Velferdsteknologi i Troms

Transkript

1 Rapport publisert Velferdsteknologi i Troms - Utrulling av Velferdsteknologiens ABC

2 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Bakgrunn... 5 Prosjektets oppbygning og målsetting... 5 Målgruppe:... 6 Prosjektorganisering... 6 Metode... 7 Gjennomføring august 2017 til juni Resultater Evaluering fra deltagerne Selvstudium og arbeid i grupper Innhold på fagseminarene Organisering av fagseminarene Questback ledere Erfaringer fra prosjektgruppa Avslutning Litteratur Vedlegg

3 Sammendrag Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) Troms fikk tildelt midler fra Helsedirektoratet for spredning av læringsprogrammet Velferdsteknologiens ABC. Programmet er utviklet av KS i samarbeid med SINTEF og Høgskolen i Sørøst-Norge. USHT Troms søkte også og fikk, skjønnsmidler fra Fylkesmannen i Troms for spredning av programmet til hele Troms. USHT Troms i samarbeid med Senter for omsorgsforskning, nord, etablert et regionalt samarbeid med representanter fra Sør-, Midt og Nord-Troms samt fra Tromsøregionen for utrulling av læringsprogrammet. KomUT Nord og representanter fra Velferdsteknologiprogrammet Tromsø kommune ( ) ble også involvert samt to representanter fra brukerorganisasjoner. Disse representantene dannet prosjektgruppa som planla og organiserte opplæringen. Rundt 180 deltakere fra 17 kommuner gjennomførte læringsprogrammet i perioden fra til Opplæringen bestod av selvstudium og selvdrevne studiegrupper samt fagseminar fagseminar ved oppstart, midt i perioden og ved avslutning. Disse ble gjennomført i Olderdalen i Nord-Troms, på Finnsnes /Harstad i Midt-Troms, i Tromsø for Tromsregionen. 3

4 Innledning Helsedirektoratet ga alle Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) et stimuleringstilskudd for å spre opplæringsprogrammet Velferdsteknologien ABC. Under planlegginga av prosjektet så vi at mange kommuner i Troms var i gang med prosjekter i forhold til velferdsteknologi. Vi knyttet kontakter med prosjektlederne i regionene samt leder for LØKTA, Interkommunal kvalitetsutviklingsenhet for helse- og omsorgstjenestene i Midt-Troms. De var alle interessert i et samarbeid for å arrangere opplæring i velferdsteknologi. Tre representanter fra Velferdsteknologiprogrammet Tromsø kommune ( ) var med som faglige rådgiver. I tillegg deltok Senter for omsorgsforskning, nord, KomUt Nord og to brukerrepresentanter. Det ble også søkt Fylkesmannen i Troms om midler, noe som ble innvilget. Opplæringen bestod av selvstudie, lokale refleksjonsgrupper og fagseminar. For å gi flest mulig ansatte mulighet for å delta, bestemte vi å arrangere fagseminarene i de ulike regionene - i Nord- Troms, i Tromsø og i Midt-Troms. Ansatte fra Sør-Troms skulle dra til Finnsnes. Dette viste seg utfordrende på grunn av lang reisevei så 2.fagseminar ble arrangert med strømming til Harstad og 3.fagseminar ble arrangert i Harstad. Programmene på fagseminarene var identisk på de ulike destinasjonene og det var de samme foreleserne, med noen få unntak på grunn av sykdom. Prosjektgruppa hadde et møte i Tromsø. Ellers forgikk prosjektgruppemøtene via Skype, noe som fungerte godt. Arbeidet ble fordelt ved at representantene fra USHT Troms og Senter for omsorgsforskning, nord, hadde det overordnede ansvaret for organiseringen av Velferdsteknologiens ABC i Troms og fagseminarene, mens de ansvarlige lokalt i regionene tok seg av organisering av studiegrupper og organiserte det praktiske i forhold til fagseminarene. 4

5 Bakgrunn Det er et politisk mål at velferdsteknologi skal være integrert som et tilbud i helse- og omsorgstjenestene i kommunene i Norge innen 2020 (1). Dette vil bety nye arbeidsformer og nye tjenester. For en vellykket prosess med hensyn til implementering av velferdsteknologi avhenger mye av organisasjonen og kunnskapen hos personene som skal drive prosessen, og ledere og ansatte i helse- og omsorgstjenesten har en sentral rolle i implementeringsprosessen. Det vil kreve at de har kunnskap om velferdsteknologiske muligheter og om hvordan de skal ta teknologien i bruk. Flere kommuner i Troms stod ved oppstart av prosjektet Velferdsteknologiens ABC på startstreken til å ta i bruk velferdsteknologi seks kommuner i Nord-Troms, ni kommuner i Midt-Troms, to kommuner i Tromsøregionen samt fire kommuner i Sør-Troms. Alle disse hadde en plan om å starte opplæring blant sine ansatte om velferdsteknologi. Prosjektet tok utgangspunkt i opplæringsprogrammet Velferdsteknologiens ABC som KS har utviklet i samarbeid med SINTEF og Høgskolen i Sørøst-Norge. Målet med opplæringspakken er å skape forståelse hos ledere og ansatte for hvorfor endringer i helse- og omsorgstjenesten er nødvendig og hvordan de kan være delaktig i endringsprosessene. Det skapes også en forståelse for hvilke muligheter velferdsteknologi kan gi, og det gir dem kunnskap slik at de kan delta i kartlegging, utprøving og oppfølging av teknologi. Prosjektets oppbygning og målsetting Hovedmål og delmål: Ledere og ansatte i helse- og omsorgstjenesten i Troms har økt kompetanse og forståelse for bruk av velferdsteknologi. Delmål 1: Ledere og ansatte har kunnskap om tjenesteinnovasjon og velferdsteknologi Delmål 2: Ledere og ansatte har kunnskap om brukerbehov og brukermedvirkning knyttet til velferdsteknolog Delmål 3: Ledere og ansatte har kunnskap om lovverk, etikk og bruk av faglig skjønn knyttet til bruk av velferdsteknologi 5

6 Delmål 4: Ledere og ansatte har kunnskap om de ulike delene ved prosessen i utprøving og vurdering ved bruk av velferdsteknologi Delmål 5: Ledere og ansatte har kjennskap til overgangen fra prosjekt til drift, og hvilke roller de har i denne prosessen Målgruppe: Ledere og ansatte i samtlige enheter i helse- og omsorgstjenesten, inkludert ansatte fra it, forvaltning og drift. Prosjektorganisering Prosjektgruppa bestod av: May Iren Bendiksen, USHT Troms, prosjektleder Elisabet Sausjord, USHT Troms, prosjektmedarbeider Ingebjørg Riise, fagleder helse og omsorg,seksjon for IT Tromsø kommune, tidligere prosjektleder Velferdsteknologiprogrammet Tromsø kommune ( ) Elisabeth Kollnes, rådgiver Velferdsteknologi Tromsø kommune, tidligere prosjektmedarbeider Velferdsteknologiprogrammet Tromsø kommune ( ) Hege Nicolaisen, prosjektleder i Helse- og velferdsteknologi Nord-Troms Janne Haugnes, prosjektleder i Velferdsteknologi Harstad kommune (fra okt.-17 til feb.-18) Kees Jan Verhage, prosjektleder interkommunalt velferdsteknologiprosjekt i Sør-Troms - Harstad, Kvæfjord, Skånland/Tjeldsund, Evenes (fra feb.- juni 2018) Mona Pedersen, Prosjektleder KomUT Nord Lena Røsæg Olsen, daglig leder for LØKTA, Interkommunal kvalitetsutviklingsenhet for helse- og omsorgstjenestene i Midt-Troms Anne Serine Fottland, daglig leder for Senter for omsorgsforskning, nord Aud Fyhn, brukerrepresentant fra Eldrerådet i Tromsø kommune, tidligere prosjektmedarbeider Velferdsteknologiprogrammet Tromsø kommune Heidi Øines Martinussen, brukerrepresentant fra Demensforeningen i Tromsø Første prosjektgruppemøte ble arrangert i Tromsø. De øvrige møtene ble avholdt via Skype. 6

7 Prosjektgruppemøte Foto: Elisabet Sausjord Metode Velferdsteknologiens ABC (10) legger opp til selvstudium av følgende fem hefter: a) Introduksjon til tjenesteinnovasjon og velferdsteknologi b) Fra brukerbehov til ny løsning c) Lovverk og etikk d) Utprøving og vurdering av bruk e) Overgang til drift I tillegg legges det opp til refleksjon og diskusjon i studiegrupper hvor innholdet i studieheftene blir diskutert. USHT brukte erfaringene fra ABC modellen til Aldring og Helse/ Demensomsorgens ABC som bygger på tre elementer; studiemateriale, selvstendige studiegrupper samt fagseminarer. Deltakerne gjennomførte opplæringen ved selvstudie, diskusjon i tverrfaglige, selvdrevne studiegrupper på arbeidsplassen, og deltok på undervisning og erfaringsutveksling på 3 fagseminar. På fagseminarene ble det gitt opplæring i hvordan jobbe i studiegrupper, temaer fra heftene ble utdypet, samt at den mest brukte velferdsteknologien ble demonstrert. 7

8 Gjennomføring august 2017 til juni 2018 Representantene fra USHT Troms og Senter for omsorgsforskning, nord, hadde det overordnede ansvaret for organiseringen av Velferdsteknologiens ABC i Troms, men utrullingen av læringsprogrammet skjedde via et tett samarbeid mellom deltakerne i prosjektgruppa. Hege Nicolaisen fra Nord-Troms, Lena Røsæg Olsen fra Midt- Troms, Elisabeth Kollnes i Tromsøregionen og Janne Haugnes/Kees Jan Verhage fra Sør-Troms, alle i prosjektgruppa, var ansvarlige for arrangementene i sin region. De fikk rollen som ABC-kontakt. De informerte lederne innen helse- og omsorgtjenesten i deres region om læringsprogrammet og rekrutterte deltakerne. Mange ledere var opptatt av at dette var et opplæringsprogram de ønsket å satse på. Brukerrepresentantene i prosjektgruppa var delaktige i planleggingen av programmene og bidro også med forelesninger på fagseminarene. En brukerrepresentant deltok også i selve programmet ved å lese heftene og delta i en studiegruppe. Programmene på fagseminarene ble utarbeidet av prosjektgruppa. Faglige rådgivere for innhold var Ingebjørg Riise og Elisabeth Kollnes med erfaring fra Velferdsteknologiprogrammet i Tromsø kommune. De praktiske forberedelser til fagseminarene ble delt mellom representantene i prosjektgruppa. Ved utarbeidelse av program la vi opp til å kjøre samme program med de samme foreleserne på alle tre plassene. Dette fikk vi til, med noen få unntak på grunn av sykdom. USHT Troms og Senter for omsorgsforskning, nord tok ansvar for å kontakte forelesere, utarbeide program, klargjøre evaluering, forespørre fagforbund om godkjenning samt koordinere arbeidet i prosjektgruppa. Kontaktperson i hver region fikk som ansvar å bestille lokale og bevertning, sende ut program, ta imot påmelding, lage deltakerliste, klargjøre papirer før fagseminarene etc. Kontaktpersonene var også bindeledd mellom prosjektgruppen og de etablerte studiegruppene og deres ledere. På første fagseminar ble det etablert studiegrupper enten innad i avdelingene eller på tvers av avdelingene. Det ble lagt vekt på at gruppene burde være tverrfaglige, slik at man fikk et bredere perspektiv på fagstoffet. Gruppene laget en egen kontrakt for hvordan de skulle samarbeide og gruppekontakt for hver gruppe ble valgt. De gjorde i etterkant selv avtale med lederne om tid og rom til regelmessige studiemøter for refleksjon og diskusjon. Oppgavene til gruppekontakten var å registrere frammøte for alle deltakerne i sin gruppe og være gruppas kontaktperson opp mot regionens ABC-kontakt. 8

9 Studiegruppe etablert i Nord-Troms Foto: Elisabet Sausjord Fagseminarene ble arrangert ved oppstart, midt i perioden og ved avslutning på tre destinasjoner: Fagseminar i Olderdalen , og Fagseminar i Finnsnes / Harstad , og Fagseminar i Tromsø , og Fra fagseminar i Midt-Troms Foto: Elisabet Sausjord 9

10 På første fagseminar reiste deltakerne fra Sør-Troms med buss til Finnsnes. Det ble for slitsomt slik at på andre fagseminar deltok de via Skype fra Harstad og siste fagseminar ble arrangert i Harstad. Da reiste deltakerne fra Midt-Troms til Harstad. Resultater Totalt har ca. 170 ansatte fra 17 kommuner fullført hele læringsprogrammet. Ved oppstart var det 240 påmeldte. Dette innbefattet også ledere, men de regnes ikke med i den totale summen da de ikke gjennomførte hele programmet. De deltok bare på fagseminarene. Når man trekker fra lederne kan det se ut som det har vært et frafall på rundt 25 %. Evaluering fra deltagerne Ved avslutningen av hver av fagseminarene ble deltagerne bedt om å fylle ut et evalueringsskjema. Her forsøkte vi blant annet å få kunnskap om deres forventninger til Velferdsteknologiens ABC (VT ABC), hva de syntes om arbeidsformen, hva som var mest lærerikt og i hvilken grad deltagelse i programmet påvirket praksis og oppmerksomhet om temaet på arbeidsplassen. Det var dessverre en del deltagere som ikke tok seg tid til å besvare spørreskjemaet, men svarene vi mottok var sammenfallende. Etter siste fagseminar fikk vi inn totalt 83 besvarelser. 72 % av disse hadde deltatt på alle fagseminarene. Sykepleiere og hjelpepleiere/helsefagarbeidere utgjorde den største gruppen deltagere. Selvstudium og arbeid i grupper De aller fleste opplevde at gruppene fungerte godt. Deltagerne var godt forberedt og det hadde vært gode diskusjoner og refleksjoner. Det ble opplevd som positivt at ulike yrkesgrupper og avdelinger deltok. Det hadde vært noe utfordrende å finne tid til møtene som passet for alle, men det ble allikevel meldt om godt oppmøte. Mange av deltagerne mente at deltagelsen i VT ABC førte til mer oppmerksomhet om temaet på arbeidsplassen, at det var med på å ufarliggjøre teknologien og at det skapte nye tanker om utfordringer og muligheter. Noen av deltagerne var mer usikre på om oppmerksomheten var blitt større. Usikkerheten ble i stor grad begrunnet med at det var for få deltagere fra avdelingen til at det kunne gjøre noen forskjell. 10

11 Fra fagseminar i Midt-Troms Foto: Elisabet Sausjord Innhold på fagseminarene Deltagerne var fornøyd med formen på fagseminarene der det var vekslende bruk av forelesning, dialog, summegrupper, filmsnutter og på siste fagseminar også presentasjon av enkelte produkter. Det ble fremhevet at erfaringsutveksling og det å få informasjon fra andre kommuner var spesielt nyttig. Presentasjon av ulike produkter ble etterspurt av mange etter de to første fagseminarene. Mange etterlyste også mer kunnskap om overgangen fra prosjekt til drift, og hvordan kommunene kunne komme i gang med arbeidet. De fleste foreleserne fikk gode tilbakemeldinger, og forelesningen som omhandlet lovverk, rammer og samtykkekompetanse ble fremhevet som spesielt lærerik. Organisering av fagseminarene Deltagerne var stort sett godt fornøyd med organiseringen av fagseminarene. En av fagseminarene ble det benyttet strømming. Dette fungerte stort sett bra. Av ulemper som ble trukket fram var at toveis-kommunikasjon ikke var mulig, og mye bråk i forbindelse med bruk av summegrupper på opptaksstedet. Mange satte imidlertid pris på å slippe lang reisevei. Questback ledere Prosjektgruppen ønsket å sjekke ut om ledelsen i kommunene hadde tanker om hvordan bruke kompetansen deltakerne hadde opparbeidet seg i løpet av opplæringsprogrammet. Det ble derfor sendt en undersøkelse via questback til helse- og omsorgssjef i kommunene som deltok. Av de 17 som fikk spørreundersøkelsen, svarte

12 På spørsmålet om de mente at deltagelsen i velferdsteknologiens ABC hadde ført til mer oppmerksomhet rundt temaet i kommunene svarte alle positivt i forhold til dette. Det ble beskrevet at det hadde hatt betydning mht. større bevissthet og økt kompetanse om velferdsteknologi. Flere ansatte hadde fått større forståelse for hva velferdsteknologi var og det var ikke lenger så mye «redsel» for det nye. Det ble også beskrevet at det hadde skapt økt oppmerksomhet om temaet i kommunen og hadde bidratt til å få større oppmerksomhet på velferdsteknologiprosjektet som var startet i kommunen. Noen beskriver at det var vært med på å skape faglig utvikling på tvers av avdelingene samt nettverk til nabokommunene. Det ble også stilt spørsmål om hvilke oppgaver deltakerne i Velferdsteknologiens ABC vil kunne få i sin enhet/avdeling etter å ha gjennomført opplæringen. I stor grad var svarene i forhold til dette at kommuneledelsen ønsket å bruke de som hadde gjennomført opplæringen til å spre kompetansen i kommunen, være superbrukere og spre kunnskapen til ansatte, brukere og pårørende. De ønsket også å bruke dem i kartlegging av nye potensielle brukere av velferdsteknologi samt administrering av teknologien. Det ble til slutt stilt spørsmål om det var ønskelig å etablere et fagnettverk i Troms med fokus på velferdsteknologi. Dette stilte mange seg positiv til. Erfaringer fra prosjektgruppa Deltakerne i prosjektgruppa opplevde at arbeidet i gruppa var godt organisert og det ble gjennomført strukturerte og effektive møter. Det fungerte godt å benytte Skype når man ser bort fra enkelte oppkoblingsproblemer. Vi hadde da teknisk personell som assisterte oss, noe som var avgjørende for å kunne gjennomføre møtene innenfor tidsrammen. Å benytte Skype var dessuten svært ressursbesparende, da det er lange reiseavstander i Troms. Deltakerne i prosjektgruppa var engasjerte og jobbet godt i lag, kom med gode innspill og samarbeidet godt i forhold til program og gjennomføring. I startfasen var det få prosjektgruppe-/ Skype-møter før fagseminarene. Mye av kommunikasjonen gikk på e-post. Dette opplevdes utilstrekkelig slik at antall prosjektgruppe-/ Skype-møter før hvert fagseminar ble gradvis økt fra ett møte før første fagseminar, to før andre fagseminar og til tre før tredje fagseminar. 12

13 Det ble også laget sjekkliste over hvem som skulle gjøre hva ved hvert fagseminar. Dette var med på å holde oversikt for prosjektdeltakerne om hva som var deres oppgaver i forhold til fagseminarene. Alle regionene jobbet godt med organisering av fagseminarene. Arbeidet har bidratt til at prosjektlederne i velferdsteknologiprosjektene i alle deltakerkommunene har blitt kjent med hverandre og kan dra veksler på hverandres erfaringer framover. Det ble gjennom arbeidet i prosjektgruppa lagt et grunnlag for et fagnettverk i Troms på temaet velferdsteknologi. Avslutning Tidspunktet for opplæringa kom på et gunstig tidspunkt da mange av kommunene var i gang med velferdsteknologiprosjekt. Av den grunn var interessen vekket hos deltakerne og det var en positiv holdning til tilbudet. For USHT Troms ble organiseringa med samarbeidsparter i regionene opplevde som svært verdifullt. Arbeidet ble fordelt mellom USHT og lokale arrangører, noe som gjorde arbeidsmengden mer overkommelig for alle parter. Samarbeidspartenes kontakt med lokale ledere og ansatte gjorde det mulig å nå mange. Rundt 180 deltakere fra 17 kommuner gjennomførte læringsprogrammet i perioden fra til og tilbakemeldingene var gjennomgående positive. Måten opplæringen ble gjennomført på var svært ressursbesparende. Samme program og samme forelesere (med noen unntak på grunn av sykdom) ble brukt på de tre destinasjonene fagseminarene ble arrangert. I etterkant ser vi at vi med fordel kunne planlagt fire destinasjoner for fagseminarene. Fagseminarene burde vært arrangert både på Finnsnes og i Harstad. Det ble for lang reisetid. Vi hadde en frafallsprosent på ca. 25 %. Noe av dette kan skyldes at ansatte i Midt- og Sør-Troms syntes det var for lang reisetid. Et annet moment kan være at frafallsprosenten kunne vært lavere dersom presentasjonen av velferdsteknologisk utstyr hadde kommet tidligere i samlingen. Flere deltakere etterlyste konkret kunnskap om de ulike produktene. Uten denne kunnskapen blir Velferdsteknologiens ABC svært teoribasert. Ansatte har behov for konkret å ha kjennskap til teknologien, for å kunne være pådrivere for å ta den i bruk. 13

14 Litteratur 1. Helsedirektoratet (2015) Første gevinstrealiseringsrapport med anbefalinger Nasjonalt velferdsteknologiprogram 2. Helsedirektoratet (2017) Andre gevinstrealiseringsrapport med anbefalinger Nasjonalt velferdsteknologiprogram 3. Helsedirektoratet (2015) Veileder i personvern og informasjonssikkerhet ved bruk av velferdsteknologi 4. Helsedirektoratet (2012) Velferdsteknologi. Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Hofmann, B.(2010) Etiske utfordringer med velferdsteknologi Notat, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten 6. Meld. St. 29 Morgendagens omsorg ( ) Kap.7 Velferdsteknologi - en ny ressurs 7. NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg Kap.7 Ny teknologistøtte 8. PA Consulting Group (2017) Effektstudie velferdsteknologi Tromsø kommune 9. Riise, I. (2017) Velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten sluttrapport, Tromsø kommune, prosjekt.pdf?return= 10. Studiemateriale KS: Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Møre- og Romsdal (2014) Våke - Et refleksjonshefte om velferdsteknologi, juss og etikk for helsepersonell Refleksjonsverktøy 12. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Møre- og Romsdal (2015) Våke - Et arbeidshefte om bruk av velferdsteknologi i helsetjenestene 14

15 Vedlegg 15

16 Program Velferdsteknologiens ABC Fagseminar 2 i Tromsø Lovverk, etikk og vår fag- /erfaringskompetanse Registrering Erfaringsutveksling / orientering / video om bruk av GPS m. summegruppe v. Elisabeth Sausjord og May Iren Bendiksen, fagsykepleiere, USHT Troms Juridiske rammer for bruk av velferdsteknologi ved Eli Åsgård, seniorrådgiver Pause Pasient og brukerombudet i Troms Juridiske rammer for bruk av velferdsteknologi forts. ved Eli Åsgård, seniorrådgiver Pause Pasient og brukerombudet i Troms Video og summegruppe Etiske utfordringer ved bruk av velferdsteknologi ved Astrid Gramstad, Senter for omsorgsforkning, nord, Universitetet i Tromsø Lunsj Innføring i Etisk refleksjonsmetode, ved Kirsti Hagen, fagsykepleier USHT Troms Pause Vurdering av samtykkekompetanse en praktisk øvelse Oppsummering v. Elisabeth Sausjord og May Iren Bendiksen, fagsykepleiere, USHT Troms 16

17 Velferdsteknologiens ABC i Sør - og Midt - Troms Sted: Store a uditorium, UiT Harstad Program: Registrering Velkommen og praktisk informasjon v. Kees Verhage, prosjektleder Harstad kommune Tjenesteforløp v. May Iren Bendiksen, fagsykepleier USHT Troms Overgang fra prosjekt til drift i Tromsø kommune v. Ingebjørg Riise, fagleder helse og omsorg seksjon IT, Tromsø kommune Lunsj Praktisk demonstrasjon av velferdsteknologisk utstyr v. Ingebjørg Riise, Presentasjoner fra kommunene (ca. 10 min.) hva og hvordan de jobber med velferdsteknologi Bardu Sørreisa Salangen Målselv Kaffe Harstad Skånland og Tjeldsund Kvæfjord Evaluering, oppsummering og avslutning v. prosjektleder Kees Verhage 17

18 USHT Troms Telefon: E-post: www. utviklingssenter.no 18