ÅRSBERETNING LNM. Perioden

Transkript

1 ÅRSBERETNING LNM Perioden

2 Innhold Innkalling / Dagsorden 3 Årsberetning: Virksomheten Årsregnskap Arbeidsbudsjett Revisors beretning LNMs vedtekter Valg av styreleder, 2 styremedlemmer, 1varamedlem vedlegg Forside: Astrid Nondal, Dyret,

3 Innkalling til Årsmøte i Landsforeningen Norske Malere Torsdag 14.mars kl.18.00, 2013 Sted: Galleri LNM, Kongens gt. 2 Kl.17.30: Fullmakter registreres frem til (to pr. person) OBS: Kun medlemmer som har betalt kontingent er stemmeberettiget Dagsorden 1. Valg av møteleder, 2 referatgodkjennere og tellekorps 2. Godkjenning av dagsorden 3. Årsberetning Årsberetning fra styret med handlingsplan og regnskap for 2012 og arbeidsbudsjett for Revisors beretning 5. Valg av revisor Styret anbefaler av Vardens Revisjonskontor gjenvelges 6. Valg av styreleder, 2 styremedlemmer og 1 vara 7. Valg av nominasjonskomitè 8. Valg av delegater til NBKs Landsmøte 9. Eventuelt Styret og administrasjonen LNMs styremedlemmer oppnevnes av LNMs årsmøte for 3 år av gangen. Styret består av 5 medlemmer og 2 varamedlemmer. Styret har i perioden bestått av to kvinner og tre menn: Styreleder: Jens Hamran Nestleder: Thomas Sæverud Styremedlemmer: Marius Martinussen, Anne Vistven, Tove Worum. Varamedlemmer: Geir Yttervik, Crispin Gurholt Styret har i perioden hatt 5 styremøter og 5 dagers juryering. Administrasjonen: Agnethe Berentsen (daglig leder), Kari Ane Golf (tilbake fra permisjon ).Magnus Bognerud (50% galleriassistent). Patricia Tveter (50%,prosjektansvarlig). Magnus Bognerud og Patricia Tveter var i perioden ansatt i 80% stilling for å bygge opp kunstnerarkivet ArtPlus. Gallerivakter i perioden: Øyvind Haaland, Ragnhild Dorothea Dannevig, Hilde Hernes, Nicklas Gahnström. Regnskapsfører: Unni Skjønhaug Revisor: Per-Arne Auster, Vardens Revisjonskontor Opplysninger etter regnskapsloven Arbeidsmiljøet anses som godt. Blant LNMs ansatte var 3 kvinner og en mann. Det har ikke vært skader, ulykker eller påfallende sykefravær. LNMs virksomhet medfører verken forurensing eller utslipp som kan være til skade for det ytre miljø. LNMs lokaler ligger i Kongensgt. 2 i kvadraturen. 3

4 4

5 Nye medlemmer i kalenderåret LNM har i løpet av 2012 fått 17 nye medlemmer: Kenneth Alme, Jonathan McCready Brewer, Elisabeth Rydland-Nilssen, Hedvig Biong, Martin Bech-Ravn, Jan Fredrik Bjerk, Kai Bratbergsengen, Schwan Dler Qaradaki, Mari Martens Kristoffersen, Lina Norell, Anna Ring, Linda Soh Trengerseid, Jan Stensrud, Øyvind Suul, Vegard Vindenes, Ingunn Ystad, Kristine Øksendal Utstillinger 2012 Kjernen i LNMs virksomhet er utstillingene i Galleri LNM; produksjon, formidling og salg av månedlige utstillinger som er resultatet av evaluering av en stor mengde innsendte søknader. Galleriet holder oppe 6 dager i uken. Den syvende dagen er kontoret åpent for henvendelser. Galleri LNM hadde 11 utstillinger i Av disse var 8 separate, en utstilling med to utvalgte kunstnere, samt to store gruppeutstillinger. Utstillingsprogram: JANUAR: FEBRUAR: MARS: APRIL: MAI: JUNI: AUGUST: SEPTEMBER: OKTOBER: NOVEMBER: DESEMBER: Ingvild Kjær Tofte Julio da Silva Andreas Glad Terje Finnsen Mikael Nilsson Tatt av GI, juryert grupputstilling m.nirmal Singh Dhunsi, Steinar Elstrøm, Katrine Giæver, Bjørg Holene, Irma Salo Jæger, Reidar M. Kraugerud, Tom Lid, Ragnhild Løkke, Svein Mamen, Astrid Nondal Emma Wright, Tine Aamodt Aleksi Wildhagen Gisle Utgarden Trine Kampmann Jensen Maleriets utfordring, gruppeutstilling kuratert av Gavin Jantjes, m. Norris Adoro, Hans Askheim/Irina Melsom, Elisabeth Dillingøen, Tore Magne Gundersen, Eva Kurseth, Astrid Liv Omberg, Lillian Presthus, Sten Are Sandbeck, Christian Hoel Skjønhaug Januar: Ingvild Kjær Tofte I umiddelbar nærhet Stillebenvariasjoner, visuelle ekko og skyggespill 12. januar - 5. februar I årets første utstilling presenterte Ingvild Kjær Tofte (f.1975) malerier og installasjoner som sprang ut av en interesse for estetikken i det forgjengelige og tilfeldige. Kjær Toftes verker er basert på observasjoner av visuelle fenomener i umiddelbar nærhet, under en reise eller i hverdagen på atelieret. Arbeidene har karakter av å være studier av lys- og skyggesituasjoner, som et lysblaff gjennom åpningen i et forheng eller skyggens tegninger på en vegg i ettermiddagslys. Noen arbeider er en blanding av maleri og installasjon, med fokus på spillet mellom reelle objekter og skygger i rommet, og den maleriske gjengivelsen av disse. Enkelte av arbeidene er stedsspesifikke 5

6 og ble utført direkte i galleriet i dagene før utstillingsåpningen. Utstillingen var støttet av Oslo kommune. Februar: Julio J.F. da Silva Telling tales 9. februar - 4. mars I Telling Tales ble verkene til Julio J. F. da Silva presentert. Han er født i Portugal i 1955, og fikk sin kunstneriske utdannelse i Lisboa. da Silvas billedspråk kjennetegnes av en ornamental oppbygging av billedrommet, der figurative og abstrakte motiver flettes sammen i et mønster av organiske og geometriske former. De dekorative billedflatene rommer små autonome motiver som må betraktes på nært hold. Samtidig utgjør disse et større sammensatt motiv som fyller hele lerretet. Betrakteren kan dermed selv dekonstruere helheten i bildene og bestemme hvilken av de mytologiske fortellingene han vil gå inn i. En enkel figur er innlemmet i den store kaotiske virvlende verden, og trer frem og forsvinner igjen som del av en mer kompleks historie. Tegning er den overordnede teknikken i bildene. Skarpe konturer og diffuse linjer fyller ofte ut hele lerretet og tilfører en visuelt spennende dimensjon til da Silvas mangfoldige billedfortellinger. Mars: Andreas Glad Touching From a Distance 8. mars - 1. april Touching from a distance var tittelen på Andreas Glads (f.1976) utstilling i mars måned. Tittelen henspiller på hvordan man på ulike måter kan berøre og bli berørt på avstand. Man kan lengte tilbake til steder man tidligere har besøkt og latt seg berøre av, men man kan også berøres av fremmede steder som man kanskje bare har besøkt i sitt indre. I de kulisselignende landskapene som maleriene billedliggjør, finner vi et fravær av mennesker og dyr, men likevel tydelige spor av sivilisasjon. Dette gir assosiasjoner til ufullstendighet og tomhet. Bildeelementene er stablet oppå hverandre og skaper på den måten en følelse av flathet. Mangelen på dybde bidrar til en dekonstruksjon av delene. De tredimensjonale verkene i utstillingen supplerer maleriene og har vokst ut i fra en nysgjerrighet til ideer som ikke har fungert i maleriene. De rene forenklede formene står i kontrast til de detaljrike maleriene, men er bygget med en malers øyne med forhold til farge og materiale. April: Terje Finnsen Topos 12. april - 6. mai Terje Finnsen (f.1968) har som mål å utforske en bestemt uttrykksmåte. Han arbeider med det ekspressive maleriet og dets grunnleggende problematikk. Rent teknisk er bildene olje- eller akrylmalerier som oppstår spontant på lerretet uten skisser. Selve malingen og utførelsen av bildene spiller en viktig rolle som et komposisjonsoppbyggende element. Finnsens fargebruk bærer preg av spontanitet. Ved siden av gjennomgående nyanser av grått, brunt og svart, dukker det opp uventede fargevalg i de fleste bildene. Organiske former i gult, grønt eller blått bryter ikke med det kontemplative i bildene, men bringer vitalitet inn i hans landskap. Mens fargepaletten med tiden er blitt lysere og rikere, blir stemningen i bildene mer melankolsk. Årsaken til dette kan skyldes de udefinerbare formene som kjennetegner maleriene. Naturen i sin abstrakte form har alltid vært det ledende motivet hos Finnsen. 6

7 Mai: Mikael Nilsson Telltales 10. mai - 3. juni Et nøkkelord i Mikael Nilssons (f. 1971) kunst er persepsjon. Han inspireres like mye av film og dataspill som av reiser og hverdagslige hendelser. Vi utsettes daglig for en mengde bilder og historier som sanses og filtreres gjennom våre egne inntrykk, drømmer og opplevelser. Det er i dette grenselandet Nilssons motiver oppstår. Figurative landskaper med motiver med kjente eller ukjente referanser leker med vår virkelighetsoppfatning. Mikael Nilsson ønsker å vekke en oppdagelseslyst hos betrakteren, få oss til å spørre hvor og når dette eventyret kan ha funnet sted, og om det i det hele tatt har inntruffet. I Telltales bearbeidet kunstneren bilder fra internett, egne foto, dataspill samt fysiske inntrykk til store digitale collager ved hjelp av photoshop. Når den digitale collagen er ferdig, blir den tatt med til atelieret og overført til lerret. Er bildet stort, bruker Nilsson prosjektor for å tegne opp støttelinjer. Ved å kombinere disse løsrevne inntrykkene vever han sammen fortellinger av historisk karakter så vel som av ren fiksjon. En form for malerisk dokumentasjon av vår samtid og historie, sett gjennom kunstnerens blikk og fortolket gjennom våre personlige erfaringer. Hvert enkelt verk bærer sin egen fortelling. Juni: Tatt av GI Nirmal Singh Dhunsi, Steinar Elstrøm, Katrine Giæver, Bjørg Holene, Iram Salo Jæger, Reidar M. Kraugerud, Tom Lid, Ragnhild Løkke, Svein Mamen, Astrid Nondal juni Vinterens heftige debatt om Statens garantiinntekt endte med at staten satte kroken på døren og avviklet ordningen etter 25 år. I stedet for å videreføre polemikken valgte LNM å la bildene tale. Gjennom en gravøl av en GI-utstilling ønsket vi å vise kvaliteten, evnen til fornyelse og det spekteret som finnes av maleriske uttrykk i den kunsten som har nytt godt av GI. Garantiinntekten ble innført i 1977 etter politisk arbeid gjennomført av en tverrfaglig koalisjon av skapende kunstnere. Formålet var å samle de forskjellige kunstnergruppene for å bedre deres sosiale og økonomiske situasjon. Ordningen skulle fungere som en «minsteinntekt» for kunstnere som satte dem i stand til å leve av kunsten de skapte. Like viktig som den sosiale begrunnelsen, var den kunstfaglige: Garantiinntekten skulle sette flere norske kunstnere i stand til å utvikle et kunstnerskap som ikke var prisgitt markedet. Hadde GI gitt disse kunstnerskapene den langsiktighet og fordypning som var intensjonen da ordningen startet? Utstillingen bød på møter med både kontinuitet og oppbrudd: for eksempel det rene formspråket Ragnhild Løkke har holdt fast på, og skiftene i Svein Mamens arbeider, der linjer og former har forlatt lerretet og blitt til strukturer i luftige veggskulpturer. Gjennom sin mønstring var LNMs GI-utstilling et velegnet utgangspunkt for å reflektere over hva kunstneraksjonen oppnådde den gang for 25 år siden, og hva vinterens vedtak tok farvel med. August: Emma Wright og Tine Aamodt Error Perfection 9. august - 2. september Utstillingen Error Perfection presenterte to kunstnere som jobber med å vise spenningen mellom det to og - tredimensjonale. Begge er opptatt av å bryte ned det som er, for å lage nye avbildninger. Nøkkelordet er persepsjon, ved å se på virkeligheten er man som betrakter med på å konstruere den ved hjelp av systemer og mønstre. Emma Wright (f. 1979) presenterte en gruppe 7

8 arbeider tematisk forankret i rutenettet. Dette viste til kunstnerens interesse for systemer og hvordan disse hele tiden definerer våre handlinger, både i kunstfaglige sammenhenger og i livet generelt. Rutenettet fikk derfor her en dobbeltrolle, både som et virkemiddel i den kunstneriske prosessen, og som et symbol på reglene som definerer billedkunstnerens handlingsfrihet. Arbeidene kunne derfor leses som en utfordring kunstneren ga seg selv. Er det mulig å overskride systemets begrensninger? Tine Aamodt (f. 1969) jobber med veggmaleri og installasjoner, med temaer som dreier rundt rom og persepsjon. Rommets grenser, struktur og funksjon blir undersøkt. Vår virkelighetsoppfatning, og hvordan vi bruker synet blir problematisert. Rom forskyves eller fragmenteres, og perspektiv fordreies slik at det oppstår nye romlige konstellasjoner. Tegningene og flatene viste vekselvis sammenhengende bilder og dekonstruerte bilder som var i ferd med, eller hadde, løst seg opp. September: Aleksi Wildhagen I wish I was in Finland september Galleri LNM presenterte i september Aleksi Wildhagens (f. 1976) utstilling I wish I was in Finland. Et prosjekt kunstneren hadde jobbet med siden 2011, her presentert med kunstnerens egne ord: Sommeren 2011 bygget jeg om en NSB tralle for kofferter til et mobilt atelier for tegning. Jeg forflyttet meg rundt i Porsgrunn og Skien i løpet av juni og juli og tegnet portretter av folk i bybildet og dokumenterte omgivelsene jeg befant meg i. I mai og juni, under Tegnebiennalen 2012, gjennomførte jeg en ny periode med det mobile atelieret mitt i Kvadraturen. Dette ble min tumleplass i til sammen tolv dager fordelt over seks uker. Når jeg ikke var ute og tegnet, stod vognen parkert i utstillingslokalet med en stadig voksende produksjon av tegninger. Jeg ønsket å se om jeg kunne oversette prosessen fra gaten inn på atelieret, og har således malt en rekke bilder basert på tegninger fra perioden ute i kvadraturen. Tegningene er det bærende element i utstillingen. Oktober: Gisle Utgarden Closed Encounter oktober I Gisle Utgardens (f. 1977) utstilling Closed Encounter sto hans idé om maleriobjektet sentralt. I prosjektet jobbet kunstneren med en overordnet tanke om at det finnes en spenning mellom helheten og delene maleriobjektet består av. Utgarden la vekt på arbeidet med skissene som setter premisser for utformingen av de ferdige maleriene. Skissene syntes å være intuitive utfall og strekene i skissene fremsto som metaforer for ord og bilder hentet fra et arkiv, en bok, internett eller eget hode. Denne utstillingen hadde med motvillige objekter å gjøre. Objekter som ikke ville bli maleri, men som ved et sjansespill hadde snublet inn i maleriene. For kunstneren var objektene autonome. Det vil si at de hadde satt egne premisser for sin eksistens og at de sammen med kunstneren opererte som likestilte utøvere. For Utgarden er det å male et resultat av innøvde handlinger og fungerer som en prosedyre eller et ritual. Gjennom ritualet drives objektet inn i maleriet. Dette kan føre til uventede virkninger i maleriet, utenfor maleriet, eller mellom objektene i maleriet. Arbeidet med maleriene er ikke et resultat av en i forkant kontekstuell klarhet, men av et imperativ som settes av skissen, objektene og maleriet selv. November: Trine Kampmann-Jensen Malerier november 8

9 Trine Kampmann-Jensens ( f. 1968) malerier kommuniserer både på maleriets og collagens premisser. Monokrome fargefelt dekker store deler av billedflaten. Dybdevirkningen i maleriene fås frem gjennom variasjoner i valøren. Billedelementene er små utsnitt av virkeligheten, med høyt detaljnivå. Figurasjonen i bildene er velkjent, ofte ladet med symbolsk betydning, men det narrative aspektet i maleriene er ikke direkte fortalt. Det er som om tiden har stanset, de antyder at noe har hendt og at noe skal hende. De kan for eksempel framstå som bilder på utsatt, sårbar, temmet eller vandalisert natur, som om den ville faunaen speiler den menneskelige psyke. Det dreier seg om realistisk framstilte dyr og trær, brokker av landskap kombinert med menneskeskapte elementer. Maleriene oppstår i en arbeidsprosses som er tidkrevende med mange forflytninger og rokeringer før bitene faller på plass. Dette kan gi en følelse av et puslespill som møysommelig settes sammen. Figurene og plassering av dem er nøye planlagt. Trine Kampmann-Jensen presenterer originale billedløsninger som i kraft av håndverksmessig tyngde og tematisk kompleksitet åpner for mange tolkningsmuligheter. Desember: Maleriets utfordring Norris Adoro, Hans Askheim/Irina Melsom, Elisabeth Dillingøen, Tore Magne Gundersen, Eva Kurseth, Astrid Liv Omberg, Lillian Presthus, Sten Are Sandbeck, Christian Hoel Skjønhaug 29. november desember I forbindelse med Nasjonalmuseets fokus på maleriets paradoksale status to konferanser som leder frem til en stor malerimønstring i 2014 utfordret styret i LNM Gavin Jantjes til å kuratere en utstilling i galleriets lokaler på Bankplassen i Oslo med et utvalg av arbeider fra medlemmer av LNM. Utgangspunktet var maleriets detroniserte status i en digital kommunikasjonskultur og i en globalisert høyhastighetsverden, men også dets unike posisjon i kraft av at det fortsatt kan noe det er alene om å kunne: Med sine fundamentale bestanddeler, farge, form, flate og format, ansporer det ifølge Jantjes fantasien i kraft av en aura som er utenkelig uten maleriets treghet og motstand, det unike avtrykk som bærer ideen til skue for betrakteren. I det korte essayet som ledsaget utstillingen i LNM (se ga han følgende begrunnelse for utvalget: «Arbeidene som er valgt ut til denne utstillingen, er tatt med på grunn av sine idémessige kvaliteter, men også på grunn av sin håndtering av maling enten de arbeider figurativt eller abstrakt, har kunstnerne skapt en fin balanse mellom malerienes størrelse og avtrykkene i maling.» Gavin Jantjes og publikum fra åpningen av Maleriets utfordringer 9

10 Utstillinger 2014 Lina Maria Rincon: Kari Britt Kjerschow: Per Formoe: Marianne Wiig Storaas: Shwan Dler Qaradaki: Jonas Daatland: Lina Norell: Magnhild Opdøl: Mikael Øye Hegnar: Martin Bech-Ravn: Hanne Kathrine Berg: 9. jan feb. 6. feb mars mars 3. april - 4. mai 8. mai - 1. juni juni august sept okt. 30. okt nov. 27. nov des. Annen virksomhet Utover den rene utstillingsvirksomheten i galleriet har vi i LNM utviklet nye formidlingsplattformer. Dels springer disse direkte ut av utstillingene som Øyet som ser og Kunstpausen dels adresserer de temaer i veikrysset mellom kunst og samfunn, som LNM Forum og årets seminarsamarbeid med Nasjonalmuseet, Paradoks Maleri. Øyet som ser Barneverksted Øyet som ser, hadde tre arrangementer i Prosjektet som i 2010 og 2011 ble støttet av Norsk kulturråd, har vært en del av LNMs satsning mot barn. Kunstnerne Ingvild Kjær Tofte, Mikael Nilsson og Trine Kampmann-Jensen har i samråd med LNMs formidlingskonsulent brukt sine egne utstillinger som utgangspunkt for å lære barna å forstå kunstens byggeklosser: Form, farger, materialbruk, flate, komposisjon etc. Kursene har vært åpne for alle, og tilbakemeldingene har hele tiden vært gode. 28. januar: Skyggenes spill, med Ingvild Kjær Tofte, i samarbeid med Patricia Tveter (adm.) Tema: Tingene og skyggene Ingvild Kjær Tofte presenterte i utstillingen I umiddelbar nærhet malerier og installasjoner som henter stoff fra hverdagslige øyeblikk omkring oss. Målet med verkstedet var å gjøre barn bevisst på hvordan skyggene både ligner på og skiller seg fra objektene de følger. Vi startet med blindtegning, en øvelse som skulle få barn til å feste blikket ved omrisser av et objekt og se bort fra alle detaljer i objektene som ikke er synlige i skyggene de kaster. Deretter satt de voksne modell for barna som fikk i oppgave å tegne omrissene av kroppene uten å se på arkene de tegnet på. Gjennom hele tegneprosessen skulle de holde blikkene festet på oss. Kunstneren hadde også tatt med seg enkle objekter hjemmefra som ble belyst slik at de kastet skygger på veggene. Barna fikk velge fritt hvilke av objektene de ville tegne. Ved å sammenstille objektene i grupper skapte de interessante skygger som de etterpå tegnet. De ferdige tegningene ble hengt opp på et tau som vi satt opp for anledningen og som skulle imitere utstillingsvegg. Som avslutning samlet vi oss ved tegningene og snakket om hva vi hadde lært, og hvilke andre kreative ting som skyggene kan brukes til (f. eks. skyggeteater). 12. mai: Nye fortellinger, med Mikael Nilsson, i samarbeid med Kari Ane Golf (adm.) Tema: Bakgrunn og forgrunn 10

11 Mikael Nilsson holdt en kort innføring i hvordan han selv jobber med bildene, ved å lime og male inn elementer til en collage fra magasiner og aviser, før han slapp løs en diskusjon med barna om motivvalg. Deretter viste han hvordan man kan bygge opp et akvarellbilde ved hjelp av fargene, hvor valg av styrke bidrar til å skape perspektiv ved at man f.eks bruker svake, utvannede farger for å skape illusjon av bakgrunn. Først når bakgrunnen er tørket, kan det jobbes med forgrunnen i sterkere farger. Han hjalp alle med å komme i gang, og fulgte opp med tips og innspill. Etter en liten pause med boller og saft, mens bakgrunnene tørket, var det rett tilbake for å ta fatt på fullførelsen. Noen valgte å gjøre som Mikael Nilsson hadde gjort i sine collager, og brukte utklipp fra aviser og blader for å bryte med bakgrunnen, mens andre holdt seg til pensel og maling. 17. november: Maleri og symbolikk, med Trine Kampmann Jensen, i samarbeid med Patricia Tveter (adm.) Tema: Hvordan lage fortellinger med kunst? Kampmann Jensens figurative bilder inneholder fortellinger som er fylt med symbolikk og kan tolkes på flere mulige måter. Motiver er ofte møter mellom natur, representert med dyr / trær, og gjenstander skapt av mennesker. Utgangspunktet for verkstedet var å lage bilder som forteller ulike historier inspirert av Kampmann Jensens bilder. Vi hadde ulike materialer til disposisjon (fargepapir, fargeblyanter, tusjer, lim, saks, piperensere, osv.) for å gi barn mulighet til å eksperimentere med materialene og skape unike fortellinger. Kunstneren fortalte kort om hvordan hun velger motiver for sine bilder, hvordan hun bygger opp billedrommet og hvilke andre formale grep hun tar. Vi oppfordret barn til å bruke fantasi og lage egne historier. Det ble laget både tegninger, collager og små installasjoner med ulike historier. Barna arbeidet konsentrert og brukte lang tid på å arbeide med detaljene og fikk god hjelp av kunstneren til alle praktiske utfordringer. LNM Forum Ideen med LNM Forum har vært å engasjere billedkunstnere til diskusjon med opinionsdannere fra andre fagfelt om sentrale spørsmål i krysningspunktet mellom kunst og samfunn. Mange av medlemmene deltar naturligvis som andre grupper i diverse offentlige debatter, men tanken her har vært å initiere diskusjoner hvor kunstens relasjon til offentligheten både er debattens premiss at de er symbiotisk forbundet og dens tema. Ambisjonen har vært at LNMForum skal holde en kvalitet som gir debatten et liv i offentligheten også etter at publikum har gått hjem. Det har derfor vært arbeidet med å finne relevante tema, riktig form og egnede talere: problemstillinger som oppleves som aktuelle estetisk, etisk eller politisk både blant foreningens mange medlemmer og i den bredere offentlighet; en form som gir rom for både lengre refleksjoner og kontante replikker; innledere som kan målbære forskjellige perspektiver på sentrale utfordringer, tenke høyt og selvstendig og utfordre fastlåste posisjoner. Årets LNMforum den 28. november 2012, ble støttet av Fritt Ord og tok for seg et stort og komplekst tema: Hvor fri er kunsten i Norge? Hans Olav Lahlum innledet med et foredrag om APs kulturpolitikk sett i et historisk perspektiv. Vår faste ordstyrer Sarah Sørheim ledet debatten mellom Arnfinn Bjerkestrand fra kulturrådet og Kulturredaktør Kristian Meisingset fra Minerva, og trakk etter hvert inn innlegg fra engasjerte deltakere blant publikum. Til sammen har det vært gjennomført 5 arrangementer fra 2010 til 2012, som har trukket veksler på mennesker fra mange ulike fagfelt. Samtlige debattmøter har trukket et stort og engasjert publikum. Ambisjonen om et levende debattforum midt i offentligheten er blitt en realitet. Satsingen vil derfor bli videreført som et fast innslag i LNMs program, men frekvensen vil naturligvis måtte tilpasses finansieringen. 11

12 LNMforum, 28. november: Fra venstre: Hans Olav Lahlum, Arnfinn Bjerkestrand, Kristian Meisingset og Sarah Sørheim. Paradoks Maleri Fredag 16.november ble det avviklet et dagsseminar i Nasjonalgalleriets auditorium om maleriets status. Seminaret, som var resultatet av et samarbeid mellom Gavin Jantjes ved Nasjonalmuseet og LNM, var det første av to som skal lede frem til en stor utstilling av samtidssmalerier i 2014, hvor maleriets egenart og posisjon på dagens internasjonale kunstscene innkretses. Årets nasjonale seminar bød på foredrag som reflekterte over maleriets paradoksale status: Til tross for at det blitt erklært dødt utallige ganger, har maleriet beholdt sin rolle som en diskursiv praksis hvor ideer om skjønnhet, harmoni og empati overlever. Selv om maleriet hevdes å ha blitt fortrengt til utkanten av den samtidige debatten an andre kunstformer, har det ikke mistet evnen til å utforske dagens virkelighet, og det har heller ikke mistet grepet om publikum. Blant deltakerne var kunstnerne Dag Erik Elgin, Kira Wager og Geir Harald Samuelsen. Debatten som ble ført for full sal, ble ledet av Øystein Ustvedt. Seminaret ble omfattet med sterk interesse fra LNMs medlemmer. Et redigert sammendrag av debatten er tilgjengeliggjort på Nasjonalmuseets og LNMs hjemmesider. Paradoks maleri, 16. november

13 ArtPlus, digitalt kunstnerarkiv LNMs store satsning i 2012 har vært oppbyggingen av et digitalt kunstnerarkiv, som erstatter det gamle fysiske arkivet basert på mapper og dias. Arkivet skal fungere som en informasjonsdatabase for medlemmenes arbeider og virksomhet, og det skal også dokumentere foreningens egen historikk. Vi har inngått en avtale med Zetcom, et sveitsisk firma som leverer arkiv- og databasetjenesten MuseumPlus til store museer i utlandet, men også i Norge (Astrup Fearnley Museet). Zetcom har utviklet et nytt produkt ArtPlus, som ble lansert i høst, og som er tilpasset gallerier og mindre kulturbedrifter. LNM er den første bedriften i Norge som har tatt i bruk ArtPlus. Det har derfor også vært nødvendig å oversette databasen til norsk. Satsningen er støttet av BKH- Bildende Kunstneres Hjelpefond. ArtPlus er en relasjonell database som gjør det mulig å bevege seg raskt mellom informasjonsfeltene og hente ut opplysninger om kunstnere, utstillinger, arrangementer og verk. Det er et meget effektivt og oversiktelig verktøy for lagring av informasjon og for innhenting av ønskede opplysninger/verk. Databasen er brukervennlig og er velegnet til oppbevaring av både billedmateriale og skriftlig informasjon. I tillegg til å levere databasetjenester, sikrer Zetcom backup av all lagret informasjon, teknisk vedlikehold av arkivet og installering av forbedringer og nye tjenester i forhold til ArtPlus. Etter at det nye arkivet ble operativt mot slutten av året, arbeider staben nå løpende med å digitalisere og oppdatere det arkiverte materialet og skaffe tilveie nytt materiale for registrering av medlemmer, utstillinger og arrangementer. Besøk av klasse 4B fra Bolteløkka skole Fra åpningen til Tine Aamodt og Emma Wright Medlemsservice og Nyhetsbrev Flere ganger i året sender LNM ut et nyhetsbrev til medlemmene. Det formidles via e-post, og er også å finne på LNMs hjemmesider. Nyhetsbrevet blir sendt pr. post til de av våre medlemmer som ikke har nett-tilgang. Medlemmene blir fortløpende informert om aktuelle saker som angår galleriet og foreningen, og det blir gitt kontinuerlig tilgang på oppdatert informasjon på LNMs hjemmesider. LNM fortsetter med å styrke nærværet i sosiale medier og er til stede på bl.a. Facebook, Underskog, og sender ut informasjonsmateriale på 110-listen. Via vårt samarbeid med Kunst i kvadraturen blir også våre utstillinger godt annonsert. 13

14 Omvisninger og publikum LNM får regelmessig besøk av kunstskoler og kunstinteresserte skoleklasser som får omvisning etter ønske. I løpet av 2012 har ca besøkt galleriet i helgene. I løpet at det siste halvåret i 2012 gjenomgikk Kongens gate 2 en total utvendig renovering. Gården var fra juni til desember innpakket med stillaser og forheng. Dette ga seg klart utslag i statistikken: I første halvår hadde vi gjennomsnittlig rundt 50 besøkende i helgene, før tallene gikk ned i 2. halvår. Gården er nå ferdig oppusset. Kunstpausen Arrangementet er en uformell månedlig sammenkomst på dagtid hvor interesserte kan komme innom for få seg en kaffe og møte kunstneren(e) bak utstillingen. Kunstpausen er blitt et fast tilbud til utstillingene i Galleriet. I løpet av de to timene arrangementet varer er kunstneren og LNMs formidlingskonsulent, samt øvrige stab, disponible for spørsmål og samtaler. Målgruppen er primært kollegaer og bedrifter i kvadraturen, og arrangementet legges til lunchpausen. Omvisninger i kvadraturen LNM har også i 2012 samarbeidet med andre grunnorganisasjoner og gallerier i kvadraturen om omvisninger på foreningenes visningssteder: Tegnerforbundet, Norske Grafikere, RAM galleri, Norske Kunsthåndverkere, Galleri Format og Galleri LNM. Patricia Tveter (LNM) og Kristine Fresvig (RAM galleri) er hovedansvarlige for prosjektet. Tanken er å gi nytt publikum oversikt over de ulike kunstinstitusjonene gjennom en gallerivandring i Kvadraturen. Arrangementene trekker mange mennesker, og omvisningene fortsetter i 2013, hvor også felles annonsering inngår i samarbeidet. Auksjon 2012 Auksjonen ble gjennomført 31. mai 2012 i RAM galleriets lokaler. 28 kunstnere deltok med 55 verk. I forkant av auksjonen ble det presentert en nettbasert utstilling på LNMs hjemmeside (2 uker før auksjonen), samtidig som verkene ble stilt ut i galleriets kommisjonsavdeling. Det viste seg å være nyttig å vise verkene i god tid før arrangementet. Flere som kjøpte verk på auksjonen, hadde først blitt oppmerksom på dem via hjemmesiden. Skuespilleren Espen Reboli Bjerke var leiet inn som auksjonarius. Auksjonen ble effektivt markedsført med flyere og gjennom sosiale media som Facebook, Underskog og 110-listen. Til sammen ble 17 kunstverk solgt. Nettauksjonen ble holdt gående frem til 1. september. 14

15 Kulturnatt 2012 Under årets kulturnatt samarbeidet Galleri LNM og RAM Galleri om en kunstquiz med 20 spørsmål og gevinster. Det var stor interesse for quiz en, som forutsatte besøk i begge galleriene for å kunne besvares. Kl. 20:00 var det invitert til kunstprat med Aleksi Wildhagen, mens vi bød på suppe kvelden igjennom til alle besøkende. Arrangementet ble annonsert i Kulturnatt -brosjyren og på LNMs hjemmeside, Facebook, 110-listen og Underskog. Det var tent med fakler på trappene til galleriet og ute på Bankplassen, og sammen med RAM pyntet vi fortauet og plassen med melbokstaver. Galleriet var jevnt besøkt hele kvelden av både unge og gamle. Til sammen var over 100 mennesker innom. Leilighet i Berlin Flere av våre medlemmer har i løpet av perioden benyttet seg av muligheten til å leie leiligheten som LNM disponerer i Berlin. Også i 2013 vil medlemmene kunne søke om rimelig opphold i Berlin. Fagpolitisk arbeid Av fagpolitisk aktivetet har LNM i 2012 engasjert seg i Atelieraksjonen, hvor styremedlem Thomas Sæverud har deltatt på 2 møter, og støttet opprettelsen av fellesverkstedet. LNM har også engasjert seg i fjorårets store sak: garanti-inntektsaken og omorganisering av stipendene. Styreleder Jens Hamran har i den forbindelse deltatt på 4 møter og en konferanse og skrevet to debattinnlegg i dagspressen, 31. januar i Dagsavisen og 4. september i Klassekampen. Andreas Glad, Touching From a Distance Fra auksjonen 16. mai i RAM galleri 15

16 16 Øverst fra venstre: Mikael Nilsson, Disclosure, Aleksi Wildhagen, I whish I was in Finland (t.h.), Emma Wright, Grid Irregular, montering av Terje Finnsens Grønn hverdag, Sten Are Sandbeck, Excerpts from The Suicid Painter Series - Psychic Warrior, Ingvild Kjær Tofte, Det svundne er en drøm.

17 Regnskap

18 Budsjett

19 Revisors beretning 19

20 20

21 Vedtekter Landsforeningen Norske Malere / Galleri LNM 1. Formål Landsforeningen Norske Malere / Galleri LNM er en selvstendig, partipolitisk uavhengig organisasjon som skal arbeide for: a) Å trygge malernes faglige, sosiale og økonomiske kår b) Å stimulere malerne til større aktivitet og høyning av den kunstneriske kvalitet c) Å bedre kontakten mellom billedkunst og publikum, og å øke samfunnets bruk av billedkunst. 2. Organisasjonstilhørighet a) LNM er en grunnorganisasjon i Norske Billedkunstnere (heretter NBK) og er bundet av NBKs vedtekter. b) Vedtak fattet på NBKs landsmøte er bindende for LNM og LNMs medlemmer. 3. Medlemskap a) Alle norske yrkesaktive malere kan bli medlem av LNM, såfremt de oppfyller de til enhver tid gjeldende opptakskriterier. b) Opptak skjer ved søknad til LNMs styre c) Utenlandske malere kan bli medlemmer når de er fast bosatt i Norge, samt oppfyller de gjeldende opptakskriterier. 4. Forhandlingsrett / avtalerett Medlemskap i LNM medfører at det enkelte medlem gir fullmakt til LNM til å representere seg i forhandlinger og ved inngåelse av avtaler med stat, fylke, kommuner og andre institusjoner. Fullmakten gjelder generelle avtaler og omfatter innen de rammer NBKs vedtekter eller landsmøtet trekker opp også avtaler om rett til bruk av medlemmenes verk som er utgitt, offentliggjort eller overdratt eksemplar av. Medlemskap i LNM medfører at det enkelte medlem gir LNM fullmakt til å representere seg i forhandlinger og ved inngåelse av avtaler på faglige områder som bare angår LNM. 5. Årsmøtet a) Årsmøtet er LNMs høyeste myndighet. Det avholdes hvert år innen utgangen av mars måned, og kunngjøres minst 2 måneder tidligere. I år hvor NBKs landsmøte avholdes, skal årsmøtet avholdes på et tidspunkt som gjør det mulig å overholde fristen for innmelding av saker til NBKs landsmøte. b) Årsmøtet skal behandle årsmelding og regnskap, fremlagte forslag fra styret eller fra medlemmer som er korrekt fremmet, samt hvert år å velge medlemmer til styret. c) Forslag som medlemmer vil ha tatt opp på årsmøtet må sendes styret minst 1 måned før årsmøtets dato. Alle forslag og dokumenter som skal behandles på årsmøtet skal sendes medlemmene 14 dager i forveien. d) Årsmøtet er beslutningsdyktig når det er lovlig innkalt. e) Hvert medlem kan ha inntil 2 skriftlige stemmefullmakter. Alle fullmakter skal kontrolleres og registreres før årsmøtet åpnes. f) Beslutninger fattes ved alminnelig flertall når vedtektene ikke krever noe annet. g) Årsmøtet velger delegater til NBKs landsmøte. 6. Nominasjonsutvalg a) Årsmøtet velger hvert år et nominasjonsutvalg på 3 medlemmer som har til oppgave å finne flest mulig egnede kandidater til LNMs styre. b) Forslag fra medlemmer på forespurte og villige kandidater kan sendes LNM inn 1 måned før årsmøtets dato. c) Til valg på nominasjonsutvalg godtas benkeforslag. 7. Styret Styret har ansvaret for LNMs økonomi og daglig drift, inkludert foreningens formidlingsvirksomhet. Styret oppnevner kandidater til innkjøpskomiteer og andre verv, og ivaretar opptak og juryering. Styret har ansvar for driften av administrasjonen og fastsetter fullmakter for denne. a) LNM har et styre på 5 medlemmer og 2 vararepresentanter. b) Leder og styremedlemmer velges på årsmøtet for tre år av gangen. Leder velges separat. c) Valg på styreleder og styremedlemmer skjer skriftlig. 21

22 d) Styret konstituerer seg selv med hensyn til valg av nestleder. 8. Ekstraordinært årsmøte a) Ekstraordinært årsmøte kan innkalles av styret eller etter krav fra minst 1/10 av medlemmene. b) Kun den eller de saker det blir krevet ekstraordinært årsmøte for, kan behandles. c) Beslutninger fattes etter samme regler som ordinært årsmøte. d) Innkalling med sakspapirer må sendes medlemmene senest 14 dager i forveien. e) Hvis 1/10 av medlemmene krever ekstraordinært årsmøte, må disses navn stå under innkallingen. 9. Medlemsmøter Medlemsmøter innkalles av styret og uttaler seg om om de saker som styret eller medlemsmøtet tar opp. Medlemsmøtets uttalelser er rådgivende for styret. 10. Kontingent a) Kontingenten til LNM fastsettes av årsmøtet og disponeres av LNMs styre. b) Kontingenten til NBK fastsettes av NBKs landsmøte og disponeres av NBKs sentralstyre. c) Begge kontingentene innkreves av NBK. d) Ubetalte kontingenter fører ved årets slutt og etter skriftlig varsel til opphevelse av medlemskap i LNM. Styret kan i spesielle tilfeller, og etter skriftlig søknad, innvilges utsettelse. 11. Uravstemning a) Viktige saker kan avgjøres ved uravstemning når årsmøtet eller styret ønsker det. b) Styret kan ikke bruke uravstemning for å sette årsmøtevedtak ut av kraft. Landsomfattende uravstemninger som er bindende etter NBKs lover, er også bindende for LNM og LNMs medlemmer. 12. Oppløsning a) Til beslutning om oppløsning av LNM kreves 2/3 flertall på ekstraordinært årsmøte som må innkalles med 3 måneders varsel. b) Besluttes LNM oppløst, og har dens medlemmer på siste årsmøte ikke med 2/3 flertall av de fremmøtte bestemt noe annet, går LNMs midler over til å være et offentlig legat under navnet Landsforeningen Norske Maleres Stipend- og Støttefond. Dette bestyres av et styre oppnevnt av NBK, som med hensyn til utdelinger av inntektene innhenter uttalelser fra Den Nasjonale Jury, og som forplikter seg til å påse at midlene går til malere. 13. Vedtektsendringer a) Forandringer av disse vedtekter krever 2/3 flertall på årsmøtet. b) Vedtektsendringer trer ikke i kraft før de er godkjent av NBKs landsmøte. 22