FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen

Transkript

1 FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen Inspeksjon ved A/S Strand Brænderi Endelig rapport. Revidert versjon. Bedriftens adresse: Strandv Moelv Tlf. nr. Org. nr Inspeksjonsdato: Forrige kontroll: Tillatelse nr.: * Til stede fra bedriften: Sissel Neraasen, kvalitetsansv. Utslippstillatelse av: Svein Åge Haugli, sikkerhetsrådg Endring av: * Harald Tømmerstigen, tekn. ansv Tilstede fra kommunen: * Rapport nr: Arkivkode: Saksnr., brev: Fylkesmannens inspektør: Steinar Østlie Bransjenr. (NACE): Risikoklasse: / Hensikt: Forhåndsvarslet inspeksjon med spesiell vekt på utslipp av avløpsvann, håndtering og innlevering av farlig avfall, lagring og disponering av næringsavfall og innføring og utøvelse av internkontroll. Hovedkonklusjon : Under inspeksjonen ble det påvist følgende avvik fra krav i utslippstillatelsen: Avløp fra renseanlegget blir ikke justert til ph lavere enn 10 for utslipp Fylkesmannen vil ellers bemerke følgende forhold: Risikokartlegging er ikke fullstendig for ytre miljø Enkelte typer avvik blir underrapportert Levering av enkelte fraksjoner farlig avfall er ikke iht. regelverket Avløpsprøver til utslippskontrollen tas ut som døgnblandprøver Utarbeidet dato: Sign.: Inspektør: Steinar Østlie Godkjent dato: Sign.: Hans Chr. Gjerlaug, fung. miljøverndirektør Strand Brænderi - revidert

2 2 1. Innledning Inspeksjoner gjennomføres i hovedsak for å verifisere at gjeldende krav med hensyn til ivaretakelse av ytre miljø overholdes. Inspeksjonen fokuserer på overholdelse av krav og rapporten beskriver eventuelle avvik og anmerkninger som ble avdekket under kontrollen. Rapporten gir således ingen fullstendig tilstandsvurdering av bedriftens miljøarbeid eller miljøstatus. Definisjoner på et avvik og en anmerkning er som følger: - AVVIK defineres som overtredelse av vilkår gitt i utslippstillatelsen eller gjeldende lover og forskrifter, eller på bedriftens egne prosedyrer og instrukser som har relevans for å ivareta det ytre miljø. - ANMERKNING er et forhold som ikke omfattes av definisjonen for avvik, men som fylkesmannen mener det er riktig å påpeke for å ivareta og forbedre det ytre miljø. 2. Dokumentunderlag Dokumentunderlag for kontrollen var : - Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). - Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) - Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). - Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften). - Forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften). - Utslippstillatelse av Beredskapskrav 3. Omfang Følgende områder ble dekket under inspeksjonen: - Status for internkontroll (risikokartlegging, avviksbehandling, ledelsens gjennomgang) - Registreringssystem for evt. uhell og håndtering av uhell - Bedriftens håndtering av naboklager - Bedriftens utslipp til vann - Renseanlegg for utslipp av prosessavløpsvann til Mjøsa - Oljeavskiller for avløpsvann fra verksteder, bilvaskehall o.l. - Lagring og håndtering av kjemiske stoffer og produkter - Overholdelse av produksjonsrammer - Håndtering av næringsavfall og farlig avfall. - Bedriftens håndtering av kjemikalier. - Støy fra virksomheten

3 3 4. Avvik Følgende avvik ble avdekket under inspeksjonen: Avvik 1: Avløp fra renseanlegget blir ikke justert til ph lavere enn 10 for utslipp Avvik fra: Utslippstillatelsens pkt Utslippstillatelsens rammer for ph i avløpsvann ved utslipp til resipient er 6,0 10,0. Gunstig ph-område for kalkfelling er Avløpet blir ikke tilsatt syre for å regulere ph til under 10 før utledning til resipient. I 2007 varierte ph i området 8-11 ved målingene som ble foretatt. 5. Anmerkninger Følgende forhold ble avdekket under inspeksjonen: Anmerkning 1: Risikokartlegging er ikke fullstendig for ytre miljø Virksomheten har foretatt risikokartlegging ved hjelp av ulike modeller på ulike tidspunkt. I dag brukes HACCP-modellen for produktkvalitet. Det benyttes en egenutviklet metode for HMS. Virksomheten har som mål å innlemme all risikovurdering i én modell og ett system. Miljørisiko ble kartlagt i Denne omfatter flere relevante tema og risikoforhold for ytre miljø, men enkelte områder savnes vurdert. F.eks er ikke risiko for driftsstans og langvarige utslipp fra renseanlegget vurdert, heller ikke risiko for overfylling av dieseltank. Konsekvens ved utslipp/lekkasje fra nedgravd oljetank er satt svært lavt, noe som ofte ikke er tilfelle dersom et slikt uhell inntreffer. Enkelte av forholdene som ikke er berørt i risikobehandlingen, er allerede ivaretatt med forebyggende tiltak. Det kunne likevel synes hensiktsmessig om slike forhold ble berørt i risikokartleggingen, for bl.a å vise at virksomheten har vurdert forholdet mhp. risiko. Gjennomgang av risiko skal foretas regelmessig. Ny risikogjennomgang for ytre miljø anmodes gjennomført relativt snart.

4 Anmerkning 2: Enkelte typer avvik blir underrapportert 4 Virksomheten har en felles prosedyre for melding og behandling av KS- og IK-avvik. Utgangspunktet er at uønskede hendelser av alle slag skal rapporteres. Ellers er det mye fokus på avviksrapportering i forbindelse med bl.a vernerundene. Det arbeides kontinuerlig med å opprettholde forståelsen og viktigheten av å registrere mindre uhell med tanke på å avdekke årsaksforhold som kan forårsake alvorligere hendelser senere. Virksomheten opplever at det kan være vanskelig å oppnå fullstendig registrering av uhell med mindre, materielle skader. Ved inspeksjonen ble det observert et eksempel på dette i form av en istykker-kjørt gjødselsekk. Anmerkning 3: Levering av enkelte fraksjoner farlig avfall er ikke iht. regelverket Virksomheten har i hovedsak tilfredsstillende rutiner for oppbevaring og levering av farlig avfall. Normalt blir farlig avfall levert hvert år. Avfallet blir deklarert på korrekt måte. Brukte oljefiltere oppbevares i 200-liters fat med skåret hull på sida. Fatene oppbevares utendørs. Fatene leveres når de er fulle. Det blir ikke levert brukte oljefiltere hvert år, slik avfallsforskriften 11-8 tilsier. Anmerkning 4: Avløpsprøver til utslippskontrollen tas ut som døgnblandprøver Fylkesmannen fastsatte med brev av nye rutiner for prøvetaking til utslippskontrollen. Det hadde bakgrunn i at bedriftene hadde svært forskjellige rutiner på dette området. Noen bedrifter tok ut så få prøver at disse ikke var egnet til å gi et representativt bilde av reelt utslipp. Fra 2002 skal alle næringsmiddelindustribedrifter ta ut 12 ukeblandprøver per år. Disse skal minst analyseres på P-tot, BOF 5 og KOF, andre parametere kan bli supplert på grunnlag av sammensetningen av avløpet ved den enkelte bedrift. Virksomheten har tatt ut prøver 8 uker per år av avløpet fra brenneriet. I hver av prøvetakingsukene er det tatt ut døgnblandprøver hver produksjonsdag. Hver døgnprøve er blitt analysert. Analyser av hver døgnprøve gir mer informasjon om variasjoner i utslippet enn en ukeblandprøve, men dette påfører bedriften høyere kostnader enn kravet som stilles. Virksomheten har vesentlig lavere utslipp i perioden mai-oktober enn resten av året. Det skyldes at det kun brukes reststivelse som råstoff i denne perioden, samt at produksjonen som sådan er lavere. Ved vesentlig lavere produksjon og utslipp over en lengre periode, kan halvert prøvetakingsfrekvens aksepteres i denne perioden.

5 5 6. Andre forhold Bedriften har 43 ansatte. Deler av produksjonen har 3 skift. Såkornproduksjonen har 2 skift i perioden oktober mai. Brenneriet har ett skift. Bedriftens utslipp er relativt små, årsutslippene er i størrelse % av utslippstillatelsens krav. Evt. påkobling til Moelv renseanlegg ble vurdert ved rehabilitering av dette, men aktuell hovedledning har ikke kapasitet til ytterligere belastning. Ved ett tilfelle har det forekommet oppstuving på ledningen i forbindelse med kraftig nedbør. Utslippet fra bedriftens renseanlegg føres i ledning til Mjøsa utenfor småbåthavna. Utslippspunktet er dykket ved lavvannstand om våren. Bekken som går gjennom bedriftens område blir kun belastet med overvann fra bedriften. Vann fra bekken tas ut til kjøling i brenneriet. Kjølevann brukes etterpå til skylling av poteter. Skyllevannet behandles deretter i renseanlegget. Bedriften har ikke lenger potetkokere. Kondensat går inn i produksjonen. Det foregår ikke skrelling ved brenneriet. En stor del av potetråstoffet kjøpes ferdig vasket. I tillegg kjøpes reststivelse fra Kraft Foods (Maarud) og Kims. Slam (jordavfall, potetavfall) spres på båndlagt område, hvor potetdyrking ikke tillates. Slam tas ut over sil i renseanlegget. Mengde utgjør 2-3 traktorhengere per år. Noe av dette mellomlagres over vinteren, men slam blir ikke deponert. Bedriften mottok en naboklage på viftestøy for 3-4 år siden. Støykilden ble identifisert sammen med berørt nabo. Det ble deretter anskaffet 2 lydfeller for å dempe støyen. Det er i ettertid ikke mottatt klager på støy. Forbruk av olje til fyring og kjeler har gått ned. Det brukes nå i større grad elektrisk strøm. Bedriften har til sammen 11 lagringstanker for kjemikalier. To av disse er nedgravde oljetanker. Det er rutine for kontroll av alle tankene hvert 5. år. To tanker ble skiftet ut ved forrige gjennomgang. Alle dagtanker har oppsamlingsbasseng unntatt lagertanker for ferdig sprit. Bedriften har tidligere rapportert å ha 160 lysarmaturer med PCB-holdige kondensatorer i drift. Ved ny gjennomgang ble det fastslått at reelt antall var lavere enn dette. Alle PCBkondensatorer er nå skiftet ut (Ringsaker Elektro). Bedriftens utslippstillatelse er fra 1989 og er moden for revidering.