~ Statens forurensningstilsyn ~ Norwegian Pol/ution ControlAuthority

Transkript

1 ~ Statens forurensningstilsyn ~ Norwegian Pol/ution ControlAuthority Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta Trondheim Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: Telefaks: E-post: postmottak@sft.no Internett: Dato: Vår ref.: Deres ref.: Saksbehandler: / Erik Syvertsen, telefon: Høring på sektorvise utredninger av konsekvenser - Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet SFT er medlem av Faggruppen for forvaltningsplanen, og har gitt innspill og kommentarer underveis i prosessen. I dette brevet fokuserer vi på overvåking og klima/forsuring av havet. I tillegg har vi noen spesifikke kommentarer til Utredning av ytre påvirkning. Statens forurensningstilsyn (SFT) viser til høringen av de underliggende utredningene av konsekvenser for forvaltningsplan Norskehavet. SFT er representert i faggruppen for forvaltningsplanen, og har deltatt i utarbeidingen av de underliggende utredningene. Størstedelen av våre faglige bidrag og innspill er derfor gitt i denne prosessen. Dette binder imidlertid ikke SFT som høringsinstans, og vi har gitt ytterligere kommentarer nedenfor. SFT har fokusert spesielt på de deler av utredningene som omhandler overvåking og klima/forsuring. I tillegg er det gitt en del kommentarer og korrigeringer til enkeltopplysninger som gjelder kjemikalier. Nedenfor er kommentarene sammenstilt under disse temaene. Overvåking av kyst- og havområdene Kommentarene gjelder spesielt utredningene Konsekvenser av ytre påvirkning og Forslag til indikatorer, referanseverdier og tiltaksgrenser. Dette er grunnlagsmateriale for overvåkingsplanen som skal utvikles i neste omgang, og SFT har i denne sammenheng fokusert spesielt på to spørsmål: - Legger utredningene et godt grunnlag for å sikre en godt samordnet overvåking? - Gir utredningene noe grunnlag for å prioritere innsats i overvåkingen? Akutt forurensning: Telefon 110 Organisasjonsnr.:

2 ~Side2aV5 I rapporten som gir forslag til indikatorer, referanseverdier og tiltaksgrenser er det, så vidt vi kan se, ikke gjort noen vurdering av om indikatorene som foreslås bygger på parametere som i dag framskaffes gjennom løpende havovervåking. Det ser heller ikke ut til å være informasjon om indikatorene er sammenfallende med (eller bygger på samme data som) indikatorene for EUs Vanndirektiv der det er relevant for helhetlig statusframstilling for kyst og hav. Det rar betydning for ressursbruk og prioriteringer, og det er viktig at de som skal planlegge overvåkingen av Norskehavet gjør en gjennomgang av dette. Det er viktig å sikre lik tilnæring mellom hav og kyst der det er mulig. Der det er relevant, bør det også gjøres en vurdering av hvordan tiltaksgrensene som foreslås forholder seg til tiltaksgrensene i EUs rammedirektiv for vann. Rapporten om konsekvenser av ytre påvirkning gir en samlet beskrivelse av miljø- og ressursproblemstillinger av ulik type, med vurderinger av påvirkningene. Det er mye, og godt tilrettelagt informasjon. Den har også mye nyttig informasjon om hvordan påvirkningene er langs kysten. Det er et riktig valg, selv om forvaltningsplanen for Norskehavet bare gjelder fra en nautisk mil utenfor grunnlinja. Det er mange kystproblemer som må ses i sammenheng med havområdet utenfor. Dette synliggjør et problem som er viktig for en godt samordnet overvåking: Hvordan skal vi sikre helhet i overvåkingen av hav og kyst når havovervåkingen er organisert under forvaltningsplanene og kystovervåkingen er organisert gjennom systemet som er bygd opp rundt implementeringen av EUsvanndirektiv? - Og hvordan skal vi prioritere gitte ressurser riktig i forhold til hvor problemene er størst? I dag har vi en situasjon hvor det i forbindelse med forvaltningsplanene legges mye ressurser i utvikling av havovervåkingen og sammenstilling av informasjon, mens det skjer liten utvikling av overvåkingen langs kysten. Samtidig er det mange av problemene som har de klart største påvirkningene langs kysten. Dette tilsier også at det i mange tilfeller vil være viktigst å legge forskning på effekter og forhold mellom påvirkning og respons til kysten. Det ligger videre en samordningsutfordring for overvåking på tvers av havforvaltningsplanene: Når man bygger opp systemer for hvert av de tre havområdene i en trinnvis prosess, er det en reell fare for at overvåkingen blir mer ressurskrevende enn om man hadde bygd opp en helhetlig havovervåking for alle tre områdene i en og samme prosess. Dette er en utfordring som må takles underveis i arbeidet med å etablere havovervåkingen, og det vil sannsynligvis være lurt å gjøre en vurdering til slutt for å se om det bør gjøres justeringer av hensyn til helhet og effektiv ressursbruk. Rapporten om konsekvenser av ytre påvirkning presenterer viktig grunnlagsinformasjon, som blant annet synliggjør hvor påvirkningen er størst og hvor den er lav, men det er ingen anbefalinger av prioriteringer. - Hva er viktig og hva er mindre viktig å overvåke? Hva bør overvåkes intensivt og hva bør overvåkes mindre intensivt? (Det vil si hyppighet, antall stasjoner etc.).

3 ~Side3aV5 Rapporten om indikatorer, referanseverdier og tiltaksgrenser har foreslått 50 indikatorer. Det er ikke gjort noen gruppering av indikatorer i forhold til viktighet. Det er heller ikke gitt noen kostnadsanslag for datafangsten. Dette gjør at gruppen som skal utvikle overvåkingssystemene må legge mye arbeid i ressursbehov og prioriteringer når overvåkingen skal planlegges. Det vil være en styrke for den videre prosessen om faggruppen allerede nå kan utarbeide et forslag til ressursbehov og prioritert overvåking. Dette vil lette prosessen med oppfølging av forveltningsplanen. Vurderinger av klima og forsuring Kommentarene gjelder utredningene Konsekvenser av ytre påvirkning og Konsekvenser av fiskeriaktivitet. Ut fra klimafaglige vurderinger vil vi anbefale at følgende elementer vektlegges sterkt i en videre kunnskapsoppbygging i forvaltningsplanen: overvåking, av både utviklingen av forsuringen og skadevirkningene eksperimentelle forsøk med og modellering av skadevirkninger av forsuring sammenhengen mellom endringer i havsirkulasjonen (naturlige og klimainduserte) de nordiske hav - dypvannsdannelse og forsuringen i de ulike vannlag Overvåking av samlet effekt av bunntråling og forsuring på sjøbunnen/koraller Forbedre kunnskapsgrunnlaget om fiskemetoder med lavere energiforbruk/c02utslipp og eventuell tilleggsnytte i form av mindre skader på sjøbunn og andre deler av økosystemet. NIVA-rapport LNR "Forsuring av havet" dokumenterer pågående forsuring av havet pga økt COz-innhold i atmosfæren, og at dette allerede har ført til en senkning på 0,1 ph-enhet. Mot slutten av århundret kan reduksjonen bli fra ph-enheter og ph kan dermed bli den laveste på mange millioner år. Allerede i løpet av de nærmeste tiår kan i det i en rekke sjøområder, spesielt på høye breddegrader, skje en overgang fra en overmetning til en undermetning av kalsiumkarbonat i sjøvannet. Kalsiumkarbonat er bl.a. byggemateriale for kalkalger og kaldtvannskoraller. Forsuringen representerer dermed en betydelig fare for disse organismene, og dødelige COz-nivåer kan nås rundt I følge rapporten er det imidlertid stor forskjell mellom forsuringsnivået og skadevirkningene ved ulik utvikling i de globale utslippene av COz. Ved IPCCs lavere utslippsscenarier (A1T og Bl) vil en mot år 2100 fremdeles ha en overmetning i det mest utsatte sjøområdene av aragonitt (kalsiumkarbonat). Men med de høyeste utslippsscenariene, som AlFlog A2, vil en overgang fra over- til undermetning skje rundt I det første tilfellet vil global hav-ph fremdeles være rundt 7.95, mens ved den høye utslipsbanen kan denne verdien ha falt til under 7.8, en verdi som antas å være under det kritiske nivået for bl.a. kaldtvannskoraller. Som nevnt ovenfor kan nedgangen i ph være større på høye breddegrader. Dette skyldes bl.a. lavere sjøtemperaturer som gir høyere oppløselighet for COz i vannet og dermed lavere ph. Norskehavet anses derfor spesielt

4 ~Side4aV5 sårbart for forsuring. I rapporten nevnes det at forsuringen kan nå et dødelig nivå for dypvannskoraller i perioden Også andre momenter, som dannelsen av dypvann og planlagt C02-lagring utgjør usikkerhetsmomenter i denne sammenheng. SFT mener det er behov for en omfattende overvåking både av utviklingen av forsuringen og skadevirkningene. I rapportens kapittel 7 er det et forslag til oppfølging som dekker både eksperimentelle forsøk, modellering og overvåking av utviklingen. Det nevnes også betydningen av at Norge knytter sine programmer opp mot internasjonale forskningsprogrammer for Norskehavet og det tilgrensende Polhavet. Dette er også nevnt i kap 5.7 Kunnskapsbehov i Utredning av konsekvenser av ytre påvirkning. SFT er enig i disse anbefalingene, og forutsetter at det i en forvaltningsplan for Norskehavet utarbeides et detaljert og langsiktig overvåkingsprogram. Et slikt program må omfatte: overvåking, av både utviklingen av forsuringen og skadevirkningene eksperimentelle forsøk med og modellering av skadevirkninger av forsuring Sammenhengen mellom endringer i havsirkulasjonen (naturlige og klimainduserte) i de nordiske hav - dypvannsdannelse og forsuringen i de ulike vannlag I utredningen av Konsekvenser av fiskeriaktivitet opplyses det at det på midtnorsk sokkel er store konsentrasjoner av dypvannskorallrev, og at revene er bedre utviklet og større enn på de fleste andre steder i verden. Resultatet av kartlegging sent på 1990-tallet viste også at så mye som % av revene på kontinentalsokkelen kunne være påvirket eller ødelagt av bunntråling. Dette er usikre tall, og det trengs en ny gjennomgang for å verifisere disse anslagene. I tillegg fjerner fiskevirksomheten sjøtrærne (korallskogen) fra korallrevene. SFT mener det er mulig at kombinasjonen av forsuringen skadevirkning på dypvannskorallene og bunntrålingens dokumenterte fysiske skadevirkninger til sammen kan utgjøre en betydelig og økende risiko. For eksempel ved at forsuringen reduserer korallrevenes evne til å bygge seg opp igjen etter trålskader. Det synes derfor spesielt viktig å øke omfanget av overvåkingen, slik at en får et bedre beslutningsgrunnlag for eventuelt nye restriksjoner på bunntråling. Dette bør omfatte: Overvåking av samlet effekt av bunntråling og forsuring på sjøbunnen/koraller I Konsekvenser av fiskeriaktivitet opplyses det at klimaendringene har ført til at nasjonale og internasjonale institusjoner har satt fokus på utslipp av gasser som akkumuleres i atmosfæren. Ettersom fiskeflåten er en storforbruker av fossilt brensel og slipper ut store mengder CO2, vil ventelig nye påbud og avgifter også omfatte denne sektoren. I perioden fram til 2025 er det sannsynlig at nye miljøkrav vil forårsake økte kostnader for fiskeflåten. Dette kan i neste omgang føre til press for å effektivisere og nedbemanne flåten. Det kan påregnes konsekvenser for aktiviteten i Norskehavet og for fiskerisamfunn som er avhengige av inntekter og råstoff. Ytterligere konsekvenser kan det få dersom det innføres egne CO2-kvoter for det enkelte fiskefartøy. I så fall vil fangstmønsteret kunne endres vesentlig i forhold til i dag.

5 t. ~Side5aV5 SFT vil bemerke at fiskeflåten per i dag får refundert både C02-avgift og grunnavgift for sitt drivstoff. Til sammen utgjør det i 2008 nær kr 1,40/1 i besparelse sammenlignet med andre næringer som bruker fossile drivstoff. Høyere pris for energiintensive fiskemetoder, enten gjennom CO2-avgifter eller gjennom kvoteplikt, kan føre til en overgang til fiskemetoder med lavere energiforbruk. Det er derfor: Ønskelig å forbedre kunnskapsgrunnlaget om fiskemetoder med lavere energiforbruk og mulig tilleggsnytte i fonn av mindre skader på sjøbunn og andre deler av økosystemet. Spesifikke kommentarer til utredningen Konsekvenser av ytre påvirkning. Side 62, kapittel om LRTAP, POPs protokollen og kapittel om Stockholmskonvensjonen: For både POPs protokollen under LRTAP og Stockholmkonvensjonen gjelder følgende som kan tilføyes: Nye stofferforeslås og vurderes fortløpende for innlemmelse i de internasjonale avtalene. Norge foreslo i 2008 den bromerte flammehemmeren heksabromsyklododekan (HBCDD) til PDPs protokollen og til Stockholmskonvensjonen.. Side 201, vedlegg 2, avsnitt 1 foreslås endret: Det er i Norge i dag forbudt å produsere, importere, eksportere, omsette og bruke stoff og stoffblandinger som inneholder 0,1 vektprosent eller mer av penta-, okta-bde eller deka BDE. Forbudet gjelder også produkter eller flammehemmende deler av produkter. Disse flammehemmeme er også regulert i EU. I USA stanset produksjonen av penta- og okta BDE ved utgangen av 2004 (Environmental Protection Agency). Det er også forbudt å bruke polybromerte bifenyler (PBB) og PBDE i de fleste EE-produkter. Side 201, vedlegg 2, avsnitt 3 er det omtale av heksabromsyklodekan (HBCD). Den korrekte betegnelsen på dette stoffet er heksabromsyklododekan (HBCDD). Side 208, l. avsnitt om Decametylcyklopentasiloxan (D5). Korreksjon: Siloksaner er en ny stoffgruppe som er funnet spredt over store områder. Det finnes lite infonnasjon om giftighet, nedbryting og bioakkumulering for de fleste siloksaner. Noen ringfonnede siloksaner er lite nedbrytbare i vann og har egenskaper som kan gi oppkonsentrering i levende organismer. Noen er giftige for vannlevende organismer. D5 viser langsom nedbryting i vann og sediment og er bioakkumulerende. Det foreligger mistanke om at stoffet er kreftfremkallende. e hilsen ~ C{ni~JÆM j l!~~y arit Kjeld '_L avdelings. ektør seksjonssjef -