Ettårig høyere yrkesfaglig utdanning 60 studiepoeng

Transkript

1 Studieplan FRONTEND-UTVIKLING Ettårig høyere yrkesfaglig utdanning 60 studiepoeng Studiet er akkreditert av styret den Godkjent i Utdanningsutvalget den (UU/F-sak 4/19)

2 Innhold 1. Innledning FORMELLE KRAV Overordnet læringsutbytte Studiets struktur og faglig progresjon FAGSKOLEMODELL EMNEOVERSIKT MATRISE FOR EMNERS LÆRINGSUTBYTTE I STUDIEPROGRAM Undervisningsformer og læringsaktiviteter Vurdering EKSAMENS- OG VURDERINGSORDNINGER VURDERINGSOVERSIKT OG SENSURORDNING

3 1. Innledning tilbyr et ettårig utdanningstilbud innen Frontend-utvikling på fagskolenivå. Utdanningen gir studentene nødvendige kunnskaper, ferdigheter og kompetanse til å utvikle nettsider og mobile applikasjoner. Utdanningen bidrar til å dekke behovet for kompetanse innen utvikling av web- og skjermløsninger for ulike produkter i alle bransjer. En kandidat fra Frontend-utvikling skal kunne utvikle nettsider og applikasjoner på selvstendig grunnlag og i samarbeid med relevante fagfelt, tilpasset ulike målgrupper og kundens behov. Utdanningen gjennomføres på en slik måte at studentene får kompetanse innen de tre hovedspråkene i programmering, HTML, CSS og JavaScript. Disse tre er bærende elementer i Frontend-utvikling og vil gjøre studenten i stand til å bistå oppdragsgivere med å finne og utvikle de riktige løsningene for deres behov. Studentene vil også bli introdusert til applikasjonsutviklingsspråk som gjør dem i stand til å utvikle native apps (Native apps er applikasjoner som er utviklet på operativsystemets egne språk). Studentene vil også få kunnskap om backend-utvikling og hvordan jobbe i tverrfaglige team med designere og andre innholdsleverandører til skjermbaserte medier. Utdanningen er praktisk lagt opp og studenten jobber gjennom studieløpet med caser og reelle prosjekter som sikrer opparbeidelse av nødvendig yrkesrettet kompetanse. Om faget Frontend-utvikling er utøvelse av HTML, CSS, JavaScript og andre kodespråk i utviklingen av webog mobile applikasjoner. Nett- og skjermløsninger tilbys på stadig nye plattformer som i biler, kjøleskap, hjelpemidler etc., samtidig som allerede eksisterende medier gjennomfører utvikling på dagens løsninger. I markedet i dag er det et stort behov for Frontend-utviklere som kan jobbe tett med andre fagområder for å løse det økende behovet for skreddersydde nettløsninger. Utvikling av nettbaserte løsninger innebærer som oftest tverrfaglige samarbeid mellom grafisk designere, U designere, backendutvikler og frontend-utvikler: Den grafiske designeren produserer det visuelle, U-designeren lager arkitekturen, backend-utvikleren sørger for den bakenforliggende infrastrukturen og frontendutvikleren setter bitene sammen slik at det blir synlig og funksjonelt på nettsider og applikasjoner. En god Frontend-utvikler må derfor også ha evne til å jobbe i team og bidra inn i større prosjekter. Utdanningen starter med praktisk, teoretisk og teknisk innføring i HTML, CSS, JavaScript og applikasjonsutvikling. Dette vil gi studentene forståelse i hva som kreves i studiet og av dem som fremtidige yrkesutøvere i faget. Tverrfaglighet Frontend-utviklere jobber i stor grad sammen med andre yrkesfelt. Ved tilbys utdanninger innen eksempelvis grafisk design, interaksjonsdesign og spillutvikling. Studentene ved Frontend-utvikling vil arbeide med tverrfaglige prosjekter med de ovennevnte utdanningene og opparbeide seg erfaring med og kompetanse på å arbeide i team med relaterte fagområder. 3

4 Kontakt med bransje og næringsliv Kontakt med bransje og næringsliv har alltid vært en viktig forutsetning for å sikre at studentene får en så praktisk relatert undervisning som mulig, men også for å sikre at til enhver tid er oppdatert på bransjens behov. Studentene vil i løpet av utdanningen arbeide med prosjekter gitt av reelle kunder. Derfor blir de tidlig klar over hvilke kvalifikasjoner arbeidsmarkedet søker etter. Studentene vil også få god innsikt i hvordan kunde-/leverandørrelasjonen fungerer og hvilke utfordringer og muligheter som kan oppstå. Fag- og timelærerne på utdanningstilbudet har annet arbeid i norsk bransje innen Frontend, U design og grafisk design. Lærerne er oppdatert på det som skjer innenfor sitt eget fagfelt og vil bringe denne kunnskapen med seg til studentene. For å kunne holde en høy standard på bransjeforståelse vil foredragsholdere fra bransjen benyttes. Utdanningstilbudet blir i tillegg kvalitetssikret av et eksternt bransjeråd hvert år. 4

5 1.2 Formelle krav For å bli tatt opp som student på Frontend-utvikling må du oppfylle ett av disse opptakskravene: Generell studiekompetanse, eller Fullført og bestått videregående opplæring, eller Fagbrev/svennebrev, eller Realkompetanse for fagskole o minimum 23 år i løpet av opptaksåret o dokumentere 3 års fulltids arbeidserfaring, herunder regnes lønnet/ulønnet arbeid, verneplikt, folkehøyskole og frivillig arbeid/tjeneste o Arbeidsattester må inneholde start og sluttdato samt stillingsprosent/timeantall o Dokumentere norskkunnskaper fra grunnskole, videregående skole, norsk på høyere nivå eller norskprøve B2 for innvandrere fra Vox. 5

6 2. Overordnet læringsutbytte Alle studieprogrammer ved har fastsatt et overordnet læringsutbytte som enhver student er forventet å oppnå etter å ha fullført studiet. Læringsutbytte beskriver hva studenten er forventet å vite, kunne og være i stand til å gjøre som et resultat av læringsprosessene knyttet til studiet. Læringsutbytte er beskrevet i kategoriene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskaper Kandidaten K1 K2 K3 K4 K5 K6 har kunnskap om fagterminologi, utviklingsspråk og arbeidsprosesser som anvendes i utviklingen av nettsider og applikasjonsprogramvare har kunnskap om grunnleggende fagterminologi og verktøy som anvendes innenfor utviklingen av back-end systemer, skytjenester og APIer, samt kunnskap om hvordan dette brukes i frontend-utvikling har innsikt i relevant regelverk for universell utforming, standarder og krav til kvalitet i utviklingen av nettsider og applikasjoner har bransjekunnskap og er kjent med yrkespraksis og tverrfaglig samarbeid innenfor web- og applikasjonsutvikling kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap ved å gå gjennom faglig relevant dokumentasjon av ulike verktøy og systemer forstår betydningen av universelt utformede nettsider og mobile applikasjoner for å sikre tilgjengelighet for alle brukergrupper og sørge for gode brukeropplevelser Ferdigheter Kandidaten F1 F2 F3 F4 F5 F6 kan anvende kunnskap om programmeringsspråk og verktøy som benyttes innenfor frontendutvikling for å utvikle nettsider og applikasjoner, samt begrunne sine valg kan anvende relevante faglige verktøy og teknikker i en frontend-utviklingsproduksjon kan anvende aktuelle verktøy for testing og kvalitetssikring av et frontend-utviklingsprosjekt i henhold til gjeldende krav og regelverk kan anvende kunnskap om backend-løsninger, skytjenester og APIer som benyttes for å utvikle løsninger til nettsider og applikasjoner kan finne dokumentasjon, informasjon og fagstoff relevant for et frontend-utviklingsprosjekt kan kartlegge et utviklingsoppdrag og identifisere oppgaver og problemstillinger som er relevante for arbeidet 6

7 Generell kompetanse Kandidaten GK1 GK2 GK3 GK4 GK5 har forståelse for bransjeetiske prinsipper innenfor frontend-utvikling har utviklet en etisk grunnholdning i utøvelsen av frontend-utvikling gjennom forståelse av verdien i universell utforming for alle brukergrupper kan finne løsninger innen frontend-utvikling tilpasset ulike kunders og/eller målgruppers forventninger og behov kan bygge nettverk og relasjoner med fagfeller fra beslektede fagområder som interaksjonsdesignere, grafiske designere og backend-utviklere, samt potensielle kunder og målgrupper kan utvikle nettsider og applikasjoner på selvstendig grunnlag og i samarbeid med relevante fagfelt og målgrupper 7

8 3. Studiets struktur og faglig progresjon Fagskolestudiet i Frontend-utvikling er en ettårig fagskoleutdanning som totalt utgjør 60 studiepoeng. Utdanningen er delt opp i to emner på 30 studiepoeng: 1. Introduksjon til frontend-utvikling: Verktøy for programmering i utviklingen av nettsider og applikasjonsprogramvare (applikasjoner). Det er videre fokus på kodearkitektur og prototyping av frontend-løsninger. 2. Produksjon av frontend-løsninger: Verktøy og metoder for å ta i bruk APIer* og backendløsninger mot frontend. Det er videre fokus på bransjens mest brukte JavaScript og studenten gjennomfører et hovedprosjekt. *API Application Programming Interface, rammeverk for utvikling mot plattformer slik som Facebook, Vipps osv. Hvert emne inneholder faglige temaer som er utdypende i forhold til overordnet læringsutbytte. Detaljerte emnebeskrivelser er utarbeidet og publiseres til studentene på skolens læringsportal ved studiestart. De to emnene i utdanningen gjenspeiler studiets progressive nivåer, mens de faglige temaene i hvert emne støtter og utdyper hverandre gjennom hele studiet. Undervisningen vil bestå av teori, undervisning og veiledning som omsettes i praktiske arbeidsoppgaver. I løpet av studiets første semester blir studentene introdusert til fagbegreper og prinsipper innen informasjonsarkitektur samt at de lære å bruke ulike verktøy som anvendes for å skisse nettløsninger. I tillegg til vil de få en innføring i programmeringsspråkene, HTML, CSS og JavaScript. I andre semester jobber studentene videre med programmeringsspråkene og deres tilknytting til APIer og backend-løsninger, samt hvordan disse brukes opp imot deres egne frontend-løsninger. Dette gjør studenten i stand til å ta i bruk dette for å sende informasjon frem og tilbake mellom tjener og klient. De vil også få en innføring i hvordan de jobber med React Native, som er et JavaScript-språk som anvendes for å lage applikasjoner til mobiler. Gjennom begge emnene vil det være fokus på tverrfaglig samarbeid og bruken av bransjeverktøy, slik som GitHub. Studentene lærer også å være bevisst på universell utforming i utvikling av ulike nettløsninger gjennom å gjøre seg kjent med blant annet retningslinjer for tilgjengelig webinnhold (WCAG). Ved at progresjonen går fra innføring i grunnleggende ferdigheter og kompetanse i første semester til stadig mer omfattende praktisk arbeid i andre semester, vil studenten oppleve en jevn progresjon mot oppnåelse av det totale læringsutbyttet ved slutten av studiet. Gjennom økt erfaring, selvstendighet og fordypning, vil studenten ha kompetanse til å utforme ulike nettløsninger, og være forberedt til en jobb innenfor fagfeltet når de er ferdig. Et studieår har varighet på 10 måneder. Fagskoleutdanningen i Frontend-utvikling er en heltidsutdanning og studentene forventes å arbeide med studiet på lik linje med en fulltidsjobb (ca. 40 timer pr uke) 8

9 2. semester 1. semester 3.1 Fagskolemodell EMNE 1 TEMA 1 TEMA 2 TEMA 3 TEMA 4 Introduksjon til frontend-utvikling 30 studiepoeng Undervisning og veiledning: 225 timer Arbeidstimer: 580 Frontendutvikling, prosesser og universellutforming Grunnleggende JavaScript Brukergrensesnitt, responsivt design og animasjon Innføring og bruk av bransjens foretrukne JavaScriptrammeverk Totalt: 805 timer* EMNE 2 TEMA 5 TEMA 6 TEMA 7 TEMA 8 Produksjon av frontend-løsninger 30 studiepoeng Bruk av API mot frontend Backend med skytjenester og JavaScript Apputvikling og kodearkitektur Hovedprosjekt Undervisning og veiledning: 243 timer Arbeidstimer: 625 Totalt: 868 timer* *Oppgitt tid til undervisning, veiledning og arbeidstimer er veiledende. 9

10 3.2 Emneoversikt Beskrivelser av de enkelte emner vil publiseres under aktuelt kull på sine nettsider. Emnebeskrivelsene inneholder blant annet informasjon om innhold, læringsutbytte, læringsformer, omfang, vurderingsformer, pensumlitteratur og eventuell anbefalt litteratur. EMNENAVN BESKRIVELSE STUDIEPOENG: 30 Introduksjon til frontend-utvikling Det første emnet tar for seg «grunnsteinene» i frontend-utvikling og gir studenten en innføring i sentrale begreper, teorier, metoder og verktøy. Målet med emnet er å gi studentene et språk og en forståelse for fagfeltet, samt gi studenten kunnskaper og ferdigheter de kan bygge videre på i andre semester. Frontend-utvikling, prosesser og universell utforming I dette temaet får studenten en innføring i HTML og CSS, som er utviklingsspråkene i produksjonen av nettsider, samt en innføring i prototyper og prosesser som brukes i planleggingen av en frontend-produksjon. Andre sentrale områder er gjeldende regelverk i forhold til universell utforming og designprinsippene for tilgjengelighet og brukervennlighet i en nettløsning, samt bruken av verktøy for å teste i hvilken grad produktet/løsningen samsvarer med disse. Grunnleggende JavaScript I dette temaet introduseres studenten for fagterminologi og verktøy som benyttes innenfor utvikling i JavaScript et programmeringsspråk som benyttes sammen med HTML/CSS for å legge til avanserte funksjoner og animasjoner på nettsider. Gjennom forelesninger, workshops og oppgaver får studenten en innføring i praktisk bruk av JavaScript i produksjon av nettsider. Brukergrensesnitt, responsivt design og animasjon I dette tema belyses modeller, verktøy og metoder for utviklingen av brukergrensesnitt, det vil si design av hvordan brukeren navigerer og bruker nettsider og applikasjoner. Videre belyser temaet CSS-animasjoner samt animasjonsprinsipper og hvordan disse brukes for å fremheve viktige elementer i brukergrensesnittet. Innføring og bruk av bransjens foretrukne JavaScript rammeverk I dette temaet introduseres studenten for rammeverket React, et JavaScript språk som brukes i bransjen. React brukes til å utvikle applikasjoner til nettsider og mobile plattformer. Gjennom workshops og forelesninger vil studenten få praktisk erfaring i bruk av rammeverket opp imot nettsider. 10

11 EMNENAVN BESKRIVELSE STUDIEPOENG: 30 Produksjon av frontend-løsninger I det andre emnet vil fokuset være på å jobbe med stadig mer komplekse oppgaveløsninger, der også oppgavene i større grad vil ha reelle problemstillinger. Bruk av API mot frontend Dette temaet tar for seg APIer og hvordan frontend-produkter opererer i samsvar med disse. Et API er et sett med «byggeklosser» som en utvikler kan ta i bruk for å utvikle nettsider og applikasjoner. Her belyses det hvordan dokumentasjon av API kan anvendes til å forstå hvordan de benyttes. Studenten jobber med bruk av APIer opp mot en yrkesrelevant produksjon. Backend med skytjenester og JavaScript Dette temaet belyser hvordan backend-systemer fungerer og hvordan JavaScript benyttes i utviklingen av kommunikasjonen mellom frontend og backend. Backend er det som skjer på en server eller i en database - altså det en bruker ikke ser. Videre får studenten en innføring i hvordan sette opp egne databaser og hvordan man utvikler disse opp imot en frontend-produksjon. Apputvikling og kodearkitektur Temaet tar for seg bruken av JavaScript-språket React som brukes for å lage applikasjoner til nettbrett og mobile plattformer. Gjennom praktiske oppgaver og workshops vil studenten lære å utvikle egne applikasjoner. Innføring i kodearkitektur som omhandler hvordan man strukturer en kode slik at den er effektiv og lett å lese av andre utviklere vil også være sentralt i temaet. Hovedprosjekt I dette temaet skal studenten løse en yrkesrelevant problemstilling i form av et hovedprosjekt, der studenten får utdelt en case med en fiktiv kunde. 11

12 Generell kompetanse Ferdigheter Kunnskaper Emne 1 Emne Matrise for emners læringsutbytte i studieprogram Matrisen under viser sammenhengen mellom overordnet læringsutbytte på studiet og hvor dette ivaretas på emnenivå. Studieprogrammets forventede læringsutbytte K1 K2 K3 K4 K5 K6 F1 F2 F3 F4 F5 F6 GK1 GK2 GK3 GK4 GK5 har kunnskap om fagterminologi, utviklingsspråk og arbeidsprosesser som anvendes i utviklingen av nettsider og applikasjonsprogramvare har kunnskap om grunnleggende fagterminologi og verktøy som anvendes innenfor utviklingen av back-end systemer, skytjenester og APIer, samt kunnskap om hvordan dette brukes i frontend-utvikling har innsikt i relevant regelverk for universell utforming, standarder og krav til kvalitet i utviklingen av nettsider og applikasjoner har bransjekunnskap og er kjent med yrkespraksis og tverrfaglig samarbeid innenfor web- og applikasjonsutvikling kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap ved å gå gjennom faglig relevant dokumentasjon av ulike verktøy og systemer forstår betydningen av universelt utformede nettsider og mobile applikasjoner for å sikre tilgjengelighet for alle brukergrupper og sørge for gode brukeropplevelser kan anvende kunnskap om programmeringsspråk og verktøy som benyttes innenfor frontend-utvikling for å utvikle nettsider og applikasjoner, samt begrunne sine valg kan anvende relevante faglige verktøy og teknikker i en frontendutviklingsproduksjon kan anvende aktuelle verktøy for testing og kvalitetssikring av et frontendutviklingsprosjekt i henhold til gjeldende krav og regelverk kan anvende kunnskap om backend-løsninger, skytjenester og APIer som benyttes for å utvikle løsninger til nettsider og applikasjoner kan finne dokumentasjon, informasjon og fagstoff relevant for et frontendutviklingsprosjekt kan kartlegge et utviklingsoppdrag og identifisere oppgaver og problemstillinger som er relevante for arbeidet har forståelse for bransjeetiske prinsipper innenfor frontend-utvikling har utviklet en etisk grunnholdning i utøvelsen av frontend-utvikling gjennom forståelse av verdien i universell utforming for alle brukergrupper kan finne løsninger innen frontend-utvikling tilpasset ulike kunders og/eller målgruppers forventninger og behov kan bygge nettverk og relasjoner med fagfeller fra beslektede fagområder som interaksjonsdesignere, grafiske designere og backend-utviklere, samt potensielle kunder og målgrupper kan utvikle nettsider og applikasjoner på selvstendig grunnlag og i samarbeid med relevante fagfelt og målgrupper 12

13 4. Undervisningsformer og læringsaktiviteter På fagskolestudiene jobber vi med mappemetodikk. Det er en prosessorientert tilnærming til fag hvor studentene samler arbeidet sitt i en mappe. På den måten kan både studentens utvikling og kvaliteten på mappens sluttarbeider bli vurdert. Når studentene dokumenterer prosessen fra start til slutt, via flere små og store prosjekter kan både lærer og student vurdere hele læringsprosessen på en god måte. Læreren får et bedre grunnlag for å gi konkrete tilbakemeldinger, og for å gi en bedre bedømmelse av arbeidet til studenten. Læring er en kontinuerlig prosess. Alle lærer på sin egen måte og alle har individuelle forutsetninger for å lære. Derfor har varierte undervisningsformer som blant annet forelesninger, veiledning individuelt og i grupper, diskusjoner, innlegg og presentasjon i større eller mindre grupper og workshops. I tillegg jobber studentene både individuelt og i grupper. Valg av undervisningsformer og læringsaktiviteter er styrt av ønsket læringsutbytte for studiet. Det er en gradvis økning av studentaktiviserende læringsformer som tar sikte på å fremme helhetlig forståelse av ulike problemstillinger og utfordringer som gjør seg gjeldende i fagområdet. Det er flytende overganger mellom undervisningsformene på Frontend-utvikling da en undervisningsøkt oftest består av både teori og praktisk jobbing. Her skisseres undervisningsformene og læringsaktivitetene som studiet og øktene er bygd opp rundt. Forelesninger: Dette er en undervisningsform som formidler teoretiske perspektiver og gir oversikt over et faglig område. Forelesninger benyttes for å synliggjøre sammenhenger, for å trekke frem hovedelementer innenfor et tema og for å gi studentene oversikt over et emne. Workshop/verksted: Mye av undervisningen er lagt opp verkstedsbasert der spesifikke problemstillinger blir omsatt til praktisk jobbing, og der konkrete produksjoner gjennomføres med bransjenær tilnærming under veiledning fra lærer. Praktisk arbeid i grupper eller individuelt: For å bli god i frontend-utvikling er det nødvendig med mye øvelse og produksjonserfaring. Det forventes at det jobbes omfattende med oppgavene som gis, og det praktiske undervisningsopplegget forutsetter at studentene jobber aktivt mellom øktene og frem mot frister. Mange oppgaver er individuelle, og flere er også tverrfaglige med relevante samarbeidspartnere bra bransjen. I slike samarbeid kreves det at studenter jobber kreativt og aktivt sammen i grupper med fornuftig og faglig arbeidsfordeling mot et felles mål. Presentasjon: Temaperioder avsluttes med presentasjon av en oppgave som er knyttet til den aktuelle temaperioden. Hver student, eller hver gruppe, presenterer sitt arbeid og får, med utgangspunkt i oppgavens vurderingskriterier, tilbakemeldinger fra medstudenter og faglærere. Tilbakemeldingene brukes videre for å justere produksjonene inn mot endelig mappelevering i slutten av semesteret. 13

14 Veiledning: Veiledning er en svært viktig del av en praktisk rettet utdanning, og noe av undervisningstiden i klasserommet går med til veiledning på konkrete utfordringer knyttet til forelesningene. Det brukes også medstudentrespons aktivt. Studentene har også mulighet til å booke tid med faglærer hver uke. Det er satt av 3 timer pr. uke hvor studentene kan booke tid med faglærer etter behov. Medstudentrespons: Denne læringsformen innebærer at studentene gir tilbakemelding på medstudenters arbeid. Vår erfaring er at denne læringsformen bidrar til økt engasjement og aktivitet blant studentene og fremmer læringsprosessen, både for studenten som gir tilbakemeldinger og for mottaker. Medstudentrespons fremmer utviklingen av en kollektiv læringsarena hvor studentene tar del i hverandres læringsprosesser. Denne læringsformen introduseres gradvis i løpet av studiet, slik at studentene skal få tid til å bli kjent med arbeidsformen. Underveissamtale: I løpet av semesteret settes det opp en underveissamtale mellom student og lærer. Underveissamtalene har faglig fokus, og hensikten er å synliggjøre studentens mål, forventninger, innsats og progresjon i studiet. Dette er en samtale hvor lærer og student i fellesskap legger til rette for videre læring. Studentene må være forberedt til samtalen og ha gjort seg opp en mening om egne faglige styrker og svakheter. Refleksjonsnotat: I et refleksjonsnotat skal studentene reflektere over egen arbeidsinnsats, hvilke erfaringer man har gjort seg. I et refleksjonsnotat skriver man ikke for andre, men for seg selv. Refleksjonsnotatet er et hjelpemiddel for studentene i den videre læringsprosessen. Egenarbeid: Det er beregnet i gjennomsnitt ca timer pr. uke til egenarbeid for studenten i tillegg til oppsatt undervisning. I egenarbeid inngår blant annet refleksjon og bearbeiding av fagstoff, research og arbeid med temaoppgaver. Det forventes en stor grad av egenaktivitet i løpet av studiet. Digital læringsplattform: bruker digital læringsplattform som en viktig del av læringsarenaen. Studentene får her tilgang til ulik faglig og administrativ informasjon. De kan også bruke plattformen til å kommunisere med hverandre, med de som underviser og med de administrative studielederne. Studenter og lærere kan opprette egne fora og prosjekter, noe som stimulerer til økt samarbeid og diskusjon. 14

15 5. Vurdering skiller mellom formativ (underveis) og summativ (avsluttende) vurdering. Formative vurderinger har til hensikt å gi studenten tilbakemeldinger på faglig nivå og oppnådd læringsutbytte i det enkelte emnet. Formativ vurdering er en vurdering for videre læring, og hensikten er å fremme læring hos studenten. Den formative vurderingen gjennomføres på ulike måter gjennom studiet og er tilpasset det enkelte emnets mål for læringsutbytte og oppgaveform. Vurderingene er skriftlige eller muntlige tilbakemeldinger fra lærer underveis i prosjektet, enten i plenum, individuelt eller i grupper. Den formative vurderingen kan også ta form som lærerstyrt medstudentrespons. Den summative vurderingen har til hensikt å vurdere i hvilken grad studenten har oppnådd læringsutbyttet, det vil si en vurdering av læring. Emnene avsluttes med en eksamen eller mappevurdering der studentene vurderes etter en skala fra A-F (der A-E er bestått og F er ikke bestått) eller bestått/ikke bestått. Vurderingsformen er definert i den enkelte emnebeskrivelsen sammen med vekting av karakter der det er aktuelt. 5.1 Eksamens- og vurderingsordninger På Frontend-utvikling benyttes mappevurdering og hjemmeeksamen som vurderingsformer. Mappevurdering En studentmappe består av flere innleveringer i løpet av et semester som vurderes samlet som en mappe etter siste innlevering. Mappen skal være grunnlag for vurdering på slutten av hvert semester, og således evalueringen av emnet. Det som samles i vurderingsmappen har som formål å vise studentens kunnskaper, ferdigheter og den generelle kompetansen i emnet. Mappeinnhold og formelle krav om utforming av mappen spesifiseres i et mappekrav som offentliggjøres studentene tre dager før leveringsfrist for mappen. I første semester blir mappene vurdert etter en 2-trinns skala (bestått /ikke bestått) og i andre semester vurderes mappen etter gradert skala (A-F hvor F er ikke bestått). Hjemmeeksamen Ved hjemmeeksamen jobber studenten selvstendig med et hovedprosjekt innen frontend-utvikling. Formelle krav til innleveringen offentliggjøres studentene ved utdeling av eksamensoppgaven. Alle mapper og eksamener må være bestått for at studenten skal få vitnemål. 15

16 5.2 Vurderingsoversikt og sensurordning Emne Vurderingsform Sensur Gradering Introduksjon til frontend-utvikling Mappevurdering, Individuell Intern sensor Bestått/ ikke bestått Produksjon av frontend-løsninger Del 1: Mappevurdering, individuell* Intern sensor Gradert skala (A-F hvor F er ikke bestått) Del 2: Hjemmeeksamen* Ekstern sensor Gradert skala (A-F hvor F er ikke bestått) *Vekting av de ulike eksamensdelene i emner med flere vurderingsformer fremkommer i den aktuelle emnebeskrivelsen. 16