Innst. 120 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen. Innstilling fra finanskomiteen om ny saldering av statsbudsjettet for 2009

Transkript

1 Innst. 120 S ( ) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen Prop. 61 S ( ) Innstilling fra finanskomiteen om ny saldering av statsbudsjettet for 2009

2

3 Innst. 120 S ( ) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen Prop. 61 S ( ) Innstilling fra finanskomiteen om ny saldering av statsbudsjettet for Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Thomas Breen, Gunvor Eldegard, Irene Johansen, Gerd Janne Kristoffersen, lederen Torgeir Micaelsen, Torfinn Opheim og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Leirstein, Jørund Rytman, Kenneth Svendsen og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Egeland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Borghild Tenden, tar omtalen til orientering. Til Stortinget 1. Innledning 1.1 Innholdet i proposisjonen Proposisjonen om ny saldering av statsbudsjettet 2009 inneholder forslag om endringer på statsbudsjettet og redegjørelse for endringer som er vedtatt av Stortinget eller foreslått i proposisjoner fra Regjeringen hittil i år. I kapittel 1 redegjøres det for budsjettpolitikken i I kapittel 2 gis en oversikt over forslag til endrede bevilgninger som gjelder skatter og avgifter, mens endringer i utgifter og inntekter utenom skatter og avgifter som foreslås i denne proposisjonen, omtales i kapittel 3. Kapittel 4 gir en kort oversikt over statsregnskapet per 30. september Gjennomføring av budsjettpolitikken Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet Regjeringen legger handlingsregelen til grunn for budsjettpolitikken. Handlingsregelen er en plan for en jevn og gradvis økning i bruken av petroleumsinntekter til et nivå som kan opprettholdes på lang sikt. Samtidig skal bruken av petroleumsinntekter det enkelte år tilpasses konjunktursituasjonen. Handlingsregelen gir fleksibilitet i budsjettpolitikken. Denne fleksibiliteten har blitt utnyttet. Da norsk økonomi var inne i en lavkonjunktur de første årene etter at handlingsregelen ble innført, lå det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet klart over 4-prosentbanen for bruk av petroleumsinntekter. Fra 2006 til 2008 var det omvendt. For å dempe virkningene av finanskrisen på norsk økonomi er bruken av petroleumsinntekter i 2009 igjen brakt betydelig over 4-prosentbanen. Bruken av petroleumsinntekter måles ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. I fjor høst vedtok Stortinget et budsjett for 2009 som la opp til en bruk av oljeinntekter, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet på 92 mrd. kroner. Dette tilsvarte 4 pst. av anslått kapital i Statens pensjonsfond Utland ved inngangen til budsjettåret, og innebar en ekspansiv impuls tilsvarende 0,7 pst. av verdiskapingen i fastlandsøkonomien. I den finanspolitiske tiltakspakken (St.prp. nr. 37 ( )) som ble lagt fram 26. januar 2009, ble bruken av oljeinntekter i 2009 økt med nesten 27

4 4 Innst. 120 S mrd. kroner ut over nivået i saldert budsjett. Endringer i forbindelse med Stortingets behandling av tiltakspakken innebar en ytterligere økning med knapt 1,7 mrd. kroner, slik at det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet etter dette ble anslått til 120,5 mrd. kroner. Vedtakene i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009 økte det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet med ytterligere 9,5 mrd. kroner, til nær 130 mrd. kroner. Dette anslaget ble også lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet Bruken av oljeinntekter ble i Nasjonalbudsjettet 2010 anslått å øke med 55 mrd kroner fra 2008 til 2009, tilsvarende en impuls på 3 pst. av trend-bnp for Fastlands-Norge. Dette innebar en bruk av oljeinntekter i 2009 som var 39 mrd. kroner høyere enn forventet realavkastning av kapitalen i Statens pensjonsfond Utland ved inngangen til året. Etter ferdigstillelsen av Nasjonalbudsjettet 2010 og Gul bok for 2010 er det kommet ny informasjon om skattelikningen for 2008, samt om den løpende skatte- og avgiftsinngangen i Den nye informasjonen trekker samlet sett i retning av en viss oppjustering av statens skatte- og avgiftsinntekter i I hovedsak skyldes dette at utliknet skatt fra selskaper og andre etterskuddspliktige skattytere for inntektsåret 2008 har avtatt mindre enn tidligere anslått. I forbindelse med tiltaksproposisjonen (St.prp. nr. 37 ( )) ble det vedtatt en konjunkturavhengig skattelette for næringslivet gjennom en midlertidig adgang til å tilbakeføre selskapsunderskudd for skatteårene 2008 og 2009 mot beskattet overskudd de to foregående årene. Budsjettvirkningen kommer med ett års etterslep på statsbudsjettet i 2009 og Basert på et usikkert tallgrunnlag ble tiltaket beregnet å gi et bokført provenytap på 4,5 mrd. kroner i I dette anslaget er det tatt hensyn til at ordningen ble utvidet ved behandlingen i Stortinget. Likningen for etterskuddspliktige skattytere tyder på at tiltaket har utløst skattefradrag på i alt 3,2 mrd. kroner for inntektsåret Dette innebærer isolert sett at det strukturelle underskuddet på statsbudsjettet i 2009 reduseres med 1,3 mrd. kroner i forhold til tidligere anslag. Samlet sett er anslaget for de strukturelle skatteog avgiftsinntektene i 2009 satt opp med om lag 3 mrd. kroner i forhold til anslaget i Nasjonalbudsjettet Det er da lagt til grunn at deler av den høyere skatteinngangen fra selskaper som gjelder inntektsåret 2008 kan knyttes til den kraftige høykonjunkturen fram til omslaget høsten Siden foretak betaler skatter etterskuddsvis, vil endringer i lønnsomheten i foretakene slå ut med et visst etterslep i statens skatteinntekter. Endringer i utgifter og inntekter utenom skatter i forbindelse med nysalderingen bidrar samlet sett til å redusere det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2009 med om lag 2,5 mrd. kroner sammenliknet med anslaget i Nasjonalbudsjettet Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2009 kan etter dette anslås til 124,4 mrd. kroner, som er 5,5 mrd. kroner lavere enn i Nasjonalbudsjettet Bruken av oljeinntekter i 2009 anslås nå å bli drøyt 33 mrd. kroner høyere enn forventet realavkastning av kapitalen i Statens pensjonsfond Utland ved inngangen til året. Finansdepartementet vil komme tilbake med oppdaterte anslag for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2009 i stortingsmeldingen om statsregnskapet for Mer fullstendige beregninger av det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet, basert på en helhetlig gjennomgang av utviklingen i norsk økonomi, legges fram to ganger i året, i nasjonalbudsjettet og i revidert nasjonalbudsjett Det oljekorrigerte underskuddet Det oljekorrigerte underskuddet anslås nå til 107,2 mrd. kroner og tilsvarer den faktiske bruken av petroleumsinntekter som dekkes ved en tilsvarende overføring fra Statens pensjonsfond Utland. Siden Stortinget vedtok budsjettet i fjor høst er det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet økt med 58,6 mrd. kroner. Økningen skyldes i stor grad reduserte skatteinntekter fra fastlandsøkonomien som følge av lavere aktivitet i norsk økonomi enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2009 og økte utgifter for å motvirke effektene av den internasjonale finanskrisen i forbindelse med tiltakspakken som ble fremmet i januar, og ytterligere utgiftsøkninger i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett Medregnet forslag i proposisjonen er det foreslått eller vedtatt endringer som samlet sett reduserer inntektene utenom petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner med om lag 31,6 mrd. kroner siden budsjettet ble vedtatt i fjor høst. Hovedtallene bak dette er reduserte anslag for skatter og avgifter med 21,0 mrd. kroner, reduserte utbytter med 6,5 mrd. kroner og reduserte renteinntekter med 3,8 mrd. kroner. Nysaldert budsjett 2009 viser at utgiftene siden saldert budsjett 2009 er vedtatt eller foreslått økt med 27,0 mrd. kroner (eksklusive utgifter til petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner). De store utgiftsøkningene gjennom 2009 skyldes i hovedsak tiltak for å dempe effektene av den internasjonale finanskrisen i norsk økonomi. Av økningen utgjør økte utgifter i folketrygden om lag 16 mrd. kroner Veksten i statsbudsjettets utgifter Den reelle, underliggende utgiftsveksten på statsbudsjettet anslås nå til 6½ pst. fra regnskapet for I Nasjonalbudsjettet 2009, som ble fremmet

5 Innst. 120 S høsten 2008, ble den reelle, underliggende utgiftsveksten anslått til 3¼ pst. I Revidert nasjonalbudsjett 2009 ble den reelle, underliggende utgiftsveksten anslått til 6¾ pst. Foruten økte utgifter i 2009 skyldtes oppjusteringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009 også en lavere prisvekst enn tidligere lagt til grunn. Nedsettelsen av anslaget for den reelle, underliggende utgiftsveksten fra Revidert nasjonalbudsjett 2009 til nysalderingen skyldes lavere utgifter med om lag 1,1 mrd. kroner Statens pensjonsfond Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås nå til 273,8 mrd. kroner, som er 121,0 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett Nedjusteringen skyldes hovedsakelig lavere petroleumspriser enn anslått i saldert budsjett. Etter at det er overført 107,2 mrd. kroner til statsbudsjettet avsettes det netto 166,6 mrd. kroner i Statens pensjonsfond Utland. Inklusive renteinntekter og utbytte på 108,4 mrd. kroner, fordelt med 103,5 mrd. kroner fra Statens pensjonsfond Utland og 4,9 mrd. kroner fra Statens pensjonsfond Norge, anslås overskuddet i Statens pensjonsfond til 275,0 mrd. kroner i Ettersom statsbudsjettet forutsettes å gå i balanse, anslås dermed det samlede overskuddet i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond også til 275,0 mrd. kroner i I Nasjonalbudsjettet 2010 ble kapitalen i Statens pensjonsfond Utland ved utgangen av 2009 anslått til knapt mrd. kroner. Anslaget er redusert med i underkant av 200 mrd. kroner i forhold til anslaget i Nasjonalbudsjettet Regnskapstall fra Norges Bank viser at kapitalen i Statens pensjonsfond Utland var mrd. kroner ved utgangen av oktober Endelige tall for kapitalen i Statens pensjonsfond Utland ved utgangen av 2009 vil bli presentert i statsregnskapet for Brutto finansieringsbehov Nysaldert budsjett 2009 viser et brutto finansieringsbehov på 187,5 mrd. kroner, som er 117,3 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett. Økningen skyldes i hovedsak opprettelsen av Statens obligasjonsfond og Statens finansfond med 50 mrd. kroner til hvert av fondene Folketrygden Fra saldert budsjett 2009 til nysaldert budsjett er folketrygdens samlede utgifter økt med mill. kroner, mens folketrygdens inntekter er økt med mill. kroner. Folketrygdens finansieringsbehov er dermed økt med mill. kroner i nysaldert budsjett. Det er tidligere forutsatt at folketrygdens finansieringsbehov skal dekkes ved statstilskudd, jf. Gul bok Det er imidlertid fortsatt usikkert hvor stort det endelige regnskapsresultatet vil bli. I denne proposisjonen foreslås det derfor at folketrygdens finansieringsbehov for 2009 dekkes ved statstilskudd uten angivelse av beløp, jf. forslag vedtak Anslag på regnskap 2009 Det nysalderte budsjettet vil kunne avvike fra det endelige regnskapet. Dette må ses i sammenheng med blant annet usikkerhet om endelig forbruk på regelstyrte utgiftsordninger, skatte- og avgiftsinntekter og nivået på overførte bevilgninger fra 2009 til Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten overføres i sin helhet til Statens pensjonsfond Utland ut fra regnskapsførte inntekter og utgifter. Tilbakeføringen fra fondet for å dekke statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd fastlegges imidlertid endelig ved nysalderingen ut fra anslag på regnskap for budsjettåret. Endret netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten etter nysaldert budsjett vil dermed i sin helhet innebære endret netto avsetning i fondet. Ved at tilbakeføringen til statsbudsjettet fastsettes endelig ved Stortingets behandling av nysalderingsproposisjonen, vil et lavere oljekorrigert underskudd i regnskapet enn forutsatt ved nysalderingen medføre at statsregnskapet gjøres opp med et overskudd. Tilsvarende vil et høyere oljekorrigert underskudd i regnskapet enn forutsatt ved nysalderingen medføre at statsregnskapet gjøres opp med et underskudd, jf. nærmere redegjørelse om denne budsjetteringspraksisen i St.prp. nr. 66 ( ). For nærmere detaljer om gjennomføringen av budsjettpolitikken i 2009 vises det til proposisjonen kapittel K o m i t e e n tar omtalen til orientering. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det har blitt flere fattige under regjeringen Stoltenberg II, og mener derfor noe burde settes av til dem som har det aller vanskeligst før jul. D i s s e m e d l e m m e r foreslår derfor en ekstrabevilgning på 30 mill. kroner til flere organisasjoner som jobber for å bedre hverdagen for fattige, slik at disse får ekstra midler til å gjøre julen bedre for de svakeste. Komiteens medlemmer fra Frems k r i t t s p a r t i e t viser til d i sse medlemmers alternative budsjett for 2009, der disse medlemm e r foreslo betydelige kutt i blant annet offentlig

6 6 Innst. 120 S byråkrati. Dersom disse forslagene hadde blitt vedtatt, ville det ikke vært behov for å øke offentlige utgifter til dagens høye nivå. D i sse medlemmer betrakter nysalderingen i hovedsak som en teknisk revisjon, men foreslår likevel grep som disse medlemmer mener er fornuftig og som kun har balansevirkning. Disse medlemmer foreslår sletting av bompengegjelden ved utgangen av 2009 slik at bilistene slipper å betale bompenger for å kjøre på norske veier, samt sletting av sykehusgjeld på 1 mrd. kroner. Komiteens medlemmer fra Høyre og V e n s t r e mener at nysalderingen ikke skal være en arena for budsjettomkamp. Disse medlemmer tar derfor ikke opp ordinære og nye forslag i denne innstillingen. D i s s e m e d l e m m e r merker seg at nysalderingen innebærer en forsiktig forbedring av det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet i forhold til Nasjonalbudsjettet 2010 med 5,5 mrd. kroner, noe som skyldes gunstigere anslag både på utgifts- og inntektssiden. Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet beregnes nå til 124,4 mrd. kroner. Disse medlemmer ser det som gledelig at norsk økonomi utvikler seg bedre enn fryktet. Det bedrede anslaget vil, isolert sett, gjøre det enklere å komme tilbake på en oljepengebruk i tråd med handlingsregelen. Disse medlemmer støtter de klare signalene i salderingsproposisjonen om at handlingsregelen legges til grunn for budsjettpolitikken. I en situasjon der det er mange signaler om at Norge står i fare for å utvikle en todelt økonomi og der en sterkere norsk krone er en av de største truslene, mener disse medlemmer at det er viktig at dette oppfattes av samfunnet rundt oss som realistisk. Disse medlemmer merker seg imidlertid at Regjeringen ikke har omtalt at en bedring i det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet også medfører at ekspansiviteten i budsjettet for 2010 øker. Disse medlemmer viser til sine forslag under statsbudsjettbehandlingen som ville redusert ekspansiviteten og dempet tendensen til utvikling av en todelt økonomi. Disse medlemmer merker seg også at den reelle, underliggende utgiftsveksten på statsbudsjettet nå anslås til 6,5 pst. og den nominelle veksten til 10,6 pst. Utgiftsveksten er et resultat av finanskrisetiltak, men må reduseres kraftig om en skal unngå ytterligere svekkelse av norsk konkurransekraft. Disse medlemmer merker seg at staten nå har nådd en eierandel på 67 pst. i Statoil. D i s s e m e d l e m m e r viser til den dominerende rolle staten nå har på eiersiden i mange, sentral norske virksomheter. Disse medlemmer mener at et bredt, spredt og mangfoldig eierskap er viktig for utvikling av innovasjon og verdiskaping i hele landet. D i s s e m e d l e m m e r forutsetter at det ikke er aktuelt å øke statens eierandel ytterligere. 3. Anslagsendringer i skatter og avgifter Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge Statsbudsjettets samlede skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge anslås til 681,8 mrd. kroner i 2009, som er om lag nominelt uendret fra Den forholdsvis svake utviklingen må ses i sammenheng med en klar avdemping i skatte- og avgiftsinngangen mot slutten av 2008 og inn i 2009 som følge av finanskrisen. Særlig i første halvår i år var det en betydelig nedgang i statens avgiftsinntekter, bl.a. fra merverdiavgift. Nedgangen var særlig knyttet til redusert aktivitet i bygg- og anleggsnæringen og avdemping i privat konsum, herunder omsetning av nye biler. De siste månedene er det tegn til at avgiftsinngangen har tatt seg noe opp igjen, i tråd med anslagene i Nasjonalbudsjettet Revisjonen av skatte- og avgiftsanslagene er basert på en gjennomgang av statistikken for innbetalte skatter og avgifter til og med oktober måned, oppgaver over utliknede skatter for inntektsåret 2008 for personlige skattytere, samt utliknede skatter for selskaper og andre etterskuddspliktige skattytere for inntektsåret Anslaget for statens skatte- og avgiftsinntekter er nedjustert med 21,0 mrd. kroner siden saldert budsjett for 2009, men oppjustert med 7,5 mrd. kroner i forhold til anslaget i Nasjonalbudsjettet Etter Nasjonalbudsjettet 2010 og Gul bok 2010 er det kommet ny informasjon om skattelikningen for 2008 og den løpende skatteinngangen i Oppjusteringen siden Nasjonalbudsjettet 2010 er særlig knyttet til at utliknet skatt fra selskaper og andre etterskuddspliktige skattytere for inntektsåret 2008 avtok mindre enn anslått i Nasjonalbudsjettet Dette må først og fremst ses på bakgrunn av et særlig høyt aktivitetsnivå i foretakssektoren fram til omslaget på høsten I forbindelse med tiltaksproposisjonen (St.prp. nr. 37 ( )) ble det vedtatt en konjunkturavhengig skattelette gjennom en midlertidig adgang til å tilbakeføre selskapsunderskudd for skatteårene 2008 og 2009 mot beskattet overskudd de to foregående årene. Budsjettvirkningen kommer med ett års etterslep på statsbudsjettet i 2009 og Basert på usikkert tallgrunnlag ble fradraget beregnet til 4,5 mrd. kroner i budsjettvirkning i 2009, medregnet at ordningen ble utvidet ved behandlingen i Stortinget. Likningen for etterskuddspliktige skattytere tyder på at tiltaket utløste skattefradrag på i alt 3,2 mrd. kroner for inntektsåret 2008.

7 Innst. 120 S Statsbudsjettets inntekter fra skatt på inntekt og formue, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift anslås til 410,9 mrd. kroner i 2009, som er 6,7 mrd. kroner mer enn lagt til grunn i saldert budsjett. Inntektene fra merverdiavgiften anslås til 184,0 mrd. kroner i 2009, som er en nedjustering med 21,0 mrd. kroner i forhold til anslaget i saldert budsjett. Inntektene fra særavgifter og toll anslås til 86,9 mrd. kroner i 2009, som er 6,7 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett. Nedjusteringen av inntektene fra særavgifter skyldes blant annet lavere inntekter fra engangsavgiften for motorkjøretøyer og dokumentavgift Skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten Betalte direkte skatter (ordinær skatt og særskatt) fra petroleumsvirksomheten i 2009 anslås til 163,7 mrd. kroner. Anslaget er 87 mrd. kroner lavere enn anslått i saldert budsjett. Nedjusteringen skyldes hovedsakelig at petroleumsprisene i 2009 nå anslås å bli lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Totalt anslås innbetalte avgifter fra petroleumsvirksomheten å utgjøre 4 mrd. kroner i 2009, som er 300 mill. kroner lavere enn anslått i saldert budsjett. I forhold til saldert budsjett er forventet innbetalt arealavgift nedjustert med 400 mill. kroner, mens innbetalingene fra CO 2 -avgiften er oppjustert med 100 mill. kroner. Anslagene for betalte skatter og avgifter er blant annet basert på innbetalingene så langt i år, samt anslått utliknet skatt for 2008 og K o m i t e e n tar omtalen til orientering. 4. Forslag om endringer av inntekter og utgifter 4.1 Justisdepartementet Kap. 440 Politidirektoratet politi- og lensmannsetaten POST 1 DRIFTSUTGIFTER, KAN NYTTES UNDER KAP. 441 POST 1 President Barack Obama kommer til Oslo for å motta Nobels fredspris 10. desember Det er behov for omfattende og kostnadskrevende sikkerhetstiltak i forbindelse med dette besøket. For politiet vil utgiftene knyttet til besøket bestå av lønnskostnader (overtid og tillegg), materiell, forpleining, forlegning og transport. Det vil være behov for utstrakt bruk av overtid, leie av kjøretøyer, verkstedstjenester, innkvartering og forpleining, leie av lokaler, innkjøp og leie av politirelatert materiell og utstyr, samt IKT- og sambandsutstyr. Det er i tillegg nødvendig med noen investeringer, bl.a. knyttet til spesialkjøretøy. Kostnadsanslaget er basert på bruk av om lag tjenestemenn fra Oslo politidistrikt og i tillegg forsterkninger fra flere politidistrikter på til sammen tjenestemenn. Det vil også være behov for økt bemanning for å ivareta sikkerheten ved Oslo lufthavn Gardermoen. I tillegg vil det påløpe merutgifter under Politiets sikkerhetstjeneste knyttet til analyse, beredskap, livvakttjeneste og spaningsressurser. På bakgrunn av ovennevnte foreslås bevilgningen under kap. 440 post 1 økt med 8 mill. kroner, jf. omtale under kap. 441 post 1. Videre foreslås det at Justis- og politidepartementet i 2009 gis fullmakt til å overskride de samlede bevilgningene under kap. 440 post 1 og kap. 441 post 1 med inntil 42 mill. kroner for å dekke eventuelle merutgifter som ikke kan dekkes innenfor de samlede bevilgningene under nevnte utgiftskapitler og -poster, jf. forslag til vedtak Kap. 441 Oslo politidistrikt POST 1 DRIFTSUTGIFTER, KAN NYTTES UNDER KAP. 440 POST 1 Det vises til omtale under kap Bevilgningen under kap. 441 post 1 foreslås økt med 72 mill. kroner. 4.2 Kommunal- og regionaldepartementet Rentekompensasjon kirkebygg SAMMENDRAG Rentekompensasjonsordningen for kirkebygg skal stimulere til sikring og bevaring av kirkene, kirkenes utsmykning og inventar. Samlet investeringsramme siden oppstart av ordningen i 2005 utgjør 2,5 mrd. kroner. I statsbudsjettet for 2009 er det vedtatt en investeringsramme på 1,2 mrd. kroner. Anslagsvis mill. kroner av investeringsrammen for 2009 vil ikke bli benyttet. Regjeringen vil tidlig i 2010 komme tilbake til Stortinget angående udisponert ramme i 2009 innenfor rentekompensasjonsordningen for kirkebygg. KOMITEENS MERKNADER K o m i t e e n tar omtalen til orientering.

8 8 Innst. 120 S Komiteens medlem fra Kristelig Folk e p a r t i har merket seg at anslagsvis mill. kroner av investeringsrammen for rentekompensasjonsordningen for kirkebygg for 2009 ikke vil bli benyttet. D e t t e m e d l e m vil påpeke at dette står i stor kontrast til det faktum at mange av landets kirker lider under manglende vedlikehold. Vedlikeholdsbehovet er stipulert til å koste 13 mrd. kroner. D e t t e m e d l e m mener kirkene i stor grad har blitt en salderingspost i stramme kommunebudsjetter, og at Regjeringen, gitt denne erfaringen, bør vurdere å styrke stimulansen til vedlikehold av kirkebygg. 4.3 Arbeids- og inkluderingsdepartementet Kap. 621 Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering POST 70 FRIVILLIG ARBEID Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til debatten om fattigdomsproblematikken som alle partiene i Stortinget har vært opptatt av de siste årene. Disse medlemmer har registrert at til tross for engasjementet og intensjonene regjeringen Stoltenberg II gir uttrykk for, er ikke forholdene for de fattigste i Norge blitt bedre. Det har faktisk blitt flere fattige under denne regjeringen, og d i s s e m e d l e m m e r mener derfor det er grunnlag for en ekstrabevilgning på dette området. Det er fremdeles mange som ikke har anledning til å spise varm mat hver dag, unne seg små fornøyelser, eller kjøpe julepresanger til barn eller barnebarn. De fleste mennesker i Norge har anledning til å feire jul med litt ekstra god mat og presanger til sine nærmeste, og disse medlemmer mener at dette burde være en mulighet for alle borgere i vårt rike land. Disse medlemmer vil peke på det gode arbeidet som utføres av mange frivillige organisasjoner, kanskje særlig i advents- og julesesongen. Fattighuset, Kirkens Bymisjon og Frelsesarmeen er eksempler på dette. Disse medlemmer mener at det vil være mulig å skape en hyggeligere jul for svært mange gjennom en ekstra bevilgning til slike organisasjoner for å sette dem i stand til å arrangere juletilstelninger for de som ikke selv ser seg i stand til det. D i sse medlemmer vil derfor bevilge 30 mill. kroner til fordeling mellom de frivillige organisasjoner som holder tilstelninger for vanskeligstilte i julen. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningene med 30 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett, og fremmer følgende forslag: "I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endring: 621 Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering 70 Frivillig arbeid, kan overføres, økes med fra kr til kr " "Stortinget ber Regjeringen sørge for at bevilgningsøkningen på kap. 621 post 70 fordeles slik at den tilkommer juletidsrelaterte tiltak for brukerne i Frelsesarmeen med 10 mill. kroner, Fattighuset med 5 mill. kroner, Redd Barna med 5 mill. kroner, Maritastiftelsen med 5 mill. kroner og Kirkens Bymisjon med 5 mill. kroner." 4.4 Helse- og omsorgsdepartementet Kap. 732 Regionale helseforetak Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkep a r t i o g V e n s t r e viser til at det i statsbudsjettet for 2009 er lagt inn et totalbeløp til dekning av økte pensjonskostnader for private helsevirksomheter i 2009, og at tilsvarende er gjort i statsbudsjettet for Men midlene er fordelt på grunnlag av Magnussen-utvalgets fordelingsnøkkel og lagt inn i basisbevilgningen i rammetilskuddet til RHF. Dette vil medføre at noen RHF får for lite midler, dette gjelder f.eks. Helse Sør-Øst og Helse Vest, og noen for mye hva gjelder eksakte pensjonskostnader. D i s s e m e d l e m m e r viser til merknad og forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti i Innst. 11 S ( ) hva angår dekning av de faktiske pensjonskostnadene i Disse medlemmer mener at Regjeringen bør sørge for at alle private institusjoner får dekket sine eksakte pensjonskostnader også for 2009, og fremmer følgende forslag: "Stortinget ber Regjeringen kartlegge hvilke private helseinstitusjoner som ikke har fått dekket fullt ut de faktiske pensjonskostnadene i 2009 via rammetilskuddene til de regionale helseforetakene, og fremme forslag om kompensasjon for dette."

9 Innst. 120 S Kap Regionale helseforetak POST 92 EKSTRA AVDRAG PÅ INVESTERINGSLÅN (NY) Komiteens medlemmer fra Frems k r i t t s p a r t i e t er bekymret over den gjeldsbelastningen de regionale helseforetakene har opparbeidet seg. Når helseforetakene har et akkumulert underskudd som er i den størrelsesorden vi nå ser, blir de regionale helseforetakenes økonomiske handlingsrom svært begrenset. Det akkumulerte underskuddet gjør at likviditeten blir presset. Disse medlemm e r mener sletting av gjeld er helt nødvendig for at de regionale helseforetakene skal kunne klare å få kontroll på gjeld og samtidig ha en tilfredsstillende likviditet. Disse medlemmer foreslår at den samlede gjelden til staten reduseres med 1 mrd. kroner, fordelt etter bevilgningsnøklene i Magnussenutvalget. Disse medlemmer fremmer følgende forslag: "I statsbudsjettet for 2009 bevilges under: 3732 Regionale helseforetak 92 Ekstra avdrag på investeringslån " 4.5 Samferdselsdepartementet Kap Bompengeprosjekter (nytt) POST 70 SLETTING AV BOMPENGESELSKAPENES GJELD PÅ VEIPROSJEKTER PER 31. DESEMBER 2008 Komiteens medlemmer fra Frems k r i t t s p a r t i e t viser til at et sterkt økende antall veiprosjekter i Norge er finansiert gjennom at bompengeselskaper har lånt penger i markedet for deretter å gjennomføre utbygging av veiprosjekter. I tillegg til ovennevnte er det flere bompengeprosjekter som er ferdig prosjektert og klare til oppstart. Disse medlemmer viser til at disse lånene blir betjent ved at bilistene betaler bompenger for å bruke den ferdig bygde veien, eller der veien er planlagt bygget. D i s s e m e d l e m m e r viser videre til at de fleste prosjektene er ferdig bygget, mens andre er under utbygging. I tillegg er det også vedtatt å gjennomføre en del veiprosjekter. Felles for alle disse prosjektene er at pengene allerede er brukt eller bundet til prosjektet. D i sse medlemmer mener med bakgrunn i misforholdet mellom de totale innbetalte avgifter fra bilistene og bruken av midler til veiformål, at det er grunnlag for ettergivelse av gjelden til bompengeselskapene og ekstraordinære bevilgninger til de prosjekter som allerede er bestemt finansiert gjennom bompengeinnkreving. En slik finansiering av veiprosjekter vil ikke skape vesentlig økt etterspørsel i markedet da midlene enten er bundet eller allerede brukt. Disse medlemmer viser til svar på spørsmål nr. 269 fra finanskomiteen/fremskrittspartiets fraksjon av 15. oktober 2009, hvor det fremgår at "[b]ompengeselskapenes totale gjeld vil ligge på om lag 12 mrd. kr ved utgangen av I tillegg kommer de forpliktelser mange av selskapene har pådratt seg i forbindelse med finansiering av pågående og fremtidige utbyggingsprosjekter". Disse medlemmer minner om det tidligere vedtak om sletting av gjelden til Gardermobanen på rundt 7 mrd. kroner, hvor hovedargumentet for slettingen var at pengene allerede var brukt. En sletting av bompengegjelden burde være en identisk problemstilling. Disse medlemmer viser til at beløpet på 12 mrd. kroner ikke omfatter bompengeprosjekter vedtatt i 2009, ei heller låneopptak på eldre bompengeprosjekter opptatt i Disse medlemmer ønsker at veiprosjekter som omfattes av disse to forhold også beregnes og legges frem for Stortinget i egen sak. Disse medlemmer fremmer følgende forslag: "I statsbudsjettet for 2009 bevilges under: 1323 Bompengeprosjekter 70 Sletting av bompengeselskapenes gjeld på veiprosjekter per 31. desember 2008, overslagsbevilgning, kan overføres " "Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om bompengefinansierte prosjekter vedtatt av Stortinget i 2009, samt eventuell ny bompengegjeld opptatt i 2009 for andre bompengefinansierte prosjekter. Saken skal gi grunnlag for vedtak om statlig gjeldsovertakelse og/eller gjeldssletting. Stortinget ber derfor Regjeringen vurdere en løsning der staten trer inn som debitor i bompengeselskapenes gjeld per

10 10 Innst. 120 S desember 2009, og derved overtar den fastlagte nedbetalingen på vegne av trafikantene." 4.6 Finansdepartementet Kap Toll- og avgiftsetaten POST 1 DRIFTSUTGIFTER EUs regelverk om autorisering av økonomiske operatører trådte i kraft 1. juli Som en konsekvens av det nye regelverket skal toll- og avgiftsetaten autorisere en rekke virksomheter. Autoriseringsarbeidet er omfattende og ressurskrevende. Toll- og avgiftsdirektoratet anslår ressursbehovet til denne oppgaven til 15 årsverk. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 4,2 mill. kroner. Merbehovet foreslås inndekket gjennom en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap post Kap Toll- og avgiftsetaten POST 11 GEBYR PÅ KREDITTDEKLARASJONER Det har vært en nedgang i antall innførselsdeklarasjoner i På grunnlag av nye anslag foreslås bevilgningen redusert med 20 mill. kroner Kap Skatteetaten POST 1 DRIFTSUTGIFTER Det foreslås at bevilgningen endres på grunn av følgende justeringer: Bevilgningen reduseres med 4,2 mill. kroner, jf. omtale under kap post 1. I saldert budsjett 2009 er det som del av en større satsing på bransjekontroller, avsatt 13 mill. kroner på kap post 1 for å utvikle et IT-basert hjelpesystem for kontroll. Utviklingsarbeidet vil foregå i perioden Dette utviklingsarbeidet er å anse som et større IT-prosjekt som etter sin art bør posteres på kap post 22. Det foreslås derfor å omdisponere 13 mill. kroner fra kap post 1 til kap post 22. Omfanget av refusjoner som skatteetaten mottar fra andre virksomheter blir høyere enn forutsatt i saldert budsjett. Det foreslås derfor å øke bevilgningene både på kap post 1 og kap post 2 med 21 mill. kroner. Samlet foreslås bevilgningen på kap post 1 økt med 3,8 mill. kroner. POST 21 SPESIELLE DRIFTSUTGIFTER På grunnlag av utgiftsutviklingen til og med 3. kvartal 2009 foreslås bevilgningen redusert med 10 mill. kroner. POST 22 STØRRE IT-PROSJEKTER, KAN OVERFØRES Bevilgningen foreslås økt med 13 mill. kroner, jf. omtale under kap post Kap Skatteetaten POST 1 REFUNDERTE UTLEGGS- OG TINGLYSINGS- GEBYR POST 2 ANDRE INNTEKTER POST 5 GEBYR FOR UTLEGGSFORRETNINGER POST 7 GEBYR FOR BINDENDE FORHÅNDS- UTTALELSER På grunnlag av nye anslag foreslås følgende endringer av bevilgningene på kap. 4618: Post 1 reduseres med 8 mill. kroner Post 2 økes med 21 mill. kroner, jf. tilsvarende økning på kap post 1 Post 5 reduseres med 2 mill. kroner Post 7 reduseres med 0,5 mill. kroner Kap Kompensasjon for merverdiavgift POST 61 TILSKUDD TIL KOMMUNER OG FYLKES- KOMMUNER, OVERSLAGSBEVILGNING På grunnlag av regnskapstall og anslått betalingsutvikling ut året foreslås det at bevilgningen reduseres med 500 mill. kroner.

11 Innst. 120 S Kap Statsgjeld, renter mv. SAMMENDRAG Ordningen med bytte av statspapirer mot obligasjoner med fortrinnsrett (OMF), jf. St.prp. nr. 5 ( ) Om fullmakt til å ta opp statslån o.a., og om utlån av statspapir med trygd i eller byte med obligasjonar med fortrinnsrett, har ført til økte renteutgifter og renteinntekter i Finansdepartementet fikk i saldert budsjett 2009 fullmakt til å foreta nødvendige utgifts- og inntektsføringer i statsregnskapet for 2009, uten at det ble fremmet forslag om bevilgningsendringer, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 5 ( ) Om endring av St.prp. nr. 1 om statsbudsjettet 2009 (Saldering mv.). Videre ble det varslet at Regjeringen ville fremme forslag om bevilgningsendringer i løpet av 2009 når omfanget av utgifts- og inntektsendringene som følger av ordningen ble nærmere avklart. Bevilgningsendringer knyttet til denne ordningen omtales nærmere under kap post 89 og kap post 85. Post 89 Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning Anslagene for renteutgifter på statsgjelden påvirkes av omfanget av ny opplåning og sammensetningen av denne. Videre påvirkes renteutgiftene av endringer i markedsrentene, endringer i statens portefølje av rentebytteavtaler samt utnyttelse av bytteordningen (OMF). Bytteordningen har medført en vesentlig økning i utestående volum av statskasseveksler. Deltagerne i ordningen mottar den løpende statskassevekselrenten fra staten under hele avtaleperioden, og denne utgiftsføres på kap post 89. Ordningen har isolert sett ført til en markert økning i renteutgiftene på post 89. Et betydelig lavere rentenivå i 2009 enn lagt til grunn i saldert budsjett 2009 har trukket i motsatt retning. På bakgrunn av nye regnskapsanslag foreslås bevilgningen økt med 389,3 mill. kroner. KOMITEENS MERKNADER Kap Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer POST 80 AV STATSKASSENS FOLIOKONTO I NORGES BANK Statens kontantbeholdning varierer gjennom året i takt med løpende inntekter og utgifter for staten. Innskuddene i Norges Bank forrentes til en rente som beregnes på bakgrunn av renten banken får på sine fordringer, som i stor grad består av valutareservene. Gjennomsnittlig rente i 2009 er betydelig lavere enn tidligere lagt til grunn. Videre er innestående beløp på kontoen lavere enn tidligere forutsatt. Bevilgningen foreslås på den bakgrunn redusert med mill. kroner. POST 82 AV INNENLANDSKE VERDIPAPIRER På bakgrunn av at egenbeholdningen av statskasseveksler ble utvidet fra 12 mrd. kroner til 24 mrd. kroner i 2008, foreslås bevilgningen økt med 328,5 mill. kroner. POST 84 AV DRIFTSKREDITT TIL STATSBEDRIFTER De regionale helseforetakene kan ta opp lån i statskassen til investeringsformål. Rentene kapitaliseres og tillegges lånene gjennom en egen lånebevilgning for opptrekksrenter under Helse- og omsorgsdepartementet, jf. kap. 732 post 83 og post 91. Kap post 84 er den motsvarende inntektsposten. I tillegg inntektsføres renter av de regionale helseforetakenes trekk på driftskredittrammen på denne posten. På bakgrunn av nye anslag foreslås bevilgningen redusert med 220,2 mill. kroner. POST 85 RENTEINNTEKTER FRA BYTTEAVTALER MV. Ordningen med bytte av statspapirer mot obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) innebærer at deltagerne i ordningen mottar den løpende statskassevekselrenten fra staten, jf. kap post 89, og betaler auksjonsrenten. Det er fastsatt en nedre margin på 0,4 prosentpoeng mellom auksjonsrenten og statskassevekselrenten. Renteinntektene føres på kap post 85. Statens inntekter på denne posten er anslått til 2 975,9 mill. kroner i 2009.

12 12 Innst. 120 S POST 87 RENTEINNTEKTER MV. FRA STATENS FINANSFOND Stortinget behandlet 26. februar 2009 St.prp. nr. 40 ( ) Om endringer i statsbudsjettet for 2009 under Finansdepartementet. Det framgår av proposisjonens avsnitt 2.1 at det legges til grunn at Statens finansfonds forvaltning av de bevilgede midler vil gi avkastning til staten. På grunn av usikkerhet om størrelsen på disse inntektene fikk Finansdepartementet fullmakt til å foreta de nødvendige inntektsføringer i statsregnskapet for 2009 uten bevilgningsvedtak. Det ble opplyst at Regjeringen ville fremme forslag om bevilgningsvedtak i løpet av Etter at EFTAs overvåkingsorgan, ESA, 8. april 2009 traff vedtak om å godkjenne ordningen, fastsatte Finansdepartementet samme dag forskrift om Statens finansfond. Forskriften inneholder bl.a. nærmere regler for de to ulike kapitalinstrumentene Statens finansfond kan benytte for å tilføre bankene kjernekapital. Begge instrumentene er rentebærende, og har fortrinnsrett til en ikke-kumulativ rente som er betinget av at banken oppfyller nærmere angitte vilkår. Fristen for å søke om kapitaltilskudd fra fondet utløp 30. september Ved søknadsfristens utløp hadde 34 banker søkt om kapitaltilskudd på til sammen vel 6,7 mrd. kroner. Fondet vil kunne foreta utbetalinger av innskudd fram til 15. januar Den første utbetalingen fra Statens finansfond ble gjennomført 30. september Det forventes at alle eller en stor del av kapitalinnskuddene fra Statens finansfond vil bli gjennomført i løpet av Statens finansfond vil kunne opptjene renter i 2009 forutsatt at betingelsene for renteopptjening er oppfylt. Om betingelsene er oppfylt, vil bli avgjort i forbindelse med årsoppgjøret. Årsoppgjøret for 2009 fastsettes i løpet av de første månedene av Det ligger derfor ikke an til at det vil bli utbetalt renter på Statens finansfonds kjernekapitalinnskudd før i Det fremmes derfor ikke bevilgningsforslag om renteinntekter fra Statens finansfond for K o m i t e e n tar omtalen til orientering. POST 89 GARANTIPROVISJON Island inngikk 19. november 2008 en avtale med Det internasjonale valutafondet (IMF) om et stabiliseringsprogram. For å finansiere programmet gikk Norge sammen med Danmark, Finland og Sverige om å tilby langsiktige lån. Det norske lånet er organisert som et lån fra Norges Bank til den islandske sentralbanken med garanti fra den islandske og den norske stat. Stortinget ga 14. mai 2009 Finansdepartementet fullmakt til å stille statsgaranti, jf. St.prp. nr. 47 ( ) Om fullmakt til å stille statsgaranti for lån fra Norges Bank til Seðlabanki Islands. 5. juli 2009 ble de konkrete låneavtalene undertegnet. Det totale lånebeløpet Island tilbys er fastsatt til mill. euro. Den norske andelen utgjør 480 mill. euro, dvs. om lag 4 mrd. kroner. De nordiske lånene har like vilkår. Løpetiden er 12 år med fem års avdragsfrihet. Lånebetingelsene de nordiske landene har blitt enig om, vil innebære at staten mottar en garantiprovisjon på 2,5 pst. pro anno av utestående lånebeløp. Lånet vil bli utbetalt i fire like store transjer knyttet til IMF-styrets gjennomgang av framdriften for Islands stabiliseringsprogram. Framdriften er forsinket, og første gjennomgang ble først godkjent 28. oktober Forsinkelsen gjør at innbetalt garantiprovisjon i 2009 blir mindre enn tidligere anslått. Basert på at Island raskt trekker hele første transje, foreslås bevilgningen på kap post 89 redusert med 26 mill. kroner. Den endelige garantiinntekten vil avhenge av valutakursutviklingen og Islands faktiske trekk på lånemidlene som er stilt til disposisjon Kap Tilfeldige utgifter POST 1 DRIFTSUTGIFTER Bevilgningen står som motpost til tilleggsbevilgninger gjennom budsjettåret knyttet til blant annet forhandlinger hvor staten er part, herunder til lønnsoppgjøret for statsansatte, regulering av pensjoner mv. i folketrygden og takstforhandlinger for privatpraktiserende leger, fysioterapeuter og psykologer, og til uforutsette utgifter. Videre skal bevilgningen dekke utbetalingene til billighetserstatninger og stå som motpost for merutgifter som det er gitt tilsagn til gjennom samtykke fra Finansdepartementet eller ved kongelig resolusjon. I saldert budsjett 2009 er det på kap Tilfeldige utgifter, post 1 Driftsutgifter bevilget ,1 mill. kroner. I bevilgningsendringene som ble vedtatt i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009, ble bevilgningen på kap redusert med 2 500,0 mill. kroner, til ,1 mill. kroner. Bevilgningsreduksjonen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009 skyldtes anslått lavere merutgifter til trygder og pensjoner og lønnsutgifter i staten som følge av at lønnsvekstanslaget fra 2008 til 2009 i løpet av våren ble satt ned med til sammen 1 pro-

13 Innst. 120 S sentpoeng, fra 5 pst. i Nasjonalbudsjettet 2009 til 4 pst. i Revidert nasjonalbudsjett I proposisjoner som ble fremmet i vårsesjonen, ble utgiftene til lønnsoppgjøret for statsansatte, trygdeoppgjøret, takstforhandlinger med helsepersonell mv. anslått til i alt mill. kroner. Oppdatert informasjon om de budsjettmessige konsekvensene i 2009 som følge av lønnsoppgjøret i staten, viser imidlertid at Stortingets vedtak på kap Lønnsreguleringer for arbeidstakere i det statlige tariffområdet er 16,3 mill. kroner for lavt. Videre fikk Regjeringen våren 2009 fullmakt til å gjøre endringer i bevilgningen til kommunene og trygderefusjonene for legehjelp, psykologhjelp og fysioterapi fra 1. juli 2009 på grunnlag av eventuelle avtaler med Den norske legeforening, Norsk Psykologforening og Norsk Fysioterapeutforbund fra samme dato. Det er kommet til enighet mellom staten og organisasjonene som innebærer at utgiftene reduseres med 21,2 mill. kroner i Det innebærer at bevilgningen på kap isolert sett kan reduseres med om lag mill. kroner for å dekke inntektsoppgjør, trygdeoppgjør mv. Det er per 30. september regnskapsført utgifter på til sammen 158,6 mill. kroner direkte på kap Dette gjelder billighetserstatninger fastsatt av Justissekretariatene. Det har vært svært store utbetalinger til billighetserstatninger de siste to årene sammenliknet med tidligere år. Det legges nå til grunn samlede utbetalinger av billighetserstatninger i 2009 på 240 mill. kroner. I tillegg vil det ved Finansdepartementets samtykke eller ved kongelig resolusjon bli gitt adgang til netto overskridelser under de enkelte departementenes budsjettkapitler. Hvor mye som for øvrig vil bli regnskapsført på dette kapitlet de tre siste månedene av året og samlet omfang av overskridelsessamtykker i løpet av året er usikkert. På denne bakgrunn bør det gjenstå 290 mill. kroner under kap etter nysalderingen. Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn redusert med ,1 mill. kroner, hvorav dekning av bevilgninger til lønnsoppgjør, trygdeoppgjør mv. utgjør om lag mill. kroner. KOMITEENS MERKNADER Kap Lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet POST 1 DRIFTSUTGIFTER I forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 88 ( ), jf. Innst. S. nr. 350 ( ) ble det bevilget 510,0 mill. kroner på kap til dekning av utgifter ved lønnsreguleringen for arbeidstakere i det statlige tariffområdet. Finansdepartementet fikk fullmakt til å fordele bevilgningen på de av departementenes poster som har lønnsbevilgning. De endelige beregningene viser at virkningen på statsbudsjettet for 2009 av lønnsoppgjøret for 2008 er 16,3 mill. kroner høyere enn opprinnelig antatt, jf. vedlegg 3 i proposisjonen. Det foreslås derfor at bevilgningen økes med 16,3 mill. kroner Kap Statistisk sentralbyrå POST 85 TVANGSMULKT På grunnlag av nye anslag foreslås bevilgningen økt med 1 mill. kroner Kap Statens innkrevingssentral POST 86 BØTER, INNDRAGNINGER POST 88 FORSINKELSESGEBYR, REGNSKAPS- REGISTERET På grunnlag av nye anslag foreslås følgende endringer av bevilgningene på kap. 4634: Post 86 reduseres med 10 mill. kroner Post 88 økes med 20 mill. kroner Kap Salg av klimakvoter POST 1 SALGSINNTEKTER I saldert budsjett 2009 var bevilgningen mill. kroner, basert på et volumanslag på 13,5 mill. kvoter og et prisanslag på 190 kroner per kvote. Ved behandlingen av St.prp. nr. 67 ( ) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2009, ble bevilgningen redusert med mill. kroner til mill. kroner, basert på et volumanslag på 12,7 mill. kvoter og et prisanslag på 100 kroner per kvote. Det foreslås nå at salgsinntektene økes med 258 mill. kroner til mill. kroner. I anslaget er det lagt til grunn en pris per kvote på om lag 120 kroner.

14 14 Innst. 120 S Kap Tilfeldige inntekter POST 29 YMSE Under dette kapitlet inntektsføres uforutsette inntekter som det ikke er naturlig å føre under andre kapitler. I saldert budsjett 2009 er det på denne posten bevilget 535,2 mill. kroner. I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009 ble bevilgningen økt med til sammen 395 mill. kroner. Av dette gjelder 382 mill. kroner tilbakebetaling i forbindelse med statlige utbetalinger knyttet til statsgarantien for innskudd i Kaupthing Banki hf sin filial i Norge og 13,1 mill. kroner knyttet til at Fredskorpset fra 1. januar 2009 gikk fra å være en nettobudsjettert til å være en bruttobudsjettert virksomhet. Bevilgningen utgjør etter dette vel 930 mill. kroner. På grunnlag av regnskapsførte inntekter på posten per 31. august 2009 anslås nå inntektene til om lag mill. kroner i Per 30. september 2009 er det regnskapsført mill. kroner, og ut fra regnskapsførte inntekter så langt i år, kan det forventes ytterligere inntekter på mill. kroner de siste månedene. Økte, uspesifiserte inntekter under denne bevilgningen gjelder flere forhold. Det er så langt i år bl.a. regnskapsført inntekter på vel 78 mill. kroner fra Utenriksdepartementet, noe som i hovedsak gjelder tilbakebetaling av ubrukte midler og renteinntekter. Bevilgningen foreslås på dette grunnlag økt med 180 mill. kroner til 1 110,52 mill. kroner Kap Sektoravgifter under Finansdepartementet POST 70 KREDITTILSYNET, BIDRAG FRA TILSYNS- ENHETENE Som kompensasjon for virkningene av lønnsoppgjøret i 2009 er Kredittilsynet tildelt 1,8 mill. kroner. Virksomheten er selvfinansiert, og bevilgningen på kap post 70 foreslås derfor økt med samme beløp Kap Andre avgifter POST 70 ETTERSLEP, NETTO TILBAKEBETALING AV UTGÅTTE AVGIFTER Posten omfatter alle inntekter og utgifter knyttet til utgåtte avgifter på toll- og avgiftsetatens område. Det vises til omtalen i St.prp. nr. 30 ( ) Ny saldering av statsbudsjettet 2008, av tilbakebetaling av urettmessig innkrevd flypassasjer-/flyseteavgift. SAS Norge og Widerøe har fremmet krav om tilbakebetaling etter tilsvarende overveltningsgrad som det som ble lagt til grunn i Høyesteretts avgjørelse i KLM-saken. Etter en samlet vurdering er det lagt til grunn at det benyttes tilsvarende overveltningsgrad for disse selskapene. Selskapene fikk i 2007 tilbakebetalt 98 mill. kroner. I 2008 ble det utbetalt knapt 51,5 mill. kroner til flyselskapet KLM som følge av en avgjørelse i Høyesterett. Anslag fra Toll- og avgiftsdirektoratet tilsier at det i 2009 tilbakebetales samlet 125,4 mill. kroner, inklusive renter. Finansdepartementet foreslår at det føres opp en bevilgning på -125,4 mill. kroner Kap Renter av statens kapital i statens forretningsdrift POST 80 RENTER AV STATENS FASTE KAPITAL Under dette kapitlet inntektsføres summen av renter av statens kapital som bevilges på underpost 4 i statens forretningsdrift (kap ). I statsbudsjettet for 2008 gjelder dette Statsbygg (kap. 2445), Statens kartverk (kap. 2465), Statens Pensjonskasse (kap. 2470) og NVE Anlegg (kap. 2490). I Prop. 44 S ( ) foreslås det at rentene av statens faste kapital i NVE Anlegg settes ned med 0,5 mill. kroner. På dette grunnlag foreslås rentene av statens faste kapital i statens forretningsdrift redusert med 0,5 mill. kroner. Bevilgningen på kap post 80 foreslås redusert tilsvarende Kap Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank POST 85 UTBYTTE Den nordiske investeringsbank gikk i 2008 med underskudd og har besluttet ikke å utbetale utbytte i

15 Innst. 120 S Bevilgningen foreslås derfor redusert med 36,8 mill. kroner Andre saker KORRIGERING I KAPITALREGNSKAPET Folketrygdfondet ble etablert som særlovselskap 1. januar 2008 med en samlet egenkapital på 37,7 mill. kroner. Av dette var 35 mill. kroner bevilget av Stortinget, mens annen innskutt egenkapital i balansen utgjorde 2,7 mill. kroner. Beløpet på 2,7 mill. kroner kan henføres til varige driftsmidler, især kunst som forvaltningsorganet Folketrygdfondet disponerte. Disse midlene ble overtatt av særlovselskapet Folketrygdfondet til bokført verdi ved omdanningen 1. januar Folketrygdfondet ble opprettet som et offentlig fond i Virksomheten var regulert av et eget reglement fastsatt av Stortinget i medhold av folketrygdloven , første gang gitt 30. juni I tråd med reglementet kunne Kongen gi nærmere regler om fondsforvaltningen og om gjennomføringen av denne. Kompetansen ble senere delegert til Finansdepartementet, jf. kgl.res. 17. januar 1992 nr. 16. Folketrygdfondet har siden opprettelsen opptrådt utad som en egen enhet, bl.a. ved at finansielle instrumenter har vært handlet i eget navn og at fondet har vært selvstendig part i rettsprosesser. Folketrygdfondets selvstendige opptreden har vært godt forenlig med formålet for fondsforvaltningen, som i tråd med reglementet skulle ta sikte på at Folketrygdfondet gjennom formuesoppbygging skulle bli til størst mulig nytte for folketrygden. Formelt sett var imidlertid forvalterorganisasjonen til Folketrygdfondet en del av staten. Tidligere skilte en ikke klart mellom Folketrygdfondet som navnet på fondskapitalen og Folketrygdfondet som navnet på organisasjonen som forvaltet disse midlene. Dette ble endret ved lov om Statens pensjonsfond 21. desember 2005 nr. 123 med tilhørende forskrift 15. desember 2006 nr om forvaltningen av Statens pensjonsfond Norge. Med dette ble Statens pensjonsfond Norge navnet på kapitalinnskuddet Folketrygdfondet er gitt i oppgave å forvalte. Etableringen av Statens pensjonsfond tydeliggjorde behovet for å klargjøre Folketrygdfondets rettslige stilling som en selvstendig kapitalforvalter. Finansdepartementet igangsatte derfor i 2006 et prosjekt for å bringe det formelle rammeverket for Folketrygdfondet i samsvar med de praktiske realitetene som hadde utviklet seg over en periode på nærmere 30 år. I Ot.prp. nr. 49 ( ) Om lov om Folketrygdfondet ga departementet Stortinget en utførlig redegjørelse for sitt syn på hvordan Folketrygdfondet burde organiseres. Departementet framholdt at en lov om Folketrygdfondet i det vesentlige burde formalisere den organisasjonsformen og den forvaltningsmodellen som var blitt realiteten, og at hovedprinsippene for organiseringen av Folketrygdfondet ble videreført i loven. Et samlet storting sluttet seg til omorganisering av Folketrygdfondet til særlovselskap. Det ble i denne sammenheng også lagt til grunn at driften i forvaltningsorganisasjonen skulle videreføres i det nye selskapet. Departementet legger på bakgrunn av dette til grunn at det har vært i tråd med Stortingets forutsetninger for omdanningen til særlovselskap at driftsmidler mv. som ble disponert av Folketrygdfondet før omdanningen, også skulle disponeres av det nyetablerte særlovselskapet. Formelt sett vil dette da inngå som innskutt egenkapital i særlovselskapet. I ettertid ser imidlertid departementet at det i 2008 burde ha vært lagt opp til et eget bevilgningsvedtak også for de varige driftsmidlene verdsatt til 2,7 mill. kroner, som formelt sett ble overført fra staten til særlovselskapet Folketrygdfondet i forbindelse med omdanningen. Finansdepartementet ber på denne bakgrunn om fullmakt til å fastsette innskutt kapital i Folketrygdfondet i kapitalregnskapet til 37,7 mill. kroner, jf. forslag til vedtak. 4.7 Forsvarsdepartementet Kap Felles ledelse og kommandoapparat POST 1 DRIFTSUTGIFTER Det vil påløpe merutgifter også for Forsvaret i forbindelse med at USAs president kommer til Oslo for å motta Nobels fredspris 10. desember Forsvarets merutgifter anslås til 12 mill. kroner og gjelder i hovedsak utgifter til økt luftovervåkning og patruljering med jagerfly og helikoptre og økte personellutgifter i den forbindelse. På bakgrunn av ovennevnte foreslås bevilgningen økt med 12 mill. kroner.