Håndbok. - bygge med. Massivtreelementer. Hefte 5 Lyd

Transkript

1 Håndbok - bygge med Massivtreelementer Hefte 5 Lyd Revidert utgave 2016

2 Norsk Treteknisk Institutt Adr.: Forskningsveien 3 B P.B. 113 Blindern NO-0314 Oslo Tel: firmapost@treteknisk.no ISBN Design: Pål Nordberg Grafisk design Trykk: Kraft Digitalprint AS Opplag 300 eks 2016 Omslagsfoto: Treteknisk

3 Håndbok - bygge med Massivtreelementer Hefte 5 Lyd

4 Forord Bruk av massivtreelementer i bygg er en hurtig voksende byggemetode i Norge. Behovet for miljøeffektive og rasjonelle konstruksjonssystemer har ført til denne gode utviklingen av byggesystemer med massivtreelementer. Utviklingen begynte tidlig på 1990-tallet. I dag er bygging med massivtreelementer en anerkjent byggemetode i Mellom- Europa, Nord Amerika og Norden, og benyttes i bolighus, fleretasjes hus, næringsbygg, barnehager og skoler. Det har de senere årene vært omfattende forsknings- og utviklingsarbeid omkring muligheter og anvendelse av massivtreelementer. I Norge har arbeidet pågått i nært samarbeid med industrien i Norge og Norden for øvrig. I tillegg har det vært et godt samarbeid mellom nordiske FoU-institutter. Gjennom FoU-arbeidet er det utviklet et nettverk blant massivtreinteresserte på tvers av landegrensene. Håndbok - bygge med massivtreelementer er en veileder for prosjektering og bygging med massivtreelementer og består av i alt syv hefter: Hefte 1 Generelt Hefte 2 Byggeteknikk Hefte 3 Dimensjonering Hefte 4 Brann Hefte 5 Lyd Hefte 6 Byggeprosjekter Hefte 7 Veiledning Bygge med massivtreelementer Hensikten med håndboken er å gi informasjon, veiledning og en innføring omkring bygging med massivtreelementer ut fra den kunnskap som er kommet fra FoU-arbeid og gjennomførte bygg. Målgruppene er arkitekter, konsulenter, entreprenører, byggherrer, studenter og andre som ønsker å anvende massivtreelementer. Første utgave ble utgitt i 2006 og var finansiert av Innovasjon Norge, TreFokus AS og Norsk Treteknisk Institutt. Prosjektleder var Erik Aasheim, Treteknisk. Prosjektets arbeidsgruppe besto av: Bente Kleven, LPO/AHO Haumann Sund, Moelven MassivTre AS Bernt Jakobsen, COWI AS Sven-Åge Skaar, Moelven MassivTre AS Kjeld Halby Kirkegaard, Skanska Bolig AS Harald Landrø, TreSenteret i Trondheim Aasmund Bunkholt, TreFokus AS Geir Glasø, Treteknisk Jarle Aarstad, Treteknisk Hefte 5 om lyd er i 2016 revidert i den hensikt å få en dekkende fremstilling av forskningsresultater og lydtekniske løsninger. Det er i hovedsak gjort endringer rundt struktur/form og lydtekniske løsninger med figurer. Hovedarbeidet er utført av Preben Aanensen ved Treteknisk med god hjelp fra kollegaer. Det sendes også en takk til sivilingeniør Jan Arne Austnes og sivilarkitekt Jørgen Thyco for gjennomlesing og gode faglige innspill. Oslo, oktober 2016 Norsk Treteknisk Institutt 2 Hefte 5 Lyd

5 Innhold Generelt 4 Symboler 5 Begreper 6 Lydkrav 7 Omgjøringstall for spektrum (C-korreksjon) 7 Prosjektering av gode lydforhold 8 Luftlydisolasjon 8 Trinnlydisolasjon 8 Lydoverføring 9 Vertikal flanketransmisjon 10 Horisontal flanketransmisjon 11 Romakustikk 11 Lydisolering av etasjeskille 13 Statisk og dynamisk stivhet 13 Forbindelsen mellom etasjeskiller og tilstøtende bygningsdeler 14 Etasjeskille uten lydisolerende tiltak 14 Etasjeskille med lydisolerende tiltak på overside 15 Etasjeskille med lydisolerende tiltak på underside 15 Laboratoriemålte lydisolasjonsverdier for ulike etasjeskillere i massivtre 16 - Etasjeskiller uten lydisolerende tiltak 16 - Lydisolerende tiltak på overside av etasjeskiller 16 - Lydisolerende tiltak på underside av etasjeskiller 19 Lydisolering av vegg 20 Bærende innervegg 20 Ikke-bærende innervegg 21 Yttervegg 21 Laboratoriemålte verdier for vegger i massivtre 21 - Enkeltvegger 21 - Dobbeltvegger 22 Feltmålinger 24 Feltmålte lydverdier for lydskillende deler mellom boenheter 24 Litteratur 3. omsl. Hefte 5 Lyd 3

6 Generelt Lyd Med lyd menes hurtige trykkforandringer i luft som brer seg med et svingetall (frekvens, Hz) innenfor det øret vårt oppfatter som lyd. Det hørbare området til øret er svingninger i sekundet. Svingninger med frekvenser som ligger utenfor dette området kan likevel merkes, spesielt lavfrekvente svingninger, i form av rystelser og vibrasjoner. Vibrasjoner betegnes ofte som svingninger i mekaniske systemer. Svingningene forplanter seg som bølger i forskjellige medier (faste stoffer, væsker eller gasser). For å kunne skape gode lydforhold i bygninger og i omgivelsene omkring, må man så tidlig som mulig i prosjekteringsfasen ta hensyn til lydforhold ut fra forutsatt bruk. Det ligger overordnede bestemmelser i byggeforskriften, i en reguleringsplan eller en bebyggelsesplan. Plassering og utforming av veier, trafikkanlegg og lekeplasser i forhold til bebyggelse er av stor betydning. Lydkapitlet i denne håndboken behandler lydisolering og lydtekniske egenskaper for massivtrekonstruksjoner. Viktige temaer som luftlydisolasjon, trinnlydisolasjon og flanketransmisjon blir omtalt. Støy fra eksterne lydkilder eller bygningers tekniske installasjoner er viktige forhold å ta hensyn til i planleggingen, men dette omfattes ikke av denne anvisningen. Lyd i trebygg Trekonstruksjoner kan generelt settes sammen med tilfredsstillende lydisolasjonsegenskaper. Massivtrekonstruksjoner er noe tyngre enn tradisjonelle trekonstruksjoner, som for eksempel bindingsverkskonstruksjoner, og gir derfor mulighet for bedre lydisolering. Det må suppleres med andre materialer i sammensatte bygningsdeler (eksempelvis trinnlydplater) for å oppfylle de krav som Byggteknisk Forskrift [2] stiller. Dette gjelder spesielt for etasjeskillere og ved utfordringene med trinnlyd i fleretasjes trehus. Valg av bæresystem og utforming av koblinger i knutepunkter (f.eks. mellom etasjeskiller og vegg) er viktig for å begrense flanketransmisjon i tilstrekkelig grad. Bygninger med stor flanketransmisjon vil redusere den lydisolasjonen som etasjeskillere og skillevegger ellers kunne yte. Resultatet kan da bli vesentlig dårligere enn planlagt. Anvendelser av massivtrekonstruksjoner i boligbygg åpner for muligheter til god lydisolasjon i fleretasjeshus. Sammensatte, modulære bygningsdeler er både et byggeteknisk og produksjonsteknisk naturlig utgangspunkt ved massivtreanvendelse. Dette kan utnyttes for optimalisering av lydisolasjonsegenskaper. Det har sammenheng med at utformingen av byggesystemer for fleretasjeshus baseres på "eskeprinsippet", som gir seksjonsmoduler med mulighet for god strukturell atskillelse. De fleste konstruktive løsninger med verdier for lydisolasjon som presenteres i dette heftet er dokumentert i laboratorium. Det er viktig å følge erfaringsregelen om at måleresultater av luftlydisolasjon oppnådd i laboratorium, bør anvendes med en sikkerhetsmargin på minst 3 db til anbefalt grenseverdi forutsatt at flanketransmisjonen er lav. For lydkrav i lydklasse C mellom ulike boenheter betyr dette at, veid lydreduksjonstall, Rw, bør være minst 58 db, da kravet til luftlydisolasjon i ferdig bygg er 55 db. Sikkerhetsmarginen er ikke et tillegg på grunn av dårlig utførelse, men av hensyn til kompensasjon for flanketransmisjonen. Måling av trinnlydisolasjon (trinnlydnivå) gir ugunstige verdier i laboratorium. Dette skyldes at dekket ligger fritt opplagt og at det er liten eller ingen energiavledning til omliggende konstruksjoner. Det er derfor ikke behov for noen stor sikkerhetsmargin til anbefalt grenseverdi i bygning. I forbindelse med prosjektering, enten det gjelder nybygg, ombygging eller rehabilitering, anbefales det at man kontakter fagmiljøer med nødvendig kompetanse. Ved å lytte til erfarne fagfolk i en tidlig fase kan man legge forholdene til rette for gode tekniske og økonomiske lydløsninger. 4 Hefte 5 Lyd

7 Symboler A m (m 2 ) Totalt absorpsjonsareal i mottakerrommet. A 0 (m 2 ) Referanseareal på 10 m 2. C I, C f 0 (Hz) L n,w L' n,w Omgjøringstall for utvidet frekvensområde (C-korreksjon) for trinnlydnivå, som tar hensyn til egenskaper ved et utvidet frekvensområde. Omgjøringstall for utvidet frekvensområde (C-korreksjon) for luftlydisolasjon, som tar hensyn til egenskaper ved et utvidet frekvensområde. Resonansfrekvens i sammensatte bygningsdeler som f.eks. dobbeltkonstruksjoner. Veid trinnlydnivå, karakterisert med et tall av trinnlydnivået fra bygningsdeler målt i laboratorium. Beregnes på grunnlag av normalisert trinnlydnivå, L n, etter NS-EN ISO og NS-EN ISO Veid feltmålt trinnlydnivå benyttes i forbindelse med krav til trinnlydnivå for rom i bygninger. Måles etter NS-EN ISO , og gjelder for konstruksjoner i ferdige bygninger og inkluderer flanketransmisjonsbidraget. L' n,w - verdien ønskes lavest mulig for å oppnå tilfredsstillende trinnlydisolasjon. R R w R' w S (m 2 ) T (s) T h (s) Lydreduksjonstall. Er forskjellen i utstrålt lydintensitet på sendersiden i forhold til innfallende lydintensitet på mottakersiden av konstruksjonen. Verdien angir hvor godt konstruksjonen isolerer mot luftlydoverføring. Veid lydreduksjonstall som brukes for å karakterisere luftlydisolasjon av konstruksjonselementer i laboratorium. Beregnes på grunnlag av lydreduksjonstallet, R, etter NS-EN ISO og NS-EN ISO Veid feltmålt lydreduksjonstall i forbindelse med krav til luftlydisolasjon mellom rom i bygninger. Måles etter NS-EN ISO og gjelder for rom i ferdige bygninger der flankeoverføringsbidrag er inkludert. R' w -verdien tilstrebes høyest mulig for å oppnå god luftlydisolasjon mellom rom. Arealet til skillekonstruksjonen. Etterklangstid. Etterklangstid relatert til rommets høyde. ΔL w Trinnlydforbedringstallet beskriver trinnlydegenskapene til ulike belegg/gulv/materialsjikt. Det er differansen mellom veid trinnlydnivå med og uten belegg/gulv/materialsjikt på rådekket av massivtre. Hefte 5 Lyd 5

8 Begreper Direktetransmisjon Etterklangstid Flanketransmisjon Lydgjennomgang gjennom en skillekonstruksjon, f.eks. vegg eller etasjeskiller. Tiden det tar før lydtrykknivået har falt 60 db etter at lydkilden er stoppet. Lydoverføring via flankerende (tilstøtende) bygningsdeler. Brukes som en betegnelse på all lydoverføring som ikke går rett igjennom skillende bygningsdel. Luftlydisolasjon Trinnlyd Trinnlydisolasjon Isolasjon mot luftbåren lyd som f.eks. tale, TV/radio som angis med lydreduksjonstallet, R. Strukturbåren lyd som oppstår fra vibrasjoner forårsaket av blant annet gangtrafikk i bygninger. Konstruksjonens evne til å isolere mot fottrinn, dunking o.l. som angis med målestørrelsen trinnlydnivå, L. Feltmålinger Laboratorieverdier Verdier fra målinger som er utført i ferdig bygg. Verdier målt i laboratorium under ideelle forhold uten flanketransmisjon. Verdiene kan avvike fra det som fremkommer fra feltmålinger. Spesielt vil oppnådde verdier for luftlydisolasjon avvike fra feltmålinger på grunn av effekten av flanketransmisjon. Trinnlydnivå Konstruksjonens evne til å overføre lyd fra fottrinn, dunking o.l., og blir målt i veid trinnlydnivå, L. Jo lavere verdi av trinnlydnivået, desto bedre isolerer konstruksjonen mot trinnlyd. 6 Hefte 5 Lyd

9 Lydkrav I Byggteknisk Forskrift (TEK) [2] til Plan- og bygningsloven [1] er det angitt krav som tar sikte på å beskytte brukerne av en bygning og/eller brukerområdet mot vesentlige støy- og vibrasjonsplager. Når forskriften benytter ordet støy er det ment som uønsket lyd. Det skal særlig legges vekt på brukernes behov for tilfredsstillende lydforhold ved arbeid, søvn, hvile og rekreasjon. Brukernes egenproduserte støy innenfor det enkelte brukerområde reguleres ikke direkte av forskriften, med unntak av støy fra bygningers tekniske installasjoner. Bygningsmyndighetene stiller funksjonskrav til bygg og brukerområder ved å si at det skal planlegges, prosjekteres og utføres slik at tilfredsstillende lyd- og vibrasjonsforhold sikres. Preaksepterte ytelser til tilfredsstillende lyd- og vibrasjonsforhold kan overholdes ved å innfri lydklasse C etter NS 8175: Lydforhold i bygninger Lydklasser for ulike bygningstyper. I NS 8175 [3] er det angitt grenseverdier for lydklasse A til D for ulike bygningstyper, hvor klasse A har de strengeste grenseverdiene og klasse D de mildeste. Forskriften anses som oppfylt dersom det kan dokumenteres at bygningens lydtekniske egenskaper oppfyller grenseverdiene anvist i lydklasse C etter NS 8175 [3]. Grenseverdiene for luftlydisolasjon og trinnlydisolasjon for klasse C og B er gitt i Tabell 1. Omgjøringstall for spektrum (C-korreksjon) Det er spesielt lavfrekvensegenskapene som er vanskelige å tilfredsstille med lette konstruksjoner. Flere mener lavfrekvent lyd ikke er godt nok behandlet i dagens regelverk. Eksempel på lavfrekvente lydkilder er radio, TV, vaskemaskiner, mekanisk ventilasjon og lignende. Det har imidlertid i de senere årene skjedd en endring i nasjonale og internasjonale standarder. Der anbefales det måling og bedømmelse også for frekvensområde fra 50 Hz til 100 Hz, selv om det foreløpig ikke er obligatorisk. Standardene for bedømmelse av luftlydisolasjon (NS-EN ISO 717-1) og for bedømmelse av trinnlydisolasjon (NS-EN ISO 717-2) angir metoder for korreksjonstillegg blant annet av lavfrekvensegenskapene. Erfaring viser at når korreksjonstillegget, her i form av omgjøringstallet C, inkluderes i måleverdien, blir samsvaret mellom regelverk og beboernes forventninger bedre. [5] Luftlydisolasjon Trinnlydisolasjon Byggverk og brukerområder R' w + C R' w L' n,w + C I, L' n,w Klasse B Klasse C Klasse B Klasse C Boliger Mellom boenheter, og mellom boenheter og fellesareal Mellom rom internt i boenhet Skoler Mellom klasserom, og klasserom og fellesareal Barnehager, fritidshjem Sykehus Pleieanstalter Overnattingssteder Kontorer Mellom rom for søvn og hvile og andre fellesrom Mellom sengerom, og sengerom og fellesarealer Mellom beboerrom, og beboerrom og fellesarealer Mellom gjesterom, og gjesterom og fellesarealer Mellom kontorer, og mellom kontorer og fellesarealer Tabell 1: Utvalgte lydkrav til enkelte bygningstyper gitt i NS Hefte 5 Lyd 7

10 Prosjektering av gode lydforhold Forutsetningen for å skape gode lydforhold starter allerede med de regulerings- og bebyggelsesplaner som er vedtatt. Plassering og utforming av veier, trafikkanlegg og lekeplasser i forhold til bebyggelse er av stor betydning. Gjennom en fornuftig planløsning av boligene legges forholdene til rette for god lydisolering mellom boenheter, rom med forskjellig aktivitet, samt minst mulig støy fra tekniske installasjoner. Et generelt råd er å legge likeverdige rom med støymessig sammenheng mot hverandre og unngå å legge rom med støyende aktivitet mot "støyømfintlige" rom. Særlig kritisk blir forholdene når kvelds- og natteaktiviteter skal tilpasses hvile og søvn i boliger. Støyende installasjoner bør samles i et eget skjermet rom/område. Lydforhold i oppholds- og soverom, sykerom i sykehus, undervisningsrom og andre brukerområder sikres ved at bygninger har tilfredsstillende lydtekniske egenskaper. Dette er viktig å ta hensyn til i prosjekteringsfasen for å anslå lydnivået i brukerområdet. Brukerområder som ikke tilfredsstiller lydtekniske krav kan få store tilleggskostnader knyttet til tiltak for å bedre lydforholdene. Følgende punkter er viktig for gode lydforhold: Luftlydisolasjon Trinnlydisolasjon Lydoverføring Romakustikk Luftlydisolasjon Luftlydisolasjon er isolasjon mot luftbåren lyd, fra for eksempel stereoanlegg, TV og tale. Når lydbølger treffer en bygningsdel, en skillekonstruksjon, vil det forårsake svingninger i skillekonstruksjonen. Noe av den innfallende lyden vil da stråle ut på mottakersiden. Forskjellen i utstrålt lydintensitet på sendersiden i forhold til innfallende lydintensitet på mottakersiden gitt i desibel kalles lydreduksjonstallet, R. Det vil si at jo høyere lydreduksjonstallet til en skillekonstruksjon er, desto bedre isolerer den mot luftlyd. Det er ikke lett å vite hvor mye av den luftbårne lyden som vil gå direkte gjennom konstruksjonsdelen og hva som går som flanketransmisjon. I laboratoriemålinger er flanketransmisjonen tilnærmet lik null, mens det i feltmålinger kan bli betydelig bidrag fra flanketransmisjon. Det er derfor viktig å tenke gjennom løsninger og detaljer ved f.eks. knutepunktet etasjeskiller-vegg, for å begrense flanketransmisjonen. Masseforholdet mellom etasjeskiller og opplagringsvegg har også betydning for flanketransmisjonen. Det bør tilstrebes en god knutepunktsdemping som gir mindre lydoverføring i form av flanketransmisjon. Menneskets øre oppfatter ikke alle frekvensområder like godt. For å få en realistisk tilnærming til reduksjonstallet veies ulike frekvensområder ulikt og samles til et såkalt veid reduksjonstall, R w. Verdien brukes ofte for å karakterisere luftlydisolasjonen av bygningsdeler målt i laboratorium. R' w angir veid feltmålt reduksjonstall for en konstruksjon i et ferdig bygg. Reduksjonstallet defineres som: R = L S - L M +10log(S/A m ) [1] hvor R er reduksjonstallet i db, L S og L M er midlere lydtrykknivå i henholdsvis senderrom og mottakerrom, A er den totale absorbsjonsoverflaten i mottakerrommet i m 2 og S er skillekonstruksjonens areal i m 2. For konstruksjonsdeler i bygninger som skal tilfredsstille luftlydisolasjon til klasse C er det kun veid feltmålt reduksjonstall, R' w, som er bestemmende. Hvis konstruksjoner skal innfri luftlydisolasjon i klasse A eller B skal det i tillegg tas hensyn til frekvenser under 100 Hz og andre avvik ved enkeltfrekvenser. Dette kan gjøres ved å korrigere veid feltmålt reduksjonstall med et omgjøringstall for spektrum, C Trinnlydisolasjon Trinnlydisolasjon utrykker konstruksjonens evne til å overføre lyd fra fottrinn, dunking og annen strukturbåren lyd, som oppstår som vibrasjoner i bygningskonstruksjoner og utstråles som lyd. Gangtrafikk er i denne sammenheng den hyppigste årsak til slike vibrasjoner. I motsetning til luftlydisolasjon er ikke trinnlydisolasjon en isolasjonsstørrelse, men en størrelse på et lydnivå. Ved trinnlydmålinger søkes ikke forskjellen i lydnivå mellom to rom, men det faktiske lydtrykknivået man registrerer i mottakerrommet. Dette lydtrykket ønskes lavest mulig og uttrykkes ved 8 Hefte 5 Lyd

11 trinnlydnivået, L n. Det vil si at jo lavere lydtrykknivå som måles i mottakerrommet, desto bedre isolerer mellomliggende konstruksjonsdel mot trinnlyd. På samme måte som for luftlyd, måles veid trinnlydnivå, L n,w, i laboratoriet og feltmålt veid normalisert trinnlydnivå, L' n,w, i den ferdige bygningen. Normalisert vil si at det er gjort korreksjoner som gjør målingene uavhengige av mottakerrommets absorpsjonsevne (møbler og innredning). Trinnlydnivå, L n, ved laboratoriemåling er gitt ved: L n = L 2 +10log(A m /A 0 ) [2] der L 2 er lydtrykknivået fra hammerapparatet i mottakerrommet hvor trinnlydnivået skal måles. Hammerapparatet simulerer lavfrekvent strukturlyd (f.eks. gangtrafikk). A m er mottakerrommets totale absorbsjonsareal i m 2 og A 0 er referanseareal på 10 m 2. Trinnlyd og annen strukturlyd kan spres langt i en konstruksjon avhengig av bæresystem, materialvalg og knutepunktsdemping. Størst utfordring gir lavfrekvent strukturlyd fra gangtrafikk, tekniske installasjoner som vaske- og oppvaskmaskiner, tørketromler, kjøleaggregater og ventilasjonsanlegg, samt basslyder fra radio, TV og musikkanlegg. For etasjeskillere som skal tilfredsstille trinnlydisolasjon klasse C er det kun veid feltmålt trinnlydnivå, L' n,w, som må innfris, men det oppfordres allikevel i standarden [3] å gjennomføre en tilleggsvurdering for enkeltavvik og sjenerende basslyder (trinnlyd, dunking o.l.). En tilleggsvurdering kan gjøres ved å korrigere veid feltmålt trinnlydnivå med omgjøringstallet, C I, For å innfri trinnlydisolasjon i klasse A og B er det satt som et krav å ta med/inkludere omgjøringstallet i vurderingen. Lydoverføring Lydoverføring ved luftbåren lyd (luftlyd) eller strukturlyd (trinnlyd) overføres gjennom bygningskonstruksjoner på to måter. Enten som direktetransmisjon eller som flanketransmisjon. I praksis vil overføring av all lyd i en bygningskonstruksjon skje ved en blanding av direktetransmisjon og flanketransmisjon. Ved direktetransmisjon vil lyden overføres direkte gjennom skillekonstruksjonen. Generelt sett vil økt tyngde i skillekonstruksjonen bedre isolasjonsevnen til luftlyd, da tyngden gjør at skillekonstruksjonen er vanskeligere å sette i svingninger. Massivtreelementer med sin egenvekt har derfor et større potensial som luftlydisolerende bygningsdeler enn tradisjonelle trebjelkelag og stendervegger. Ved flanketransmisjon vil lyden gå via flankerende (tilstøtende) bygningsdeler. Eksempler på dette kan være utettheter, mekanisk sammenkobling mellom bygningsdeler eller kanaler over himling. Undersøkelser viser at flanketransmisjonen kan være av stor betydning ved bruk av massivtreelementer i bygninger [4]. Det bør derfor tas særskilt hensyn til dette. Lydkilde Trinnlyd Treteknisk Direktetransmisjon. Treteknisk Hefte 5 Lyd 9

12 Lydkilde vil gi vesentlig dårligere lydforhold på grunn av økt flanketransmisjon. Lyd vil kunne gå direkte gjennom veggen fra det ene rommet til det neste, med liten motstand fra vegg. Flanketransmisjon. Treteknisk Vertikal flanketransmisjon Utformingen av bæresystemet og knutepunkter er viktig for å sikre tilfredsstillende lydisolasjon og minske flanketransmisjonen. I overgangen mellom etasjeskiller og bærende yttervegg er det viktig å sette sperre for lydoverføringen for å minske flanketransmisjonen. Dette gjøres ved å tilpasse den mekaniske sammenkoblingen i knutepunktet. Men siden knutepunktet skal overføre statiske krefter, medfører dette at det nødvendigvis må være en form for mekanisk sammenkobling. Tre løsningsmåter skisseres for å oppnå god knutepunktsdemping: Gjøre forbindelsen elastisk, vibrasjonsisolerende opplagret. Oppnå liten kraftoverføringsflate (som punktopplagring) i stedet for linjeopplagring eller rammeopplagring. Stort masseforhold mellom skillekonstruksjon i forhold til flankerende konstruksjoner. Ved å gjøre forbindelsen elastisk, vibrasjonsisolerende, forandres også forbindelsens stivhet og styrke. Forbindelsen må kontrolleres på vanlig måte for opptredende krefter i knutepunktet. Forsøk utført i testhus med vegger og etasjeskiller av massivtre, viste opptil 10 db forbedring i luftlydisoleringen ved bruk av punktopplagring av termoplastisk polyuretan (her: Sylomer) [5]. Forsøket forteller noe om viktigheten til opplagringsbetingelsene for en lyddempende konstruksjon. Lette ytterveggsvanger som ikke brytes ved hver etasje, men som går kontinuerlig over flere etasjer, samt etasjeskiller som er innhengt på ytterveggen, Etasjeskille opplagt på bærende yttervegg med elastisk opplegg på begge sider. Treteknisk Elastisk oppleggslist mellom bærende yttervegg og etasjeskille. Treteknisk 10 Hefte 5 Lyd

13 veggkonstruksjon) mellom leilighetene, og dermed er det ingen strukturell forbindelse mellom de to boligenhetene. I bygninger der det ikke stilles krav til lydisolering, er det normalt ikke nødvendig med et konstruksjonsskille. Men den horisontale flanketransmisjonen via en etasjeskiller av massivtre, er på tilnærmet samme nivå som bygningsdelens direkte lydtransmisjon. For å unngå dette kan en bærende bjelke ligge i den horisontale overgangen mellom rom, og således bryte etasjeskilleren. Bjelker kan ligge fritt opplagt med et elastisk opplager eller punktopplagring på tilstøtende deler. På den måten vil flanketransmisjonen kunne reduseres og trinnlydisoleringen bli vesentlig bedre. Elastisk opplagret vegg mot etasjeskille med isolerende vinkel. Kilde: Getzner Werkstoffe GmbH Horisontal flanketransmisjon I horisontal retning kan flanketransmisjonen brytes ved å legge inn en "lydfuge", det vil si et konstruksjonsskille i flanketransmisjonsveien. Dette gjøres på samme måte som skillet mellom to rekkehus oppført i tradisjonell bindingsverkkonstruksjon. Etasjeskiller brytes i overgangen mot naboleiligheten med separate vegger (dobbel- Strukturell brytning for å minske horisontal flanketransmisjon mellom leiligheter. Treteknisk Hefte 5 Lyd Romakustikk Akustikk i rom er avhengig av rommets størrelse og form, samt mengden av lydreflekterende og lydabsorberende overflater. Et stort rom vil oppføre seg ulikt sammenlignet med et lite rom. En av de viktigste parameterne som beskriver et roms akustiske egenskaper er etterklangstiden, T. Overflater i et rom vil reflektere lyd, samtidig som noe av lyden absorberes eller overføres til andre deler. Det som reflekteres gir en etterklang og gjør lyden hørbar i en tid etter at lydkilden har stoppet. Mer presist er etterklangstiden den tiden det tar for lydtrykknivået å avta 60 db etter at lydkilden er stoppet [3]. En kort etterklangstid tyder på høy akustisk absorpsjon og motsatt vil en lang etterklangstid fortelle om en lav akustisk absorpsjon. Norsk Standard [3] gir ytelsesverdier av etterklangstid relatert til rommets høyde, T h, fordelt i klasser A-D. Likt som for andre lydtekniske krav er klasse C tilfredsstillende. For tilfeller der standarden ikke angir noen grenseverdier er man allikevel underlagt Byggteknisk Forskrift å prosjektere tilfredsstillende romakustiske forhold. Hva som er tilfredsstillende akustiske forhold i et rom vil avhenge av bruken. For eksempel vil høy etterklangstid for rom beregnet for tale ofte oppfattes som sjenerende for brukeren. Kort etterklangstid vil gi et generelt lavere lydnivå og forbedrer taleakustikken. Derfor ønskes ofte lav etterklangstid ( 0,3 s < T < 1,2 s) for møterom, kontorer og andre rom som benyttes til tale. Lang etterklangstid (1,0 s < T < 2,5 s) gir mer 11

14 fyldighet i gjengivelsen av sang og musikk og blir ofte benyttet i konsertsaler o.l.. Akustikk og etterklangstid for et rom kan være vanskelig å forutse i prosjekteringsfasen pga. dens avhengighet av møblering, gardiner, personer, m.m.. Der akustikken har stor betydning anbefales det å kontakte en akustiker for hjelp. Treoverflater har varierende akustiske egenskaper avhengig av densitet, struktur og overflatebehandling til trematerialet. For eksempel vil en lakkert treplate med høy densitet reflektere mer sammenlignet med ubehandlet rupanel. Ofte vil møblerte rom med ubehandlede treoverflater oppfattes som lunt og lite reflekterende, uten stor fare for høy etterklangstid. Men man skal allikevel være påpasselig rundt akustikkegenskaper i rom der tre benyttes sammen med harde overflater/ materialer, for eksempel mye glassareal eller betong, da dette kan gi lang etterklangstid. Det kan ofte være et problem med etterklang i store rom som beregnes for tale. Normal etterklangstid for et møblert boligrom er ca. 0,5 sekunder. [3] 12 Hefte 5 Lyd

15 Lydisolering av etasjeskille I enkelte tilfeller der det ikke er satt spesifikke lydkrav til etasjeskille, som f.eks. innenfor én og samme boenhet (enebolig), kan etasjeskilleren kun bestå av massivtreelementet. Dette elementet vil da utgjøre gulvet på oversiden og himling på undersiden. Når det derimot stilles krav til bedre lydisolasjon, f.eks. mellom to boenheter (leiligheter), brukes som oftest de lydkrav som stilles i NS 8175 [3]. En etasjeskiller av massivtre alene vil i disse tilfellene ikke oppfylle gjeldende lydkrav. En etasjeskiller i massivtre må derfor utføres som en sammensatt bygningsdel for å tilfredsstille forskriftenes lydkrav til etasjeskiller. Dette kan oppnås på følgende måter: Tiltak på oversiden av elementet Tiltak på undersiden av elementet Frittstående konstruksjoner De ulike metodene kan også kombineres med hverandre for å oppnå forskriftens funksjonskrav til lydegenskaper. Utformingen av etasjeskilleren er avhengig av bygningsform og hva som er hensiktsmessig for det aktuelle bygget med hensyn til de tekniske installasjoner som skal benyttes. I bolighus, hvor det kan være ønskelig med vannbåren gulvvarme, kan dette legges inn i et overgulv sammen med lydreduserende materialer. I kontorlokaler vil det ofte være naturlig med nedsenket himling til lydisolerende tiltak, hvor også installasjoner som ventilasjon m.m. kan legges inn. Der det er installasjoner på over- og Massivtreelementer anvendt direkte som gulv og himling. Nils Petter Dale underside av elementet, kan en oppbygning på både over- og underside være hensiktsmessig. Egenskapene til ulike platelag og overgulv kan vurderes ut ifra trinnlydforbedringstallet, ΔL w, som er differansen i veid trinnlydnivå målt f.eks. med og uten belegg. Dette kan angis som: ΔL w = L n,w (rådekke) L n,w (med belegg) (3) Rådekke er massivtreelementet alene uten tilleggssjikt. Ved å prøve ulike typer oppbygging av etasjeskilleren kan man finne innvirkningen av disse på trinnlydisolasjonen. De samme vurderingene kan også gjøres for luftlydisolasjonen ved oppbygging av ulike typer platelag og sjikt. Statisk og dynamisk stivhet Massivtreelementer anvendt direkte som gulv og himling. Treteknisk Hefte 5 Lyd Massivtreelementer for etasjeskillere skal dimensjoneres slik at det oppnås tilfredsstillende styrke og stivhet for statiske og dynamiske laster. I praksis er det ofte dynamiske kriterier som blir 13

16 dimensjonerende. Liten stivhet i en etasjeskiller kan gjerne kjennetegnes ved klirring i kopper og glass i et skap, i tillegg til at det kan oppstå ubehagelige svingninger når personer går over gulvet. For dimensjonering av selve massivtreelementet som etasjeskille, se hefte 3: Dimensjonering. Forbindelsen mellom etasjeskiller og tilstøtende bygningsdeler For å hindre forplantning av lyd og vibrasjoner fra en bygningsdel til en annen vil bæresystemet og koblingene i knutepunktene være av stor betydning. For å øke den statiske stivheten til etasjeskilleren, kan ulike former for innspenning, inndratte opplegg eller kontinuerlig opplagt dekke brukes. Ved dynamiske belastninger vil derimot slike løsninger ofte være uheldige ettersom de lettere overfører vibrasjoner i bygningen. Momentstive knutepunkter mellom etasjeskiller og lette ytterveggskonstruksjoner vil minske etasjeskillerens vibrasjonsamplitude pga. økt stivhet. Samtidig vil dette medføre økt vibrasjon i veggen, og videre økt risiko for slaglyder fra f. eks. skap som er festet til veggen. Derimot kan en momentstiv forbindelse mellom et lett gulv og en tung vegg være en god løsning. Inndratte opplegg Inndratte opplegg. Treteknisk Kontinuerlig etasjeskiller kan medføre økt stivhet og redusere den dynamiske belastningen innenfor én og samme boenhet. Kontinuerlige bjelkelag som går mellom boenheter frarådes siden vibrasjonene overføres fra én boenhet til den neste, og kan skape ubehagelige rystelser. Kontinuerlige bjelkelag Momentstive knutepunkter Kontinuerlig bjelkelag. Treteknisk Momentstive punkter. Treteknisk Inndratte opplegg vil av samme grunn som over være uheldig ved dynamisk belastning, i tillegg til at etasjeskillere i høyereliggende plan også vil settes i svingning. Etasjeskille uten lydisolerende tiltak Et massivtreelement alene kan benyttes der det ikke er noen krav til lydisolasjon. Der det stilles krav til lydklasser i hht. NS 8175 [3] vil massivtredekke ikke kunne innfri krav uten å utføres som en sammensatt bygningsdel. Lydtekniske egenskaper vil variere noe mht. type massivtre- 14 Hefte 5 Lyd

17 element (tykkelse på lameller, oppbygging, tresort og type festemiddel). Etasjeskille med lydisolerende tiltak på overside Det finnes flere måter å montere lydisolerende tiltak på oversiden av et massivtredekke. Et godt prinsipp er at gulv over dekket bør fungere som et flytende overgulv, dvs. ingen direkte fast forbindelse mellom dekke og overgulv. I tillegg bør overgulvet ikke ha kontakt med tilstøtende vegg, noe som kan ødelegge virkningen av det flytende overgulvet. Hvis det allikevel må være en fast forbindelse mellom dekke og overgulv, som ved kantforsterkning av lett overgulv, bør det være som punktvise opplagerklosser. Det er for etasjeskillere med lydisolerende tiltak på oversiden inndelt i følgende generelle prinsipper: Overgulv av stiv isolasjon Et overgulv bestående av trykkfast isolasjon, gjerne med ett eller flere overliggende platelag. Isolasjonen må være så stiv at det ikke blir ubehagelig mykt eller gir svikt når personer beveger seg over gulvet. Det må også være stivt nok til å oppta krefter fra andre aktuelle laster (inventar, utstyr, etc.). Ofte vil det med belastning oppstå noe deformasjoner, spesielt nær vegg. Overgulvet bør derfor ikke forbindes med tilstøtende vegger da dette kan skape knirk og sprekker. Overgulv med tilfarere Tilfarere monteres for å øke den statiske og dynamiske stivheten for punktlaster i overgulvet. Rommet mellom tilfarere fylles med lydabsorberende materiale. For å øke lydisolasjonen kan tilfarere opplagres på vibrasjonsisolerende materialer. Overgulv med ekstra masse Etasjeskillers tyngde økes ved å tilføre egenvekt med sand, pukk, betong eller andre tunge materialer. Økt tyngde vil spesielt bedre trinnlydisolasjonen i de lavfrekvente områdene, noe som ofte er et problem for lette etasjeskillere. Typiske lavfrekvente lydkilder kan være radio, TV, vaskemaskin, mekanisk ventilasjon eller lignende. Etasjeskille med lydisolerende tiltak på underside Montasje av lydisolerende tiltak på undersiden av et massivtredekke vil ofte være aktuelt når ventilasjon eller andre tekniske installasjoner skal skjules, f.eks. i kontorlokaler. Nedhengte himlinger kan gi et betydelig tillegg i lydisoleringen. Alt fra enkle himlinger med innskrudde lekter til fritthengende himling benyttes, avhengig av lydisoleringen som ønskes. Himlingsplater monteres gjerne i separate, frittbærende himlingsbjelker eller i et elastisk, nedhengt bæresystem (f.eks. lydbøyle). Begge løsningene kan gi betydelig økning i både luftlyd- og trinnlydisolasjon. Avstanden mellom rådekket av massivtre og himlingsplatene, her kalt hulromshøyden, har stor innflytelse på hvor god tilleggsisoleringen blir. Generelt vil øket hulromshøyde gi forbedret lydisolering. Hulromshøyden bør være minst 100 mm for å gi merkbar virkning. Spesielt ved de lave frekvensene, fra 100 Hz og nedover, vil øket hulromshøyde gi bedret lydisolering. Ved bruk av gipsplater i undertaket anbefales det å bruke to lag gipsplater med forskyvning av skjøtene. Det bør også sørges for at nedforing/himling ikke er i kontakt med tilstøtende vegger, men bare tilsluttes med en forseglet fuge. Himling i faste lekter Himling med lekter festet direkte til rådekket, og mineralullfylling i hulrommet, er den enkleste form for strålingsminskende kledning. Løsningen alene kan vanskelig innfri krav til lydklasse C uten i kombinasjon med andre tiltak. Vibrasjoner overføres lett gjennom lektene som binder sammen bygningsdelene. Hvis lektene festes i vibrasjonsisolerende oppheng, kan tilleggsisolasjonen økes betydelig. Himling i lydbøyler/akustikkprofil En variant hvor lydoverføringen gjennom lektene reduseres med akustikkprofiler eller lydbøyler. Dette vil føre til forbedret luftlyd- og trinnlydsisolasjon for konstruksjonen. Frittbærende himling Frittbærende himling er uten kontakt med massivtredekket, og derved blir etasjeskillerens lydisolasjon tilsvarende en dobbeltkonstruksjon. Hefte 5 Lyd 15

18 Laboratoriemålte lydisolasjonsverdier for ulike etasjeskillere i massivtre Tabell 2-9 viser e verdier for veid reduksjonstall, R w, for luftlydisolasjon, og veid trinnlydnivå, L n,w,for trinnlydisolasjon. Det angis også omgjøringstallet, C, for begge verdiene. Etasjeskiller uten lydisolerende tiltak Verdiene er målt for massivtre med krysslaminering, og kan variere noe avhengig av type massivtreelement. Lydisolerende tiltak på overside av etasjeskiller Tykkelse (mm) t luftlydisolasjon* trinnlydisolasjon* R w C L n,w C I, ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ *Verdiene vil variere avhengig av type massivtreelement. Tabell 2: Rådekke av krysslaminert massivtre uten lydisolerende tiltak. Kilde [7][9] Nr. Oppbygning 1 Parkett på parkettunderlag 14 mm 2 Gulvgips (14 kg/m 2 ) 13 mm 3 Sponplate 22 mm 4 Isolasjon (Glava 36) 5 Tilfarer 6 7 Elastisk underlag; Sylomer grønn. c/c 1200 mm Massivtre krysslaminert Total høyde 100 mm 48 x 98 mm 40 x 25 x 450 mm 180 mm 352 mm luftlydisolasjon trinnlydisolasjon R w C L n,w C I, Tabell 3: Etasjeskiller med tilfarergulv. Kilde [7] 16 Hefte 5 Lyd

19 Nr. Oppbygning luftlydisolasjon trinnlydisolasjon Nr. Oppbygning luftlydisolasjon trinnlydisolasjon Parkett på parkettunderlag 14 mm Trinnlydplate med slisser (Silencio thermo) 36 mm + varmerør og varmefordelingsplate i aluminium Gulvgips (14 kg/m 2 ) 13 mm 4 Sponplate 22 mm 5 Isolasjon (Glava 36) 6 Tilfarer 7 8 Elastisk underlag; Sylomer grønn. c/c 1200 mm Massivtre krysslaminert Total høyde 100 mm 48 x 98 mm 40 x 25 x 450 mm 180 mm 388 mm R w C L n,w C I, Parkett på parkettunderlag 14 mm 2 Sponplate 14 mm Trinnlydplate (Glava) Sponplate (slisset) Isolasjon (Glava 36) 6 Tilfarer 7 8 Elastisk underlag; Sylomer grønn. c/c 1200 mm Massivtre krysslaminert Total høyde 20 mm 22 mm 100 mm 48 x 98 mm 40 x 25 x 450 mm 180 mm 381 mm R w C L n,w C I, Tabell 5: Etasjeskiller med tilfarergulv på elastisk underlag. Kilde [7] Tabell 4: Etasjeskiller med tilfarergulv med vannbåren varme. Kilde [7] Hefte 5 Lyd 17

20 Nr. Oppbygning luftlydisolasjon trinnlydisolasjon Nr. Oppbygning luftlydisolasjon trinnlydisolasjon R w C L n,w C I, R w C L n,w C I, Parkett på parkettunderlag 14 mm 1 Parkett på parkettunderlag 14 mm 2 Gulvgips 13 mm 2 Gulvgips 13 mm 3 Trinnlydplate 36 mm (Silencio, Hunton) Sponplate 22 mm 4 Trinnlydplate (Glava) 20 mm Pukk, fraksjon: 8-11 mm Massivtre krysslaminert Total høyde 80 mm 180 mm 323 mm 5 6 Pukk, fraksjon: 8-11 mm, (fiberduk lagt i overkant) Massivtre krysslaminert 80 mm 180 mm Tabell 6: Etasjeskiller med lydløsning basert på pukk. Kilde [7] Total høyde 329 mm Tabell 7: Etasjeskiller med lydløsning basert på pukk. Kilde [7] 18 Hefte 5 Lyd

21 Lydisolerende tiltak på underside av etasjeskiller Nr. Oppbygning luftlydisolasjon trinnlydisolasjon Nr. Oppbygning luftlydisolasjon trinnlydisolasjon R w C L n,w C I, R w C L n,w C I, Massivtre krysslaminert 180 mm 1 Massivtre krysslaminert 180 mm 2 Luftspalte 50 mm 2 Luftspalte 50 mm 3 Isolasjon (mineralull) 4 Elastisk oppheng - 5 Lekt 200 mm 48 x 98 mm Himlingsbjelke (c/c 600) Isolasjon (mineralull) 48 x 198 mm 200 mm 5 Gipsplate 13 mm Gipsplate 13 mm 6 Gipsplate 13 mm 7 Gipsplate 13 mm Total høyde 456 mm Tabell 8: Etasjeskiller med himling i elastisk oppheng. Kilde [9] Total høyde 456 mm Tabell 9: Etasjeskiller med frittstående underliggende himling. Kilde [9] Hefte 5 Lyd 19

22 Lydisolering av vegg Der det ikke stilles krav til lydisolasjon mellom rom, kan det benyttes en enkel massivtrevegg uten tilleggssjikt. Veggen vil da bli synlig fra begge sider, og danner treoverflater inn mot rommene. Der det stilles krav til lydisolasjon mellom rom, for eksempel en leilighetsskillende vegg, vil en dobbeltveggkonstruksjon kunne oppnå høy lydisolering. Det vil kunne gi tilstrekkelig lydisolering for situasjoner med meget høye krav, i alt fra bolighus til musikkrom i skoler. Dobbeltveggkonstruksjonen bygges opp av to uavhengige massivtrevegger med hulrom, delvis fylt med isolasjon imellom. Hvor god lydisoleringen blir er avhengig av massen og stivheten til hver av massivtreveggene, hulrommet mellom massivtre, isolasjonsmaterialet som benyttes i hulrommet og eventuelle andre materialer som tilføres konstruksjonen. Isolasjonsmaterialet som brukes må ikke ha så høy fasthet at det kan medføre mekanisk sammenkobling mellom de to uavhengige veggene. For eksempel har blåseisolasjon vist seg å gi betydelig svekkelse i lydreduksjonstallet [6]. Forklaringen på dette er at fibermaterialet blir komprimert mellom veggelementene og kan overføre skjærspenninger. Dette kalles ofte for kortslutning og gir direkte kontakt mellom elementene, noe som gjør det lettere for lyden å trenge igjennom. Resonansfrekvensen, f 0 (dobbeltveggresonansen), bør være lavere enn 35 Hz for skillevegger mellom boliger for å sikre en god isolasjon mot lavfrekvente lyder (bass-lyder fra tv og musikkanlegg). Resonansfrekvensen kan beregnes som: [4] Dobbeltveggkonstruksjon bestående av to uavhengige massivtrevegger med hulrom delvis fylt med isolasjon. Treteknisk Bærende innervegg En bærende innervegg må føres ned på undergulvet av massivtre. En utfordring her er sammenkobling mellom vegg og etasjeskillere. Rent lydteknisk er det ønskelig med lite kontaktflate og isolerende deler. Ofte er det motsatt med hensyn til statikken, der det som regel er ønskelig med en stiv og sterk forbindelse. For å begrense lydoverføringen fra etasjeskilleren til bærevegg, legges det inn en lydsperre, f.eks. elastomerlist av Sylomer, i overkant av veggen mot etasjeskilleren av massivtre. der f 0 = resonansfrekvens i Hz. m 1 = flatemasse for sjikt 1 (kg/m 2 ). m 2 = flatemasse for sjikt 2 (kg/m 2 ). d= innvendig avstand mellom yttersjiktene (m). 20 Hefte 5 Lyd

23 spesielle tilfeller hvor støyen er veldig høy (for eksempel nær bilvei) kan det være aktuelt med ekstra lydisoleringstiltak på yttervegg. Da gjelder de samme prinsippene som for støyskjerm, der det i hovedsak skilles mellom reflekterende og absorberende lydskiller. De generelle prinsippene med små kraftopplagringspunkter, demping/ vibrasjonsisolering og masseinnhold er viktig. Laboratoriemålte verdier for vegger i massivtre Tabell viser e verdier for veid reduksjonstall, R w, for luftlydisolasjon. Omgjøringstallet C, angis også for begge verdiene. Verdiene er målt for massivtre med krysslaminering, og kan variere noe avhengig av type massivtreelement. Tilslutning mellom bærende innervegg og etasjeskiller. Treteknisk Ikke-bærende innervegg Innervegger som ikke er bærende skal fortrinnsvis plasseres på undergulvet av massivtre. Der det benyttes flytende overgulv, kan ikke-bærende vegger plasseres etter at overgulvet er lagt. En skal imidlertid være oppmerksom på at flytende overgulv som ikke brytes ved ikke-bærende vegger, vil gi en redusert sideveis luft- og trinnlydisolasjon. Veggen kan monteres oppunder etasjeskiller av massivtre. Det er viktig med god tetting mellom vegg og etasjeskiller ved bruk av f.eks. tettelister av gummi, som legges i hele massivtreelementets over- og underside. Denne løsningen bør bare brukes for skillevegger i én og samme boenhet. I etasjeskiller med lydhimling, kan ikke bærende vegger monteres oppunder himling. Enkeltvegger Illustrasjon Tykkelse (mm) t luftlydisolasjon* R w C ~ ~32-1 *Verdiene vil variere avhengig av type massivtreelement. Yttervegg For en yttervegg vil det sjelden være et problem med tanke på lydisolasjon for utendørs støy, fordi andre krav til ytterveggen som varmeisolering etc. vil sette krav til utforming av ytterveggen. I noen Tabell 10: Massivtrevegg uten lydisolerende tiltak. Kilde [6][9] Hefte 5 Lyd 21

24 Dobbeltvegger Illustrasjon Nr. Oppbygning luftlydisolasjon Illustrasjon Nr. Oppbygning luftlydisolasjon R w C R w C Gipsplate 13 mm 2 Massivtre 100 mm Massivtre 100 mm 2 Mineralull 100 mm 3 Luftspalte 10 mm 4 Massivtre 100 mm 54-1 Total tykkelse 113 mm Total tykkelse 310 mm Tabell 11: Massivtrevegg med gipsplate på en side. Kilde [6] Tabell 13: Dobbel massivtrevegg med mellomliggende isolasjon. Kilde [6] Illustrasjon Nr. Oppbygning luftlydisolasjon 1 Gipsplate 13 mm R w C Illustrasjon Nr. Oppbygning luftlydisolasjon 1 Gipsplate 13 mm R w C Massivtre 100 mm Massivtre 100 mm Gipsplate 13 mm 3 Mineralull 100 mm 4 Luftspalte 10 mm 5 Massivtre 100 mm Total tykkelse 126 mm Total tykkelse 326 mm Tabell 12: Massivtrevegg med gipsplate på begge sider. Kilde [6] Tabell 14: Dobbel massivtrevegg med mellomliggende isolasjon og gips på én side. Kilde [6] 22 Hefte 5 Lyd

25 Illustrasjon Nr. Oppbygning luftlydisolasjon 1 Gipsplate 13 mm R w C Massivtre 100 mm Mineralull 100 mm 4 Luftspalte 10 mm 5 Massivtre 100 mm 6 Gipsplate 13 mm Total tykkelse 336 mm Tabell 15: Dobbel massivtrevegg med mellomliggende isolasjon og gips på begge sider. Kilde [6] Hefte 5 Lyd 23

26 Feltmålinger Lydforhold i ferdige bygg er direkte etterprøvbart og kan gjøres for å dokumentere funksjonskravene. For prosjektering av lydisolerende konstruksjoner benyttes ofte laboratorieverdiene som utgangspunkt, noe som kan avvike fra ferdig bygd konstruksjon. I et ferdigstilt bygg er det blitt et mer sammensatt system som påvirkes av sammenbindingene (knutepunktene) mellom de forskjellige bygningsdelene. Forskjellen fra laboratorieverdiene skyldes i hovedsak flanketransmisjonen. Ved utettheter og dårlig lydtekniske utforminger i knutepunkter vil lydisolasjonen bli vesentlig svakere enn antatt. Slike lydtekniske feil kan ofte bli kostbare å reparere i ettertid. Feltmålte lydverdier for lydskillende deler mellom boenheter Nedenfor er det vist et eksempel på utførelse av lydskillende deler mellom forskjellige boenheter. Lydverdiene som vises er feltmålt i et ferdigstilt bygg [8]. Oppriss av knutepunkt vegg-etasjeskiller og tilhørende feltmålte lydverdier i ferdigstilt bygg. [8] Treteknisk 24 Hefte 5 Lyd

27 Litteratur [1] Plan- og Bygningsloven (PBL). [2] Byggteknisk forskrift med veiledning, kapittel 13. [3] NS 8175, Lydforhold i bygninger. Lydklassifisering av ulike bygningstyper. [4] Industrikonsortiet Massivträ, 2002, Massivträ handboken. [5] Aarstad, Jarle. Knutepunktsforbindelser i fleretasjes trehus, rapport 81, Treteknisk [6] Hveem, Sigurd. Lydmåling i laboratorium av enkle og doble vegger av 100 mm massivtre. Byggforsk, [7] Hveem, Sigurd. Laboratoriemålinger av lydreduksjonstall og trinnlydnivå for massivtredekker med ulike gulv. Rapport nr. O20723 / O Byggforsk og Treteknisk [8] Austnes, Jan Arne. Lydtekniske forhold i Rådalslien bofelleskap, Bergen. Sweco [9] Håndbok: Bygge med massivtre, hefte 5 Lyd. Norsk Treteknisk Institutt Annen bakgrunnslitteratur Homb, Anders. Lydisolasjon massivbjelkelag, forsøkshus laboratorium. Oppdragsrapport O 8788 III, Byggforsk, Fokus på tre nr. 20 Massivtre, Treteknisk og Trefokus AS, Fokus på tre nr. 36 Tre og Lyd, Treteknisk og Trefokus AS, Fleretasjes trehus - Håndbok 51. Byggforsk, Dammerud, Jens Jørgen. Romakustikk, NISS NS-EN ISO 717-1: Akustisk - Vurdering av lydisolasjon i bygninger og bygningsdeler - Del 1. Luftlydisolasjon. NS-EN ISO 717-2: Akustisk - Vurdering av lydisolasjon i bygninger og bygningsdeler - Del 2. Trinnlydisolasjon. Hveem, Sigurd. Trehus i flere etasjer, lydteknisk prosjektering. Anvisning 37. Byggforsk, Ohlsson, Sven. Svikt, svängningar och styvhet hos bjälklag. T20. Statens råd för byggnadsforskning, Stockholm, 1984.

28 Teknisk håndbok nr. 1 ISBN