Gloppen kommune. Møtebok. Utval Helse- og omsorgsutvalet Møtestad Søreide - formannskapssalen Dato Tid Kl. 09:00-12:00

Transkript

1 Gloppen kommune Utval Helse- og omsorgsutvalet Møtestad Søreide - formannskapssalen Dato Tid Kl. 09:00-12:00 Møtebok Følgjande medlemar møtte Frå Arnfinn Jørgen Brekke KRF Vidar Sandal SP Liv Petra Holme AP Anniken Rygg H, fram til 10.30, til og med sak 11/18 Forfall/møtte ikkje Frå Følgjande varamedlem møtte Frå Olaf Sigurd Gundersen SP Aud Kari Solheim SP Marit Straume SP Oddrun Undheim Slagstad SP Per Ståle Husevåg KRF Ingen Andre som møtte Anita Lothe, helse- og omsorgssjef Møteleiar: Arnfinn Jørgen Brekke Underskrift: Arnfinn Brekke

2 Sakliste Sak nr. Sakstittel 009/18 Godkjenning av møteprotokoll, innkalling og sakliste 010/18 Referat og orienteringssaker 011/18 Kan heimetenestene omorganiserast for å spare leiarressursar? 012/18 Gevinstrealisering - velferdsteknologi 013/18 Oppretting av ny fastlegeheimel ved Gloppen legesenter 014/18 Revisjon av regelverket prinsipp og kriterium for tildeling av tenester i helse- og omsorgssektoren 015/18 Tildeling av midlar frå August Christian Mohrs legat for /18 Helse og omsorgsplan for Gloppen kommune sluttbehandling 017/18 Oppfølging av interpellasjon om barnetrygd og økonomisk sosialhjelp 018/18 Søknad om skjenkeløyve - Bakarjon Side 2

3 Gloppen kommune Arkiv: FE JournalpostID: 18/4169 Saksbehandlar: Margrete Anette Solheim Saksnr. Utval Møtedato 009/18 Helse- og omsorgsutvalet Godkjenning av møteprotokoll, innkalling og sakliste Vedlegg i saka: Protokoll - Helse- og omsorgsutvalet Utvalsleiar si tilråding: 1. Helse- og omsorgsutvalet godkjenner møteprotokollen frå sitt møte den 31. januar Helse- og omsorgsutvalet godkjenner innkallinga og saklista til møtet den 11. april Møteboka frå siste møtet blir lagt fram til godkjenning. Samstundes ber utvalsleiar om godkjenning av innkallinga og saklista til dette møtet. Helse- og omsorgsutvalet HOU- 009/18 Vedtak 1. Helse- og omsorgsutvalet godkjenner møteprotokollen frå sitt møte den 31. januar Helse- og omsorgsutvalet godkjenner innkallinga og saklista til møtet den 11. april Vedtaket var samrøystes. Side 3

4 Gloppen kommune Arkiv: FE JournalpostID: 18/4632 Saksbehandlar: Jan Kåre Fure Saksnr. Utval Møtedato 010/18 Helse- og omsorgsutvalet Referat og orienteringssaker Rådmannen si tilråding Rådmannen legg ikkje fram tilråding i saka. Referatsaker Tittel Nedprioritering av eldreomsorga i kommunane i Sogn og Fjordane Rekneskapsrapport for 1. kvartal 2018 Avsendar/mottakar Pensjonistforbundet Sogn og Fjordane Orienteringssaker: Helse- og omsorgssjefen vil orientere om: - status for nytt omsorgsbygg - arbeidet med tilsetting av ny helse- og omsorgssjef m.m - rekneskapsrapporten for 1. kvartal Ordet fritt... Helse- og omsorgsutvalet Helse- og omsorgssjefen orienterte om: - status for nytt omsorgsbygg - tilsetting av ny helse- og omsorgssjef og vidare arbeid/ stillingsinnhald for Anita Lothe m.m - rekneskapsrapporten for 1. kvartal - tilsyn frå fylkesmannen - om kommunen yter heilskapelege og koordinerte tenester til personar med psykisk liding og rusmiddelproblem. Under ordet fritt... Arnfinn Brekke (Krf) bad om kort orientering om kommunebarometeret og status for bestilling av jod-tablettar i samband med beredskap knytt til strålevern. Vidar Sandal (Sp) bad om kort orientering for status for iverksetting av tiltak etter revidert budsjett. HOU- 010/18 Vedtak Helse- og omsorgsutvalet tok saka til orientering. Side 4

5 Vedtaket var samrøystes. Side 5

6 Gloppen kommune Arkiv: FE - 034, HIST - 14/948 JournalpostID: 18/2172 Saksbehandlar: Anita Lothe Saksnr. Utval Møtedato 011/18 Helse- og omsorgsutvalet Kan heimetenestene omorganiserast for å spare leiarressursar? Vedlegg i saka: Innspel til kommunestyre - uttrykker bekymring i høve forslag om å kutte leiarressursar Innspel til kommunestyre - uttale vedrørande budsjett Rådmannen si tilråding Helse- og omsorgsutvalet viser til rådmannen si utgreiing om organisering av heimetenesta og tar saka til orientering. Saksutgreiing Bakgrunn for saka I arbeidet med gjennomgåing av 2018-budsjettet står dette på arbeidsgruppa tiltaksliste : Tiltak: Omorganisere heimeteneste-områdene Breim, Hyen og Sandane til eit heimetenesteområde og redusere leiarressursen med 1 årsverk. Konsekvens: Bakgrunn for dagens organisering er basert på geografiske forhold i kommunen. Det er vanskeleg å tenke ein felles «base» for heimetenestene med så lange avstandar som det er i kommunen. Med tre «basar» for heimetenestene vil det vere behov for tre nærværande leiarar. I ei samla eining vil det verte 40 årsverk og ca 70 tilsette. Vi har erfaring med leiarstillingar med berre 50% administrasjonsressurs i heimetenestene frå tidlegare. Det var ein svært utilfredstillande situasjon for leiarane og dei tilsette. Arbeidsdagane var prega av stress, lite kontinuitet og ikkje minst uforutsigbarheit for dei tilsette. Det kan verte vanskeleg å rekruttere til slike stillingar. Vi veit at det er av stor betyding at det er nærverande leiarar til stades også i små einingar. Utan vert informasjonsflyt dårlegare og det vert lite tid til å drive utviklingsarbeid og anna kvalitetsarbeid i eininga. Rekruttering og løysingar for vikarar er utfordrande i små einingar. Dette er i dag velfungerande einingar med erfarne leiarar som har ein viktig funksjon. Nær leiing er tidlegare sett på som avgjerande for å nå målsetjingane våre i kommunen, både dei faglege og økonomiske. Ei organisering med lav leiarressurs er lite eigna i heimetenestene. Endringar i pasientsamansetning skjer fort, det tverrfaglege samarbeidet står sterkt og personal og leiar må arbeide effektivt for å finne fleksible løysingar. Skal vi lukkast med det framtidsretta utviklingsarbeidet vi er i gang med i kommunen, bør leiar vere tett på dei tilsette. Med utgangspunkt i den demografiske utviklinga, satsinga på heimebaserte tenester og stadig nye oppgåver ut i kommunane bør ein ikkje svekke heimetenestene. Dersom dette tiltaket skal vurderast, må konsekvensane utgreiast grundigare. Fakta i saka Side 6

7 Helse- og omsorgsutvalet vedtok først (i møte den 17. januar 2018) å be rådmannen utgreie tiltaket om ny organisering av heimetenestene. I møtet den 31. januar vedtok utvalet å omorganisere heimetenestene. Dette vart også lagt til grunn då formannskapet i møtet den 7. februar 2018 behandla utvala sine framlegg til innsparingar. I formannskapsmøtet vart det ikkje gjeve eit eintydig svar på kvifor helse- og omsorgsutvalet på siste møte gjorde sitt vedtak utan å vente på den utgreiinga utvalet bad om i møtet før. Innlagd effekt av omorganiseringa er Rådmannen skriv i budsjettsaka til formannskapsmøtet den 7. februar i år dette om omorganiseringa: Etter rådmannen sitt syn blir det feil av helse- og omsorgsutvalet å vedta ei omorganisering av heimetenestene. Framlegget frå arbeidsgruppa var at dette er eit tiltak som må utgreiast. Det er rådmannen i ferd med å gjere. Og så må det ligge til rådmannen å avgjere korleis heimetenestene skal organiserast. Spørsmålet om det skal vere ein eller fleire einingsleiarar er ikkje ei så vesentleg organisasjonsendring at denne må politisk godkjennast. Rådmannen held fast på dette, og legg fram denne utgreiinga om ei eventuell omorganisering av heimetenesta for å spare pengar på leiing: I arbeidet med vurdering av organisering av heimetenestene har helse- og omsorgssjef Anita Lothe, områdeleiarane Elsa Hjorteset, Oddrunn Ommedal og Kari Ann Krogh og Hildegunn Tviberg frå sjukepleiarforbundet (NSF) delteke. Det spesielle med heimetenesta Generelt er det viktig å ha med seg det som er spesielt for heimetenestene. Denne tenesta er ofte pasienten sitt fyrste møte med hjelpeapparatet i kommunen og tenestene er både nasjonalt og i kommunen sett på som svært viktige med tanke på rehabilitering, førebygging av funksjonsfall og å gjere pasienten i stand til å bu i eigen heim. Det er ei svært uforutsigbar teneste utan tal plassar. I det ligg: svært mange pasientar, eit stort spekter av oppgåver, hurtige endringar, fastlegeordning der pasientar sjølve må oppsøke legeteneste ofte i følgje med personell, reiseavstand til legekontor, stort behov for koordinering og mange alvorleg og komplekst sjuke pasientar. Brukargruppene varierer i alder frå barn, ungdom, vaksne og eldre. Det er auke i søknader om tenester til barnefamiliar der heimetenestene gjev tenester i samarbeid med barnevernet, BUP, helsestasjonen, NAV etc. I tillegg har tal pasientar med alvorleg sjukdom og behov for tett oppfølging og behandling auka. Heimetenestene skal levere fagleg forsvarlege tenester heile døgnet året rundt. I tillegg er det store avstandar i kommunen. Det er bakgrunnen for dagens organisering som er basert på geografien i kommunen. Gruppa har vurdert to alternative organiseringar og i tillegg er dagens organisering eit tredje alternativ. Alternativ 1 felles lokalisering på Sandane Felles lokalisering av heimetenestene på Sandane betyr felles «base»/oppmøteplass på Sandane for alle tilsette. I ei samla eining er det 40 årsverk og ca 70 tilsette. Med så mange tilsette og stort spekter av oppgåver er det behov for minimum to heile leiarstillingar. Fordelar Optimal utnytting av kompetansen i heile kommunen. For tilsette i Hyen og Breim betyr det større fagmiljø og vikargrunnlaget vert større. Vi sparer leigeutgifter til lokale i Breim og ei leiarstilling. Ulemper Meir av arbeidstida til dei tilsette går til køyring i staden for direkte pasientarbeid på grunn av lengre avstandar. Vi vil også få høgare utgifter til drift av bilar. Det vert eit uoversiktleg og stort område for leiar og tilsette. Svært mange tilsette på arbeid på same tid kan skape kaos (det er i grenseland på Side 7

8 Sandane allereie), ineffektivitet og det vert vanskeleg for personalet å ha oversikt over behovet til pasientane. Det vert også mange fleire tilsette for pasientane og pårørande å forholde seg til. Med så mykje personell på arbeid på same plass til ei kvar tid, vert det behov for større areal til personallokale på Sandane. Dette urealistisk å få til på kort sikt og vil gje oss auka utgifter til lokale på Sandane viss vi får det til. Alternativ 2 redusert leiarressurs i Hyen og Breim Redusere leiarressursen i Hyen og Breim, og definerer dei som avdelingsleiarar under ein felles einingsleiar. Avdelingsleiarar vil då ikkje ha eit overordna leiaransvar, men konkrete og avgrensa oppgåver knytt til administrasjon i avdelingane. Avdelingsleiar vil få delt stilling prosentvis mellom administrasjon og pasientarbeid. Einingsleiar i ein slik struktur vil leie ei utfordrande teneste med eit svært stort personal-, økonomi- og driftsansvar og stillinga som einingsleiar vil ikkje kunne kombinerast med andre funksjonar, som til dømes å vere med i vedtaksnemnda. Einingsleiar skal sikre tilstrekkeleg informasjon til avdelingane, sikre opplæring og implementering av nye fagsystem i ei teneste med hurtige skifte i pasientsamansetning og oppgåver som skal løysast. Fordelar Vi kan spare kr på årsbasis ved reduksjon av leiarressursen i Breim og Hyen. Ulemper Vi har erfaring med leiarstillingar med berre 50 % administrasjon i heimetenestene frå tidlegare. Det var ein svært utilfredstillande situasjon både for leiarane og dei tilsette. Arbeidsdagane var prega av mangel på informasjon, stress, lite kontinuitet og ikkje minst uforutsigbarhet for dei tilsette. For leiarane var det ei kontinuerlig dragning mellom pasientarbeid og administrasjonsoppgåver som skulle løysast. Leiarane kunne i liten grad påvirke eigen arbeidsdag. På sikt vil ein slik arbeidssituasjon kunne medføre u-helse. Det kan også verte vanskeleg å rekruttere og behalde leiarar til slike stillingar. Vi veit at det har mykje å seie med ein nærverande leiarar til stades også i små einingar. Nær leiing er tidlegare sett på som avgjerande for å nå målsetjingane våre i kommunen, både dei faglege og økonomiske. Rekruttering og løysingar for vikarar er utfordrande i små einingar, dette fordrar leiar som kan arbeide med det kontinuerlig. Utan nærverande leiar kan informasjonsflyt verte dårlegare og utviklingsarbeid/kvalitetsarbeid kan lett verte nedprioritert. Leiar til stades dagleg er ein føresetnad for å kunne klare å organisere uforutsigbare kvardagar. Avgjersler som går på fag, organisering og ressursdisponering må takast av leiar som er myndig, har oversikt og held kontinuitet. Tenesta er avhengig av at leiar er der til dagen og driv utviklingsarbeid, følgjer opp at nye oppgåver og syter for at tiltak vert implementerte t.d. kvardagsrehabilitering, velferdsteknologi og nye IT-løysingar prioriterer og planlegger korleis nye oppgåver skal løysast. Leiar skal ta avgjerdsler for å sikre at tenestene er forsvarlege og «snu» tenestene og ressursane på kort tid for å løyse nye oppgåver. Dette kan verte vanskeleg å få til dersom leiarressursen vart redusert. Korleis organiserer andre kommunar heimetenestene? Helse- og omsorgssjefen har vore i kontakt med andre kommunar i Nordfjord for å undersøke korleis dei har organisert heimetenestene og kor store administrative ressursar dei har. Det er sjølvsagt litt vanskeleg å samanlikne ressursbruken sidan vi har litt ulik organisering og bruk av titlar. Tala under er «omtrent» ressursbruken dei har for å løyse dei same oppgåvene som einingsleiar i heimetenestene i Gloppen løyser. I det ligg det ansvar for personal, økonomi og fag. Bremanger har ca innbyggarar og har stor geografisk spreiing. Dei har ein annan profil på tenestene enn Gloppen, med større andel institusjonsplassar. I Bremanger har dei ca 2,6 årsverk med administrative Side 8

9 ressursar knytt til heimetenestene. Dei har delt kommunen i to soner, ytre og indre Bremanger med eigne leiarar. Stryn har ca innbyggarar og er også ein geografisk stor kommune. Dei har også langt fleire institusjonsplassar enn Gloppen. Dei har delt heimetenestene i to soner, Vikane og Stryn. Til saman har dei ca 2,4 årsverk med administrasjon knytt til heimetenestene. Samla sett har heimetenestene i Stryn ca 30 årsverk. Jølster har ca innbyggarar. Dei har delt heimetenestene inn i to soner, Skei og Vassenden. Dei har samla sett ca 30 årsverk i heimetenestene og 2 årsverk med administrasjon knytt til heimetenestene. Eid har ca innbyggarar og er ein liten kommune geografisk sett. Heimetenestene er organisert under eitt område og har ca 3 årsverk knytt til administrasjon/leiing. Arbeidsgruppa si vurdering Når vi samanliknar den samla leiarressursen knytt til heimetenestene i Gloppen med dei andre kommunane rundt oss, samt tal årsverk i heimetenestene, ser vi at Gloppen ikkje ligg høgt når det gjeld leiarressursar. Når vi også legg til at vi er ein kommune som har satsa på heimebaserte tenester, så forsterkar dette inntrykket. Å redusere leiarressursane i heimetenestene vil vere å svekke tenestene til brukarane og gjere kvardagen til dei tilsette vanskelegare. Ei organisering med lav leiarressurs er uheldig med tanke på utfordringane heimetenestene står i med raske endringar i pasientsamansetning og oppgåver. Det tverrfaglege samarbeidet står sterkt og tilsette og leiar må arbeide effektivt for å finne fleksible løysingar. Skal vi lukkast med det framtidsretta utviklingsarbeidet vi er i gang med i kommunen, bør leiar vere tett på dei tilsette. Med utgangspunkt i den demografiske utviklinga, satsinga på heimebaserte tenester og stadig nye oppgåver ut i kommunane bør ikkje heimetenestene svekkast ved reduksjon i leiarressursar. Organisasjonar og forskingsmiljø framhevar nær leiing som avgjerande for god ressursutnytting. Det vert då eit paradoks å skulle fjerne nære leiarar med dei økonomiske og faglege utfordringane vi har og veit vi vil få i framtida. Einingsleiar i Breim og Hyen har i dag 100 % administrasjon, dette er like mykje som i Sandane heimeteneste. Det er færre årsverk og pasientar i Breim og Hyen samanlikna med Sandane, men kompleksiteten i utfordringar og oppgåver som skal løysast er på same nivå. Det er lange avstandar til legekontor og andre servicekontor som tar tid i arbeidsdagen for dei tilsette. Vikarsituasjonen er meir utfordrande i Breim og Hyen og dette krev ofte ekstra innsats av leiar. I dag fungerer det slik at leiar er ute i tenestene ved mangel på personell på grunn av sjukdom eller ved uføresette hendingar. Det vil seie at dei allereie i dag tek del i det direkte pasientretta arbeidet. Dagleg tek dei oppgåver knytt til samarbeid, samhandling og organisering som avlastar dei tilsette som er ute i heimane på sine fast ruter. Å vere i ein utkant i kommunen er i seg sjølv ein utfordring. Det er store avstandar til ulike servicekontor og det er tidkrevjande og utfordrande å organisere tenestene. Leiar i Breim sit i vedtaksnemnda i helse og omsorg, dette arbeidet tilsvarar ca 20 % av stillinga. I Hyen har vi heildøgns-teneste som er krevjande å organiserere. Einingane samarbeider godt i dag, men vi ser likevel eit potensiale for eit tettare samarbeid kring kompetanse, vikarar, rutinar og fagutvikling. Dette er noko som vi vil arbeide vidare med og kan gjerast med dagens organisering. Vi vil også sjå på om vi kan legge nokre ekstra oppgåver t.d. sakshandsaming til einingsleiarane i Hyen og Breim. Dette vil i neste omgang kunne medføre at saksbehandlarane i helse og omsorg kan avlaste helse- og omsorgssjef med nokre oppgåver. Side 9

10 Vurderinga til arbeidsgruppa er at det er mest hensiktsmessig å oppretthalde dagens leiarstruktur og organisering av heimetenestene i Gloppen, med einingsleiarar som har tilstrekkeleg mynde til å leie einingane. --- I samband med utlegginga av formannskapet sitt framlegg til revisjon av 2018-budsjettet har det kome inn to merknader (så langt i høyringsperioden) som gjeld framlegget om å redusere ramma til helse- og omsorgsutvalet som følgje av å omorganisere heimetenesta. Begge merknadene ligg ved, og dei er svært kritiske og negative til framlegget om endra organisering. Rådmannen si vurdering Heimetenesta er på mange måtar grunnfjellet i helse- og omsorgstenesta i alle fall slik vi har satsa i Gloppen. Ei velfungerande og godt organisert heimetenste er derfor heilt avgjerande for heile sektoren. Dagens organisering er som arbeidsgruppa omtalar basert på erfaring og prøving og feiling undervegs. Det er ikkje andre argument for å endre organiseringa av heimetenesta enn ei usikker og kortsiktig innsparing på i beste fall ei halv stilling. Etter rådmannen si vurdering burde ikkje omorganisering av heimetenestene for å spare ressursar på leiing stått på tiltakslista til arbeidsgruppa. Når tiltaket likevel kom opp, er det sjølvsagt ei naturleg oppfølging å utgreie dette nærare slik også arbeidsgruppa tydleg la inn som føresetnad. Utgreiinga er no klar, og rådmannen meiner vi ikkje skal gå vidare med denne. Rådmannen parkerer likevel ikkje arbeidet med å gjere den kommunale organiseringa så god og føremålstenleg som råd er, og vil sjølvsagt ikkje avvise at vi kan gjere noko annleis. Dette er ein kontinuerleg prosess. Det er utfordrande og arbeidssamt å leie dei store kommunale sektorane utan noko etatskontor slik vi hadde før. Ein absolutt føresetnad for å greie dette er at eininingane i sektorane fungerer godt slik at sektorleiarane ikkje treng bruke mykje tid også på eingingane. Rådmannen held fast på at oransisering av sektorane på tenestenivå ligg til rådmannen og ikkje folkevalde. Saka blir derfor lagt fram til orientering. Helse- og omsorgsutvalet Framlegg frå Vidar Sandal (Sp): Tillegg til rådmannen si tilråding: Helse- og omsorgsutvalet ynskjer fortsatt eit vidare arbeid på innsparingar, også på leiarressursar innan sektoren. Forslaget fekk 5 røyster. HOU- 011/18 Vedtak Helse- og omsorgsutvalet viser til rådmannen si utgreiing om organisering av heimetenesta og tar saka til orientering. Helse- og omsorgsutvalet ynskjer fortsatt eit vidare arbeid på innsparingar, også på leiarressursar innan sektoren. Side 10

11 Vedtaket var samrøystes. Side 11

12 Gloppen kommune Arkiv: FE - 233, FA - F00, HIST - 14/708 JournalpostID: 18/3672 Saksbehandlar: Anita Lothe Saksnr. Utval Møtedato 010/18 Eldrerådet /18 Rådet for menneske med nedsett funksjonsevne /18 Helse- og omsorgsutvalet Gevinstrealisering - velferdsteknologi Vedlegg i saka: Gevinstrealisering - velferdsteknologi - Gloppen kommune Rådmannen si tilråding Helse- og omsorgsutvalet tek saka til orientering. Saksutgreiing Bakgrunn for saka Som ein del av arbeidet med å ta i bruk velferdsteknologi, er det no laga ein gevinstrealiseringsplan for utvald velferdsteknologi i Gloppen kommune. Det er synleggjort endringar og gevinstar knytt til å ta i bruk elektroniske dørlåsar og digitalt tilsyn. Digitalt tilsyn er sensorar som varslar personalet eller pårørande når pasienten til dømes forlet bustaden på natt, er vekke frå senga over ein tidsbestemt periode eller når dei ikkje tek medisin til rett tid. Systemet vert stilt inn individuelt ut frå behov hjå pasienten og etter kartlegging av åtferdsmønster. Teknologi som kan nyttast er ulike bevegelsessensorar, dørsensor, sengematte, stolmatte og elektronisk medisineringsdosett. Utstyret er tilkopla digital tryggleiksalarm med varsling via alarmsentralen i Sogn og Fjordane. Gevinstane er knytt til auka kvalitet, spart tid og unngåtte kostnader. Gevinstar Auka kvalitet: Digitalt tilsyn gjev auka tryggleik for pasientar, pårørande og tilsette ved at det vert varsla når pasienten til dømes forlèt bustaden i definert tidsrom, røyser seg frå stolen eller er vekke frå senga over ein tidsbetemt periode. Tal faste tryggingstilsyn kan reduserast og pasienten får hjelp når vedkomande treng det. Dei tilsette i heimetenesta får frigjort tid til andre viktige oppgåver. Unngåtte faste tilsyn på natt kan føre til at pasienten ikkje vert forstyrra på natt, søv betre og dermed får betre funksjon. Elektronisk medisineringsdosett bidreg til at pasienten vert meir sjølvstendig, uavhengig og ein sikrar rett medisin til rett tid. Unngått kostnad: Bruk av digitalt tilsyn kan føre til at veksten i utgifter i helse og omsorg kan bremsast ved at ressursane vert brukt meir effektivt. Pasientane får tilsyn og hjelp når dei treng det og ikkje rutinemessig. Faste tilsynsbesøk på natt kan takast vekk og vi kan unngå oppbemanning. Vi kan også spare kostnader knytt til bruk av bil. I planen som ligg ved i denne saka er gevinstane kostnadsvurdert. Gevinstane som er synleggjort er eit potensiale, ikkje faktiske økonomiske gevinstar. Side 12

13 Spart tid: Tilsette kan spare tid ved at dei ikkje køyrer lange strekningar for å rutinemessig sjå til pasientane. Med elektronisk medisineringsdosett sparar tilsette tid når tal besøk til pasientane vert redusert. Med elektronisk dørlås kan dei tilsette spare tid ved å sleppe å køyre etter nøklar og kan rykke raskare ut på alarmar frå tryggleiksalarmar eller sensorar. --- Bruk av velferdsteknologiske løysingar må føre til endra arbeidsmåte i tenestene og endring i tildeling av tenester dersom ein skal kunne hente ut gevinstar. Å endre arbeidsmåte og ta i bruk andre løysingar enn tradisjonell personleg hjelp er nødvendig med tanke på morgondagens utfordringar med fleire eldre og færre i yrkesaktiv alder. Vi har sett på gevinstar i form av auka kvalitet på tenesta, unngått kostnad og spart tid. Kvaliteten på tenesta aukar når pasientane får hjelpa dei treng når dei treng den og ikkje til fastsette tider. Dei kan verte meir sjølvstendige og få auka livskvalitet. Ved bruk av elektronisk medisineringsdosett kan ein sikre rett medisinering som fører til betre helse. Ved bruk av varslingsutstyr om natta kan nattesøvnen verte betre, ein kan hindre fall eller hindre at pasienten vert liggande på golvet lenge etter eit fall. Tilsette får frigjort tid som kan nyttast til andre oppgåver og ein kan på sikt hindre oppbemanning, spesielt på natt. Bruk av elektroniske dørlåsar sikrar rask tilgang til bustaden for heimetenesta og dei sparer tid ved å sleppe å hente nøklar når alarmar vert utløyst og pasienten treng besøk. Dei økonomiske gevinstane vil auke dersom vi tek i bruk teknologi i eit større volum. For å sikre gevinst ved innføring av velferdsteknologi er det viktig med forankring hjå leiing, involvering av ulike delar av tenesta, samarbeid på tvers av sektorar og vilje til å investere og satse. Dei forventa gevinstane ved å ta i bruk velferdsteknologi trur vi på sikt å vere høgre enn forventa kostnader då bemanning i helse- og omsorgstenesta er ein av dei største utgiftspostane for kommunen. Veksten i tenesta vil truleg verte betydeleg dei neste åra. Det er difor viktig med målretta tiltak for å avgrense denne veksten. Velferdsteknologi er eit viktig tiltak i denne samanheng. For å sikre gevinst ved innføring av velferdsteknologi er det viktig med forankring hjå leiinga, brei involvering av tilsette med ulike funksjonar, samarbeid på tvers av sektorar og vilje til å satse. Gevinstane som er synleggjort er eit potensial, ikkje faktiske gevinstar. Det krev systematisk arbeid for å realisere gevinstane. Eldrerådet Helse- og omsorgssjef Anita Lothe orienterte om saka. ELD- 010/18 Vedtak Eldrerådet tek saka til orientering. Vedtaket var samrøystes. Rådet for menneske med nedsett funksjonsevne Anita Eide Lothe orienterte om arbeidet med velferdsteknologi i Gloppen og svarte på spørsmål. Side 13

14 RAD- 010/18 Vedtak Rådet for menneske med nedsett funksjonsevne tek saka til vitande. Vedtaket var samrøystes. Helse- og omsorgsutvalet HOU- 012/18 Vedtak Helse- og omsorgsutvalet tek saka til orientering. Vedtaket var samrøystes. Side 14

15 Gloppen kommune Arkiv: FE - 411, FA - G20 JournalpostID: 18/3351 Saksbehandlar: Anita Lothe Saksnr. Utval Møtedato 013/18 Helse- og omsorgsutvalet Oppretting av ny fastlegeheimel ved Gloppen legesenter Kort samandrag av saka Rådmannen ynskjer å opprette ein ny fastlegeheimel ved Gloppen legesenter. Dette grunna stor arbeidsbelastning for fastlegane som er tilsette ved legesenteret i dag, og tiltak er nødvendig for å behalde og rekruttere fastlegar til Gloppen kommune i framtida. Rådmannen si tilråding Kommunestyret viser til rådmannen si saksutgreiing og godkjenner at det blir opprtta ein ny fastlegeheimel ved Gloppen legesenter. Kommunestyret legg til grunn at dette kan gjennomførast innanfor vedteke 2018-budsjett for helseog omsorgsutvalet. Saksutgreiing Bakgrunn for saka Presset på legetenestene har auka dei seinare åra på lik linje som på tenestene i resten av helse- og omsorgssektoren. Dette er også omtala i ny helse- og omsorgsplan som ligg ute på høyring. Som eit framtidsretta tiltak er det foreslått er å opprette ein ny fastlegeheimel for å halde på og rekruttere legar til Gloppen kommune i åra framover. Fakta i saka Fastlegesituasjonen ved Gloppen legesenter har vore stabil dei seinare åra. Vi har 6 fastlegeheimlar og ei stilling for turnuslegar. Det vil seie ca 1000 innbyggarar per fastlegeliste. Gjennomsnittsalderen på fastlegane er låg og vi har til denne tid rekruttert greitt til fastlegeheimlar og vikariat. I Gloppen har det vore politisk semje om å prioritere eiga legevakt i kommunen, noko som er ei fagleg styrke for tenestene til innbyggarane. Presset på legetenestene har dei seinare åra auka. Fleire av innbyggarane skal få oppfølging i kommunen etter samhandlingsreforma. Dette krev også tettare oppfølging av lege. Fastlegane erfarer at pasientar som vert utskrivne frå spesialisthelsetenesta til kommunen ikkje alltid er ferdig behandla og det er også ei forventning frå fleire hald om at kommunen og fastlegen skal følgje opp pasientar som er sjukare no enn tidlegare. Dette gjeld både i forhold til somatisk og psykisk sjuke pasientar. Eit anna trekk som tenestene ser er at det kan virke som om innbyggarane går oftare til lege no enn tidlegare. Dette er ei oppfatning og ikkje underbygd av reellt talmateriale. Vi er i gang med å ta i bruk teknologi som kan effektivisere drifta ved legesenteret med tanke på å utnytte helsepersonellressursane ved senteret meir effektivt. I dette ligg det elektronisk timebestilling og elektroniske legekonsultasjonar. Potensialet i teknologiske løysingar er å frigjere tid for helsepersonell til å kunne ta seg av oppgåver som prøvetaking, akutte henvendingar på telefon, sårstell, assistanse av fastlegane m.m. Side 15

16 Med bakgrunn i det auka presset på legetenestene bør vi no vurdere å opprette ein ny fastlegeheimel. Det er fleire grunnar som talar for å opprette ein ny fastlegeheimel: Dersom vi har fleire fastlegar, vil vi vere fleire til å kunne dele på oppgåvene og pasientane vil kunne få raskar time hjå lege. Vi vil verte mindre sårbare ved fråvær grunna sjukdom, permisjonar, utdanning, kurs og ferieavvikling. Det vil også verte fleire å dele legevaktsbelastninga på. Legevakt er noko som kjem i tillegg til 100 % stilling som fastlege. Det vil seie at dei i dag i utgangspunktet arbeider meir enn 100 % stilling. Lav vaktbelastning har stor betyding for attraktiviteten til fastlegestillingar i kommunane. Vi veit at mange kommunar i dag strevar med å rekruttere til fastlegestillingar. Noko av årsaka er høg arbeids- og vaktbelastning. Det vert truleg lettare å rekruttere legar til Gloppen i framtida dersom vi kan vise til lav vakts- og arbeidsbelastning som kan kombinerast med familieliv og fritid. Fastlegane som arbeider med Gloppen legesenter i dag har alle familiar og små barn. Dei er alle einige og interessert i at det vert oppretta ein ny fastlegeheimel. Arbeidsbelastninga er i overkant stor i dag og dei er positive til å redusere sine pasientlister og fordele pasientane på 7 lister. Dette ville gje i gjennomsnitt 800 pasientar per fastlegeliste. Vi har vore i kontakt med Luster kommune som har 8 fastlegeheimlar på innbyggarar. Dette er både kommunen og fastlegane svært fornøgde med. Dei har vore attraktive og klart å rekruttere legar til kommunen dei seinare åra. På legesenteret er det i dag kontorkapasitet til ein ny lege. Desse kontora vert i dag brukt til vikarar som er der i periodar. Dersom vi organiserer arbeidet godt og tek i bruk teknologiske løysingar, meiner vi også at vi har kapasitet hjå hjelpepersonellet til å kunne handtere ein ekstra lege. Det vert same tal pasientar, men delt på flere legar. I teorien skal ikkje det gje fleire totale legekontakter i kommunen og det er difor ikkje forventa at den samla belastninga på legesenteret skal auke, men den totale belastninga på den enkelte lege vil verte redusert. Økonomiske konsekvensar for kommunen Ei ny fastlegestilling vil i utgangspunktet ikkje gje kommunen nye utgifter. Legane har si inntekt gjennom refusjonar frå Helfo. Avtalen med legane i kommunen er at kommunen beheld basistilskotet per innbyggar, mot at kommunen held lokale, utstyr og hjelpepersonell. Desse utgiftene, samt utgifter til legevakt har vi allereie i dag. Rådmannen si vurdering Med bakgrunn i kunnskapen om at det er vanskeleg å rekruttere fastlegar til kommunane er det viktig at Gloppen tenker framtidsretta for å halde på og rekruttere fastlegar i åra framover. Ei velfungerande legeteneste med stabile legar og kontinuitet er av stor betydning for helse- og omsorgstenestene i kommunen og for innbyggarane generelt. Det er også ein føresetnad for å kunne drifte eiga legevakt. Ved å opprette ein ny fastlegeheimel meiner rådmannen at det vil styrke tenestene. Dette vil gje betre kapasitet og legetenesta blir mindre sårbare. Det vil også verte lågare arbeidsbelastning for legane og større fleksibilitet for dei til å løyse sine oppgåver, kunne halde seg fagleg oppdaterte, delta i aktuelt kvalitets- og utviklingsarbeid og i tillegg kunne kombinere dette med ordinært familieliv og fritid. Dette vil auke attraktiviteten til å arbeide som fastlege i Gloppen kommune og kunne bidra til ei stabil legeteneste. --- Som sagt er ei velfungerande legeteneste heilt avgjerande for kommunen si samla helse- og omsorgsteneste. Det er derfor viktig med ei brei politisk oppslutning om dei tiltaka vi set i verk for å halde på og utvikle tenesta. Rådmannen legg derfor saka fram for kommunestyret, sjølv om opprettinga av ein ny fastlegeheimel kan gjerast innanfor vedteke 2018-budsjett. Side 16

17 Helse- og omsorgsutvalet HOU- 013/18 Vedtak Rådmannen si tilråding vart samrøystes innstilt. Side 17

18 Gloppen kommune Arkiv: FA - G0, HIST - 11/1558 JournalpostID: 18/3352 Saksbehandlar: Anita Lothe Saksnr. Utval Møtedato 009/18 Eldrerådet /18 Rådet for menneske med nedsett funksjonsevne /18 Helse- og omsorgsutvalet Revisjon av regelverket prinsipp og kriterium for tildeling av tenester i helseog omsorgssektoren Vedlegg i saka: Prinsipp og kriterium for tildeling av tenester - mars 2018 Rådmannen si tilråding Helse- og omsorgsutvalt i Gloppen kommune godkjenner prinsipp og kriterier for tildeling av tenester i helse- og omsorgssektoren i Gloppen kommune slik det går fram av vedlagde dokument. Helse- og omsorgsutvalet er innforstått med at avgjerdsretten til vedtaksnemnda formelt sett er lagt til rådmannen. Saksutgreiing Bakgrunn for saka Kommunestyret i Gloppen gjorde vedtak om å godkjenne prinsipp og kriterium for tildeling av tenester i helse- og omsorgssektoren i Gloppen kommune. Denne saka gjeld no ein revisjon av regelverket. Dette med bakgrunn i endra lovverk, erfaring med bruk av regelverket og organisasjonsendringar i sektoren. Saksgang, system og arbeidsfordeling i sektoren er uendra. Fakta i saka Gode og forutsigbare retningslinjer, prinsipp og kriterier er viktig for mest mogleg likebehandling i saksgangen kring tildeling av tenester i helse- og omsorgssektoren. Grunnleggande for tenestetildeling er sjølvsagt individuelle vurderingar og gjeldande lovverk i kvar enkelt sak, men gode retningslinjer er viktig for å sikre likebehandling og tildeling i tråd med gjeldande lovverk på området. Dokumentet som inneheld prinsipp og kriterier for tildeling av tenester i helse- og omsorgssektoren i Gloppen kommune er eit verktøy for tenestene, sakshandsamarar og vedtaksnemnd i handsaming og vurdering av melde behov og søknader, samt til å gjere vedtak eller avslag på søknader om tenester. Dokumentet inneheld også oversikt over einingane og tenestene vi yt i helse- og omsorgssektoren i Gloppen kommune, samt inndeling i ulike omsorgsnivå slik vi tenkjer om dette i Gloppen kommune. Her finn ein også beskriving av saksgangen i forhold til klager på ulike forhold knytt til saksgang og tildeling/ avslag i forhold til omsøkte tenester. Økonomiske konsekvensar for kommunen Ingen som direkte følgjer av denne saka. Rådmannen si vurdering Dette er eit nyttig reiskap då sakshandsaming og tildeling av tenester er vorte eit meir spesialisert fagfelt. Det har vore opplevd som nyttig og forutsigbart med denne typen oversikt og retningslinjer. Dokumentet som inneheld prinsipp og kriterier for tildeling av tenester i helse- og omsorgssektoren i Side 18

19 Gloppen kommune er eit offentleg dokument som kan vere med å skape forutsigbarhet også for innbyggarane i kommunen. --- Etter kommunelova kan folkevalde organ ikkje delegere oppgåver og avgjerdsrett til andre i administrasjonen enn rådmannen. I dokumentet om prinsipp og kriterier for tildeling av tenester er oppgåver og avgjerdsrett til «vedtaksnemnda» omtala. Dette er eit administrativt organ. Når no revidert regelverk skal godkjennast, har rådmannen vurdert at dette kan gjerast av helse- og omsorgsutvalet. Innhaldet er ikkje endra i særleg stor grad. Dersom helse- og omsorgsutvalet godkjenner prinsippa og kriteria, ligg det til grunn at det er rådmannen som er ansvarleg overfor dei folkevalde, ikkje vedtaksnemnda. Eldrerådet Helse- og omsorgsjef Anita Lothe orienterte om saka. ELD- 009/18 Vedtak Eldrerådet tek saka til orientering. Vedtaket var samrøystes. Rådet for menneske med nedsett funksjonsevne RAD- 009/18 Vedtak Rådet for menneske med nedsett funksjonsevne etterlysar informasjon om kva budsjettkutta i helseog omsorgsteneste har å seie for kvaliteten på lovpålagte teneste. Rådet ber om at det blir lagt fram ei sak om dette før neste års budsjett skal handsamast. Vedtaket var samrøystes. Helse- og omsorgsutvalet HOU- 014/18 Vedtak Helse- og omsorgsutvalet i Gloppen kommune godkjenner prinsipp og kriterier for tildeling av tenester i helse- og omsorgssektoren i Gloppen kommune slik det går fram av vedlagde dokument. Helse- og omsorgsutvalet er innforstått med at avgjerdsretten til vedtaksnemnda formelt sett er lagt til rådmannen. Vedtaket var samrøystes. Side 19

20 Gloppen kommune Arkiv: FE - 241, HIST - 15/436 JournalpostID: 18/3673 Saksbehandlar: Anita Lothe Saksnr. Utval Møtedato 015/18 Helse- og omsorgsutvalet Tildeling av midlar frå August Christian Mohrs legat for 2018 Kort samandrag av saka Helse- og omsorgsutvalet er styre for August Christian Mohrs legat. Etter vedtak i legatstyret den 12. juni 2012 er det no berre ein søknadsfrist kvart år for legatet. Søknadsfrist for 2018 var Då søknadsfristen gjekk ut, var det kome inn 4 søknader, med samla søknadssum på kr ,- Rådmannen si tilråding Helse- og omsorgsutvalet vedtek denne tildelinga: 1. Oreteigen og 1. etasje på Gloppen omsorgssenter får tildelt kr til felles jonsokfeiring 2. Furubu får tildelt kr til turar og sosial samling 3. Oreteigen får tildelt kr til trivselstiltak for dei eldre på Oreteigen 4. Gotatoppen får tildelt kr til trivselstiltak for dei eldre på Gotatoppen. Til saman vert det delt ut kr kr ,- frå legatet i Saksutgreiing Bakgrunn for saka August Chr. Mohrs legat har slike statuttar: 1 August Christian Mohrs legat til beste for beborene på det hjem for eldre som skal bygges på Sandane, er opprettet ved August Christian Mohrs testament av 13. juli Kapitalen er etter foreløpig utlodding kr ,-. Til kapitalen skal legges det beløp som fremkommer etter den endelige utlodding. 2 Legatet skal styres av styret for det hjem som skal bygges for eldre i Sandane. Inntil dette styret er valgt, fungerer Gloppen formannskap som legatstyre. 3 Rentene av legatkapitalen, og også kapitalen dersom styret finner det formålstjenlig, skal benyttes til ekstraforpleining av beborene på hjemmet for eldre på Sandane. Pengene skal ikke nyttes til formål som vanligvis dekkes av offentlige institusjoner. 4 Regnskap avlegges hvert år og revideres av kommunerevisjonen i Gloppen. Helse- og omsorgsutvalet vedtok i møte den 12. juni 2012 å endre presiseringane til statuttane til: 1. Tildelinga av midlane skjer ein gong i året, med søknadsfrist 1. april kvart år 2. Årleg tildeling frå legatet skal maksimalt vere årleg avkasting på legatmidlane, pluss kr ,- 3. Legatstyret vil også vurdere søknader som kjem frå/vedkjem dei som bur i kommunen sine aldersbustader og bufellesskap. 4. I møtet den vedtok helse- og omsorgsutvalet å oppheve presiseringane til statuttane som var gjort i helse- og omsorgsutvalet i møte den 12. juni Begrensingane som vart vedtekne i 2012 var til hinder for viktige tiltak som kan bidra til Side 20

21 gode opplevingar for brukarar i fleire einingar. Enkle tiltak utanom bustadane har gjerne kostnader som er høgre ein nokre få tusen. Dette betydde då i prinsippet at svært få kunne motta støtte kvart år, eller så vart tildelte summar så små at aktiviteten vart svært begrensa. Når det gjeld årleg tildeling ein gong per år er dette praktisk å forholde seg til for alle partar og rådmannen har også lagt til grunn at einingar utanom omsorgssenteret fortsatt kan søke til legatet. Fakta i saka Dei innkomne søknadene er: 1. Frå Oreteigen og 1. etasje ved Gloppen omsorgssenter Kr ,- til felles jonsokfeiring for pasientane på omsorgssenteret og bebuarane i omsorgsbustadene og tuna rundt omsorgssenteret. Midlane er tenkt til mat (rømmegraut og kaffimat) underhaldning og ekstra personell. Dette har vore eit årleg og populært arrangement. 2. Frå Furubu Kr ,- til ulike dagsturar i nærområdet og trivselstiltak/sosial samling. Midlane er tenkt til transport, ekstra personalutgifter og mat/servering. Det betyr mykje for trivselen å kome seg ut og oppleve ting i nærområdet i lag med andre, heiter det i søknaden. 3. Frå Oreteigen Kr ,- til trivselstiltak for dei eldre på Oreteigen. Dei tilsette ynskjer å ta med dei eldre ut på turar i nærområdet. Dei vil leige minibuss slik at dei fleste kan vere med, kjøpe kaffimat og underhaldning. Erfaringa er at slike små utflukter er store augeblikk for dei eldre. 4. Frå Gotatoppen Kr 7.700,- til trivselstiltak for dei eldre på Gotatoppen. Det er planlagt underholdning, servering, grillfest, tur til Veslevatnet. --- Fristen for å søkje har til liks med tidlegare vore kunngjort på kommunen sitt intranett. Mohrs legat har no ein saldo på kr ,44. Økonomiske konsekvensar for kommunen Ingen, sidan dette er eit legat med eigen økonomi. Rådmannen si vurdering Rådmannen vurderer dei innkomne søknadene som svært positive tiltak og som det er ynskjeleg å få sette i verk og støtte. Helse- og omsorgsutvalet HOU- 015/18 Vedtak Helse- og omsorgsutvalet vedtek denne tildelinga: 1. Oreteigen og 1. etasje på Gloppen omsorgssenter får tildelt kr til felles jonsokfeiring 2. Furubu får tildelt kr til turar og sosial samling 3. Oreteigen får tildelt kr til trivselstiltak for dei eldre på Oreteigen 4. Gotatoppen får tildelt kr til trivselstiltak for dei eldre på Gotatoppen. Til saman vert det delt ut kr kr ,- frå legatet i Vedtaket var samrøystes. Side 21

22 Gloppen kommune Arkiv: JournalpostID: 18/4470 Saksbehandlar: Beate Kornberg Saksnr. Utval Møtedato 011/18 Eldrerådet /18 Rådet for menneske med nedsett funksjonsevne /18 Oppvekstutvalet /18 Helse- og omsorgsutvalet Kommunestyret 041/18 Formannskapet Helse og omsorgsplan for Gloppen kommune sluttbehandling Vedlegg i saka: Helse- og omsorgsplan til endeleg godkjenning april Høyringsuttale helse- og sosialplan Rådmannen si tilråding Kommunestyret godkjenner vedlagt framlegg til «Helse- og omsorgsplan for Gloppen kommune ». Saksutgreiing Bakgrunn for saka I «Planstrategi for Gloppen » vart det vedteke at det i løpet av 2017 skal utarbeidast ein ny helse- og omsorgsplan. Arbeidet med planen starta opp våren 2017 og vart gjennomført i tråd med vedteke planprogram, mellom anna med fleire brukarrepresentantar i arbeidsgruppa. Arbeidsgruppa har delteke i heile prosessen, både når det gjeld innhald, avgrensingar og struktur i planen. Helse- og omsorgsutvalet behandla rådmannen sitt høyringsutkast i sitt møte 31. januar, og vedtok å legge planen ut på høyring. Fakta i saka Helse- og omsorgsutvalet sitt høyringsutkast til ny «Helse- og omsorgsplan for Gloppen kommune » har no lege ute på høyring frå 2. februar til 16. mars. I samarbeid med frivilligsentralen gjekk varsel om høyring ut til ei rekkje frivillege lag og organisasjonar, i tillegg til at det vart kunngjort i avisa og på kommunen si nettside. Det har kun kome inn eit innspel til planen, dette frå Sandane Lions Club (sjå vedlagt høyringsuttale). Dei kom ikkje med endringsforslag. Dei støtta opp om planen, særleg strategien om auka samarbeid med frivillege, og er positive til å stille opp. Den einaste endringa som er gjort i høve høyringsutkastet er at det er lagt inn eit samandrag av planen. Økonomiske konsekvensar for kommunen Planen legg føringar for kommunen sine prioriteringar i planperioden, som må innarbeidast i økonomiplan og årlege budsjettprioriteringar. Rådmannen si vurdering Rådmannen vurderer at framlegget til ny helse- og omsorgsplan er ein brei og omfattande plan, med eit gjennomgåande fokus på ei heilskapleg og tverrsektoriell tilnærming til framtidige helse- og omsorgsutfordringar. Planen legg stor vekt på å vere i forkant i si tilnærming til utfordringane, og Side 22

23 finne nye måtar å løyse dei på. Dette er i tråd med viktige strategiar i vedteken samfunnsdel. Eldrerådet Helse- og omsorgssjef Anita Lothe og rådgjevar Beate Kornberg orienterte om saka. ELD- 011/18 Vedtak Helse- og omsorgsplan er svært ordrikt og flott, men kanskje litt vanskeleg å få med seg alt. Frå kapittel 7 og utover er det ei grei oppsummering av alle tiltak i kappittel 5 og 6. Trass alle råd og gode hjelpemiddel kjem vi alle til det punkt då vi er heilt avhengig av full pleie og omsorg. Tiltak for dette manglar i oppsummeringa. Dei pårørande og den opne omsorga er avhengig av at dei kan feste lit til at denne tenesta fungerer. Korttidsplassane er ein viktig del av den opne omsorga, og desse plassane må ikkje verte oppfylt av personar som har behov for varig heildøgnsplass. Eldrerådet ber om at dette vert teke med i oppsummeringa. Vedtaket var samrøystes. Rådet for menneske med nedsett funksjonsevne RAD- 011/18 Vedtak Rådet for menneske med nedsett funksjonsevne meiner at planen kan vedtakast slik han er lagt fram. Vedtaket var samrøystes. Oppvekstutvalet OPP- 021/18 Vedtak Oppvekstutvalet er samd i tilrådinga. Vedtaket var samrøystes. Helse- og omsorgsutvalet HOU- 016/18 Vedtak Helse- og omsorgsutvalet er samd tilrådinga. Vedtaket var samrøystes. Side 23

24 Gloppen kommune Arkiv: FA - F02, TI - &29 JournalpostID: 18/3312 Saksbehandlar: Jan Kåre Fure Saksnr. Utval Møtedato 017/18 Helse- og omsorgsutvalet Oppfølging av interpellasjon om barnetrygd og økonomisk sosialhjelp Rådmannen si tilråding Helse- og omsorgsutvalet viser til rådmannen si saksutgreiing vil ikkje gå vidare med framlegget om at barnetrygda ikkje blir lagt inn i inntektsgrunnlaget for utrekning av økonomisk sosialhjelp. Saksutgreiing Bakgrunn for saka På kommunestyret sitt møte den 2. oktober 2017 vart slik vedtak fatta på bakgrunn av ein interpellasjon frå Hege Lothe i SV: Kommunestyret ber administrasjonen om å greie ut ei ordning der barnetrygda vert halden utanfor når ein skal rekne ut inntektsgrunnlaget for mottakarar av sosialhjelp. Fakta i saka I interpellasjonen skriv Hege Lothe: Sogn og Fjordane er eit samfunn med låg arbeidsløyse og betre helse enn andre deler av Noreg. Det er ikkje store skilnadar mellom fattige og rike. Heller ikkje i Gloppen og det skal vi vere glade for. Likevel finn vi fattigdom i våre bygder. Dette er noko vi bør prøve å gjere noko med. Tal frå Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet frå 2015 viser at det var 85 born (7,5%) i Gloppen kommune som levde i hushald med vedvarande låginntekt. Det er altså familiar som har hatt ei gjennomsnittsinntekt under 60 % av medianinntekta i Noreg i tre samanhengande år. Det var 68 born i Gloppen som levde i hushald som hadde teke i mot sosialhjelp i løpet av det året. SV ønskjer å auke barnetrygda. Dette kan eit nytt Stortinget gjere noko med, ikkje dette kommunestyret. Gloppen kommunestyre har likevel ein moglegheit til å gjere noko for dei med dårlegast økonomi. Vi kan slutte oss til dei 70 kommunane i Noreg (jamfør Kommunal Rapport ) som held barnetrygda utanfor inntekta når sosialhjelp vert utrekna. Det vil truleg koste oss svært lite i ekstra utgifter, men dette er pengar som betyr svært mykje for dei det gjeld. Gjeldande rett er rundskriv hovudnr. 35 om sosialtenestelova utarbeidd av Arbeids- og velferdsdirektoratet. NAV Gloppen seier dette om dei aktuelle reglane i rundskrivet: seier noko om at økonomisk stønad er ei skjønnsmessig yting. Dette vil seie at vi skal foreta ei konkret og individuell vurdering. Vi skal greie ut hjelpebehovet i samarbeid med Side 24

25 søkjar. Ei rettferdig likebehandling av skjønnet/behovet vert sikra ved at grunnlaget for vurderingane er dei same. Vi skal ta hensyn til dei same inntektene og dei same utgiftene for personar i tilsvarande livssituasjonar. Statlige retningslinjer og kommunalt fastsette normer for økonomisk stønad bidreg til å redusere forskjellar i stønadsnivået mellom kommunar og internt i den enkelte kommune seier at vi skal ta særleg omsyn til barna sine behov. Barna skal sikrast ein trygg og god oppvekst, der dei kan delta i alminnelege skule- og fritidsaktivitetar, uavhengig av om foreldra har ein vanskeleg økonomi. Ved vurdering av inntekter, skal ein i utgangspunktet ta omsyn til alle former for inntekter, forsøring, støtte og eigne midlar som tenestemottakar har, eller har tilgang til. Tenestemottakar må i utgangspunktet bruke eigne midlar som vedkomande rår over, eller kan gjere tilgjengelege til eige livsopphald. Dersom barnetrygd vert rekna som inntekt i utrekninga av økonomisk stønad, må det tilsvarande takast omsyn til utgifter knytt til barnet. I dag reknar vi barnetrygd som inntekt. Når det gjeld vanlege livsopphaldsutgifter til barnet, tek vi utgangspunkt i staten sine rettleiande satsar, som er frå kr til kr pr mnd, avhengig av alder. Ekstra utgifter kan etter ei individuell konkret vurdering føre til ei tilleggsyting. Vi legg vekt på at det er viktig at barna kan få delta på aktivitetar ilag med andre på eigen alder. Dersom familien har ekstra store utgifter til barna i ein månad, tek vi omsyn til dette. Dette kan vere skuleturar, treningskontingentar, medlemsskap i idrettslag, kulturskule, treningsklede/- sko, betaling av leir, reise på arrangement. Dersom vi ikkje skal sjå på barnetrygd som inntekt, vi dette sjølvsagt føre til at barnefamiliar får ein betre økonomi. Eg er usikker på om den individulle vurderinga blir like godt ivareteken, då det vil vere vanskeleg for oss å legge like stor vekt på utgiftene familiane har til barna sine fritidsaktivitetar. Eg er òg usikker på om desse utgiftene blir like høgt prioriterte som i dag. Eit anna moment er at staten sine rettleiande satsar skal sikre likebehandling mellom kommunar. Å ikkje rekne barnetrygd som inntekt, vil føre til at satsane i vår kommune vert høgare enn i andre kommunar. I rundskrivet står det at stønaden bør ta sikte på å gjere tenestemottakaren økonomisk sjølvhjelpt. Tenestemottakaren skal sikrast eit forsvarleg livsopphald, samtidig som stønadsnivået skal motivere til å skaffe arbeid. Eit stønadsnivå som ikkje bidreg til å motivere for å skaffe arbeid, vil vere i strid med lova. Viss vi ikkje skal sjå på barnetrygd som inntekt, vil familien naturleg nok måtte ha ei høgare inntekt for å bli økonomisk sjølvhjelpt. Ein del familiar, som i utgagnspunktet ikkje har rett på løpande sosialhjelp i dag, vil kunne bli avhengige av sosialhjelp. Vi har mange store barnefamiliar. Det kan bli vanskelegare å motivere desse foreldra til arbeid, sidan dei kanskje må ha urealistisk høg inntekt for å kunne bli økonomisk sjølvhjelpen. Side 25