NORD-ØSTERDAL JORDSKIFTERETT

Transkript

1 NORD-ØSTERDAL JORDSKIFTERETT JORDSKIFTEAVGJØRELSE Dato: Sted: Formannskapsrommet i Storstua, Koppang, Stor-Elvdal kommune. Sak: REN-JTYN TYNSET ØSTRE GRUNNEIERLAG - JAKTORGANISERING Saken gjelder: Rettens leder: Meddommere: Regler om sambruk (bruksordning) jordskiftedommer Harry E. Tjernstad Severin Myrbakken, Opphus Torunn Simengård Messelt, Koppang Parter: Navn Kommentarer Kommune Gnr. Bnr. Fnr. Snr. Aaen, Erik Gnr. 70 bnr. 7, bnr. 42, bnr. 6, gnr. 72 bnr. 110 Aaen, Per Morten Gnr. 59 bnr. 14, bnr. 1, gnr. 91 bnr. 49, bnr. 62 Aasen, Bjørn Gnr. 72 bnr. 1 Aasen, Øistein Gnr. 73 bnr. 11 Arnemo, Jon Martin Gnr. 71 bnr. 174, gnr. 41 bnr. 1, bnr. 6 Austad, Mette Gnr. 75 bnr. 95 Bangen, John Olav Gnr. 75 bnr. 245 Bangen, Per Morten Gnr. 50 bnr. 6, gnr. 62 bnr. 22 Barmoen, May Solveig Gnr. 37 bnr. 1 Bekkevoll, Hege Hoel Gnr. 70 bnr. 78, gnr. 73 bnr. 18, gnr. 40 bnr. 134 Bekkevoll, Ivar Gnr. 70 bnr. 78, gnr. 40 bnr. 134, gnr. 73 bnr. 18 Borlaug, Gunnar Gnr. 57 bnr. 9, gnr. 69 bnr. 2 Borlaug, Synnøve Sletten Gnr. 57 bnr. 9, gnr. 69 bnr. 2 Nord-Østerdal jordskifterett REN-JTYN

2 Navn Kommentarer Kommune Gnr. Bnr. Fnr. Snr. Bortistu Neby Gnr. 75 bnr. 8 Bredesen, Kjersti Ane Gnr. 91 bnr. 3, gnr. 62 bnr. 1, gnr. 98 bnr. 29 Bredesen, Rolf Gnr. 89 bnr. 5, gnr. 50 bnr. 2, gnr. 62 bnr. 13, bnr. 9, gnr. 75 bnr. 239 Brovold, Klara Johanne Gnr. 46 bnr. 5, gnr. 71 bnr. 174, bnr. 451 Brudevoll, Ann Gnr. 44 bnr. 107, bnr. 306, gnr. 91 bnr. 29, gnr. 71 bnr. 175, bnr. 124, bnr. 186, bnr. 43, gnr. 63 bnr. 3, Brydalseggen, Mats Ola Brændvang, Berit Christine Brøten, Rakel Oddny Bull-Aakrann, Gunnar Pr.flm. Mauritz Aarskog bnr. 12 Gnr. 70 bnr. 11 Gnr. 70 bnr. 13, gnr. 71 bnr. 64, bnr. 49 Gnr. 44 bnr. 42, gnr. 57 bnr. 4, bnr. 5, gnr. 58 bnr. 3, gnr. 59 bnr. 4, gnr. 91 bnr. 11, gnr. 71 bnr. 496 Gnr. 71 bnr. 449, bnr. 112, bnr. 542, gnr. 72 bnr. 155 Dammen, Karstein Gerhardt Gnr. 45 bnr. 1 Ellevold, Per Gnr. 71 bnr. 1 Ellevold, Trond Gnr. 44 bnr. 560, gnr. 63 bnr. 1 Folstad, Marthe Gnr. 72 bnr. 24, gnr. 62 bnr. 2 Gardseth, Aasmund Gnr. 36 bnr. 18, gnr. 94 bnr. 10 Godtland, Bjørn Gnr. 55 bnr. 10, gnr. 71 bnr. 33, bnr. 235 Godtland, Frode Gnr. 36 bnr. 2, gnr. 71 bnr. 3, bnr. 23, bnr. 174 Godtland, Inge Gnr. 71 bnr. 174 Godtland, Morten Dbo v/inge Godtland Gnr. 71 bnr. 174 Godtland, Tor Harald Gnr. 55 bnr. 1, gnr. 70 bnr. 37 Grandum, Terje Gnr. 71 bnr. 16 Graneng, Else Mary Gnr. 71 bnr. 71 Grue, Gunn Kari Gnr. 79 bnr. 24, gnr. 71 bnr. 174, gnr. 75 bnr. 37 Hagen, Nils Gnr. 44 bnr. 107, bnr. 306, gnr. 91 bnr. 29, gnr. 71 bnr. 186, bnr. 124, bnr. 43, bnr. 175, gnr. 63 bnr. 3, Nord-Østerdal jordskifterett REN-JTYN

3 Navn Kommentarer Kommune Gnr. Bnr. Fnr. Snr. bnr. 12 Hansæl, Per Hermann Køhn Gnr. 91 bnr. 106 Harsjøen, Leif Arne Gnr. 70 bnr. 10, bnr. 25 Hauge, Jostein Gnr. 75 bnr. 57 Hauge, Magni Eggen Gnr. 75 bnr. 57 Haugen, Morten Gnr. 71 bnr. 77 Haugros, Sæming Gnr. 71 bnr. 7, bnr. 174, gnr. 75 bnr. 111 Helsingeng, Johan Gnr. 68 bnr. 1, bnr. 2, gnr. 93 bnr. 8, gnr. 62 bnr. 6, gnr. 73 bnr. 30 Hodal, Øyvind Gnr. 44 bnr. 540 Holann, Hans Olav Gnr. 89 bnr. 4, gnr. 58 bnr. 1, gnr. 38 bnr. 3, gnr. 71 bnr. 174, bnr. 55 Holmen, Bergsvein Gnr. 44 bnr. 3, gnr. 39 bnr. 538 Holøyen, Karianne Gnr. 44 bnr. 48, gnr. 59 bnr. 5 Hugubakken, Hugo Gnr. 47 bnr. 1 Hugudal, Jon Arne Gnr. 75 bnr. 27 Jacobsen, David Gnr. 71 bnr. 9 Jørgensen, Heidi Berntsen Gnr. 55 bnr. 4 Jørgensen, Per Gnr. 55 bnr. 4 Kalbækken, Sigrid Gnr. 39 bnr. 538 Kalbækken, Simen Gnr. 38 bnr. 1 Kolstad, Morten Gnr. 71 bnr. 147, gnr. 72 bnr. 39 Kolstad, Olav Gnr. 71 bnr. 223, gnr. 75 bnr. 69 Lilleeng, Ola Normann Gnr. 56 bnr. 3, gnr. 58 bnr. 2, gnr. Lillemoe, Ola 70 bnr. 41, gnr. 73 bnr. 4 Gnr. 44 bnr. 42, gnr. 57 bnr. 5, bnr. 4, gnr. 58 bnr. 3, gnr. 59 bnr. Nord-Østerdal jordskifterett REN-JTYN

4 Navn Kommentarer Kommune Gnr. Bnr. Fnr. Snr. 4, gnr. 91 bnr. 11, gnr. 71 bnr. 496 Løkken, Eli Dorthea Moen Gnr. 75 bnr. 83 Løkken, Liv Gnr. 50 bnr. 12 Løkken, Terje Gnr. 75 bnr. 83 Morken, Pål Gnr. 75 bnr. 105, bnr. 106 Mælen, Nils Tormod Gnr. 79 bnr. 1 Nesmoen, Per Nilsen, Roger Nordstad, Jakob Gnr. 44 bnr. 188, bnr. 87, gnr. 55 bnr. 29, gnr. 71 bnr. 497, bnr. 174, bnr. 157, bnr. 14, gnr. 72 bnr. 93, gnr. 73 bnr. 27, bnr. 32, gnr. 75 bnr. 237 Gnr. 70 bnr. 19 Gnr. 75 bnr. 15 Nystuen, Geir Håkon Gnr. 75 bnr. 233 Nytrøen, Knut DØD; v/åge Gnr. 68 bnr. 6 Sparingen Nytrøen, Roza Janina Gnr. 71 bnr. 36 Nyutstumoen, Atle Gnr. 71 bnr. 29 Nyutstumoen, Per Martin Often, Morten Bersvendsen Gnr. 71 bnr. 30, bnr. 22, gnr. 75 bnr. 304 Gnr. 71 bnr. 469, bnr. 53, bnr. 95 Oldertrøen, Joar Gnr. 70 bnr. 1 Oldertrøen, Odd Erik Gnr. 63 bnr. 34 Oldertrøen, Per Erik Gnr. 72 bnr. 18, gnr. 61 bnr. 5 Oldertrøen, Trond Gnr. 71 bnr. 44, bnr. 217, bnr. 234, bnr. 37, bnr. 59 Paulsen, Anne Lise Løkken Gnr. 46 bnr. 4, gnr. 72 bnr. 61, bnr. 63, gnr. 75 bnr. 75 Paulsen, Asmund Gnr. 46 bnr. 4, gnr. 72 bnr. 63, bnr. 61, gnr. 75 bnr. 75 Ree, Trude Gnr. 71 bnr. 147, gnr. 72 bnr. 39 Rikheim, Marit Helene Gnr. 43 bnr. 1 Rusten, Helge Gnr. 51 bnr. 2 Rusten, Kristen Halvard Gnr. 71 bnr. 93, gnr. 51 bnr. 1 Rusten, Morten Gnr. 44 bnr. 27, gnr. 70 bnr. 12, gnr. 71 bnr. 86 Rusten, Trond Gnr. 70 bnr. 12, gnr. 71 bnr. 86 Nord-Østerdal jordskifterett REN-JTYN

5 Navn Kommentarer Kommune Gnr. Bnr. Fnr. Snr. Røst, Irene Dorthea Gnr. 71 bnr. 262 Sandbakken, Ingeborg Gnr. 36 bnr. 1 Sandmæl, Henning Gnr. 71 bnr. 194 Sandvold, Hans Olaf Gnr. 44 bnr. 94, gnr. 39 bnr. 6, Semmingsen, Erling Birger Semmingsen, Stig Skancke, Per Ingulf DØD; dbo v/margit Semmingsen v/erland Semmingsen gnr. 40 bnr. 7, bnr. 2 Gnr. 135 bnr. 1, gnr. 91 bnr. 28, bnr. 333, gnr. 70 bnr. 24, gnr. 71 bnr. 544, bnr. 99, bnr. 491, gnr. 72 bnr. 103, gnr. 62 bnr. 7, gnr. 40 bnr. 133, gnr. 63 bnr. 18 Gnr. 72 bnr. 119, bnr. 74, bnr. 73, bnr. 173 Gnr. 47 bnr. 2, gnr. 71 bnr. 195 Skancke, Trond Gnr. 71 bnr. 74, bnr. 174, bnr. 27, gnr. 54 bnr. 1 Snarvold, Erik Olav Gnr. 44 bnr. 8 Snarvold, Oskar Gnr. 71 bnr. 196, gnr. 40 bnr. 58 Steen, Morten Terje Gnr. 44 bnr. 30 Storeng, Morten Gnr. 50 bnr. 1 Storrøsten, Dag Ole Gnr. 39 bnr. 4 Stortrøen, Margrete Sagdal Gnr. 71 bnr. 450, bnr. 83 Støholen, Nils Borge Gnr. 56 bnr. 15, gnr. 71 bnr. 174, bnr. 113, bnr. 122 Svee, Anne Marie Gnr. 73 bnr. 16 Telgardsenget, Håken Pr.flm. Mauritz Aarskog Gnr. 59 bnr. 24, gnr. 91 bnr. 86, bnr. 90, gnr. 71 bnr. 174, bnr. 192, bnr. 66, bnr. 40, bnr. 492, bnr. 312, gnr. 72 bnr. 8, gnr. 63 bnr. 2, gnr. 75 bnr. 110 Telnes, Camilla Gnr. 44 bnr. 41, gnr. 91 bnr. 332, bnr. 334, gnr. 60 bnr. 2, gnr. 71 bnr. 511, bnr. 512, bnr. 90, gnr. 72 bnr. 181, bnr. 154 Telnes, Kirsti Norun Gnr. 60 bnr. 10 Telneset, Bjørgulf Gnr. 91 bnr. 19, bnr. 54, bnr. 80, gnr. 60 bnr. 1, gnr. 94 bnr. 14, Nord-Østerdal jordskifterett REN-JTYN

6 Navn Kommentarer Kommune Gnr. Bnr. Fnr. Snr. gnr. 72 bnr. 60, gnr. 62 bnr. 8 Telneset, Jon Bergsvein Gnr. 62 bnr. 4, gnr. 63 bnr. 33, bnr. 6 Telneset, Karianne Gnr. 91 bnr. 80, bnr. 19, bnr. 54, gnr. 60 bnr. 1, gnr. 94 bnr. 14, gnr. 72 bnr. 60, gnr. 62 bnr. 8 Tveråen, Erik Gnr. 71 bnr. 34 Tynset kommune Gnr. 44 bnr. 25, gnr. 90 bnr. 1, gnr. 91 bnr. 48, bnr. 87 Utgaard, Ola Gnr. 71 bnr. 119, bnr. 18 Utstumo, Gro Gnr. 63 bnr. 36 Utstumo, Jostein Gnr. 63 bnr. 36 Vangen, Egil Gnr. 71 bnr. 13, bnr. 143, bnr. 35 Vangen, Eivind Langberg Gnr. 69 bnr. 1 Vingelen, Else Marit Framnes Gnr. 89 bnr. 23, gnr. 91 bnr. 4 Vingelen, Esten Gnr. 89 bnr. 23, gnr. 91 bnr. 4 Wintervold, Annar Gnr. 70 bnr. 66, gnr. 71 bnr. 365 Østby, Tore Gnr. 71 bnr. 82 Østgård, Dag Inge Gnr. 44 bnr. 48, gnr. 59 bnr. 25, Østigård, Karin bnr. 5, gnr. 62 bnr. 10 Gnr. 72 bnr. 12 Østihaug, Britt Synnøve Gnr. 71 bnr. 174, bnr. 70 Øveraas, Stein Sigmund Gnr. 44 bnr. 308, bnr. 299, bnr. 309, bnr. 95, bnr. 185, gnr. 59 bnr. 3, bnr. 2 Øvereng, Roger Gnr. 56 bnr. 7, gnr. 72 bnr. 75, Øverli, Jens Ola Øverli, Morten gnr. 75 bnr. 90, bnr. 219 Gnr. 56 bnr. 1 Gnr. 56 bnr. 29, bnr. 2, gnr. 57 bnr. 8, gnr. 71 bnr. 581, bnr. 490 Øyenaaen, Thor Harald Gnr. 71 bnr. 111 Nord-Østerdal jordskifterett REN-JTYN

7 Hjemmel for avgjørelsen Avgjørelsen blir gjort med hjemmel i jordskifteloven 6-23 fjerde ledd bokstav a, jf. jordskifteloven 3-2, 3-3 og 3-18 og 6-9. Hva avgjørelsen gjelder Avgjørelsen gjelder om vilkårene for jordskifte er oppfylt og den saklige og geografiske avgrensingen av saken. Faktiske forhold Om kravet Nils Hagen har på vegne av flere satt fram krav om jordskifte. Kravet er opprinnelig slik begrunnet: Tynset Østre Grunneierlag består i dag av ca. 160 grunneiere og dekker et areal på ca dekar. Utmelding av laget og fredning av flere teiger i laget gjør at utøvelse og organisering av jakta er vanskelig. Derfor ønsker vi at Nord-Østerdal jordskifterett bidrar til å lage vedtekter, beregne andeler og organisering av jakt i grunneierlaget, dvs. en bruksordning. Underveis i saksforberedelsen har advokat Oddvar Myren meldt seg som prosessfullmektig for Hagen m.fl. Advokat Mauritz Aarskog har på vegne av sine klienter Berit Christine Brændvang og Håken Telgardsenget satt fram begjæring om forening av saker til felles behandling og avgjørelse og krav om (utvidet) sak i prosesskriv datert 3. oktober Kravet om utvidelse viste særlig til ombytting av grunn og avløsning av eventuelle bruksretter. Dette ble begrunnet med at endret eiendomsstruktur og bedre arrondering åpnet for bedre muligheter for forvaltning av området med tanke på beite, jakt og eventuell oppdyrking tilpasset de enkelte gårders interesser. Om eiendommene Areal daa Delsum Bebygd areal 333 Samferdsel 374 Fulldyrka 5526 Overflatedyrka 42 Innmarksbeite Impediment Lav bon Middels bon Høy bon Åpen fastmark Myr 1944 Vann 310 TOTsum (barskogvern) på 3215 dekar. En enkel kartanalyse innenfor grensene for Tynset Østre grunneierlag viser at det er ca. 110 driftsenheter, det er 587 eiendomsflater (teiger) og totalt dekar med teigdelt område. Arealene gjengitt i matrikkelen med 0/0 er ikke tatt med i denne enkle oppsummeringen. Antall teiger er nok noe høyt da veier, jernbane og vann deler opp teiger i flere eiendomsflater. Gjennomsnittlig teigstørrelse (størrelse på flatene) er 134 dekar. Antall teiger per driftsenhet varierer fra 1 til 27. Berit C. Brændvang har 11 teiger, mens Håken Telgardsenget har 19 teiger (eiendomsflater). Det tas forbehold om at matrikkelen er oppdatert. Arealene er fordelt på ulike arealklasser slik som tabellen viser. Innenfor TØGs område ligger 2 verneområder; Gammeldalen naturreservat (kvartærgeologi) på dekar, og innenfor dette igjen ligger Gammeldalsberget Nord-Østerdal jordskifterett REN-JTYN

8 Som kartbildet på neste side viser er det mange og smale teiger. Om saksbehandlingen Etter at kravet ble forkynt for partene kom det inn en rekke skriv fra berørte parter. Disse ble sendt de øvrige partene for innspill. Det vises til dokumentlisten i saken. Det ble avholdt saksforberedende rettsmøte 16. januar Det vises til rettsboken fra dette møtet. I dette møtet ble Brændvang og Telgardsenget anmodet om å konkretisere sine ønsker om arealbytter. De kom med synspunkt på dette. De øvrige parter ble gjort kjent med deres ønsker og gitt mulighet for å komme med merknader. Innkomne merknader ble gjort kjent for de øvrige partene. Det kom inn merknader/presiseringer helt fram til første ordinære rettsmøte. Første ordinære rettsmøte ble avholdt 24. april. Det vises til rettsboken fra dette møtet. På forespørsel fra partene ble det gitt mulighet for ytterligere skriftlige presiseringer innenfor stramme tidsfrister. Partene sine synspunkt Advokat Oddvar Myren har på vegne av Nils Hagen m.fl. i det vesentlige anført. Denne saken gjelder krav om bruksordning for jakt innenfor området organisert som Tynset Østre Grunneierlag (TØG). Laget har forvaltet jakta i flere tiår. Jaktforvaltningen var god inntil et par grunneiere meldte seg ut av grunneierlaget. Dette skapte store problemer for en enhetlig jaktforvaltning samt i forhold til søknader. Formålet med all jaktforvaltning er å forvalte alt viltet på den beste mulige måten. Dette har vært vanskelig å få til etter utmeldelsene. Hagen m.fl. ønsker å få på plass en bruksordning som omfatter alle som har eiendom i området. Slik det er i dag er det utjenlige forhold, jf. jordskiftelovens 3-2. Det er fra den andre siden hevdet at en slik bruksordning griper inn i grunneiendomsretten til den enkelte. En hensiktsmessig jaktforvaltning må kunne gå foran interessene til den enkelte grunneier. Dette vil sikre en god felles forvaltning i hele det geografiske området kalt TØG. Nord-Østerdal jordskifterett REN-JTYN

9 En helhetlig forvaltning sikrer at kravet i jordskiftelovens 3-3 er oppfylt. Ei heller kan det sies at noen av partene vil lide tap ved en slik bruksordning. En arronderingsendring løser ikke opp i de problemer som reises fra advokat Aarskog. Den omtalte skissen omfatter mange teiger utenfor TØG hvor naboer og andre berørte ikke er parter i herværende sak. Det er for litt siden avsluttet en sak som gjaldt beitespørsmål i deler av områdene innenfor TØG. I denne saken er det fastsatt at beitebruken skal være avsluttet senest 20. september. Siden hovedjakta (elgjakta) starter den 25. september, har dette direkte betydning i denne saken. Jaktutøvelsen endrer seg over tid, men at dette medfører tap er urealistisk. Det er en bruksordning for å optimalisere dette og forvaltning av viltet. Dette må være en felles plan. Hans klienter er ikke interessert i en omarrondering. Alle arealer må allikevel være med i en bruksordning/felles forvaltning. Jordskifteretten har tilstrekkelig grunnlag for å fatte avgjørelse om saklig og geografisk avgrensing. Advokat Mauritz Aarskog har på vegne av Berit Christine Brændvang og Håken Telgardsenget i det vesentlige anført. Brændvang/Telgardsenget /B/T) ønsker at det først gjennomføres en sak som konsentrerer seg om å endre arronderingen til beste for alle grunneierne. Dersom den enkelte får samlet sitt i færrest mulig teiger vil dette lette arealbruken for jakt, beite, skog og annen utmarksforvaltning. Eiendomsbildet i dag viser mange små og smale teiger. Ved en omarrondering vil det være større muligheter for all arealbruk. Det er utarbeidet en skisse fra deres side som er ment som et utgangspunkt for diskusjon. Slik B/T ser det vil en bedret arrondering gi såpass store fordeler for dem at dette er ønskelig. Blant annet kan de få eget jaktvald. Aarskog mente jaktsaken egentlig er et symptom for dårlig arealbruk. En endret arrondering vil også være mer tjenlig for naboene. Slik de ser det vil ingen lide tap dersom skissen til arronderingsendringer legges til grunn. B/T ønsker for sin del å få bedre arronderte driftsenheter. Advokat Aarskog var undrende til at ikke flere så nytten av å samle sine teiger. Når det gjelder jaktsaken så ønsker de ikke å være med i en bruksordning slik som kravet legger opp til. Kravet i jordskifteloven 3-18 kan ikke oppfylles. Et pliktig medlemskap vil føre til tap. Utbyttet fra jakta er beskjedent. Utgiftene som påføres via jakta er større enn utbyttet. Dersom kravet legger opp til at jegerne skal ha enerett til bruk i visse perioder så medfører dette et inngrep i eiendomsvernet i blant annet grunnloven. Det finnes en annen og bedre løsning gjennom en arronderingssak. Gjennomføres en slik endring i eiendomsutformingen vil dette komme all arealbruk til gode. Når det gjelder beitesaken så viste Aarskog til en lokal forskrift som setter rammene for beitebruk i Tynset til 15. mai 15. oktober. Denne forskriften gjelder i hvert fall utenfor beitesaken. Et viktig poeng fra deres side er at ammekuer tåler dårligere beiter langt bedre enn mjølkekuer. Det er bedre å kjøre fôr til beiteområdene slik at dyra kan være lenger der. Alle arealer bør brukes til det de er best egnet til. Slik vil alle få mest mulig ut av utmarka. Alle grunneiere passer ikke inn A4 tenkingen som jaktsaken og beitesaken legger opp til. Det bør være mulig å få til en omforenet løsning til beste for alle. Forskriften gir ytre beitetid som sammen med behovet til den enkelte gir rammene for hver enkelt. De mener at det ikke er adgang for grunneierlag/lag å begrense denne beitetida. En slik avgrensing vil medføre tap for den som ønsker å utnytte dette. Nord-Østerdal jordskifterett REN-JTYN

10 Det er ikke kompensert for skader på dyrka mark og private veier som følge av jaktutøvelse. Slik det er nå er jakta en netto utgift i form av et lavt utbytte. Advokat Aarskog viste til sitt prosesskriv hvor det er enkle beregninger for de tap som påføres som følge av begrensing i beitetid. Regnestykket er basert på dyr som tåler dårlig beite. Kostnadsbesparelsen for hvor mye fôr en slipper å kjøpe inn er beregnet. Hovedpoenget er hvor mye en slipper å kjøpe av fôr. Advokat Aarskog mener at en endret arrondering vil gi føringer for en bruksordning. Derfor må det gjennomføres en arronderingssak først. Eiendomsstrukturen er i endring. En bruksordning må legge opp til en balansert bruk hvor skog, beite og jakt må fungere sammen. Aarskog understreket at arronderingsendringer må skje før en bruksordning. Han mente at jordskifteretten har tilstrekkelig grunnlag for å avgjøre saklig og geografisk avgrensing. Kopi av jaktprotokollene er etterlyst, men ikke mottatt. Det er jaktutvalgets protokoller som etterlyses for de siste 15 årene. Henning Sandmæl mente at et makeskifte er lite aktuelt. De fleste har 1 til 2 teiger slik at der vanskelig å finne en bedret arrondering for disse eierne. Når det gjelder den omtalte beiteforskriften så setter den de ytre rammene for beitebruk. Innenfor disse rammene kan det enkelte lag begrense beitebruken i begge ender. Det er langvarig praksis på at beitedyr er ute av området til elgjakta. Tidligere hadde den enkelte gard vår-, sommer- og høstseter hvor beitetidene var strengt regulert. Dette har alle forholdt seg til, dvs en begrensing i beitetiden. Når det gjelder utbyttet per dekar for jakt så er dette nettotall. Sandmæl beklaget det dersom det var slik at beitedyr var blitt jaget. Slike forhold må anmeldes da dette er forhold som ikke skal forekomme. Forholdet mellom beite og jakt er regulert i beitesaken. Alle veier er vedlikeholdt av TØG og ikke av den enkelte veieier. Mats Ola Brydalseggen ønsket å få svar på om de «store» har større rett til å bruke området enn de «små»? Haaken Telgardsenget viste til at det ved større oppgraderinger av veiene er utgiftene fordelt ut på den enkelte eier blant annet ved bruk av skogfond. Jaktutøvelsen i tiden 1/9-23/12 fører til større slitasje på veien. Dette fordi dette ofte er sårbare perioder for veibruk. Elgjegerne betaler sesongkort eller for enkeltturer. De bruker også de private veiene i tillegg til veiene TØG har ansvaret for. Det er i dag mye mer kjøring enn tidligere. Blant annet har økt bruk av ATV ført til mye mer kjøring. Det kjøres på dyrket mark og det er mye villmannskjøring. Dette påfører den enkelte grunneier store kostnader. Telgardsenget har tiltro til at jordskifteretten skal kunne balansere dette med tanke på blant annet bonitet. Kartet taler for seg, det er stort behov for å samlet alle småteigene til større enheter. Esten Vingelen mente at beitebruk må skje etter forholdene. TØG har ikke partstaus i spørsmål om dyrking. En samling av beitedyr vil skape dårligere beite over tid. Beitedyr bør spres i tid og sted. Det er også andre forhold som begrenser bruken av arealene, spesielt fra det offentlige. Nord-Østerdal jordskifterett REN-JTYN

11 Vingelen har ikke registrert kjøring på dyrket mark. Det vanlige er å parkere i jordkanten. Kjøring i utmark er regulert i lov. Elgbestanden ble tatt ned på grunn av skogbruket, den er i dag økende noe som vil føre til økt utbytte per areal framover. Det er «fellesskapet» som bestemmer forvaltningen. For år siden var det fellingstillatelser per år, de siste årene har dette vært 18 tillatelser. For øvrig mener Vingelen at jaktmetoder ikke er relevant for saken. Kjersti Ane Bredesen viste til at det er en langt større veibelastning med tung landbrukstrafikk enn fra jakta i Teldalen. Slik Bredesen så det er det ikke dokumentert skader på dyrket mark som følge av jakt. Det er mange kjøresvake veier, blant annet Dølrøstveien som Telgardsenget skulle ruste opp. Dette har ikke skjedd og det er mye trafikk opp i Teldalen og ned til dyrka marka. Endringer i eiendomsforholdene vil skje kontinuerlig, det er ikke noe argument som tilsier at arrondering skal skje før en bruksordning. Bjørn Aasen viste til prosesskrivet fra advokat Aarskog og mente at disse tallene er misvisende og «strukket» i feil retning. Det er i rundskrivet knyttet til konsesjonsvurderinger gitt føringer for beregning av beiteverdier. Brukes disse retningslinjene gir dette langt lavere tall enn det advokat Aarskog har presentert i sitt skriv. Eiendomsforholdene er i endring hele tiden. En bruksordning må ta hensyn til dette. Øyvind Hodal ønsket å vite om noen har regnet på hvor mange fôrenheter ammekuer kan ta opp fra utmarksbeitet i perioden etter 20. september. Berit Christine Brændvang mente at det kjøres mye på dyrket mark i forbindelse med jakta. Videre mente hun av den økte bruken av løshund var et problem både for viltet og for beitedyr. Rovviltsituasjonen med 6 ulver i Gammeldalen gjorde heller ikke forholdene enklere. Brændvang reagerte sterkt på påstander om at beitedyr spiser opp beitet for elgen. Hun savnet dokumentasjon på dette. Det har også forekommet at beitedyr er «kjeppjaget». Brændvang har interesse av at dyra kan beite og samles. Dersom de blir jaget blir det vanskelig å samle dem. Ved tilleggsfôring i utmarka ved behov kan beitesesongen forlenges. Det er de siste årene tatt ut cirka 1 tonn med elgkjøtt per år, noe som er utrolig lite i forhold til kjøttproduksjon på sau og ku. Jo mer jakt jo dårligere forhold for beite/husdyrnæringa. Brændvang mente de selv visste best hva som kjøres på dyrket mark. Det er i dag store jaktfelt og det brukes løshund. Dette i seg selv fører til mer kjøring. Når det gjelder rovdyrene er det mye grunneierne ikke rår over. Hugo Hugubakken betaler årskort i veiene i TØG (kr. 600) eller for enkeltturer når han har jakt i TØG. Kjører rundt regnet i en måned. Tror andre kjører mer enn jegerne. Jegerne betaler for seg. Kjøring over dyrka mark skjer etter forespørsler. Nord-Østerdal jordskifterett REN-JTYN

12 Erling Birger Semmingsen mente at det er mer verdier enn bare det som kommer fram i en skogbruksplan. Ønsket med kravet er en fortsatt balansert bruk hvor det tas hensyn til jakt, beite og skogbruk. Det burde være mulig å gi og ta på alle sider. Per Erik Oldertrøen viste til at de som har sau får midler for tidligsanking / tilskudd på grunn av rovdyr. Men før kravet om tidlig sanking kom var det også sanking fra tidlig september fram til jaktstart. Noen dyr ble værende igjen og det har hittil vært et samspill med varsel fra elgjegerne om gjenværende sau. Tidlig sanking med etterfølgende bruk av innmark er ikke en ønsket situasjon fra sauebrukerne. For mye fokus på beite i oktober. Yngve Rekdal skriver i sin rapport at slipp av beitedyr kan skje tidligere på våren, men at beitedyr burde tas hjem tidligere dersom en ønsker produksjon på dyra. Rettens vurderinger Det er satt fram krav om bruksordning for jakt innenfor Tynset Østre Grunneierlag sitt område (TØG). Kravet var begrunnet slik: Tynset Østre Grunneierlag består i dag av ca. 160 grunneiere og dekker et areal på ca dekar. Utmelding av laget og fredning av flere teiger i laget gjør at utøvelse og organisering av jakta er vanskelig. Derfor ønsker vi at Nord-Østerdal jordskifterett bidrar til å lage vedtekter, beregne andeler og organisering av jakt i grunneierlaget, dvs. en bruksordning Under saksforberedelsen kom det krav om utvidelse av saken fra to partene (Brændvang/Telgardsenget): Kravet om utvidelse viste særlig til ombytting av grunn og avløsning av eventuelle bruksretter. Dette ble begrunnet med at endret eiendomsstruktur og bedre arrondering åpnet for bedre muligheter for forvaltning av området med tanke på beite, jakt og eventuell oppdyrking tilpasset de enkelte gårders interesser. Under det saksforberedende rettsmøtet 16. januar 2019 anmodet jordskiftedommeren om at kravet om omarrondering ble konkretisert. En skisse ble mottatt og denne ble sendt de øvrige parter. Under første ordinære rettsmøte 24. april 2019 ble både skissen og det opprinnelige kravet omtalt. Under dette rettsmøtet framkom det innsigelser mot at bruksordningssaken ble tatt opp til behandling. Retten velger først å vurdere om vilkårene om å ta det opprinnelige kravet til behandling er tilstede, jf. jordskifteloven 3-2, 3-3 og Deretter vil kravet om utvidelse bli vurdert etter samme kriterier innenfor TØG sitt område. 1. Krav om bruksordning Før et krav om bruksordning kan tas til behandling må vilkårene i jordskifteloven 3-2, 3-3 og 3-18 være oppfylt. Av 3-2 går det fram at det kan holdes jordskifte dersom minst en eiendom eller bruksrett i jordskifteområdet er vanskelig å utnytte etter «tida og tilhøva». Kravet er begrunnet med at utmeldelse av laget og fredning av teiger gjør at utøvelse og forvaltning er vanskelig. Slik retten har oppfattet det stiller det store flertallet av partene seg bak dette kravet og de føler at Nord-Østerdal jordskifterett REN-JTYN

13 det er vanskelig å få til en god viltforvaltning. Når teiger meldes ut og fredes vil dette påvirke inntekter og utgifter for de gjenværende eiendommene og en optimal utnyttelse av disse. Vilkåret som framkommer i 3-2 ansees derfor å være oppfylt. Neste vilkår framkommer av jordskifteloven 3-3. Det er med andre ord ikke nok at forholdene er utjenlige. Et jordskifte må dessuten samlet sett føre til mer tjenlige bruksforhold i jordskifteområdet. Vurderingen etter denne bestemmelsen er en annen enn vurderingen etter 3-18 om at ingen eiendom skal lide tap. Vilkåret i 3-3 kommer i tillegg. Vurderingen av om jordskiftet samlet sett fører til mer tjenlige bruksforhold i jordskifteområdet, innebærer at det må føre til positiv nytte i jordskifteområdet å bruke virkemidlene i jordskifteloven kapittel 3 på å bøte på de utjenlige forholdene partene har pekt på. Noen må få det mer tjenlig. Terskelen er derfor noe høyere etter 3-3. Det handler ikke om rettssikkerheten for parter, rettighetshavere og panthavere som følger av jordskifteloven 3-18, men om ressursbruken for både partene i saken og samfunnet ved å gjennomføre et jordskifte. Jordskifteretten mener at kravet oppfyller vilkårene etter 3-3. I den forbindelse vises det også til formålsbestemmelsen inntatt i hjorteviltforskriften (F nr 12 Forskrift om forvaltning av hjortevilt): Formålet med denne forskriften er at forvaltningen av hjortevilt ivaretar bestandenes og leveområdenes produktivitet og mangfold. Det skal legges til rette for en lokal og bærekraftig forvaltning med sikte på nærings- og rekreasjonsmessig bruk av hjorteviltressursene. Forvaltningen skal videre sikre bestandsstørrelser som fører til at hjortevilt ikke forårsaker uakseptable skader og ulemper på andre samfunnsinteresser I denne forskriften kommer det fram at det er et mål om felles forvaltning, aller helst for hele viltets leveområde. I forskriftens 4 går det fram at kommunene bør samarbeide om felles mål for hjorteviltbestandene når dette er hensiktsmessig. Slik jordskifteretten leser denne bestemmelsen og andre bestemmelser i nevnte forskrift er det mål om store og hensiktsmessige forvaltningsenheter. For kommunene er det et mål at forvaltningsområdene oppfyller kravet til bestandsplanområde, jf. forskriften 12. Siden det brukes en rekke betegnelser er det på sin plass å gjengi flere definisjoner fra forskriften. I denne forskriften forstås med a) hjortevilt: elg, hjort, rådyr og villrein; b) tellende areal: det arealet som skal legges til grunn for beregning av antall fellingstillatelser; c) minsteareal: størrelsen på det tellende arealet som skal legges til grunn for hvert dyr det gis fellingstillatelse på; d) vald: et areal som etter søknad er godkjent av kommunen eller villreinnemnda for jakt på hjortevilt; e) jaktfelt: et mindre geografisk område innenfor et vald som jaktrettshaverne har avgrenset av hensyn til jaktutøvelsen; f) bestandsplanområde for elg og/eller hjort: et område bestående av to eller flere vald som samarbeider om å utarbeide bestandsplan for elg og/eller hjort. Godkjennes av kommunen etter søknad; g) -- h) bestandsplan: jaktrettshavernes offentlig godkjente, flerårige plan med mål for bestandsutviklingen, og beskrivelse av den årlige avskytingen; Nord-Østerdal jordskifterett REN-JTYN

14 i) jaktrettshaver: enhver som har jaktrett på en eiendom. Retten til å jakte tilhører grunneier hvis ikke annet er bestemt; TØG er medlem av Tynset Elgvald som igjen er med Nord-Østerdal Elgregion. Innad i TØG er det i dag 3 jaktfelt: Glåmdalsfeltet (bruttoareal dekar), Gammeldalsfeltet (bruttoareal dekar) og Volsvangfeltet (bruttoareal dekar). Det er opplyst at det tidligere var 5 jaktfelt innenfor TØG. Videre er det opplyst at antall fellingstillatelser for elg er halvert. Det er også store variasjoner når det gjelder fellingstillatelser for hjort. Når tallene varierer såpass mye er en naturlig følge at avkastningen per dekar også nødvendigvis må variere nesten tilsvarende. Endring i antall jaktfelt er i så måte en tilpasning til antall fellingstillatelser. Dette tilsier at det bør tilstrebes store jaktvald for å kunne få til en helhetlig forvaltning. Små jaktfelt ned mot en fellingstillatelse vil ikke kunne gi den samme jevne avkastningen per dekar som et større vald/felt kan gi. Samlet sett vil en organisering i et lag slik som TØG gi en jevnere og mer forutsigbar avkastning per dekar enn om den enkelte står alene. Retten vurderer det slik at vilkåret i 3-3 er oppfylt. Det siste av de tre kumulative vilkårene finner en i Jordskifteløysinga skal ikkje føre til at kostnadene og ulempene blir større enn nytten for nokon eigedom eller bruksrett. Denne paragrafen er i Norsk Lovkommentar omtalt slik: Note (77) Ved Magne Reiten. Noten er ny Paragrafen har et tilsvarende innhold som jordskifteloven (1979) 3 bokstav a. Denne bestemmelsen har hatt ulike betegnelser som «ikke-tapsgarantien» og «garantien mot tap». I ny lov er dette viktige vilkåret for å gjennomføre et jordskifte gitt betegnelsen «vern mot tap». I korte trekk betyr det at en eiendom som er part i et jordskifte, har vern mot å bli påført tap. Med tap siktes det til at eiendommen har kostnader og ulemper som en følge av jordskiftet som er større enn eiendommens nytte av saken. Det er gjort en vesentlig endring i bestemmelsen i ny lov ved at det er jordskifteløsningen, altså det avsluttende resultatet av saken, som skal oppfylle vilkåret i I tidligere bestemmelse i 3 bokstav a skulle spørsmålet prøves når saken skulle fremmes, men det var uansett fast praksis at også etter 79-loven skulle vilkåret prøves i forhold til det avsluttende resultat av saken. I tillegg er bestemmelsen nå plassert i kap. 3 i loven, slik at det klart fremgår at regelen kun gjelder ved jordskifte. Ved rettsutgreiing og grensefastsetting etter kap. 4 og ved skjønn etter kap. 5 gjelder ikke regelen i Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) art. 6 og protokoll 1 art. 1 gjelder spørsmål som kan ha relevant kobling mot «Ikke-tapsgarantien» i 3 bokstav a. Karl Arne Utgård, Jordskiftedomstolane og Den europeiske menneskerettskonvensjonen, i Perspektiver på jordskifte (Ravna (red.), Gyldendal 2009, diskuterer de vilkårene som følger av dette. De betraktninger Utgård gjør om dette spørsmålet, er fortsatt relevant for Nord-Østerdal jordskifterett REN-JTYN

15 Som det går fram er det den endelige jordskifteløsningen som skal vurderes opp mot denne paragrafen. Under rettsmøtet den 24. april 2019 ble det fra B/T pekt på en rekke problemer knyttet til jaktutøvelsen. Er det gjennom en bruksordningssak mulig å finne fram til løsninger som ganger alle, så vil en bruksordningssak ikke påføre noen noe tap. Kravet i seg selv viser til et problem med utjenlig jaktutøvelse på grunn av fredede teiger. Slik teigene til B/T ligger spredt omkring i TØG oppfyller de ikke kravet om eget jaktterreng, og når de i tillegg har fredet teigene for jakt har de selv påført seg et tap. Tynset kommune har opplyst at minsteareal for elg er 4000 dekar for alle deler av kommune unntatt Kvikne hvor minstearealet er 6000 dekar. For hjort er det ingen spesiell arealgrense, mens det for rådyr er 5000 dekar i minsteareal. Jordskifteretten er enig at all bruk av utmarka må sees i sammenheng. Det er utnyttingsmulighetene samlet sett som gir den enkelte grunneier avkastning av utmarksarealene. I dette området er det tre bruksmåter som peker seg ut; beite, jakt og skogbruk. Disse utnyttingsmåtene skal eksistere ved siden av hverandre og ingen av dem kan utestenge en annen. De må tilpasse seg til hverandre. Nettopp en slik tilpassing skjedde for noen år tilbake da det ble besluttet å redusere elgstammen fordi skadene på skogen ble for store. Tenker en isolert på skogbruket kunne de nok tenke seg at all beiting ble fjernet og at viltstammene ble holdt på et minimumsnivå. En annen balansegang er forholdet mellom beitetrykk og skogplanting. En gammel læresetning sa det slik: «En skogeier kan ikke plante skog fordi dette går ut over beiteretten, en beitebruker kan ikke fjerne skog/trær fordi dette går ut over skogeier.» Dette gjenspeiler avhengigheten mellom utnyttingsformene. Slik som denne saken er framstilt er det forholdet mellom jakt og beite som er grunnlaget for uenigheten om arealbruk. Ingen av disse utnyttingsformene har noen enerett til bruk, men de må tilpasses til hverandre. Disse utnyttingsformene skiller seg fra skogen da de ikke er avgrenset til den enkeltes teig. Beitet ligger i et «beitesameie». Beitebruken er regulert i sak REN-JTYN Tynset Øst Beitelag for store deler av TØG. Denne saken ble avsluttet 15. mars I denne saken reguleres først og fremst forholdene mellom beiterettshaverne, men forholdet til jakt er indirekte behandlet. Dette fordi det er fastsatt en dato for beitestopp til 20. september. Saken er rettskraftig og det vises til vedtekter og bruksordning i denne saken. Jakttidene for de mest aktuelle viltarter er: Art Fra Til Elg 25. september 23. desember Hjort 1. september 23. desember Rådyr 25. september 23. desember Voksen rådyrbukk 10. august 23. desember Bever 1. oktober 30. april Jerpe, orrfugl og storfugl 10. september 23. desember Lirype, fjellrype og hare 10. september 28./29. februar Sammenligner en oppstartdatoene ser en at det er «sambruk beite/jakt» fram til 20. september. I den anledning vises det til servituttloven 2. De ulike bruksmåter må ta hensyn til hverandre. Nord-Østerdal jordskifterett REN-JTYN

16 I tillegg er det egne regler for bruk av hund på jakt. Bruk av løs på drevet halsende hund er tillatt brukt til jakt på hjort, rådyr, gaupe, rødrev, hare eller felling av gaupe. Bruk av løs på drevet halsende hund under jakt på gaupe og rødrev, eller felling av gaupe er ikke tillatt i ordinær båndvangstid. Boghøyde til løs på drevet halsende hund som brukes under jakt på hjort og rådyr må ikke overstige 41 cm. Bruk av løs på drevet halsende hund er tillatt til rådyrjakt i perioden 25. september til 23. desember, og til hjortejakt fra 1. september og til hjortejaktas slutt. I tillegg kommer jakt med løshund på elg i tiden 25. september til 23. desember. På samme måte som beitebruken endrer seg så har også jakta endret seg. Det er i dag mer bruk av kjøretøy enn tidligere. En må også forvente at det vil skje endringer også i tiden framover. Beitebruken har også endret seg over tid og en må da også forvente endring i andre utnyttingsformer. Samtidig må en ha i mente at de to utnyttingsformene skal eksistere ved siden av hverandre. Da må en godta restriksjoner for å få til sambruk, men en kan ikke forvente å stenge helt for det ene eller andre. Slik jordskifteretten ser det er det behov for dynamiske regler for jaktutøvelsen. Det er ikke noe argument som etter jordskifterettens mening skal være til hinder for å gjennomføre en bruksordningssak for jakt for området innenfor TØG. Ingen av partene vil, slik saken står nå, lide tap som følge av en bruksordning for jakt. 2. Krav om arealbytte. Det er satt fram krav om utvidelse av sak for jordskifteretten for å få endret arronderingen, avløst bruksretter mm. Det vises til det som ble anført av advokat Aarskog. Arronderingskravet er etter forespørsel fra jordskifteretten konkretisert. Det er kun Brændvang/Telgardsenget som har gitt uttrykk for at de ønsker et større skogskifte. Slik det ble framstilt var det først og fremst hensynet til beitebruken og i noen grad til mulighetene for nydyrking som lå til grunn for kravet om utvidelse. En krav om utvidelse skal vurderes opp mot jordskiftelovens 6-9. Det normale er at jordskifteretten setter en frist for partene til å fremme krav om utvidelse av saken. I denne saken kom kravet om utvidelse for både saklig og geografisk som en merknad til kravet. Likevel må samme vurdering som settes opp til nevnte paragraf andre ledd, tredje setning gjennomføres. Det skal legges vekt på de andre partenes syn og om saken vil bli mye forsinket. Det normale er likevel å følge kravet. De samme krav etter jordskifteloven 3-2, 3-3 og 3-18 gjelder også for en slik sak. Ved å se på eiendomsbildet til B/T er det opplagt at vilkårene i 3-2 er tilstede uavhengig om en ser det som en eller to driftsenheter. Når det gjelder kravet i 3-3 om en samlet gevinst for et så stort område må en først se på hvordan eierforholdene er blant de øvrige partene. For parter med en skogteig vil det være vanskelig å finnen en løsning som kan flytte på disse. «Eneeierteigene» gir mange føringer/skranker for et skogskifte. De vil kunne hindre en god løsning for andre eiere som har flere teiger. Likevel kan det tenkes at vilkårene etter 3-3 er tilstede. Endelig må en vurdere vilkårene i Som nevnt ovenfor vil det for «enteigeiere» være vanskelig å se for seg en løsning hvor ikke denne bestemmelsen setter skranker for en tjenlig omarrondering. Nord-Østerdal jordskifterett REN-JTYN

17 For å kunne gjennomføre et skogskifte må en ha tilstrekkelig med ferske skogdata. Det stilles som regel noe større krav til en takst som skal brukes ved et skogskifte enn ved en vanlig skogbruksplan. En kan si at kravet til takstdata blir større jo flere parter en sak omfatter, spesielt dersom forskjellen i størrelse er stor. Ved et skogskifte er det normalt å se hen til bonitetsfordelingen før og etter et skifte sammen med verdien av stående skog. Et av de andre momentene som er trukket fram i denne saken er egnethet som beite. Det finnes en beiterapport som ivaretar dette på et overordnet nivå. Om denne beitevurderingen kan brukes ned på bestandsnivå er ukjent. Beiteverdien ligger ikke til den enkelte teigeier, men til ulike beitsameier. Egnethet til beite blir derfor kun et av mange tema som må vurderes i forbindelse med en ny eiendomsutforming. Det er ikke den enkelte grunneier som er «eier» av beiteverdien på den enkelte teig, men det er sameiet i beite som innehar denne verdien. Ofte er skogeier en av flere medeiere i beitet. Det er også vist til egnethet for dyrking som en annen inngangsverdi. Ved rene skogskifter vurderes normalt ikke dyrkingsverdier. I denne saken er det pekt på dette som et av formålene med arealbytte. Ofte er de arealene som er best egnet for beite også best for dyrking. Her er det en interesse motsetning. Hvem skal godskrives «dyrkingsverdiene» av et areal, er det avgivende eller mottakende eier? Det burde avklares hvilke arealer som er dyrkbare og aller helst en plan fra kommunen om rekkefølgen for dyrking. Det kan være at dyrking henvises til bestemte områder, mens andre forbeholdes beiting. Ved dyrking er det normalt at det skjer en avkortning i vedkommendes beiteretter. Dette fordi en ved dyrking «tar ut» beiteareal fra det felles beitesameiet. Det er kommunen som kan gi tillatelse til nydyrking. Slik sett er det kun egnethet for dyrking ut fra topografiske og jordbunnsforhold som jordskifteretten eventuelt kan ta hensyn til. Det normale ved skogskifter er kun å se hen til skogen og ikke til beite-/dyrkingsmuligheter. Det er opplyst at Tynset står for tur for ny skogtakst i Med de muligheter en slik fellestakst fører med seg vil det være uheldig å ikke vente på denne. Ved en slik takst er det normalt en kostnadsdeling hvor det innhentes midler utenfor skogbruket og det ytes offentlig tilskudd til taksten. Videre er det mulig å bruke skogfond ved en ny skogplan. En annen mulighet er å bestille en egen jordskiftetakst for aktuelt område. Dette vil medføre en langt dyrere takst pr dekar for skogeier. Det vil heller ikke bli gitt tilskudd eller mulighet til å nytte skogfond i en slik sammenheng. Det vises til tabellen inntatt tidligere i denne avgjørelsen over arealklassifikasjonen over aktuelt område. Totalt er det med skogbevokst areal, av dette er dekar produktiv skog. Vel halvparten av dette er lav bonitet. Alt i alt tilsier dette at det ikke er forsvarlig å investere mye i skogtakst uten at en kommer i konflikt med jordskiftelovens Når jordskifteretten skal vurdere om en sak skal tas opp til behandling må interessen fra de berørte partene tas med vurderingen. I denne saken er det kun B/T som positivt har gitt uttrykk for at de ønsker en omarrondering. Jordskifteretten viser til en rekke mindre makeskifter av hele eller deler av skogteiger som er gjennomført de siste årene i det aktuelle området. Disse bygger alle på enighet mellom 2-5 parter om arealbytte. Slik jordskifteretten ser det så er dette sannsynligvis den beste måten å endre arronderingen på. I alle fall så lenge det ikke foreligger ferske og ensartede skogdata for et større område, eller i påvente av slike Nord-Østerdal jordskifterett REN-JTYN

18 data. Det er ikke et alternativ å utsette saken til det foreligger nye takstdata. Det skjer stadig endring i eiendomsbildet, en arronderingssak (jord- /skogskifte) er i utgangspunktet utdatert i det øyeblikk den er tatt i bruk. Dette fordi arbeidet med en slik større sak gjerne tar noen år. I løpet av denne perioden har det skjedd endringer i eiendomsbildet, i tillegg vil en endret teigutforming gi grunnlag for nye endringer. Etter dette har jordskifteretten kommet til at vilkårene for å ta opp til behandling en arronderingssak for TØG ikke er tilstede på nåværende tidspunkt i forbindelse med denne saken. De av de øvrige partene som har uttalt seg om kravet om utvidelse har motsatt seg dette, og saken vil bli mye forsinket. Det vises i den anledning til jordskifteloven 6-9 andre ledd, tredje punktum og ikke minst til Saklig og geografisk avgrensing Av jordskifteloven 6-9 tredje ledd går det fram at avgjørelse om saklig og geografisk avgrensing skal skje så snart det er grunnlag for det, jf fjerde ledd bokstav a. I kommentar utgaven til jordskifteloven går det fram at det normalt vil være grunnlag for en slik avgjørelse etter første ordinære rettsmøte. Kravet i denne saken er avgrenset geografisk til TØG sitt område. Dette er beskrevet slik i vedtektenes 3: «I nord fra Glåma langs kommunegrensa mot Tolga opp til Dølrøstbekken videre langs teiggrense mellom 91/37 og 91/151 til Tolga kommunegrense og opp til nordsiden av Langkletten. Der vinkler den og går i vestlig retning i rettlinje langs eiendomsgrensa mellom Sandvoll Østre (Sandvold) (39/6) og Storrøsten s (53/2) eiendommer ned til Brya. Videre følger den Brya nordover til eiendomsgrensa mellom Hobde (38/7) og skogteig (73/1) tilhørende garden Holmen på Tynset, følger så denne eiendomsgrensa opp til fylkesvegen. Fra fylkesvegen følger den eiendomsgrensa mellom skogteig (41/6) tilhørende garden Arnemo på Tynset og Hobde (38/7) opp til «Ølveien» hvor den vinkler og følger «Ølveien» sydover til Knøsbekken. Videre langs Knøsbekken opp til skoggrensa, hvor den vinkler og går mot nord (langs skoggrensa) så langt at den vinkler i rett vinkel mot Brennkletten. Fra Brennkletten i rett linje til første varden på Oppmåshøa. Videre i rett linje i sydlig retning til varde vest for Finstadhøa vinkler den igjen og går mot nordvest for Veslklett-tjønna. Derfra til Kjurrukjelbekkens begynnelse. Følger denne ned til Nedre Hugu. Følger Nedre Hugu til tverrgrense mot seterteigene. Videre langs denne i nordøstlig retning til Øvre Hugu. Derfra følger grensa langs Øvre Huggu ned til Glomma, langs Glomma Nordover til grensa mot Tolga Kommune.» Avgrensing av saken skal normalt skje i samsvar med kravet. Det tas forbehold om mindre endringer som følge av eiendomsavklaringer underveis i saken. Saklig avgrensing i denne saken vil være bruksordning i medhold av jordskiftelovens 3-8, 3-9 og Det tas også her forbehold om at det kan være nødvendig med diverse avklaringer som krever at andre virkemidler tas i bruk. Blant annet er det enkelte «eierløse» områder som bør få sin avklaring i denne saken. Det er klart at tomter (bolig/fritid) ikke skal være med. På bakgrunn av dette, samt det som tidligere er tatt enten skriftlig eller under rettsmøtet vil det bli utarbeidet et forslag til bruksordning. Forslaget blir sendt partene med frist for merknader og merknader til merknadene før det avholdes et rettsmøte før det fattes jordskifteavgjørelse. Nord-Østerdal jordskifterett REN-JTYN

19 Hele eller deler av følgende gnr./bnr. omfattes av denne jordskiftesaken: 36/1, 36/2, 36/18, 37/1, 38/1, 38/3, 39/4, 39/6, 39/538, 40/2, 40/7, 40/58, 40/133, 40/134, 41/1, 41/6, 43/1, 44/3, 44/8, 44/25, 44/27, 44/30, 44/41, 44/42, 44/48, 44/87, 44/94, 44/95, 44/107, 44/185, 44/188, 44/299, 44/306, 44/308, 44/309, 44/540, 44/560, 45/1, 46/4, 46/5, 47/1, 47/2, 50/1, 50/2, 50/6, 50/12, 51/1, 51/2, 54/1, 55/1, 55/4, 55/10, 55/29, 56/1, 56/2, 56/3, 56/7, 56/15, 56/29, 57/4, 57/5, 57/8, 57/9, 58/1, 58/2, 58/3, 59/1, 59/2, 59/3, 59/4, 59/5, 59/14, 59/24, 59/25, 60/1, 60/2, 60/10, 61/5, 62/1, 62/2, 62/4, 62/6, 62/7, 62/8, 62/9, 62/10, 62/13, 62/22, 63/1, 63/2, 63/3, 63/6, 63/12, 63/18, 63/33, 63/34, 63/36, 68/1, 68/2, 68/6, 69/1, 69/2, 70/1, 70/6, 70/7, 70/10, 70/11, 70/12, 70/13, 70/19, 70/24, 70/25, 70/37, 70/41, 70/42, 70/66, 70/78, 71/1, 71/3, 71/7, 71/9, 71/13, 71/14, 71/16, 71/18, 71/22, 71/23, 71/27, 71/29, 71/30, 71/33, 71/34, 71/35, 71/36, 71/37, 71/40, 71/43, 71/44, 71/49, 71/53, 71/55, 71/59, 71/64, 71/66, 71/70, 71/71, 71/74, 71/77, 71/82, 71/83, 71/86, 71/90, 71/93, 71/95, 71/99, 71/111, 71/112, 71/113, 71/119, 71/122, 71/124, 71/143, 71/147, 71/157, 71/174, 71/175, 71/186, 71/192, 71/194, 71/195, 71/196, 71/217, 71/223, 71/234, 71/235, 71/262, 71/312, 71/365, 71/449, 71/450, 71/451, 71/469, 71/490, 71/491, 71/492, 71/495, 71/496, 71/497, 71/511, 71/512, 71/542, 71/544, 71/581, 72/1, 72/8, 72/12, 72/18, 72/24, 72/39, 72/60, 72/61, 72/63, 72/73, 72/74, 72/75, 72/93, 72/103, 72/110, 72/119, 72/154, 72/155, 72/173, 72/181, 73/4, 73/11, 73/16, 73/18, 73/27, 73/30, 73/32, 75/8, 75/15, 75/27, 75/37, 75/57, 75/69, 75/75, 75/83, 75/90, 75/95, 75/105, 75/106, 75/110, 75/111, 75/219, 75/233, 75/237, 75/239, 75/245, 75/304, 79/1, 79/24, 89/4, 89/5, 89/23, 90/1, 91/3, 91/4, 91/11, 91/19, 91/28, 91/29, 91/48, 91/49, 91/54, 91/62, 91/80, 91/86, 91/87, 91/90, 91/106, 91/332, 91/333, 91/334, 93/8, 94/10, 94/14, 98/29, 135/1, Det tas forbehold om at denne listen er fullstendig eller at noen eiendommer skal gå ut. Avgjørelsen er enstemmig. Slutning 1. Vilkårene for jordskifte i jordskifteloven 3-2, 3-3 og 3-18 er oppfylt for en sak etter for organisering av jakt. 2. Krav om utvidelse fra Berit Christine Brændvang og Håken Telgardsenget til jordskifte etter jordskiftelovens 3-4, blir å avvise. 3. Den saklige avgrensingen er bruksordning med vedtekter og andeler for jakt/fangst. 4. Jordskifteområdet omfatter hele eller deler av eiendommene innenfor yttergrensene for Tynset Østre Grunneierlag slik som vedlagte kart og liste inntatt ovenfor viser. Det tas forbehold om feil i listen over gnr./bnr. Severin Myrbakken Harry E. Tjernstad Torunn Simengård Messelt Nord-Østerdal jordskifterett REN-JTYN