Teknologirapport nr Innhold

Transkript

1

2

3 Innhold 1 TUNNEL- OG BETONGSEKSJONEN PROSJEKTER ERFARINGSOVERFØRING HÅNDBOK 021 VEGTUNNELER HÅNDBOK ELEKTRO MODERNE VEGTUNNELER Delprosjekt 0 Strategi for vegtunneler Delprosjekt 1 Tunnel som planelement i vegsystem og lokalsamfunn Delprosjekt 2 Tunnelskole Delprosjekt 3 Tilstrekkelig standard og sikkerhet Delprosjekt 4 Tunnelkledninger Delprosjekt 5 Brannsikkerhet og materialkrav Delprosjekt 6 Tunneldokumentasjon Delprosjekt 7 Tunnelutforming Delprosjekt 8 Drift og vedlikehold, LCC og Oppgradering FORUNDERSØKELSER OG BERGSIKRING C seismikk Svelleleire COIN CONCRETE INNOVATION CENTER Levetid av betongkonstruksjoner Rissfrie betongkonstruksjoner Rustfri armering BRANSJESAMARBEID TUNNEL OG BETONG Bransjeprosjekter Samarbeid med skoler, høyskoler og universiteter BESTANDIGHET/LEVETID BETONG Overflatebehandling Kloridbestandig betong Erfaringer med risskontroll Senketunnelen STANDARDISERING BETONG Internrapport om prosesskoden Sementutvikling Samarbeidsprosjekt ANL FA Sprøytebetong Regelverk Sprøytebetong Energiabsorpsjon RAPPORTER UTGITT I KURSOVERSIKT NYHETSBREV TEMATIMER ENGASJEMENT I INTERNASJONALE KOMITEER, ARBEIDSGRUPPER OG UTVALG ENGASJEMENT I NASJONALE KOMITEER, ARBEIDSGRUPPER OG UTVALG FAGNETTVERK FOR TEKNISK KVALITETSKONTROLL ÅRSMELDING Vegdirektoratet 1

4 1 Tunnel- og betongseksjonen Tunnel- og betongseksjonen skal ivareta etatens spisskompetanse innen geologi, tunnelteknikk, elektro og betong. Seksjonen drifter og videreutvikler nettestedet Erfaringsoverføring i Statens vegvesen og ivaretar Teknologiavdelingens fagansvar ovenfor Sentrallaboratoriet i Region Øst (en av spesialistfunksjonene). Seksjonen skal bidra til at Statens vegvesen bygger funksjonelle, miljøriktige og bestandige konstruksjoner på en kostnadseffektiv måte gjennom å: Delta i utviklingen av standarder og regelverk, nasjonalt og internasjonalt, for å ivareta Statens vegvesens langsiktige interesser Bidra til utvikling av eksisterende og nye materialer, metoder og systemer Sikre at gode løsninger implementeres på en effektiv måte Drive rådgivning til Statens vegvesens utbyggings- og vedlikeholdsprosjekter, og gi ekspertbistand og støtte til prosjektene Drive informasjon og opplæring av fagfolk innen seksjonens fagområder slik at forskningsresultater, normalendringer og internasjonale erfaringer blir spredt Drive kontroll og godkjenning av planer, geologirapporter og tilbud innen våre fagområder Ivareta Teknologiavdelingens fagansvar overfor Sentrallaboratoriet i Region Øst Sikre erfaringsoverføring i Statens vegvesen gjennom Erfaringsoverføringsnettstedet Ha ansvar for formelle fagnettverk; Tunnelforum og Fagnettverk teknisk kvalitetskontroll. I tillegg har seksjonen den nasjonale koordineringsrollen for forskningssamarbeid mellom de 30 europeiske veglaboratoriene/forskningsinstitusjonene som er medlemmer i FEHRL (Forum of European Highway Research Laboratories). Seksjonens medarbeidere har et høyt faglig nivå på sine tjenester. Seksjonen har for tiden 6 medarbeidere med doktorgrader fra inn- og utland. Vi driver utbredt samarbeid med bransjen både nasjonalt og internasjonalt, for å kunne utnytte kunnskap over landegrensene. Utstrakt rådgivningsarbeid og utlån av eksperthjelp til Statens vegvesens utbyggings- og vedlikeholdsprosjekter bidrar til kompetanseheving både ute på prosjektene og internt på seksjonen. Seksjonen holder kurs og fagdager for å sikre faglig utvikling av kollegaer i Statens vegvesen innen tema som erfaringsoverføring, kunnskapsoppdatering, implementering av nytt regelverk og utnyttelse av nye forskningsresultater. I tillegg er seksjonens medarbeidere også foredragsholdere på fagkurs i regi av andre (inklusive bl.a. NTNU). Medarbeidere ved Tunnel- og betongseksjonen: Kjersti K. Dunham Jan Peder Bollingmo Knut Borge Pedersen Gunnar Gjæringen Reidar Kompen Per Hagelia Edvard Iversen Alf Trygve Kveen Ian Markey Mona Lindstrøm Arve Jonassen Claus K. Larsen Harald Buvik Jan-Magnus Østvik Finn Fluge Synnøve Adelheid Myren Are Håvard Høien Øyvind Bjøntegaard Tore Humstad Eva Rodum Dag Vidar Torget Ole Christian Torpp Terje Kirkeby 2 Vegdirektoratet

5 2 Prosjekter 2.1 Erfaringsoverføring Erfaringsoverføringsprosjektet skal bidra til erfaringsoverføring innenfor de viktigste teknologiske fagområdene i etaten. Målet med prosjektet er at etaten beholder og videreutvikler det beste av metoder og teknologi, og at denne informasjonen blir gjort tilgjengelig. Erfaringsoverføringsprosjektet har sin egen web-side der man kan finne rapporter og annen kvalitetssikret informasjon organisert etter prosesskode og fagområde. Alle Tekniske sluttrapporter og evalueringer av funksjonskontrakter er samlet i egne oversikter. Ordningen hvor "Erfaringsoverføring" og Byggherreseksjonen i samarbeid har gjennomført en noe smidigere prosedyre for innlevering av de tekniske sluttrapportene ser ut til å fungere etter hensikten. Nærmere orientering om dette finnes på Byggherreveven. Nye rapporter og annet stoff klargjøres fortløpende for utlegging på nett. Utvikling og forbedring av funksjonaliteten på web-sidene pågår også kontinuerlig. Prosjektet har videreført tilbudet med et 4-timers kursopplegg med tittel: Teknisk sluttrapportering for utbyggingsprosjekter og Erfaringsoverføring i Statens vegvesen overfor region/distrikt og større prosjekter. Tilbudet er fortsatt godt mottatt og i 2008 hadde vi besøkt alle regioner og gjennomført 7 kurs, med til sammen 102 deltakere. Byggherreskolen og Rekrutteringsprogrammet, samt Byggherresamlinger i Region sør og Region Midt har også hatt besøk av representanter for prosjektet, og hvor vi har bidratt med informasjon om vår virksomhet. Erfaringsoverføringsprosjektet har også ansvaret for ett av delprosjektene i etatsprosjektet Kompetanseutvikling drift og vedlikehold (KVD). Erfaringsoverføring synliggjøres her som ett av fire delprosjekter. For mer informasjon kontakt Jan Peder Bollingmo, tlf jan.bollingmo@vegvesen.no Vegdirektoratet 3

6 2.2 Håndbok 021 Vegtunneler Håndbok 021 ble revidert i Av det som er nytt i boka er en tilpasning til ny håndbok 017 Vegog gateutforming - i forhold til linjeføringsteori og vegbredder. Aktuelle avsnitt fra NA-rundskriv 2007/3 er innarbeidet, og en ny strategi for stabilitetssikring er innført (se rapport nr. 2538). Den reviderte teksten innebærer at det legges større innsats i plan-/prosjekterings- og byggefasen. Det er innført tiltak som gir bedre kontroll med byggematerialet (berget) og dets langtidsstabilitet ved kontroll av utførte undersøkelser, kontinuerlig ingeniørgeologisk kartlegging under bygging og mer detaljerte krav til utforming og utførelse av stabilitetssikring. Andre tiltak gir økt sikkerhet for trafikantene, blant annet i forhold til møteulykker. Håndboka ble sendt på høring høsten 2008 med frist i januar. Arbeidet pågår med innarbeiding av høringskommentarene, noen flere endringer kan ventes i forbindelse med dette arbeidet og ny utgave forventes å komme i Tek-rapport nr Arbeider foran stuff og stabilitetssikring (Foreløpig utgave) Rapporten har utgangspunkt i en bergsikringsstrategi utarbeidet i 2008 av en arbeidsgruppe med representanter fra Statens vegvesen og NTNU. Rapporten utdyper krav og retningslinjer for permanent sikring gitt i håndbok 021: kapittel 7, og beskriver alternative sikringsmetoder for sikring av dårlig bergmasse. I korthet går metoden ut på at bergmassen klassifiseres etter Q-systemet i bergmasseklasser. For hver av disse er tilhørende sikringsklasser definert, med beskrivelse av sikringsmetode i hver av klassene. Det er lagt spesiell vekt på sikring av soner med dårlig bergmassekvalitet, og med beskrivelse av utforming og utførelse av armerte sprøytebetongbuer i kombinasjon med forbolting. Rapporten ble utgitt som høringsutgave i Den endelige versjonen kommer i sammenheng med utgivelse av revidert håndbok 021. For mer informasjon kontakt Mona Lindstrøm, tlf mona.lindstrom@vegvesen.no 4 Vegdirektoratet

7 2.3 Håndbok Elektro Arbeidet stanset opp i første halvdel av året siden undertegnede var sykemeldt i over 3 måneder. Arbeidet ble gjenopptatt etter ferien, men gruppen sliter med kapasitet. Innsamling av materiale er stort sett ferdig med noen få unntak. Det vi har jobbet med på den ene samlingen i 2008 var redigering av stoff og kryssjekking slikt at det ikke er motstridende opplysninger eller at krav ikke er i strid med lov, forskrift eller normer. Dette arbeidet er veldig tidkrevende, faktisk mye mer enn vi hadde regnet med. Konkret så har vi arbeidet med følgende avsnitt: Regelverk, byggherrekrav, teknisk generelt, anleggstyper, FDV og HMS. Figur 1 Koblingsfelt i en tavle For mer informasjon kontakt: Arve Jonassen, tlf arve.jonassen@vegvesen.no Vegdirektoratet 5

8 2.4 Moderne vegtunneler FoU-prosjektet Moderne vegtunneler skal i perioden sette fokus på etatens tunnelstrategi. Det skal utvikles strategier som har som målsetning at man gjennom helhetstenking i forhold til planlegging, bygging, drift/vedlikehold og oppgradering av vegtunneler oppnår størst mulig grad av forutsigbarhet både i forhold til kvalitet, sikkerhet og forvalting av vegtunnelene. I arbeidet med å utvikle tunnelstrategi vil bransjen bli involvert. Prosjektet følger opp saker etaten har lovet etter Agenda- og Bransjerapportene (etter Hanekleiv-raset), slik som for eksempel Forvaltningssystem for tunneler, Geologisk dokumentasjon og Tunnelskole. Videre vil kompetanseoppbygging, profilutforming, levetidskostnader, nye tunnelkledninger, drift og vedlikehold samt harmonisering av regelverk inngå som sentrale deler av prosjektet. Moderne vegtunneler har organisert arbeidet i delprosjekter Delprosjekt 0 Strategi for vegtunneler Ole Chr. Torpp har ansvar for koordinering og fremdrift av strategiarbeidet. Det er oppnevnt en ressursgruppe med representanter fra regionene og avdelingene i Vegdirektoratet for strategitenking. Det er også samlet en del stoff for videre bearbeidelse i strategiarbeidet. Det er holdt møter med alle delprosjektlederne som er bedt om skriftlig å redegjøre for sine bidrag til strategiarbeidet fra sine delprosjekt. Det vil bli tett kontakt med de øvrige delprosjekt og avtale om leveranser. Det vil også bli intensivert kontakt mot bransjen Første delleveranse vil omfatte strategi for dimensjonerende levetid for bergkonstruksjonen og spørsmålet om tunneler i fremtiden skal utformes slik at det forutsetter manuell inspeksjon bak hvelv. En egen arbeidsgruppe har utarbeidet forslag til bergsikringsstrategi og denne vil bli videreført Delprosjekt 1 Tunnel som planelement i vegsystem og lokalsamfunn Delprosjektet ledes av Jørn Reinsborg i samarbeid med Sigrid Furuholt Ingebrigtsen. De er i god gjenge og har brukt høsten til å samle mye grunnlagsstoff til det videre arbeidet. Regionene skal bidra med varierte eksempler på prosjekter som kan brukes i strategiarbeidet Delprosjekt 2 Tunnelskole Delprosjektet ledes av Ruth G. Haug og er kommet godt i gang. Sommeren og tidlighøsten ble brukt til omfattende planlegging og en stor gruppe ressurspersoner har deltatt i arbeidet. Det var god søknad til første kull og det ble plukket ut 30 personer med god fordeling på alder, kjønn, kompetanse, erfaring og geografi. Tilbakemeldingene fra første samling var gode, men det ble for lite tid til det faglige ettersom åpningen av tunnelskolen var en del av denne samlingen. Program for gjennomføring av første kull: 1. samling: Forvaltning, drift og vedlikehold av tunneler, november 2008, Leangkollen, Asker 2. samling: Styring og ledelse i tunnelplanlegging, februar 2009, Bergen 3. samling: Tunnelutbygging, mars 2009, Bodø 4. samling: Hvordan tar vi kunnskapen videre, april 2009, sted ikke bestemt Kull to i Tunnelskolen vil bli gjennomført i sin helhet i løpet av forsommeren og høsten Vegdirektoratet

9 Figur 2 Tunnelskolen, kull Delprosjekt 3 Tilstrekkelig standard og sikkerhet Delprosjektet ledes av Finn Harald Amundsen og i samarbeid med region sør er det inngått avtale med universitetet i Zurich og sveitsiske vegmyndigheter om utvikling av risikoanalysemodeller. Arbeidet til nå har gått med til organisering av denne kontrakten. Fremover vil arbeidet med risikoanalysemetodikken bli prioritert og videre arbeid med sammenhenger mellom teknisk standard og trafikkulykker Delprosjekt 4 Tunnelkledninger Delprosjektet ledes av Mona Lindstrøm og arbeidet har i hovedsak vært knyttet til søknaden om OFUkontrakt med Heli Utvikling og Skanska. Utvikling av sprøytbar aplittbetong er hovedintensjonen i OFU-kontrakten. Innovasjon Norge har i prinsippet godkjent søknaden som har en gyldighet til mai Det har vært, og vil fortsatt bli gjort en del arbeid knyttet til utvikling av ubrennbare materialer til vann- og frostsikring av tunneler. Utvikling av testmetoder- og kriterier for membraner vil bli utført i Delprosjekt 5 Brannsikkerhet og materialkrav Delprosjektet ledes av Claus K. Larsen. Arbeidet i 2008 har vært knyttet til følgende aktiviteter: 1. sammenligning av brannlaboratorier 2. sammenligning av størrelse på ovn 3. verifikasjon av temperaturberegninger 4. endring av materialegenskaper for sprøytebetong i brann 5. brannpåvirkning på betong med pp-fiber Vegdirektoratet 7

10 2.4.7 Delprosjekt 6 Tunneldokumentasjon Delprosjektet ledes av Alf Kveen og består av to deler: 1. Utrede et komplett forvaltnings- og rapporteringssystem (FDV) for tunneler med utgangspunkt i dagens løsninger 2. Utvikle en standardisert, enkel og funksjonell metodikk for registrering, presentasjon og lagring av geologi- og sikringsdata i tunneler Del 1 har vært en god del forsinket i framdriften. Erfaringsutvekslingsmøte med regionene ble avholdt i uke Oversikt over erfaringer med dagens system, behov for hva man skal ha ut av systemet og krav til funksjonalitet skal nå være avdekket. Ut i fra denne status sammenholdt med hvilke utviklingsmuligheter som ligger inne i eksisterende systemer skal endelige spesifikasjoner kunne være klare innen 1. juni Del 2 inneholder kontrakt med ViaNova Systems om utvikling av en standardisert, enkel og funksjonell metodikk for registrering, presentasjon og lagring av geologi- og sikringsdata i tunneler. Kontraktspart er UTB og vår andel av kontrakten er kr Arbeidet har til tider vært noe forsinket, men det som skulle vært gjort i 2008 ble utført i henhold til kontrakt. Første versjon av denne utviklingsmodellen skal være ferdig 1.mai Delprosjekt 7 Tunnelutforming Delprosjektet ledes av Gunnar Gjæringen og arbeidet har vært konsentrert om forberedelser for fullskala forsøk med kontursprenging i tunnel. Hensikten med et slikt forsøk er å få til jevnere og bedre kontur i tverrprofilet under sprenging for derigjennom redusere sprengingsskader, innlekkasjevann og redusert krav til vann- og frostsikring. Delprosjektet har planlagt utlysningstekster i Forsøket blir gjennomført i 2009 og er tatt inn i konkurransegrunnlaget for Kvivsvegen. Forsøket gjennomføres i samarbeid med NTNU, og forventes å ha oppstart etter ferien. I forhold til strategi vil følgende forhold være interessante å avklare: I hvilken grad kontur påvirker mengde sikring som injeksjon, bolting, sprøytebetong, utstøping etc., og vann- og frostsikring Profilets utforming sett opp mot installasjon av teknisk utrustning Profilets utforming i forhold til strømninger og ventilasjon Delprosjekt 8 Drift og vedlikehold, LCC og Oppgradering Dette delprosjektet var opprinnelig en del av delprosjekt 7, men er nå skilt ut som eget. Gunnar Gjæringen leder dette prosjektet. Arbeidet i delprosjektet vil ikke bli startet før senere. Det må i større grad fokuseres på både enhetlig tenking og bevisstgjøring av hvilken funksjon vedlikeholdet skal ha for at langsiktige mål for tunnelstandardens utvikling skal tilfredstilles. Det gjelder både i forhold til tilgjengelighet, framkommelighet, sikkerhet og oppetid. Etaten står foran omfattende oppgraderingsoppgaver av tunneler som innebærer både geometriske og tekniske utfordringer. Hvordan slike oppgaver blir gjennomført på en måte som sikrer en helhetlig og lik standard som tilfredsstiller kravene til moderne vegtunneler er en utfordring. For mer informasjon kontakt Harald Buvik, tlf harald.buvik@vegvesen.no 8 Vegdirektoratet

11 2.5 Forundersøkelser og bergsikring Geologimiljøet ved Teknologiavdelingen har pågående FoU-prosjekt på geologiske forundersøkelser: Målet er å oppnå sikrere og mer forutsigbare forundersøkelser og økt kvalitet i planlegging, prosjektering, bygging og drift av vegtunneler C seismikk I samarbeid med Norges Geotekniske Institutt (NGI) ble det i 2008 utviklet to 4-komponents registreringsstasjoner for bruk ved refraksjonsseismiske undersøkelser for undersjøiske tunneler. Detaljert informasjon om berggrunnen er spesielt viktig ved undersøkelser for undersjøiske tunneler. Refraksjonsseismikk er en av de mest kjente og velprøvde metodene innen undersøkelser for tunneler. Metoden har også klare begrensninger, idet kun de øverste meterne av berggrunnen registreres og tolkningen av registreringene kan ha store usikkerheter. Med det nye utstyret, som er enkelt å håndtere, skal det være mulig å registrere seismisk informasjon om berggrunnen mot dypet og tunnelnivå med en 3D-representasjon av data, i tillegg til en tydeligere bergkontur. Dette har ikke vært mulig tidligere. Registreringsstasjonene består av batteripakke, logger og 4C sensor. 4C betyr at alle mottakene inneholder 4 komponenter: en trykksensor (hydrofon) og en trekomponent bevegelsessensor (3-aksiell akselerometer). 4C gir et mer komplett bilde av bølgefeltet og mer data som kan brukes for å få et klarere refleksjonsbilde. Registreringssystemet er montert inn i en beholder, se Figur 3, med et fundament som forventes å gi god seismisk kobling til sjøbunnen. Beholderen har en festeanordning for tau eller wire slik at det lett kan plasseres og hentes fra sjøbunnen, og kan håndteres av det utstyr og fartøy som normalt brukes under refraksjonsseismiske undersøkelser Det ble ikke anledning til å teste utstyret i forbindelse med et tunnelprosjekt i 2008, og arbeidet fortsetter. For mer informasjon kontakt Figur 3 Registreringssystem montert i en beholder Mona Lindstrøm, tlf mona.lindstrom@vegvesen.no Vegdirektoratet 9

12 2.5.2 Svelleleire Prosjektet Svelleleire ( ) kom i stand etter ras og anna dokumentert undersikring med nedfall i relativt nye vegtunnelar. Erfaringane tyder på at betydninga av fjelleire er undervurdert. Prosjektet søker å samle inn erfaringsdata frå ulike tunnelar der det er dokumentert stabilitetsproblem relatert til leire, og føregår i samarbeid med tunnelgeologar i regionane. Ein bygger berre på godt dokumenterte lokalitetar, inklusive bergmasseklassifisering og med opplysingar om korleis leira opptrer. Vidare er det lagd vekt på å dokumentere kva sikringsnivå og sikringskonsept som er brukt for å sikre varig stabilitet i dei enkelte tunnelane. Analysemetodane i laboratoriet er fri- svelling, svelletrykk ved ødometer og mineralidentifikasjon ved røntgendiffraksjon. Det leggast stor vekt på å få fram kva tunnelgeologar må sjå etter for påvise problemleire, etter tankegangen berre den som ser leire sender leirprøver til analyse. Ein ønskjar også å vurdere om eksisterande analysemetodikk er tilstrekkeleg med tanke på riktig dimensjonering av bergsikringa. Prosjektet har vidare ei målsetting om å legge grunnlag for ein framtidig landsoversikt over leirproblematikk i tunnelar. Figur 4 Grimstadporten, foto: Audun Langelid (2007) For meir informasjon, kontakt Per Hagelia, tlf per.hagelia@vegvesen.no 10 Vegdirektoratet

13 2.6 COIN COncrete INnovation Center COIN er ett av 14 sentere for forskningsdrevet innovasjon (SFI) etablert av Forskningsrådet i Senterets hovedmål er å bli ledende i Europa innen betongforskning. Det skal utvikles: Avanserte materialer Effektive konstruksjonsteknikker Nye og bærekraftige designkonsepter Mer miljøvennlig materialproduksjon Forskningsaktiviteten blir utført av mer enn 15 PhD studenter, SINTEF byggforsk, NTNU og bedriftspartnere. Senteret har et budsjett på ca. 220 millioner over åtte år. Statens vegvesen er med som aktiv partner, både i styre, faglige råd og i prosjektarbeid, og leverer en innsats i størrelsesorden 1,2 mill. per år (kontantbidrag + egeninnsats). Det er tre hovedaktiviteter Statens vegvesen er med på i det faglige arbeidet; levetid av betongkonstruksjoner, rissfrie betongkonstruksjoner og rustfri armering. Figur 5 Logoen til COIN Figur 6 Bruk av gjennomsiktig betong kan bli mulig i fremtiden Levetid av betongkonstruksjoner Vårt engasjement innen temaet levetid er selvfølgelig begrunnet i at det ligger et enormt besparingspotensial i forlenget levetid på våre betongkonstruksjoner. Tar en utgangspunkt i at brumassen representerer en kapital på 50 mrd. kroner, vil ett års forlenget levetid spare oss for 500 mill. når en regner 100 års levetid på alle bruer. Statens vegvesen er involvert i tre aktiviteter innen temaet levetid: a) kritisk kloridinnhold b) resistivitet (elektrisk motstand) c) levetidsberegninger Kritisk kloridinnhold er det kloridinnholdet i betong som gjør at armeringsstålet begynner å korrodere. Denne parameteren er meget viktig for beregninger av levetid, både for gamle (fremdeles uten korrosjon) og nye konstruksjoner. En mye benyttet verdi for kritisk kloridinnhold er det magiske 0,4 % klorid av sementvekt, eller 0,07 % klorid av betongvekt. Dette er verdier som er fremkommet på grunnlag av feltundersøkelser, men det er ikke gitt at disse verdiene er allmenngyldige for alle betongtyper i alle miljø. Arbeidet i COIN fokuseres på å finne en metode som er praktisk relatert og som kan gi relativt sikre verdier på kritisk kloridinnhold for ulike betongtyper. I dette arbeidet inngår undersøkelser av mange ulike betonger, bl.a. med flyveaske. Arbeidet utføres av Ueli Angst som en PhD ved NTNU, der undertegnede er medveileder. Vegdirektoratet 11

14 For mer informasjon kontakt Claus K. Larsen, tlf Rissfrie betongkonstruksjoner Bakgrunnen for seksjonens engasjement innen temaet Rissfrie betongkonstruksjoner er at våre tradisjonelle betongresepter erfaringsvis har vesentlige volumendringer og påfølgende høy risstendens i herdefasen. Rissene går ofte tvers igjennom konstruksjonene og gir ofte lekkasjer og bestandighetsproblemer. Betongens herdefase starter fra noen timer etter utstøping og varer 1-2 uker. Seksjonen ønsker å initiere forskning samt å være med på utviklingen av betongresepter med lavere/ingen risstendens i herdefasen. Vår aktivitet i prosjektet springer ut i fra prosjektet Samarbeidsprosjekt ANL-FA (se avsnitt 2.9.2), og effekten av flyveaske er derfor en parameter som er sentral i det pågående arbeidet. Prøvningsmaskinen Spenningsriggen står sentralt i forsøksprogrammet. Riggen måler spenningsutviklingen i betong hvor prøvestykkets volumendring er fastholdt. En nødvendig utstyrsoppgradering av denne riggen i 2008 har gjort at selve forsøksprogrammet har måttet legges på vent. Det ble gjennom hele året jobbet med å anskaffe nødvendig nytt utstyr samt å få implementert et nytt avansert styringssystem som skal gi full styring og valgfrihet med hensyn til fastholdingsgrad og temperatur i forsøket. For mer informasjon kontakt: Øyvind Bjøntegaard, tlf oyvind.bjontegaard@vegvesen.no Rustfri armering Rustfri armering er kjent, men lite brukt. En årsak til dette er at det mangler generelt aksepterte standarder. Et nordisk samarbeidsprosjekt NonCor Corrosion resistant steel reinforcement in Concrete Structures, som ble sluttført i 2006, har imidlertid brakt oss et skritt nærmere en fornuftig og standardisert bruk av rustfri armering. Dette arbeidet ble videreført i 2007/08 hvor målsetningen er å utarbeide prosjekterings- og utførelsesregler for bruk av rustfri armering. Når dette regelverket er på plass vil Statens vegvesen kunne prosjektere og bygge konstruksjoner med rustfri armering. I tillegg til økt korrosjonsmotstand skiller armering av rustfritt stål seg fra ordinær karbonstålarmering med hensyn til sentrale materialegenskaper som duktilitet og flytegrense. Rustfritt stål er et materiale uten markert flytegrense og har jevnt over noe høyere strekkfasthet enn armeringsstål som vi benytter i dag. 12 Vegdirektoratet

15 Figur 7 Reparasjon av skadet betong med bruk av rustfri armering Teknologiavdelingen nedsatte i 2007 en arbeidsgruppe for å utarbeide regelverk som skal implementeres i den forestående revisjon av håndbok 185 Prosjekteringsregler for bruer. Første del av arbeidet var en gjennomgang av de mest sentrale europeiske publikasjoner hvor bruk av rustfritt stål som armering i betongskonstruksjoner er omhandlet. Et forslag til nødvendig endringer i håndbok 185 ble utarbeidet, sendt til høring og vil trå i kraft når håndbok 185 publiseres i I tillegg skal det utarbeides en veileder for anvendelse av rustfrie stålkvaliteter ved prosjektering av bruer samt håndtering av denne type armering på byggeplassen. Det bør også merkes at i Prosesskoden, håndbok 026 fra november 2007, har det kommet en ny post Armering av rustfritt kamstål. Det mangler foreløpig forslag til den spesielle beskrivelsen men den vil komme i 2010 i den ovennevnte veiledning. I tillegg, gjennom et samarbeid med Region midt, skal det i 2009/10 prosjekteres en mindre betongbru med vanlig og rustfri armering. Dette vil gi oss nyttig erfaring ved bruk av de nye prosjekteringsregler samt innspill til utarbeidelse av utførelsesregler. For mer informasjon kontakt: Ian Markey, tlf ian.markey@vegvesen.no Vegdirektoratet 13

16 2.7 Bransjesamarbeid tunnel og betong Bransjeprosjekter Ved behov har Tunnel- og betongseksjonen mulighet til å starte mindre prosjekter, også slike som ikke er klarlagt ved årets start. Dette kan være forprosjekter i sammenheng med ekstern finansiering og søkeprosess. Det gis også støtte til studentoppgaver. Prosjektet skal være et samarbeid med bransjeorganisasjoner, leverandører, entreprenører, enkeltstående eksperter og/eller utdanningsinstitusjoner innen fagområdene tunnel og betong. I tillegg er det et mål å involvere regionene i Statens vegvesen. Prosjektet skal bidra til etablering av selvstendige prosjekter. For mer informasjon kontakt Kjersti K. Dunham, tlf kjersti.kvalheim.dunham@vegvesen.no Samarbeid med skoler, høyskoler og universiteter Bachelor- og masteroppgaver Én masterstudent fra NTNU, og åtte bachelorstudenter fordelt på tre grupper fra Høgskolen i Oslo skrev sine avsluttende oppgaver i samarbeid med Tunnel- og betongseksjonen våren Øyvind Braamann Dammyr fra NTNU har skrevet masteroppgaven Analyse av effekten av sprøytebetong som bergsikring i vegtunneler. Masteroppgaven representerer en oppfølging av prosjektoppgave gjennomført av kandidaten i høstsemesteret 2007, hvor det ble foretatt en sammenligning av sikringsnivå for et utvalg nyere norske vegtunneler samt tunneler i utlandet. Hovedtema for masteroppgaven var å se nærmere på effekten av sprøytebetong som bergsikring. Spesiell vekt ble lagt på analyse og diskusjon av følgende forhold: Dimensjonering av sprøytebetongsikring under ulike bergforhold (tykkelse, supplement med bolter mv.) Under hvilke bergforhold er sprøytebetongbuer en gunstig løsning, og på hvilket grunnlag bør buene dimensjoneres? Under hvilke bergforhold kan sprøytebetongbuer være et alternativ til full utstøpning? Veileder ved Tunnel- og betongseksjonen var Alf Kveen Silvia Krogh, Trine S. Overgård og Hilde Strømfjord fra HiO har skrevet hovedoppgave om akselerert kloridinntrenging i betong med Anlegg-FA sement. Hovedoppgaven ble gjennomført som en del av prosjektet Samarbeidsprosjekt ANL-FA som for tiden pågår ved seksjonen. Det er forventet at bruk av Anlegg-FA sement medfører redusert motstand mot kloridinntrengning i ung betong - sammenlignet med vanlig Anleggssement, og oppgaven hadde som mål å undersøke to ulike ANL-FA-betongers Anlegg-19 FA og Anlegg-33 FA motstand mot kloridinntrenging i tidlig alder og effekten av tidlig påført hydrofoberende impregnering. Som referansebetong ble det benyttet en vanlig Anleggsbetong. Prøvingen ble utført i henhold til Internrapport 2034 Krav til kloridbremsende produkter til overflatebehandling av betong, med eksponering i saltpåsprøytingskammer. Veiledere ved Tunnel- og betongseksjonen var Eva Rodum, Øyvind Bjøntegaard og Synnøve A. Myren. Marit Johansen, Ulla Graff, Raheleh Rahmati og Murtadha Jaafar fra HiO har i sin hovedoppgave studert noen av Statens vegvesens mest brukte løsninger for tunnelutforinger/ konstruksjoner for vannog frostsikring. Studentene har tatt for seg følgende løsninger: 14 Vegdirektoratet

17 Betongelementhvelv Betongelementer i kombinasjon med nettarmert sprøytebetong Helhvelv av sprøytebetong, både fiberarmert og nettarmert. De har gjennomgått byggetekniske detaljer for betong og forankringssystemene, og statisk og bestandighetsmessig dimensjonering. Data er innhentet fra gjeldende håndbøker, befaringer i utvalgte tunneler og ved intervjuer med en rekke ansatte i Statens vegvesen, entreprenører og konsulenter. Veiledere ved Tunnel- og betongseksjonen var Mona Lindstrøm, Harald Buvik og Reidar Kompen. Steinar Rasmussen fra HiO har skrevet hovedoppgave om bestandighet for sprøytebetong/sikkerhet i tunneler. Hensikten med oppgaven var å få en forståelse av hva som har skjedd, og hva som kan gjøres annerledes for å forbedre sikkerheten i norske tunneler. Veileder ved Tunnel- og betongseksjonen var Harald Buvik. Doktoravhandling Kristin Hilde Holmøy fra NTNU har skrevet en doktoravhandling med tittel: Significance of Geological Parameters for Predicting Water Leakage in Hard Rock Tunnels, der Mona Lindstrøm fra Tunnel- og betongseksjonen var 2. opponent under hennes forsvar av graden Philosophiae Doctor. Brynhild Snilsberg skrev doktoravhandlingen Pavement wear and airborne dust pollution in Norway characterization of the physical and chemical properties of dust particles ved NTNU. Mona Lindstrøm var 2. opponent under hennes forsvar av graden Philosophiae Doctor. Skoleprosjekter Teknologi og design 9. klasse ved Hovseter skole besøker hvert år betonglaboratoriet i forbindelse med faget Teknologi og design, og i år kom hele 7 klasser. Laboratoriebesøket er en del av et større samarbeidsprosjekt Statens vegvesen har med Hovseter skole, der målet er å vise elevene noen av mulighetene ved en teknisk utdanning, og på denne måten bidra til rekruttering til tekniske yrker. Temaet som er valgt er Betong og matematikk, og gir elevene en innføring i hva betong er; bl.a. hvordan den lages, hva den brukes til, hvilke egenskaper den har og litt historikk. Samtidig knyttes begreper som volum, densitet, krefter mm til noe praktisk. Ansvarlig for gjennomføring av besøket var Synnøve A. Myren. Undervisning NTNU Claus K. Larsen har vært ansvarlig for og stått for undervisningen i fordypningsemne Levetidsprosjektering og porestruktur (kan også leses som Betongteknologi 3 ) i høstsemesteret. Dette er et fag ved Institutt for Konstruksjonsteknikk, for studenter i 9. semester. Jan-Magnus Østvik og Claus K. Larsen har deltatt i undervisnningen i faget Betongteknologi 2. Vegdirektoratet 15

18 For mer informasjon kontakt Claus K. Larsen, tlf Mona Lindstrøm, tlf Alf Kveen, tlf Reidar Kompen, tlf Eva Rodum, tlf Øyvind Bjøntegaard, tlf Harald Buvik, tlf Synnøve A. Myren, tlf Jan-Magnus Østvik, tlf Vegdirektoratet

19 Teknologirapport nr Bestandighet/levetid betong FoU-prosjektet Bestandighet/Levetid betong skal i perioden identifisere kritiske parametere for levetid og bestandighet av marine betongkonstruksjoner, samle inn og evaluere relevante og viktige bestandighetsdata fra virkelige konstruksjoner og feltstasjoner, komme med anbefalinger om bruk av vedlikeholds- og reparasjonsmetoder som overflatebehandling, katodisk beskyttelse, etc. Videre er prosjektets målsetning å utvikle morgendagens betong som skal gi lang og god holdbarhet for armerte betongkonstruksjoner i marint miljø Overflatebehandling Prosjektet har gått over flere år og har som målsetning å dokumentere den kloridbremsende effekten av ulike overflateprodukter for betong, både vannavvisende impregnering (silan, siloksan) og belegg (sementbaserte slemmemasser, malinger). Prosjektet omfatter både feltforsøk og laboratorieprøving, men i de senere år har det vært størst fokus på undersøkelser av felteksponert overflatebehandlet betong. I 2008 har arbeidet ved seksjonen vært konsentrert om fire feltprosjekter: Kai Sjursøya, Skarnsund bru, Gimsøystraumen bru og Lundevann bru. For Kai Sjursøya er det gjennomført et omfattende rapporteringsarbeid og alle prosjektresultater fram til 5-årsprøving i 2004 finnes i en egen statusrapport (SVV Teknologirapport nr 2541). Det vil bli gjennomført 10-årsprøving på kaia i årsresultater fra Skarnsund bru, 7- og 10-årsresultater fra Gimsøystraumen bru og 9-årsresultater fra Lundevann bru ble oppsummert av Claus Kenneth Larsen og Jan-Magnus Østvik på en konferanse i Tyrkia i mai 2008, under tittelen: Durability of surface protection systems in harsh marine climates. Resultatene fra Skarnsundbrua vil bli rapportert i en egen Teknologirapport i I feltprosjektene er det lagt vekt på følgende undersøkelser: 1) kloridinntrenging i betongen over tid, 2) inntrengingsdybde av vannavvisende impregneringer og 3) heftfasthet av belegg. Resultatene viser at flere sementbaserte belegg og vannavvisende impregneringer har hatt betydelig kloridbremsende effekt over 5-10 og 12 år. Betongens fuktinnhold ved påføring av produktene er en sentral faktor for inntrengingen av de vannavvisende impregneringene, videre også produktenes konsistens (væske eller krem/gel). De sementbaserte beleggene har utfordringer knyttet til opprissing og etterfølgende flassing. Så lenge man unngår riss i beleggene er det imidlertid registrert tilfredsstillende heftfasthet over flere år. For mer informasjon kontakt Claus K. Larsen, tlf claus.larsen@vegvesen.no Eva Rodum, tlf eva.rodum@vegvesen.no Kloridbestandig betong Prosjektet har siden 1992 vært fokusert på å fremskaffe betonger som har god motstand mot kloridinntrengning, og som samtidig har alle de egenskapene en må kreve for betong som skal inngå i brukonstruksjoner. Første fase startet med 17 ulike resepter i 1992, mens andre fase startet med 14 nye resepter i Målsetning for fase II er å se om endringer i betongresept gir mer enn marginale effekter på bestandighetsegenskapene. Vegdirektoratet 17

20 Armerte bjelker (3 m lange) fra fase I-betongene har siden 1993 hengt i tidevannssonen på en nedlagt kai i Sandnessjøen-området. I tillegg har det ligget armerte veggelementer i tidevannsonen under Helgelandsbrua, samt at det har stått tilsvarende veggelementer langs veien ut til Helgelandsbrua. Til slutt har det stått søyleelementer (1 m lange) i tidevannsonen i Kristiansand. For fase II-betongene er det utplassert 3 m lange armerte bjelker på en nedlagt ferjekai utenfor Bergen. De henger også i tidevannssonen, og det har de gjort siden For disse bjelkene foretas det automatisk logging av relevante bestandighetsdata, som temperatur, elektrisk motstand, katodeaktivitet og armeringspotensial. Aktiviteten i prosjektet har hvert år vært knyttet til inspeksjon av de utplasserte elementene, med ulike bestandighetsrelaterte målinger. Det har med jevne mellomrom blitt tatt ut prøver for å bestemme kloridinntrengning. I 2004 ble en større feltundersøkelse gjennomført på 2/3 av bjelkene i Sandnessjøen. Her ble kjerner i stort omfang tatt ut, det ble målt korrosjonsaktivitet og armeringsbiter ble tatt ut for inspeksjon. Det planlegges en større prøveserie på elementer fra Kristiansand høsten 2009 For mer informasjon kontakt Claus K. Larsen, tlf claus.larsen@vegvesen.no Erfaringer med risskontroll Senketunnelen I de massive betongkonstruksjonene i Bjørvikaprosjektet kunne det forventes at herdetemperaturene ble svært høye hvis man brukte vanlig SV40- og SV30-betong. Ved fastholding fra tilgrensende konstruksjonsdeler i kalde støpeskjøter vil spenningene som dannes da kunne gi gjennomgående riss og lekkasjer. For å sikre seg mot dette har det både før og under Bjørvikaprosjektet vært stor fokus på herdeteknologi. I norsk sammenheng er det i dette prosjektet gjort nybrottsarbeid hva gjelder både krav til og bruk av moderne herdeteknologiprogram som verktøy for å unngå skadelige fastholdingsspenninger i betongens herdefase. For Senketunnelen, sjødelen av Bjørvikaprosjektet, er det inngått et samarbeid mellom Tunnel- og betongseksjonen (via SvRø Bjørvikaprosjektet) og entreprenøren AFB (Arbeidsfelleskapet Bjørvikatunnelen). Samarbeidet går ut på i felleskap å lage en erfaringsrapport på alt som er gjennomført i prosjektet som er relatert til å unngå opprissing i betongens herdefase. Av innholdet nevnes: motivene bak kravene i spesifikasjonen, materialdokumentasjon, prøvestøp, spenningsberegninger i relasjon til observasjoner på byggeplass, dokumentasjon av beregninger og målinger på byggeplass. Arbeidet med erfaringsrapporten startet høsten 2007 med planlegging, og i 2008 har rapporteringsarbeidet pågått. Planen er ferdigstillelse i Vegdirektoratet

21 Taktykkelse m Veggtykkelse 1.0 m Bunnplatetykkelse 1.2 m 9,3 10,6 m 112,5 m m Figur 8 Ett av de seks tunnelelement som danner Senketunnelen i Bjørvika. Elementene ble bygget i tørrdokk på Hanøytangen utenfor Bergen. For mer informasjon kontakt: Øyvind Bjøntegaard, tlf oyvind.bjontegaard@vegvesen.no Ian Markey, tlf ian.markey@vegvesen.no Vegdirektoratet 19

22 2.9 Standardisering betong Internrapport om prosesskoden Betongbestemmelsene i Prosesskode-2 (prosess 84) er revidert til samsvar med gjeldende standarder, i første rekke NS-EN og NS 3465, samt tilhørende regelverk. De felleseuropeiske standardene er generelt omfattende og ordrike. Ved revisjonen av prosess 84 er alle bestemmelser som er tilstrekkelig klart dekket i standardene strøket (ca. 30 % av teksten), og gjenværende tekst er omformet til å følge standardenes betraktningsmåter og terminologi. De nye standardene har innført nye betraktningsmåter og ny terminologi som kan gjøre standardene vanskelige å forstå for de som er uinnvidde i dette. Brukere av Prosesskoden må også få en klarere forståelse av hvordan standarder og Prosesskode henger sammen. Det er derfor utarbeidet kursmateriell for et to-dagers kurs i hver Region, og kursmateriellet er tenkt å kunne brukes for selvstudium for de som ikke har anledning til å delta på kursene. Av helsemessige årsaker måtte kursene utsettes til 1. halvår For mer informasjon kontakt Reidar Kompen, tlf reidar.kompen@vegvesen.no Sementutvikling Samarbeidsprosjekt ANL FA Tunnel- og betongseksjonen ønsker å bidra til gode spesifikasjoner for betong og betongbygging. Samarbeidsprosjektet med sementprodusenten Norcem gjør at vi kan være aktivt med i utviklingen/kartleggingen av nye og mulige framtidige sementer/bindemidler. Dokumentasjonen fra prosjektet forventes å gi basis for betongspesifikasjoner og anbefalinger i framtiden. Prosjektet omfatter laboratorieforsøk og feltforsøk på en rekke betonger. Det er per i dag effekten av flyveaske og sementtype som undersøkes. Til opplysning består sementtypen ANL-FA (som ble tilgjengelig på markedet sommeren 2008) av 19 % flyveaske, mens resten er ren portlandssement, Anleggklinker (ANL). Laboratorieforsøkene foregår hos begge partene, som utveksler alle data. Seksjonen utfører sine forsøk i Sentrallaboratoriet og Norcem gjør sine i Brevik. Forsøkene omfatter per i dag: varmeutvikling, autogent svinn, fastholdingskrefter, kloridinntregning og effekt av tidlig overflatebehandling, elektrisk motstand, mekaniske egenskaper, termografi (påvisning av hydratprodukter). Målingene gir innblikk i betongenes herdeutvikling og bestandighetsegenskaper. Noen av forsøkene gjøres som oppdrag ved Sintef Byggforsk samt i NTNU sine laboratorier som aktiviteter inkludert i SFI-prosjektet COIN. Feltforsøkene foregår i Brevik. De påbegynte laboratorieforsøkene blir i stor grad ferdige i løpet av Planen er å evaluere status mot slutten av året. 20 Vegdirektoratet

23 Feedback system (sørger for full fastholding) Skrue L = 700 mm Stålramme Fastholdt betongprøve Lastcelle Figur 9 Måling av fastholdingskrefter i betong i herdefasen (rigg lokalisert ved NTNU). Fastholding av betong i herdefasen er en typisk situasjon i praksis som kan gi uønsket opprissing. For mer informasjon kontakt: Øyvind Bjøntegaard, tlf oyvind.bjontegaard@vegvesen.no Sprøytebetong Regelverk I løpet av tiden fra 1. mars 2006 og fram til 1. februar 2007 fikk vi nytt regelverk i form av 11 felleseuropeiske standarder som direkte og indirekte gjelder for sprøytebetong. De aktuelle standardene er: NS-EN : Sprøytebetong - Del 1: Definisjoner, spesifikasjoner og samsvar NS-EN : Sprøytebetong - Del 2: Utførelse NS-EN : Prøving av sprøytebetong - Del 1: Prøvetaking av fersk og herdnet betong NS-EN : Prøving av sprøytebetong - Del 2: Trykkfasthet ved ung sprøytebetong NS-EN : Prøving av sprøytebetong - Del 3: Bøyestrekkfasthet (rissfasthet, bruddfasthet og restfasthet) av fiberarmerte prøvebjelker NS-EN : Prøving av sprøytebetong - Del 4: Heftfasthet av kjerner ved direkte strekk NS-EN : Prøving av sprøytebetong - Del 5: Bestemmelse av energiabsorpsjonsevnen til fiberarmerte plateprøver NS-EN : Prøving av sprøytebetong - Del 6: Tykkelsesmåling av sprøytebetong NS-EN : Prøving av sprøytebetong - Del 7: Fiberinnhold i fiberarmert betong Disse standardene behandler sprøytebetong til bergsikring, betongreparasjon og nye konstruksjoner under ett, og skiller heller ikke på tørr- og våtsprøyting. Fordelen med dette er at standardene er metode- og produktnøytrale, men å samle alt i en standard gir risiko for å miste detaljer eller at kompromisser gir uklarheter. Det er også kommet nytt nasjonalt tillegg til NS-EN hvor det henvises til NS-EN , og henviser kun til Norsk Betongforenings Publikasjon nr 26 Sprøytebetong til bergsikring (NB7) for veiledning ved bruk av sprøytebetong. I tillegg kommer NS 3420 Beskrivelsestekster for bygg og anlegg kapittel LJ som vil innholde sprøytebetong til alle formål, og som erstatter postene og tekstene som finnes i dagens kapittel G75, samt at NS-EN Execution of concrete structures etter hvert vil erstatte NS 3465 Utførelse av betongkonstruksjoner - Allmenne regler. Statens vegvesens Prosesskode-1 og -2 henviser til ikke-datert utgave av NB 7. Standard Norge arbeider for tiden med oversetting av NS-EN og -2. Oversettingsarbeidet er sponset av Norsk Betongforening, som på sin side bringer disse sponsormidlene fram fra bedrifter og aktører i bransjen, deriblant Statens vegvesen. I tillegg vil det, samtidig med revisjon av NS 3420 Vegdirektoratet 21

24 kapittel L og G, utarbeides nasjonale tillegg til de to ovennevnte standardene. Sprøytebetongkomiteen i Norsk Betongforening er delaktig både i arbeidet med oversetting av standardene og i utarbeidelsen av nasjonale tillegg. De nye standardene vil ha betydelig innflytelse på spesifikasjonene for sprøytebetong, og vil også innholde deler som vi vil måtte innpasse i den norske praksisen. Dette medfører også at NB 7 må revideres slik at den er i samsvar med de nye standardene, og dette arbeidet er allerede godt i gang. Denne publikasjonen har vært av stor praktisk betydning for sprøytebetongbransjen ved at den har samlet, tolket og supplert regelverk fra standarder til en oversiktlig spesifikasjonsdel, og samtidig gitt lærebokstoff i en veiledningsdel. For mer informasjon kontakt: Reidar Kompen, tlf reidar.kompen@vegvesen.no Sprøytebetong Energiabsorpsjon Bakgrunnen for prosjektet er det pågående arbeidet med revisjon av Norsk betongforenings publikasjon nr 7 Sprøytebetong til bergsikring (NB7), som bl.a. skal tilpasses de nye europeiske standardene for bestemmelse av energiabsorpsjonskapasitet for fiberarmert sprøytebetong. De nye europeiske standardene beskriver kvadratiske plater til slike kapasitetsforsøk, mens norsk tradisjon har vært å bruke sirkulære plater som beskrevet i dagens NB7. Prosjektet har som mål å se på de praktiske konsekvensene av de nye reglene samt gjennomføre parallelle forsøk med sirkulære og kvadratiske prøveplater for å fremskaffe dokumentasjon på utførelsesmetodene og prøvningsresultat. Internasjonalt har måling av energiabsorpsjon på plateprøver blitt markedsført som en god måte å måle kapasitet/seighet av fiberbetong på. Prøvemetoden går ut på å legge plateprøvene på et kontinuerlig randopplegg, gi den en sentral last med gitt pålastningshastighet og måle nedbøyning. Metoden anses å representere en praktisk situasjon med sikringsboltforankringer og metoden brukes i Norge og internasjonalt til å kontrollere sprøytebetongen i prosjekter mot krevd energiabsorpsjonsklasse. Det har internasjonalt vært benyttet to prøvestykkefasonger, sirkulære plater og kvadratiske plater. Norge valgte for mange år siden å benytte sirkulære prøveplater med diameter 600 mm og vekt ca. 65 kg + vekt av forma. Disse prøvestykkene kan produseres der sprøytebetong brukes i praksis og deretter flyttes slik at de sikres mot skader inntil avforming noen døgn senere. I bestemmelsene som kommer i de nye felleseuropeiske standardene kreves det at prøvene utføres som kvadratiske plater med størrelse på 1 x 1 meter, for senere å sages ned til 600 x 600 mm. Med tykkelse på 10 cm får da de utførte platene en vekt på rundt 230 kg. Det kreves at platene ikke skal flyttes før det har gått minst 18 timer. Det vil være en fare for at sprøytingen av prøveplatene må gjøres et helt annet sted enn der arbeidet skal utføres. Det er også en stor utfordring å få trukket av en 1 x 1 m plate utført med sprøytebetong innenfor akseptgrensene for avvik i platetykkelse. Vi frykter at vi mister den direkte koplingen mellom prøving og den praktiske anvendelsen av sprøytebetong, noe som har vært tilstrebet hittil. 22 Vegdirektoratet

25 Figur 10 Prøving av energiabsorpsjon på kvadratiske prøveplater Det har til nå (2007 og 2008) vært gjennomført fire runder med energiabsorpsjonsforsøk på feltproduserte kvadratiske og sirkulære fiberarmerte betongplater. Det er etablert et samarbeid med Entreprenørservice med hensyn til framstilling av former og produksjon av prøvestykker. Medlemmer av Sprøytebetongkomiteen i Norsk Betongforening deltar også i dette arbeidet. Totalt er det prøvd ca. 100 plater, hvorav halvparten av hver platetype. De to platetypene er alltid undersøkt parallelt, og prøvningen foregår i Sentrallaboratoriet. Gjennomført forsøksprogram (og rapportering) er pr. i dag: (1) Innkjøring av ny forsøksrigg og gjennomføring av ringforsøk (Teknologirapport 2531, okt. 2008) (2) Effekt av fiberdosering (Teknologirapport 2532, okt. 2008)) (3) Effekt av fiberdosering og fibertype (rapporteres i 2009) (4) Prøvningsmetodikk/feilkilder (Teknologirapport 2534, feb. 2009) Resultatene som har framkommet har vist at metodikken har visse svakheter, spesielt gjelder dette friksjonspåvirkning under prøvning. Dette gjelder begge platetypene. Av denne grunn ønsker Norsk Betongforenings sprøytebetongkomité nå også å studere en ASTM-plateprøvningsmetode (ASTM C ), og det vil bli utført forsøk med ASTM-metoden i Sentrallaboratoriet utover våren Målet er å komme til en endelig metode- og prosedyreanbefaling i løpet av For mer informasjon kontakt: Synnøve A. Myren, tlf synnove.myren@vegvesen.no Øyvind Bjøntegaard, tlf oyvind.bjontegaard@vegvesen.no Vegdirektoratet 23

26 3 Rapporter utgitt i 2008 Teknologirapport nr Vann- og frostsikring i tunneler. Temperaturmålinger. Agatunnelen. Finn Fluge Februar 2008 Teknologirapport nr Vann- og frostsikring i tunneler. Temperaturmålinger. Lettbetonghvelv. Væretunnelen. Finn Fluge Februar 2008 Teknologirapport nr Vann- og frostsikring i tunneler. Temperatur- og fuktighetsmålinger. WaPro Helgehorntunnelen. Finn Fluge Februar Vegdirektoratet

27 Teknologirapport nr Utprøving av TunnDoc i Grønliatunnelen Are Håvard Høien Oktober 2008 Teknologirapport nr Energiabsorpsjonskapasitet for fiberarmert betong. (Runde 1) Synnøve A. Myren, Øyvind Bjøntegaard Oktober 2008 Teknologirapport nr Energiabsorpsjonskapasitet for fiberarmert betong. (Runde 2) Synnøve A. Myren, Øyvind Bjøntegaard Oktober 2008 Vegdirektoratet 25

28 Teknologirapport nr Arbeider foran stuff og stabilitetssikring i vegtunneler. (foreløpig utgave) Knut Borge Pedersen, Reidar Kompen, Alf Kveen, Desember 2008 Teknologirapport nr Vegdirektoratet

29 4 Kursoversikt Teknologidagene Kurs Kursansvarlig Dato Sted Internt/eksternt Tunnel og betong Kjersti K. Dunham Eksternt Trondheim Reidar Kompen Hotell Britannia Geologisamling Mona Lindstrøm Eksternt Andre kurs Kurs Kursansvarlig Dato Sted Internt/eksternt Tunneldagene 2008 Ruth G. Haug i sept Sundvollen Eksternt samarbeid med Tekna Geologiske rapporter Ruth G. Haug feb. Asker Internt feb. Hell Inspeksjon av tunneler Alf T Kveen September Åndalsnes Internt Geologisamling Mona Lindstrøm juni Oslo Internt Svelleirekurs Knut B. Pedersen 12. mars Bodø Internt Tunnelskolen Ruth G. Haug 17. juni Oslo/Bjørvika Internt Kurs i Teknisk Kjersti Kvalheim 10.april Oslo Internt Kvalitetskontroll for ledelsen i SVV Dunham Prosesskode-2, prosess 84 nye betongbestemmelser Kurs i alle 5 Regioner Reidar Kompen Sep - okt Regionene Internt Kurs som arrangeres ved etterspørsel Kurs Kursansvarlig Dato Sted Internt/eksternt Innføring i database Erfaringsoverføring. Kurs på div. anleggssteder Jan Peder Bollingmo Anlegg/ regioner Internt Hospitering av laboranter og tekniske saksbehandlere Synnøve A. Myren Nils Uthus El Hadj Nouri Mona Lindstrøm Internt Vegdirektoratet 27

30 NYHETSBREV NR. 1 MARS 2008 Leder Kjersti Kvalheim Dunham Velkommen til Tunnel- og betongseksjonens første nyhetsbrev! Som følge av en organisasjonsjustering ved nyttår, ble det opprettet to nye seksjoner ved Teknologiavdelingen i Vegdirektoratet; nemlig Tunnel- og betongseksjonen og Geoteknikk- og skredseksjonen. Fra samme tid gikk Materialteknisk seksjon og Geo- og tunnelseksjonen over i historien. Tunnelog betongseksjonen skal ivareta etatens spisskompetanse innen geologi, tunnelteknikk, elektro og betong. I tillegg ligger driften av Erfaringsoverføring og faglig oppfølging av Sentrallaboratoriet i Region øst til seksjonen. Jeg håper at dette nyhetsbrevet viser at det foregår utrolig mye spennende ved denne nye seksjonen; dere kan lese om kursene vi skal holde i år, rapporter vi har utgitt i januar-mars 2008, tematimer som er planlagt for våren 2008, en nyopprettet stilling ved seksjonen og få presentert alle seksjonens medarbeidere og deres kompetanseområder. Vi vil også benytte anledningen til å ønske alle våre kontakter en riktig god påske! Geologisamling juni (ansvarlig: Mona Lindstrøm) Inspeksjon av tunneler september (ansvarlig: Alf T. Kveen) Tunnelskolen høst 2008 (ansvarlig: Ruth G. Haug) Prosesskode-2, prosess 84, nye betongbestemmelser i alle 5 regioner i løpet av 2008 (ansvarlig: Reidar Kompen) I tillegg arrangeres følgende kurs ved etterspørsel: Hospitering av laboranter og tekniske saksbehandlere (ansvarlig for betongdelen: Synnøve A. Myren) Innføring i database Erfaringsoverføring (ansvarlig: Jan Peder Bollingmo) Tunneldagene arrangeres i samarbeid med Tekna. Det går av stabelen i oktober, og er åpent også for eksterne. Ansvarlig er Ruth G. Haug. Hvert år arrangerer Teknologiavdelingen Forskningskonferansen og Teknologidagene, og i år blir konferansen avholdt september i Trondheim. I løpet av denne uken vil seksjonen ha to samlinger for fagnettverk (Tunnelforum og Fagnettverk Teknisk kvalitetskontroll) og to fagkurs (Tunnel og betong, ansvarlig: Reidar Kompen, og Geologisamling, ansvarlig: Mona Lindstrøm). Som i fjor vil eksterne deltagere inviteres til å delta. For program og påmelding vises det til Rapporter utgitt ved Tunnelog betongseksjonen 2008 Teknologirapport nr 2509 Vann- og frostsikring i tunneler. Temperaturmålinger. Lettbetonghvelv. Væretunnelen. Teknologirapport nr 2510 Vann- og frostsikring i tunneler. Temperaturog fuktighetsmålinger. WaPro Helgehorntunnelen I tillegg til disse rapportene nevnes også rapportene med oppsummering av fjorårets forskningsprosjekter ved de gamle seksjonene Materialteknisk seksjon og Geo- og tunnelseksjonen. Rapportene er utgitt, og kan bestilles ved å sende en mail til Ragnhild Dahl. Tematimer våren 2008 Øyvind Bjøntegaard Som ett ledd i arbeidet med erfaringsoverføring i praksis, har vi ved Tunnel- og betongseksjonen planlagt en rekke tematimer våren Tematimene kan være presentasjoner eller diskusjonsfora, hvor forskjellige tema blir belyst. Tematimene foregår som 1 times videokonferanser, og vi ønsker herved å invitere våre lesere til å delta. Av praktiske årsaker vil det være en begrensning i antall deltagere! Påmelding skjer på mail til Øyvind Bjøntegaard. Oversikt over tematimer: 14. mars Håndbok 163 Vann- og frostsikring i tunneler, typegodkjente metoder. Ansvarlig: Mona Lindstrøm 28. mars Rustfri armering. Ansvarlig: Ian Markey 11. april Brannbeskyttelse av betong. Ansvarlig: Claus K. Larsen 25. april Alkalireaksjoner i betong, NB 21. Ansvarlig: Jan-Magnus Østvik 9. mai Etter Sprayed concrete -konferansen; 1) Spesifikasjoner for sprøytebetong NS-EN 14487/PK-2, og 2) Energiabsorpsjon nye krav + måleresultater fra Sentrallaboratoriet. Ansvarlige: Reidar Kompen, Øyvind Bjøntegaard, og Synnøve A. Myren 23. mai Etter konferansen 11DBMC: Durability of surface protection systems in harsh marine climates. Ansvarlig: Claus K. Larsen Kjersti Kvalheim Dunham Kursoversikt Hittil i 2008 har Tunnel- og Synnøve A. Myren betongseksjonen gitt ut sju rapporter: Betongkonstruksjoners livsløp Tunnel- og betongseksjonen har ansvar Rapport nummer 17 for gjennomføringen av en rekke kurs. Korrosjonsegenskaper for rustfri Følgende kurs blir tilbudt internt i armering Statens vegvesen, og vil legges ut på Betongkonstruksjoners livsløp Kurs og læring på vegveven i god tid Rapport nummer 18 Heftforhold for før gjennomføring: rustfritt armeringsstål Geologiske rapporter Betongkonstruksjoners livsløp gjennomført i februar (ansvarlig: Rapport nummer 19 Service Life Ruth G. Haug) Design of Concrete Structures Svelleleirekurs Bodø 15. april Betongkonstruksjoners livsløp (kontakt: Knut B. Pedersen) Rapport nummer 20 Sluttrapport Kurs i Teknisk kvalitetskontroll for Teknologirapport nr Vann- og ledelsen i Statens vegvesen frostsikring. Temperaturmålinger 10.april (ansvarlig: Kjersti K. Agatunnelen Dunham) Tunnel- og betongseksjonen Postadresse: Statens vegvesen Vegdirektoratet, Postboks 8142 Dep, 0033 Oslo Besøksadresse: Brynsengfaret 6A, Oslo firmapost@vegvesen.no Telefon sentralbord 02030

31 NYHETSBREV NR. 1 MARS mai Kloridbremsende effekt av overflatebehandling på ung betong. Presentasjon av hovedoppgave HiOstudenter. Ansvarlig: Studenter sammen med Eva Rodum 20. juni Revidert håndbok 021 Vegtunneler. Hva er nytt? Ansvarlig: Mona Lindstrøm Presentasjon av Tunnel- og betongseksjonens medarbeidere Synnøve A. Myren Kjersti Kvalheim Dunham Seksjonsleder Fersk betong, Betongproduksjon, Byggeplassforhold, Regelverk, Kvalitetsspørsmål (kvalitetskontroll, revisjoner), Spesialistregioner, Forskningskoordinator (RC) for FEHRL Alf Trygve Kveen Fast stedfortreder for leder og fagkoordinator Tunnel Geologi, Ingeniørgeologi, Bergmekanikk, Geologisk kartlegging, Inspeksjon, Rasvurdering, Sikringsvurdering Claus K. Larsen Fagkoordinator Betong Bestandighet (spesielt kloridinntrengning), Levetidsevaluering, Prøving og måleteknikk, Felt- og labundersøkelser, Instrumentering (bestandighet), Brannpåkjenning og - beskyttelse Mona Lindstrøm Fagkoordinator Kontroll og godkjenning Geologi, Geologisk kartlegging, Forundersøkelser, metoder, Vann-/ frostsikring Øyvind Bjøntegaard Fersk betong, Herdeutvikling og volumendring, Rissfølsomhet, Sprøytebetong, SKB, Laboratorieprøving Jan Peder Bollingmo Erfaringsoverføringsprosjektet, Teknisk kvalitetskontroll Harald Buvik Brannsikring i tunnel, Vann- og frostsikring, Tekniske installasjoner, Drift og vedlikehold tunneler Gunnar Gjæringen Tunneler, Drift og Vedlikehold, Brann og Sikkerhet, Kontrakter, Oppfølging i driftfasen, Oppfølging i plan- og byggefasen, Fullprofilboring (innleid fra Region vest) Per Hagelia Geologisk kartlegging, Steinmaterialer, Nedbrytingsmekanismer i betong, Mikroskopering, Bildeanalyse Tore Humstad Ingeniørgeologiske forundersøkelser, Prosjektering og oppfølging (tunnel og skred (stein og snø)), ROS-analyser, Klimatisk innvirkning på grunnforhold og rasfare Are Håvard Høien Bergmekanikk, Nummerisk modellering, Ingeniørgeologisk kartlegging/oppfølging Edvard Iversen Forundersøkelse tunnel, Oppfølging i tunnel, Bergbolting, Sikring skjæringer. Ras; stein og snø, Sprengningsrystelser Arve Jonassen Elektro. Regelverk elektro og brann, automasjon, alarm, telematikk, pneumatikk, hydraulikk, risikovurdering Terje Kirkeby Tunnelteknologi, Geologi (utleid til Region vest) Reidar Kompen Regelverk, Fersk betong, Utførelse, Byggeplassforhold, Undervannsbetong, Sprøytebetong Steinar Livik Erfaringsoverføring, Tunnel- og anleggsteknikk (innleid fra Region nord) Ian Markey Instrumentering og verifikasjon, Rustfri armering, karbonfiberforsterkning (utleid til Bjørvikaprosjektet) Synnøve A. Myren Fersk betong, Sprøytebetong, SKB, Laboratorieprøving, Gjenbruk av betong, Kvalitetsrevisjon Knut Borge Pedersen Ingeniørgeologisk kartlegging, Dimensjonering av bergsikring/ fundamenter, Bergmekaniske analyser, Termisk dimensjonering i løsmasse og berg Eva Rodum Betong, Bestandighet, Reparasjonsmetoder - og materialer, Tilstandsundersøkelser, Laboratorieundersøkelser Jan-Magnus Østvik Betong, Bestandighet, Elektrokjemiske metoder/korrosjonsteknologi, Byggeplassutførelse, Regelverk betongvedlikehold, Magnesiumklorid Elvis has left the building! Kjersti Kvalheim Dunham Finn Fluge har nå gått av med pensjon! Vi ønsker herved å takke for uvurderlig innsats gjennom de siste 14 årene, og ønsker Nanna og Finn lykke til med pensjonisttilværelsen! Vi har vært stolte over å jobbe med deg, Finn! I nyhetsbrev fra Materialteknisk seksjon nr fikk du lest om Finns spennende liv og laden i forbindelse med hans 70-års dag. For ordens skyld bør nevnes at Finns arbeidsoppgaver nå i stor grad er overtatt av Eva Rodum. Vi søker etter en radioinstallatør! Kjersti Kvalheim Dunham For å forsterke etatens kompetanse innen elektro, med fokus på nødnett i tunneler, søker vi etter radioinstallatør. Annonsen finner du på fra 11. mars. Søknadsfrist er 27. mars Fagnettverk for teknisk kvalitetskontroll Kjersti Kvalheim Dunham De siste årenes fokus på kvalitetskontroll i våre utbyggingsprosjekter er bakgrunnen for fagnettverket som startet i august Allerede nå kan dere se de første resultatene i arbeidet som foregår i nettverket; det kommer nye måleparametre på teknisk kvalitetskontoll i Statens vegvesens styringssystem (målekortet), vi har deltatt i høringen av HB 151 Styring av utbyggingsprosjekter, vi jobber med revisjon av malen for Teknisk sluttrapport som alle investeringsprosjekter over 25 M skal skrive. Ved juletider gjennomførte vi en spørreundersøkelse om status på vår egen stikkprøvekontroll i investeringsprosjektene, og resultatene skal diskuteres i en workshop for etatsledelsen 10. april På denne workshopen vil Vegdirektøren presentere sine tanker om teknisk kvalitetskontroll, assisterende vegdirektør vil gjennomgå vårt svar på Agendarapporten (etter Hanekleiva), de nye kravene til funksjonskontrakter og status på vår egen stikkprøvekontroll i regionene blir gjennomgått. Alt om nettverket finnes på Vegveven under Teknologi/Fag/Teknisk kvalitetskontroll. Sprayed concrete Synnøve A. Myren Fifth International Symposium on sprayed Concrete arrangeres på Lillehammer april. Arrangør er Sprøytebetongkomiteen i Norsk betongforening. For program og påmelding, se Ansvarlig redaktør: Synnøve A. Myren Tlf: Mobil: E-post: synnove.myren@vegvesen.no Ønsker du ikke å få tilsendt nyhetsbrevet fra Tunnel- og betongseksjonen, vennligsts gi beskjed på ovennevnte mailadresse.

32 NYHETSBREV NR. 2 JUNI 2008 Leder Kjersti Kvalheim Dunham Sommeren nærmer seg med stormskritt og den siste uken har jeg hatt gleden av å ta imot to ferievikarer på seksjonen; Taran Nygård Egeli, som skal jobbe innen betong, og Knut Johan H. Kjelstad, som skal jobbe med ingeniørgeologiske tema. Velkommen skal dere være! I dette nyhetsbrevet får dere en kombinasjon av nyttig kunnskap (sprøytebetongfiber, luft i betong, ny sement), påminnelser (sikkerhetsgodkjenning av tunneler), og viktig informasjon. I tillegg ønsker jeg å informere om at de siste ukene er det avholdt sentralt Tunnelforum (19. juni) og Geologisamling ( juni). Alle Vegvesenansatte vil finne referat henholdsvis i Sveis og på o:/. Det har også vært en spennende uke for Tunnelskolen, som skal starte høsten Det ble avholdt et stort idéseminar den 17. juni og skolen ble behandlet i Etatsledermøte den 20. juni. Alle spørsmål og innspill vedrørende Tunnelskolen kan rettes til Ruth G. Haug. En varm sommerhilsen til alle våre kollegaer og samarbeidspartnere! Grønliatunnelen Are H. Høien Fra mars til juni har det blitt drevet tunnel i Ekebergåsen der flere av Tunnel- og betongseksjonens ingeniørgeologer har deltatt i arbeidet som kontrollingeniører. Grønliatunnelen er en del av Bjørvikaprosjektet. Tunnelen er 420 meter lang og går stort sett i gneis og amfibolitt, med noe mænaitt og alunskifer ved det ene påhugget. Berget har stort sett vært av bra kvalitet, bortsett fra en leirsone og et parti som slet voldsomt på borkroner og -jern. Det som er spesielt med denne tunnelen er at den går på tvers mellom ramper og hovedløp i Ekebertunnelen. Ved strossing av rampene, for å få toveis trafikk i disse under utbyggingen av senketunnelen, ble det bygd broer over løpet til den kommende Grønliatunnelen. Disse er det nå blitt sprengt under samtidig som man har truffet hengen i hovedløpet i Ekebergtunnelen. Senere vil det i Grønnliatunnelen støpes bro over hovedløpene i Ekbertunnelen. Gjennomslag var i uke 26 og det vil deretter sprenges ut ny pumpesump i Ekebergtunnelen. Det vil da bli lagd anleggsvei på fylling fra Ekebergtunnelen og opp i Grønliatunnelen for utlasting av stein og transport av utstyr. Tre etasjer med tunnel i Ekebergfjellet Kryssing av Ekebergtunnelens nordgående rampe og hovedløp Ny sement fra Norcem, ANL-FA Øyvind Bjøntegaard og Reidar Kompen Norcem planlegger å lansere en ny sementtype på ettersommeren Sementen har fått navnet Anlegg-FA og er basert på dagens Anleggsement samt 20 % flygeaske. Flygeaskedosering og sementklasse er det samme som for Standard-FA, CEM II/A-V. Sammenliknet med dagens Anleggsement vil den nye Anlegg-FA sementen ha noe lavere tidligfasthet, men betydelig større fasthetsutvikling etter 28 døgn. Det viktigste ved den nye sementen er imidlertid at den vil utvikle mindre herdevarme. Dette bidrar til lavere maksimaltemperatur under herding og dermed redusert risiko for temperaturinitiert opprissing i herdefasen. For anleggskonstruksjoner med relativt grove dimensjoner er dette av stor betydning. Viktig er det også at sementen gir større kloridmotstand og motstand mot armeringskorrosjon, samt at den er meget gunstig i forhold til alkalireaksjoner. I disse klimatider er det også å merke seg at produksjonen av Anlegg-FA gir nærmere 20 % redusert CO 2 -utslipp sammenlignet med Anleggsement. Norcem har stått for utviklingen og beslutningen om lanseringen av sementen, men har nok blitt påvirket av det som har skjedd i markedet. Vår seksjon har også et samarbeidsprosjekt med Norcem mht. flygeaskesement. For Bjørvikaprosjektet trengtes det en sement som ga redusert risiko for opprissing, og betongspesifikasjonen beskrev Anleggsement pluss flygeaske i en dosering på % av sementmengden, samt silikastøv. (30-65 % FA av sementmengden tilsvarer % av C+FA-mengden.) Av logistikkgrunner avtalte Skanska med Norcem å få levert en sement bestående av 2/3 Anleggsement og 1/3 flygeaske til produksjonen på Hanøytangen, altså sement med en flygeaskedosering på 33 %. Denne prosjektsementen ble ganske populær, og har derfor blitt benyttet til Skansen-løpet betongkulvert i Trondheim og til prefabrikert, undersjøisk parkeringshus på Tjuvholmen. I Oslo er Bjørvika-betong blitt benyttet til flere prosjekter utenom vegvesenets prosjekt. Anlegg-FA sement vil altså inneholde mindre flygeaske enn det som er benyttet i Bjørvika og Skansenløpet prosjektene. Det vil si at den er mindre ekstrem. Totalt sett vil den nok være bedre egnet for det store antall anleggsprosjekter, men den gir ikke fullt så store gevinster mht herdevarme og korrosjonsmotstand. Vi forventer at de Tunnel- og betongseksjonen Postadresse: Statens vegvesen Vegdirektoratet, Postboks 8142 Dep, 0033 Oslo Besøksadresse: Brynsengfaret 6A, Oslo firmapost@vegvesen.no Telefon sentralbord 02030

33 NYHETSBREV NR. 2 JUNI 2008 meget gode støpelighetsegenskapene for Bjørvikabetongen videreføres med Anlegg-FA, både for vibrert og selvkomprimerende betong. Så vidt vi kan bedømme vil den nye sementen være generelt velegnet for alle typer anleggskonstruksjoner. Spesielt vil den være fordelaktig ved: Kulvertkonstruksjoner, miljøtunneler, støttemurer og landkarvegger, dvs. alle slags konstruksjoner med fastholdt temperaturkontraksjon under herdingen Marint klima og annen kloridpåvirkning. Her bør imidlertid betongen beskyttes mot tidlig kloridpåvirkning pga sein egenskapsutvikling i tidlig fase. Med Anleggsement har vi vært vant til stor overhøyde i fasthet. Med den vanlige spesifikasjonen av B45 (tilsvarende C55) må vi regne med redusert margin i forhold til spesifisert fasthet. Erfaringen med flygeaskesement har generelt vært at det er mer krevende å oppnå, og holde, luftinnholdet innenfor grensene 5 +/- 1,5 %. Det kreves høyere dosering av L-stoff, og det kreves bedre kontroll med faktorene som påvirker luftinnholdet. Så snart Anlegg-FA sement er tilgjengelig kan den brukes i Statens vegvesens konstruksjoner i SV40- og SV30-betong. Betongene skal proporsjoneres med et innhold av silikastøv i henhold til reglene i Håndbok 026 Prosesskode-2; dette betyr 3-5 % silikastøv av sementmengden både for SV-40 og SV-30. Internasjonal konferanse om alkalireaksjonar Per Hagelia 13th International Conference on Alkali Aggregate Reactions in Concrete (ICAAR) vart arrangert i Trondheim juni. Alkalireaksjonar er eit viktig vedlikehaldsproblem også i mange norske betongkonstruksjonar. Konferansen blir halden fjerdekvart år og det norske fagmiljøet blei tildelt konferansen i Kina i 2004, mykje på grunn av aktiviteten til Fagforum for Alkalireaksjoner i Norge (FARIN). Det var påmeldt ca 170 personar frå 27 land. Statens vegvesen stilte med fire deltakarar og tre foredrag. ICAAR har tradisjon for å ta opp både teoretiske og praktiske emne med tanke på mottiltak og vedlikehald. Bak konferansen i år stod sentrale aktørar frå den norske bransjen. Statens vegvesen var medarrangør og hadde det faglege hovudansvaret for ein teknisk tur frå Oslo via Gudbrandsdalen til Trondheim juni. Her såg vi på tilslagsproduksjon, reaktive bergartar i naturleg tilstand og alkalireagerte konstruksjonar. Blant anna presenterte Fredrik Moen Breivegen bru i Sør-Fron der ein har utført ekspansjonsmålingar over fleire år, etter at det blei utført vedlikehaldsarbeid og overflatebehandling i I løpet av konferansen vart det også besøk til Elgeseter bru og Dora i Trondheim. Dei tekniske seksjonane dekker heile breidda av problemstillingar knytta til alkalireaksjonar i betong. Det var blant anna ein eigen Workshop om RILEM sitt arbeide i forhold til nasjonale testmetodar og regelverk. Konferansen vart avslutta med ei oppsummering der formålet var å forsøke å samle dei viktige faglege og praktiske trådane, og peike på dei mest sentrale problemstillingane framover. Overgang til NS-EN 1504 og behov for kalibrering av prøvingsmetoder og materialkrav Jan-Magnus Østvik I forbindelse med at NS-EN 1504-serien Produkter og systemer for beskyttelse av og reparasjon av betongkonstruksjoner nå er gjeldende, og samtidig med voteringen av nøkkelstandarden NS-EN Generelle prinsipp for bruk av produkter og systemer som nå pågår, ønsker Statens vegvesen å inngå et samarbeid med bransjen, og da spesielt materialleverandørene, om uttesting av aktuelle materialer for Statens vegvesens prosjekter. Ønsket er å videreføre tidligere stilte materialkrav som er utarbeidet gjennom mange års erfaring. Vi innser likevel at materialprøvningen er underlagt en større regulering enn tidligere, og ønsker dermed å få en oversikt over de nye gjeldende materialprøvningsstandardene og deres forhold til tidligere benyttede prøvningsmetoder. De produktene vi primært ønsker å få en oversikt over er følgende: Filmdannende belegg Hydrofoberende impregneringer Reparasjonsmørtler Sprøytebetongmørtler Målsetningen er å tilpasse de kravene som er stilt gjennom dokumentasjonsordningen (Intern-rapport 2034 Krav til kloridbremsende produkter til overflatebehandling av betong ) samt Prosesskode 2 (Håndbok 026 Standard beskrivelsestekster for bruer og kaier: Hovedprosess 8 ) til det nye og gjeldende regelverket. En fremtidig tanke er å etablere ETAG (felleseuropeisk dokumentasjons- /godkjenningsordning for systemer og materialer) for de overnevnte produktområdene. For at dette skal være mulig å gjennomføre med de ressursene vi har tilgjengelig, er vi avhengig av å samarbeide med bransjen. Vi håper at bransjen ønsker et slikt samarbeid, og inviterer med dette alle interesserte aktører til å ta kontakt for mer informasjon. For mer informasjon kontakt: Jan-Magnus Østvik Brannsikring av PE-skum Alf T. Kveen Vi har fått opplyninger om at det er misforståelser i bransjen med hensyn på bruk av PP-fiber i sprøytebetong ved brannsikring av PE-skum, og at det ofte er kun det ytterste laget ut mot trafikkrommet som blir tilsatt PP-fiber. Dette er IKKE riktig utførelse, og bunner i misoppfatning og manglende forståelse for hvordan PP-fiber fungerer. For at sprøytebetongen skal fungere som tilstrekkelig brannsikring av PEskummet, skal HELE sprøytebetonglaget være tilsatt PP-fiber. Følgende tekst er hentet fra Håndbok 025, Prosesskode-1, Prosess 34.3 Hvelv av sprøytebetong: Der sprøytebetong blir brukt som brannbeskyttelse av brennbart isolasjonsmateriale skal den tilsettes 2 kg/m 3 monofilament polypropylenfiber med tykkelse ca 18 mikrometer og lengde ca 6 mm. Fibrene skal ved produksjon være overflatebehandlet for bedre dispergering og Tunnel- og betongseksjonen Postadresse: Statens vegvesen Vegdirektoratet, Postboks 8142 Dep, 0033 Oslo Besøksadresse: Brynsengfaret 6A, Oslo firmapost@vegvesen.no Telefon sentralbord 02030

34 NYHETSBREV NR. 2 JUNI 2008 redusert vannbehov. Tilsetting av PPfiber kommer i tillegg til fiberarmert/ armert sprøytebetong. Hvis stålfiberarmert sprøytebetong benyttes, skal siste påslag med tykkelse 1,5-2 cm være uten stålfiber. Dersom det er behov for oppklaringer, ta kontakt med undertegnede. Studentoppgaver Synnøve A. Myren Én masterstudet fra NTNU, og åtte bachelorstudenter fordelt på tre grupper fra Høgskolen i Oslo har skrevet sine avsluttende oppgaver i samarbeid med Tunnel- og betongseksjonen våren Øyvind Braamann Dammyr fra NTNU har skrevet masteroppgaven Analyse av effekten av sprøytebetong som bergsikring i vegtunneler. Masteroppgaven representerer en oppfølging av prosjektoppgave gjennomført av kandidaten i høstsemesteret 2007, hvor det ble foretatt en sammenligning av sikringsnivå for et utvalg nyere norske vegtunneler samt tunneler i utlandet. Hovedtema for masteroppgaven var å se nærmere på effekten av sprøytebetong som bergsikring. Spesiell vekt ble lagt på analyse og diskusjon av følgende forhold: Dimensjonering av sprøytebetongsikring under ulike bergforhold (tykkelse, supplement med bolter mv.). Under hvilke bergforhold er sprøytebetongbuer en gunstig løsning, og på hvilket grunnlag bør buene dimensjoneres? Under hvilke bergforhold kan sprøytebetongbuer være et alternativ til full utstøpning? Veileder ved Tunnel- og betongseksjonen var Alf Kveen Silvia Krogh, Trine S. Overgård og Hilde Strømfjord fra HiO har skrevet hovedoppgave om akselerert kloridinntrenging i betong med Anlegg- FA sement. Hovedoppgaven ble gjennomført som en del av prosjektet Samarbeidsprosjekt ANL-FA som per tiden pågår ved seksjonen. Det er forventet at bruk av Anlegg-FA sement medfører redusert motstand mot kloridinntrengning i ung betong - sammenlignet med vanlig Anleggsement, og oppgaven hadde som mål å undersøke to ulike ANL-FA-betongers Anlegg-19 FA og Anlegg-33 FA motstand mot kloridinntrenging i tidlig alder og effekten av tidlig påført hydrofoberende impregnering. Som referansebetong ble det benyttet en vanlig Anleggbetong. Prøvingen ble utført i henhold til Internrapport 2034 Krav til klorid-bremsende produkter til overflate-behandling av betong, med eksponering i saltpåsprøytingskammer. Veiledere ved Tunnel- og betongseksjonen var Eva Rodum, Øyvind Bjøntegaard og Synnøve A. Myren. Marit Johansen, Ulla Graff, Raheleh Rahmati og Murtadha Jaafar fra HiO har i sin hovedoppgave studert noen av Statens vegvesens mest brukte løsninger for tunnelutforinger/ konstruksjoner for vann- og frostsikring. Studentene har tatt for seg følgende løsninger: Betongelementhvelv Betongelementer i kombinasjon med nettarmert sprøytebetong Helhvelv av sprøytebetong, både fiberarmert og nettarmert. De har gjennomgått byggetekniske detaljer for betong og forankringssystemene, og statisk og bestandighetsmessig dimensjonering. Data er innhentet fra gjeldende håndbøker, befaringer i utvalgte tunneler og ved intervjuer med en rekke ansatte i Statens vegvesen, entreprenører og konsulenter. Veiledere ved Tunnel- og betongseksjonen var Mona Lindstrøm, Harald Buvik og Reidar Kompen. Steinar Rasmussen fra HiO har skrevet hovedoppgave om bestandighet for sprøytebetong/sikkerhet i tunneler. Hensikten med oppgaven var å få en forståelse av hva som har skjedd, og hva som kan gjøres annerledes for å forbedre sikkerheten i norske tunneler. Veileder ved Tunnel- og betongseksjonen var Harald Buvik. Konferanse og workshop om bestandighet i Istanbul Claus K. Larsen Det ble arrangert en stor internasjonal konferanse om bygningsmaterialer, 11DBMC, i Istanbul mai i år. Rundt 250 innlegg ble presentert på seks parallelle sesjoner, med mange innlegg knyttet til betong og bestandighet. Undertegnede holdt en presentasjon med tittel: Durability of surface protection systems in harsh marine climates. Fokus i artikkelen og presentasjonen var erfaringer og resultater fra fire av Statens vegvesen sine feltforsøk med overflatebehandling (bruene Gimsøystraumen, Skarsundet og Lundevann og kai Sjursøya). Det blir ikke plass til alle konklusjonene i denne korte notisen, men som hovedpoeng kan en si at overflatebehandling kan gi meget god beskyttelse mot kloridinntrengning over lang tid dersom de rette produktene velges og utførelsen er god. De som er interessert i en kopi kan ta kontakt. Rett etter konferansen (15. mai) arrangerte RILEM TC-MAI en workshop på temaet Critical Chloride Content in Concrete. Workshopen ble holdt på Istanbul Tekniske Universitet (ITU), og det var ca 25 deltagere fra 11 land. Fire foredragsholdere holdt følgende inviterte innlegg: Electrochemical background - Fabio Bolzoni (Politecnico di Milano) Test methods Carmen Andrade (Instituto Torroja) Owner s view Claus K. Larsen (Norwegian Public Roads Administration) Modelling requirements - Joost Gulikers (Rijkswaterstaat) Det vil bli laget en samling av artiklene samt presentasjonene i løpet av året. Som en kort oppsummering kan en si at workshopen var viktig fordi det er knyttet så stor usikkerhet til tallverdien av et kritisk kloridinnhold i betong som gir korrosjon på armeringen. Det er ingen allment anerkjent metode for å bestemme verdien, og den vil variere med en rekke parametre, for eksempel sementtype og hva slags miljø betongen står i. Det er derfor viktig at de som jobber innenfor temaet kommer sammen, diskuterer og prøver å komme til enighet. I Istanbul kom vi greit gjennom de to første poengene, men dessverre ikke helt med det siste. Bosphorus Bru Istanbul HB 269 Sikkerhetsgodkjenning av tunneler Kjersti Kvalheim Dunham Vi ønsker å minne alle om HB 269 og viktigheten av at det søkes om sikkerhetsgodkjenning i god tid før bygging og før åpning av nye tunneler og at dette gjelder også ved rehabilitering. Kontaktperson for dette i Vegdirektoratet er Marius Hofseth Tunnel- og betongseksjonen Postadresse: Statens vegvesen Vegdirektoratet, Postboks 8142 Dep, 0033 Oslo Besøksadresse: Brynsengfaret 6A, Oslo firmapost@vegvesen.no Telefon sentralbord 02030

35 NYHETSBREV NR. 2 JUNI 2008 Internasjonal deltagelse Kjersti Kvalheim Dunham Tunnel- og betongseksjonen deltar med 3 søknader til den 2. utlysningen i EU's 7. rammeprogram (levert 7. mai). Prosjektene er: RoadComm Road Construction and Maintenance; Create and maintain an efficient and safe road network in Europe (samarbeid med UCD, Irland, ZAG, Slovenia og FEHRL, Europa/ Belgia) L-surf I3 Standardisering av fullskala branntesting (samarbeid med bl.a. ØVSH Hagerbach Test Gallery Ltd. og 28 andre partnere) SMAR-TI monitoring and reliability assessment of concrete (reinforced and prestressed) bridges (samarbeid med TNO, Nederland, UNI Kielce, FORCE, Danmark, KWH, SIDERCEM, BAS, Cervenka) Vi deltar også i en søknad til NordFoU (de nordiske lands vegforvaltninger) om prosjektet "Utvärdering av EU-projekt om tunnelsäkerhet" (samarbeid med Vägverket, Sverige, Tiehallinto, Finland og Vejdirektoratet, Danmark) Vi venter i spenning på resultatet av behandlingene! Luftinnhold i betong Reidar Kompen Fra tid til annen får vi spørsmål og kommentarer angående måling av luft i fersk betong. I hovedsak gjelder dette ved levering av betong på byggeplass, der luftinnholdet i den ferske betongen er et avgjørende kriterium for om lasset blir godtatt eller avvist. Luftinnholdet i betong har, som kjent, stor innvirkning på både styrke og bestandighet, og det er derfor viktig å vite luftinnholdet før betongen går i forma. Det har blitt innvendt at måling av luft i betong ved bruk av luftbøtte kan gi uriktige resultater som medfører at et tilfredsstillende lass blir sendt tilbake til betongstasjonen, eller at et utilfredsstillende lass blir akseptert. Vårt svar har vært at alternative metoder dessverre ikke gir resultater raskt nok. Det er også kommet forslag om å deklarere betongsammensetninger med hensyn på luftinnhold, men dette vil vanskelig la seg gjennomføre i praksis. kommer høyt i luftinnhold. Ved bruk av flygeaskesemnet vil karboninnholdet tilføye enda en parameter til alle de andre faktorene som påvirker luftinnholdet. Foreløpig ser vi ikke realistiske alternativer til det å tilstrebe mest mulig kontroll med alle parameterne som påvirker luftinnholdet, og å kontrollere luftinnholdet i betongen hyppig, men vi tar gjerne i mot seriøse forslag! Erfaringsoverføring Jan Peder Bollingmo Det er vedtatt av Etatsledelsen at nettstedet for Erfaringsoverføring, som har vært i drift i Statens vegvesen siden 2003, skal åpnes for bransjen. Vi jobber nå med å gjennomgå alt som ligger i databasen, og vi skal bytte plattform for nettstedet ut på høsten Vi forventer derfor ikke å kunne åpne for fri bruk før våren Vi kommer tilbake med mer info. Kontaktperson er Jan Peder Bollingmo Via Nordica 2008 Synnøve A. Myren Nordisk Vegteknisk Forbund (NVF) arrangerte sin tjuende kongress, Via Nordica 2008, i Helsingfors juni. Kongressen, med hovedtema Vegen framover, samlet over 1000 vegfolk fra hele Norden. For mer informasjon om kongressen, se Fra Tunnel- og betongseksjonen bidro Kjersti K. Dunham med innlegget Trying to find and implement useful results under seksjonen More co-operation Better research?, og Claus K. Larsen med innlegget Fire safety, choises and solutions under sesjonen Safe tunnels for environment and transport. 150 personer fra 27 land deltok. I tillegg til presentasjonen av 34 foredrag inneholdt symposiet to workshops; Fiberarmering i sprøytebetong til tunnelsikring og Vanntette sprøytebetongsikringer. Symposiet viste at sprøytebetong fortsatt vekker økende interesse som bergsikringsmiddel verden over, men at bruksmåter og teknologi har store variasjoner. Vi må gi en kommentar til den norske deltakelsen. Utenom medlemmene av Norsk Betongforenings Sprøytebetongkomité deltok åtte fra entreprenører, to fra rådgivende ingeniører, tre fra Statens vegvesen og ingen fra andre byggherrer. Nesten alle de norske deltagerne var leverandører. Det er forunderlig at ikke flere benyttet anledningen til å lære noe nytt og skaffe seg grunnlag for plassering av vår bruk av sprøytebetong i et faglig perspektiv. Spesielt rådgivende ingeniører og byggherrer burde innse at de ikke kan greie seg i lengden uten å ajourføre kompetansen! Kommende kurs Kjersti Kvalheim Dunham Forskningskonferansen og Teknologidagene avholdes i år i Trondheim september. Seksjonen holder følgende kurs: Tunnel- og betong( sept.) Forundersøkelser og bergsikring (11. sept.) Erfaringsoverføring(11. sept.). Tunnel- og betongseksjonen Fagkoordinator Tunnel Alf Trygve Kveen Fagkoordinator Betong Claus K. Larsen Fagkoordinator Kontroll og godkjenning Mona Lindstrøm Seksjonsleder Kjersti Kvalheim Dunham Tlf: Mobil: Å holde luftinnholdet innenfor snevre grenser har alltid vært vanskelig, Sprøytebetongkonferanse kanskje den aller største utfordringen Postadresse ved betongproduksjon. Når en først Reidar Kompen Statens vegvesen Vegdirektoratet bruker L-stoff, er en helt nødt til å Den april ble The Fifth Postboks 8142 Dep kontrollere luftinnholdet. Fastheten International Symposium on Sprayed 0033 Oslo reduseres som kjent dramatisk når en Concrete arrangert på Lillehammer. Tunnel- og betongseksjonen Postadresse: Statens vegvesen Vegdirektoratet, Postboks 8142 Dep, 0033 Oslo Besøksadresse: Brynsengfaret 6A, Oslo firmapost@vegvesen.no Telefon sentralbord 02030

36 NYHETSBREV NR. 3 AUGUST 2008 Leder Kjersti Kvalheim Dunham har fått navnet Vigdis på veg mot Havnelageret. Få timer etter at dette bildet ble tatt ble en katamaran til (svarte pongtonger og grønne bjelker) koblet til elementet, og ballasttankene inne i elementet ble delvis fylt med vann slik at elementet fikk negativ oppdrift. Etter dette kunne elementet vinsjes på plass. Det er til sammen seks elementer i senketunnelen, og det siste elementet senkes ned medio oktober. Velkommen til Dag Torget! Arve Jonassen Dag kommer fra Aftenposten der han har bygd radionett og kommunikasjonsløsninger i 23 år. Han skal jobbe med kringkasting og radiokommunikasjon i tunneler, og vil ha arbeidssted i Oslo vi har endelig fått en person som har autorisasjon som radio- og teleinstallatør! Sommeren er vel overstått og her på Tunnel- og betongseksjonen er vi i full sving! I dette nyhetsbrevet gir vi dere siste nytt fra gårsdagens senking av første element i senketunnelen i Bjørvika. Du kan også lese om studentene som har gjort en flott jobb for oss i sommer! Noen praktiske tips hører med, og informasjon om geologkongress i august. Vi minner om at vi ønsker å invitere alle interesserte til å delta i våre tematimer, og oversikten finner dere i nyhetsbrevet! I løpet av sommermånedene har vi hatt to endringer ved seksjonen: Vi kan nå endelig ønske Dag Torget velkommen. Dette er en ny stilling hos oss, og hans oppgave er å ivareta vårt arbeid med nødnett og samband. Samtidig har vår innleide medarbeider Steinar Livik sluttet, og vi ønsker ham lykke til som Drifts- og utviklingssjef i Nærøy kommune! Helt til slutt må jeg avslutte med å ønske seksjonens eneste deltager i Birkebeiner-rittet; Jan-Magnus Østvik, lykke til med de 91 kilometerne mot Lillehammer i morgen! Bjørvika senketunnel Ian Markey Torsdag 28. august startet nedsenkingen av det første tunnelelementet i Bjørvika. Det første bildet under viser element nr 1 som Vigdis på veg mot Havnelageret (28. aug kl 10.00) Hele elementet under vann. Utstyr for fortauing og kobling til Havnelageret synlig Lensing av vann mellom endeskottene (28. aug kl 2330). Dør mellom endeskott ble åpnet en time senere Dag Torget Etaten har en stor oppgave foran seg med å installere nytt digitalt nødnett for nødetatene, anslagsvis 1mrd. kroner. Dags hovedoppgave blir følgelig å styre dette arbeidet. Han vil også sysselsette seg med øvrige teleinstallasjoner i etaten. Dag har rett formell kompetanse samt meget allsidig og lang erfaring med teleanlegg. Siden det er sparsomt med denne kompetansen rundt i regionene vil Dag også bistå disse med å løse teletekniske problemer. Vi skal anskaffe utstyr slik at vi kan verifisere at anleggene fungerer som forutsatt, samt finne gunstigste sted for plassering av antenner. Dag kan treffes på dag.torget@vegvesen.no eller mobiltelefon , fasttelefon Vi ønsker Dag velkommen på avdelingen! Tematimer høsten 2008 Øyvind Bjøntegaard Som ett ledd i arbeidet med erfaringsoverføring i praksis, fortsetter vi ved Tunnel- og betongseksjonen med tematimer i høst. Tematimene kan være presentasjoner eller diskusjonsfora, hvor forskjellige tema blir belyst. Tematimene foregår som 1 times videokonferanser, Tunnel- og betongseksjonen Postadresse: Statens vegvesen Vegdirektoratet, Postboks 8142 Dep, 0033 Oslo Besøksadresse: Brynsengfaret 6A, Oslo firmapost@vegvesen.no Telefon sentralbord 02030

37 NYHETSBREV NR. 3 AUGUST 2008 og vi ønsker herved å invitere våre lesere til å delta; det kan være ved direkte oppmøte på møterommet i Vegdirektoatet i Oslo (7. etg.) eller Trondheim (TEK-T), eller som oppkopling fra eget møterom. Av praktiske årsaker vil det være en begrensning i antall deltagere! Påmelding skjer på mail til Øyvind Bjøntegaard. Eventuelle oppdateringer av programmet samt aktuelt temamateriale legges på fellesomerådet: O:\6\Tek\65800 Tunnel- og betongseksjonen\fellesdata\tematimer\ Tematimer Høst (NB! Kun tilgengelig for tilsatte i Statens vegvesen). Oversikt over tematimer: 29. august Etatsprosjektet Moderne vegtunneler. Ansvarlig: Mona Lindstrøm 19. september Elektro: Eieransvar / arbeidsoppgaver. Ansvarlig: Arve Jonassen og Dag Torget 26.september Senketunnelen i Bjørvika, status Ansvarlig: Ian Markey 17. oktober Nye Hb endringer for Tunnel- og betongseksjonen Ansvarlig: Reidar Kompen 31. oktober Betong/Sprøytebetong: Nedbrytningsmekanismer/bestandighet Ansvarlig: Per Hagelia og Jan-Magnus Østvik 14. november Stabilitetssikring i tunnel Ansvarlig: Alf Kveen 28. november Oppsummering fra Nordic Miniseminar: Nordic Exposure Sites, Input to revision of EN Ansvarlig: Jan-Magnus Østvik og Per Hagelia 12. desember Kloridbestandig betong- hva har vi lært? Ansvarlig: Claus K. Larsen Internasjonal geologkongress på Lillestrøm Per Hagelia 33rd International Geological Congress på Lillestrøm august blei høgtidleg opna av Kong Harald. Kongressen har ikkje vore arrangert her i landet sidan Det var påmeldt omkring 6200 deltakarar og 7500 foredrag fordelt på eit utal symposium. I samband med kongressen blei det haldne til saman godt og vel 50 ekskursjonar i Norden, inklusive Grønland, Svalbard og Kola. Alle disiplinar var representerte, med blant anna CO 2 -handtering og klima, vassforsyning/miljø og olje- /mineralressursar, u- og i-landsproblematikk, ingeniørgeologi, geofysikk, geoarkeologi og tverrfaglege biologiske/geologiske emne knytta blant anna til vasskvalitet og geomedisin. Kongressen stadfesta at geofaga grip inn i samfunnslivet på alle måtar og på nær sagt alle plan. Grunnforskinga har alltid vore basis for denne utviklinga. Underteikna deltok blant anna på ein ekskursjon i Oslofeltet med vekt på svarte skifrar og sedimentære bergartar. Bakgrunnskunnskapen er viktig også i samband med byggeaktivitetar. Eit symposium med vekt på tilslag og bygningsstein var lærerikt og nyttig. Ras og rassikring var breitt lagd opp og var også svært vellykka. Presentasjonane av reine ingeniørgeologiske og geotekniske emne var slått saman i eitt symposium, og var av nokså blanda kvalitet. Nivået vi er vane med i Statens vegvesen og elles i norsk bransje er generelt høgt. På den andre sida er det eit stort potensial for å auke vår felles kunnskap innan tverrfaglege emne som gjeld ressurs- og miljørelaterte problemstillingar. Forvaltning i tråd med intensjonane bak Grønn stat er avhengig av påliteleg og alltid oppdatert fagkunnskap. Les meir om kongressen på Enkel huskeregel ved sprengning av høye fjellskjæringer Knut Borge Pedersen Ved sprengning av bergskjæringer brukes i dag som regel borehullsdiametre opptil 3,5 tommer (90 millimeter) Dette er ønskelig for å minske antall boremetre i salva. Det er sammenheng mellom borehullsdiameter, avstand mellom hullene og avstanden mellom hullrastene (forsetningen). For å få sprengt ut berget ned til prosjektert planlinje kreves underboring. Hvis man ikke gjør det vil en få omskyting etter utlasting. Dette koster som kjent penger. Nødvendig underboring vil nok avhenge en del av geologiske faktorer som bergartstype og oppsprekning, men det viktigste er den innspenning salvehullene har i pallfoten når ladningene tennes. Noen anbefaler en underboring på ca. 10 % av pallhøgden, mens andre har gode erfaringer med 0,3 ganger forsetningen. Uansett hvilke regler en bruker så er det nødvendig med ei prøvesalve før en finner den optimale underboringslengden i ulik bergmasse. Sommarvikarar Per Hagelia og Synnøve A. Myren Tunnel- og betongseksjonen hadde to sommarvikarar i år. Knut-Johan Kjelstad, student ved Institutt for geologi og bergteknikk, NTNU, undersøkte problematikk knytta til frisvellingstesten (Handbok 014 Laboratorieundersøkelser, ) og samanlikna også borkjernedata (punktlast og RQD) med tunnelregistreringar frå borrigg (Rockma) frå Finnfasttunnelen. Resultata frå frisvellingstesten går inn som del av prosjektet Svelleleire og kjem ut som eigen teknologirapport. Samanstillinga av tunneldata frå Finnfast er viktig for det vidare arbeidet på prosjektet Tunnelsystem ved Tunnel- og betongseksjonen. Rockma-registreringar Taran Nygard Egeli, student ved Høgskolen i Telemark har vore med på branntesting av betong og arbeidd med betong påkjent høge temperaturar. Ho var med på eit stort brannforsøk i Borås og gjennomføring og rapportering av forsøk med eksponering av betongkjerner ved høge temperaturar ved Statens vegvesen, Sentrallaboratoriet. I tillegg har ho jobba med systematisering av forsøksdata frå ei undersøking av overflatebehandling av betong. Taran vart også utfordra til å skrive eit eige bidrag til dette skrivet, og nedanfor kan de lese eit reisebrev frå ein sommarvikar. Reisebrev frå ein sommarvikar Taran Nygard Egeli Som ganske fersk sommarvikar, med berre ei veke i Vegdirektoratet å skryte av, sat eg meg på ein buss til Sverige måndag 23. juni. Eg var så heldig å få vera med Claus K. Larsen til SP i Borås, der me skulle branntesta flislagde veggelement for Bjørvikaprosjektet. Tunnel- og betongseksjonen Postadresse: Statens vegvesen Vegdirektoratet, Postboks 8142 Dep, 0033 Oslo Besøksadresse: Brynsengfaret 6A, Oslo firmapost@vegvesen.no Telefon sentralbord 02030