1. Introduksjon. 39 år gammel mann, født Gift, 3 barn født i 2007, 2009 og Bor på Konnerud

Transkript

1 1. Introduksjon 39 år gammel mann, født 1979 Gift, 3 barn født i 2007, 2009 og 2015 Bor på Konnerud Vokst opp i Arendal. Far fastlege, mor lærer. 5 søsken Utvekslingsstudent 1 år i Chile i 1996/1997

2 1. Introduksjon Studerte medisin ved Københavns Universitet i perioden Jobbet som prosjektleder på bistandsprosjekt i Bolivia i 2005/2006 En rekke tillitsverv i ulike organisasjoner fra ungdommen, gjennom studietiden og frem til nå Jobbet som allmennlege i ulike jobber siden 2009, bortsett fra et år som LIS i psykiatri i 2010/2011. Alltid vært i lederposisjoner med personalansvar. Spesialist i allmennmedisin siden august 2014 Jobber aktuelt som fastlege ved Wernergården legesenter DA i Drammen, der jeg er personalansvarlig

3 1. Introduksjon Aktuelt jeg HTV blant Drammens fastleger, og øverste tillitsvalgte for Allmennlegeforeningen (AF) i Buskerud Fylke

4 1. Introduksjon Og jeg har 40-årsdag i dag

5 Fastlegeordningen Middelalderen: Syke ivaretatt av hospitser og fattighus tilknyttet kirken eller klostre. Utover 1200-tallet: Universiteter utdannet leger («medicus», «physicus»), kirurger gikk i lære etter mester-svenne-systemet vi kjenner fra håndverksfag Villads Nielsen ( ) utnevnt av Kong Christian IV til «ordinario medico» Norges første offentlige lege tallet kirurgi og medisin slått sammen til samlet legeutdannelse under universitetet.

6 Fastlegeordningen Legene jobbet allerede fra 1800-tallet dels ved sykehusene, dels i distriktene. Etter hvert formelt skille allmennleger vs sykehusleger : Offentlige allmennleger var «distriksleger» (statlig) kombistilling samfunnsmedisinsk (offentlig ansatt) og klinisk (privat etter hvert med offentlige subsidier) Parallelt system: Privatpraktiserende allmennleger i de store byene Spenningen mellom offentlig vs privat sentral mange år senere i opptakten til fastlegereformen.

7 Fastlegeordningen 1940 embedsstudiet i medisin ble lukket Fra 1945 Voldsom ekspansjon i sykehusene tok de fleste nyutdannede leger Økende forgubbing og rekrutteringssvikt, legemangel, spesielt i distriktene 1970-tallet: Revitalisering av allmennmedisinen som følge av politiske strømninger: Enighet om viktigheten av å «redde» norsk allmennmedisin Politisk «moderne» med desentralisering

8 Fastlegeordningen Arbeiderpartiet dominerende politisk kraft Ideologisk ønske fra AP om offentlig ansatte allmennleger. Noen snakket om listeansvar. Noen yngre leger var tilhengere av «offentlig ansatt»- tanker Aplf (Afs forgjenger) sterk motstander: Ville svekke fagets autonomi Ønsket at allmennleger skulle være selvstendig næringsdrivende, som et fritt liberalt yrke

9 Fastlegeordningen 1982 Kommunehelsetjenesteloven vedtatt Distriktsleger ble til kommuneleger (statlig kommunal) Adgangen til å praktisere med trygderefusjoner innskrenket, krav om driftsavtale med kommunen Innføring av «driftstilskudd» for å holde egenandelene nede 3-deling av allmennlegene: 1) Kommunalt ansatte leger («Helsesentre») 2) Leger med driftsavtale en del var også kommuneleger 3) Leger uten avtale overgangsordning ( )

10 Fastlegeordningen tallet: KRISE Svekket kommuneøkonomi pga finanskrisen dårlige rammevilkår Rekrutteringssvikt inntil 8000 pasienter per allmennlege Verst i distriktene Staten, KS og Legeforeningen var enige om at noe måtte gjøres «Fastelegeforsøket» (vedtatt 1990) Tromsø, Trondheim, Lillehammer og Åsnes 3-delt finansiering

11 Fastlegeordningen Enighet om at fastlegeforsøket var en suksess Vedtatt som nasjonal ordning i 1998 Langvarige forhandlinger mellom de 3 partene Stor motstand blant legene, fryktet tap av autonomi og økt offentlig styring Enighet ble oppnådd, 61% av legene stemte for i uravstemning Fastlegeordningen innført 1. juni 2001

12 Fastlegeordningen Fastlegeordningen ble evaluert av Norges forskningsråd i 2005 Stor suksess Vurderte 4 parametre: Legedekning, tilgjengelighet, kontinuitet og effektivitet 1) Legedekning: Ubesatte hjemler Antallet nordmenn med fast lege: 67% 98,5% 2) Tilgjengelighet: Ingen blir avvist. Vesentlig kortere ventetid på time. Vesentlig kortere ventetid på telefon. Størst positiv endring der situasjonen var verst før reformen utjevnende effekt

13 Fastlegeordningen 3) Kontinuitet: fast lege 67% 98,5%. Stabilitet, lav turnover på fastlegehjemler særlig i sentrale strøk (5,5% avsluttet per år) 4) Effektivitet: Legene så noe flere pasienter per dag og brukte noe kortere tid per pasient. Spesielt gjaldt dette dem som gikk fra offentlig ansettelse til næringsdrift. Portvokterrollen formelt styrket, men reelt litt svekket, trolig grunnet «konkurranse».

14 Fastlegeordningen Hovedkonklusjonen for alle parter var at fastlegereformen var en stor suksess både sett fra Staten, kommunene, pasientene og legenes side (minst legene) De siste 10 årene imidlertid gradvis svekkelse, bl.a. grunnet: 2009 Staten trakk seg fra 3-partssamarbeidet, svekket forhandlingsmakt færre midler 2012 Samhandlingsreformen. Flere oppgaver, ikke flere leger Fastlegeforskriften. Stor konflikt, ønske om mer statlig detaljstyring

15

16

17

18 Fastlegeundersøkelsen Resultat fra Drammen Rundt 36 prosent (n=21) av fastlegene i Drammen har besvart

19 Arbeidstiden (08:00-16:00) strekker til for å utføre arbeidet Tidsbruksundersøkelsen, HDIR 2018 på landsbasis: Gjennomsnittlig arbeidstid blant fastleger 55,6 timer / uke 90% jobber mer enn 37,5 timer / uke Arbeidstiden har økt med 7timer / uke siste 4 år Besvarelse fra Drammens fastleger n = 21

20 Jeg har kapasitet til å ta på meg flere og nye oppgaver Besvarelse fra Drammens fastleger n = 21

21 Jeg kjenner regelmessig på negativt stress i løpet av en arbeidsdag Besvarelse fra Drammens fastleger n = 21

22 Jeg opplever at jobben går ut over min helse Besvarelse fra Drammens fastleger n = 21

23 Jeg opplever at det er vanskelig å forene jobb og privatliv Besvarelse fra Drammens fastleger n = 21

24 Jeg kan være hjemme med sykt barn eller egen kortvarig sykdom uten at dette gir vesentlig økonomisk bekymring Besvarelse fra Drammens fastleger n = 21

25 Jeg opplever det problematisk overfor mine kolleger de gangene jeg har ikke-planlagt fravær fra jobb (syke barn, egen sykdom e.l.) Besvarelse fra Drammens fastleger n = 21

26 Jeg kan ta fri for kurs uten at dette gir vesentlig økonomisk bekymring Besvarelse fra Drammens fastleger n = 21

27 Jeg har rammebetingelser til å utvikle meg faglig Besvarelse fra Drammens fastleger n = 21

28 Jeg har i løpet av de siste seks måneder tenkt på å slutte i jobben på grunn av arbeidspress Besvarelse fra Drammens fastleger n = 21

29 Jeg vil fortsatt være fastlege fem år fram i tid, gitt dagens situasjon Kun 29 % er helt eller litt enig Besvarelse fra Drammens fastleger n = 21

30 Næringsdrivende fastleger er ikke som andre selvstendig næringsdrivende Inntekter Utgifter Lønn personell Leie av lokaler Utstyr Praksislån Tapt inntekt ved fravær Sykeforsikring Pensjon Kurs

31 Rammebetingelser «Gjennomsnittlig underdekning kr. INKL alle utgifter ( pensjon osv) kr 864 inkludert i studien» Antall pasienter Totalt tilskudd/år Fastlege ,- Fastlege ,- Fysioterapeut ,- Avtalespesialist kl I* Avtalespesialist kl II* Avtalespesialist kl III* *Plassering i klasse baseres på den enkelte spesialists behov for rom, teknisk utstyr og hjelpepersonell Psykolog , , , ,-

32 Lønnseksempel 2 millioner i bruttoinntekt Driftsoverskudd: 1.2 mill. kr Øvrige utgifter: Pensjon: kr Spesialisering: kr Feriepenger: 12 % Arbeidstid: 55,6 timer per uke Tilsvarer årslønn på rundt kr gitt normal arbeidstid (Sosiale rettigheter?)

33 Konsekvenser hvis fastlegeordningen kollapser Befolkningen Kommunen Sykehusene

34

35 Sviktende rekruttering av fastleger hva gjør kommunene og hvilke virkemidler tar de i bruk? KVALITATIV STUDIE AV SEKS KOMMUNER Ole Henrik Krat Bjørkholt Nils Kristian Klev

36 OM oss Ole Henrik Krat Bjørkholt fastlege fra 2009 Nils Kristian Klev fastlege fra 2002 Begge er spesialister i allmennmedisin og i flere år vært tillitsvalgte på ulike nivåer i legeforeningen.

37 Problemstilling Økte rekrutteringsvansker av fastleger nasjonalt Hva gjør kommunene lokalt med til dette? Utfordringer Tiltak

38 Bakgrunn Kommunene vært passive i ledelse av fastlegeordningen (Agenda Kaupang 2016)

39 Metode Kvalitativ studie To clustre med tre kommuner i hvert I hver kommune to intervjuer: Tillitsvalgt fastlege og sist ansatte helsesjef og kommuneoverlege

40 Hovedfunn Alle kommuner oppgir konkrete rekrutteringsvansker Alle leger rapporterer om betydelig økning i arbeidstid og arbeidsbelastning siste 5 år Kommunene bruker mer ressurser på ledelse- og organisering av fastlegeordningen NÅ enn tidligere Store forskjeller i mellom kommunen i hva DE hadde gjort lokalt og hva de tenkte var mulig

41 Eksempler på gjennomførte tiltak Tilby fastlege fast ansettelse (Fast lønn) Tilby kommunal drift av legekontor Avlaster legene for administrative oppgaver Oppkjøp av næringseiendom og subsidiering av leie Tillate listereduksjon med eller uten kompensasjon Redusere vaktbelastning (Interkommunalt samarbeid) Rekrutteringstilskudd

42 Eksempler på gjennomførte tiltak FLEKSIBEL ARBEIDSTID BEDRE ØKONOMISKE BETINGELSER FOR LEGENE ØKT INVOLVERING AV ALLMENNLEGER I PLANARBEID (KOMPENSERT) KOMMUNALT FINANSIERT SAMLOKALISERING MED ANDRE HELSETJENESTER

43 KOMMUNENES UTFORDRINGER Presset kommuneøkonomi Uklart avtaleverk begrenset handlingsrom

44 Sitat HELSESJEF OM DELER AV AVTALEVERKET «Så vi sitter på en måte ikke på gjerdet, men på den andre siden av gjerdet.»

45 KOMMUNENES UTFORDRINGER Kommunene mener staten har hovedansvaret Noen kommuner følte seg maktesløse i påvente av statlige initiativer.

46 Sitat kommuneoverlege OM UTFORDRINGENE «Vi ser jo også at skuta synker litt nå, skal vi prøve å finne noen måter å tette igjen hullet, eller skal vi bare øse? Foreløpig øser vi for kullsvarte livet.»

47 Sitat HELSESJEF OM rekruttering «Kommunene er nødt til å være mer på i rekrutteringsprosesser og kunne tilby større pakker og jobbe mer med rekrutteringen kontra det en måtte for to eller tre år siden. Så det er hele tiden å se på hva det er vi kan tilby.»

48 Hva kan Drammen Kommune gjøre for å redde kommunens fastlegeordning? Arbeidstid Redusert arbeidstid/kortere listelengde Vikaravlastning Prioritering av oppgaver Økonomisk trygghet (Kommunal overtakelse: Fast lønn) (Kommunal overtakelse: 8.2-avtale) 50% økning i per capita tilskuddet

49 Takk for meg