Protokoll fra møte i fylkesutvalget Møtested: Galleriet, Scweigaardsgt. 4 Møterom: Fylkestingssalen Møtedato: Tid: 14:00 16:00

Transkript

1 Møteprotokoll Protokoll fra møte i fylkesutvalget Møtested: Galleriet, Scweigaardsgt. 4 Møterom: Fylkestingssalen Møtedato: Tid: 14:00 16:00 1

2 Oppmøte Navn Funksjon Representerer Anette M. Solli Leder H Lars Salvesen Nestleder KrF Gunnar Melgaard Medlem H Lise Hagen Rebbestad Medlem H Sebastian Næss Langaas Medlem H Vibeke Limi Medlem FrP Solveig Schytz Medlem V Morten Vollset Medlem Sp Tonje Brenna Medlem Ap Amund Kjernli Medlem Ap Øyvind Solum Medlem MDG Varamedlemmer som møtte: Navn Møtte for Representerer Torunn Skottevik Gjermund Skaar Ap Jens-Petter Hagen Tonje Brenna (fra kl 15:00) Ap Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Gjermund Skaar Medlem SV Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Knut Sletta Fylkesrådmann Øyvind Michelsen Fylkesdirektør, plan, næring og miljø Thomas Tvedt Fylkesdirektør, samferdsel Christian Hintze-Holm Fylkesdirektør, kultur, frivillighet og folkehelse Marianne Brynildsen Kommunikasjonsdirektør Knut Thiblin Fylkesdirektør, administrasjonsavdelingen Kristin Ødegaard HR-direktør Per Kierulf Ass. fylkesdirektør, plan, næring og miljø Geir Atle Mjeldheim Fylkesadvokat Trude Remme Utvalgssekretær 2

3 Saksliste Saksnr PS 3/19 Tittel Ullensaker kommune - Gbnr 132/8 - Dispensasjon fra byggegrense langs fv Dølivegen - Forslag om klage PS 4/19 Ullensaker kommune - Gbnr 29/872 - E6 krysset Kløfta - Seksjon 7 - Klage på vedtak om igangsettingstillatelse - Fylkesmannens avgjørelse PS 5/19 PS 6/19 Nesodden kommune - Byggesak - Gbnr 5/165 - Hellvikalleen 34 - Klage på tilbygg fritidsbolig - Fylkesmannens avgjørelse Ås kommune - Reguleringsplan - Gbnr 42/6 - Åsgård skole PS 7/19 Frogn kommune - Kommuneplan - samfunnsdel for perioden PS 8/19 PS 9/19 PS 10/19 Nordre Follo - Ski og Oppegård - Kommuneplan Bærum kommune - kommuneplan utbygging av Jong/Bjørnegård - anmodning om å trekke innsigelse Forslag til handlingsprogram Regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus frem mot 2025 PS 11/19 Akershus fylkeskommunes innspill til jordbruksforhandlingene 2019 PS 12/19 Regional plan for klima og energi i Akershus: Disponering av Klima- og miljøfondet PS 13/19 Riksantikvarens prioriteringer for kulturminneforvaltning 2019 PS 14/19 Stiftelsen MiA - Museene i Akershus - Tildelingsbrev for 2019 PS 15/19 PS 16/19 PS 17/19 Samarbeidsavtale mellom Akershus fylkeskommune og Schia Dance Company Fv 156 Bråtan - Tusse. Bompengefinansiering av gang- og sykkelvei. Svar på debatthefte fra KS PS 18/19 PS 19/19 PS 20/19 PS 21/19 Fylkestingssaker Ny videregående skole i Ski sentrum - Status og fremdrift Rud vgs (22270) -Utbygging og ombygging - status og fremdrift Bleiker videregående skole (pnr 28183) - byggeprogram for utvidelse med 450 nye elevplasser (Framtidens skolestruktur mot 2030) Eikeli videregående skole - revidert byggeprogram for framdrift og økonomi (Fremtidens skolestruktur mot 2030) PS 22/ Ås vgs - Fase 2 3

4 PS 23/19 PS 24/19 PS 25/19 PS 26/19 Evaluering av prøveordning med halv takst på sidevegene for E16 Kongsvinger - Slomarka Kulturplan for Akershus Handlingsplan 2019 og rapportering på handlingsplanen for 2018 Finansiering av elektriske ladeanlegg for busser og toalettfasiliteter og hvilerom for bussjåfører Bevilgning til avslutning av arkiver i AFK NOT 1/19 Orienteringsnotater Nordre Øyeren - Mulighetenes arena - orientering om status og videre arbeid NOT 2/19 Skedsmo kommune Lillestrøm - detaljreguleringsplan for Kvartal 1 Riksantikvarens avgjørelse NOT 3/19 Oppsummering av prosjektet. Ren kystlinje. Innkallingen ble godkjent. Orienteringer innledningsvis: Orientering om skolestruktursakene v/ Ingunn Nordvold. 30 min. Orientering om prøvenemndsmedlemmer v/ Knut Sletta. 10 min Fylkesutvalget behandlet sak 18, 19, 20, 21 og 22 først. Tonje Brenna (Ap) deltok i behandlingen av disse sakene, samt i behandlingen av sak 3/19. Brenna forlot møtet før behandlingen av sak 4/19 og Jens Petter Hagen (Ap) trådte inn i møtet. Morten Vollset (Sp) forlot fylkesutvalgets møte 15:55, før behandlingen av sak 25/19. Fylkesutvalget talte 12 representanter ved resten av møtet. 4

5 3/2019 Ullensaker kommune - Gbnr 132/8 - Dispensasjon fra byggegrense langs fv Dølivegen - Forslag om klage Fylkesrådmannens forslag til vedtak: Fylkesutvalget påklager Ullensaker kommunes vedtak i møte 16. oktober 2018 om å innvilge dispensasjon fra 4.2 om byggegrenser i detaljregulering for Jessheim sør, vedtatt 13. juni Fylkesutvalget opprettholder med dette den administrative klagen fremmet i brev datert 13. desember Representanten Vibeke Limi (FrP) fremmet forslag på vegne av FrP: Fylkesutvalget påklager ikke Ullensaker kommunes vedtak i møte 16. oktober 2018 om å innvilge dispensasjon fra 4.2 om byggegrenser i detaljregulering for Jessheim sør, vedtatt 13. juni Fylkesutvalget presiserer at vilkår for å gi midlertidig parkeringsanlegg er følgende: At det tinglyses et krav på eiendommen, inkluderte relevante bruksnumre, hvor eier og eventuelle fremtidige eiere, forplikter seg til at parkeringen avvikles ved senere behov for vegrelaterte funksjoner Offentlige myndigheter skal ikke belastes med noen kostnader forbundet med avviklingen og tilbakeføringen av arealet Representanten Sebastian Næss Langaas (H) fremmer tilleggsforslag på vegne av H: Fylkesutvalget ber fylkesrådmannen om en juridisk vurdering av tinglysningen som er foreslått i saken, i tillegg til hvilken presedens dispensasjon som denne vil kunne gi. Forslaget fremmet av Limi (FrP) fikk 1 stemme og falt (FrP). Fylkesrådmannens forslag ble vedtatt med 12 mot 1 stemme (FrP). Forslaget fremmet av Langaas (H) ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesutvalget påklager Ullensaker kommunes vedtak i møte 16. oktober 2018 om å innvilge dispensasjon fra 4.2 om byggegrenser i detaljregulering for Jessheim sør, vedtatt 13. juni Fylkesutvalget opprettholder med dette den administrative klagen fremmet i brev datert 13. desember Fylkesutvalget ber fylkesrådmannen om en juridisk vurdering av tinglysningen som er foreslått i saken, i tillegg til hvilken presedens dispensasjon som denne vil kunne gi. 5

6 6

7 4/ Ullensaker kommune - Gbnr 29/872 - E6 krysset Kløfta - Seksjon 7 - Klage på vedtak om igangsettingstillatelse - Fylkesmannens avgjørelse Feilaktig registrert som politisk sak. Er orienteringsnotat uten forslag til vedtak. Representanten Tonje Brenna (Ap) forlot møtet før behandlingen av denne saken, og representanten Jens Petter Hagen (Ap) kom inn i hennes sted. Notatet ble tatt til orientering. 7

8 5/ Nesodden kommune - Byggesak - Gbnr 5/165 - Hellvikalleen 34 - Klage på tilbygg fritidsbolig - Fylkesmannens avgjørelse Fylkesrådmannens forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Fylkesrådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken tas til orientering. 8

9 6/ Ås kommune - Reguleringsplan - Gbnr 42/6 - Åsgård skole Fylkesrådmannens forslag til vedtak: Fylkesutvalget fraråder at man tillater riving av begge etterkrigsbygningene på Åsgård skole og anbefaler kommunen å se på mulige løsninger hvor bevaringshensynet blir ivaretatt. Representanten Solveig Schytz (V) fremmet alternativt forslag på vegne av V og MDG: Fylkesutvalget opprettholder den administrative innsigelsen av Fylkesutvalget ber Ås kommune om at den videre planleggingen av Åsgård skole ivaretar bevaring også av Midtgard og "stallen"/ administrasjonsbygget. Ved alternativ votering over fylkesrådmannens forslag og forslaget fremmet av Schytz (V) ble fylkesrådmannens forslag vedtatt med 11 mot 2 stemmer (V og MDG). Vedtak: Fylkesutvalget fraråder at man tillater riving av begge etterkrigsbygningene på Åsgård skole og anbefaler kommunen å se på mulige løsninger hvor bevaringshensynet blir ivaretatt. 9

10 7/ Frogn kommune - Kommuneplan - samfunnsdel for perioden Fylkesrådmannens forslag til vedtak: 1. Fylkesutvalget mener Frogn kommune i all hovedsak har gjort et godt arbeid med kommuneplanens samfunnsdel, som gir gode føringer for utviklingen i Frogn og for det kommende arbeidet med kommuneplanens arealdel. 2. Fylkesutvalget ser at kommunen legger opp til en relativt høy bolig- og befolkningsvekst i kommunen. Det er utfordringer knyttet til utbyggingsmønsteret i Drøbak, med å hindre byspredning og sikre en god byutvikling i samsvar med Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus (RP-ATP). Dimensjoneringsgrunnlaget for vekst fram mot 2030 må vurderes og kvalitetssikres i arbeidet med kommuneplanens arealdel. 3. Fylkesutvalget forventer at kommunen vurderer uregulerte byggeområder i kommuneplanen i samsvar med RP-ATP retningslinje 5 og arbeidet med å fastsette en grønn grense for utviklingen i det prioriterte vekstområdet Drøbak, jfr. RP-ATP retningslinje 8. Fylkesrådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Fylkesutvalget mener Frogn kommune i all hovedsak har gjort et godt arbeid med kommuneplanens samfunnsdel, som gir gode føringer for utviklingen i Frogn og for det kommende arbeidet med kommuneplanens arealdel. 2. Fylkesutvalget ser at kommunen legger opp til en relativt høy bolig- og befolkningsvekst i kommunen. Det er utfordringer knyttet til utbyggingsmønsteret i Drøbak, med å hindre byspredning og sikre en god byutvikling i samsvar med Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus (RP-ATP). Dimensjoneringsgrunnlaget for vekst fram mot 2030 må vurderes og kvalitetssikres i arbeidet med kommuneplanens arealdel. 3. Fylkesutvalget forventer at kommunen vurderer uregulerte byggeområder i kommuneplanen i samsvar med RP-ATP retningslinje 5 og arbeidet med å fastsette en grønn grense for utviklingen i det prioriterte vekstområdet Drøbak, jfr. RP-ATP retningslinje 8. 10

11 8/ Nordre Follo - Ski og Oppegård - Kommuneplan Fylkesrådmannens forslag til vedtak: 1. Fylkesutvalget er positiv til at det er utarbeidet en ny felles kommuneplan for Nordre Follo. Samfunnsdelen gir gode og klare føringer for utviklingen i den nye kommunen. 2. Det er gjort et godt arbeid med arealdelen av kommuneplanen, med felles mål og strategier og felles generelle planbestemmelser. 3. Fylkesutvalget vil berømme kommunen(-e) for å legge opp til en utbyggingsstrategi og et utbyggingsmønster som prioriterer vekst i de mest sentrale områdene i regionbyen Ski, Kolbotn og stasjonstettstedene langs Østfoldbanen, og bygger opp under de store investeringene som gjøres med Follobanen. Dette følger opp regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus (RP-ATP) på en god måte: a. Det er utarbeidet et godt dimensjoneringsgrunnlag for vekst og rammer for utbyggingen i tråd med RP-ATP retningslinje R2 og R3. b. Det er utviklet grønn grense (prioriterte utbyggingsområder) for prioriterte vekstområder i tråd med RP-ATP retningslinje R8. c. Det er gjort veloverveide vurderinger av uregulerte byggeområder i gjeldende plan i tråd med RP-ATP retningslinje R5, som har ført til at store områder i strid med RP-ATP er tatt ut av planen. 4. Fylkesutvalget fremmer innsigelse til Skotbuåsen, arealinnspill 20 i Ski, som åpner for 120 boliger i et uprioritert byggeområde. Området er i strid med RP-ATP og adkomsten krysser jernbane i plan. Området berører også et kulturminne av nasjonal verdi, bygdeborgen Skodbo. 5. Fylkesutvalget fraråder område Vardåsen 2, 4 og 6, areal innspill 18 i Ski, som inngår i et kulturlandskap av nasjonal verdi. Området ligger i skråning ned mot fylkesvei og blir støyutsatt, og frarådes tatt med i kommuneplanen. 6. Fylkesutvalget anbefaler at kommunen(e) utarbeider en felles helseoversikt i tråd med folkehelselovens 5, som pålegger kommunen å utarbeide en helseoversikt som skal være førende for kommunens samlede planarbeid. 7. Planbestemmelsene bør samordnes og kvalitetssikres før vedtak for å sikre at de kan praktiseres likt i hele den nye kommunen Nordre Follo. Planbestemmelsene og retningslinjene bør justeres og suppleres mht. parkering og kulturminnevern. Fylkesrådmannens forslag punkt 1-3 og 5-7 ble enstemmig vedtatt. Fylkesrådmannens forslag punkt 4 ble vedtatt med 12 mot 1 stemme (FrP) 11

12 Vedtak: 1. Fylkesutvalget er positiv til at det er utarbeidet en ny felles kommuneplan for Nordre Follo. Samfunnsdelen gir gode og klare føringer for utviklingen i den nye kommunen. 2. Det er gjort et godt arbeid med arealdelen av kommuneplanen, med felles mål og strategier og felles generelle planbestemmelser. 3. Fylkesutvalget vil berømme kommunen(-e) for å legge opp til en utbyggingsstrategi og et utbyggingsmønster som prioriterer vekst i de mest sentrale områdene i regionbyen Ski, Kolbotn og stasjonstettstedene langs Østfoldbanen, og bygger opp under de store investeringene som gjøres med Follobanen. Dette følger opp regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus (RP-ATP) på en god måte: a. Det er utarbeidet et godt dimensjoneringsgrunnlag for vekst og rammer for utbyggingen i tråd med RP-ATP retningslinje R2 og R3. b. Det er utviklet grønn grense (prioriterte utbyggingsområder) for prioriterte vekstområder i tråd med RP-ATP retningslinje R8. c. Det er gjort veloverveide vurderinger av uregulerte byggeområder i gjeldende plan i tråd med RP-ATP retningslinje R5, som har ført til at store områder i strid med RP-ATP er tatt ut av planen. 4. Fylkesutvalget fremmer innsigelse til Skotbuåsen, arealinnspill 20 i Ski, som åpner for 120 boliger i et uprioritert byggeområde. Området er i strid med RP-ATP og adkomsten krysser jernbane i plan. Området berører også et kulturminne av nasjonal verdi, bygdeborgen Skodbo. 5. Fylkesutvalget fraråder område Vardåsen 2, 4 og 6, areal innspill 18 i Ski, som inngår i et kulturlandskap av nasjonal verdi. Området ligger i skråning ned mot fylkesvei og blir støyutsatt, og frarådes tatt med i kommuneplanen. 6. Fylkesutvalget anbefaler at kommunen(e) utarbeider en felles helseoversikt i tråd med folkehelselovens 5, som pålegger kommunen å utarbeide en helseoversikt som skal være førende for kommunens samlede planarbeid. 7. Planbestemmelsene bør samordnes og kvalitetssikres før vedtak for å sikre at de kan praktiseres likt i hele den nye kommunen Nordre Follo. Planbestemmelsene og retningslinjene bør justeres og suppleres mht. parkering og kulturminnevern. 12

13 9/ Bærum kommune - kommuneplan utbygging av Jong/Bjørnegård - anmodning om å trekke innsigelse Fylkesrådmannens forslag til vedtak: 1) Fylkesutvalget er positiv til at området som ble foreslått omdisponert til boligformål på Østre Jong og Bjørnegård er tilbakeført som LNFR-område. Innsigelsen knyttet til dette forholdet trekkes. 2) Forutsatt at det legges føringer i kommuneplanens arealdel, som ivaretar kulturminneinteressene og kulturlandskapet ved Bjørnegård, trekker fylkesutvalget innsigelsen knyttet til forslaget om skoletomt. 3) Hensynsone bevaring av kulturmiljø må videreføres på kommuneplankartet. For å ivareta viktige siktlinjer, må det knyttes bestemmelser til hensynsonen som sikrer at alleèn, hagen og arealet i forkant av hovedbygningen ned mot Slependveien bevares uten bebyggelse. Jordet sør for gårdsveien bør holdes fritt for bygninger og større installasjoner, og alleèn opp mot Østre Jong må bevares. Det må videre utarbeides bestemmelser som sikrer at eventuell ny bebyggelse er tilpasset og underordnet kulturmiljøet og kulturlandskapet. Representanten Solveig Schytz (V) fremmet alternativt forslag til punkt 2 på vegne av V: Fylkesutvalget opprettholder innsigelsen knyttet til skoletomt og ber om at det gjøres en ny vurdering av denne når alternative skoletomter er avklart. Fylkesrådmannens forslag punkt 1 og 3 ble enstemmig vedtatt. Ved alternativ votering over fylkesrådmannens forslag punkt 2 og forslaget fremmet av Schytz (V) ble fylkesrådmannens forslag vedtatt med 10 mot 3 stemmer (V, MDG og Sp). Vedtak: 1) Fylkesutvalget er positiv til at området som ble foreslått omdisponert til boligformål på Østre Jong og Bjørnegård er tilbakeført som LNFR-område. Innsigelsen knyttet til dette forholdet trekkes. 2) Forutsatt at det legges føringer i kommuneplanens arealdel, som ivaretar kulturminneinteressene og kulturlandskapet ved Bjørnegård, trekker fylkesutvalget innsigelsen knyttet til forslaget om skoletomt. 3) Hensynsone bevaring av kulturmiljø må videreføres på kommuneplankartet. For å ivareta viktige siktlinjer, må det knyttes bestemmelser til hensynsonen som sikrer at alleèn, hagen og arealet i forkant av hovedbygningen ned mot Slependveien bevares uten bebyggelse. Jordet sør for gårdsveien bør holdes fritt for bygninger og større installasjoner, og alleèn opp mot Østre Jong må bevares. Det må videre utarbeides bestemmelser som sikrer at eventuell ny bebyggelse er tilpasset og underordnet kulturmiljøet og kulturlandskapet. 13

14 10/ Forslag til handlingsprogram Regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus frem mot 2025 Innstilling fra hovedutvalg for plan, næring og miljø: Handlingsprogrammet for 2019 for Regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus fram mot 2025 godkjennes. Fylkesrådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Handlingsprogrammet for 2019 for Regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus fram mot 2025 godkjennes. 14

15 11/ Akershus fylkeskommunes innspill til jordbruksforhandlingene 2019 Innstilling fra hovedutvalg for plan, næring og miljø: Fylkesutvalget fremmer følgende innspill til jordbruksforhandlingene 2019: 1. Bedring av kornøkonomien 2. Yrkesutøverne i landbruket må sikres inntekt og sosiale vilkår på linje med andre grupper. Kapitaltilgangen må styrkes for å kunne gjøre nødvendige investeringer i driftsbygninger, driftsmidler og klimatiltak 3. Øke satsene for grøftetilskudd for å oppnå bedre jordstruktur, imøtekomme kravene for å drive mer miljøvennlig kornproduksjon, tilpasse driften til klimaendringer og å oppnå målene om økt produksjon. 4. Overføring av landbruksoppgaver til fylkeskommunen må følges opp med en overføring av ressurser til styrking av fagstaben innen landbruk i fylkeskommunen/viken 5. Sikre at Norge kan opprettholde strenge hygiene- og veterinærregler i eksisterende og nye handelsavtaler 6. Unngå overproduksjon gjennom å sikre og videreutvikle verktøy for markedsbalansering 7. Økte rammer til RMP- og SMIL-midler, slik at tilskuddsordningene vil kunne sikre støtte til alle utsatte landbruksområder i Akershus 8. Miljøet på Ås er den nasjonale spydspissen innen forskning på landbruk. Det er behov for økt satsing på næringsutvikling knyttet til forskningsmiljøet på Ås. Representanten Morten Vollset (Sp) fremmet tilleggsforslag på vegne av Sp: Det er viktig å reversere kuttene i tilskudd for grasarealene i kornområdene. Det er gode grunner til at det må være en del gras også i kornområdene slik som vannmiljø, utnytte beitearealene og for å bevare biologisk mangfold og kulturlandskap. Representanten Lars Salvesen (KRF) fremmet forslag på vegne av KRF: Det er viktig å opprettholde tilskudd for grasarealene i kornområdene. Det er gode grunner til at det må være en del gras også i kornområdene slik som vannmiljø, utnytte beitearealene og for å bevare biologisk mangfold og kulturlandskap. Representanten Øyvind Solum (MDG) gjenopptok eget forslag fremmet i hovedutvalg for plan, næring og miljø: Nytt punkt: Støtte driftsformer som skaper mindre tap til rovdyr. Hovedutvalgets forslag ble enstemmig vedtatt. Ved alternativ votering over forslaget fremmet av Salvesen (KrF) og Vollset (Sp) ble Salvesens forslag vedtatt med 8 mot 5 stemmer (Ap og Sp). Forslaget fremmet av Solum (MDG) fikk 6 stemmer og falt (MDG, Ap og V). Vedtak: 15

16 Fylkesutvalget fremmer følgende innspill til jordbruksforhandlingene 2019: 1. Bedring av kornøkonomien 2. Yrkesutøverne i landbruket må sikres inntekt og sosiale vilkår på linje med andre grupper. Kapitaltilgangen må styrkes for å kunne gjøre nødvendige investeringer i driftsbygninger, driftsmidler og klimatiltak 3. Øke satsene for grøftetilskudd for å oppnå bedre jordstruktur, imøtekomme kravene for å drive mer miljøvennlig kornproduksjon, tilpasse driften til klimaendringer og å oppnå målene om økt produksjon. 4. Overføring av landbruksoppgaver til fylkeskommunen må følges opp med en overføring av ressurser til styrking av fagstaben innen landbruk i fylkeskommunen/viken 5. Sikre at Norge kan opprettholde strenge hygiene- og veterinærregler i eksisterende og nye handelsavtaler 6. Unngå overproduksjon gjennom å sikre og videreutvikle verktøy for markedsbalansering 7. Økte rammer til RMP- og SMIL-midler, slik at tilskuddsordningene vil kunne sikre støtte til alle utsatte landbruksområder i Akershus 8. Miljøet på Ås er den nasjonale spydspissen innen forskning på landbruk. Det er behov for økt satsing på næringsutvikling knyttet til forskningsmiljøet på Ås. 9. Det er viktig å opprettholde tilskudd for grasarealene i kornområdene. Det er gode grunner til at det må være en del gras også i kornområdene slik som vannmiljø, utnytte beitearealene og for å bevare biologisk mangfold og kulturlandskap. 16

17 12/ Regional plan for klima og energi i Akershus: Disponering av Klima- og miljøfondet Innstilling fra hovedutvalg for plan, næring og miljø 1. Hovedutvalget vedtar konkretisering av klimatiltak med foreslått disponering av Klimaog miljøfondet med en økonomisk ramme på 77,65 mill. kr over perioden Fylkestingets ekstra bevilgning til Klima- og miljøfondet på 14 mill. kr disponeres til følgende tiltak i 2019: 9,7 mill. kr disponeres til økt støtte til utbygging av ladeinfrastruktur i kommunal regi og til ladeinfrastruktur i leilighetsbygg. Det gjennomføres en utlysning til sameier og borettslag av en støtteordning til maksimalt 25% av kostnadene. 1 mill. kr til økt støtte til hurtigladere i utkantområdene av Akershus 2 mill. kr til økt støtte til hydrogenbiler i bilflåter. Kommunenettverk for fossilfri transport, kr Etablering av prosjekt for utprøving av tyngre kjøretøy, kr Kartlegge behovet for økt nettkapasitet og muligheter for smart grid-løsninger i elektrifiseringen av transportsektoren, kr Bevilgningene dekkes over budsjettpost , utbetalinger fra Miljøfondet Representanten Torunn Skottevik (Ap) gjenopptok eget endringsforslag fremmet i hovedutvalg for plan, næring og miljø: Fylkestingets ekstrabevilgning til klima- og miljøfondet på 14 millioner kroner disponeres til følgende tiltak i Beløpet til kulepunkt 2 og 3 byttes: 2) 2 millioner kroner til økt støtte til hurtigladere i utkantområder i Akershus. 3) 1 million kroner til økt støtte til hydrogenbiler i bilflåter. Hovedutvalgets forslag punkt 1, kulepunkt 1, 4, 5 og 6, samt punkt 2 ble enstemmig vedtatt. Ved alternativ votering over hovedutvalgets forslag punkt 1, kulepunkt 2 og 3 og forslaget fremmet av Skottevik (Ap) ble hovedutvalgets forslag vedtatt med 8 mot 5 stemmer (Ap og MDG). Vedtak: 1. Fylkesutvalget vedtar konkretisering av klimatiltak med foreslått disponering av Klimaog miljøfondet med en økonomisk ramme på 77,65 mill. kr over perioden Fylkestingets ekstra bevilgning til Klima- og miljøfondet på 14 mill. kr disponeres til følgende tiltak i 2019: 17

18 9,7 mill. kr disponeres til økt støtte til utbygging av ladeinfrastruktur i kommunal regi og til ladeinfrastruktur i leilighetsbygg. Det gjennomføres en utlysning til sameier og borettslag av en støtteordning til maksimalt 25% av kostnadene. 1 mill. kr til økt støtte til hurtigladere i utkantområdene av Akershus 2 mill. kr til økt støtte til hydrogenbiler i bilflåter. Kommunenettverk for fossilfri transport, kr Etablering av prosjekt for utprøving av tyngre kjøretøy, kr Kartlegge behovet for økt nettkapasitet og muligheter for smart grid-løsninger i elektrifiseringen av transportsektoren, kr Bevilgningene dekkes over budsjettpost , utbetalinger fra Miljøfondet 18

19 13/ Riksantikvarens prioriteringer for kulturminneforvaltning 2019 Innstilling fra hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse: 1. Riksantikvarens prioriteringer for kulturminneforvaltningen tas til orientering. Prioriteringene samsvarer godt med Akershus fylkeskommunes egne planer, og vi imøteser et fortsatt godt samarbeid med Riksantikvaren om disse. 2. Akershus fylkeskommune imøteser å overta oppgaver fra staten , men forutsetter at disse er fullfinansiert. De økte rammene til fylkeskommunene som følger av dette må gå tydelig frem av kommuneøkonomiproposisjonen våren 2019, slik at fylkeskommunen kan forberede den nødvendige oppbemanningen innen Hovedutvalgets forslag ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Riksantikvarens prioriteringer for kulturminneforvaltningen tas til orientering. Prioriteringene samsvarer godt med Akershus fylkeskommunes egne planer, og vi imøteser et fortsatt godt samarbeid med Riksantikvaren om disse. 2. Akershus fylkeskommune imøteser å overta oppgaver fra staten , men forutsetter at disse er fullfinansiert. De økte rammene til fylkeskommunene som følger av dette må gå tydelig frem av kommuneøkonomiproposisjonen våren 2019, slik at fylkeskommunen kan forberede den nødvendige oppbemanningen innen

20 14/ Stiftelsen MiA - Museene i Akershus - Tildelingsbrev for 2019 Innstilling fra hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse: Tildelingsbrev for 2019 for Stiftelsen MiA Museene i Akershus datert godkjennes. Hovedutvalgets forslag ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Tildelingsbrev for 2019 for Stiftelsen MiA Museene i Akershus datert godkjennes. 20

21 15/ Samarbeidsavtale mellom Akershus fylkeskommune og Schia Dance Company Innstilling fra hovedutvalget for kultur frivillighet og folkehelse: 1. Utkast til samarbeidsavtale mellom Akershus fylkeskommune og Schia Dance Company AS godkjennes. Fylkesrådmannen gis mandat til å signere avtalen. 2. Avtalen skisserer generelle, overordnede føringer, mens konkrete føringer for de årlige bevilgningene gis i tilskuddsbrevene. 3. Avtalen forutsetter at Schia Dance Company leverer én til to danseproduksjoner til videregående skoler i Den kulturelle skolesekken. 4. Saken tas for øvrig til orientering. Møteleder Anette Solli (H) fremmer tilleggsforslag på vegne av H: Nytt punkt 5: Følgende endringer gjøres i avtalen: Nytt punkt 6: Nagelhus Schia Productions skal bidra til DanseFots årlige forestilling. Nytt punkt 7: Etter vedtak om tilskudd fattes i årsbudsjettet og utgjør driftsstøtte til Nagelhus Schia Productions fra fylkestingets side. Representanten Vibeke Limi (FrP) fremmer følgende protokolltilførsel: Utover at det var bred enighet om å realisere et dansekompani i Akershus mener undertegnede at saken og avtalen slik den foreligger har grunnleggende mangler ved at man unngår å skrive inn hvilke forventninger Akershus har, samt en nærmere beskrivelse av hvor mange som får nytte av tilbudet etc., opp mot den øvrige talentsatsingen som Follopiloten og Ung tekst. Dette oppfatter undertegnede nærmest som en «omgåelse» av anskaffelsesregelverket. Det fremgår av fylkesadvokatens X-notat at siden det ikke foreligger noe spesifisert i avtalen som kan forstås som vederlag for en tjeneste, bryter man ikke anskaffelsesregelverket. Undertegnede mener at det er en klar mangel. Det fremkom i HUmøtet at fylkesadvokatens henvisning til gjensidig bebyrdende avtaler jfr. KOFA 20015/180 og KOFA 2008/ 180 så ble denne endret i Undertegnede forsto det derfor som at ny ordlyd/ ev endrede forutsetninger ville bli ettersendt i forkant av FU. Vedtaket er; Sak 119/17 For å realisere kulturplanens målsetninger om talentsatsing, publikumsutvikling og kulturnæringer, samt bygge videre på dansefot, gis det støtte til etableringen av et fast dansekompani med utspring i Akershus. Intensjonen er at dansekompaniet går inn som en del av den satsingen fylkeskommunene allerede har på dans. Dansekompaniet vil etter inngått avtale, motta en årlig økonomisk støtte. Intensjonen er at dansekompaniet går inn som en del av den satsingen fylkeskommunen allerede har på dans. Det blir da naturlig at DanseFOTforestillingen med profesjonelle dansere, gjennomføres i samarbeid med dansekompaniet. 21

22 Undertegnede mener at forutsetningen for etableringen var en avtale som ville utdype et godt og konstruktivt samarbeid på de tilbudene Akershus allerede har på dans. Det omtales ikke i avtalen, utover de allerede tilleggsavtalene som ligger i kulturplanen på dansefot, Vgs på Rud og DKS, samt tilleggssatsingen på et aspirantkurs. Heller ikke dette omtales i saken eller avtalen. Undertegnede er kjent med at man oppfatter tildelingsbrevet som tilstrekkelig og at den var god nok som grunnlag for utbetaling, undertegnede er uenig i denne forståelsen. Dette burde vært omtalt i saken; er koblet mot dansefot - prøvedans 35 som blir 20 - inntak i år 10. VG1 berører 14 elever etter prøvedans og workshop talentutviklingsprogrammet er for 16 elever. Dansefot presiserer at Schia høye krav til profesjonalitet i forestillingene innebærer økte utgifter for dem. (Ikke omtalt i saken) DKS 30% høres mye ut, men når det er over en 3 årsperiode og vi snakker 5 forestillinger - blir det veldig lite. Prøveperioden skal Schia selv dekke, men det fremgår ikke i avtalen. Aspirantkompaniet har fått ytterligere midler ved påplussing kr. 1 mill Heller ikke hva aspirant kurset er eller vil innebære, fremkommer i saken. Basert på foiler på Rud for Fellesnemda ble det vist at Schia vil motta totalt kr 20,5 mill i Det er iberegnet de midlene de har skaffet utover fylkets bidrag. Hovedutvalgets forslag ble vedtatt med 12 mot 1 stemme (FrP) Forslaget fremmet av Solli (H) ble vedtatt med 8 mot 5 stemmer (Ap og FrP). Vedtak: 1. Utkast til samarbeidsavtale mellom Akershus fylkeskommune og Schia Dance Company AS godkjennes. Fylkesrådmannen gis mandat til å signere avtalen. 2. Avtalen skisserer generelle, overordnede føringer, mens konkrete føringer for de årlige bevilgningene gis i tilskuddsbrevene. 22

23 3. Avtalen forutsetter at Schia Dance Company leverer én til to danseproduksjoner til videregående skoler i Den kulturelle skolesekken. 4. Saken tas for øvrig til orientering. 5. Følgende endringer gjøres i avtalen: o Nytt punkt 6: Nagelhus Schia Productions skal bidra til DanseFots årlige forestilling. o Nytt punkt 7: Etter vedtak om tilskudd fattes i årsbudsjettet og utgjør driftsstøtte til Nagelhus Schia Productions fra fylkestingets side. Protokolltilførsel fra FrP: Utover at det var bred enighet om å realisere et dansekompani i Akershus mener undertegnede at saken og avtalen slik den foreligger har grunnleggende mangler ved at man unngår å skrive inn hvilke forventninger Akershus har, samt en nærmere beskrivelse av hvor mange som får nytte av tilbudet etc., opp mot den øvrige talentsatsingen som Follopiloten og Ung tekst. Dette oppfatter undertegnede nærmest som en «omgåelse» av anskaffelsesregelverket. Det fremgår av fylkesadvokatens X-notat at siden det ikke foreligger noe spesifisert i avtalen som kan forstås som vederlag for en tjeneste, bryter man ikke anskaffelsesregelverket. Undertegnede mener at det er en klar mangel. Det fremkom i HUmøtet at fylkesadvokatens henvisning til gjensidig bebyrdende avtaler jfr. KOFA 20015/180 og KOFA 2008/ 180 så ble denne endret i Undertegnede forsto det derfor som at ny ordlyd/ ev endrede forutsetninger ville bli ettersendt i forkant av FU. Vedtaket er; Sak 119/17 For å realisere kulturplanens målsetninger om talentsatsing, publikumsutvikling og kulturnæringer, samt bygge videre på dansefot, gis det støtte til etableringen av et fast dansekompani med utspring i Akershus. Intensjonen er at dansekompaniet går inn som en del av den satsingen fylkeskommunene allerede har på dans. Dansekompaniet vil etter inngått avtale, motta en årlig økonomisk støtte. Intensjonen er at dansekompaniet går inn som en del av den satsingen fylkeskommunen allerede har på dans. Det blir da naturlig at DanseFOTforestillingen med profesjonelle dansere, gjennomføres i samarbeid med dansekompaniet. Undertegnede mener at forutsetningen for etableringen var en avtale som ville utdype et godt og konstruktivt samarbeid på de tilbudene Akershus allerede har på dans. Det omtales ikke i avtalen, utover de allerede tilleggsavtalene som ligger i kulturplanen på dansefot, Vgs på Rud og DKS, samt tilleggssatsingen på et aspirantkurs. Heller ikke dette omtales i saken eller avtalen. Undertegnede er kjent med at man oppfatter tildelingsbrevet som tilstrekkelig og at den var god nok som grunnlag for utbetaling, undertegnede er uenig i denne forståelsen. Dette burde vært omtalt i saken; er koblet mot dansefot - prøvedans 35 som blir 20 - inntak i år 10. VG1 berører 14 elever etter prøvedans og workshop talentutviklingsprogrammet er for 16 elever. 23

24 Dansefot presiserer at Schia høye krav til profesjonalitet i forestillingene innebærer økte utgifter for dem. (Ikke omtalt i saken) DKS 30% høres mye ut, men når det er over en 3 årsperiode og vi snakker 5 forestillinger - blir det veldig lite. Prøveperioden skal Schia selv dekke, men det fremgår ikke i avtalen. Aspirantkompaniet har fått ytterligere midler ved påplussing kr. 1 mill Heller ikke hva aspirant kurset er eller vil innebære, fremkommer i saken. Basert på foiler på Rud for Fellesnemda ble det vist at Schia vil motta totalt kr 20,5 mill i Det er iberegnet de midlene de har skaffet utover fylkets bidrag. 24

25 16/ Fv 156 Bråtan - Tusse. Bompengefinansiering av gang- og sykkelvei. Innstilling fra hovedutvalg for samferdsel: Fylkesutvalget tar vurderingen av konsekvenser for kostnader og bompenger ved å utvide prosjektet fv 156 Bråtan Tusse med gang- og sykkelvei mellom Tusse og Dal og videre til Grøstad til orientering. Det settes i gang regulering av gang- og sykkelvei på strekningen fra Glenne til kommunegrensen som del av det videre planarbeidet knyttet til ny fv 156 Bråtan-Tusse. Forslag som følger saken: Det skal også reguleres for gang- og sykkelvei mellom Dal og Tusse, slik at det reguleres for sammenhengende gang- og sykkelvei fra Tusse, forbi Dal skole og frem til Grøstad. Møteleder Anette Solli (H) foreslo å utsette saken til neste møte og fikk utvalgets tilslutning til dette. Vedtak: Saken er utsatt til neste møte. 25

26 17/ Svar på debatthefte fra KS Fylkesrådmannens forslag til vedtak: Følgende vurderinger oversendes som svar på KS spørsmål: 1. Hvordan kan KS best være en utviklingspartner for medlemmene på digitaliseringsområdet? Det er pekt på behov for at KS tar et større ansvar når det gjelder koordinering mot statlig nivå, i arbeidet mot leverandørmarkedet, felles utvikling av nasjonale løsninger og bedring av disse i samspill med sentrale ressursmiljøer i kommunesektoren. Akershus fylkeskommune støtter disse innspillene som er gitt fra fylkeskommuner og kommuner, og vil også understreke behovet for å understøtte eksisterende samarbeidsstrukturer, som for eksempel fylkeskommunalt IT-forum (et samarbeid innen IT-området på tvers av alle fylkeskommuner). Vi ser også at KS bør ta en rolle i å understøtte og forenkle pågående kommune- og regionsammenslåinger blant annet gjennom å påvirke til mer smidige ordninger i forhold til anskaffelsesregelverket. 2. Bør KS gis et mer formelt mandat på vegne av sine medlemmer på digitaliseringsområdet? Hvilke områder er aktuelle og hvilke forutsetninger må en slik rolle hvile på? Det er en forventning om at kommunal sektor i større grad er med på å bestemmer hvordan digitalisering av offentlig sektor kan skje. Enkelte kommuner har i den sammenheng gitt utrykk for at KS bør få et mer formelt mandat på området. Akershus fylkeskommune stiller seg positiv til at KS tar en aktiv rolle i digitaliseringsarbeidet. Herunder en tydelig rolle i hvordan den faktiske digitaliseringen skal foregå i kommunal sektor, samt være en pådriver for økt gjennomføring på området. I denne sammenheng bør KS bidra til koordinering og samarbeid internt i de nye regionene på digitaliseringsområdet. 3. Bør lønnsmidlene som er til disposisjon ved mellomoppgjøret 2019 fordeles i hovedsak sentralt eller lokalt? Dersom sentrale tillegg hvilke stillingsgrupper bør prioriteres? Dersom det skal være en lokal pott, bør den være på minimum 1,5 %. For kommuner/fylkeskommuner som er i sammenslåingsprosess ønskes det føringer eller prioritering av lønnsutjevning ved sammenslåing. Dersom det ikke er rom for lokal pott i denne størrelsesorden, anbefales det at tilleggene gis sentralt. For fylkeskommunen er det rekrutteringsutfordringer i enkelte yrkesgrupper som kun har lokal lønnsdannelse, og dette løses ofte gjennom forhandlinger om lønn ved tilsetting. I sentrale forhandlinger anbefales det at høyskolegruppene prioriteres, bl.a. for å sikre tilgang til undervisningspersonale med nødvendig dybdekompetanse, og for å beholde høyt utdannede lærere i undervisningsstillinger. 26

27 Akershus fylkeskommune skal slås sammen med Buskerud og Østfold fylkeskommuner til Viken fylkeskommune fra 1. januar Det er grunn til å tro at Viken vil ha behov for lønnsharmonisering på enkelte områder. Det er allikevel signalisert fra lokale arbeidstakerorganisasjoner at det forventes friske midler til slik harmonisering, og at den ikke kan «spise» av pott til ordinær lønnsutvikling. Dersom de sentrale parter kan fremforhandle en føring om bruk av lokal pott til lønnsharmonisering, anses det som en fordel. 4. Deler kommunen/fylkeskommunen KS vurdering av at det ikke er behov for vesentlige endringer i Hovedavtalen når den skal forhandles i 2019? Akershus fylkeskommune deler KS syn på at det ikke er behov for vesentlige endringer i Hovedavtalen (HA) ved reforhandling i Som følge av regionreform, med større kommuner og fylkeskommuner, kan det oppstå behov for endringer i enkelte deler av HA, f.eks. 3-3 Tillitsvalgtordning, herunder struktur og frikjøp. GDPR må ses i sammenheng med HAs bestemmelser rundt innsyn, informasjon etc. 5. Hva vil være de gode virkemidlene for læring og kompetanseutvikling i tjenestene framover? Vi vet at kompetansebehovet i offentlig sektor vil øke og viktige kompetanseområder vil være IKT-ferdigheter/digital kompetanse, innovasjonskompetanse, lederkompetanse, evne til læring/omstilling og samhandlings-/relasjonskompetanse. Det er krav til effektivisering og fornyelse, samt økte forventninger til forvaltning og drift. Det kommer nye oppgaver med regionreform, og arbeid med strategisk kompetanseutvikling vil derfor være viktig. Gjennom gode kompetanseplaner, også på et overordnet nivå (i kommunen/fylkeskommunen), vil ansatte gis mulighet til å tilegne seg ny og relevant kunnskap, og videreutvikle kunnskap i tråd med behovet i organisasjonen. Dette vil kunne gi gode rekrutteringseffekter ved at vi oppleves som en attraktiv arbeidsgiver. Lederutvikling vil fortsatt være viktig for helhetlig og god ledelse. Mulighet for læring på arbeidsplassen for alle yrkesgrupper (inkludert fagbrev hvor det er aktuelt). Videreutvikling av digital kompetanse gjennom kompetanseheving og erfaringsutveksling (inkl. spisskompetanse innen IKT) vil også være viktige satsingsområder. 6. Er det tjenesteområder i dag hvor det er for stor ulikhet i og mellom kommuner/ fylkeskommuner? I tilfelle hvilke? Regionreformen vil være med på å utjevne forskjeller mellom fylkeskommuner. Ny fylkeskommuner blir større. Dette må følges opp gjennom mindre statlig detaljstyring og overføring av nye oppgaver. Samordningen og erfaringsutvekslingen mellom fylkeskommuner ved sammenslåing vil gjøre forskjellene mindre og må sikre bedre tjenester. 7. Hvordan kan kommunene/fylkeskommunene selv og KS redusere uønsket variasjon? Fylkeskommunen kan selv sørge for god og enhetlig opplæring av alle ansatte. Det er viktig at også ledere gis en felles opplæring og oppdatering i endringer i gjeldende lov- og avtaleverk og lokal praksis. I tillegg må gode holdninger og føringer kommuniseres godt til hele organisasjonen. Digitale løsninger er kan forenkle noe av dette, men relasjon, medvirkning, 27

28 dialog og direkte kommunikasjon kan som oftest ikke erstattes. Derfor er og blir profesjonell ledelse nøkkelen til gode gjennomføringer. Representanten Morten Vollset (Sp) fremmet endringsforslag på vegne av Sp; Sp foreslår å ta ut første setning i punkt 6 «Regionreformen vil være med på utjevne forskjeller mellom fylkeskommuner». Ved alternativ votering over fylkesrådmannens forslag og Vollsets (Sp) endringsforslag ble fylkesrådmannens forslag vedtatt med 7 mot 6 stemmer (Sp, Ap og MDG). Vedtak: Følgende vurderinger oversendes som svar på KS spørsmål: 1. Hvordan kan KS best være en utviklingspartner for medlemmene på digitaliseringsområdet? Det er pekt på behov for at KS tar et større ansvar når det gjelder koordinering mot statlig nivå, i arbeidet mot leverandørmarkedet, felles utvikling av nasjonale løsninger og bedring av disse i samspill med sentrale ressursmiljøer i kommunesektoren. Akershus fylkeskommune støtter disse innspillene som er gitt fra fylkeskommuner og kommuner, og vil også understreke behovet for å understøtte eksisterende samarbeidsstrukturer, som for eksempel fylkeskommunalt IT-forum (et samarbeid innen IT-området på tvers av alle fylkeskommuner). Vi ser også at KS bør ta en rolle i å understøtte og forenkle pågående kommune- og regionsammenslåinger blant annet gjennom å påvirke til mer smidige ordninger i forhold til anskaffelsesregelverket. 2. Bør KS gis et mer formelt mandat på vegne av sine medlemmer på digitaliseringsområdet? Hvilke områder er aktuelle og hvilke forutsetninger må en slik rolle hvile på? Det er en forventning om at kommunal sektor i større grad er med på å bestemmer hvordan digitalisering av offentlig sektor kan skje. Enkelte kommuner har i den sammenheng gitt utrykk for at KS bør få et mer formelt mandat på området. Akershus fylkeskommune stiller seg positiv til at KS tar en aktiv rolle i digitaliseringsarbeidet. Herunder en tydelig rolle i hvordan den faktiske digitaliseringen skal foregå i kommunal sektor, samt være en pådriver for økt gjennomføring på området. I denne sammenheng bør KS bidra til koordinering og samarbeid internt i de nye regionene på digitaliseringsområdet. 3. Bør lønnsmidlene som er til disposisjon ved mellomoppgjøret 2019 fordeles i hovedsak sentralt eller lokalt? Dersom sentrale tillegg hvilke stillingsgrupper bør prioriteres? Dersom det skal være en lokal pott, bør den være på minimum 1,5 %. For kommuner/fylkeskommuner som er i sammenslåingsprosess ønskes det føringer eller 28

29 prioritering av lønnsutjevning ved sammenslåing. Dersom det ikke er rom for lokal pott i denne størrelsesorden, anbefales det at tilleggene gis sentralt. For fylkeskommunen er det rekrutteringsutfordringer i enkelte yrkesgrupper som kun har lokal lønnsdannelse, og dette løses ofte gjennom forhandlinger om lønn ved tilsetting. I sentrale forhandlinger anbefales det at høyskolegruppene prioriteres, bl.a. for å sikre tilgang til undervisningspersonale med nødvendig dybdekompetanse, og for å beholde høyt utdannede lærere i undervisningsstillinger. Akershus fylkeskommune skal slås sammen med Buskerud og Østfold fylkeskommuner til Viken fylkeskommune fra 1. januar Det er grunn til å tro at Viken vil ha behov for lønnsharmonisering på enkelte områder. Det er allikevel signalisert fra lokale arbeidstakerorganisasjoner at det forventes friske midler til slik harmonisering, og at den ikke kan «spise» av pott til ordinær lønnsutvikling. Dersom de sentrale parter kan fremforhandle en føring om bruk av lokal pott til lønnsharmonisering, anses det som en fordel. 4. Deler kommunen/fylkeskommunen KS vurdering av at det ikke er behov for vesentlige endringer i Hovedavtalen når den skal forhandles i 2019? Akershus fylkeskommune deler KS syn på at det ikke er behov for vesentlige endringer i Hovedavtalen (HA) ved reforhandling i Som følge av regionreform, med større kommuner og fylkeskommuner, kan det oppstå behov for endringer i enkelte deler av HA, f.eks. 3-3 Tillitsvalgtordning, herunder struktur og frikjøp. GDPR må ses i sammenheng med HAs bestemmelser rundt innsyn, informasjon etc. 5. Hva vil være de gode virkemidlene for læring og kompetanseutvikling i tjenestene framover? Vi vet at kompetansebehovet i offentlig sektor vil øke og viktige kompetanseområder vil være IKT-ferdigheter/digital kompetanse, innovasjonskompetanse, lederkompetanse, evne til læring/omstilling og samhandlings-/relasjonskompetanse. Det er krav til effektivisering og fornyelse, samt økte forventninger til forvaltning og drift. Det kommer nye oppgaver med regionreform, og arbeid med strategisk kompetanseutvikling vil derfor være viktig. Gjennom gode kompetanseplaner, også på et overordnet nivå (i kommunen/fylkeskommunen), vil ansatte gis mulighet til å tilegne seg ny og relevant kunnskap, og videreutvikle kunnskap i tråd med behovet i organisasjonen. Dette vil kunne gi gode rekrutteringseffekter ved at vi oppleves som en attraktiv arbeidsgiver. Lederutvikling vil fortsatt være viktig for helhetlig og god ledelse. Mulighet for læring på arbeidsplassen for alle yrkesgrupper (inkludert fagbrev hvor det er aktuelt). Videreutvikling av digital kompetanse gjennom kompetanseheving og erfaringsutveksling (inkl. spisskompetanse innen IKT) vil også være viktige satsingsområder. 6. Er det tjenesteområder i dag hvor det er for stor ulikhet i og mellom kommuner/ fylkeskommuner? I tilfelle hvilke? Regionreformen vil være med på å utjevne forskjeller mellom fylkeskommuner. Ny fylkeskommuner blir større. Dette må følges opp gjennom mindre statlig detaljstyring og overføring av nye oppgaver. Samordningen og erfaringsutvekslingen mellom fylkeskommuner ved sammenslåing vil gjøre forskjellene mindre og må sikre bedre tjenester. 29

30 7. Hvordan kan kommunene/fylkeskommunene selv og KS redusere uønsket variasjon? Fylkeskommunen kan selv sørge for god og enhetlig opplæring av alle ansatte. Det er viktig at også ledere gis en felles opplæring og oppdatering i endringer i gjeldende lov- og avtaleverk og lokal praksis. I tillegg må gode holdninger og føringer kommuniseres godt til hele organisasjonen. Digitale løsninger er kan forenkle noe av dette, men relasjon, medvirkning, dialog og direkte kommunikasjon kan som oftest ikke erstattes. Derfor er og blir profesjonell ledelse nøkkelen til gode gjennomføringer. 30

31 18/ Ny videregående skole i Ski sentrum - Status og fremdrift Innstilling fra hovedutvalg for utdanning og kompetanse: Fylkesrådmannen bes om å arbeide videre med byggeprogram for ny videregående skole i Ski sentrum. Fylkestinget ber om at musikkrom bygges i tråd med NS 8178 og at lokaler for dans kan ha egen skofri-sone og man kan ha en egen temperatursone for disse rommene slik at man kan opprettholde rett temperatur i henhold til NODAs retningslinjer. I byggeprogrammet vurderes hvilken takhøyde de forskjellige spesialrommene trenger. Fylkestinget forutsetter sambruk mellom skolen og kulturskolen om de fire dansesalene, slik at også Ski videregående skole får tilgang til tre dansesaler i skoletiden. Hovedutvalgets forslag ble enstemmig vedtatt. Fylkesutvalgets innstilling: Fylkesrådmannen bes om å arbeide videre med byggeprogram for ny videregående skole i Ski sentrum. Fylkestinget ber om at musikkrom bygges i tråd med NS 8178 og at lokaler for dans kan ha egen skofri-sone og man kan ha en egen temperatursone for disse rommene slik at man kan opprettholde rett temperatur i henhold til NODAs retningslinjer. I byggeprogrammet vurderes hvilken takhøyde de forskjellige spesialrommene trenger. Fylkestinget forutsetter sambruk mellom skolen og kulturskolen om de fire dansesalene, slik at også Ski videregående skole får tilgang til tre dansesaler i skoletiden. 31

32 19/ Rud vgs (22270) -Utbygging og ombygging - status og fremdrift Innstilling fra hovedutvalg for utdanning og kompetanse: 1. Fylkesrådmannen bes om å arbeide videre med byggeprogram for Rud videregående skole. 2. Ved fremtidig lokalisering av Holmen grunn- og videregående skole arbeides det videre med sikte på realisering av alternativ 2, nybygg nord for tomten ved dagens j-bygg. 3. Fremdriftsplan for Holmen grunn- og videregående skole legges frem samtidig med sak om byggeprogram for Rud videregående skole. 4. Fylkestinget ber om at musikkrom bygges i tråd med NS 8178 og at lokaler for dans kan ha egen skofri-sone og man kan ha en egen temperatursone for disse rommene slik at man kan opprettholde rett temperatur i henhold til NODAs retningslinjer. I byggeprogrammet vurderes hvilken takhøyde de forskjellige spesialrommene trenger. 5. Rud videregående skole bygges ut med tre dansesaler og rom for forberedelser og uttøyning for lærere. I stedet for auditorium bygges skolen ut med en fullt utstyrt forestillingssal med 300 plasser, som skal egne seg til en stor bredde av kunstneriske uttrykk. Denne salen må være lett tilgjengelig utenfra. Representanten Vibeke Limi (FrP) fremmet tilleggsforslag på vegne av FrP: Nytt punkt 6: Fylkestinget ber om at gymsalen på skolen bygges med håndballbanemål. Hovedutvalgets innstilling med tillegget fremmet av Limi (FrP) ble enstemmig vedtatt. Fylkesutvalgets innstilling: 1. Fylkesrådmannen bes om å arbeide videre med byggeprogram for Rud videregående skole. 2. Ved fremtidig lokalisering av Holmen grunn- og videregående skole arbeides det videre med sikte på realisering av alternativ 2, nybygg nord for tomten ved dagens j-bygg. 3. Fremdriftsplan for Holmen grunn- og videregående skole legges frem samtidig med sak om byggeprogram for Rud videregående skole. 4. Fylkestinget ber om at musikkrom bygges i tråd med NS 8178 og at lokaler for dans kan ha egen skofri-sone og man kan ha en egen temperatursone for disse rommene slik at man kan opprettholde rett temperatur i henhold til NODAs retningslinjer. I byggeprogrammet vurderes hvilken takhøyde de forskjellige spesialrommene trenger. 5. Rud videregående skole bygges ut med tre dansesaler og rom for forberedelser og uttøyning for lærere. I stedet for auditorium bygges skolen ut med en fullt utstyrt forestillingssal med 300 plasser, som skal egne seg til en stor bredde av kunstneriske uttrykk. Denne salen må være lett tilgjengelig utenfra. 6. Fylkestinget ber om at gymsalen på skolen bygges med håndballbanemål. 32