta: Det foreligger brev dat fra Haldis Prestmoen om at hun flytter fra kommunen ved skoleferiestart, og at hun fratrer verv som medlem av energiutvalget og vararepr. til hovedutvalget for helse, sosial og barnevern fra samme tidspunkt. Energiutvalg består av følgende: Repr.: AP Asbjørn Sevlejordet, n.leder Kari K. Redalen SP Svein Sporan Haldis Prestmoen Tord Fullu FRP/H Ole Jørgen Hallingstad., leder Lars Erik Thorsrud Vararepr.: 1. Arild Hellekleiv 2. Vigdis Skaar Lindborg 3. Halvor O. Svendsen 1. Synnøve Hjalland 2. Jon Brun 3. Ingebjørg Vøllo 1. Torill Rennehvammen 2. Arnt Jacobsen 3. Brita Sommer

10 Hovedutvalget for HSB består av følgende: Repr.: Vararepr.: Arild Hellekleiv (Ap) nestleder 1. vara Holde T. Røbech (Ap) Laila Levorsen (Ap) 2. vara Arnold Johansen (Ap) Torkel Wetterhus (Sp), leder Irene Nørsterud (Sp) Laila Halvorsen (Sv) Olav Julius Deinboll (Frp) Kristian Hvaale (H) 1. vara Haldis Prestmoen (Sp) 2. vara Vebjørn Enerstvedt (Sp) 3. vara Guri Sørlie (Sp) 1. vara Brita Sommer (Frp) 2. vara Anne Katrine Hvaale (H) Kommunelovens 15, pkt. 1 har følgende bestemmelse: Den som taper valgbarheten til et folkevalgt organ i valgperioden, trer endelig ut av dette. Hvis tap av valgbarhet skyldes registrert utflytting fra kommunen eller fylkeskommunen for to år eller mindre, trer vedkommende ut av vervet for den tid utflyttingen varer. Kommunelovens 16 inneholder bestemmelser om endringer i sammensetningen i folkevalgte organ. Det står bl.a.: Dersom et medlem av et annet folkevalgt organ enn kommunestyre og fylkesting, formannskap og fylkesutvalg trer endelig ut, velges nytt medlem, selv om det er valgt varamedlem. Er organet valgt ved forholdsvalg, skal det suppleres fra den samme gruppe som den uttredende tilhørte. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av medlemmene i organet, skal det velges nytt medlem fra det underrepresenterte kjønn. Trer lederen av et folkevalgt organ endelig ut av organet, skal det velges ny leder. Er antallet varamedlemmer eller en gruppes varamedlemmer til formannskapet, fylkesutvalget eller et annet folkevalgt organ valgt av kommunestyret eller fylkestinget blitt utilstrekkelig, kan kommunestyret eller fylkestinget selv velge ett eller flere faste eller midlertidige varamedlemmer. Er organet valgt ved forholdsvalg, skal suppleringsvalg skje fra den gruppen som har et utilstrekkelig antall varamedlemmer. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av varamedlemmene til organet eller gruppens varamedlemmer, skal det så langt det er mulig velges nytt varamedlem fra det underrepresenterte kjønn. Myndigheten til å foreta suppleringsvalg til andre organer enn formannskapet eller fylkesutvalget kan delegeres til formannskapet eller fylkesutvalget. Rådmannen fremmer ikke forslag i valgsaker. Saken legges derfor fram for kommunestyret uten innstilling. Saksdokument: Brev dat. 12. mars 2009 fra Haldis Prestmoen.

11 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 614 Saksmappe : 2006/405 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Oddbjørn Fønnebø Kommunal overtakelse av Tunhovd Samfunnshus MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /09 Kommunestyret /09 Saken gjelder: Kommunal overtakelse av Tunhovd Samfunnshus. Fakta: Tunhovd Samfunnshus har vært drevet av et andelslag siden byggingen på 1950-tallet. Kommunen har vært andelseier sammen med flere lag og foreninger i Tunhovd. Kommunen overtok også Norehallen i 2002 og etter den tid har det vært ført samtaler med Tunhovd Samfunnshus A/L om tilsvarende overtakelse av samfunnshuset i Tunhovd. Avtale om overtakelse av samfunnshuset ble fremforhandlet i Avtalen ble enstemmig godkjent på representantskapsmøte i Tunhovd Samfunnshus den Kommunal overtakelse av samfunnshuset ble godkjent av Kultur- og Kirkedepartementet i brev av , under forutsetning av at vilkårene som lå til grunn for statstilskudd følges og at lokalene holdes åpne for all lovlig kultur- og organisasjonsvirksomhet. Tunhovd Samfunnshus A/L har i 2008 hatt et netto overskudd på kr , med renteog leieinntekter på kr og lønns- og driftsutgifter på kr Øvrige utgifter

12 ved driften av samfunnshuset/gymsalen, bl.a. strømutgifter, har vært dekket av kommunen. Overtakelsen må godkjennes av kommunestyret. Saksbehandlers vurdering: Kommunal overtakelse av Tunhovd Samfunnshus vil bidra til at alle samfunnshusene i kommunen drives og vedlikeholdes på samme måte. Det sikrer også at lag og foreninger kan leie rimelige lokaler til sin virksomhet. Kommunen har fra tidligere hatt en ordning med 70 % refusjon av utgifter til leie av lokaler for lag og foreninger. Denne ordningen blir praktisert for lag og foreninger som leier Tunhovd Samfunnshus. Der kommunen selv er eier av lokalene/samfunnshusene er det i betalingsregulativet tatt hensyn til denne ordningen, slik at husleien her er satt til netto leie, tilsvarende 30 % av full leie, uten refusjon til lag og foreninger. Dersom Tunhovd Samfunnshus nå blir kommunalt, bør leieprisene der harmoniseres med de leiepriser som gjelder for øvrige samfunnshus, noe som også har vært drøftet med styret i andelslaget. Dette vil bety at leieinntektene må påregnes noe redusert. Tunhovd barnehage har også betalt leie til Tunhovd Samfunnshus for tilhold i lokalene. Dette dreier seg om ca i året. Lokalleie vil opphøre for barnehagen når kommunen overtar samfunnshuset. Samlet vil dette kunne medføre en nedgang i leieinntektene på opp mot kr , men dette skal i praksis kunne dekkes opp gjennom reduserte refusjoner og leieutgifter. Det er signalisert behov for opprusting/påkostninger av lokalene, noe som eventuelt må innarbeides i neste års økonomiplan/budsjet. Det må også påregnes noe mer vedlikehold som bør finansieres ved overtakelsen. Rådmannens forslag til innstilling: Nore og Uvdal kommunestyre godkjenner overtakelsen av Tunhovd Samfunnshus, i tråd med avtalen inngått i 2006/07. Kommunen forplikter seg til å drive samfunnshuset i tråd med vilkårene satt av Kirke- og Kulturdepartementet. Overtakelsen gjelder fra Utleieprisene fastsettes til samme nivå som vedtatt for de øvrige samfunnshusene i kommunen. Utgifter til drift og vedlikehold økes med kr , som dekkes over disposisjonsfondet.

13 Vedlegg: - Avtale om kommunal overtakelse datert 2006/07 - Søknad om kommunal overtakelse fra Tunhovd Samfunnshus A/L - Godkjenning av kommunal overtakelse fra Kirke- og Kulturdepartementet. Saksdokumenter: - Øvrige dokumenter.

14 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 613 Saksmappe : 2007/280 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Terje Halland Bygging av sentrumsnære boliger tilpasset førstegangsetablerere og yngre boligsøkere, oppstart byggeprosjekt. MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /09 Formannskap /09 Kommunestyret /09 Saken gjelder: Bygging av sentrumsnære boliger tilpasset førstegangsetablerere og yngre boligsøkere, oppstart byggeprosjekt. Ny behandling med framleggelse av funksjonsbeskrivelse, kostnadsramme og forslag til finansiering av boenhetene. Fakta: Kommunestyret gjorde følgende vedtak : Kommunen setter i gang et arbeid med å utarbeide et skisseprosjekt for 4 6 leiligheter med en størrelse på m2, skisseprosjektet skal beskrive standard, rominndeling og utforming. Det utredes to tomtealternativer, øverst i Tannlegeveien og på Skogenberget. Rådmannen konstaterer at alternativene må begrenses for å spare tid og kostnader. Det utarbeides en godt spesifisert funksjonsbeskrivelse med spesifikasjonen av byggets standard utvendig, innvendig, rominndeling, leilighetenes størrelse, innredning, oppvarming, andre minimumskrav og momenter som skal til for å gi bindende anbud på en totalentreprise for bygget.

15 Anbudsgiver bes komme med forslag til løsninger og pristilbud innenfor den rammen spesifikasjonen beskriver, det gis rom for anbudsgivers forslag til løsninger, byggemåte og utforming så fremt bygget tilfredsstiller beskrivelsene og reguleringsplanens bestemmelser. Det må også fokuseres på at pris vil være en av hovedkriteriene når anbyder velges, men ikke bare det, forslag til utforming og løsninger vil også bli tillagt betydning. Slike funksjonsbeskrivelser er en godt kjent måte å innhente forslag til løsninger og anbud på og innehar mange fordeler, noen av dem er: Det velges standardløsninger som er godt gjennomprøvde. Generelt har tilbyder ofte bygd tilsvarende bygg før, løsningene er fleksible. Prisen blir ofte lavere fordi det velges standardløsninger. Det er mulig å igangsette bygging raskt. Kort gjennomføringstid. Tiden: Dersom formannskapet ønsker å gjennomføre vedtaket som bestemt vil innhenting av skisseforslag måtte bestilles fra arkitekt, forslagene må opp til ny behandling før valg av løsning og vedtak om igangsettelse fattes. Bygge prosjektet blir da sannsynligvis ikke igangsatt i Tomtevalg: Det anbefales å konsentrere seg om tomten i Tannlegevegen, den er klargjort for bygging i gjeldene reguleringsplan. Infrastrukturen ligger nært og det vil være forholdmessig små kostnader til framføring av kloakk, vann, strøm og telefon. Den er noen begrensinger på tomten, tomtas beskaffenhet, størrelsen og at Thoen bekken ligger i rør i kanten på tomta, bygging over den er uaktuelt. Skogenberget kan bli et flott boligområde, men infrastrukturen er ikke utbygd, foreligger ingen bebyggelsesplan og igangsettelseskostnadene vil bli vesentlig høyere. Bygging på Skogenberget bør planlegges godt, en bebyggelsesplan som synliggjør framtidig bruk og utvikling utarbeides før området tas i bruk. Finansiering og eierforhold: Det arbeides med å avklare finansieringen, kommunen bør stå som eier nå i byggeperioden. Husbanken er kontaktet og en finansieringsmodell skal være klar før anbudsutlysning. Muligheten for støtte fra Husbanken utredes, finansieringsmulighetene for potensielle kjøpere undersøkes dersom leilighetene seinere seksjoneres for salg innenfor målgruppen. Forslag til finansiering av prosjektet planlegges framlagt til behandling i k-styret 27 april. Foreløpig tilbakemeldinger tyder på at Husbanken ikke tilbyr gunstige finansieringsløsninger for boliger til ungdom uten spesielle behov i boligmarkedet. Plankomiteens for utredning av muligheten til å bygge sentrumsnære boliger på Rødberg ga følgende konklusjon for sitt arbeid 25 mars 2008: Boligene skal være selvfinansierende. Plankomiteen anbefaler igangsatt reguleringsplanarbeid for Skogenberget med formål kombinert rekkehus/leilighetsbebyggelse. Det anbefales å bygge 4-6 leiligheter, ca m2, fordelt med halvparten 3 roms og resten 4 roms leiligheter.

16 Dersom byggeprosjektet skal igangsettes i 2008 er aktuell tomt den kommunale tomta øverst i Tannlegevegen. Plankomiteen anbefaler at kommunen tar ansvaret men at næringslivet inviteres til å delta i byggeprosjektet. Byggeprosjektet organiseres som en maksprisentreprise. En spesielt gunstig finansieringsordning tilbys boligkjøpere under 35 år. Saksbehandlers vurdering: Bygging av sentrumsnære boliger tilpasset yngre boligsøkere kan være et godt virkemiddel til å få flere bosatt i kommunen, det er få sentrumsnære leiligheter tilpasset målgruppen tilgjengelig i kommunen. De er nå ett år siden plankomiteen avsluttet sitt arbeid. Aktiviteten i byggebransjen er redusert kraftig, og sannsynligheten for en lavere pris nå enn for ett år tilbake er tilstede. Framdrift og prosess er diskutert med byggfaglig ekspertise i kommunen. Utlysning av et totalprosjekt etter et godt gjennomarbeidet beskrivelse vil sannsynligvis resultere i lavere pris og raskere gjennomføring enn dersom det lages tegninger/ skisseløsninger med påfølgende valg av løsning og seinere utlysing av anbud. Rådmannens forslag til vedtak: For å spare tid og kostnader ber rådmannen om tilslutning til å utarbeide en funksjonsbeskrivelse for 4-6 leiligheter tilpasset yngre boligsøkere plassert i Tannlegevegen. Anbud innhentes med tanke på oppstart sommeren Forslag til finansiering framlegges før anbudsutlysning. Behandling Formannskap : Notat fra fagavdeling for NMK av ble omdelt og legges ved protokollen. Brev fra Sloko Eiendom av og var omsendt til formannskapets medlemmer. Brevene legges ved protokollen. Formannskapet gjorde følgende omforente vedtak: Administrasjonen bes om å gå videre med plassering på tomten i Tannlegeveien og legge sak fram med funksjonsbeskrivelse over boenhetene, kostnader og finansiering til Husbanken til formannskapets møte Vedtak Formannskap : Administrasjonen bes om å gå videre med plassering på tomten i Tannlegeveien og legge sak fram med funksjonsbeskrivelse over boenhetene, kostnader og finansiering til Husbanken til formannskapets møte

17 Rådmannens forslag til vedtak: Forslag til funksjonsbeskrivelse for 4-6 leiligheter med fastsatt maksimalpris og Husbankens finansieringsforslag godkjennes. Byggeprosjektet legges ut på anbud for igangsettelse sommeren Vedlegg: Funksjonsbeskrivelse med maksimal kostnadsramme og Husbankens finansieringsforslag overleveres formannskapets medlemmer før møtet

18 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 034 Saksmappe : 2009/243 Avd. : Rådmannen Saksbehandler : Frank Pedersen Omorganisering av sentraladministrasjonen. MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Administrasjonsutvalget /09 Kommunestyret /09 Saken gjelder: Rådmannen vil foreslå at rådmannsfunksjonen gis større mulighet til å lede hele kommuneadministrasjonen. Det foreslås at det gjøres endringer i organiseringen av funksjoner som har rådmannen som nærmeste overordnede og at personalkonsulentens stilling omgjøres til leder for sentraladministrasjonen. Fakta dagens organisering Siden 2000 har sentraladministrasjonen vært organisert slik at rådmannen har vært nærmeste overordnede til følgende funksjoner: Seksjonsleder IKT Seksjonsleder servicekontoret Personalkonsulent Politisk sekretær Kommuneplanlegger Kommuneadvokat. Rådmannen har i tillegg lederansvaret for de fire fagsjefene og økonomisjefen. De såkalte stabsmøtene har bestått av rådmannen, personalkonsulenten, økonomisjefen, kommuneplanleggeren og de to seksjonslederne.

19 Det er rådmannens vurdering at en endring vil styrke ledelsen av sentraladministrasjonen og rådmannens funksjon som leder for hele kommuneadministrasjonen. Vurdering Med dagens organisering har rådmannen lederansvar for så vel fagavdelingene/fagsjefene på et overordnet og strategisk nivå som for det operative arbeidet i staben. Forbedringspunktene i organiseringen av rådmannsfunksjonen synes i dag særlig å være: Utvikle et helhetssyn i hele organisasjonen og ledergruppen og understreke rådmannens funksjon som leder for den samlede administrasjonen Styrke gjennomføringen av vedtak i hele organisasjonen Styrke personalutvikling som satsingsområde og gi lederstøtte Hindre at rådmannen blir en flaskehals i systemet og ikke i tilstrekkelig grad kan ta ledelsen i sentraladministrasjonen Gi en mer systematisk ledelse og oppfølging av sentraladministrasjonen, herunder styrke samarbeid og felles oppgaveløsning i staben Rådmannen skal utad ikke forbindes mer med sentraladministrasjonen/staben enn med andre fagavdelinger eller seksjoner Tydeligere ansvar for budsjett- og personalansvaret for rådmannskontoret, sentrale styringsenheter og fellesutgifter. Delegert anvisningsmyndighet, budsjett- og økonomioppfølging for rådmannskontoret, sentrale styringsenheter og fellesutgifter (gjøres i stor grad delegert pr i dag) Rådmannen har ved utarbeidingen av forslaget lagt vekt på at forslaget til endringer i så stor grad som mulig skjer innenfor dagens rammer og ut fra dagens hovedmodell for organisering. Det ses som viktig at en ny lederfunksjon i staben fylles med en person som har erfaring fra et bredt felt av stabens arbeidsområde, respekt og forståelse for politiske vedtak og prosesser og kan bidra i den satsingen på personalpolitikk og strategisk personalutvikling som organisasjonen trenger. Rådmannen vil ut fra dette foreslå at stillingen som personalkonsulent omgjøres til leder for staben. Personalkonsulenten har allerede i dag plass i ledermøtene og fast funksjon som rådmannens stedfortreder. Personalkonsulenten har lang erfaring på et bredt felt og er vant til så vel saksbehandling som ledelse og sektorovergripende arbeid. Mange av de skisserte oppgavene utføres i dag helt eller delvis av personalkonsulenten uten at stillingen har blitt tillagt noen formell lederrolle eller ansvar. Rådmannen vil normalt ikke foreslå endringer på ledernivå som innebærer at stillinger ikke utlyses, men konstaterer at det i dette tilfellet synes mest hensiktsmessig og at en utlysing i verste fall kan oppfattes som fiktiv. Det foreslås at seksjonslederne og øvrige funksjoner i dagens stab rapporterer til den nye lederen med følgende unntak: Kommuneadvokaten har en 20 pst stillingsandel og arbeider på et saksfelt som gjør det hensiktsmessig at stillingen fortsatt rapporterer til rådmannen. Kommuneplanleggeren kan vurderes som en selvstendig funksjon på samme måte og det foreslås at funksjonen fortsatt rapporterer til rådmannen

20 Økonomisjefen og FØNK ses som tilhørende staben i dag, men har andre kontaktpunkter med rådmannen som gjør det naturlig å se denne funksjonen som leder på overordnet nivå og medlem av ledergruppen. Modellen følger kommunens normalorganisering der mellomledere rapporterer til fagsjef/annet medlem av ledergruppen. Forslaget har ikke vært gjenstand for en prosess ut over noen enkelte møter i staben og diskusjoner i ledergruppen samt en kort redegjørelse i medbestemmelsesmøte, men legges ut til uttalelse til ansattes organisasjoner før møte i Administrasjonsutvalget Det har ikke blitt hentet erfaring fra mange andre kommuner, men kan vises til at Rollag kommune og Flesberg kommune har en organisering rundt rådmannsfunksjonen på linje med det som foreslås her og hvor rådmannen ikke samtidig er leder for staben/sentraladministrasjonen. Saken har vært sendt til ansattes organisasjoner til uttalelse. Det har også vært drøftingsmøte med organisasjonene Mottatt uttalelser vedlegges. Uttalelser som mottas etter dagens dato forelegges til møtet. Saken er fra rådmannens side fremmet som en organiseringssak med full offentlighet. Det gjøres samtidig oppmerksom på at personalsaker etter kommunelovens 31 alltid skal behandles for lukkede dører. Rådmannens forslag til vedtak: Stillingen som personalkonsulent omgjøres til stilling som fagsjef for sentraladministrasjonen og fellesfunksjoner med delegert budsjett- og personalansvar for hele arbeidsområdet. Stillingene som kommuneplanlegger og kommuneadvokat fortsetter å være rapportere til rådmannen. Formannskapet går i forhandling om fagsjefens lønns- og arbeidsvilkår. Vedlegg: Mottatte uttalelser.