Forfall meldes snarest til politisk sekretariat på mail til Gruppemøtene starter kl. 15:30.

Transkript

1 MØTEINNKALLING Kommunestyret Dato: kl. 17:00 Sted: Kommunestyresalen Arkivsak: 19/00065 Arkivkode: 033 Forfall meldes snarest til politisk sekretariat på mail til Gruppemøtene starter kl. 15:30. NB! Møtestart er kl. 17:00 for dette møtet Orientering om 1. tertial hvis nødvendig SAKSKART Side Saker til behandling 35/19 19/ Tertialrapport 1. tertial /19 18/ Infrastruktur på Kinnestadfeltet med flere. 9 37/19 19/ Ny behandling - Salg av Bråtevangveien 1-120/ /19 19/ Forslag til innføring av frivillige ruskontrakter med ungdom 17 39/19 19/ Oppfølging av eierskapskontroll - AS Aurskog Høland utbyggingsselskap 23 40/19 19/ Inngåelse av avtale om behandling av avløpsslam 27 41/19 19/ Endring i reguleringsplan for hytteområde ved Bønsdammen, Sagåsen 31 42/19 19/ KS Valgløfte - Aurskog-Høland kommune 33 Interpellasjon 7/19 19/ Interpellasjon fra Arbeiderpartiet om vurdering av redusert kostnad for SFO plass og gratis skolemåltid 35 1

2 8/19 19/ /19 19/ /19 19/ Interpellasjon fra Miljøpartiet de Grønne om klimaendringene, vår tids største utfordring Interpellasjon fra Miljøpartiet de Grønne - verdens insekter utryddes raskt Interpellasjon fra Miljøpartiet de Grønne - kunstgress og bruk av gummigranulat /19 19/ Interpellasjon fra Høyre ang. endringer i rovviltforvaltningen 43 12/19 19/ /19 19/ Interpellasjon fra Aurskog-Høland Senterparti om lokale belastninger på grunn av rovviltpolitikken Interpellasjon fra Aurskog-Høland Senterparti om generende flystøy fra småflyaktivitet Orienteringssaker 8/19 19/ Orienteringer / presentasjoner i kommunestyret Referatsaker 7/19 19/ Protokoll Kommunestyret Bjørkelangen, Roger Evjen Ordfører 2

3 Saker til behandling 35/19 Tertialrapport 1. tertial 2019 Arkivsak-dok. 19/ Arkivkode. Saksbehandler Knut Røgholt Saksgang Møtedato Saknr 1 Eldrerådet /19 2 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne /19 3 Komite for helse og rehabilitering /19 4 Komite for oppvekst og utdanning /19 5 Komite for teknisk drift og kultur /19 6 Formannskapet /19 7 Kommunestyret /19 Eldrerådet har behandlet saken i møte sak 9/19 Møtebehandling Ingen avvikende forslag Votering Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt Vedtak 1. Rapporten for 1. tertial godkjennes med følgende endringer i driftsbudsjettet: Sektor /stab Tiltak Beløp Sentrale poster Økt inntektsanslag eiendomsskatt Kr Sentrale poster Økte avdragsutgifter Kr Foreslåtte budsjettendringer i driftsbudsjett dekkes gjennom bruk av sentralt driftsfond kr Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne har behandlet saken i møte sak 9/19 Møtebehandling Ingen avvikende forslag Votering Enstemmig vedtatt Vedtak 1. Rapporten for 1. tertial godkjennes med følgende endringer i driftsbudsjettet: 3

4 Sektor /stab Tiltak Beløp Sentrale poster Økt inntektsanslag eiendomsskatt Kr Sentrale poster Økte avdragsutgifter Kr Foreslåtte budsjettendringer i driftsbudsjett dekkes gjennom bruk av sentralt driftsfond kr Komite for helse og rehabilitering har behandlet saken i møte sak 9/19 Møtebehandling Ingen avvikende forslag Votering Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt Vedtak 1. Rapporten for 1. tertial godkjennes med følgende endringer i driftsbudsjettet: Sektor /stab Tiltak Beløp Sentrale poster Økt inntektsanslag eiendomsskatt Kr Sentrale poster Økte avdragsutgifter Kr Foreslåtte budsjettendringer i driftsbudsjett dekkes gjennom bruk av sentralt driftsfond kr Komite for oppvekst og utdanning har behandlet saken i møte sak 11/19 Møtebehandling Ingen avvikende forslag Votering Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt Vedtak 1. Rapporten for 1. tertial godkjennes med følgende endringer i driftsbudsjettet: Sektor /stab Tiltak Beløp Sentrale poster Økt inntektsanslag eiendomsskatt Kr Sentrale poster Økte avdragsutgifter Kr Foreslåtte budsjettendringer i driftsbudsjett dekkes gjennom bruk av sentralt driftsfond kr

5 Komite for teknisk drift og kultur har behandlet saken i møte sak 13/19 Møtebehandling Fellesforslag «Nytt punkt 3. Bjørkebadet prøver å dekke budsjettet selv, uten at det går utover tilbudet til innbyggerne og at resten av sektoren holdes utenfor og opprettholder deres budsjett.» Forslaget ble enstemmig. Votering Pkt. 1. Rådmanns innstilling enstemmig Pkt. 2. Rådmanns innstilling enstemmig Pkt. 1. Enstemmig vedtatt Vedtak 1. Rapporten for 1. tertial godkjennes med følgende endringer i driftsbudsjettet: Sektor /stab Tiltak Beløp Sentrale poster Økt inntektsanslag eiendomsskatt Kr Sentrale poster Økte avdragsutgifter Kr Foreslåtte budsjettendringer i driftsbudsjett dekkes gjennom bruk av sentralt driftsfond kr Bjørkebadet prøver å dekke budsjettet selv, uten at det går utover tilbudet til innbyggerne og at resten av sektoren holdes utenfor og opprettholder deres budsjett Formannskapet har behandlet saken i møte sak 67/19 Møtebehandling Forslag fra Randi Ransberg (AP) på vegne av AP og SP: «Bjørkebadet må se på muligheter for innsparing uten å redusere tilbudet». Forslaget fikk 5 stemmer, AP 3, SP 2 og vedtatt mot 4 stemmer, Frp 2, H 1 og Krf 1. Votering Forslaget fra AP og SP fikk 5 stemmer, AP 3, SP 2 og vedtatt mot 4 stemmer, Frp 2, H 1 og Krf 1. Rådmannens innstilling med tilleggspunkt enstemmig vedtatt. Vedtak 1. Rapporten for 1. tertial godkjennes med følgende endringer i driftsbudsjettet: Sektor /stab Tiltak Beløp Sentrale poster Økt inntektsanslag eiendomsskatt Kr Sentrale poster Økte avdragsutgifter Kr Foreslåtte budsjettendringer i driftsbudsjett dekkes gjennom bruk av sentralt driftsfond kr Bjørkebadet må se på muligheter for innsparing uten å redusere tilbudet. 5

6 Saksfremlegg Rådmannens innstilling: 1. Rapporten for 1. tertial godkjennes med følgende endringer i driftsbudsjettet: Sektor /stab Tiltak Beløp Sentrale poster Økt inntektsanslag eiendomsskatt Kr Sentrale poster Økte avdragsutgifter Kr Foreslåtte budsjettendringer i driftsbudsjett dekkes gjennom bruk av sentralt driftsfond kr Vedlegg: Link: Tertialrapport 1. tertial 2019 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Økonomiplan

7 Saksopplysninger: Tertialrapporten bygger på budsjett 2019/økonomiplan Det rapporteres på følgende områder: Sammendrag Overordnet status økonomi Overordnet status personal Kommunens sektorer og staber I tillegg rapporteres som vedlegg i rapporten: Finansrapport Relevante bestemmelser: Kommuneloven av Forskrifter om kommunale og fylkeskommunale årsbudsjett av Økonomireglement for Aurskog-Høland kommune Vurderinger: Sektor oppvekst og utdanning For sektor oppvekst og utdanning er det størst usikkerhet knyttet til barnevernet og til skole. 1.tertial rapporterer barnevernet et merforbruk på ca 3 mill. Tjenesten er grundig gjennomgått for å finne innsparinger. Vi kan likevel ikke ta høyde for uforutsette hendelser, men vi kan finne måter å yte tjenester på som er mindre kostnadskrevende. Dette vil følges opp gjennom hele året. Bjørkelangen skole blir 3-parallell på 1., 6. og 7.trinn fra høsten. Dette medfører økt lærerressurs. Det forventes et merforbruk på 1,5 mill. for sektoren. Sektor helse og rehabilitering Hjemmetjenesten har et økt antall vedtakstimer innenfor hjemmesykepleie. Miljøarbeidertjenesten har også økt vekst innenfor brukerrettet virksomhet. Tjenesten har et merforbruk knyttet til økt antall brukere som har behov for et kommunalt aktivitetstilbud. Sykehjemstjenesten har flere vakante sykepleierstillinger og benytter derfor vikarbyrå i de tilfeller der det er nødvendig for å sikre fagdekningen og ivareta forsvarlige tjenester til beboerne. NAV melder balanse ved 1. tertial. For sektoren som helhet viser prognosen et merforbruk på 6,9 mill. Årsprognosen hensyntar tiltakene som er nevnt i rapporten. Sektor teknisk drift og kultur Med unntak av kulturtjenesten forventes de øvrige tjeneste går i balanse ved årsslutt. I forhold til vedtatt budsjett for Kultur Arena og Bjørkebadet er dette første driftsår og inntektssiden er avhengig av besøkstall. Prognosen for året viser mindre inntekter enn budsjettert, og det forventes en overskridelse av budsjett på 1,8 mill. Innen kultur vil man vurdere innsparinger i forhold til budsjett og tiltak for å øke antall besøkende. 7

8 Sektor samfunn og utvikling Sektoren har per 1. tertial et noe høyt forbruk sett opp mot budsjett. Dette kommer av noe overforbruk på lønn grunnet kortsiktige behov og inntekter som først kommer senere i løpet av året. Prognoser tilsier at sektoren vil gå i balanse ved årets slutt. Stab administrasjon og HR Der er et lite mindreforbruk i 1. tertial i forhold til budsjett. Prognosen for året viser balanse ved årets slutt. Det er likevel noe usikkerhet i forbindelse med kommunesammenslåingen og ressursbehov. Dette gjelder både mulige interne kostnader og behov for støtte fra leverandører. Stab økonomi Regnskapet viser et mindreforbruk ved utgangen av april. Forventet mindreforbruk i forhold til årsbudsjettet anslås til 0,5 mill. Stab digitalisering og innovasjon Driftsutgift er noe lavere enn budsjettert utgifter. Det forventes et mindreforbruk på 0,3 mill. Sektorene og stabene rapporteres samlet et overforbruk på 9,4 mill. På finanskapittelet forventes et merforbruk på 1,1 mill. Det henvises forøvrig til tertialrapporten for nærmere beskrivelser og tiltak. 8

9 36/19 Infrastruktur på Kinnestadfeltet med flere. Arkivsak-dok. 18/ Arkivkode. --- Saksbehandler Thomas Grønnerød-Hemmingby Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /19 2 Kommunestyret /19 Formannskapet har behandlet saken i møte sak 68/19 Møtebehandling Rune Skansen (Krf) og Eline Hestsveen (SP) meldte seg inhabile i saken. Omforent forslag 1. Kommunen overtar drifts- og vedlikeholdsansvar for VA-anleggene på boligfeltene på Kinnestad, Butjernkollen og Nordre Skrepstad fra dags dato. 2. Kommunen bistår innbyggere på nevnte felt med å sikre veirett innen utgangen av Det er en intensjon om at kommunen overtar drifts- og vedlikeholdsansvaret for interne fellesveier på nevnte felt. Kostnader til opprustning av veiene innarbeides i økonomiplan Kummer og brannkummer på de nevnte feltene skal sikres umiddelbart. 5. Kommunen skal opprette et fond som skal dekke uforutsatte utgifter til VA anlegg, veier og kummer slik at en ikke belaster selvkostområdene. Fondets størrelse vurderes i økonomiplanarbeidet. 6. Stikkledninger fra hovedledning og til privat hus står den enkelte huseier ansvarlig for selv. Votering Enstemmig vedtatt Vedtak 1. Kommunen overtar drifts- og vedlikeholdsansvar for VA-anleggene på boligfeltene på Kinnestad, Butjernkollen og Nordre Skrepstad fra dags dato. 2. Kommunen bistår innbyggere på nevnte felt med å sikre veirett innen utgangen av Det er en intensjon om at kommunen overtar drifts- og vedlikeholdsansvaret for interne fellesveier på nevnte felt. Kostnader til opprustning av veiene innarbeides i økonomiplan Kummer og brannkummer på de nevnte feltene skal sikres umiddelbart. 9

10 5. Kommunen skal opprette et fond som skal dekke uforutsatte utgifter til VA anlegg, veier og kummer slik at en ikke belaster selvkostområdene. Fondets størrelse vurderes i økonomiplanarbeidet. 6. Stikkledninger fra hovedledning og til privat hus står den enkelte huseier ansvarlig for selv. Saksfremlegg Rådmannens innstilling: 1. Kommunen overtar ikke ansvar for ferdigstillelse av vei, vann og avløp på Kinnestadfeltet, Butjernkollen eller Nordre Skrepstad. Vedlegg: Tilstandsvurdering med 4 vedlegg Henvendelse med fra advokatfirmaet Økland om infrastruktur på Kinnestadfeltet. Svar til advokatfirmaet Økland om infrastruktur på Kinnestadfeltet. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Kommunestyresak 15/18 med vedlegg 10

11 Saksopplysninger: I kommunestyresak 15/18 vedtok kommunestyret: 1. Administrasjonen bes om å utrede hva kostnadene vil bli for å oppgradere infrastrukturen på Kinnestadfeltet, Butjernkollen og Nordre Skrepstad til kommunal standard og VA-norm for Romerike. Kommunen skal dekke kostnadene forbundet med utredningen. 2. Det skal videre foretas en kartlegging av andre uavklarte forhold, så som veirett. Kommunen har fått konsulentselskapet COWI AS til å utarbeide rapport med prisestimat for tiltakene som er nødvendige for å oppgradere anleggene for vei, vann og avløp til kommunal standard. Rapportene følger vedlagt. I rapporten fra COWI er det estimert at dersom anleggene ved Nordre Kinnestad og Butjennkollen skal rustes opp til kommunal standard er det estimert en anleggskostnad på kr Skal veiene asfalteres utgjør det en ekstra kostnad på kr Alle summer er eks.mva Rapportene omhandler kun Kinnestadfeltet og Butjernkollen. Grunnen til at det ikke er foretatt nærmere vurdering av Nordre Skrepstad er at utbygger på den østre delen av feltet har plassert bygninger så nærme eller over vann og avløpsledninger at det ikke er mulig for kommunen å overta ledningsnettet. Dersom kommunen skal overta infrastruktur på Nordre Skrepstad må det ut fra administrasjonens vurdering legges nytt vann og avløpsnett langs/i tertittlinjen, men på grunn av motfall må det bygges pumpestasjon for et svært begrenset antall boenheter. Dette vil være en svært kostnadskrevende investering og medføre betydelige årlige driftskostnader sett i lys av antall boenheter. På Kinnestadfeltet er det nå solgt enkelte eiendommer der eier ønsker å koble seg til kommunal infrastruktur. Utbygger har fått problemer med å få bygget ut eiendommer da eiendommene ikke har rettigheter til å benytte infrastruktur som går over annenmanns eiendom, det vil si utenfor veggrunnen. De ubebyggede eiendommene på Kinnestadfeltet eies i stor grad av selskapet 1954 Holding Eiendom AS. Selskapet har fått tinglyst rett til vei, og tilkobling til vann og kloakk for sine eiendommer ved at styreformann på konkurstidspunktet i Setskog Utbygging AS, Sigurd Arild Nilsen, har fått tinglyst erklæring som er ført inn i matrikkelen , fire år etter konkursen i Setskog Utbygging AS. Samme Sigurd Arild Nilsen er daglig leder i morselskapet til 1954 Holding Eiendom AS; 1954 Holding AS. Med tinglysningen er veirett etablert for alle ubebygde eiendommer på Kinnestadfeltet. Kommunen har mottatt krav fra 1954 Holding Eiendom AS om at kommunen er eier av infrastrukturen og har vedlikeholdsansvaret. Bakgrunnen for kravet er at utbygningsselskapet mener at kommunen har plikt til å overta og de facto har overtatt driften. Kommunen har avvist kravet. Sakens dokumenter følger denne sak. På Butjernkollen er det få eiendommer som ikke er endelig utviklet og det er ikke problemer knyttet til tilknytning av vann, vei og avløp. På Nordre Skreppstad er det ikke sikret veirett for alle eiendommer over et område som eies av Telenor Eiendom. Det er opp til den enkelte utbygger å sikre seg vegrett over dette området. Infrastrukturen på Nordre Skreppstad er ut fra kommunens vurdering eid av Arnt Helge Helth 11

12 Lundberg og arvingene etter Ole Weng, samt Skrepstad borettslag. Utbyggere må avtale rett til tilkobling til privat vann og avløpsanlegg med anleggseier for å kunne bebygge eiendommene. Alternativt må de sikre seg rett til å føre vann og avløpsanlegg til nærmeste kommunale kum. Begge forholdene er privatrettslige. Relevante bestemmelser: Vass og avløpsanleggslova Veiledning for praktisering av selvkost i vann og avløpssektoren Ulovfestet forvaltningsrett Plan og bygningslovens kapitel 18 Kommunelovens 47. Lov om offentlige anskaffelser. Vurderinger: Administrasjonen viser til saksfremstillingen i kommunestyresak 15/18 for vurdering av kommunens plikt til å overta og utbedre infrastrukturen, samt konsekvenser av å ta over risikoen for anlegget. Det er anført av en eiendomsbesitter på Kinnestad at kommunen er pliktig til å overta infrastrukturen da den skal være hovedvannledning og hovedavløpsledning. For vurdering av plikten vises det til note 8 i rettsdata.no Lovteksten og forarbeidene presiserer i liten grad grensen mellom kommunale hovedledninger og private stikkledninger. Momenter som det legges vekt på er om anlegget er nødvendig for å levere vann- og avløpstjenester i forsyningsområdet, anleggets formål og dimensjon, om kommunen har vedtatt at anlegget skal være en hovedledning, og om det finansieres av vann- og avløpsgebyrer etter loven. Sivilombudsmannen har behandlet en slik sak ved brev av 30. mai 2014 til Fredrikstad kommune. Det ble i denne saken lagt betydelig vekt på hva kommunen selv mente om spørsmålet. Det er administrasjonens vurdering at anlegget ikke har vært ment som hovedledninger for vann og avløp i kommunal regi. Utbygningsavtalens utforming tilsier at anlegget primært er en privat stikkledning, men at drift kunne overtas av kommunen dersom utbygger bygget anlegget i samsvar med kommunale normer. Dersom kommunen skal stå for ferdigstillelse vil arbeidene måtte gjøres etter reglene i lov om offentlige anskaffelser. Økonomiske vurderinger: Det bemerkes at det er knyttet risiko til estimatene som er fremlagt. Ut fra vår valgte tilnærming til prosjektrisiko vil vi normalt legge til en risikobuffer på 25 % da ikke alle forhold er avklart. Dersom politiske myndigheter beslutter at kommunen skal gjennomføre prosjektet vil administrasjonen fremme en politisk sak om finansiering av prosjektet etter at det er hentet inn tilbud på arbeidene. 12

13 Alternativer og konsekvenser: Kommunen kan bevilge en støtte til utbedring satt til en gitt sum per husstand som bidrag til å sluttføre ferdigstillelse av infrastruktur under forutsetning av at den ved utbedringen oppnår den kommunale standard som gjør at kommunen kan overta driftsansvaret. Fordelen med denne modellen er at kommunen unngår å bære alle kostnader ved opparbeidelsen, samt at risikoen for uforutsette kostnader veltes over på andre. Et annet alternativ er at kommunen bekoster og gjennomfører oppgradering av infrastrukturen. Dette vil medføre at kommunen vil stå med risiko for omfanget av arbeidene og løper en betydelig økonomisk risiko. Kommunestyret må da bevilge penger til et forprosjekt frem til utvikling av kravspesifikasjon for anbudskonkurranse for gjennomføring. Administrasjonen vil fremme bevilgningssak til kommunestyret etter kommunelovens 47, nr. 3 når kostnadene eventuelt er kjent. Politiske myndigheter kan også ut fra den generelle instruksjonsmyndigheten, som tilligger kommunestyret som øverste beslutningsorgan, pålegge administrasjonen å utvide det kommunale nett for hovedvannsledninger og hovedavløpsledninger til å omfatte alle eller noen av de omstridte områdene. Kommunen vil da være pliktig til å overta infrastrukturen og stå for kostnadene til oppgradering og vedlikehold. Kostnadene vil måtte dekkes av de aktuelle selvkostområdene. En slik beslutning vil kunne medføre krav om tilsvarende overtagelse på andre felt og områder uavhengig av om infrastrukturen oppfyller kommunale normer. Dette vil medføre at kommunen kan bli pålagt å overta uferdig, mangelfull eller skadet infrastruktur som kommunen da må bekoste oppgradering av også andre steder i kommunen ut fra likebehandlingsprinsippet. Dette vil ramme andre innbyggere i kommunen som må betale for kostnadene til oppgradering over selvkostavgifter. Dersom kommunestyret ønsker å bistå innbyggerne i situasjonen som har oppstått er det beste alternativ at kommunestyret bevilger støtte til utbedring satt til en gitt sum per husstand. Når infrastrukturen oppnår kommunal standard, kan kommunen overta driftsansvaret. Fordelen er at kommunen da unngår å bære alle kostnader, samt risikoen for uforutsette kostnader gjør at prosjektet blir mer kostnadskrevende enn forutsatt. Konklusjon: Administrasjonen opprettholder sin vurdering fra sak 15/18: Det er administrasjonens vurdering at kommunen ikke er ansvarlig for utbygning av infrastruktur på Kinnestad-feltet. Det fremgår klart av utbyggingsavtalen at kommunen skulle overta infrastrukturen dersom infrastrukturen oppfylte kommunale standarder for vei, vann og avløp. Slikt grunnlag for overtagelse foreligger ikke. Subsidiært anbefaler administrasjonen at kommunen yter et anleggsbidrag per berørt eiendom eller boenheter til utbedring av vei, vann og avløp. Det er til sammen 30 boenheter som er berørt. Et bidrag på NOK ,- per boenhet vil utgjøre NOK ,- i støtte fra kommunen. Dersom denne modellen velges bør det stilles krav om at kommunens bidrag først utbetales når infrastrukturanleggene har akseptabel kvalitet til at kommunen kan gjennomføre overtagelse etter utbyggingsavtalen. Det bør også settes en tidsfrist for arbeidene. 13

14 37/19 Ny behandling - Salg av Bråtevangveien 1-120/70 Arkivsak-dok. 19/ Arkivkode. Saksbehandler Paul Yngve Dehnes Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /19 2 Kommunestyret /19 Formannskapet har behandlet saken i møte sak 69/19 Møtebehandling Forslag fra Eli Ostrø (AP) på vegne av AP og SP: «Aurskog-Høland kommune legger Bråtevangveien 1 ut for salg i det åpne markedet med et rivningspåbud». Forslaget enstemmig vedtatt. Det ble stilt spørsmål om leiekontraktene. Disse sjekkes ut før denne saken kommer opp i kommunestyret. Votering Forslag fra AP og SP enstemmig vedtatt Vedtak Aurskog-Høland kommune legger Bråtevangveien 1 ut for salg i det åpne markedet med et rivningspåbud. Leiekontraktene sjekkes ut før saken behandles i kommunestyret. Saksfremlegg Rådmannens innstilling: Rådmannen har gitt sin innstilling tidligere i saken. I det følgende presenteres to nye alternativer som bes vurdert uten innstilling fra Rådmannen. Vedlegg: Salg av Bråtevangveien 1 120/70, arkivsak-dok. 19/

15 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Aurskog-Høland kommunestyre, kommunestyresak 13/15 av Aurskog-Høland kommunestyre, kommunestyresak 64/17 av Aurskog-Høland kommunestyre, kommunestyresak 20/19 av Kommuneplanens Arealdel Saksopplysninger: Saken fremmes på nytt grunnet forslag til nye løsninger på salg av eiendom 120/70, Bråtevangveien 1, som kan gjennomføres uten å komme i konflikt med EØS-regelverket. Relevante bestemmelser: EØS-avtalen Lov om offentlig støtte Forskrift om offentlig støtte Vurderinger: Hovedregelen er at kommunen ikke kan selge eiendeler til næringsdrivende under markedspris da dette vil utgjøre ulovlig statsstøtte etter EØS-loven. Dersom eiendeler selges på det åpne markedet er den frie prissetting uttrykk for markedspris og det vil ikke foreligge statsstøtte uavhengig om salgspris er lavere enn det som kommer til uttrykk i takster. Kommunen kan heller ikke foreta inngrep i eiendommen eller klausulere eiendommen på en slik måte at verdien reduseres dersom dette foretas for å kunne selge eiendommen til en bestemt næringsdrivende, enten dette er banken eller en annen bestemt juridisk person. Unntatt herfra er forpliktelser som kommunen har tatt på seg overfor selger. En klausul om at Høland og Setskog sparebank skal godkjenne leietakere vil kunne tinglyses på eiendommen, siden dette er uttrykkelig akseptert av kommunen i oktober Kommunen har anledning til å foreta verdireduserende tiltak som å rive eiendommen eller pålegge rivning av eiendommen under forutsetning av at eiendommen selges i det åpne markedet. Kommunen kan da ikke kontrollere hvem som kjøper eiendommen, men vil være forpliktet til å selge eiendommen til den budgiver som gir det høyeste bud, uavhengig av kjøperens planer for tomten. Det kan heller ikke avtales at Høland og Setskog sparebank eller andre skal ha en forkjøpsrett til eiendommen. Dette innebærer at kjøper kan oppføre et tilsvarende bygg innenfor rammene av reguleringsplanen. 15

16 Kommunen har en avtale med Høland og Setskog sparebank om at overskuddet ved salget skal benyttes til tiltak som er i interesse for lokalmiljøet på Hemnes. Denne plikten vil nok falle bort dersom kommunen river eller selger med rivningspålegg. Løsningen med rivning eller rivningspåbud er samfunnsøkonomisk lite fornuftig og vil skade lokalmiljøet på Hemnes da overskuddet av salget ikke kommer lokalsamfunnet til gode. Alternativer og konsekvenser: AHK kan etterleve vedtaket fra kommunestyret i mars om salg av eiendommen på det åpne markedet, med en eventuell fordeling av overskuddet tilbake til lokalsamfunnet på Hemnes. AHK kan legge salg av eiendommen, slik den fremstår i dag, i bero i påvente av et salg på et senere tidspunkt. AHK kan legge eiendommen ut for salg i det åpne markedet med et rivningspåbud, noe som vil kreve en alternativ løsning av Husfliden som leietaker. Dersom eiendommen skal selges med et rivningspåbud vil det være behov for å gjennomføre en ny verditakst på eiendommen. Det er da en risiko for at eiendommen vil få en verditakst langt under det som AHK i sin tid betalte for eiendommen. 16

17 38/19 Forslag til innføring av frivillige ruskontrakter med ungdom Arkivsak-dok. 19/ Arkivkode. Saksbehandler Marianne Børke Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /19 2 Kommunestyret /19 Formannskapet har behandlet saken i møte sak 71/19 Møtebehandling Ingen avvikende forslag. Votering Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak Rådmannen jobber videre med skisserte modell, og tar med vurderinger rundt kostnadene inn i budsjettarbeidet for Saksfremlegg Rådmannens innstilling: Rådmannen jobber videre med skisserte modell, og tar med vurderinger rundt kostnadene inn i budsjettarbeidet for Vedlegg: Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Plan for rus og avhengighet Saksprotokoll fra Kommunestyremøte sak 8/18, Behandling av plan for rus og avhengighet 17

18 Saksopplysninger: I forbindelse med behandling av Plan for arbeid med rus og avhengighet vedtok Kommunestyret følgende: Det skal i perioden ( ) gjennomføres et prøveprosjekt i ungdomsskolen og/eller vgs der skolehelsetjenesten kan tegne ruskontrakter også med elever som IKKE har gjort en slik avtale med politiet. (Kommunestyremøte , sak 8/18) Det ble nedsatt en arbeidsgruppe i sektor Oppvekst og utdanning, som skulle følge opp vedtaket. Arbeidsgruppa har bestått av en ansatt fra helsestasjon for ungdom og skolehelsetjenesten, en ansatt i utekontakten og SLT-koordinator. Barnevernet og Psykisk helse og avhengighet har også bidratt inn i gruppa. Arbeidsgruppas mandat var 1. Foreslå struktur og innhold for prøveprosjekt og oppfølging av målgruppa 2. Lage forslag til kontrakt Arbeidsgruppas tidsplan har vært å bruke høsten 2018 til planlegging og tilrettelegging, og starte gjennomføring av tiltak i Arbeidsgruppas oppfatning er at dersom frivillige ruskontraker skal ha en forebyggende effekt, og hindre utvikling av rusmisbruk hos ungdom, er tett oppfølging av den enkelte helt sentralt, og samtaler og aktivisering er vel så viktig som testing. Gjennom innføringen av Nasjonale pakkeforløp for psykisk helse og rusbehandling med oppstart i inneværende år, blir det konstatert at kommunen bør ta et hovedansvar for å ha tilbud til personer med (psykiske helseproblemer eller) rusmiddelproblemer som forventes å bli milde og kortvarige. For å ha et virksomt tiltak overfor den aktuelle målgruppa, foreslår rådmannen at frivillige kontrakter med kommunen er en avtale om en «tiltakspakke» som primært består av individuell oppfølging, og der testing inngår som et virkemiddel av flere. Innholdet i en kontrakt er tredelt: 1. Oppfølgingssamtaler: Jevnlige møter med fast struktur. Egne maler brukes som utgangspunkt for kartlegging og oppfølgingssamtaler. 2. Deltagelse i gruppeaktiviteter eller hjelp til oppstart i ordinære fritidsaktiviteter i løpet av kontraktsperioden. 3. Testing: Både ordinære urinprøver og hurtigtester. Ungdommen vet ikke på forhånd hva det blir. Gjennomføring: Avtalen inngås med Forebyggende tjenester i kommunen En kontrakt bør inngås for minimum et år, med samtaler ca. annenhver uke de første månedene, og nedtrapping til én gang i måneden. Rustesting kan skje 6-10 ganger i løpet av perioden, hyppigst i begynnelsen. Det er foreslått å ta i bruk spyttprøver og hurtigtester i tillegg til de ordinære urinprøvene. 18

19 Avtalen kan følges opp av skolehelsetjenesten eller helsestasjon for ungdom, men også utekontakten, familieteamet, barnevernet eller psykisk helse og avhengighet kan få ansvar for oppfølging av kontrakter. Relevante bestemmelser: Helse- og omsorgstjenesteloven (LOV ) Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten ( ) Opptrappingsplanen for rusfeltet ( ) - Prop. 15 S Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne (2014) Legemiddelloven (LOV ) Kap VIII Narkotika Straffeloven 231 Narkotikaovertredelse (lov 19 juni 2009 nr. 74.) Vurderinger: Før igangsetting av et prøveprosjekt ønsker rådmannen en gjennomgang av forslaget for å avstemme at målsetninger og ressursbruk er i samsvar med vedtakets hensikt. Etter gjennomgang av praktiske, juridiske, faglige og etiske forhold har arbeidsgruppa foreslått en modell for gjennomføring som vil kreve økte ressurser eller omprioritering av oppgaver i forhold til dagens innsatsområder. Tolkning av vedtaket I vedtaket av framgår det at kommunen skal tegne ruskontrakter med ungdom «som IKKE har gjort en slik avtale med politiet». Da ruskontrakter med politiet primært omhandler urinprøvetaking for kontroll av rusmiddelbruk, forstås vedtaket dithen at det er ønskelig at testing/prøvetaking inngår som et virkemiddel også i de kommunale kontraktene. I vedtaket kobles prøveprosjekt med ruskontrakter med ungdom til skolehelsetjenesten og skolen (elever). Rådmannen vurderer det slik at inngåelser av kontrakter som innebærer kontrollfunksjon gjennom rustesting ikke er en del av skolehelsetjenestens primære oppgaver, og oppfølging av ruskontrakter kan gå ut over lovpålagte oppgaver. Kommunen har ansatte i flere tjenester med kompetanse innenfor blant annet hasj-avvenning, rusbehandling og oppfølging av barn med psykiske vansker, og rådmannen anser det som naturlig å trekke veksler på denne tverrfaglige kompetansen for å løse oppgaven. Det har også vært nødvendig å gjøre etiske og juridiske vurderinger rundt det å legge denne typen tiltak inn i en skolesammenheng, samt å inngå kontrakter med elever uten å involvere foreldrene. Plan for arbeid med rus og avhengighet En strategi i Plan for arbeid med rus og avhengighet er å samordne innsatsen for innbyggere i kritiske overgangsfaser og to av de foreslåtte tiltakene i planen er 1. å utvikle brukerforløp 2. forpliktende bruk av fase- og kriseplaner på individnivå I planen er det sagt at «..personer som står i fare for å utvikle, eller har utviklet rusproblemer og/eller psykiske lidelser har ofte behov for sammensatte tjenester over tid. For å gi disse menneskene gode tilbud, er det nødvendig å ha tjenester som spenner fra forebygging, via primærhelsetjenester, sosialtjenester og helse- og omsorgstjenester til spesialisthelsetjenester» 19

20 Videre kommer det fram at det er stor grad av samsykelighet mellom ruslidelser og andre psykiske lidelser, og at risikogrupper for å utvikle et rusproblem blant annet er mennesker som er inaktive og sosialt isolerte, mennesker med nedsatt funksjonsevne og ungdom med sårbare foreldre (som selv har hatt en vanskelig oppvekst). Dette tilsier at tiltak som har til hensikt å forebygge rusbruk blant ungdom, bør være både helhetlige, tverrfaglige og ta inn over seg individuelle behov og muligheter. Praktisk gjennomføring Urinprøvetaking i seg selv er en tidkrevende oppgave, som byr på noen praktiske utfordringer. Blant annet er valg av tidspunkt relevant, for eksempel med tanke på mulighet til å levere falske prøver. Det er også uheldig å kalle inn ungdom til urinprøver på et sted og tidspunkt hvor ungdommene blir veldig synlige enten for medelever eller andre ventende på helsestasjonen. Det er verdt å være klar over at urinprøve under påsyn kan oppleves som invaderende og ydmykende, selv om kontrakt er inngått frivillig. Arbeidsgruppa har undersøkt muligheten for å ta i bruk spyttprøver som alternativ til urinprøver. Dette viser seg vanskelig, da spyttprøver kun viser påvirkning i få timer etter inntak. Det vil være mulig å bruke hurtigtester som alternativ til ordinære tester av og til, men de praktiske utfordringene ved selve prøvetakingen er fortsatt til stede. Juridiske og etiske dilemmaer Helse framfor straff: De siste årene har det skjedd et skifte i synet på hva et rusproblem er, og hvordan vi som samfunn skal møte utfordringene. Regjeringen ønsker å gjennomføre en rusreform som vil endre myndighetenes reaksjoner mot personer som tas for bruk og besittelse av narkotika fra straff til hjelp, behandling og oppfølging, og der ansvaret overføres fra justissektoren til helsetjenesten. Det er en erkjennelse av at ungdommene trenger helsehjelp framfor straff. I en ruskontrakt, må konsekvensene av kontraktsbrudd også framkomme. Det vil være en balansegang i hver enkelt sak hvorvidt positive tester eller manglende oppmøte skal føre til varsling til foresatte, politi eller barnevern. Grenseoppganger til barnevern og politi: Da besittelse og bruk av narkotiske stoffer er straffbare forhold, vil ansatte som oppdager bruk, eller har grunn til å mistenke at noen ruser seg, ha plikt til å melde fra til politiet. Kommunens ansatte har også meldeplikt til barnevernet dersom et barn viser alvorlige atferdsvansker i form av for eksempel misbruk av rusmidler. Barnevern og politi vil derfor trolig være involvert i mange saker der ruskontrakt er aktuelt, og det er viktig at roller og ansvarsfordeling er tydeliggjort. Frivillighet: En frivillig inngått avtale, kan når som helst trekkes tilbake. For eksempel kan en ungdom som vet at han/hun vil teste positivt på en prøve, velge å bryte eller avslutte kontrakten umiddelbart eller la være å møte til testing. I slike tilfeller må vi ha rutiner for hvordan vi følger opp, hvor mye ressurser og hvor stort press vi legger på å få vedkommende inn i kontrakten igjen. Evaluering av frivillige ruskontrakter i andre kommuner, viser at kontraktene ofte ikke oppfattes som frivillige for ungdommene, som følge av kontrollen i kontrakten. Informasjon til foreldrene: I mange tilfeller vet ikke foresatte om ungdommens rusbruk, og ungdommen ønsker ikke alltid foreldreinvolvering. Fra fylte 16 år er ungdommen helserettslig myndig, og kan motta helsehjelp uten at foreldrene får informasjon om dette. Dette er derimot ikke en absolutt 20

21 aldersgrense. På den ene siden kan helsepersonell unnlate å gi informasjon til foresatte dersom barnet gir eksplisitt uttrykk for dette, og at det skyldes grunner som helsepersonellet kan og bør respektere, ned til 12 år. På den andre siden har helsepersonell plikt til å informere foresatte helt opp til 18 år dersom barnet har alvorlige problemer, for eksempel rusproblemer. Foreldreinvolvering: Evalueringer av oppfølging av ungdom med begynnende rusproblem, peker på at foreldrene er en helt sentral samarbeidspartner i arbeidet med å forebygge alvorlig rusmisbruk. Noen undersøkelser går så langt som til å si at foreldresamarbeid er en forutsetning for å lykkes. Involvering av foreldrene i en ruskontrakt, vil kanskje gjøre terskelen høyere for å inngå kontrakt, og gjøre at vi mister ungdom som ville vært motivert for å tegne kontrakt uten foreldreinvolvering. Økonomiske vurderinger: Utregningene tar utgangpunkt i en kapasitet på 10 ungdommer på kontrakt i året. Ansattressurs Tett og systematisk oppfølging av ungdom, krever at det settes av tid og ressurser. Beregninger ut fra modellen som er skissert, tilsier at vi vil bruke timer i måneden for å følge opp 10 ungdommer. Det vil si at det bør dedikeres ca. 30% dedikert stilling til en tjeneste med ansvar for oppfølging av enkeltungdom. I tillegg ca. 10% fordelt på tjenestene til samarbeidsmøter, veiledning, kvalitetssikring og gruppevirksomhet. Til sammenligning er det 15% helsesykepleierressurs tilknyttet helsestasjon for ungdom i dag, totalt. Urinprøvetaking Helsedirektoratet presiserte i 2018 at urinprøver som tas av kontrollformål og/eller av forebyggende karakter ikke er å regne som medisinsk behandling. Det betyr at helsevesenet ikke vil dekke utgiftene for urinprøvene, og at regningen må betales av andre for eksempel av kommunene eller den som testes selv. Prisene for analyse varierer mellom sykehusene, men det er foreslått en nasjonal standardpris på 2200 pr test. Dersom vi sender inn halvparten av testene til analyse, må vi budsjettere med kr årlig til testing. Lokaler Det er tydelige prosedyrer når det gjelder gjennomføring, oppbevaring og innsending av urinprøver. Blant annet skal det foreligge rutiner som hindrer manipulering av prøven, samtidig som man må legge forholdene til rette slik at situasjonen blir minst mulig belastende for prøvegiver. Pr. i dag har kommunen ikke egnede lokaliteter til å gjennomføre urinprøver under påsyn ifølge nasjonale retningslinjer. Det er en forutsetning at det tilrettelegges for å kunne gjennomføre testingen forskriftsmessig. Det kan påløpe kostnader, i form av en engangssum, å bygge om enkelte toaletter på helsehuset, slik at disse kan brukes til formålet. Alternativer og konsekvenser: 1. Innføre og følge opp frivillige ruskontrakter som primært er en avtale om jevnlig urinprøvetaking Kommunen kan innføre ruskontrakter som innebærer at ungdom skal levere urinprøver til helsesykepleier (skolehelsetjenesten eller helsestasjon for ungdom) jevnlig i en gitt periode, og at testingen følges opp med en samtale. 21

22 Gjennomføring av urinprøvetaking er tidkrevende, og innsending til analyse er kostbart. Evalueringer av slike ordninger (frivillige ruskontrakter med politiet er evaluert. Vi har ikke funnet evalueringer av tilsvarende kontrakter som er kun med kommunen) gir ikke noe entydig svar på om testing i seg selv fungerer forebyggende. En konsekvens kan derfor være at vi innfører et ressurskrevende og kontrollerende virkemiddel overfor ungdom, uten å sette rusbruken i sammenheng med for eksempel nettverk, aktiviteter eller en vanskelig livssituasjon. 2. Knytte oss opp til og implementere pågående prosjekter/programmer i samarbeid med Korus eller andre relevante fagmiljøer. I den nasjonale Opptrappingsplanen for rusfeltet ( ) er hovedmålene blant annet tidlig hjelp, et variert og helhetlig tjenesteapparat og at alle skal ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. Mange kommuner innfører nå aktuelle, forskningsbaserte og nytenkende tiltak for å forebygge rus blant ungdom. Et eksempel er programmet «Cannabisprogram for ungdom CPU». Korus Øst følger opp kommuner som ønsker å starte med dette, og Ringsaker kommune er en av pilotkommunene. Ringsaker har utviklet og jobbet flere år etter en anerkjent modell Tiurmodellen. Etter evaluering av Tiur-modellen ønsker de imidlertid å innføre CPU, blant annet fordi CPU involverer foreldre i mye større grad. Ved å knytte oss opp til for eksempel CPU, vil vi både få tilgang til fagkompetanse, veiledning og allerede utarbeidete og utprøvde modeller. Vi vil kunne bygge opp solid kompetanse på området, og ha tiltak som både er forebyggende og også når ungdom som har et uttalt rusproblem. En gruppe vi i dag mangler dedikerte tiltak for. Deltagelse vil kreve at kommunen bruker ressurser både på opplæring og gjennomføring, og dedikerer stilling(er) til dette arbeidet. Det er omfattende arbeid, og økonomisk langt dyrere enn modellen som skisseres tidligere i saken. Ringsaker har eksempelvis dedikert en 100% miljøterapeutstilling til oppfølging av Tiur-arbeidet, samt 100% helsesøsterstilling til gjennomføring av urinprøvetaking i samme prosjekt. Samtidig vil det være lettere å søke eksterne midler dersom vi bruker eksisterende programmer, og vi vil få hjelp til kvalitetssikring og evaluering av eget arbeid gjennom eksterne fagnettverk. Konklusjon: Kommunen mangler et tilbud til ungdom som står i fare for å utvikle eller har utviklet et rusproblem. Behovet for tiltak for målgruppen er helt klart tilstede, noe blant annet antallet kontrakter som kommer via politiet viser. På bakgrunn av gjennomgangen vi har gjort i arbeidet med prøveprosjekt med frivillige ruskontrakter, foreslår rådmannen at ruskontrakter med kommunen tilbys som et tverrfaglig tiltak, der skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom spiller en vesentlig rolle, men der også andre tjenester bidrar med kompetanse og ressurser. Målgruppa er ungdom mellom 13 og 24 år (det samme som hos helsestasjon for ungdom) og ikke begrenset til elever. Innholdet i kontrakten/tiltaket omfatter primært systematisk, individuell oppfølging, og testing inngår som et av flere virkemidler. Rådmannen foreslår å fortsette arbeidet med den skisserte modellene, og å ta vurderingene rundt kostnader inn i budsjettarbeidet for

23 39/19 Oppfølging av eierskapskontroll - AS Aurskog Høland utbyggingsselskap Arkivsak-dok. 19/ Arkivkode. 037 Saksbehandler John-Ivar Udnesseter Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /19 2 Kommunestyret /19 Formannskapet har behandlet saken i møte sak 80/19 Møtebehandling Ingen avvikende forslag Votering Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt Vedtak 1. Ordfører settes som generalforsamling i kommunens heleide aksjeselskaper. 2. Administrasjonen fremmer sak om presisering av eierstrategi og vurdering av selskapets virksomhet opp mot regelverket om offentlig støtte høsten Saksfremlegg Rådmannens innstilling: 1. Ordfører settes som generalforsamling i kommunens heleide aksjeselskaper. 2. Administrasjonen fremmer sak om presisering av eierstrategi og vurdering av selskapets virksomhet opp mot regelverket om offentlig støtte høsten Vedlegg: Rapport fra Romerike revisjon IKS: Eierskapskontroll av AS Aurskog-Høland Utbyggingsselskap fra januar 2019 Faktaark Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): K-sak 9/19: Sak fra kontrollutvalget Eierskapskontroll - AS Aurskog-Høland utbyggingsselskap 23

24 Saksopplysninger: Bakgrunnen for denne eierskapskontrollen er Plan for selskapskontroll , vedtatt av kommunestyret , sak 78/16. Kontrollutvalget bestilte eierskapskontrollen , sak 38/17. I møtet den , sak 44/18, vedtok kontrollutvalget en etterbestilling. Eierskapskontrollen av AS Aurskog-Høland Utbyggingsselskap ble gjennomført av Romerike revisjon IKS i 2018/2019 med oversendt rapport januar Kontrollutvalget behandlet rapporten i sak 8/19 og kommunestyret i K-sak 9/19. Kommunestyret fattet følgende vedtak i sak 9/19: Kontrollutvalgets innstilling enstemmig vedtatt. Kontrollutvalgets innstilling: Kontrollutvalget tar rapporten til orientering og oversender den til kommunestyret med følgende forslag til vedtak: 1. Kommunestyret ber rådmannen om å legge frem en sak til politisk behandling som går igjennom og foretar en ny vurdering av konsekvensen av at formannskapet er satt som generalforsamling, særlig med hensyn til den folkevalgte forankring av sakene som skal behandles og mulige dobbeltroller. 2. Kommunestyret henstiller til selskapet om å oppdatere vedtektene med hensyn til bruk av valgkomite. 3. Kommunestyret ber rådmannen legge til rette for at kommunestyret som eier oppdaterer sin eierstrategi med hensyn til vedtektens krav om hva som ligger i å drive forretningsmessig for å unngå at det i fremtiden på nytt må belaste kommunens budsjetter. 4. Kommunestyret ber rådmannen legge til rette for at kommunestyret som eier foretar en vurdering av virksomheten opp mot regelverket om offentlig støtte for å sikre seg at ingen deler av driften kommer i konflikt med disse bestemmelsene. Kommunestyret henstiller til selskapet om å foreta en vurdering av virksomheten opp mot regelverket om offentlig støtte for å sikre seg at ingen deler av driften kommer i konflikt med disse bestemmelsene. Relevante bestemmelser: Eierskapsmelding (K-sak 1/16) Lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) Lov av 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven) Lov av 10. februar 1067 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) Vurderinger: Når det gjelder punkt 1 i vedtaket, påpeker revisjonen bl a følgende rapporten: Når det gjelder ordningen med at formannskapet er generalforsamling for utbyggingsselskapet vil revisjonen innlede med å peke på at dette får noen demokratiske konsekvenser. Det å sette formannskapet som generalforsamling gjør at formannskapet da trer ut av rollen som folkevalgt 24

25 organ og inn i reglene i aksjeloven for saksbehandlingen i møtet. Dette får som konsekvens at den folkevalgte debatten på tvers av partigrenser som saksbehandlingsreglene i kommunelovens legger opp til i formannskapet, er satt til side. Slik sett kan man si at det ikke er en folkevalgt forankring som bygger på folkevalgte saksbehandlingsprinsipper, med en protokoll som synliggjør debatten, og åpenhet rundt ulike synspunkt forut for møte i eierorganet i selskapet. Det er ingen regler som forbyr kommunen å ha en slik ordning, men revisjonen er ikke i tvil om at dette kan svekke den folkevalgte forankringen av sakene forut for møter i eierorganet. Revisjonen nevner at en annen måte å gjøre dette på er å la formannskapet utelukkende ha rollen som kommunenes organ der saker forut for generalforsamling forankres gjennom folkevalgt debatt etter kommunelovens prinsipper, og at ordfører formelt er generalforsamling og effektuerer dette etter aksjelovens bestemmelser. I tillegg påpekes det i rapporten at dagens ordning tilsier at man må være ekstra årvåken i forhold til dobbeltroller: I tillegg er det slik at styreleder i selskapet er en sentral folkevalgt i kommunen som både sitter i formannskapet og i kommunestyret. Styreleder fratrer når saker som gjelder selskapet behandles i folkevalgt organ, og revisor vurderer at dette er i tråd med bestemmelsene i kommunelov og forvaltningslov. Styreleder møter også i generalforsamling som følger aksjelovens bestemmelser. Så langt revisjonen kan se har styreleder fratrådt som inhabil som medlem av generalforsamlingen. Revisjonen vil likevel peke på at, gitt ordningen med formannskapet som generalforsamling og en sentral politiker som styreleder og daglig leder, gjør ordningen at man må være ekstra årvåken i forhold til dobbeltroller, jf. KS anbefaling nr. 9 om sammensetningen av styret. Rent formelt kan dagens ordning få noen demokratiske konsekvenser og bidra til mulige dobbeltroller. Det er ikke ensbetydende med at dette har skjedd reelt. I forkant av generalforsamlinger er det flere eksempler fra de siste årene på at formannskapet er blitt orientert av selskapet om status og veivalg. På den måten har eierstyringen ivaretatt den folkevalgte debatten, uten dette har vært formalisert som en fast ordning. Det må også nevnes at selv om risikoen for mulige dobbeltroller er til stede ved dagens ordning, har ikke revisjonen funnet eksempler på brudd på habilitetsbestemmelsene. Hvilke føringer finnes for eierstyring i saker til generalforsamling, roller og ansvar? Nedenfor kommenteres tre forhold (listen er ikke uttømmende): 1. Eierskapsmeldingen. I Aurskog Høland kommune er det formannskapet som utøver kommunens eiervilje forut for møter i ulike eierorganer i følge kommunens eierskapsmelding. Det betyr at de gir instrukser til eierrepresentanter om stemmegiving på vegne av kommunen. I eierskapsmeldingen er det nedfelt som et eget tiltak at forholdene skal legges til rette for at formannskapet kan gi styringssignaler til eierorganet i generalforsamling og representantskap. 2. Gjeldende praksis i interkommunale selskaper (IKS) og aksjeselskaper (AS) hvor kommunen har en eierandel av betydning. Med unntak av AS Aurskog-Høland Utbyggingsselskap og Jobberiet AS er det etablert en praksis i samsvar med punkt 1, dvs valgt(e) representant(er) til henholdsvis representantskap og generalforsamling gis styringssignaler fra formannskapet ved formannskapet saksbehandler sakslisten til eierorganene i forkant av møter i representantskap og generalforsamling. 3. Rapport fra Romerike revisjon IKS: Eierskapskontroll av AS Aurskog-Høland Utbyggingsselskap fra januar Rapporten gir klare anbefalinger til kommunen om eierstyring i saker til generalforsamling, roller og ansvar. Med bakgrunn i dette foreslår rådmannen at ordfører heretter er generalforsamling i kommunens heleide aksjeselskaper, AS Aurskog-Høland Utbyggingsselskap og Jobberiet AS. Formannskapet vil da 25

26 utelukkende ha rollen som kommunens organ der saker forut for generalforsamling forankres gjennom folkevalgt debatt etter kommunelovens prinsipper. I revisjonsrapporten påpekes at det ikke er tatt inn i kommunens delegeringsreglement at formannskapet er delegert rollen som utøvende organ for kommunens eiervilje forut for møter i ulike eierorganer. Dette tas inn i kommunens delegeringsreglement ved neste revidering av dette. Når det gjelder punkt 2 i kommunestyrets vedtak i sak 9/19, minner rådmannen styret om kommunestyrets henstilling til selskapet om å oppdatere vedtektene med hensyn til bruk av valgkomite. Punktene 3 og 4 i kommunestyrets vedtak i sak 9/19, som gjelder henholdsvis presisering av eierstrategi og vurdering av selskapets virksomhet opp mot regelverket om offentlig støtte foreslås svart ut i egen sak høsten Føringene i en slik sak vil kunne gi nyttige innspill til eierskapsmeldingen som i henhold til planstrategien skal revideres i Økonomiske vurderinger: Foreslåtte endringer har ingen økonomiske konsekvenser for kommunen. Alternativer og konsekvenser: Kommunen kan helt eller delvis velge ikke å ta rapportens anbefalinger til etterretning. Et slikt alternativ vurderes som uaktuelt. Konklusjon: Ordfører settes som generalforsamling i kommunens heleide aksjeselskaper. Administrasjonen fremmer sak om presisering av eierstrategi samt vurdering av selskapets virksomhet opp mot regelverket om offentlig støtte høsten