Anette Walstad Enes Tidligere deltakere i introduksjonsprogrammet arbeid, utdanning og inntekt

Transkript

1 Rapporter 2014/15 Anette Walstad Enes Tidligere deltakere i introduksjonsprogrammet arbeid, utdanning og inntekt Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

2 Rapporter I denne serien publiseres analyser og kommenterte statistiske resultater fra ulike undersøkelser. Undersøkelser inkluderer både utvalgsundersøkelser, tellinger og registerbaserte undersøkelser. Statistisk sentralbyrå Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen skal Statistisk sentralbyrå oppgis som kilde. Publisert mai 2014 ISBN (trykt) ISBN (elektronisk) ISSN Emne: Utdanning/Innvandring og innvandrere Trykk: Statistisk sentralbyrå Standardtegn i tabeller Symbol Tall kan ikke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig Tall kan ikke offentliggjøres : Null - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpig tall * Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Desimaltegn,

3 Rapporter 2014/15 Tidligere deltakere i introduksjonsprogrammet Forord Gjennom introduksjonsloven ble introduksjonsprogram og -stønad til nyankomne innvandrere innført som obligatorisk ordning for kommunene fra og med 1. september I Statistisk sentralbyrås rapport om introduksjonsordningen følger vi deltakerne som har avsluttet introduksjonsprogrammet, og ser hvilken tilknytning de har til arbeidsmarkedet eller utdanningssystemet i november året etter at de avsluttet programmet. Dette er den syvende utgaven Statistisk sentralbyrå publiserer om emnet. I denne rapporten følger vi i hovedsak deltakerne som avsluttet eller avbrøt introduksjonsprogrammet i 2010 og Videre sammenligner vi avgangskohortene 2007 til 2011 og ser på hvilken tilknytning de har til arbeidsmarkedet, og vi sammenligner de fem kohortenes inntekter i årene etter endt program. Rapporten, og tidligere utgaver av denne er tilgjengelig i pdf-format på Statistisk sentralbyrås internettsider under adressen: Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet har finansiert rapporten. Statistisk sentralbyrå, 14. april Hans Henrik Scheel Statistisk sentralbyrå 3

4 Tidligere deltakere i introduksjonsprogrammet Rapporter 2014/15 Sammendrag Introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere er et integreringspolitisk tiltak som alle norske kommuner har plikt til å tilby nyankomne flyktninger i henhold til introduksjonsloven (lov av 4. juli 2003 nr. 80). Undervisning i norsk språk og samfunnskunnskap står sentralt, sammen med arbeidspraksis og andre tiltak som skal føre til arbeid eller utdanning. Introduksjonsordningen er et viktig verktøy for kommunene i deres integreringsarbeid med nyankomne flyktninger. Siden 2010 har det fra myndighetenes side vært en uttrykt målsetting at minst 70 prosent av tidligere deltakere skal være i arbeid eller utdanning ett år etter avsluttet program. Rapporten følger personene som har gått ut av introduksjonsprogrammet i 2007 til 2011 fra og med ett år etter endt introduksjonsprogram, fram til Vi ser på deltakelse i arbeid og utdanning, samt inntektssituasjonen til de tidligere deltakerne. Tallene vi presenterer i denne publikasjonen skiller seg fra tidligere publiserte tall for avgangskohortene 2007 til Tall for tidligere avgangskohorter er i denne rapporten revidert for å bedre datakvaliteten. I tidligere publiserte tall var mange personer registrert i flere avgangskohorter, samt at en del kvinner var i omsorgspermisjon etter fødsel og derfor i realiteten ikke var tilgjengelige for arbeidsmarkedet. Revideringen har resultert i høyere observert andel personer som har gått over til utdanning og arbeid. Ikke overraskende, har endringene gjort særlig utslag for de observerte resultatene til kvinners deltakelse. I 2012 var 63 prosent av 2011-kohorten i arbeid eller utdanning, to prosentpoeng høyere enn for de som gikk ut av introduksjonsprogrammet året før. De andre avslutningskohortene vi ser på har tilsvarende andel i arbeid og utdanning i 2012, bortsett fra 2008-kohorten der andelen er på 65 prosent. Andelen kvinner i arbeid og utdanning er betydelig lavere enn for menn. Kvinner som avbrøt eller avsluttet i 2011, har ett år etter avsluttet program en andel i arbeid og utdanning på 53 prosent, samme andel i arbeid og utdanning som kvinner i 2010-kohorten startet med. Menn i 2011-kohorten hadde derimot en andel i arbeid og utdanning på over 70 prosent. Inntektssituasjonen for de ulike kohortene er relativt lik. Inntektene blir også jevnere etterhvert som tiden går etter avsluttet program. Inntektsnivået er relativt likt dersom vi tar hensyn til hvor mange år det er siden de gikk ut av introduksjonsprogrammet. For eksempel hadde personer som avsluttet introduksjonsprogrammet i 2011, et inntektsnivå som lå i underkant av 60 prosent av nivået til hele befolkningen i alderen 20 til 50 år, mens de som gikk ut av programmet fem år tidligere hadde et inntektsnivå som var 66 prosent av nivået til hele befolkningen. Yrkesinntekt gir en indikasjon på grad av tilhørighet til arbeidslivet og sier noe om hvorvidt husholdningene klarer å underholde seg selv. Yrkesinntekten øker for alle avgangskohorter i årene etter avsluttet introduksjonsprogram. Mottak av sosiale stønader som sosialhjelp, bostøtte og kvalifiseringsstønad, går noe ned i årene etter endt program. Familierelaterte stønader går også noe ned etter hvert. Studiestipend utgjør relativt mye av samlet inntekt de først par årene etter avsluttet program, deretter går stipendandelen noe ned. 4 Statistisk sentralbyrå

5 Rapporter 2014/15 Tidligere deltakere i introduksjonsprogrammet Abstract The Introduction programme for new immigrants is an integration policy initiative that all Norwegian municipalities are obliged to offer newly arrived refugees according to the Introduction Act (Act of 4 July 2003 No. 80). Norwegian language training and social studies are the main activities, along with work-experience and vocational guidance. The Introduction programme for new immigrants is an important tool for municipalities in their work to integrate newly arrived refugees. Since 2010, the government s policy has been that at least 70 percent of all previous participants of the Introduction programme should be employed or in education one year after ending the programme. This report describes the activities of those who ended the Introduction programme in the years 2007 to We describe their participation in employment and further education, as well as their income situation one year after completing or discontinuing the Introduction programme, and then annually until The numbers presented in this publication differ from those previously published for those ending the programme in the years 2007 to The numbers have been revised in order to improve the data quality. The revision has ensured that the transition to employment or further education is only measured among those who have de facto completed or ended the Introduction programme. For instance, women on maternity leave during or after the programme are not available for the labor marked during the leave. Compared to previously published material, the revision has resulted in a higher proportion of persons who have continued on to further education or employment, particularly for women. In 2012, 63 percent of those who ended the programme in 2011 were employed or in education. That is two percentage points higher than for those who left the Introduction programme in Those who completed the programme in 2009 or 2008 have a similar transition rate in 2012, slightly higher for those who completed the programme in 2008 (65 percent). The proportion of women in employment and education is significantly lower than for men. Among women who completed or discontinued in 2011, 53 percent are employed and in education after one year. However, among men more than 70 percent were employed and in education. The income situation does not vary much with year of completion of the programme. The incomes become more similar with time. The level of income is relatively similar if we take into account the number of years since ending the Introduction programme. For example, persons aged 20 to 50 years who ended the Introduction programme in 2011 had an income level that was 60 per cent of the level of the entire population in the same age group. Those who left the programme five years earlier had an income level that was 66 percent of the level of the entire population. Income from work gives an indication of attachment to the labor market and indicates whether the households manage to support themselves. Income from work increases for all in the years after the end of the Introduction programme. There is some decrease in social support such as social assistance, dwelling support and qualification benefits in the years after the end of the programme. Familyrelated support also decreases over the years. Scholarships constitute relatively large amounts of the total income in the first couple of years after the end of the programme, thereafter decreasing. Statistisk sentralbyrå 5

6 Tidligere deltakere i introduksjonsprogrammet Rapporter 2014/15 Innhold Forord... 3 Sammendrag... 4 Abstract Innledning Introduksjonsprogrammet Datagrunnlaget Tidligere deltakere i introduksjonsprogrammet - endringer i populasjonen Begreper og definisjoner Innhold i rapporten Deltakelse i introduksjonsprogrammet Deltakere i 2010 og Supplerende inntekter under introduksjonsprogrammet Status på arbeidsmarkedet for avgangskohort 2010 og 2011 ett år etter endt introduksjonsprogram Hvem er i og 2011-kohortene? Mer enn seks av ti gikk over til arbeid eller utdanning Flere menn enn kvinner i utdanning og arbeid etter endt program Syv av ti under 25 år er i arbeid eller utdanning Flest over i arbeid eller utdanning blant flyktninger fra Eritrea og Etiopia De fleste som sluttet for å jobbe er fremdeles i jobb Arbeidspraksis gir gode resultater Møre og Romsdal fylket med høyest andel i arbeid og utdanning i Mange i arbeid og utdanning i Nord-Trøndelag og Finnmark i Flere kommuner der syv av ti var i arbeid eller utdanning Status på arbeidsmarkedet for avgangskohortene Avgangskohort Avgangskohort Avgangskohort Avgangskohorten Revidering av avgangskohorter betydning for resultatene? Oppsummering Inntekt for tidligere deltakere i introduksjonsprogrammet Inntekt for avgangskohort Inntekt for avgangskohort Inntekt avgangskohort Inntekt for avgangskohort Inntekt for avgangskohort Oppsummering Referanser Vedlegg A: Tabeller Figurregister Tabellregister Statistisk sentralbyrå

7 Rapporter 2014/15 Tidligere deltakere i introduksjonsprogrammet Innledning Introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere er et integreringspolitisk tiltak som alle norske kommuner har plikt til å tilby nyankomne flyktninger i henhold til introduksjonsloven (lov av 4. juli 2003 nr. 80). Undervisning i norsk språk og samfunnskunnskap står sentralt, sammen med arbeidspraksis og andre tiltak som skal føre til arbeid eller utdanning. Introduksjonsordningen er et viktig verktøy for kommunene i deres integreringsarbeid med nyankomne flyktninger. Introduksjonsloven stiller klare krav til kommunene og gir samtidig den nyankomne rettigheter og plikter til deltakelse i henholdsvis introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Formålet med loven er «å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet». Med andre ord er formålet med introduksjonsordningen at nyankomne innvandrere etter endt program kommer raskt i arbeid eller utdanning, enten direkte, eller via andre kvalifiseringstiltak. Fra og med 2010 har målsettingen med programmet vært at minst 70 prosent av de tidligere deltakerne i introduksjonsprogrammet skulle være i arbeid eller utdanning ett år etter avsluttet program. 1 Hovedformålet med denne rapporten er å følge deltakere i introduksjonsordningen etter avsluttet introduksjonsprogram og å beskrive deres grad av deltakelse i arbeidsliv og utdanning. Statistisk sentralbyrå publiserer tall for overgang til arbeid og utdanning for tidligere deltakere av introduksjonsprogrammet for syvende gang Introduksjonsprogrammet Gjennom introduksjonsloven ble introduksjonsprogram og -stønad til nyankomne innvandrere innført som obligatorisk ordning for kommunene fra og med 1. september Før introduksjonsordningen ble gjort obligatorisk, hadde et økende antall kommuner ulike former for integreringstiltak som prøveordninger. Alle kommuner som bosetter flyktninger, har nå plikt til å tilby introduksjonsprogram. Introduksjonsprogrammet skal tilpasses den enkeltes behov for kvalifisering og skal som hovedregel vare i inntil to år, men kan i særlige tilfeller vare i inntil tre år. Målet med introduksjonsprogrammet er å gi nyankomne innvandrere grunnleggende ferdigheter i norsk, innsikt i norsk samfunnsliv, samt å forberede for deltakelse i yrkeslivet og/eller utdanning. Alle deltakerne har krav på en individuell plan som skal utformes etter personens opplæringsbehov og hvilke tiltak som kan være nyttige for vedkommende. Programmet skal være helårig og på full tid og skal minst inneholde opplæring i norsk og samfunnskunnskap og tiltak som forbereder til videre opplæring eller tilknytning til arbeidslivet. Oppstart i introduksjonsprogram foregår kontinuerlig gjennom året. Noen personer får godkjent permisjonstid fra programmet, for eksempel omsorgspermisjon ved fødsel-, eller langvarig sykefravær. Programtiden fryses i permisjonstiden. Dette betyr at en person kan benytte lengre enn to år på å gjennomføre introduksjonsprogrammet, da programdeltaker får forlenget programtiden på grunn av ulike permisjoner. Arbeids- og velferdsetaten (NAV) og voksenopplæringen er viktige samarbeidspartnere med kommunene i gjennomføringen av introduksjonsordningen. 1 Resultatkravet er gitt IMDi i det årlige tildelingsbrevet fra Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet. 2 For tidligere utgaver, se Mathisen (2007); Mathisen (2008); Henriksen og Kråkenes (2010); Enes og Kråkenes (2011); Enes og Henriksen (2012); 3 Introduksjonsloven trådte i kraft 1. september I det første året var dette en frivillig ordning for kommunene. Statistisk sentralbyrå 7

8 Tidligere deltakere i introduksjonsprogrammet Rapporter 2014/15 Introduksjonsprogrammet er i mange kommuner lagt under NAV, mens i andre kommuner er flyktningtjenesten organisert under voksenopplæringen i kommunen. Hvem inkluderes i programmet? Rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram gjelder for nyankommet utlending mellom 18 og 55 år som har behov for grunnleggende kvalifisering og som har fått asyl, oppholdstillatelse etter innreisetillatelse som overføringsflyktning, fornybar oppholdstillatelse etter utlendingsloven på grunnlag av søknad om asyl eller kollektiv beskyttelse i massefluktsituasjon. Også de som har fått oppholdstillatelse som familiemedlemmer til disse har rett og plikt til introduksjonsprogram så sant ikke personen de har blitt gjenforent med har vært bosatt i Norge mer enn 5 år. I tillegg kan utlending med fornybar oppholdstillatelse etter samlivsbrudd ha rett og plikt dersom hun eller han har behov for grunnleggende kvalifisering (Introduksjonsloven 2). Det er også noen grupper kommunen kan tilby introduksjonsprogram selv om de ikke har rett og plikt. Dette gjelder familiemedlemmer til andre personer enn de som har rett og plikt etter loven, til personer som er nevnt over, men som er over 55 år og til personer som er bosatt i kommunen uten særskilt avtale mellom utlendingsmyndighetene og kommunen, herunder personer som har flyttet fra den opprinnelige bosettingskommunen (introduksjonsloven 3). Det er et vilkår også for disse at de er nyankomne og at de har behov for grunnleggende kvalifisering. Noen innvandrergrupper er ikke omfattet av introduksjonsordningen. Dette gjelder blant annet nordiske borgere, EØS-borgere og deres familiemedlemmer med oppholdsrett etter utlendingslovens EØS-kapittel og personer som har fått oppholdstillatelse for å ta en utdanning. De som omfattes av introduksjonsloven har rett og plikt til å delta i introduksjonsprogrammet. Dersom noen velger å avbryte underveis, mister de retten til å delta i programmet. Kommunen kan likevel velge å tilby programmet til personer som ikke tidligere har deltatt eller som på et tidspunkt har avbrutt programmet. Introduksjonsstønad Deltakerne i introduksjonsprogrammet har rett til å motta introduksjonsstønad som tilsvarer to ganger grunnbeløpet i folketrygden. I 2014 utgjør dette ,- kroner. Deltakere under 25 år mottar to tredjedels stønad ( ,- kroner) for å motivere de unge til senere å studere og å motta studiefinansiering. Stønaden skal bidra til at færrest mulig nyankomne innvandrere skal bli avhengig av sosialhjelp fra første dag i Norge. Ett av lovens formål er at programdeltakeren aktivt yter noe, først og fremst til beste for seg selv, men også for samfunnet, for å gjøre seg berettiget til den økonomiske ytelsen. Introduksjonsstønaden er knyttet til deltakelse i programmet og kan derfor ikke «eksporteres» til personer som ikke lenger bor i Norge. Stønaden er skattepliktig. Introduksjonsstønaden reduseres ikke på grunn av lønnsinntekter eller som følge av formue. I den grad lønnet arbeid inngår i programmet, reduseres derimot stønaden tilsvarende den tid arbeidet tar. Stønaden reduseres heller ikke på grunn av mottatt barnebidrag, barnetrygd og kontantstøtte. Introduksjonsstønaden reduseres dersom vedkommende har rett til dagpenger under arbeidsløshet, sykepenger eller foreldrepenger, og retten til disse ytelsene er opparbeidet før vedkommende startet i introduksjonsprogrammet. Tilsvarende reduseres også stønaden for uførepensjon eller arbeidsavklaringspenger vedkommende mottar. Stønaden reduseres i noen tilfeller ved mottak av overgangsstønad. 8 Statistisk sentralbyrå

9 Rapporter 2014/15 Tidligere deltakere i introduksjonsprogrammet Deltakere i fødsels- og omsorgspermisjon Deltakere i introduksjonsprogrammet har rett til omsorgspermisjon ved fødsel og adopsjon. Reglene er i hovedsak grunnet på reglene som gjelder i arbeidslivet. Permisjonen er til sammen opptil 10 måneder i barnets første leveår. Der begge foreldrene deltar i introduksjonsprogrammet, er 10 uker forbeholdt far. 4 Dersom far ikke benytter disse permisjonsdagene, faller de bort. Den øvrige permisjonstiden kan fordeles mellom foreldrene slik de selv ønsker. 5 I de tilfellene der den ene av foreldrene deltar i introduksjonsprogrammet mens den andre er i ordinært arbeid, reguleres permisjon og foreldrepenger for den som er i arbeid av de alminnelige reglene i folketrygdloven. I tillegg skal mor ha fri fra programmet ved fødsel. Moren skal ta fri fra deltakelse i introduksjonsprogrammet i 20 virkedager etter fødselen, men har rett til introduksjonsstønad i denne perioden. I perioden med omsorgspermisjon etter fødsel eller adopsjon mottar deltakerne ikke introduksjonsstønad, men får engangsstønad ved fødsel eller eventuelt foreldrepenger dersom de har opptjent rett til dette. Videre blir de henvist til å søke om økonomisk sosialhjelp som inntektskilde. Videre beholder de retten og / eller plikten til å komme tilbake igjen til introduksjonsprogrammet. De fleste kvinnelige deltakerne i introduksjonsprogrammet som får barn, tar ut permisjon. Lengden på permisjonstid kan variere og noen tar kortere permisjonstid enn hva loven gir anledning til Datagrunnlaget Det er ikke gjort noen egen datainnsamling i forkant av denne rapporten. Alle dataene er hentet fra Statistisk sentralbyrås registre. Alle tabeller og figurer er spesialkjørt for dette prosjektet. En del feil ved innsamling, bearbeiding og analyse av dataene er uunngåelig. Det kan være kodefeil, revisjonsfeil, feil i programmeringen, feil i datakjøringer, osv. Det er utført et betydelig arbeid for å minimalisere feil i produksjonen og analysen av statistikken. Eventuelle avvik mellom SSBs offisielle tall og tall fra datagrunnlaget for deler av denne rapporten skyldes i all hovedsak bearbeiding, korrigering og tilrettelegging av data for analytiske formål etter at den offisielle statistikken er publisert. Her er en oversikt over datakildene som er benyttet i rapporten. KOSTRA Data om deltakelse i introduksjonsprogrammet innhentes gjennom Kommune-statrapportering (KOSTRA) 6. Informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike områder registreres og sammenstilles gjennom databasen. Informasjonen skal tjene som grunnlag for analyse, planlegging og styring, og herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås. Kommuner som har deltakere i introduksjonsprogram, rapporterer dette hvert år. 7 Skjemaet kartlegger blant annet demografiske bakgrunnsvariabler for hver deltaker, start- og stoppdato 4 Dette gjelder for barn født etter 1. september 2010 eller adopsjoner etter samme dato. 5 Barne- likestillings- og integreringsdepartementet (BLD) har nylig hatt på høring et forslag om å utvide omsorgspermisjonen ved fødsel og adopsjon fra 10 til 12 måneder. BLD har i skrivende stund et notat på høring der det blant annet foreslåes å endre fordeling av kvoter til mor og far. Forslaget går ut på at Introduksjonsloven ikke lenger skal angi en fordeling mellom mor og far, men har en henvisning til de generelle reglene om foreldrepenger i folketrygdloven. 6 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) drifter Nasjonalt introduksjonsregister (NIR). Registeret er et personregister for introduksjonsordningen og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere. Driften av NIR er nedfelt i introduksjonsloven. IMDi er i gang med et stort digitaliseringsarbeid, Prosjekt IMpact, som har som målsetting å levere nye tekniske løsninger for Nasjonalt introduksjonsregister, og for IMDis arbeid med tilskuddsforvaltning og arbeidet med bosetting. Arbeidet innebærer også systemer for elektronisk samhandling mellom IMDi og sentrale samhandlingspartnere som Utlendingsdirektoratet (UDI), Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk (VOX), Folkeregisteret og kommunale fagsystemer. Utviklingsarbeidet inneholder også en omfattende revidering av data om deltakere i introduksjonsprogrammet. Når prosessen er ferdig og datakvaliteten er tilfredsstillende til statistikk og analyser, vil KOSTRA-skjemaet for introduksjonsordningen fases ut. SSB vil da benytte seg av NIR i framtidig statistikkproduksjon og analyser. 7 Skjema 11b, Registreringsskjema for introduksjonsstønad. Statistisk sentralbyrå 9

10 Tidligere deltakere i introduksjonsprogrammet Rapporter 2014/15 for deltakelse, tiltak i programmet og status ved utgangen av året. Opplysninger om deltakere i introduksjonsordningen blir sammenstilt med data om flyktninger. I de tilfeller for deltakere er registrert i to kommuner, vil den siste kommunen deltakeren er registrert bosatt i legges til grunn. Med utgangspunkt i dette datamaterialet publiseres årlig statistikk over deltakelse i introduksjonsordningen (se og System for persondata (SFP) Data om utdanning og sysselsetting blir hentet fra System for persondata (SFP) i Statistisk sentralbyrå, der informasjon fra en rekke registre er sammenstilt. SFP omfatter alle bosatte i alderen 15 år og over. Registerdata er per november hvert år, og inneholder opplysninger om hvorvidt en person er sysselsatt, registrert arbeidsledig, på sysselsettingstiltak, eller under utdanning, og kan knyttes til noen typer offentlige ytelser eller tiltak som for eksempel arbeidsavklaringspenger og mottak av sosialhjelp. For mer om System for persondata, se for eksempel Nerland, Aurdal og Horgen (2011). En person kan på tellingstidspunktet være i flere av de nevnte statusene samtidig, for eksempel både sysselsatt og mottaker av en ytelse. I denne rapporten har det vært et poeng å se på hvor mange som er i aktivitet, og vi har med utgangspunkt i registreringer i SFP sett på aktivitetene sysselsetting og utdanning, og også skilt ut de som har kombinasjonen sysselsatt/utdanning. Tallene vi bruker i denne rapporten for registrert arbeidsledige vil kunne skille seg fra andre ledighetstall hvor fokus er på deltakelse i arbeidsstyrken fremfor aktivitet. SFP henter opplysninger om sysselsetting gjennom sysselsettingsstatistikken. Dataene er registerbasert (fulltelling) og er innhentet fra ulike registre. Arbeidstakerregisteret er hovedkilden til data om lønnstakere. Opplysninger fra lønns- og trekkoppgaven utgjør et viktig supplement ved at det fanger opp lønnstakerforhold som ikke er meldepliktige til arbeidstakerregisteret. Begge registre har arbeidsforhold (jobber) som enhet. Selvangivelsen er hovedkilden til opplysninger om selvstendig næringsdrivende. Enhetsregisteret og Bedrifts- og foretaksregisteret gir opplysninger om bedriftene (arbeidsstedene). I tillegg nyttes supplerende data fra en rekke andre kilder. For mer informasjon, se Opplysninger om utdanning i SFP er hentet fra Statistisk sentralbyrås utdanningsstatistikk som presenterer individbasert statistikk over befolkningens høyeste utdanningsnivå. Datagrunnlaget omfatter personer som er registrert bosatt i Norge per 1.oktober hvert år. Datagrunnlaget for befolkningens utdanningsnivå hentes direkte fra Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB) og suppleres med data fra Helsepersonellregisteret og Datasystem for flyktning og utlendingssaker (DUF). NUDB omfatter all utdanningsstatistikk over avsluttet utdanning. Den utdanningsaktiviteten som har høyest nivå i Standard for utdanningsgruppering (NUS2000) som er registrert i NUDB, gir status for utdanningsnivået til den enkelte person. For mer informasjon, se Overgang til grunnskoleopplæring blir i denne rapporten ikke regnet med i tallene for personer som er under utdanning. Det fremkommer heller ikke tall i rapporten på hvor mange tidligere deltakere som er i grunnskoleopplæring året etter avsluttet program.grunnen til dette er at det per i dag ikke finnes noe register på personnivå for personer som deltar i grunnskolen. Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) samler inn en omfattende mengde data om grunnskolen i Norge, men enheten er hver enkelt grunnskole. Utdanningsdirektoratet og Statistisk sentralbyrå er ansvarlige for systemet. Inntektsstatistikk Inntektsstatistikk for husholdninger omfatter alle registrerte kontante inntekter som husholdningene mottar. Inntektsopplysninger er fremkommet ved å sammenstille 10 Statistisk sentralbyrå

11 Rapporter 2014/15 Tidligere deltakere i introduksjonsprogrammet ulike administrative registre og statistiske datakilder, som blant annet selvangivelsesopplysninger, ligningsregisteret, lønns- og trekkoppgaveregisteret og opplysninger fra NAV, Lånekassen og Husbanken. Statistikken er en totaltelling som omfatter alle personer i privathusholdninger som bor i landet ved utgangen av året. For mer informasjon, se Statistikk om flyktninger Opplysninger om blant annet fødeland og innvandringsgrunn er hentet fra Utlendingsdatabasen (UDB) UDB gir informasjon om flyktninger som har fått oppholdstillatelse og tildelt et personnummer. Denne informasjonen blir videre en del av Statistisk sentralbyrå sin befolkningsstatistikk. For mer informasjon, se I denne rapporten brukes betegnelsen «flyktninger» om primærflyktninger; personer som har fått opphold i Norge, og hvor flukt har vært gitt som årsak til søknad om opphold. I SSBs offisielle statistikk over innvandringsgrunner omfatter flukt de personene som har fått beskyttelse i Norge, uten hensyn til om personer har fått flyktningstatus etter flyktningkonvensjonen. Gruppen omfatter alle personer som har fått en tillatelse etter søknad om asyl inkludert de som har fått opphold på humanitært grunnlag, og de som har fått kollektiv beskyttelse. Overføringsflyktninger som har fått opphold på humanitære grunner er også inkludert Tidligere deltakere i introduksjonsprogrammet - endringer i populasjonen Statistisk sentralbyrå publiserer tall for overgang til arbeid og utanning for tidligere deltakere av introduksjonsprogrammet for syvende gang. 8 Vi har lagt vekt på at samme populasjon personer som har avsluttet / avbrutt introduksjonsprogrammet - skal følges i årene etter endt program. Status for deltakelse i utdanning og arbeid i november har blitt gitt fra og med året etter avsluttet program. Hittil har vi gitt status for avgangskohortene For å legge mer relevante data til grunn og ha data av høyere kvalitet, har vi for denne rapporten revidert prosessen ved utarbeidelse av avgangskohorter. Avgangskohorter - ureviderte En avgangskohort har hittil blitt definert som dem som har avsluttet eller avbrutt introduksjonsprogrammet i det gjeldende året, og er registrert med en sluttdato i KOSTRA (se figur 1.1). Etterhvert som vi har fått flere avgangskohorter, har vi imidlertid sett at mange av de tidligere deltakerne i introduksjonsprogrammet dukker opp igjen i senere kohorter. I utgangspunktet skal en person som er registrert som avsluttet i introduksjonsprogrammet, være klar for deltakelse i utdanning og eller arbeid, men mange personer gjenfinnes altså som deltakere i programmet senere år. Dette er uheldig, da vi kun ønsker å telle personene én gang, i én avgangskohort for derfor å følge deres status på deltakelse i utdanning og arbeid i årene som følger. Figur 1.1. Fremstilling av prosessen for ureviderte avgangskohorter 8 Se Mathisen (2007); Mathisen (2008); Henriksen og Kråkenes (2010); Enes og Kråkenes (2011); Enes og Henriksen (2012); Statistisk sentralbyrå 11

12 Tidligere deltakere i introduksjonsprogrammet Rapporter 2014/15 Det er flere årsaker til at personer som er registrert som avsluttet ett år, igjen er i programmet året/årene etter: Tester har vist at det er en rekke feilregistreringer i KOSTRA når det gjelder sluttdato. En del personer som er registrert med sluttdato ett år, er fortsatt med i programmet året etter. De har da, ifølge den tidligere definisjonen tilhørt kohorter fra alle årene de er registrert med sluttdato. Personer som flytter fra én kommune til en annen, blir i KOSTRA registrert med sluttdato i fraflyttingskommunen. Den nye kommunen har ikke plikt, men likevel mulighet til å tilby introduksjonsprogram til deltakere som flytter. Noen deltakere fortsetter deretter i programmet i en ny kommune. Deltakerne har da blitt registrert både i kohorten i året da de flyttet fra den første kommunen, og i kohorten i året de avsluttet i den nye kommunen. Introduksjonsloven åpner for at både mor og far kan ta ut omsorgspermisjon ved fødsel og adopsjon (se avsnitt 1.1.3). I hovedsak er det kvinner som har tatt ut hoveddelen av permisjonen etter fødsel. Programdeltagelsen til kvinner som får barn i løpet av introduksjonsprogrammet, har hittil blitt registrert som avbrutt på grunn av permisjon. Disse havnet etter den gamle definisjonen i avgangskohorten i året de gikk ut i omsorgspermisjon, uavhengig om de kom tilbake og fullførte programmet eller ikke. Dersom de kom tilbake i programmet, ble de også med i kohorten året de avsluttet programmet. Noen kvinner får flere barn i løpet av tiden da de deltar i introduksjonsprogrammet, følgelig blir de værende i flere kohorter og dermed målt med hensyn til deltakelse i utdanning og arbeid på flere tidspunkt. Avgangskohorter - reviderte For å unngå dobbeltelling har vi nå revidert kohortene for å bedre kvaliteten på dataene. Etableringen av en avslutningskohort gjennomløper derfor disse stegene: Steg 1 Alle deltakere i introduksjonsprogrammet som i KOSTRA har status som avsluttet eller avbrutt på slutten av året, tas innledningsvis med. Steg 2 I den reviderte populasjonen ønsker vi kun å ha med de som faktisk har avsluttet, ikke personer som kun midlertidig er fraværende. Populasjonen blir derfor sjekket mot de som deltok i programmet i det- / -de påfølgende år(ene). I dette steget fjerner vi personer som er midlertidig ute av programmet, hvis de oppfyller noen av disse kriteriene: De har flyttet til en annen kommune der de har fortsatt i programmet; de har hatt omsorgspermisjon i forbindelse med fødsler/adopsjon og kommet tilbake igjen et senere år; de har hatt permisjon i forbindelse med langvarig sykdom eller andre som av ulike grunner har avbrutt introduksjonsprogrammet og kommet tilbake igjen senere. Disse personene ønsker vi kun å telle det året de faktisk gikk ut av introduksjonsprogrammet. Steg 3 Kvinner som avbryter programmet fordi de får barn, kontrolleres for om de kommer inn igjen i programmet et senere år. Kvinner som vi ikke finner igjen som deltakere i programmet senere, blir lagt til neste kohort, slik at de får ett år med omsorgspermisjon før de blir målt med hensyn til deltakelse i utdanning og arbeid. Dette gjelder altså kvinner som får barn rett etter at de har avsluttet introduksjonsprogrammet eller de av ulike grunner ikke kommer tilbake i programmet etter endt permisjon. Steg 4 Videre legger vi nå til kvinner fra tidligere kohorter som ifølge steg 3 er holdt utenfor. For eksempel blir kvinnelige deltakere i introduksjonsprogrammet, som fikk barn i 2010 og verken kom inn igjen i programmet i 2011 eller 2012, lagt til kohort Første år de blir målt på deltakelse i arbeid og utdanning er da i november Skjematisk kan de fire trinnene på veien til den reviderte avgangskohorten illustreres som i figur Statistisk sentralbyrå

13 Rapporter 2014/15 Tidligere deltakere i introduksjonsprogrammet Figur 1.2 Fremstilling av prosessen for revidert avgangskohort Konsekvensene av denne revideringen er at vi fjerner en del personer som uriktig har blitt telt flere ganger. Når en person har blitt målt på deltakelse i arbeid og utdanning når vedkommende fortsatt er i programmet, gir dette misvisende resultater og andelen i arbeid og utdanning blir lavere enn det som er det korrekte bildet av virkeligheten. Ved å påse ikke å måle kvinner som i realiteten er i omsorgspermisjon, unngår vi at noen kvinner urettmessig drar snittet ned for alle kvinner. Tabell 1.1 viser antall i de ulike avgangskohortene før og etter revisjonen. Vi ser at de reviderte kohortene består av om lag 10 prosent færre tidligere deltakere enn de ureviderte kohortene for de siste årgangene. Ifølge KOSTRA var det altså per 2011 om lag personer som har avsluttet introduksjonsprogrammet eller av ulike årsaker avbrutt programmet og ikke kommet tilbake igjen. For status i utdanning og arbeidsmarked for de ureviderte avgangskohortene (gammel definisjon) i årene , se vedleggstabell A1 og A2. Tabell 1.1 Sammenligning av reviderte og ureviderte avgangskohorter for deltakere i introduksjonsprogrammet Antall og andel Avgangskohort Til sammen Ureviderte kohorter Reviderte kohorter Forskjell i prosent Kilde: KOSTRA, Statistisk sentralbyrå. Revideringen har medført et noe lavere antall personer i kohorten og høyere observert andel personer som har gått over til utdanning og arbeid. Ikke overraskende, har revideringen gjort særlig utslag for de observerte resultatene til kvinners deltakelse. For mere om endringer i resultatene, se kapittel 4.5. Avgangskohort Deltaker Flyktninger (primærflyktninger) 1.4. Begreper og definisjoner Gruppen av innvandrere som har avsluttet eller avbrutt introduksjonsprogrammet i løpet av et gitt år (se avsnitt 1.3.2). Personer som ifølge tilgjengelige data kommer inn igjen i programmet på et senere tidspunkt (etter permisjon e.l.) tilhører bare én avgangskohort, den siste. Kvinner som har omsorgspermisjon i forbindelse med fødsler blir med i kohorten etter endt permisjon, dersom hun ikke kommer inn igjen i programmet. En person som i løpet av referanseåret har vært registrert av en kommune som deltaker i introduksjonsprogrammet og mottaker av introduksjonsstønad. Omfatter personer som har fått opphold i Norge, og hvor flukt har vært gitt som årsak til søknad om opphold. I SSBs offisielle statistikk over innvandringsgrunner omfatter flukt de personene som har fått beskyttelse i Norge, uten hensyn til om personer har fått flyktningstatus etter flyktningkonvensjonen. Gruppen omfatter alle personer som har fått en tillatelse etter søknad om asyl inkludert de som har fått opphold på humanitært grunnlag, og de som har fått kollektiv beskyttelse. Overføringsflyktninger som har fått opphold på humanitære grunner er også inkludert. Statistisk sentralbyrå 13

14 Tidligere deltakere i introduksjonsprogrammet Rapporter 2014/15 Hovedinntektstaker Inntekt etter skatt Inntekt etter skatt per forbruksenhet Kapitalinntekter Landbakgrunn Medianinntekt Overføringer Samlet inntekt Sysselsatte Den i husholdningen som har fått registrert høyest samlet inntekt blant inntektstakerne i husholdningen. I de tilfeller det ikke finnes noen inntektstaker i husholdningen, er eldste person hovedinntektstaker. Fremkommer ved å summere husholdningens lønnsinntekter, næringsinntekter, kapitalinntekter (eksempelvis renteinntekter og avkastning på verdipapirer) og ulike overføringer (pensjoner, trygder, bostøtte, sosialhjelp, introduksjonsstønad, mv.). Husholdningens utlignede skatter og negative overføringer (underholdsbidrag og pensjonspremier i arbeidsforhold) trekkes fra. Selv om dette inntektsbegrepet omfatter de fleste kontante inntektene husholdningene mottar, må en være oppmerksom på at begrepet ikke omfatter viktige inntekter som også kan ha stor betydning for individenes velferdsnivå. Det gjelder for eksempel verdien av offentlige tjenester, verdien av hjemmeproduksjon og såkalte «svarte» inntekter. Inntekt av egen bolig inngår ikke i dette begrepet. Dermed er heller ikke renteutgifter trukket fra. For å kunne sammenligne inntektene til forskjellige typer husholdninger er det vanlig at man justerer husholdningsinntekten ved hjelp av såkalte ekvivalensskalaer eller forbruksvekter. Man beregner da inntekt etter skatt per forbruksenhet. Forbruksvektene skal både ta hensyn til at store husholdninger trenger høyere inntekt enn mindre husholdninger for å ha tilsvarende levestandard, men også at store husholdninger vil ha stordriftsfordeler når det gjelder flere forbruksgoder (for eksempel TV, vaskemaskin, avis, elektrisitetsutgifter, etc.). Det eksisterer flere typer ekvivalensskalaer. Her bruker vi den såkalte EU-skalaen, som beregnes ved at første voksne husholdningsmedlem har vekt lik 1,0, mens neste voksne får vekt lik 0,5 og barn vekt lik 0,3. Etter denne ekvivalensskalaen antas en tobarnsfamilie å måtte ha en samlet inntekt tilsvarende 2,1 ganger inntekten til en enslig, for å ha samme levestandard. Omfatter renteinntekter, aksjeutbytte, realisasjonsgevinster og andre kapitalinntekter i løpet av kalenderåret. Til fradrag kommer årets realisasjonstap. Er her landet personen er født i. Er det inntektsbeløpet som deler en gruppe i to like store halvdeler, etter at inntekten er sortert stigende (eller synkende). Det vil altså være like mange personer med en inntekt over, som under medianinntekten. I samlebetegnelsen overføringer, inngår skattefrie og skattepliktige kontante overføringer til husholdningene. Disse er samlet i noen hovedbegreper i figurer og tabeller i denne publikasjonen: Sosiale stønader omfatter bostøtte, sosialhjelp og kvalifiseringsstønad. I familiestønader inngår barnetrygd, kontantstøtte og engangsstønad ved fødsel, samt stønader til enslige forsørgere som overgangsstønad, stønad til barnetilsyn og utdanningsstønad. Restkategorien andre overføringer inkluderer her blant annet arbeidsavklaringspenger, alderspensjon, uføreytelser, foreldrepenger, sykepenger, dagpenger ved arbeidsløshet, supplerende stønad til eldre uten oppsparte pensjonsrettigheter, samt rehabiliterings- og attføringspenger. Summen av yrkesinntekter, kapitalinntekter, skattepliktige og skattefrie overføringer, i løpet av kalenderåret. Defineres som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte. Sysselsatte er summen av lønnstakere og selvstendige næringsdrivende. 14 Statistisk sentralbyrå

15 Rapporter 2014/15 Tidligere deltakere i introduksjonsprogrammet Tiltak Yrkesinntekter Opplæring i norsk og samfunnskunnskap er hovedtiltaket i introduksjonsordningen. Samfunnskunnskap skal undervises i et språk deltakeren forstår. I tillegg til vanlig norskundervisning, tilbys også tiltak som er utenom tradisjonell klasseromsundervisning, som for eksempel språkpraksis på en arbeidsplass. Tiltak som forbereder til videre opplæring eller tilknytning til arbeidslivet kan være arbeidspraksis eller andre tiltak i regi av NAV, yrkesprøving, dataopplæring, osv. Yrkesprøving er en metode for realkompetansevurdering som dokumenterer både teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter. Summen av lønnsinntekter og netto næringsinntekter i løpet av kalenderåret Innhold i rapporten Avgrensninger Rapporten følger tidligere deltakere i introduksjonsprogrammet som avbrøt eller avsluttet programmet i årene 2007 til For disse avgangskohortene blir det gitt status for deltakelse i utdanning og arbeid, og det blir også redegjort for inntektssituasjonen til disse personene. Vi følger dem fra ett år etter avsluttet program til og med For de to tidligste avgangskohortene vi har data for når det gjelder deltakelse i introduksjonsprogrammet, 2005 og 2006, gir vi i denne rapporten kun tall etter gammel metode for å beregne kohorter (se avsnitt 1.1.3), vist i vedleggstabell A1 og A2. Tabellene er utarbeidet for å kunne følge utviklingen over tid og gi en lang tidsserie for disse to årgangene. Vi ønsker ikke å gå videre inn på utviklingen for disse to avgangskohortene, da de allerede har blitt fulgt gjennom de 5 første årene etter deltakelse i tidligere årganger av denne rapporten. Etterhvert som årene går etter avsluttet- / -avbrutt program «vannes» effekten av deltakelse i introduksjonsprogrammet ut, og mange andre faktorer kan ha vel så stor betydning for hvorvidt vedkommende er i utdanning eller arbeid. Alle tidligere deltakere av introduksjonsprogrammet inngår dessuten i den større populasjonen «flyktninger» som blir omtalt i denne rapporten, samt mer inngående i «Flyktninger på arbeidsmarked» (Olsen 2014). Mer generelt inngår de også i den noe videre kategorien «innvandrere» som blir omtalt i flere av SSBs løpende statistikker. Rapporten gir status for tidligere deltakere i introduksjonsprogrammet når det gjelder arbeidsmarkedstilknytning, deltakelse i utdanning og inntektssituasjon. Vi vet at for innvandrere generelt og flyktninger spesielt, øker sysselsettingen med økende botid i Norge (Henriksen m.fl og Olsen 2014). Hvilken betydning deltakelse i introduksjonsprogrammet har hatt for status på arbeidsmarkedet og for vedkommendes inntektssituasjon, har vi ikke gått inn på. En slik årsaksanalyse ville gått langt utover rammene for dette prosjektet. For analyser med sikte på å avdekke årsaker, se for eksempel Lillegård og Seierstad (2013), Kavli m.fl.(2007), Djuve (2011), Djuve m.fl. (2011) og Rambøll (2011). Deltakere i opplæring i norsk og samfunnskunnskap er en videre gruppe enn deltakere i introduksjonsprogrammet. For statistikk over dette temaet, se Norskopplæring for voksne innvandrere Gruppen som får opplæring i norsk og samfunnskunnskap, vil ikke bli omtalt separat i denne rapporten. Sammenligningsgrupper For å sette deltakelse i arbeid og utdanning blant tidligere deltakere i introduksjonsprogrammet inn i et større perspektiv, vil vi i denne rapporten sammenlikne tidligere deltakere med to andre grupper i Norge. Den ene sammenligningsgruppen er alle personer bosatt i Norge i alderen 20 til 50 år. Som vi har sett, er introduksjonsprogrammet for personer i aldersgruppen 18 til 55 år. Dersom de bruker to år på programmet, er de mellom 20 og 57 når de er ferdige. Relativt få tidligere deltakere i introduksjonsprogrammet er eldre enn 50 år når de avslutter Statistisk sentralbyrå 15

16 Tidligere deltakere i introduksjonsprogrammet Rapporter 2014/15 programmet. Vi har derfor valgt å ikke sammenlikne avslutningskohortene med personer eldre enn 50 år. Den andre sammenligningsgruppen er flyktninger (primærflyktninger) i samme alder, 20 til 50 år. Dette er altså personer som har kommet til Norge av fluktgrunner, og inkluderer også de som opprinnelig kom av andre grunner, men som senere har fått en flyktningstatus. Også for denne gruppen begrenser vi alderen til 20 til 50 år for å relatere de best mulig til avslutningskohortene vi ser på i denne publikasjonen. Tidligere deltakere av introduksjonsprogrammet inngår som en delpopulasjon av flyktninger i Norge. Inndeling av rapporten Kapittel 2 presenterer to årganger med deltakere i introduksjonsprogrammet de som deltok i 2010 og/eller Dette er de to årgangene der de som avsluttet eller avbrøt programmet vil være hovedfokus når vi senere skal se på andel som gikk over i utdanning og arbeid. Kapittelet vil også gi opplysninger om deres inntektssituasjon mens de var i introduksjonsprogrammet og hvorvidt de hadde andre inntekter enn introduksjonsstønad, som for eksempel yrkesinntekt, bostøtte og sosialhjelp. Kapittel 3 omhandler dem som gikk ut av introduksjonsprogrammet i løpet av 2010 og 2011, omtalt som avgangskohortene 2010 og Vi ser på hvilken relasjon disse personene har til arbeidsmarkedet i november ett år etter endt program, hvorvidt de er sysselsatt eller registrert som ledige, tar utdanning eller har en annen status på arbeidsmarkedet. Kapittel 4 er en panelstudie over hele befolkingen 20 til 50 år, flyktninger i samme alder og avgangskohort 2007 til 2011 der vi redegjør for status på arbeidsmarkedet og i utdanning i de påfølgende år. Her vil det også bli gitt en sammenligning av resultater med ny og gammel beregningsmåte for avgangskohorter. Kapittel 5 ser på de ulike avgangskohortenes inntektssituasjon. I en panelstudie har vi fulgt hele befolkningen 20 til 50 år, flyktninger i samme alder og avgangskohortene 2007 til 2011 i årene etter endt introduksjonsprogram og fram til Kapittelet belyser inntektsutviklingen deres over tid. 2. Deltakelse i introduksjonsprogrammet Hovedfunn fra kapittelet: Stadig flere deltakere i introduksjonsprogrammet Nesten deltakere i 2010 og nær deltakere i 2011 Flest deltakere fra Eritrea, Somalia, Irak og Afghanistan Inntektsnivået til deltakere i introduksjonsprogrammet er 60 prosent av nivået til hele befolkningen Introduksjonsstønad utgjorde én tredjedel av inntektene til husholdninger med én eller flere introduksjonsdeltakere Syv av ti husholdninger med en eller flere som deltok i introduksjonsprogrammet i 2010 mottok sosialhjelp og nær åtte av ti mottok bostøtte Når nyankomne flyktninger har fått oppholdstillatelse, blir de bosatt gjennom en avtale mellom IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet) og en norsk kommune. Kommunen er sjelden den samme som der de bodde i mottak. Introduksjonsordningen er, som omtalt i kapittel 1, for alle nyankomne flyktninger bosatt i norske kommuner. Ordningen omfatter undervisning i norsk og samfunnskunnskap, samt ulike tiltak som arbeidspraksis og kurs. Vi skal i det videre se på dem som deltok i introduksjonsprogrammet i 2010 og i 2011, altså de som hadde rett og plikt til å delta i et tilrettelagt program med norsk, samfunnskunnskap og arbeidspraksis og som i denne perioden også mottok introduksjonsstønad. 16 Statistisk sentralbyrå

17 Rapporter 2014/15 Tidligere deltakere i introduksjonsprogrammet Deltakere i 2010 og 2011 Introduksjonsprogrammet får stadig flere deltakere. I 2010 var det nesten deltakere og året etter, nær personer. Dette er en økning på henholdsvis 18 og 28 prosent fra Flest deltakere kommer fra Eritrea, Somalia, Irak og Afghanistan. Omtrent like mange kvinner og menn deltar (se vedleggstabell B1). Vel 68 prosent av deltakerne i 2011 var fortsatt i programmet ved utgangen av året. Det tilsvarende tallet for 2010 var vel 70 prosent. Den relativt høye andelen i begge årene må sees i sammenheng med en økning i antall deltakere både i 2009, 2010 og For mer om deltakerne i introduksjonsprogrammet, se Mange barnefamilier blant deltakerne I introduksjonsprogrammet i 2010 var det nær deltakere, fordelt på om lag husholdninger. I 2011 fordelte de vel deltakerne seg på nesten husholdninger. Av husholdningene med deltakere i introduksjonsprogrammet i 2010 og 2011, var henholdsvis 31 og 28 prosent par med barn, mens 43 og 45 prosent bodde alene. Enslige forsørgere utgjorde 12 prosent av alle husholdningene begge år (se figur 2.1). Gjennomsnittlig antall personer i husholdningen de to årene var henholdsvis 2,6 og 2,4 personer. Barnefamiliene er store, særlig par med barn (gjennomsnittlig 4,6 og 4,5 personer). Også husholdningstypen enslige forsørgere med barn har relativt mange medlemmer (gjennomsnittlig 3 personer). Med andre ord deler mange deltakere i programmet husholdning med andre personer, som regel egen familie. Flere deler husholdning med andre deltakere i introduksjonsprogrammet. Særlig gjelder dette for par med barn, der gjennomsnittlig antall deltakere i husholdningen er 1,5 for begge år (se vedleggstabell B2 og B3). Figur 2.1. Andel husholdninger med minst ett medlem som deltok i introduksjonsprogrammet og Aleneboende Par med barn 0-17 år1 1 Enslige forsørgere med barn 0-17 år Par uten barn Andre husholdningstyper Ektepar, samboerpar og registrerte partnere. Kilde: Inntektsstatistikk for husholdninger, Statistisk sentralbyrå Supplerende inntekter under introduksjonsprogrammet Deltakere i introduksjonsprogrammet mottar introduksjonsstønad mot forpliktende deltakelse. Stønaden utgjør to ganger Folketrygdens grunnbeløp, og det trekkes skatt av beløpet. I 2010 fikk deltakerne ,- kroner, og i 2011 var full stønad Statistisk sentralbyrå 17

18 Tidligere deltakere i introduksjonsprogrammet Rapporter 2014/ ,- kroner. Deltakere under 25 år mottar to tredjedeler av full ytelse. I motsetning til en del andre ytelser, som for eksempel dagpenger ved arbeidsløshet og individstønad ved deltakelse på arbeidsmarkedstiltak, mottar ikke deltakere med introduksjonsstønad barnetillegg sammen med ytelsen. Deltakere blir heller ikke trukket i introduksjonsstønaden dersom man har yrkesinntekt ved siden av deltakelse i program på fulltid. Vi vil se på ulike supplerende inntektskilder til programdeltakerne, hvorvidt de har yrkesinntekt, så vel som mottak av bostøtte og sosialhjelp eller andre offentlige stønader. Når flere bor sammen vil det ofte innebære at man har flere inntektskilder og flere å dele utgiftene med. Følgelig har en husholdning med flere medlemmer også større utgifter enn dem som bor alene. Mottak av flere offentlige ytelser avhenger av husholdningens størrelse og sammensetning. For eksempel blir bostøtte og sosialhjelp utbetalt på grunnlag av husholdningens samlede inntekter (eller mangel på sådanne). Videre mottar man barnetrygd og kontantstøtte når man har barn, samt mulighet for å motta overgangsstønad og utvidet barnetrygd dersom man er enslig forsørger. Vi finner det derfor formålstjenlig å benytte husholdninger når vi ser på inntektssituasjonen til deltakere i introduksjonsprogrammet. 60 prosent av inntektsnivået til hele befolkningen Deltakere i introduksjonsprogrammet i 2010 og 2011 hadde et inntektsnivå 9 som var på om lag 60 prosent av nivået til hele befolkningen i alderen 18 til 50 år, når det er tatt hensyn til husholdningens sammensetning og størrelse. Dersom vi ser på de ulike husholdningstypene, ser vi at aleneboende har et inntektsnivå som ligger på 70 prosent av det til hele befolkningen. Deltakere i introduksjonsprogrammet som er enslige forsørgere har også et inntektsnivå som ligger nært opp til 70 prosent av alle enslige forsørgere i samme aldersgruppe i Norge. Høye overføringer til denne gruppen har en utjevnende effekt. Inntektsforskjellene er størst når det gjelder par med barn her utgjør inntektsnivået til deltakere i introduksjonsprogrammet bare litt over halvparten til nivået til alle par med barn, når det er tatt hensyn til antall barn. 10 Lav andel yrkesinntekt for introduksjonsprogramdeltakere For å sammenligne husholdninger med deltakere i introduksjonsprogrammet, ser vi på husholdninger der hovedinntektstaker (personen med høyest inntekt) er i samme aldersgruppe som deltakerne i programmet 18 til 50 år. Figur 2.2 viser sammensetningen av husholdningens samlede inntekter for husholdninger der hovedinntektstaker er 18 til 50 år og husholdninger der minst ett medlem er deltaker i introduksjonsprogrammet. Husholdningenes inntekter består av yrkesinntekter, kapitalinntekter og overføringer. Yrkesinntektene for deltakere i introduksjonsprogrammet er naturlig nok lave i og med at deltakelsen i programmet er på fulltid. Kapitalinntekter utgjør en forsvinnende liten del av inntektene, mens den største inntektsposten er overføringer, og da i særlig grad introduksjonsstønad. Husholdninger med deltakere i introduksjonsprogrammet har langt lavere yrkesinntekt enn de to gruppene vi sammenlikner med. Disse husholdningene har heller ingen kapitalinntekter. Den største inntektskilden for mange av disse husholdningene er introduksjonsstønad. Dette er ikke unaturlig, ettersom introduksjonsprogrammet skal være et heldagstilbud. Mange bor med andre som også deltar i introduksjonsprogrammet. For eksempel for par med barn, er gjennomsnittlig antall deltakere i programmet 1,5 og for «andre husholdningstyper» er tilsvarende tall 1,9. Yrkesinntekt kommer derfor fra arbeid de har ved 9 Inntekt etter skatt per forbruksenhet, EU-skala. Tallene er hentet fra vedleggstabell A2 og A3 og begrepet er forklart i kapittel Median inntekt etter skatt per forbruksenhet. For forklaring av begrepet, se avsnitt Statistisk sentralbyrå

19 Rapporter 2014/15 Tidligere deltakere i introduksjonsprogrammet siden av introduksjonsprogrammet, eller fra andre husholdningsmedlemmer som er i arbeid. Det er kun små endringer mellom deltakere i 2010 og Figur 2.2. Sammensetning av husholdningens samlede inntekt. Gjennomsnitt for hele befolkningen der hovedinntektstaker er år og husholdninger med deltakere i introduksjonsprogrammet og Yrkesinntekt Kapitalinntekt Overføringer Hovedinntektstaker er år Husholdninger med minst en deltaker i introduksjonsprogrammet i 2010 Hovedinntektstaker er år Husholdninger med minst en deltaker i introduksjonsprogrammet i 2011 Kilde: Inntektsstatistikk for husholdninger, Statistisk sentralbyrå Høy andel yrkesinntekt blant par uten barn Én av ti kvinner og nær to av ti (17 prosent) menn i introduksjonsprogrammet, oppga at de hadde lønnet arbeid ved siden av programdeltakelse i 2010 og 2011 ( Yrkesinntekt utgjorde noe mindre enn én tredel av samlet inntekt for alle husholdningene hvor det bodde deltakere i programmet i 2010 og 2011 (se figur 2.3). Figur 2.3. Sammensetning av husholdningens samlede inntekt. 1 Gjennomsnitt for husholdninger med deltakere i introduksjonsprogrammet 2010 og Husholdningstyper. Yrkesinntekt Kapitalinntekt Overføringer Alle husholdninger Aleneboende Par med barn 0-17 år2 2 Enslige forsørgere med barn 0-17 år Par uten barn2 2 Andre husholdningstyper Alle husholdninger Aleneboende Par Par med barn 0-17 årår2 2 Enslige forsørgere med barn 0-17 år Par Par uten barn2 2 Andre husholdningstyper 1 Se kapittel 1.4 for definisjoner av inntektsbegrep 2 Ektepar, samboerpar og registrerte partnere. Kilde: Inntektsstatistikk for husholdninger, Statistisk sentralbyrå Statistisk sentralbyrå 19

20 Tidligere deltakere i introduksjonsprogrammet Rapporter 2014/15 Mange enslige forsørgere har liten mulighet til å ha lønnet arbeid ved siden av introduksjonsprogrammet, og yrkesinntekt utgjør mindre enn én tidel av samlet inntekt for denne gruppen. Blant par uten barn derimot, står yrkesinntekt for halvparten i 2010 (51 prosent), mens den utgjorde noe mindre i 2011 (47 prosent). Noe av årsaken til denne forskjellen kan være at programdeltakere som lever i par kan ha en yrkesaktiv ektefelle eller samboer. De har heller ikke forsørgeransvar for barn i husholdningen. Overføringer I samlebetegnelsen overføringer inngår skattefrie og skattepliktige kontante overføringer til husholdningene. Figurer og tabeller i denne publikasjonen viser til de overføringene som har særlig relevans for nyankomne flyktninger. Introduksjonsstønad utgjør to ganger grunnbeløpet i folketrygden ( ,- kroner i 2010 og ,- kroner i 2011) og gis til deltakere i introduksjonsprogrammet. Sosiale stønader omfatter bostøtte, sosialhjelp og kvalifiseringsstønad. Bostøtte er en statlig støtteordning som utbetales av Husbanken til dem som har lav inntekt og høye boutgifter. Økonomisk sosialhjelp skal sikre at alle har nok midler til livsopphold og er ment å være en midlertidig stønad. Sosialhjelp utbetales av kommunen og administreres gjennom NAV. Kvalifiseringsstønad utbetales til deltakere i kvalifiseringsprogrammet. Programmet er et NAV-tilbud til dem som står i fare for å bli langtidsmottakere av sosialhjelp. Gjennom forpliktende bistand og oppfølging skal programmet bidra til at flest mulig av deltakerne kommer i arbeid. Målgruppen omfatter personer i yrkesaktiv alder med vesentlig nedsatt arbeidsevne og ingen eller få ytelser i folketrygden. I betegnelsen familiestønader inngår her barnetrygd, kontantstøtte og engangsstønad ved fødsel, samt stønader til enslige forsørgere som overgangsstønad, stønad til barnetilsyn og utdanningsstønad. Restkategorien andre overføringer inkluderer blant annet utbetalinger fra folketrygden (alderspensjon, uføreytelser, sykepenger, rehabiliterings- og attføringspenger), foreldrepenger, dagpenger ved arbeidsløshet og supplerende stønad til eldre uten oppsparte pensjonsrettigheter. Introduksjonsstønad utgjør over én tredjedel av inntektene Figur 2.4 viser de største inntektspostene som inngår i samlebetegnelsen overføringer (se tekstboks for forklaringer). Overføringer utgjør vel én tidel av samlet inntekt for husholdninger der hovedinntektstakeren er 18 til 50 år i 2010 og 2011 (se figur 2.2). Overføringer utgjør om lag syv tideler av inntektene for husholdninger med deltakere i introduksjonsprogrammet. Introduksjonsstønaden utgjør den største inntektskilden og står for mer enn én tredjedel av samlet inntekt begge år. Også sosiale stønader står for en betydelig del av inntektene, med nær to tideler. Figur 2.4 forteller om andel av samlet inntekt og sier ingenting om nivået på overføringene. Blant alle husholdninger med deltakere i introduksjonsprogrammet, utgjør overføringer 70 prosent av inntekten (figur 2.3). Ulike overføringer utgjør den største posten av samlet inntekt for alle husholdningstyper, bortsett fra par uten barn der yrkesinntekt utgjør om lag halvparten (henholdsvis 51 og 47 prosent) av samlet inntekt. For enslige forsørgere kommer ni av ti kroner fra overføringer og for par med barn syv av ti kroner. 20 Statistisk sentralbyrå