Studieplan for reseptarutdanningen KULL studiepoeng. Avdeling for helsefag Høgskolen i Oslo

Transkript

1 RESEPTARUTDANNINGEN Studieplan for reseptarutdanningen KULL studiepoeng Avdeling for helsefag Høgskolen i Oslo

2 RESEPTARUTDANNINGEN Innledning Studieplanen ble godkjent av Høgskolestyret Siste justering av denne planen ble vedtatt av styret for Avdeling for helsefag Reseptarutdanningen er en landsdekkende, yrkesrettet farmasiutdanning på høgskolenivå. Det er ikke fastsatt nasjonal rammeplan for reseptarutdanning. Fullført studium kvalifiserer til bachelorgrad i farmasi og gir autorisasjon som reseptarfarmasøyt i henhold til Lov om helsepersonell m.v. av 2. juli 1999, 48. Studiet gir 180 studiepoeng i henhold til Lov om universiteter og høgskoler av 12. mai 1995 nr. 22. Studieplanen inneholder 15 studiepoeng hentet fra generell del i rammeplaner for helse- og sosialfagutdanningene, fastsatt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet felles med de andre utdanningene i Avdeling for helsefag. Disse samfunnsvitenskapelige emner omfatter vitenskapelige arbeidsmåter, etikk og kommunikasjon. På Avdeling for helsefag ved Høgskolen i Oslo er dette en del av VEKS. VEKS er beskrevet felles for alle utdanningene ved Avdeling for helsefag, Høgskolen i Oslo, se siste delen av dette dokumentet. Studieplanen plasserer utdanningen inn i en helse- og sosialfaglig sammenheng. Den beskriver mål, innhold og omfang, og gir retningslinjer for vurderingsordninger og arbeids- og studieformer. Reseptarene har primært alle typer apotek som arbeidsfelt (normal-, filial-, produksjons- og sykehusapotek). Aktuelle arbeidssteder er også legemiddelindustrien, farmasøytisk grossistvirksomhet, undervisningsinstitusjoner og offentlig forvaltning. Historikk Apotekvirksomheten er meget gammel: det første apoteket her i landet ble opprettet for mer enn 400 år siden. Farmasifaget er naturvitenskapelig og medisinsk relatert og omfatter framstilling og håndtering av legemidler samt informasjon og rådgivning til pasienter og helsepersonell. Reseptarutdanningen er en ung utdanning i farmasihistorisk sammenheng. Bakgrunnen for opprettelsen av utdanningen var først og fremst mangel på farmasøytisk arbeidskraft i apotekene i 1950-årene. For å bedre dette forholdet, ble det i 1960 vedtatt å opprette en ny og kortere farmasiutdanning, basert på examen artium. Utdanningen var 3-årig og besto av to års læretid på apotek, etterfulgt av ett års teori. Den gangen var framstilling av legemidler apotekets primæroppgave. Endringer i samfunnet og omlegging av legemiddelproduksjon fra apotek til farmasøytisk industri førte til behov for ny studieordning. Ved revisjonen i 1972 ble det fastsatt at normal studielengde skulle være 2 ½ år, inklusive ½ års praksis. Utdanningen ble drevet ved Statens reseptarhøgskole, som ved omorganiseringen av høgskolesystemet i 1994 fikk navnet Reseptarutdanningen og ble en del av Avdeling for helsefag ved Høgskolen i Oslo. I januar 2000 fikk høgskolen etter søknad tillatelse til igjen å utvide studiet til 3 år. Legemiddelsituasjonen i dag De senere års utvikling viser økt bruk av legemidler i befolkningen. Etter EØS-avtalen og harmonisering med lovverket i EU-landene, har vi fått mange flere legemidler inn på det norske markedet, noe som har ført til behov for økt informasjonsaktivitet. De nye legemidlene er generelt mer sterktvirkende og ofte mer komplekst bioteknologisk sammensatt. Det utvikles stadig nye prinsipper for måten preparatene anvendes på, og både dosering, utstyr og hjelpemidler ved legemiddelbruken er blitt mer komplekse enn tidligere.

3 RESEPTARUTDANNINGEN I tillegg til enkeltkunder betjener apotekene også helseinstitusjoner av forskjellig slag. Aktuell farmasøytisk service krever også i den forbindelse grundige kunnskaper om legemidler og bruken av dem. Apotekene deltar etter hvert mer i generell informasjons- og servicevirksomhet innen helseområdet. Dette innebærer en større vektlegging av informasjon og kunderådgivning innen farmasøytisk virksomhet. I de senere årene har det vært en klar tendens til at tidligere reseptpliktige legemidler blir fritatt fra reseptplikten. Det er ingen ting som tyder på at denne utviklingen skal bremse opp. Dette innebærer større farmasøytisk ansvar i forbindelse med ekspedisjon av slike legemidler. Fremdeles vil noe framstilling av legemidler foregå i apotekene, som har en generell tilvirkningstillatelse for legemidler. Små pasientgrupper, sjeldne sykdommer, kort holdbarhet på enkelte preparater og individuell dosetilpasning er bl.a. årsaker til at det fortsatt er behov for tilvirkning av legemidler i apotek. Statens helsetilsyn uttalte 21. mars 1992 i forbindelse med apotekenes produksjonsplikter følgende: Undervisning i preparativt arbeid ved undervisningsinstitusjonene må opprettholdes, videreutvikles og om nødvendig styrkes. Reseptarens yrkeskompetanse og arbeidsoppgaver Som grunnlag for utøvelsen av reseptaryrket er kunnskaper om legemidler og deres anvendelse sentrale. Begrepene legemiddelproduksjon, legemiddeldistribusjon og legemiddelinformasjon er en viktig del av reseptarens yrkeskunnskap. Yrkeskunnskapen omfatter kunnskaper om og ferdigheter i legemiddelframstilling, kunnskaper om legemidlers virkning på kroppen og bruk/feilbruk av legemidler. I yrkesutøvelsen integreres medisinske, farmasøytiske, kjemiske og samfunnsvitenskapelige fag. Arbeidet med ekspedisjon av legemidler og veiledning i bruken forutsetter grunnleggende teorikunnskaper fra de ulike fagområdene, ferdigheter i den praktiske forvaltningen av fagkunnskapen og holdninger som bidrar til hensiktsmessig problemløsning i samarbeid med pasienter, kolleger og andre samarbeidspartnere. Utdanning som reseptarer kvalifiserer til autorisasjon som farmasøyt i henhold til Lov om helsepersonell m.v. av 2. juli 1999, 48. Tittelen farmasøyt omfatter både reseptarer og cand.pharm. Farmasøyter som skal utføre arbeid som omfattes av Apoteklovens 4-4 (selvstendig ekspedere legemidler etter resept og rekvisisjon som etter gjeldende utleveringsbestemmelser skal være undergitt farmasøytisk kontroll) må fra 1. januar 2002 ha autorisasjon eller lisens som farmasøyt. Apotekene er en del av helsetjenesten i Norge. De er lokale fagmiljøer med kunnskap om legemidler og skal bidra til å fremme riktig legemiddelbruk. Reseptarens arbeidsoppgaver krever kontakt og samarbeid med blant annet leger, tannleger, veterinærer, hjemmebaserte tjenester og sykehus/sykehjem. Gode kommunikasjonsferdigheter er en nødvendig del av den totale yrkeskompetansen, og kommer til anvendelse både i kontakten med pasient og behandler. Reseptaren har en mellomlederfunksjon på apotek, og kan inneha bestyrerstilling på filialapotek. Opptakskrav Det stilles følgende krav for opptak til reseptarutdanning: - Generell studiekompetanse - Tilleggskrav: Ett av fagene kjemi 2KJ, eller fysikk 2FY eller matematikk 2MX eller 2MY Mål Reseptarstudiet er en farmasøytisk utdanning som kvalifiserer til yrkestittelen reseptar og gir autorisasjon som farmasøyt. Høgskolen skal utdanne reseptarer til yrkesutøvelse innen ulike områder av legemiddelbransjen og helsevesenet. Utdanningen skal legge til rette for at studentene tilegner seg

4 RESEPTARUTDANNINGEN de kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er nødvendige for å inneha ekspedisjonsrett på norske apotek. Den skal legge til rette for at studentene kan utvikle seg til ansvarsbevisste og reflekterte yrkesutøvere som er kvalifiserte til å dekke sine funksjoner innen sitt arbeidsfelt, og samtidig legge grunnlag for livslang læring. Etter endt utdanning skal studenten - ha kunnskaper om legemidlers framstilling, sammensetning, virkning og bruk og legemidlers plass i behandling av sykdom - selvstendig kunne ekspedere legemidler etter resept og rekvisisjon - selvstendig kunne framstille legemidler på apotek - kunne gi veiledning og informasjon som bidrar til forsvarlig og medisinsk riktig legemiddelbruk - kunne gi veiledning og informasjon i forbindelse med preparater til egenomsorg og bidra med sin kompetanse i forebyggende helsearbeid - kunne møte den enkelte pasient og kunde med respekt og toleranse og ut fra den enkeltes behov - ha innsikt i etiske og samfunnsmessige spørsmål i forbindelse med bruk og misbruk av legemidler - ha forståelse for nødvendigheten av kvalitetssikring av prosedyrer og produkter - ha en kritisk og reflekterende holdning i forhold til eget arbeid, yrkesrollen og faglige spørsmål - kunne foreta kritiske vurderinger og selvstendige beslutninger i sitt arbeid - kunne samarbeide med pasienter, kolleger og annet helsepersonell - kunne vedlikeholde og videreutvikle egen yrkeskunnskap Høgskolen skal - legge til rette for at studentene aktivt deltar i utformingen av studiet - legge til rette for studentaktive læringsformer der studentene tar ansvar for egen læring - som en forberedelse til ansvarsfull og reflektert framtidig yrkesutøvelse og fortsatt læring - være i dialog med og samarbeide med praksisfeltet - være nasjonalt og internasjonalt faglig oppdatert og framtidsrettet - drive forskning og utviklingsarbeid knyttet til fag, undervisning og yrkesutøvelse Verdigrunnlag Høgskolen baserer sitt verdigrunnlag på at alle mennesker er likeverdige og har de samme grunnleggende rettigheter. Reseptarutdanningen ønsker å bidra til at det utdannes reseptarer som har et gjennomtenkt og bevisst forhold til verdigrunnlaget i sin yrkesutøvelse. Reseptarutdanningen skal søke å ivareta et helhetlig syn på mennesket og fremme verdier som tillit, rettferdighet, ansvarlighet, solidaritet, toleranse og empati. Etiske holdninger kommer til uttrykk i ulike samhandlingssituasjoner i yrkesutøvelsen. Studentene skal etter endt utdanning utøve etisk forsvarlig arbeid. Innhold Reseptarene er utøvere av et teoretisk / praktisk yrke. For at studentene skal nå utdanningsmålene forutsettes både teoretiske og praktiske studier, der de sistnevnte er delt mellom høgskole (interne laboratorier) og yrkesfeltet (apoteket). I reseptarens kunnskapsområde inngår emner fra mange forskjellige fagområder. For å lette oversikten over innholdet i studiet er emnene/fagene inndelt i fire hovedemner/fagområder. Hvert hovedemne består av flere fag- og emneområder av sentral betydning for utøvelsen av reseptaryrket.

5 RESEPTARUTDANNINGEN Oversikt over hoved- og delemner i utdanningen Studiepoeng 1. Kjemiske emner 36 1A: Generell kjemi 15 1B: Organisk kjemi 6 1C: Biokjemi 6 1D: Legemiddelkjemi 9 2. Medisinske emner 39 2A: Mikrobiologi 6 2B: Fysiologi 9 2C: Farmakologi Farmasøytiske emner 60 3A: Galenisk farmasi II 21 3B: Galenisk farmasi II 12 3C: Reseptbehandling og kundekommunikasjon 21 3D: Droger og naturstoffer 6 4. Samfunnsfaglige emner 45 4A: Etikk* 6 4B: Vitenskapelige arbeidsmåter* 3 4C: Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning* 6 4 D: Samfunnsfarmasi 30 *) Emner merket med stjerne er samlet i felles innholdsdel,veks. I studieopplegget inngår 24 uker (36 studiepoeng) praksisstudier og et selvstendig arbeid, fordypningsoppgave (15 studiepoeng). Disse studiepoengene hentes fra flere av delemnene. Hovedemner i utdanningen Kunnskap fra "Kjemiske emner" danner grunnlaget for bl. a. å kunne forstå metoder for utvikling av legemidler, legemidlers fysikalske og kjemiske egenskaper, metoder for å fremstille forskjellige legemiddelformer og for å kunne vurdere legemidlers holdbarhet. Dessuten gir de grunnlag for å forstå legemidlers virkningsmekanisme og skjebne i organismen. Kunnskap fra "Medisinske emner" er nødvendig for å forstå kroppens normale oppbygging og funksjoner og sykelige tilstander og prosesser. Basalfagene gir grunnlag for farmakologifaget, legemidlenes effekter på organismen og klinisk bruk av legemidler, variasjon i legemiddelvirkning og legemidlers interaktive effekter. Kunnskap i mikrobiologi gir grunnlag for å forstå framstillingsmetoder for sterile legemidler, bruk og misbruk av antibakterielle midler. Kunnskap om "Farmasøytiske emner" gir forståelse for sammensetning og framstilling av legemiddelformer samt deres egenskaper og anvendelse, legemiddelformenes betydning for den kliniske effekten og legemidlenes holdbarhet. Emnene gir forståelse for farmasøytisk ansvar i forbindelse med håndtering og ekspedering av legemidler og ferdigheter i reseptbehandling og informasjon/ veiledning om legemidler og bruken av dem. Kunnskaper i "Drogelære" gir forståelse for opparbeiding, holdbarhet og bruk av plantemateriale i tradisjonell medisin og naturmedisin. Kunnskap fra "Samfunnsfaglige emner" skal blant annet bidra til utvikling av det verdigrunnlag man som helsearbeider tenker og handler ut fra. Det innebærer blant annet å kunne se sitt eget fag i en større sammenheng. Reseptarutdanningen er i hovedsak forankret i den naturvitenskapelige tradisjon. Samtidig skal yrkesutøveren forholde seg til kunder/pasienter og helsepersonell om legemidler i forhold til produksjon, reseptekspedisjon, rådgivning og informasjon om legemidler og bruken av dem.

6 RESEPTARUTDANNINGEN Rollen som helsearbeider krever kunnskap om legemidler og forståelse av menneskelig handling i forhold til legemiddelbruk og av mennesket i samfunnet. Dette innebærer kunnskap om det samfunnet vi lever i, om helsevesenet og de lovfestede rammer yrkesutøvelsen praktiseres innenfor. Kommunikasjon og samhandling med medarbeidere, kunder/pasienter og annet helsepersonell står sentralt i yrket. Reseptaren står også overfor etiske dilemmaer i sin yrkesutøvelse. Kunnskap om kvalitetssikringsarbeid er nå en helt nødvendig del av yrkesutøvelsen. Mål og innhold i de enkelte delemner/fag Kjemiske emner Delemne 1A: Generell kjemi 15 studiepoeng Læringsmål Gjennom arbeidet med faget skal studentene tilegne seg grunnleggende, generelle kjemiske teorier og prinsipper for å sikre tilstrekkelig grunnlag for studieopplegget i senere fag der kjemisk forståelse er en forutsetning. Innhold - atomoppbygging og Det periodiske system - støkiometri, kjemisk bindingslære - aggregattilstander, løsninger, konsentrasjonsmål - termokjemi, reaksjonskinetikk, kjemiske likevekter - syrer, baser, buffere, Reaksjonshastighet - kompleks- og reduksjon/oksidasjons - reaksjoner - grunnleggende termodynamiske prinsipper - uorganiske stoffer som benyttes i legemiddelsammenheng - arbeidsmiljøforhold ved omgang med kjemikalier - grunnleggende laboratorieteknikk Det legges vesentlig vekt på vandige løsningers kjemi og reaksjonslære Delemne 1B: Organisk kjemi 6 studiepoeng Læringsmål Gjennom arbeidet med faget skal studentene tilegne seg grunnleggende kunnskap om organiskkjemiske strukturer og reaksjonslære. De skal tilegne seg et grunnlag for senere emner hvor legemidlers kjemiske strukturer og reaktivitet, samt kjemiske prosesser i levende organismer, settes i fokus. Innhold Studieopplegget bygger på kunnskaper i generell kjemi. Det legges stor vekt på strukturelle forhold og reaksjonslære og forholdsvis lite vekt på synteser. - funksjonelle grupper som inngår i stoffer med spesiell betydning i medisin og farmasi - sammenheng mellom kjemisk struktur og reaksjonsevne Delemne 1C: Biokjemi 6 studiepoeng Læringsmål Studentene skal tilegne seg forståelse for de grunnleggende biologisk/biokjemiske prinsipper. Dette er grunnlaget for senere forståelse av legemidlers skjebne i organismen. Det legges vekt på human biologi/biokjemi.

7 RESEPTARUTDANNINGEN Innhold - innledning: den levende materie - biokjemiske molekyler: karbohydrater, lipider, proteiner, nukleinsyrer - cellestruktur og oppbygging - cellestoffskiftene, biokjemisk energi, biologisk oksydasjon - ensymer og hormoner - nukleinsyrer: replikasjon, proteinsyntese Delemne 1D: Legemiddelkjemi 9 studiepoeng Læringsmål Gjennom arbeidet med faget skal studenten tilegne seg kunnskaper om viktige legemidlers kjemiske forhold, samt innsikt i sammenhengen mellom legemidlets kjemiske struktur og dets farmakodynamiske og farmakokinetiske egenskaper. Innhold Studieopplegget bygger på fagene generell -, organisk kjemi og biokjemi. Det legges stor vekt på legemidlenes reaksjonsevne og liten vekt på deres framstilling. Forholdet mellom kjemisk struktur og stoffenes virkning på organismen gjennomgås for de legemiddelgruppene der dette er klarlagt. - generell innføring - legemidler som påvirker nervesystemet - antibiotika - hormoner - smertestillende midler - legemidler mot allergier - blodtrykksenkende legemidler - legemidler som brukes i kreftbehandling Medisinske emner Delemne 2A: Mikrobiologi 6 studiepoeng Læringsmål Gjennom arbeidet med faget skal studenten tilegne seg grunnleggende kunnskaper om mikroorganismers egenskaper og livsvilkår med relevans for farmasi. Innhold - prokaryoter og eukaryoter: likheter og forskjeller - mikrobiologisk klassifikasjon, diagnostikk og identifisering - mikroorganismers metabolisme, vekstbetingelser og næringskrav - mikroorganismers anvendelse i produksjon av legemidler og andre stoffer - genetikk: nukleinsyrer, plasmider - bioteknologi og genteknologi - sykdomsframkallende bakterier - toksiner, pyrogener og patogenitetsfaktorer - infeksjonskontroll: (1): antimikrobiell kjemoterapi, resistensforhold (2): desinfeksjon, sterilisering, konservering (3): immunologi, vaksiner Delemne 2B: Fysiologi Læringsmål 9 studiepoeng

8 RESEPTARUTDANNINGEN Studentene skal tilegne seg forståelse for fysiologiske prosesser og ulike organers funksjoner. Studentene skal skaffe seg en fysiologisk/anatomisk faglig basis, som det senere studieopplegget i farmakologi kan bygge på. Innhold Det legges vekt på emner som omhandler organsystemer/funksjoner som kan rammes av sykdom der medikamentell behandling er aktuell, som - nervesystemet - sirkulasjonen - fordøyelsen - urinveisystemet - respirasjonen - hud - øyet Anatomi er viktig som bidrag til forståelse av fysiologien. Delemne 2C: Farmakologi 24 studiepoeng Læringsmål Studentene skal tilegne seg forståelse for og innsikt i medikamentell sykdomsbehandling. De skal kunne redegjøre for prinsippene vedrørende legemiddelterapi for vanlig forekommende sykdommer, og kunne vurdere doseringsregimer ut fra legemidlenes farmakokinetikk. Studentene forventes å kunne vurdere så vel interaksjonsrisiko ved polyfarmasi som hensiktsmessighet ved samtidig bruk av flere legemidler. På grunnlag av farmakokinetiske og farmakodynamiske opplysninger bør de være i stand til å identifisere mulige bivirkninger av vanlig brukte legemidler. Innhold Generell del - innføring i farmakodynamikk og -kinetikk - reseptorer, selektivitet, dose/respons, potens, toleranse - absorbsjon, distribusjon, metabolisme, ekskresjon Spesiell del - farmakodynamikk og kinetikk for viktige legemiddelgrupper - viktige legemiddelgruppers spesielle egenskaper Farmasøytiske emner Delemne 3A: Galenisk farmasi I 21 studiepoeng Læringsmål Arbeidet med delemnet skal gi studentene grunnleggende kunnskaper i galenisk farmasi. Studentene skal tilegne seg grunnleggende teoretiske kunnskaper og nødvendige praktiske ferdigheter for å kunne fremstille legemidler i apotek. Studentene skal forstå og praktisere kravene til kontroll, sikkerhet og hygiene ved legemiddelfremstilling. Innhold - grunnleggende framstillingsprinsipper og arbeidsoperasjoner - krav og retningslinjer for framstilling av legemidler - legemiddelformer som framstilles på apotek til den enkelte kunde - bruk av oppslagsverk og annen litteratur - regler for merking - framstilling av preparater til den enkelte kunde og for lagerhold i apotek

9 RESEPTARUTDANNINGEN Det legges vekt på praktisk øvelse i og forståelse for framstilling av ulike legemiddelformer etter resept. Delemne 3B: Galenisk farmasi II 12 studiepoeng Læringsmål Studentene skal tilegne seg kunnskap om legemiddelformer og deres sammensetning, fremstilling, kontroll, holdbarhet og teknologiske samt biofarmasøytiske egenskaper. Innhold Studieopplegget bygger på Galenisk farmasi I. Ved siden av at studentene skal tilegne seg en dypere forståelse for flere av de emner som er behandlet i galenisk farmasi I, legges vekt på emner som er nødvendige for å forstå sammenhengen mellom legemidlets sammensetning, framstilling og biologiske tilgjengelighet (biofarmasi), forståelse for formuleringsprinsipper benyttet i spesialpreparater, samt krav til og kvalitetskontroll av legemiddelformer. Laboratoriekurset legger til rette for at studentene kan skaffe seg en innføring i forskjellige felter innen fagområdet, og omfatter bl.a. tablettkurs, TPN-, cytostatika- og smertepumpe-tilberedning, og diverse undersøkelser av preparater med bruk av forskjellige typer analysemetoder og -utstyr. Faget omfatter bl.a. emner som - legemiddelformer - formuleringsprinsipper - hjelpestoffer - framstillingsmetoder - kinetikk - stabilitet og oppbevaring - emballasje - biofarmasi - kontroll og krav Delemne 3C: Reseptbehandling og kundekommunikasjon 21 studiepoeng Læringsmål Med basis i de øvrige fagene, skal studentene ha tilegnet seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger for reseptbehandling og kundekommunikasjon, for selvstendig å kunne ekspedere legemidler og gifter fra norske apotek. Reseptbehandling omfatter vurdering av reseptforskrivningen og kontroll av at avfattelsen av resepten fyller kravet til lovverket. Med kundekommunikasjon menes den informasjon og veiledning som gis om legemidler og andre varer og tjenester, og kundens forståelse av dette. Innhold Studieopplegget er delt i en teoretisk og en praktisk del som foregår parallelt. Foruten integrert bruk av kunnskaper fra øvrige fag, omfatter reseptbehandling og kundekommunikasjon bl. a. emner som: - resept- og rekvisisjonshåndtering - regler for merking - anvendelse av de forskrifter og bestemmelser som er nødvendig for ekspedering av legemidler og øvrige varegrupper - informasjon/ veiledning - kundebehandling - apotekets handelsvarer - veterinærmedisin

10 RESEPTARUTDANNINGEN bruk av oppslagslitteratur I den praktiske delen får studentene øvelse i å ekspedere legemidler etter resept, reseptfrie legemidler, ernæringspreparater og kjemiske stoffer og produkter som kan medføre helsefare, inkludert ferdighetstrening i informasjon og veiledning. Studentene vil få anledning til ytterligere øvelse og fordypning i faget gjennom praksisperiodene i apotek. Delemne 3D: Droger og naturstoffer 6 studiepoeng Læringsmål Studenten skal tilegne seg nødvendige kunnskaper om droger og naturstoffer for å kunne informere publikum om droger og naturstoffers virkning og bruk. Studentene skal skaffe seg øvelse i innhenting av nødvendige opplysninger fra ulike kilder og vurdering av disse. Innhold - opparbeiding og kvalitet av droger - kjemiske grupper i planter som har medisinsk betydning - viktige drogers innholdsstoffer, virkning og anvendelse Samfunns- og humanistiske emner Delemne 4A, 4B og 4C inngår i VEKS, 15 felles studiepoeng, se egen fagplan for organisering, delmål, arbeidsmåter- og krav. Delemne 4A: Etikk Delemne 4B: Vitenskapelige arbeidsmåter Delemne 4C: Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning 6 studiepoeng 3 studiepoeng 6 studiepoeng For læringsmål og sentrale tema for delemne 4A, B og C, se siste delen av dette dokumentet. Delemne 4D: Samfunnsfarmasi 30 studiepoeng Læringsmål Studentene skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper om legemidlets samfunnsmessige funksjoner, om befolkningens legemiddelbruk og de farmasøytiske tjenester i helsesektoren. Studentene skal tilegne seg forståelse for sammenhengen mellom legemiddelbruk, helse og samfunn, samt innsikt i farmasøytisk virksomhet på individ, gruppe- og samfunnsnivå. Ved arbeid med oppgaver og dagsaktuelle problemstillinger, skal studenten være i stand til å vurdere sine fremtidige oppgaver i en samfunnsmessig sammenheng, og de farmasøytiske tjenester som en del av det totale helsetilbud. Gjennom prosjektarbeid og deltagerstyrt studieopplegg skal studentene utvikle evnen til samarbeid, til å arbeide selvstendig og til kritisk å kunne vurdere egne og andres prosjekter. Innhold - organisering av norsk helsetjeneste, oppgaver og ansvarsforhold - farmasiens, legemidlenes, apotekenes og profesjonens historie, fortid og nåtid - lov om drift av apotek, Lov om legemidler, med tilhørende forskrifter - apotekets arbeidsoppgaver overfor ulike kundegrupper - internkontroll og kvalitetssikring - nasjonal og internasjonal helse- og legemiddelpolitikk - legemiddelutvikling og seleksjon

11 RESEPTARUTDANNINGEN helse- og legemiddeløkonomi - legemiddelepidemiologi - markedsføring, logistikk og salg av legemidler - legemiddelforbruk, -bruk og misbruk - farmasøytisk omsorg, legemiddelrådgivning og compliance - placebo og alternative behandlingsformer - apoteket som organisasjon og kunnskapsbedrift Organisering og arbeidsmåter Reseptarstudiet er et 3-årig heltidsstudium og har et omfang på 180 studiepoeng. Hvert studieår omfatter 60 studiepoeng og er inndelt i høst- og vårsemester. Tre studiepoeng tilsvarer 2 ukers heltids arbeid for studenten og inkluderer både organisert studieopplegg og selvstudier. Innholdet i studiet er bygget opp av delemner etter tradisjonell fagdisiplininndeling. Organiseringen av de enkelte delemner for kullene går frem av tabellen Organisering av reseptarutdanningen. For at studentene skal forstå sammenhengen og se helheten i studiet og yrkeskunnskapen, vil det bli lagt stor vekt på integrering av flere av fagene underveis i det enkelte semester. Av samme grunn er flere av delemnene fordelt over flere semestre. Studiet omfatter både praktisk og teoretisk undervisning på høgskolen og ekstern praksis på apotek. Eksterne praksisstudier er lagt til apotek rundt om i landet og foregår etter retningslinjer fra utdanningen.

12 RESEPTARUTDANNINGEN Organisering av innholdet Studieår: 1. år 2. år 3. år Sum Semester: Høst Vår Høst Vår Høst Vår Emner: Praksis Praksis Praksis Praksis Kjemiske: Generell kjemi Organisk kjemi 6 6 Biokjemi 6 6 Legemiddelkjemi 9 9 Medisinske: Mikrobiologi 6 6 Fysiologi 9 9 Farmakologi 7,5 9 6,0 1,5 24 Farmasøytiske: Galenisk farmasi I Galenisk farmasi II Droger og 6 6 naturstoffer Reseptbehandl. og 3 6 4,5 6 1,5 21 kundekommunik. Samfunnsfaglige: VEKS 6 1,5 3 4,5 15 Samfunnsfarmasi 1,5 6 4, Sum studiepoeng høst/vår Sum studiepoeng pr år Hvorav sum ekstern praksis ,5 12 4, Organisering av eksterne praksisstudier I en yrkesrettet utdanning er det viktig å komme tidlig ut i praksis for å bli kjent med sitt fremtidige yrke. Yrket læres best ved en vekselvirkning mellom teori og praksis. Dette er begrunnelsen for å fordele praksis på flere perioder. For at den teoretiske kunnskapen skal integreres i praktisk yrkesutøvelse, kreves det at læringen finner sted på relevante arbeidssteder der studenten går inn i reelle yrkessituasjoner på en deltakende måte. Praksisstudiet er planlagt og målrettet, samtidig som studentenes læring også må knyttes til det situasjonsbestemte i praksis. I praksis skal studenten gis muligheter til å anvende teoretiske kunnskaper, innarbeide ferdigheter og utvikle yrkesetiske holdninger. Praksis skal gi innføring og trening i yrkesrelevante oppgaver i apotek, og skal gradvis gi studenten mulighet til å bli delaktig i de oppgaver og det ansvar som yrkesrollen krever. Dette betyr også at studenten opparbeider et grunnlag for farmasøytisk vurdering ved å planlegge, utføre og kritisk vurdere eget arbeid. Organisering av praksisperiodene Reseptarstudentenes praksissteder er apotek i hele landet, både normalapotek og sykehusapotek, som er godkjent av utdanningen. Praksistidens lengde utgjør totalt 24 uker og omfatter 36 studiepoeng. Studiepoengene hentes fra flere delemner slik det fremgår av tabellen Organisering av reseptarstudiet.

13 RESEPTARUTDANNINGEN Praksistiden er delt i 2 korte perioder i 1. og 4. semester og 2 lengre perioder i 3. og 6. semester. Praksisprogrammet for de sistnevnte er bygget opp rundt praksishåndbøker. Studenten har fast veileder. Veilederens oppgave er å ta ansvar for tilrettelegging av studieopplegget på apoteket og være kontaktperson på apoteket og overfor utdanningen. Utdanningen holder løpende kontakt med utdanningsapotekene, og det holdes samlinger for veiledere og studenter i tilknytning til praksisperiodene. E-post og diskusjonsgrupper på nettet vil bli benyttet for kommunikasjon i studentgrupper og mellom utdanning og studenter. Godkjent praksis innebærer at studenten ikke har større fravær enn 10 % og at studenten har oppfylt kriterier fastsatt i praksisprogrammet for praksisperioden. Arbeidsformer De arbeidsformer som velges gjennom studiet vil avhenge av mål, innhold, studentforutsetninger og andre rammefaktorer. I den grad det er mulig, prøver utdanningen å legge studentenes arbeid nær opp til yrkessituasjonen og slik at kunnskap, ferdigheter og holdninger kan integreres. Arbeidsformene skal fremme studentenes personlige utvikling slik at selvstendighet, ansvarsfølelse og samarbeidsevne økes. Det legges vekt på å benytte varierte arbeidsformer. Arbeidsformene skal veksle mellom teoretisk og praktisk kunnskapsbearbeidelse, og de skal velges slik at de setter studenten i stand til å utvikle et kritisk og gjennomtenkt forhold til kunnskapen de møter i studiet og legger grunnlag for livslang læring. De arbeidsformene som benyttes er forelesninger, kollokvier, laboratoriekurs og ferdighetstrening, problemorientert arbeid, problembasert læring, selvstudier og egen aktivitet, organisert gruppearbeid, prosjektarbeid/fordypningsoppgaver, skriftlig formidling og muntlig presentasjon, loggskriving, rollespill, diskusjoner/debatt/samtaler/refleksjon, studentledet undervisning, seminarer, ekskursjoner og praksisstudier. I flere av disse arbeidsformene står IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi) sentralt. Studentene skal ha innflytelse på og føle ansvar for studiets faglig-pedagogiske utvikling. Dette forutsetter aktiv deltagelse gjennom studieforløpet, med evaluering både av studiets faglige innhold og pedagogiske opplegg. Utdanningen vil legge til rette for og understøtte læring ved følgende undervisnings- og arbeidsformer: Selvstudier og egenaktivitet Det forventes at studentene arbeider med studiene i full arbeidsuke og bruker tid på selvstudier. Arbeidet med studiet stiller store krav til studentenes egenaktivitet. Egenaktivitet innebærer at studentene arbeider individuelt og i grupper som for eksempel studentorganiserte kollokviegrupper. Studentene kan selv søke faglige informasjonskilder utover anbefalt litteratur i pensumlister. Informasjonskilder kan være bibliotek, databaser, CD-rom, Internet og tidsskrifter. Gruppearbeid/Samarbeidslæring Gruppearbeid kan være en effektiv studie- og læringsmåte og brukes innenfor de fleste fag. Diskusjoner og arbeid med oppgaver og problemstillinger i fellesskap med andre har betydning både for å bearbeide og tilegne seg fagstoff og for å utvikle samarbeidskompetanse, som er nødvendig i yrkesutøvelsen. Problemorientert arbeid Den profesjonelle kompetansen innebærer dyktighet i å løse problemer gjennom å bruke kunnskap og egne erfaringer. Det problemorienterte arbeidet vil variere fra styrte oppgaver der problemstillinger er gitt til situasjonsbeskrivelser hvor studentene selv må definere og begrunne

14 RESEPTARUTDANNINGEN problemstillinger og sette egne læringsmål. Dette vil kunne foregå gjennom individuelt arbeid med oppgaver eller ved samarbeid. I enkelte deler av studiet vil PBL-metoden (problembasert læring) benyttes. Forelesninger Forelesninger benyttes for å introdusere til og gi oversikt innenfor et tema, for å reise problemstillinger og for å forklare vanskelig tilgjengelig fagstoff. Kollokvier Hensikten med kollokvier er å bearbeide emner og tilrettelegge for faglig diskusjon i studentgruppen og mellom student og lærer. Laboratoriekurs/ferdighetstrening Ferdigheter kan betegnes som personlig og praktisk kunnskap som den enkelte utvikler gjennom utprøving og egenerfaring. Ferdighetstrening benyttes blant annet i forhold til legemiddelfremstilling, reseptbehandling og kundekommunikasjon. I flere fag som kjemifag og praktiske farmasifag gjennomføres obligatoriske laboratoriekurs med øvelser som skal belyse teori og gi studentene mulighet til å tilegne seg praktiske ferdigheter i henhold til målene for de enkelte fag. Ofte er øvingssituasjonene direkte knyttet til yrkesutøvelsen. Ved laboratorieøvelser er det vanlig med skriftlige rapporter som skal godkjennes. Det kan inngå interne prøver. Erfaringer fra ulike øvingssituasjoner kan også problematiseres muntlig. Skriftlig formidling og muntlig presentasjon Gjennom hele studiet arbeider studentene med skriftlige oppgaver individuelt og /eller i gruppe. Loggskriving brukes som redskap til å gi studenten trening i å skille mellom beskrivelsen av et hendelsesforløp, opplevelsen av denne og tolkning av situasjonen. Loggskriving er spesielt viktig i praksistiden på apotek. Det legges også vekt på muntlig formidling. Rollespill brukes til å skape virkelighetstro situasjoner som kan gi mulighet for faglig og personlig utvikling ved innlevelse i aktuelle situasjoner. Prosjektarbeid/fordypningsoppgaver Studentene tar utgangspunkt i en eller flere sentrale problemstillinger som de arbeider med i en viss tid. En hovedhensikt er å utvikle evnen til kritisk refleksjon, se fagelementer i sammenheng og utvikle dypere forståelse for et emne. Arbeidet vil foregå både på apotek i praksistiden og på høgskolen. I arbeidet med prosjekt- og fordypningsoppgaver får studentene erfaring i å utarbeide problemstillinger og arbeide både selvstendig og i samarbeid med andre. Det blir stilt krav om innhenting av informasjon via ulike kilder. Arbeidet med prosjekter vil kunne gi studentene erfaringer med noen av de utfordringer som ligger i vitenskapelig arbeidsmåte. Gjennom arbeidet med prosjektoppgaver og fordypningsoppgaver skal studentene lære seg teori og få ferdigheter i kildebruk, analyse, diskusjon, skriftlig formulering og muntlig formidling. Diskusjoner Studentene skal oppøve ferdigheter i faglig formulering, oppfordres til å gi uttrykk for egne meninger og reflektere over egne handlinger og holdninger. Dette kan være med å gi grunnlag for å kunne samarbeide, kommunisere og påvirke muligheter i arbeidslivet. Studentledet undervisning Studentene kan få i oppdrag å planlegge og gjennomføre et undervisningsopplegg for medstudenter og lærere. Dagsaktuelle faglige temaer velges. Det gis tilbakemelding til studentene på opplegg og gjennomføring.

15 RESEPTARUTDANNINGEN Ekskursjoner Det arrangeres ekskursjoner blant annet til apotek, norske farmasøytiske bedrifter og grossistfirmaer, samt til Botanisk hage og Farmasihistorisk museum. Dersom studentene kan skaffe økonomiske midler arrangeres det studietur til utlandet med faglige ekskursjoner til apotek og farmasøytiske bedrifter. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) Som tidligere nevnt vil IKT stå sentralt som arbeidsverktøy i flere fag. Studieopplegget ved utdanningen baseres på at studentene har basisferdigheter i IKT, som tekstbehandling, regneark og E- post. Det vil bli gitt tilbud om veiledning ved studiestart til studenter uten nødvendige ferdigheter i IKT som arbeidsverktøy. Utviklingen av, godkjennelse av og bruk av legemidler er i vesentlig grad internasjonal. Dette innebærer at bruk av Internet og tilknyttede faglige databaser står sentralt i studieopplegget. Derved gis en stor mulighet for oppdatert kunnskap og om ønskelig, kunnskap i forskningsfronten av faget. Internet er en viktig kilde for informasjon ved arbeid med oppgaver. Avanserte datasystemer brukes innen reseptbehandling og logistikk i yrkesfeltet, og bruk av IKT i studieopplegget vil kunne forberede studentene til den utviklingen som foregår. Bruk av E-post og diskusjonsgrupper på nettet benyttes både på utdanningen og i praksisstudiene på apotek. Vurdering Vurderingsordningene skal ha som mål å gi høgskolen og studenter informasjon om studieforløp og studieframgang, og sikre offentlighet og brukere at studenten har tilegnet seg de kvalifikasjoner studieplanen beskriver som nødvendige for yrkespraksis. Reseptarutdanningens arbeidsformer og vurderinger er valgt ut fra mål og faginnhold. Studentene blir vurdert underveis i læringsprosessen gjennom arbeidskrav/studiekrav og frammøteplikt, i tillegg til sluttvurdering gjennom ekstern praksis og eksamen. Vurderingsordningene skal: - sikre at studentene har tilegnet seg de nødvendige kvalifikasjoner for yrkesutøvelse og gi grunnlag for ekspedisjonsrett for legemidler - vise studentene gjennom studiet om de holder et tilfredsstillende faglig nivå, og stimulere til beste mulig læring videre i studiet - bidra til at studentene deltar aktivt i vurdering av egen og medstudenters læringsprosess og studiesituasjon, og gjennom det oppøve sin vurderingsevne Arbeidskrav/studiekrav og obligatorisk frammøte Arbeidskrav, som kalles studiekrav fra og med studieåret 2002/03, er oppgaver eller arbeider som må leveres innen gitte tidsfrister og som må være godkjent for at studenten skal fremstille seg til eksamen. For flere delemner inngår forskjellige typer oppgaver som arbeidskrav/studiekrav. Dette kan være skriftlige oppgaver av mindre omfang, ofte for trening i kildesøk på internet, i tidsskrifter eller oppslagsverk og for bruk, vurdering, diskusjon av opplysninger i aktuelle temaer i delemnet. Det kan også være gruppeoppgaver, ofte ved problembasert studieopplegg. Det kan gis inntil 5 slike arbeidskrav/studiekrav pr. semester. Oversikt over og nærmere presisering av arbeidskravene/studiekravene, frister m.m. framgår av undervisningsplan som skal foreligge ved begynnelsen av hvert semester. Spesielle arbeidskrav/studiekrav for hvert delemne fremgår skjematisk av tabellen nedenfor.

16 RESEPTARUTDANNINGEN Stipulert arbeidsbelastning ved prosjektoppgaver er angitt med studiepoeng. Detaljerte arbeidskrav/studiekrav for apotekpraksis-periodene fremgår av praksisheftene. Obligatorisk frammøte Generelt gjelder frammøteplikt ved - Alle eksterne praksisstudier - Alle interne laboratoriekurs og annen ferdighetstrening - Studieopplegg der studentenes deltagelse er en forutsetning for gjennomføringen av opplegget. Når det gjelder obligatorisk frammøte, gjelder fellesbestemmelsene for Avdeling for helsefag om 80% frammøteplikt, med unntak av eksterne praksisstudier, hvor frammøteplikten er 90%.

17 RESEPTARUTDANNINGEN Arbeidskrav/studiekrav Semester Emne 1.sem Generell kjemi - Laboratoriekurs,(ca. 50 t) Reseptbehandling og kundekommunikasjon og Samfunnsfarmasi Innføringskurs (ca. 80 t) Gruppearbeid og ferdighetstrening. VEKS I, se egen fagplan 2.sem 3.sem 4.sem. 5.sem. 6.sem. Organisk kjemi Laboratoriekurs (ca. 20 t) og skriftlige oppgaver Mikrobiologi - Laboratoriekurs (ca.30 t) og oppgaver til mappe Galenisk farmasi I Laboratoriekurs (ca. 180 t) og oppgaver Apotekpraksis, 8 uker Biokjemi - Laboratoriekurs (ca. 20 t) og oppgaver til mappe Fysiologi Oppgaver Droger og naturstoffer Prosjekt og andre oppgaver (mappe) Legemiddelkjemi Laboratoriekurs (ca. 30 t) og oppgaver VEKS II - se egen fagplan Farmakologi - Oppgaver (PBL) Galenisk farmasi II Laboratoriekurs (ca. 50 t) og oppgaver Reseptbehandling og kundekommunikasjon Praktisk kurs Farmakologi - Oppgaver (PBL) Apotekpraksis, 12 uker Samfunnsfarmasi Oppgaver Eksamen For å kunne framstille seg til eksamen i et emne, må alle arbeidskrav/studiekrav og alle krav til frammøte i eksamensfaget være godkjent. Når det gjelder progresjon i studiet, må alle arbeidskrav/studiekrav og eksamener fra tidligere semestre, med unntak av det siste semesteret, være godkjent og bestått for å påbegynne kurs, praksis og eksamener i et nytt semester. For å fremstille seg til eksamen i reseptbehandling og kundekommunikasjon må alle tidligere krav, eksamener og praksis med unntak av eksamenene i samfunnsfarmasi være godkjent/bestått.

18 RESEPTARUTDANNINGEN Oversikt over eksamener Semester Emne Studie -poeng Eksamensform Varighet Vurderingsuttrykk 1. Generell kjemi 15 Individuell skriftlig 6 timer Gradert karakter 2. Galenisk farmasi I 21 Individuell skriftlig 4 timer Gradert karakter Galenisk farmasi I Individuell praktisk. 6 timer Bestått/Ikke bestått Tillatte hjelpemidler: Kalkulator og alle oppslagsverk og lærebøker som er satt ut på laboratoriet. Studentens litteratur eller notater er ikke tillatt. 3. Mikrobiologi og Biokjemi 12 Individuell muntlig basert Gradert karakter på mappe Fysiologi 9 Individuell skriftlig 4 timer Gradert karakter 4. Legemiddelkjemi 15 Individuell skriftlig 4 timer Gradert karakter (inkl. organisk kjemi) Droger og naturstoffer 6 Mappe Bestått/ikke bestått VEKS Se egen fagplan Galenisk farmasi II 12 Individuell skriftlig 6 timer Gradert karakter 5. Farmakologi 24 Individuell skriftlig 6 timer Gradert karakter 6. Samfunnsfarmasi Fordypningsoppgave i 1. Bestått/Ikke gruppe med muntlig bestått fremlegging* Individuell skriftlig 4 timer 2. Gradert karakter Reseptbeh. og kundekommunikasjon Individuell skriftlig 2. individuell praktisk 1. 3 t t. Begge: Bestått/Ikke bestått * Fordypningsoppgave: *I siste del av det tredje studieåret skal det utarbeides en fordypningsoppgave med omfang 15 studiepoeng innen et farmasifaglig relevant tema. Oppgaven skal baseres på empiriske undersøkelser eller litteraturstudier/teoretiske arbeider. Studentene skal kunne beherske praktisk bruk av forskningsmetode, og de skal selvstendig kunne anvende, diskutere og problematisere viten fra utdanningens kunnskapsområde. I tillegg til skriftlig rapport skal prosjektet også legges fram for medstudenter, lærere og eventuelt andre interesserte. Oppgaven er en gruppeoppgave, og vurderingsuttrykket er bestått/ikke bestått. Ekstern sensor vurderer alle kandidater ved samtlige eksamener. Pensum I tillegg til angitte lærebøker etc. regnes laboratorieoppgaver og andre oppgaver, samt diverse tidsskriftartikler og annet aktuelt fagstoff også som pensum i flere fag. Opplysninger og spesifisert pensumliste fremgår av undervisningsplan. Pensumomfanget varierer etter fagets art fra 60 til 70 sider pr. studiepoeng, totalt ca sider. I tillegg kommer selvvalgt litteratur i forbindelse med prosjektoppgaver og andre oppgaver Det tas forbehold om endringer. Endringer og suppleringer av pensumlitteraturen vil bli oppgitt ved semesterstart. Litteratur i VEKS, se siste delen av dette dokumentet.

19 RESEPTARUTDANNINGEN KJEMISKE EMNER Generell kjemi Brady, James E. (2000) Generell kjemi - grunnlag og prinsipper.trondheim,tapir. Laboratoriekurs i Generell kjemi - Øvelseshefte. Reseptarutdanningen. Laboratorieteknikk. Reseptarutdanningen Pedersen, Bjørn Generell kjemi. Studiehåndbok for det første kjemiemnet på universitet og høgskole. Skolelaboratoriet-kjemi, Universitet i Oslo Pedersen, Bjørn KjemiData. Skolelaboratoriet-kjemi, Universitetet i Oslo. Organisk kjemi Hart, H., Hart D.J. & Craine, L.E. (2002) Organic Chemistry - A Short Course. 11.ed. Boston, Houghton Mifflin Co. Anbefalt tilleggslitt.: Hart, Harold: Organic Chemistry - A Short Course - Study guide and solutions book. Houghton Mifflin Co. Biokjemi Hauge, J.G., Aakvaag, R.K. & Christensen T.B. (2001) Biokjemi - en grunnbok. 4. utg. Oslo, Universitetsforlaget. Biokjemi - kompendium. Reseptarutdanningen. Legemiddelkjemi Claesson, A., Danielsson, B., Svensson, U. (1996) Läkemedelskemi. Apotekarsocietetens forlag, Sverige.

20 RESEPTARUTDANNINGEN MEDISINSKE EMNER Mikrobiologi Josephson, J.O & Schøyen, R. (2002) Mikroorganismer og sykdom. Oslo, Ad Notam Gyldendal. Kompendium i mikrobiologi (Reseptarutdanningen) Madigan, M.T., Brock, T.D., Martinko, J.M. & Parker, J. (2000) Brock Biology of Microorgnaisms. 9. ed. Upper Saddle River, Prentice Hall Int. Fysiologi Sand, O., Haug, E. & Sjaastad, Ø.V. (2001) Menneskets fysiologi. Oslo, Universitetsforlaget. Farmakologi Page, C. ed. (2002) Integrated Pharmacology. Edinburgh, Mosby. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell, siste utgave. Felleskatalogen, siste utgave. FARMASØYTISKE EMNER Galenisk farmasi I Kristensen, H. G. (2000) Almen Farmaci. 3.udg. København, Danmarks Farmaceutiske Højskole. Norske legemiddelstandarder (NLS), siste utgave. Oslo, Universitetsforlaget. Kurskompendium - legemiddelframstilling (Reseptarutdanningen). Galenisk farmasi II Aulton, M.E ed. (2002) Pharmaceutics - The science of dosage form design. Edinburgh, Churchill Livingstone. Kristensen, H.G. (2000) Almen Farmaci. 3. udg. København, Danmarks Farmaceutiske Højskole.. Norske legemiddelstandarder (NLS), siste utgave, Universitetsforlaget. Oslo. Felleskatalogen, siste utgave Diverse artikler og utlevert materiale Laboratoriehefte (Reseptarutdanningen) Droger og naturstoffer Artikkelsamling - Reseptarutdanningen Litteratur om vitaminer, mineraler og sporstoffer oppgis senere. SAMFUNNSFAGLIGE EMNER VEKS Se fagplan for VEKS.

21 RESEPTARUTDANNINGEN Samfunnsfarmasi Dalland, Olav (1997) Metode og oppgaveskriving for studenter. Oslo, Universitetsforlaget. Kompendium i samfunnsfarmasi (Reseptarutdanningen) Launsø, L. & Westh Sørensen, E. ed. (1997) Lægemidler og lægemiddelanvendelse. En antologi. København, Akademisk forlag. Norsk apoteklovgivning (Lovboka), siste utgave, Norges Apotekerforening.

22 RESEPTARUTDANNINGEN Tverrfaglig plan for generell del av helsefagutdanningene Kull felles studiepoeng for bachelorstudiene i bioingeniørfag, farmasi, ortopediingeniørfag og tannteknikk Vitenskapelige arbeidsmåter Etikk Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsing VEKS Avdeling for helsefag Høgskolen i Oslo

23 RESEPTARUTDANNINGEN Innledning Bakgrunn På bakgrunn av endringer i miljø og levekår, i medisinsk utvikling og befolkningens helsetilstand, helseog sosialpolitikk og utdanningspolitiske mål og prioriteringer, har Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF) vedtatt en felles innholdsdel for helse- og sosialfagutdanningene - generell del til nye rammeplaner vedtok KUF felles innholdsdel på 15 felles studiepoeng for audiograf-, bioingeniør, og ortopediingeniørutdanningene. Det er senere vedtatt at reseptarutdanningen skal ha felles innholdsdel knyttet til vitenskapelige arbeidsmåter, 3 studiepoeng (RHHS 1997). I 1999 ble tannteknikerutdanningen startet ved Høgskolen i Oslo, og felles innholdsdel på 15 studiepoeng inngår også i denne utdanningen. Siste endringer i planen er vedtatt i styret for Avdeling for helsefag Det kan nevnes at ergoterapeut-, fysioterapeut-, mensendieck- og radiografutdanningene har en generell del på 30 studiepoeng, hvorav den første halvparten er identisk og felles organisert med 15 studiepoengsstudiet. Innholdet i rammeplanens generelle del er en samling av generelt felles faglige emner og temaer som tidligere lå i hver profesjonsutdanning. Felles innholdsdel erstatter således innhold i de fagspesifikke ramme/studie- og fagplanene i fagområdene vitenskapelige arbeidsmåter, etikk, kommunikasjon, samhandling og konfliktløsing Fagplanen for fellesdelen kalles VEKS ved Avdeling for Helsefag, Høgskolen i Oslo. Den skal danne en felles forståelse i helse- og sosialarbeid når det gjelder grunnleggende verdier, forholdet mellom tjenesteyter og bruker, tilegnelse av kunnskap for yrkesutøvelse og bidra til å styrke samarbeidet mellom ulike faggrupper. Fagplanen VEKS er en obligatorisk del av avdelingens profesjonsutdanninger og bidra til en økt samordning av utdanningene. Målgruppe Målgruppen for fagplanen VEKS er alle grunnutdanningsstudentene ved Avdeling for helsefag, Høgskolen i Oslo. Førsteårsstudentene ved avdeling for helsefag omfatter i alt ca. 400 studenter ifølge normtallene, samt 12 studenter hvert tredje år ved ortopediingeniørutdanningen. I tillegg kommer overtallige for å sikre avdelingens studenttall/normtall. Fagplanen er aktuell som tilbud til utvekslingsstudenter og som utdanningstilbud for ferdigutdannet helsepersonell som ikke har fagområdene i sin tidligere utdanning. Mål Departementets formål med generell felles innholdsdel Helse- og sosialfagutdanningene har som formål å utdanne reflekterte yrkesutøvere som setter mennesket i sentrum, og som kan planlegge og organisere tiltak i samarbeid med brukere og andre tjenesteytere. Formålet med den felles innholdsdelen i ramme-/studie- og fagplaner er å bidra til at studenten tilegner seg nødvendig kunnskap og forståelse i en felles referanseramme for yrkesutøvere i helse- og sosialtjenestene som kan danne basis for utviklingen av felles holdninger og noen felles ferdigheter. Intensjonene i rammeplanens generelle del siteres i det følgende. Rammeplanen trekker fram at Den felles innholdsdelen skal bidra til å utdanne yrkesutøvere som - tar utgangspunkt i brukernes behov i sitt arbeid, og som kan planlegge og organisere tiltak i samarbeid med de mennesker det gjelder - har evne til å reflektere over og begrunne sin virksomhet i forhold til overordnede faglige og etiske perspektiver, og kan se sin yrkesrolle i et kritisk lys

24 RESEPTARUTDANNINGEN tar medansvar for tilbakemelding til faglig og politisk myndighet om årsaker til hjelpebehov og virkning av tiltak og uheldige samfunnsforhold (30 studiepoeng) - kan bidra til at den som trenger hjelp fra helse- og sosialtjenesten får et egnet tilbud - har kunnskap om organisasjonens plass i samfunnet og egen plass i organisasjonen har kunnskap om andre yrkesgrupper, og som kan vurdere egen og andres kompetanse i konkrete samarbeidssituasjoner (RHHS 19915, s.9) Læringsmål Vitenskapelige arbeidsmåter Studentene skal gjennom studiet i vitenskapelige arbeidsmåter forberedes til å kunne utføre prosjektarbeid og å dokumentere eget arbeid Etikk Studentene skal gjennom studiet i etikk - utvikle et helhetlig syn på mennesket og respekt for menneskets integritet og rettigheter - oppøve evnen til å avsløre verdikonflikter og etiske dilemmaer i praktisk helse- og sosialarbeid på individ-, gruppe- og samfunnsnivå, og oppøve evne til etisk refleksjon og utvikle etisk handlingsberedskap Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsing Studentene skal gjennom studiet i kommunikasjon og samhandling utvikle sine ferdigheter: - i kommunikasjon og samarbeid - i å oppøve evne til lagarbeid, både sammen med brukerne og andre yrkesgrupper - i å tilegne seg kunnskaper om samarbeidsformer og andre faggruppers kompetanse Innhold Fagområder Fagplanen er utarbeidet med tanke på at de ulike delemnene overlapper hverandre og kan integreres. Delemnene og sentrale temaer fra hvert delemne fremhever ulike perspektiver som kan knyttes sammen i tid i et 3-årig studieforløp. Vi har valgt å kalle enheten for VEKS, hvor V en står for vitenskapelige arbeidsmåter, E en står for etikk, K en står for kommunikasjon, samhandling og konfliktløsing. S en står for stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk som ikke er delemne i 15 studiepoengsstudiet. VEKS omfatter to faser og skal gjennomføres i 1. og 2. studieår. VEKS I har fått benevnelsen "Helsefagstudenten i dag" for å vektlegge at den nye studenten innen helsefag skal lære grunnleggende og dagsaktuelle problemstillinger og kunnskapsområder. VEKS I tilsvarer 7.5 studiepoeng for alle studentene. VEKS II har fått benevnelsen "Bruker og helsearbeider - refleksjon over praksis" for å tydeliggjøre at innholdet er knyttet til ulike kunnskapsområder som er relevante i forhold til praksis. VEKS II tilsvarer 7.5 studiepoeng for alle studentene. I følgende tabell vises en oversikt over felles studiepoeng i rammeplanen i forhold til fagområder og VEKS faser I og II.