NAVN FUNKSJON TLF.NR Påmeldt Tilstede Avbud

Transkript

1 Innkalling til møte i Helgeland Regionråd Møtested: Fru Haugans Hotell, Vefsn kommune Overnatting: Fru Haugans Hotell Tidspunkt: Torsdag 21. februar kl. 16:00 fredag 22. februar kl. 13:00 NAVN FUNKSJON TLF.NR Påmeldt Tilstede Avbud John Erik S. Johansen Leder x Ivan Haugland Nestleder x Arnt Frode Jensen Medlem x Bjørn Ivar Lamo x Jann-Arne Løvdahl x Per Pedersen x Bård Anders Langø x Yngve Skei x Magnar Johnsen x Bjørn Larsen x Stig Tore Skogsholm x Yngve Magnussen x Tor Stabbforsmo x Jan Agnar Willumsen x Liv-Hege Martinussen Administrasjonssjef x Geir Berglund x Anita Mellingen x Børge Toft x Erlend Eriksen x Kjell Olav Lund x Tor Henning Jørgensen x Maria Turmo Hatten Fylkestings rep x Ingeborg Steinholt x Richard Dagsvik x Stig Sørra Adm. HR IKS x BESØKENDE Svein Myhr Daglig leder Friskgården AS Anne Karin Fagervik Bedriftsveileder Friskgården AS Ronny Olsen Rådgiver folkehelse Nordland fylkeskommune Nina Skille Rådgiver folkehelse Nordland fylkeskommune Tor-Åge Holand Brannsjef Vefsn kommune Nils Johan Nilsen Brannsjef Alstahaug kommune Hogne Hjerpås Daglig leder Helgeland friluftsråd

2 SAKLISTE: 001/19 Godkjenning av innkalling og sakliste. 002/19 Godkjenning av referat rådsmøtet avholdt den desember Vedtak. 003/19 Innkomne brev og referatsaker. 004/19 Orienteringer Helgeland Regionråd: Prosjekt, presentasjoner og planarbeid. 005/19 Orientering Langtidsfrisk, sykefraværsoppfølging, v/ v/svein Myhr, daglig leder Friskgården AS, og Anne Karin Fagervik, bedriftsveileder, Friskgården AS 006/19 Orientering - Folkehelsearbeidet i kommune, v/ronny Olsen, rådgiver folkehelse, Nordland fylkeskommune og Nina Skille, rådgiver folkehelse, Nordland fylkeskommune 007/19 Orientering - Interkommunalt samarbeid om brann og redning, v/tor-åge Holand, brannsjef Vefsn kommune og Nils Johan Nilsen, brannsjef Alstahaug kommune 008/19 Uttalelse - Bekymring vedrørende nødnett og kostnadsutvikling. 009/19 Høring Viktige fylkesveger med næringstransporter i Nordland Vedtak 010/19 Midler til bruk til samferdselstiltak Samferdselsfond Helgeland Regionråd 011/19 Felles organisering av Sør-Helgeland Regionråd, Indre Helgeland Regionråd og Helgeland Regionråd. Videre prosess. 012/19 Eventuelt Sandnessjøen, 15. februar 2019 John-Erik Johansen (sign.) Regionrådsleder Stig Sørra (sign.) Sekretær

3 Styre, råd utvalg m v Møtested: Møtedato Regionrådsmøte Fru Haugans Hotell, Vefsn kommune feb Sak nr.: 003/19 Innkomne brev, utsendelser og referatsaker Innkomne brev Dato Avsender Innhold Kommunaldepartementet Høring nytt inntektssystem for fylkeskommunene Nord universitet Invitasjon til dialogmøte Nordland fylkeskommune Invitasjon møte i vannregionutvalget Nordland fylkeskommune Høring Innspill til prioritering på viktige fylkesveier med næringstransport i Nordland Helgelandssykehuset HF Tilbud samsignering høringssvar vedr. Campus struktur Nordland fylkeskommune Invitasjon møte i Jernbaneforum Nord Transportutvikling AS Invitasjon - Sjømattransportkonferansen i Tromsø Utsendelser Dato Mottaker Innhold Kunnskapsdepartementet, Nordland fylkeskommune Uttalelse fra regionrådene i Nordland vedrørende studiestedsstruktur ved Nord Universitet og «Nordlandsbenken» Helgelandssykehuset HF Samsignering av høringssvar Regionrådet referer bare de sakene der regionrådet er direkte mottaker, ikke info skriv osv. Innstilling: Innkomne skriv og referatsaker tas til orientering.

4 Styre, råd utvalg m v Møtested: Møtedato Regionrådsmøte Fru Haugans Hotell, Vefsn kommune feb Sak nr.: 004/19 Orienteringer Helgeland Regionråd: Prosjekt, presentasjoner og planarbeid. Orienteringer Helgeland Regionråd: Det er viktig at Helgeland Regionråd er oppdatert om arbeidet i de ulike prosjekt og prosesser som pågår i regi av regionrådet. Dette vil bli satt på dagsorden på hvert regionrådsmøte, og de aktuelle representantene vil orientere fra det plan- og prosjektarbeid, samt prosesser, som de deltar i. Innstilling: Orienteringen tas til etterretning. Oversikt over prosjekt og planarbeid og representasjonen som pågår innen Helgeland Regionråd: Korte orienteringer: Offshore Nordland olje- og gasskonferansen i Sandnessjøen Er nå i startfasen med å se på neste års konferanse. Har samtidig startet et arbeid med å se på konferansens fremtid. Dette i samarbeid med Olje og gassklynge Helgeland (OGH). Aktuelle samarbeidspartnere og interessenter er kontaktet. Andre møte i programkomiteen blir/ble avholdt mandag 25. februar. Referat fra dette møtet blir/er tilgjengelig. Foredragsholdere er nå forespurt, og noen er bekreftet. Det er diskutert med OGH om kjøp av prosjektstøtte/-ledelse for konferansen. Volum og arbeidsfordeling er ikke fastsatt. Det er også kommet en henvendelse fra Alstahaug Næringsforening og Sandnessjøen Event AS om samarbeid. Ingen avtaler er landet. Videre er målsettingen for sponsorinntekter økt for kommende konferanse, fra kr for 2018 til kr for Konferanseavgiften søkes å holdes uendret.

5 Helgeland Regionråd - Vannregionutvalget (VRU) Ivan Haugland, representerer HR, vara er Jann Arne Løvdahl (HR sak 17/16) Det er innkalt til møte i utvalget torsdag 28. februar Regionalt Politiråd i Nordland Politidistrikt: Jann-Arne Løvdal er oppnevnt til representant i regionalt politiråd. Ingen møteaktivitet siden forrige rådsmøte. Jernbaneforum Nord: Helgeland Regionråd er invitert til delta i Jernbaneform Nord. Medlemmer i forumet er Nordland fylkeskommune, 7 regionråd og 8 jernbanekommuner som ligger langs jernbanen i Nordland. I sak 015/2018 ble Jann-Arne Løvdahl valgt som representant for Helgeland Regionråd, med Bjørn Ivar Lamo som vararepresentant. Det er innkalt til møte i forumet 13. mars 2019 i Bodø. Felles ordførermøte på Helgeland. Ordførerne har bestemt at det skal gjennomføres 2 til 3 møter hvert år. Den planlagte Helgelandskonferansen oktober i Brønnøysund/Sømna ble avlyst og ordførermøte den oktober på Mo er ble også kansellert. Se egne sak (076/18) vedrørende felles organisering av regionrådene på Helgeland. Partnerskap Nord Norges kontoret i Brussel: Viser til orienteringen av Nils Kristian Sørheim Nilsen torsdag 7. februar. Følger opp dialogen med kontoret i forbindelse med den planlagte studieturen til Brussel. Studietur arrangeres mai. 13 påmeldte fra HR og SHR. Programmet utarbeides i samarbeid med Nord-Norges Europakontor.

6 Prosjekt: Helgeland Regionråd vedtak sak 91/11 Kystplan Helgeland Styret: Arnt Frode Jensen, ordfører i Herøy Kommune André Møller, ordfører i Vega Kommune, leder Arnt Olsen, Fiskeridirektoratet, Brønnøysund Carl Einar Isaksen, ordfører i Lurøy Marit Bærøe, Fiskeri- og havbruksnæringens Landsforening, Tromsø Jostein Angell, Nordland Fylkeskommune, Bodø Observatører: Arnljot Arntsen, regionrådesleder Sør-Helgeland Regionråd, Stig Sørra, regionrådesleder Helgeland Regionråd og Arne Langset, regionrådesleder Indre-Helgeland. Roy Skogsholm er engasjert som prosjektleder og det er avholdt flere møter i denne siste perioden. Arbeidet er tidkrevende og krever koordinering mellom de deltagende kommuner. Ingen møteaktivitet siden forrige rådsmøte. Prosjekt: Skape en attraktiv, inkluderende og bærekraftig region gjennom bedre tilgjengelighet - fastlandsforbindelse Herøy/Dønna Alstahaug. Prosjektstyret: Faggruppe: Prosjektleder: Arnt Frode Jensen, leder John Erik Johansen Siv Helen Sigerstad Truls Larssen Odd Richard Wik Iversen Ivan Haugland Jann Arne Løvdahl John Alvin Mardal, Statens vegvesen Stian Jensen, NFK Repr. Marine Harvest Herøy Roy Skogsholm Helgeland Regionråd er prosjekteier for forprosjektet. Siste møte i prosjektstyret var 1. november Prosjekt: «Petter på skjæret» Arbeidsgruppen: Alf Knutsen, initiativtaker Irena Jovic, Helgeland museum Sissel Hesjedal, repr. for Helgeland regionråd Stig Sørra, Helgeland Regionråd IKS (sekretær) Det arbeides videre med å få finansiert et hovedprosjekt, noe som har en tentativ (ny) kostnadsramme på 3-4 millioner kroner. (tidligere 2-3 millioner) Søknad sendt Nfk Finansieringen søkes å være på plass ila 1. halvår 2019.

7 Prosjekt: Levende fangst og levende lagring av sjømat som grunnlag for forutsigbar "highend" nisjeprodukter. Helgeland Regionråd er prosjekteier for forprosjektet. NFK har bevilget kr ,- til forprosjektet. Prosjektet er initiert av Northern Light Seafood (NLS), og forankret i Vestfjord Marine AS, Tysfjord Marine Farm AS og Nord-Reker AS. Forprosjektet søkes ferdigstilt innen utgangen av 1. kvartal Regionalt næringsfond 2017/2018/2019: Oversikt søknader og bevilgninger pr november 2018 Budsjet t Søknad Bevilget Tilbakeført Støtte til enkle bolyst-tiltak ( )** Til utbetaling Midler Dato * ( ) Kompetent arbeidsliv ( )** Økt verdiskaping i sauehold *** Administrative kostnader *** Skape en attraktiv og bærekraftig region ( ) Petter Dass til Helgeland ( ) Levende fangst og levende (45 000) Kystplan Helgeland ( ) Kystplan Helgeland - sluttfinansiering ( ) Sum søknader Disponibelt per * ( ) * Per RF (Kr : kr o.f. fra NFK + kr o.f. av restmidler fra 2014 og 2015) (Per HR Næringsfondskonto; kr ) ** Beløp utbetalt, ikke effektuert i Regionalforvaltning/Regionalt næringsfond *** Beløp utbetalt og effektuert i Regionalforvaltning/Regionalt næringsfond Beløp ikke utbetalt eller effektuert i Regionalforvaltning/Regionalt næringsfond Tabellen er oppdatert per basert på forutsetninger som nevnt. Prosjektsøknader som er innkommet med utbetaling 2019, hvis positive vedtak: - Kr «Skape en attraktiv og bærekraftig region». Prosjektplan og finansiering vedtatt

8 Styre, råd utvalg m v Møtested: Møtedato Regionrådsmøte Fru Haugans Hotell, Vefsn kommune feb Sak nr.: 005/19 Orientering Langtidsfrisk, sykefraværsoppfølging, v/svein Myhr, daglig leder Friskgården AS, og Anne Karin Fagervik, bedriftsveileder, Friskgården AS Orientering Langtidsfrisk, sykefraværsoppfølging, v/ v/svein Myhr, daglig leder Friskgården AS, og Anne Karin Fagervik, bedriftsveileder, Friskgården AS For å lykkes i sykefraværsarbeidet er det viktig å få dialog og samarbeid på den enkelte arbeidsplass. Arbeidsgiver og arbeidstaker/tillitsvalgt/verneombud har hovedansvaret, men er avhengig av samspill med NAV, lege og bedriftshelsetjeneste. Det er med andre ord mange aktører som har både plikter og rettigheter i sykefraværsarbeidet. Friskgården AS har utvikle, prøvd ut og dokumentert læring og mestring som en effektiv medisin i kampen mot sykefraværet og de store folkesykdommene. Svein Myhr og Anne Karin Fagervik, hhv daglig leder og bedriftsveileder ved Friskgården AS orienterer. Kort om Friskgården AS: Friskgården har siden 1994 utviklet, prøvd ut og dokumentert lærings- og mestringsprogram innen helsefremming og arbeidsinkludering. Friskgårdsmodellen er en læringsmetodikk skreddersydd for talentutvikling og jobbmatch i arbeidslivet. Friskgården er et nettverk av mobile fagteam som i dag leverer kompetanse til det moderne arbeidslivet i Nord-Trøndelag og Nordland. Vi sier at det er forskjell på å kunne teorien og det å kunne anvende den i praksis. Med det mener vi at vi har en unik kobling mellom egen forskning og arbeidsfeltet. Vi har utdanningen "Spesialist arbeidshelse" (tidligere 60 stp i samarbeid med Universitet Nord). I tillegg leverer vi tjenester til bedriftsmarkedet, personmarkedet og til NAV via anbud. Friskgården er en aktiv samfunnsaktør. Innstilling: Orienteringen tas til etterretning.

9 Styre, råd utvalg m v Møtested: Møtedato Regionrådsmøte Fru Haugans Hotell, Vefsn kommune feb Sak nr.: 006/19 Orientering - Folkehelsearbeidet i kommunen v/ronny Olsen, rådgiver folkehelse, Nordland fylkeskommune og Nina Skille, rådgiver folkehelse, Nordland fylkeskommune. Orientering - Folkehelsearbeidet i kommune, v/ronny Olsen, rådgiver folkehelse, Nordland fylkeskommune og Nina Skille, rådgiver folkehelse, Nordland fylkeskommune Samhandling med kommunene en av grunnsteinene i Nordland fylkeskommunens folkehelsearbeid. I denne forbindelse har vi vært heldige å få besøk fra fylkeskommunen som vil orientere om hvordan vi i fellesskap kan bruke våre ressurser til beste for befolkningen. Aktuelle stikkord for et innlegg vil være samarbeidsavtalene med kommunene, folkehelsekoordinator sin rolle, samt eksempler på allerede etablert samarbeid. Innstilling: Orienteringen tas til etterretning.

10 Styre, råd utvalg m v Møtested: Møtedato Regionrådsmøte Fru Haugans Hotell, Vefsn kommune feb Sak nr.: 007/18 Orientering - Interkommunalt samarbeid om brann og redning, v/tor-åge Holand, brannsjef Vefsn kommune og Nils Johan Nilsen, brannsjef Alstahaug kommune. Orientering - Interkommunalt samarbeid om brann og redning, v/tor-åge Holand, brannsjef Vefsn kommune og Nils Johan Nilsen, brannsjef Alstahaug kommune. Vi har invitert brannsjefene i Alstahaug kommune og Vefsn kommune for å kort orientere om brann- og redningstjenesten og det forebyggende arbeidet i kommunene. Det foregår et ustrakt samarbeid mellom flere av våre kommuner og det er ønskelig å få en orientering om hvordan dette samarbeidet er organisert. Også om det er muligheter for ytterligere samarbeid innenfor dette tjenesteområdet vil være intersant å få høre om. Innstilling: Orienteringen tas til etterretning.

11 Styre, råd utvalg m v Møtested: Møtedato Regionrådsmøte Fru Haugans Hotell, Vefsn kommune des Sak nr.: 008/19 Uttalelse - Bekymring vedrørende nødnett og Kostnadsutvikling. Uttalelse - Bekymring vedrørende nødnett og kostnadsutvikling Med bakgrunn i den politisk behandling i Vefsn kommune og Leirfjord kommune vedrørende kostnadsutviklingen for nødnettet i Nordland legges vedtatt uttalelsen, med saksfremlegg, fra Vefsn kommune, frem for regionrådet. Innstilling: Helgeland Regionråd tilslutter seg Vefsn kommunes uttalelse Vedlegg: Forslag til uttalelse m/saksfremlegg fra Vefsn kommunestyre sak

12 Uttalelse fra Helgeland Regionråd Bekymring vedrørende nødnett og kostnadsutvikling Helgeland Regionråd mener at dagens investeringsmodell for Nødnett verken er forsvarlig eller korrekt. Kostnadene for kommunene er betydelig og kostnadene er ute av kontroll. Helgeland Regionråd mener at Nødnettet er en nasjonal og statlig beredskapsoppgave og bør finansieres av Staten ved at sektordepartementene betaler årlig for egen sektors bruk av Nødnett. Oppsigelse av tjenesteavtale og avtale om levering og bruk av utstyr til kommunikasjonssentraler i Nødnett med DSB bør vurderes. Helgeland Regionråd ber om at vertskommunen for 110 sentralen, Bodø kommune v/ordfører bringer saken inn til politisk behandling for statlige myndigheter. Mosjøen, 22. februar 2019 Helgeland Regionråd John-Erik S. Johansen Leder

13 Begrunnelse for vedtaket: Salten Brann IKS og 110-nødsentralen i Bodø utrykker en sterk bekymring for at alle kostnadene til etablering av nødnettet og nytt utstyr i det vesentligste skal dekkes av brukerne. Dette betyr alle kommuner i Nordland, og Helgeland Regionråd deler denne bekymring. Helgeland Regionråd mener derfor at finansieringen av Nødnettet må gjøres til en ren nasjonal- og statlig beredskapsoppgave. Økte kostnader på nødnettet innebærer at brann- og redningstjenesten får mindre ressurser å bruke på andre områder som utstyr, kompetanseheving o.l. Fakta 1. Bakgrunn Stortinget vedtok enstemmig 9. juni 2011 at Nødnett skal bygges ut i hele Fastlands-Norge, jf. Prop. 100 S ( ) og Innst. 371 S ( ). 10. september 2015 var Nødnettet klart til bruk i hele Fastlands-Norge. Nødnett er i dag finansiert gjennom abonnementsinntekter og rammeoverføringer. Ved utgangen av 2017 hadde Nødnett betalende abonnenter, men driftskostnadene for Nødnett infrastruktur dekkes ikke fullt ut av abonnementsinntektene. Prognosene viser at det også i 2018 er et inntektsgap som må dekkes. 2. Sakens faktum Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) mottok i desember 2017 et brev fra Justis og beredskapsdepartementet (JD) som gir DSB eierskapet til brann sitt brukerutstyr koblet til Nødnett. Med Nødnett brukerutstyr forstås her utstyr knyttet opptil Nødnett som radioterminaler, kontrollroms utstyr (ICCS) og Vision (oppdragshåndteringssystem). DSB har i løpet av 2017 og 1. halvår 2018 gjennomgått en intern omorganisering. I denne sammenheng har det nå blitt besluttet at eierskap og forvaltningsansvaret for Nødnett brukerutstyr for brann skal ligge i avdeling for Nød og beredskapskommunikasjon (NBK). I forbindelse med beslutning om eierskapet vil DSB ved avdeling NBK i løpet av høsten 2018 igangsette arbeid på tre områder: 2.1. Radioterminaler Det vil bli etablert nye rammeavtaler for anskaffelse av radioterminaler til brannvesener/110- sentraler Vision Vision er oppdragshåndteringssystemet som brukes av 110-sentralene for ressurs alarmering og flåtestyring. Den versjonen av Vision som benyttes av 110-sentralene i dag er nå i "end of life" modus. Det vil si at det kun gis support av leverandøren i de neste to årene. DSB vil derfor igangsette en offentlig anskaffelse for et nytt oppdragshåndteringssystem ICCS supportavtale Ny avtale om 3. linje support er inngått med virkning fra 1. juli Avtalepart er endret fra Motorola til henholdsvis Frequentis (ICCS) og Capita (Vision).

14 3. Finansiering Når det gjelder finansiering har DSB fått føringer fra Justisdepartementet at kostnader relatert til drift og brukerutstyr i Nødnett skal brukerfinansieres. Dagens løsning som gir Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap rett til å levere driftstjenester mot et kostnads basert vederlag, jfr. Forskrift om driftsstøttetjenester til nødnett 3. Det er planlagt at kostnadene ved et nytt oppdragshåndteringssystem skal fordeles på 110- sentralene. Kostnaden for denne investeringen vil påløpe i 2019 og Kostandene vil bli betydelig. Nytt oppdragshåndteringssystem kan, ifølge informasjonsbrev fra DSB, beløpe seg opp til millioner pr. 110-nødsentral. Tallstørrelsene framstår som usikre. Kostnadene for 1. og 2. support, vil refordeles ved årsskiftet, som går over til en ny finansieringsmodell for 110-sentralene. I løpet av høsten 2018 vil DSB i samarbeid med 110- miljøene utarbeide et estimat for investeringsbehovet. Det synes forutsatt at også denne delen skal dekkes av 110-sentralene. Det pågår et arbeid for å fremskaffe en enhetlig og oversiktlig modell for betaling av alle «Nødnett-tjenester», men for å skape forutsigbarhet for den kostnaden som er regulert gjennom forskrift, iverksettes denne modellen fra I notatet utarbeidet av DSB den om brukerbetaling og abonnementsordning i Nødnett er det forestått at en kombinasjonsmodell med inndekning av driftskostnader via abonnementsordningen og en sektorfordeling på departementsnivå for forvaltningskostnader. Det er imidlertid ikke avklart om denne modellen velges. Vurdering Helgeland Regionråd mener at det ikke har vært en kontrollert, helhetlig og forutsigbar finansierings-modell for Nødnett basert på en pålagt abonnementsordning fra DSB. Brannvesenet betaler i snitt kr per abonnement (håndholdt radioterminal) sentralen i Bodø og kommunene i Nordland har et betydelig antall abonnement. Stortinget har forutsatt at inntektene fra abonnementsordningen skal dekke driftskostnadene til Nødnett, noe som ikke er tilfellet i dag. I 2017 var inntekter fra abonnementsordningen på 316,5 millioner kroner. Tilsvarende var kostnadene for drift av Nødnett på 335,5 millioner kroner. I 2018 er det forventet en forskjell på i underkant av 18 millioner kroner, ref. Prop. 1 S ( ). Det negative gapet mellom inntekter og kostnader er på kort sikt godkjent av Justis- og beredskapsdepartementet, men med en klar intensjon om at gapet skal dekkes inn ved abonnementsordningen. Driftskostnadene har økt fra opprinnelig anslag, samtidig som abonnementsinntektene har blitt lavere enn antatt. Abonnementsinntektene har ikke nådd de prognoser som ble utarbeidet i 2007 pga. at nødetatene, med unntak av politiet, totalt sett har tatt ut færre radioterminaler enn først antatt. Fordelingen av radioterminaler i abonnementskategoriene har samtidig hatt en vridning mot billigere abonnementskategorier. Kategorien Beredskap er for eksempel benyttet i mye større utstrekning enn antatt i 2007.

15 Investeringskostnadene, så vel som brukerkostnadene har også blitt betydelig dyrere de senere år. Før etableringen av nødnett var kostnadene på kr for 110-nødsentralen i Bodø knyttet til sambandsutstyr mv. Dagens lisens- og driftskostnader er på kr Den antas å øke betraktelig dersom nytt oppdragshåndteringssystem vil beløpe seg opp til millioner pr. 110-nødsentral. 3. linjesupport på 110-nødsentralene har gjennom avtalen med Motorola også blitt betydelig dyrere. 110-nødsentralen i Bodø har utrykt og utrykker sterk bekymring for at alle kostnadene til etablering av nødnettet og nytt utstyr i det vesentligste skal dekkes av brukerne som i dette tilfellet betyr alle kommuner i Nordland. Kommunen deler denne bekymring. Kommunen mener derfor at finansieringen av Nødnettet må gjøres til en ren nasjonal- og statlig beredskapsoppgave. Nødnett en statlig oppgave Helgeland Regionråd mener at dagens investeringsmodell hverken er forsvarlig eller korrekt. Det støttes også av brev av 15. september 2018 fra den administrative ledelsen i 110 Øst IKS, 110 Oslo, 110 Sør øst IKS, 110 Agder, 110 Rogaland, 110 Haugaland og Sunnhordland, 110 Hordaland, Sogn og Fjordane 110 IKS, 110 Møre og Romsdal KF, 110 Midt-Norge IKS, 110 Nord-Trøndelag, 110 Salten, 110 Troms og 110 Finnmark. Sentral tilsynsmyndighet kan pålegge kommunen å etablere en nødalarmeringssentral for mottak av meldinger om branner og andre ulykker innen en fastsatt region som kan omfatte flere kommuner, jf. brannloven 16. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har også enerett til å levere driftsstøttetjenester for Nødnettutstyret ved brannvesenets nødalarmeringssentraler. Enerett til å levere driftsstøttetjenester kan kun omfatte teknisk drift, applikasjonsdrift, servicedesk og brukerstøtte samt oppfølging mot driftsoperatøren av Nødnett, jf. Forskrift om driftsstøttetjenester til nødnett 2. Det er regulert gjennom en tjenesteavtale som har 6 måneders oppsigelsesfrist. De øvrige delene av nødalarmeringssentralen, herunder levering av utstyr til kommunikasjonssentraler i Nødnett, tilhører den enkelte kommune/110-nødsentrals myndighet sentralene har per i dag en avtale for levering og bruk av utstyr til kommunikasjonssentraler i Nødnett med en 6 måneders oppsigelsesfrist. Nødnettet er en nasjonal og statlig beredskapsoppgave og bør derfor finansieres av Staten. Nødnett er en fellestjeneste for alle aktører med beredskapsansvar. Det er store og viktige brukerorganisasjoner med beredskapsoppgaver i mange sektorer. En rammefordeling gir også brukervirksomhetene en forutsigbarhet i økonomien fra år til år, og gir en mulighet til intern fordeling av kostnadene. Det synes også å være i samsvar med forutsetning for etablering av nødnettet som skulle sikre en stabil og sikker drift gjennom å etablere en enerett til å levere driftsstøttetjenester til Nødnettutstyret ved brannvesenets nødalarmeringssentraler og brannvesenet for øvrig, jf. Forskrift om driftsstøttetjenester til nødnett 1. Beredskapsmessig vil en sektormodell åpne for insentiver til at flere virksomheter tar Nødnett i bruk, enten ved pålegg eller ved at abonnementsprisen justeres slik at de offentlige virksomhetene ser at det er regningssvarende å ta Nødnett i bruk for å styrke beredskapen

16 og ikke blir en salderingspost. Målet må være økt utbredelse og samvirke i Nødnett slik at aktører i Totalforsvaret og andre samvirkeaktører skal kunne kommunisere sømløst i daglig oppgaveløsning og i kriser Økonomiske, administrative hensyn og beredskapshensyn sikres også best gjennom en slik løsning. Dagens abonnementsløsning synes å være særlig tungvint og krevende. Den er også lite rettferdig. Den rammer særlig Nordland spesielt hardt, da nødetatene har behov for svært mange beredskapsabonnement som blir lite brukt. Det gir en skjevfordeling av kostnadene. Det er også en lite heldig løsning at Staten som eier gis rett til å gjennomføre en anskaffelse, for så å pålegge kommunene å betale disse kostnadene. Kommunene gis ikke mulighet til å påvirke kostnaden. Dette faktum presser fram innsparinger på andre områder i kommunen. Brukerne har ikke styringsrett over nødnettet. Brukermedvirkningen har vært særdeles svak. Brukernes kostnader har i tillegg økt vesentlig uten at de respektive brukerne har hatt mulighet til å kontrollere kostnadsøkningen, som har blitt overraskende høy. Det har heller ikke vært mulig å kontrollere eller vurdere nødvendig kostnadsreduksjon av tjenesten. Dagens løsning er lite forutsigbar for kommunen og 110-nødsentralen da tjenesteavtalen har kort oppsigelsesfrist. Begge de nevnte avtaler kan sies opp med 6 måneders virkning og partene må i så tilfelle komme til enighet om nye avtaler. Dersom partene så ikke gjør er ingen av partene bundet av avtalene. Kommunene/110-nødsentralene står da fritt til å anskaffe utstyret til Nødnettet. Kommunen mener at Regjeringen og DSB må dekke merkostnadene knyttet til Nødnettet som finansieres av Staten ved at sektordepartementene betaler årlig for egen sektors bruk av Nødnett. Dersom det ikke blir en ren statlig finansiering vil kommunen be om en egen bevilgning over statsbudsjettet for å støtte opp under nødnettets framtid og ikke minst daglig drift. Dersom det ikke gis en ekstra bevilling er det overveiende sannsynlig at Nødnettet vil få redusert bruk, noe som kan svekke Norges beredskap. Bruk av Nødnett er frivillig. Kommunene/110-nødsentralene står fritt til å anskaffe utstyret til Nødnettet. Det finnes alternative lokale, rimeligere og mindre sikre kommunikasjonsløsninger i markedet som enkelte brukere vil vurdere. Konklusjon Kommunen kjøper nødmeldetjenesten for brann (110) av 110-nødsentral som er en avdeling i Salten Brann IKS, med hovedkontor i Bodø. Kommunen mener at dagens investeringsmodell for Nødnett hverken er forsvarlig eller korrekt. Kostnadene for kommunene er betydelig. Dagens oppdragshåndteringssystem som ble implementert i 2016 er utdatert. Det nye systemet kan ifølge DSB beløpe seg opp til millioner pr. 110-nødsentral. Driftskostnadene for 110-nødsentralen i Bodø har økt fra kr til kr for sambandsutstyr. Dette er brudd på forutsetningene som lå til grunn for anskaffelsen av nødnettet. Nødnettet er en nasjonal og statlig beredskapsoppgave som primært bør finansieres av Staten.

17 Dagens modell hvor kommunene/110-nødsentralene pålegges brukerfinansiering fra Staten er uheldig. Den er også urettferdig. Den rammer særlig Nordland spesielt hardt, da nødetatene har behov for svært mange beredskapsabonnement som blir lite brukt. Det gir en skjevfordeling av kostnadene og er uheldig. Kommunene/110-nødsentralene har heller ikke styringsrett over nødnettet. Det er også grunn til å påpeke at dagens løsning er lite forutsigbar da avtalene med Staten har 6 måneders oppsigelsesfrist. Erlend Eriksen (sign.) Rådmann, Vefsn kommune Tor-Åge Holand Brannsjef (Sign.) Brannsjef, Vefsn kommune

18 Styre, råd utvalg m v Møtested: Møtedato Regionrådsmøte Fru Haugans Hotell, Vefsn kommune feb Sak nr.: 009/19 Høring Viktige fylkesveger med næringstransporter i Nordland. Høring Viktige fylkesveger med næringstransporter i Nordland. Med bakgrunn i at Nordland fylkeskommune vil øke sin satsning på utbedring av viktige fylkesveier med næringstransporter er regionråd og kommuner i Nordland invitert til å gi skriftlige innspill til aktuelle næringsveger hvor det er behov for utbedringer. MoN KF er engasjert for å utarbeide Helgeland Regionråds innspill. Målsettingen var å få et utkast til innspill klart til regionrådsmøtet februar, men arbeidet kom noe sent i gang. Et utkast til høringsinnspill forventes å kunne utdeles i møtet. Det vil videre bli utarbeidet en avtale mellom MoN KF og HR IKS for dette arbeidet som også vil kunne danne grunnlag for et eventuelt videre samarbeid. Saken legges frem uten innstilling. Innstilling:

19 Styre, råd utvalg m v Møtested: Møtedato Regionrådsmøte Fru Haugans Hotell, Vefsn kommune feb Sak nr.: 010/19 Midler til bruk til samferdselstiltak Samferdselsfond Helgeland Regionråd. Midler til bruk til samferdselstiltak - Samferdselsfond Helgeland Regionråd (HRS) Det vises til vedtak i sak 075/18: - Det nedsettes arbeidsgruppe bestående av en representant fra Helgeland Regionråd, en representant fra styret til Helgeland Regionråd IKS samt daglig leder i Helgeland Regionråd IKS. Arbeidsgruppen utarbeider, og legger frem for Helgeland Regionråd, retningslinjer for disponering av HRS. Arbeidet søkes ferdigstilt innen april For Helgeland Regionråd møter: For Helgeland Regionråd IKS møter Ivan Haugland Tor Henning Jørgensen Arbeidsgruppen har gjennomført ett arbeidsmøte samt kommunisert per e-post. Disponibelt beløp i HRS er kr. 3,7 mill. per Vedlagt er forslag til retningslinjer for HRS. Innstilling: De fremlagte retningslinjene for HRS vedtas. Vedlegg: Helgeland Regionråds samferdselsfond HRS utkast til retningslinjer

20 Helgeland Regionråds samferdselsfond HRS utkast til retningslinjer 1. Hva kan HRS brukes til 1. Midler fra fondet skal benyttes til å bedre infrastruktur for kommunene i Helgeland Regionråd. 2. HRS er ikke en vanlig søknadskanal for bedrifter/aktører men til egne utviklingsprosjekter. Midler kan gis til prosjekter, i regi av 2 eller flere kommuner, som samsvarer med de ambisjoner og vedtak som er gjort i regionrådet. 3. Det kreves egenandel fra deltakerkommune i de aktuelle prosjektene. Egenandelen skal minimum utgjør 20 % av prosjektkostnadene. 4. HRS kan sette premisser for bevilgningene. 2. Forvaltning av HRS 1. Bevilgningene skal gå til vesentlige utviklingsprosjekter innenfor HRS sitt geografiske område. 2. Det kan, i gitte tilfeller, gis bevilgning til regionoverskridende prosjekt. Disse må da være av vesentlig betydning for utviklingen innenfor HRS sine kommuner. 3. Bevilgninger fra fondet kan gjelde for prosjekter som har varighet over flere år. 4. Gjennomføring av tiltak med utgangspunkt i Helgeland Regionråds strategiske plan skal prioriteres. 3. Styring av HRS 1. Regionrådet er fondsstyre, etter innstilling fra komite for infrastruktur. (3 representanter fra regionrådet) Administrasjonen i HRS saksforbereder søknader/prosjekt for behandling i komite for infrastruktur. 2. Fondsstyret skal ivareta handlekraft, og rask ekspedering. 3. I forvaltning av fondet skal det prioriteres å ha midler til de store regionale løftene. 4. Vedtektene for regionrådet gjelder med hensyn til stemmegivning. 5. Før utbetaling, av bevilget beløp, skal det foreligge sluttrapport med anbefaling om videre arbeid i prosjektet.

21 Styre, råd utvalg m v Møtested: Møtedato Regionrådsmøte Fru Haugans Hotell, Vefsn kommune feb Sak nr.: 011/19 Felles organisering av Sør-Helgeland Regionråd, Indre Helgeland Regionråd og Helgeland Regionråd. Videre prosess. Felles organisering av Sør-Helgeland Regionråd, Indre Helgeland Regionråd og Helgeland Regionråd. Videre prosess. Det vises til sak 077/18 og til fellesmøtet med Sør-Helgeland Regionråd 3. januar På bakgrunn av vedtak i sak 077/18 og «arbeidsordren» fra møtet 3. januar har sekretariatslederen utarbeidet et utkast til samarbeidsavtale. Denne ble kort presenterer for ordføreren og rådmennene i deres fellesmøte torsdag 7. februar. Sekretariatet har ikke mottatt noen innspill eller merknader fra ordførerne eller rådmennene etter presentasjonen og den legges frem for regionrådet til diskusjon. Samarbeidsavtalen er utformet i henhold til de føringen som ligger i den nye kommunelovens paragraf 18. Interkommunalt politisk råd. Det er også foreslått at samarbeidet organiseres som et eget rettssubjekt. Administrativt utgjør ikke dette noen vesensforskjell fra dagens organisering av Sør- Helgeland Regionråd. Videre har sekretariatslederen for SHR gått av med pensjon, og SHR avventer eventuell ansettelse av ny sekretær i påvente av utfallet av fusjonsprosessen For Helgeland Regionråd/Helgeland Regionråd IKS innebærer dette endringer. I dag har HR IKS to ansatte, daglig leder/sekretariatsleder og prosjektleder for Helgeland Driftsassistanse VA (HEVA). Dette innebærer at HR IKS må ta stilling til om daglig leder/sekretariatsleder skal søkes å bli overført til det «nye» regionrådet, og om prosjektledelsen av HEVA skal organiseres på en annen måte. Daglig leder har fått i oppdrag fra styret i HR IKS å starte en dialog med Nordland fylkeskommune om fremtidig organiseringen av HEVA. Problemstillingen vedrørende daglig leder/sekretariatsleder er ikke diskutert. En annen vesentlig problemstilling er håndteringen av HR IKS sine pensjonsforpliktelser, disponeringen av samferdselsfondet (HRS) og opptjent egenkapital. Som tidligere kommunisert utgjør pensjonsforpliktelsene ca. kr. 2 mill. og den opptjente egenkapitalen utgjør ca. kr. 6 mill. (m/forbehold). Her er det flere alternativer mht fremtidig disponering. I tillegg kommer kr. 3,7 mill. i HRS. HRS er behandles i egen sak (sak 010/19). Med hensyn til fordeling av egenkapitalen og pensjonsforpliktelsene er det flere alternativer: a) Pensjonsforpliktelsene og egenkapitalen fordels deltakerkommunene i HR i sin helhet etter en bestemt fordelingsnøkkel. Dette medfører at det nye regionrådet ikke har

22 noen egenkapital ved oppstart, utover HRS. b) Pensjonsforpliktelsene og en andel av egenkapitalen tilsvarende størrelsen på pensjonsforpliktelsen fordels deltakerkommunene etter en bestemt fordelingsnøkkel. Dette medfører at kommunen får dekt sin andel av pensjonsforpliktelsene, samtidig som HR tar med seg en andel av egenkapital inn i det nye regionrådet, i tillegg til HRS. c) Pensjonsforpliktelsene fordeles deltakerkommunen etter en bestemt fordelingsnøkkel. Egenkapitalen blir med inn i nytt regionråd, i tillegg til HRS. Saken legges frem til diskusjon for regionrådet uten innstilling. Med bakgrunn i de signaler som fremkommer i diskusjonen vil sekretariatsleder kontakte SHR og vi vil i fellesskap utarbeide en sak for det avtalte fellesmøtet for SHR og HR den april, hvor samarbeidsavtalen skal behandles. Innstilling:

23 Styre, råd utvalg m v Møtested: Møtedato Regionrådsmøte Fru Haugans Hotell, Vefsn kommune feb Sak nr.: 012/19 Eventuelt Eventuelt Innstilling: