Sluttrapport Vestlandsprosjektet skilting og graderingsprosjektet av turløyper

Transkript

1 Sluttrapport Vestlandsprosjektet skilting og graderingsprosjektet av turløyper

2 Bergen Turlag fekk etter søknad til Innovasjon Norge 18. februar 2011, med tilsagn , kr til ei prosjektstilling knytt til skilting og graderingsprosjektet av turløyper på Vestlandet. Stillinga har koordinert prosjekt som har fått midlar av Vestlandsprosjektet, samarbeidsprosjekt mellom Gjensidigestiftelsen og fylkeskommunane på Vestlandet. Bergen Turlag har vore arbeidsgjevar for prosjektkoordinatoren. Hovudoppgåver knytt til arbeidet har vore Erfaringsutveksling mellom prosjekta Erfaringsoverføring til nasjonalt turløypeprosjekt Oppfølging av enkeltprosjekt Utvikling av malar Bidra i utviklinga av skilt og graderingsmalen. Denne rapporten gjev eit bilete av organiseringa av prosjektet, gjennomføringsevne i følgje målsettingane og generelt om prosjektet si framdrift. Det har vore to prosjektkoordinatorar knytta til prosjektet. Arne Kristian Teigland i tidsrommet 01. oktober til 30. november 2012, og Endre Kleiveland frå 01. desember 2012 og til prosjektet avsluttar 30. november Det er sett opp mange skilt i vinter og sommaranlegget i Stryn.

3 Kort oppsummert Vestlandsprosjektet har vore ein suksess. Frå første stund har det vore stor merksemd rundt prosjektet. Det har vore mange og gode søknader på midlane som har vore til rådvelde. Dei aller fleste prosjekta blir gjennomført, og det har parallellt med arbeidet i felt, blitt utvikla betre løysingar. Skilt og graderingsmalen har blitt revidert og forankra. Hovudmålsettinga har vore å legge til rette for gode naturopplevingar for alle brukargrupper. Ei av delmålsettingane har vore å skilte minst 500 løyper. Delmålsettinga er nådd. Reslultata frå første søknadsrunden viser at det lander på rundt 1200 løyper. Andre søknadsrunden gjev forventningar om same antal. Såleis kan ein seie at hovudmålsettinga er i ferd med å bli nådd. Samarbeidsstrukturen har vore unik, og har involvert dei fire fylkeskommunane på Vestlandet, kommunane, friluftsråda, reiselivet og frivillige lag og organisasjonar. Alle aktørane har vore representert i styringsgruppa. På grunn av breitt samarbeid har ein raskt nådd mange brukargrupper i regionen. Nærturar, kystturar, fjellturar og reiselivsmål. Blant anna på bakgrunn av suksessen i Vestlandsprosjektet har Gjensidigestiftelsen løyvd nye 20 millionar kroner til skilting etter mal for skilting og gradering. 18 fylkeskommunar har anten skrive forpliktande avtalar med Gjensidigestiftelsen, eller har ein intensjonsavtale med Gjensidigestiftelsen. Det gjer at dette er eit prosjekt ved varig verdi, og ikkje berre eit kort løft for Vestlandet. Prosjektkoordinator har jobba mykje i opprettinga av det nasjonale turløypeprosjektet. Mal for skilting og gradering har vore til revisjon i løpet av prosjektperioden. Den er no ein del av Merkehandboka som er eit samarbeid mellom Den Norske Turistforening, Friluftsrådenes Landsforbund, Innovativ Fjellturisme og Innovasjon Norge. Erfaringane frå Vestlandet har vore til hjelp i revideringa og prosjektkoordinator har sete i styringsgruppa for revideringa. Malen har no fått ei brei forankring, noko som gjer at dette kan vere ein mal som står seg lenge. Prosjektet har vore innovativt. Nye grupperingar har arbeidd i lag. Fleire stader har destinasjonsselskap tatt på seg eit lokalt koordineringsansvar som har vist seg føremålsteneleg. Dei tre sektorane, offentleg, privat og frivillig har arbeidd tett, og i dei aller fleste prosjekta har det vore fleire samarbeidspartar og stort samarbeid på tvers av sektorane. Bakgrunn Innovativ Fjellturisme laga i 2006 ein skilt og graderingsmal med idè frå alpinverda. Motivasjonen var enkel skilting etter eit system som både nordmenn og utanlandske turistar kunne kjenne igjen. Det har også vore laga mange ulike skiltmalar og utformingar frå ulike aktørar, som gjer at det til dels har vorte ein skiltjungel. Målet var denne gongen å lage ein heilheitlig mal som kunne brukast breitt av mange ulike aktørar.

4 Det vart utvikla ein del små pilotar rundt i landet som prøvde ut malen. Den fungerte bra, og hausten 2010 samla reiselivet, fylkeskommunane, frivillige organisasjonar og Gjensidigestiftelsen seg på Vestlandet og arrangerte rundebordskonferanse på Fløien i Bergen. Det resulterte i ein søknad på 10 millionar kroner til Gjensidigestiftelsen, som vart innvilga, og dermed såg Vestlandsprosjektet dagens lys. Litt for mange ulike skilt på ein stolpe? Organisering Vestlandsprosjektet har vore eit unikt samarbeidsprosjekt mellom ei rekkje ulike aktørar. Dei fire vestlandsfylka har gjennom økonomiske plikter, arbeidd fram eit fellesprosjekt som vil vise igjen i landskapet. Men samarbeidet er mykje breiare enn det. Ein stor privat aktør som Gjensidigestiftelsen har vore avgjerande for at prosjektet har blitt til og fått det omfanget det har fått. Gjensidigestiftelsen sin kapital har også resultert i utstrakt bruk av graderingsmalen, noko som har gjeve den god forankring og gode framtidsutsikter. Frivillige lag og organisasjonar har også vore ein avgjerande faktor med rundt 14 millionar kr i dugnadsinnsats. Reiselivet har bidrege med profesjonalitet og koordineringsansvar lokalt. Friluftsråda har med sin årelange kompetanse frå tilrettelegging i naturen løfta prosjekta dei har vore involvert i. Kommunane har mange stader vore ansvarleg søkjar, og har bidrege med kompetanse, koordinering og framdrift i mange prosjekt. I det heile er dei fleste samfunnstrukturane som er naturleg i eit friluftslivsprosjekt, involvert i Vestlandsprosjektet.

5 Gjensidigestiftelsen har bidrege med 10 mill. kr til prosjektet etter søknad frå Forum for Natur og Friluftsliv, Sogn og Fjordane. I tillegg har fylkeskommunale midlar og dugnad tilsvart Gjensidigestiftelsen sitt bidrag. Kvart fylke har ei lokal tildelingsgruppe som fordeler søknadane og innstiller på kven som skal få, og kva beløp. Fylkeskommunane stiller fritt med midlar, men storleiken gjenspeiler også bidraget frå Gjensidigestiftelsen. FNF Sogn og Fjordane koordinerer midlane, fører rekneskap og sørger for sluttrapportering. Frå 2013 er kriteria endra i samband med det nasjonale turløypeprosjektet. Gjensidigestiftelsen har bevilga nye 20 mill. kr, der 5 mill. kr er øyremerka vestlandsfylka. Gjensidigestiftelsen sitt bidrag for kvart fylke, avhenger av storleiken på dei fylkeskommunale midlane, som må vere lik sum som Gjensidigestiftelsen. Samstundes har fylka kunne nytta kommunale midlar i sin pott. Regional styringsgruppe Vestlandsprosjektet har frå starten av hatt ei styringsgruppe. I starten bestod den av følgjande aktørar: Rogaland fylkeskommune Hordaland fylkeskommune Sogn og Fjordane fylkeskommune Møre og Romsdal fylkeskommune Friluftsrådet Vest Norges jeger og fiskerforbund, avd Møre og Romsdal NCE Tourism Gjensidigestiftelsen FNF Sogn og Fjordane Bergen Turlag Frå og med 2013 har prosjektet endra karakter og etter kvart blitt ein del av det nasjonale turløypeprosjektet. Samstundes har Vestlandsprosjektet fortsatt mange prosjekt frå 2011 og 2012 som ikkje er ferdigstilla, og dermed plikter attende i tid. Styringsgruppa har fortsatt i 2013 med følgjande aktørar: Rogaland fylkeskommune Hordaland fylkeskommune Sogn og Fjordane fylkeskommune Møre og Romsdal fylkeskommune NCE Tourism Bergen Turlag

6 Folgefonna nasjonalpark i samarbeid med Kvinnherad Turlag. Kostbar informasjonstavle. Søknader I søknaden frå FNF Sogn og Fjordane til Gjensidigestiftelsen, der dei fekk 10 millionar kr. til prosjektet, var ei av målsettingane å skilte 500 løyper. Denne målsettinga vart nådd i Ikkje alle løypene frå 2011 er ferdige, men til no er 1000 løyper skilta, og ein forventer å lande på rundt 1200 løyper for Dette er eit resultat av at prosjektet vart raskt kjend, breitt nedslagsfelt og gode aktørar med gjennomføringskraft. Slik sett kan ein seie at allereie første året vart eit avgjerande år for Vestlandsprosjektet og seinare det nasjonale turløypeprosjektet. I 2012 kom det inn nokre færre søknader, men med høgare totalsum i prosjekta. Mange aktørar frå 2011 søkte vidare i Anten til vidareføring av 2011 søknadane, fullfinansiering av 2011 prosjekta, eller til nye prosjekt i same området. Dette ser me er retninga også for Kvart år har ein forsøkt å rette seg mot nye aktuelle søkjarar, og har også delvis lukkast med det. Fylkesvise informasjonsmøter har vore viktige i rekrutteringsprosessen. For framtida er det viktig å halde fram dette arbeidet, og i tillegg ha ekstra merksemd på dei kommunane der det ikkje til no er prosjekt. Under viser ein del statestikk over korleis søknadane og summane fordeler seg.

7 Fylke Søkjarar Tildelte prosjekt Kommunar Rogaland av 26 (85%) Hordaland av 33 (94 %) Sogn og Fjordane av 26 (100%) Møre og Romsdal av 36 (92%) Sum av 121 (93%) Fylke Totalsum Omsøkt sum Tildelt sum Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sum Fylke Fylkeskommune Gjensidigestiftelsen Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sum var det første året med tildeling. 80 prosjekt fekk stønad med frist for sluttrapportering 01. november Når sluttrapporteringsfristen nærma seg, såg me at det var svært mange (75%) som ikkje var ferdige. Styringsgruppa valde å utsette fristen til 01. juli 2013, men det var heller ikkje lang nok tid. No er fristen 01. oktober Grunnen til så lang frist, er at me ser sluttrapporteringa i samanheng med 2012 søknadane. Som de vil sjå av oversikta under, er mange prosjekt no ferdige. Tre prosjekt frå 2011 blir ikkje gjennomført, og midlane er trekt tilbake. Når denne rapporten er skrive, er rundt 80% av prosjekta ferdigstilla.

8 2011 Fylke Søkjarar Tildelte prosjekt Oorganisasjonar Antal løyper Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sum Fylke Totalsum Omsøkt sum Tildelt sum Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sum Fylke Søkjarar Tildelte prosjekt Organisasjonar Antal løyper Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sum Fylke Totalsum Omsøkt sum Tildelt sum Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sum

9 2013 Fylke Søkjarar Tildelte prosjekt Rogaland 13 9 Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sum Fylke Totalsum Omsøkt sum Tildelt sum Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sum Soldag i Harpefossen skianlegg. Omfattande skiltprosjekt.

10 Dei ulike aktørane For å nyansere stønadsmottakarane noko, tek eg med litt erfaringar rundt kvar enkelt hovudaktør. Men sjølv om ein deler opp aktørane i grupper, er det fortsatt generelt og det vil vere ganske store variasjonar i kvar gruppe. Frivillige lag og organisasjonar Den klart største bidragsytaren i Vestlandsprosjektet er frivillige lag og organisasjonar. Det blir arbeidd dugnad for rundt 14 millonar kr. I alle prosjekta er det frivillige lag med i gjennomføringa av prosjektet. I mange tilfeller er frivillige lag sjølv ansvarleg søkjar. Dette er i stor grad mindre søknader, då frivillige lag ofte har eit avgrensa interessefelt eller arbeidsfelt. Nokre prosjekt dekker eit større geografisk område. Frivillige lag har godt omdømme i lokalsamfunnet, og såleis gode aktørar i arbeidet med grunneigaravtalar og andre lokale avtaler. Laga er generelt gode på gjennomføringsevne, sjølv om det er prosjekt som heng litt etter. Største utfordringa med frivillige lag er at dei sender inn relativt små søknader, og at det dermed blir mange prosjekt å ha oversyn over. Skifte av styrer har også i noko grad bidrege til forseinking av prosjekta. Kommunar Kommunane har i stor grad vore ansvarleg søkjar for prosjekta. Dei har deretter knytta til seg frivillige lag og organisasjonar, og ofte delt inn prosjekta i mindre delprosjekt. Det er forskjell på storleiken i prosjekta, men i stor grad store eller mellomstore prosjekt. Kommunane er dyktige på å sjå kor i eigen kommune prosjekta trengs mest, og dei er gode på gjennomføring. Ansvarleg person hjå kommunen har likevel ofte andre og mange oppgåver, så i nokre tilfeller tek det litt lengre tid før prosjekta blir gjennomført. Kommunane har også bidrege med ressursar utover det som kjem fram i søknadane. Dei bidreg ofte med kart og administrative ressursar. Der kommunen er ansvarleg søkjar, har også kommunane større eigarskap til prosjekta. Reiseliv Reiselivsaktørar har vore relativt få, men store aktørar. Reiselivsaktørane har laga store søknader, og gjerne tatt på seg eit lokalt eller regionalt koordineringsansvar. Det har vore ein effektiv modell, då prosjektkoordinator og fylkeskommunane har færre aktørar å samarbeide med. Reiselivet har stor merksemd på estetikk, noko som fører med seg gode løysingar. Ofte har dei sjølv bidrege med store midlar for å realisere prosjekta. I nokre tilfelle har det vore tilbakemeldingar på at der reiselivet koordinerer, er det vanskeleg for andre aktørar å få stønad. Og reiselivet har i noko grad styrt prosjekta der dei ynskjer.

11 Samarbeidsprosjekt mellom Nasjonale turistvegar og Sunnfjord næringsutvikling. Friluftsråd Det er ulikt korleis friluftsråda arbeider rundt i landet, og nokre fylker har ikkje slike råd. Sogn og Fjordane er eitt av desse fylka. Friluftsråda er svært gode på gjennomføring. Dei har lang erfaring med å planlegge arbeid i felt, og veit kva som krevs for å kome i mål. Det gjer til at gjennomføringsevna er god. Det same er kvaliteten. Friluftsråda er oppteken av omdøme, har gode estetiske løysingar og er flinke i felt. Største utfordringa til friluftsråda, er god forankring lokalt, då dei har store geografiske ansvarsområder. Friluftsråda avgrenser også innsatsen til sine interesseområder. Erfaringsutveksling og kursing Mykje av arbeidet til koordinator har vore å bistå tildelte prosjekt i praktiske spørsmål. Det har i hovudsak vore ein til ein diskusjon med prosjekta, erfaringssamlingar regionalt og kursing. Erfaringssamlingar Det er gjennomført minst tre erfaringssamlingar i kvart fylke i prosjektet. I tillegg har koordinator vore med to gonger i alle fylker med Gjensidigestiftelsen og snakka om prosjektet med frivillige lag og organisasjonar. Deltakarar på erfaringssamlingane har vore ein breidde

12 av alle slags aktørar, men mange av samlingane har vore på dagtid, og då har det vore ei overvekt på kommunar, friluftsråd og reiseliv. Nokre av samlingane har også hatt ein tur i felt. Samlingane har vist seg svært nyttig, mykje gode diskusjonar, mange gode innspel og mykje inspirasjon. Det hadde vore ynskjeleg med fleire samlingar og kanskje endå meir lokalt, med større grad av feltarbeid. Det har ikkje latt seg gjere, då det er tidkrevjande å lage til samlingane. GPS-kurs Det vart søkt midlar hjå Innovasjon Norge til GPS-kurs i Prosjektet har eigen rapportering. Å få gjennomført GPS-kurs på Vestlandet har vore ein viktig suksessfaktor i informasjonsarbeidet i Vestlandsprosjektet. Logging av ruter gjev grunnlag for utarbeiding av kart som er den viktigaste delen av infotavlene. Største utfordringen i prosjektet er økonomi. Omfanget av prosjektet er snevra inn mot skilting og infrastruktur, ikkje kompetanse. Det var eit vilkår for deltaking at kostnadane vart haldne nede. Å tilby kurset kostnadsfristt for prosjekta synte seg å vera positivt Arkeoplan har utvikla ein eigen skilttype for bynær skilting. I høve prosjektplanen fann me det mest føremålstenleg og effektivt å samkøyra båe modulane inn i eitt kurs. Innhaldet vart såleis spissa mot ei meir røynd brukargruppe kor det vart gått gjennom både innleggjing og plotting av ruter og WayPoints, samt enkel tilaging av.gpx-filer til kart. Instruktør laga eit utdanningsprogram særskilt retta mot riktig oppsett og bruk av Garmin GPS, samt korleis lagra og overføra slike spor fra GPSen og til PC og det digitale kartprogrammet MapSource.

13 Gjennomføringsevne Vestlandsprosjektet har hatt stor oppslutning med mykje søknader sidan oppstarten. Det til tross for at prosjekta ofte er krevjande å gjennomføre. Samarbeid har vore ein suksessfaktor der ulike aktørar internt i prosjektet utfører ulike oppgåver. Til dømes at kommunane legg til rette med kart og grafisk hjelp, medan frivillige lag forankrar prosjekta lokalt gjennom grunneigaravtalar og vedlikehaldsavtalar. Lang tid Prosjekta har i stor grad tatt lengre tid enn først antatt søknadane hadde rapporteringsfrist i november Berre 25% av prosjekta var til rapporteringsfristen gjennomført. Styringsgruppa vedtok først utsetting til september 2013 og deretter at 2011 og 2012 søknadane samla må vere rapportert innan september Ved utgongen av november er rundt 80% av prosjekta som fekk stønad i 2011 ferdige. Tre av 80 må tilbakebetalast, og resten er i sluttfasen. Såleis kan ein seie at ved fleksible fristar har gjennomføringsevna vore god, men at det er tidkrevjande at prosjekta ikkje leverer på tid. Mykje av grunnen til at arbeidet tek tid, er at det krevst ganske omfattande forarbeid i prosjekta. Det er store og omfattande skiltplanar som skal utarbeidast. Bestillingane tek tid, då det også tidvis har vore leveranseproblem hjå leverandørane. Infotavlene har vore kompliserte å utarbeide, då mykje informasjon skal med. Grunneigaravtalar er også eit forseinkande ledd. Samspelet med grunneigarane har i det heile vore svært godt, men i tildelingskriteria står det at avtalane skal vere skriftlege. Med opp mot fleire hundre grunneigarar i prosjekta, seier det seg sjølv at dette tek tid. Mykje av arbeidet er sesongavhengig. Viss prosjektet i felt ikkje er ferdig før snø og frost kjem, blir det ikkje gjort noko før til våren. Det kan forseinke prosjekta mykje. Så har også dei frivillige sesong, der dei ikkje jobbar midt på sommaren. Tildelinga av midlane har kome på våren, noko som fører med seg at mykje av den beste dugnadssesongen har gått bort i venting på midlar og skilt. Kvinnherad Turlag har gått over til å skilte med plastskilt.

14 PR Det har vore ein del PR rundt Vestlandsprosjektet. Mest lokalt i tilknytning til tildeling av midlar, løypeopning og anna. Dette har me ikkje full oversikt over, men søkjemotorane gjev oss ein peikepinn. Det har også vore ein del mediedekning rundt erfaringssamlingar i vestlandsfylka. Elles fekk me eit stort intervju i Bergens Tidende der me diskuterte fordelar og bakdelar ved tilrettelegging av turløyper. Me har hatt som målsetting å få på ti nyhendesaker kvart år. Tek ein med dei lokale, er dette talet mykje høgare. Nyhendesaker produsert av prosjektkoordinator ligg på rundt ti i året. Sjølv om målsettinga er nådd, er dette eit arbeid som kan ta heile året, og såleis eit tidkrevjande arbeid. PR målt opp mot andre prioriteringar gjer at me har lagd oss på dette nivået. Prosjektkoordinator har elles hatt omfattande reiseverksemd, med profilering av prosjektet på ei rekke ulike stader. Det har dreidd seg om overføringsmøter til det nasjonale turløypeprosjektet, med mange møter med ulike fylkeskommunar og andre aktørar. Koordinator har også blitt invitert og møtt etter evne på ulike tilstellingar i samband med løypeopningar. Koordinator har også møtt på ein del eksterne møter, og sist med eit innlegg på Fjord Norge sin store reiselivskonferanse, Fjord 2.0 konferanse 2013.

15 Det nasjonale turløypeprosjektet Som ein direkte konsekvens av erfaringane på Vestlandet avgjorde Gjensidigestiftelsen våren 2012 å satse vidare på prosjektet, men då i ein nasjonal målestokk. Gjensidigestiftelsen løyvde 20 millionar kr. til vidareføring av prosjektet, der 5 millionar kr. vart øyremerkt Vestlandet. Målsettinga er at dette skal vere eit felles prosjekt, men der Gjensidigestiftelsen og det enkelte fylket lagar forpliktande avtalar seg i mellom. Både i 2012 og spesielt i 2013 har koordinator for Vestlandsprosjektet jobba mykje i overføringa til eit nasjonalt turløypeprosjekt. Det har vore mange møter med fylkeskommunane, og etter kvart også med søkjargruppene er eit overgangsår til det nasjonale turløypeprosjektet. Vestlandet har brukt vel halvparten av tildelte midlar. I tillegg har Finmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Hedmark, Oppland og Buskerud lyst ut midlar, tildelt midlar og kome i gong med prosjekt rundt i fylka. Alle fylka utanom Oslo har pr. november 2013 forplikta seg til det nasjonale turløypeprosjektet, og 2014 blir såleis det første heilheitlege året i det nasjonale turløypeprosjektet. Det er tilsett ein prosjektleiar, Bjørn Egil Hansen, for det nasjonale turløypeprosjektet, lagd til Den Norske Turistforening. Gjensidigestiftelsen har gjeve eit tilskot til DNT som dekker utgiftene ved stillinga. Mykje av arbeidet utover erfaringsoverføring har dreia seg om felles kriterier og elles fellesskap i eit landskap der aktørane arbeider på ulike måtar. For at dette skal bli best mogleg forankra, lyt det ta tid før ein kjem til einigheit. 24. oktober 2013 bidrog koordinator for Vestlandsprosjektet på eit nasjonalt møte i Bergen, der alle fylkeskommuane, Gjensidigestiftelsen og Friluftsrådenes Landsforbund var invitert. Dette var første møte der alle forpliktande partar var samla rundt same bord, og såleis ein milepæl i det nye prosjektet.

16 Deler av nasjonal styringsgruppe, som har hatt som hovudoppgåve å revidere malen for skilting og gradering. Framme frå venstre: Ingrid Solberg Sætre(prosjektleiar), Anne Mari Aamelfot Hjelle, Lise Berith Lian Bak frå venstre: Ann-Helen Blakset, Elisabeth Müller, Kaia Finne, Haaken Christensen og Gry Bystøl

17 Skiltmalen Skiltmalen har vore gjennom to revideringar sidan den vart laga i Ein i 2011 og ein ny no på seinhausten I denne siste versjonen har prosjektkoordinator vore deltakande i revideringa. Det vart oppretta ei styringsgruppe for revideringa, der prosjektkoordinator sat. Dei andre deltakarane var to frå DNT, to frå Innovativ Fjellturisme, som også hadde prosjektleiinga, NCE Tourism, Innovasjon Norge og reiselivet Nord Norge. Revideringa vart omfattande då det var ei målsetting med brei forankring av skilt og graderingsmalen. Blant anna vart det teikna ny symbolpakke av Kartverket. DNT og revidering av Merkehandboka vart også involvert, og resultatet er ein skilt og graderingsmal som er ein del av den nye reviderte merkehandboka som blir trykt før nyttår Symbolpakka er også tenkt brukt utover denne skiltmalen. Innovativ Fjellturisme har ei usikker framtid i møte, og såleis er det DNT som har overtatt forvaltningsansvaret for malen i samband med utviklinga av Merkehandboka. Innovasjon Norge, avd. Reiseliv tek eit nasjonalt koordineringsansvar for å sikre reiselivet sine interesser. Det har i samband med revideringa av Merkehandboka blitt oppretta ei nettside, merkehandboka.no der all relevant informasjon ligg. Både handboka men også alle symbola for nedlasting.

18 Handlingsplan 2013 Vestlandsprosjektet 1. Organisatorisk: Prioritet Målsetjing Resultat A Etablera rolla for ny prosjektkoordinator som hovudkontaktperson frå søknad til spadetak i høve: - Kommunikasjon - Økonomi - Grunneigaravtalar - Søknadsvegleiing (intern og eksterne kanalar) - Kursing og opplæring - Dagleg drift - Kontinuerleg arbeid. Gjennom kontakt med samtlige prosjekt som har fått stønad er denne kontakten oppretta. Nye søkjarar har også tidleg fått info om koordinator si rolle i prosjektet. A Dyrka målsetjingane: - Vestlandet som Noregs beste region for friluftsliv for alle - Auka lønsemd for aktørar og fleire sysselsette lokalt i skjeringspunktet reiseliv/friluftsliv - Hindra intern konkurranse til det negative mellom vandring, ski og sjø - For lite utbreidd entusiasme lokalt på for få hender, prosjekta døyr ut grunna manglande oppfylging - Kontinuerleg arbeid. Vestlandsprosjektet er ein klar referanse til resten av landet sine satsingar. Er også interesse utover landegrensa. - Fleire reiselivsaktørar har hatt koordinerande roller. Litt usikker på lønnsemnda i arbeidet. Kunne vore gjort meir. - Ikkje hatt spesiell merksemd på dette. - Oppfølging av prosjekta har begrensa dette noko. Likevel er det i frivilligheita si natur at det ofte er mykje på få hender, så noko har det vore.

19 2. Praktisk Prioritet Målsetjing Resultat A 100 % av prosjekta med tildelt stønad påbyrja, 50 % sluttført - 100% er påbyrja, 80% ferdige frå 2011 søknaden. Rundt 20% ferdig frå 2012 søknadane. Målet er oppnådd. A Tilretteleggja for å gjennomføra systematiske erfaringssamlingar i det teoretiske (sams vurderingar innan gradering og begrepsforståing) og det praktiske (den fysiske tilretteleggjinga) i alle fylka - Gjennomført erfaringssamlingar to gonger i alle fylker, minus ei samling i Rogaland. C Bistå naturvernaansvarleg i Bergen Turlag i å - Ikkje prioritert lokalisera potensielle negative faktorar i høve terrengslitasje A Større satsing på informasjon omkring søknadsfrist - Har informert breitt om søknadsfristen. Ein del nye prosjekt i A Ha søknadsskrivarkurs i 4 fylker - Sett dette i samanheng med erfaringssamlingane. har også vore i alle fylka saman med Gjensidigestifteslsen og informert om stønadsordninga. B Framdriva 3 ulike malar for infotavler - Lokale prosjekt og produsentar har sjølve utvikla infotavler som har blitt malar. B Framdriva 3 ulike fellstilbod frå skiltleverandørar nasjonal - Ikkje prioritert, men det har blitt meir allment kjend at det er fleire produsentar på marknaden, som leverer ulike skilt til ulike prisar.

20 3. Ekstern verksemd Prioritet Målsetjing Resultat A Samordna framdrifta med dei andre prosjekta i landet - Bidrege til det nasjonale turløypeprosjektet. Jobba aktivt for at det felles prosjektet arbeider fram felles retningsliner, søknadsfristar og søknadsskjema. B Jobba opp eksterne søknadsinstansar for forlenga prosjekt - Arbeidd med dette frå Bergen Turlag si side. Prosjektet blir vidareført, med finansiering frå Gjensidigestiftelsen, men med sete hjå DNT sentralt i Oslo. A Pusha 10 saker ut gjennom media. - Ein del saker frå koordinator. Mange saker lokalt som følge av pressemeldingar frå koordinator, og pressemeldingar lokalt. Kan alltid gjere meir, men målsettinga er oppnådd. A Initiera sams marknadsføring som kan bidra til auka merksemd på regionen generelt (kultur, landbruksrelatert næring) - Ikkje prioritert. B Jobba opp nye interessante - Ikkje prioritert. samarbeidskonstellasjonar A Vera sentral i høve revideringa av Merkehandboka - Prosjektkoordinator har bidrege aktivt gjennom plass i nasjonal styringsgruppe som har revidert malen for skilting og gradering.

21 4. For Bergen Turlag Prioritet Målsetjing Resultat A Jobba fram konkret prosjekt i eksisterande rutenett: - 10 ulike trasear - Ein søknad (Gjensidigestiftelsen) - Skilt sett opp innan oktober B A A Forankra Dugnads- og fjellsikringsutvalet : - mandat/instruks - antal deltakarar - regionalt nedslagsfelt Samarbeid Bergen Turlag/Bergen kommune (Grøn etat): - Prosjektera eigna trasear til ny skilting og gradering med perspektiv 5 år i tråd med forvaltningsplan - Bistå i utarbeiding av søknad - Gjennomføra min 4 prosjekt i Ferdigstilla prosjekt Byfjella vest - Rekruttering frivillige Prosjekt Stølsvatnet: - Ferdigstilla arbeid i tråd med plan - Same finansiering frå SNO - Søknad sendt. Innvilga Prosjektet er ikkje starta. Blir sett i gong i byrjinga av Ikkje prioritert. - Bidrege i prosjektet Byfjella vest. Det prosjektet er nærmast ferdigstillt. Ikkje jobba aktivt fram nye prosjekt. Dette i samsvar med byfjellsforvaltaren sine prioriteringar. - Prosjektet har tatt mykje tid i 2013 og har blitt gjennomført etter målsettinga.

22 5. Nasjonal satsing Prioritet Målsetjing Resultat A Syta for finasniering av nasjonal koordinatorrolle - Finansiering på plass frå Gjensidigestiftelsen. Sete vart DNT sentral i Oslo. frå Gs med sete i Friluftslivets hus A Drift av felles nettside med fokus på: - siste reviderte utgåva av standard - praktiske røynsler - oppdatert lovverk - grunneigarhandsaming - Dette arbeidet er gjennomført av DNT sentralt. Merkehandboka.no er oppretta. Der ligg symbolpakka og den nye merkehandboka. A Oppfylgjing og koordinerande rolle mellom prosjekta og revideringsprosessen av Merkehandboka. - Vestlandprosjektet sine erfaringar har blitt tatt med i revideringa av merkehandboka. Både gjennom nasjonal styringsgruppe sitt arbeid, og gjennom at merkehandboka har vore på høyring i alle prosjekta som har fått tilskot gjennom Vestlandsprosjektet. A A A A Oppsøkjande (fylkesvis) verksemd ved behov. Kurs og samlingar Utvikla forskningsbaserte verktøy for prosjekta. Kvalitativ eller kvantitativt Tilretteleggja for nasjonal skjemabank : - standardiserte søknadsskjema - rapportmalar Syta for organisatorisk erfaringsutveksling nasjonalt mellom dei ulike regionale styringsgruppene - Har bidrege aktivt i oppstartsfasen i nye fylker. Vore på mange møter i fylkeskommunane, bidrege på søknadsskrivekurs og elles bidrege ved spørsmål. - Så vidt bidrege i arbeidet med automatisk graderingsverktøy i regi av Vestlandsforsking. - Dette arbeidet er påbyrja men ikkje i mål. Arbeidet er overført styringsgruppa for det nasjonale turløypeprosjektet. - Husa ei storsamling for alle interesserte fylkeskommunar, Gjensidigestiftelsen, Friluftsrådenes Landsforbund og DNT. Samlinga gjennomført i Bergen i oktober.

23