LIVET er viktig. Hilsen elever fra Stavanger, Porsgrunn og Oslo

Transkript

1

2 LIVET er viktig Kjære alle voksne. Vi er vanlige elever fra skoler rundt om i Norge. Noen av oss har hatt det vondt på skolen, og noen ikke. Når vi snakker om hva som er bra der og hva som kunne blitt bedre, har vi likevel mange av de samme svarene. Et av svarene er at vi er nødt til å begynne å snakke mer sammen i klasserommet, om hvordan ting kjennes. Vi må snakke om livet på skolen. Mange av oss er usikre på hva vi skal gjøre hvis en venn har det vondt eller sliter. Mange av oss vet ikke hva voksne har lov til å gjøre mot barn eller ungdom, hvordan det er å være en som plager andre eller hvordan det kan kjennes når noen i familien dør. Vi trenger rett og slett en time i uka hvor vi snakker om livet. Derfor fins dette heftet. Det er laget for voksne og bygger på erfaringer og råd fra mange barn. Dere kan bruke det når dere trenger hjelp til å lede timen LIVET. «Det er godt å få det ut. Hvis man ikke gråter får man vondt veldig lenge. Det er ikke farlig å gråte. Det er dumt hvis læreren ikke vil snakke om det, fordi de som har opplevd noe vondt trenger å snakke om det for å føle seg bedre». «Det som er fint med timen LIVET er at alle får snakke og blir like mye hørt. Man blir bedre kjent med de andre, man får mer naturlighet og man kan være mer seg selv». «Man kan få ut ting man har hatt inni seg. Hvis ikke man gjør det får man en klump i magen eller i halsen. Med den klumpen er det vanskelig å holde fokus». Hilsen elever fra Stavanger, Porsgrunn og Oslo 1

3 Innhold Forandringsfabrikken S. 3 Oppsummert kunnskap fra barn S. 4 Kort oppskrift på timen LIVET S Hva og hvorfor timen LIVET? S. 6 Hva er timen LIVET? S. 6 Hvorfor sette LIVET på timeplanen? S. 7 LIVET del av Folkehelse og Livsmestring? S Hvordan gjennomføre timen LIVET? S. 9 Grunnprinsipper S. 9 Innhold og tema S. 10 Hvordan være en trygg, god voksen? S. 11 Grunnmuren i god profesjonalitet S. 14 Bli ordentlig kjent S. 17 Rammer for trygghet S. 18 Informasjon til foreldre om timen LIVET S Når ringen blir vanskelig S. 21 Blikk, latter, kroppsspråk og hvisking S. 21 Når noen ikke vil prate S. 22 Når man ikke klarer å sitte stille S. 23 Når følelsene kommer ut S. 25 Trygge avslutninger S Vanskelige & viktige temaer S. 28 Barn må vite hva som ikke er lov S. 29 Vondt kan komme fram S. 30 Oppskrift fra barn til voksne S. 31 Hvis du er urolig for barnet S. 33 Det barn forteller må deles trygt videre S Erfaringer fra rektorer og lærere S. 35 FORANDRINGSFABRIKKEN 2

4 FORANDRINGSFABRIKKEN Forandringsfabrikken er en ideell stiftelse som arbeider for at tjenester for barn og unge skal bli best mulig. Forandringsfabrikken inviterer barn og unge med erfaring fra skole, psykisk helse og barnevern, til å dele erfaringer om møtet med tjenester de har erfaring fra og råd til hvordan disse tjenestene kan bli bedre. Svarene samles, uten analyser fra voksne. Svar som går igjen, presenteres som hovedsvar eller oppsummert kunnskap fra barn. Denne kunnskapen forteller tydelig at for at skolen skal bli et sted hvor flest mulig elever lærer og trives, må vi lytte til dem som kjenner skolen på kroppen hver dag. De sitter på mange viktige svar og løsninger til hvordan skolen kan bli bedre. En av løsningene er timen LIVET. Denne timen er et konkret forslag fra elevene til hvordan jobbe med livsmestring i skolen. 3

5 Oppsummert kunnskap fra barn Fra 2013 til 2018 har Forandringsfabrikken møtt ca 5000 elever fra alle fylker i Norge. De har deltatt i undersøkelser gjennomført med forandringsmetodikk. Dette er deltakende, kreativ metodikk, bygd på den anerkjente metodikken «Participatory Learning and Action» (PLA). Elevene ble spurt om hvordan de opplever norsk skole og deres råd til løsninger. Hva gjør at de lærer godt? Hva har de opplevd som nyttig? Hva tenker de skal til for at enda flere kan lære bedre? Og hva skal til for at flere trives bedre? Hvordan ville norsk skole ha sett ut om de fikk bestemme? Hva er deres aller viktigste råd til forandring i skolen? Forandringsfabrikken samler inn kunnskap fra barn ved at barn inviteres barn til å beskrive gode og mindre gode erfaringer fra møtet med skole eller et hjelpesystem de har vært i. De inviteres deretter til å komme med sine råd til forbedringer. Svarene innhentes på samlinger - med små grupper, hele klasser og av og til med hele trinn. Tema avgjør hvor mange barn som inviteres. Arbeidsmåtene er ofte visuelle, som foto eller plakater. I tillegg brukes dialog. En samling kan vare fra et par timer til en hel dag og oftest inviteres deltakerne til minst to samlinger. Erfaringene og rådene systematiseres, telles og oppsummeres. Ingen analyser eller tolkninger fra voksne legges til. Svar som går igjen fra mange, er hovedråd og kalles oppsummert kunnskap. Et av hovedsvarene fra undersøkelsene i skolen, er at elevene ber om tid til å snakke om livet. På spørsmål om hvordan dette bør gjøres i skolen, er hovedsvaret at det må settes av tid til å snakke om livet og helst hver uke. 11 skoler prøvde i ut arbeidsmåter, bygd på kunnskap fra barn. Timen LIVET var en av arbeidsmåtene. Skoler ga bl.a. disse tilbakemeldingene: Elevene sier de blir bedre kjent og at nye vennskap blir til Elevene sier det blir tryggere stemning i klassen Elevene sier de forstår hverandre bedre Elevene sier flere tør å presentere og ta ordet i klassen Elevene sier de ordner lettere opp i gamle konflikter Voksne forteller om mindre å ordne opp i etter friminuttene Voksne forteller at timen LIVET gir håp i fastlåste situasjoner Flere av skolene ønsket en enda tydeligere «oppskrift» på hvordan timen LIVET bør gjennomføres. Dette heftet beskriver en utprøvd og utvidet versjon, etter ønske fra skolene om mer detaljerte forklaringer. Det som presenteres i dette heftet, er hovedråd bygd på oppsummert kunnskap fra ca elever fra ulike steder i landet. 4

6 Kort oppskrift på timen LIVET Ledes av trygg voksen. LIVET må ledes av en voksen elevene er trygge på. Det kan være læreren, en fra ledelsen, eller en annen voksen på skolen. Avgjørende er det at dette er en som kan gjøre det trygt for elevene. Hvis en annen enn læreren leder, er det oftest lurt at kontaktlærer er med, for at det som blir snakket om i LIVET kan bygges på i andre timer eller i friminuttene. Sitter i ring. Alle elever må kunne se hverandre. Å sitte i en ring er det som oftest blir foreslått. For noen kan dette kjennes utrygt. Det er viktig å først bli litt kjent og kanskje også snakke om hvordan det kan kjennes å sitte i ring. Blir enige om tema. Timen LIVET skal handle om ting elevene i klassen selv ønsker og trenger å prate om. For å inspirere elevene til å foreslå tema å snakke om, kan en voksen dele noe fra seg. Forberede seg litt. Dagen før eller tidlig på dagen kan det være lurt å si noe til elevene om hva stikkordet for startrunden vil være, så de som vil på forhånd kan tenke litt på hva de vil si. Starttema bør være enkelt og ufarlig, likevel kan noen synes det er skummelt. Inkludere alle. Den voksne som leder praten, må være flink til å inkludere alle. Dette kan for eksempel gjøres gjennom å «ta runden». Det er alltid lov å si «pass». den voksne kan da for eksempel sier: «Det er greit, flott at du sier fra». Stoppe det som gjør det utrygt. Det er viktig at den voksne stopper vond latter, kommentarer eller tulleforslag. Det må stoppes på en varm og ikke dømmende måte. Den eller de som blir stoppet, trengs i praten videre. Trygg avslutning. Timen LIVET kan sette i gang tanker og berøre følelser. Det kan derfor være lurt å ha litt tid på slutten til å snakke om noe koselig eller gjøre noe som sikrer at smilene kommer fram. Når elevene har blitt vant til timen LIVET, kan de spørres om hva de vil ha på slutten. 5

7 1. Hva og hvorfor timen LIVET? Hva er timen LIVET? Timen LIVET er en snakketime. Voksne og elever prater om ting som opptar dem. Elevene får også ny kunnskap. De får øve på å snakke om følelser og bli bedre kjent med seg selv og andre. Det skal være åpent for å snakke om viktige og kanskje vanskelige temaer som for eksempel vennskap, ensomhet, seksualitet og mobbing, rett og slett livet. Den voksne som leder LIVET må gjøre det trygt for elevene å dele. Det beste er at skoleledelsen legger til rette slik at alle elevene på skolen får en fast LIVET-time, helst hver uke. Timen LIVET er til for å skape aksept og forståelse i elevene, mellom elevene, og mellom voksne og elever. Det er i de utrygge rommene mange vonde ting skjer. Ved å lage trygge grupper og klasser vil det øke trivselen for elevene, og lærerne, på skolen. Timen LIVET bidrar dermed til bedre læring. 6

8 Hvorfor sette LIVET på timeplanen? Timen LIVET gir hjelp til å sette ord på følelser. Elevene kan forstå at de ikke er alene og at andre kan føle som dem. De kan samtidig forstå at andre kan føle helt annerledes. Når barn får hjelp til å sette ord på hvordan de har det, kan de lettere bli forstått og få hjelp med det de kjenner på og står i. Når barn hører hvordan andre har det, kan de bli mer forståelsesfulle og møte hverandre med mer åpenhet og kjærlighet. Ungdataundersøkelsen fra 2017 viser en økning av barn som har det vondt i Norge. Elever i videregående skole forteller at de «bekymrer seg mye» og at «alt er et slit». 28 prosent følte seg triste, ulykkelige og deprimerte. Mobbetallene har ikke gått ned, på tross av mange satsinger. Bruk av vold i skolen øker. De siste tiårene er det utviklet mange satsinger, metodikker og verktøy mot mobbing. Et hovedråd fra elever er at det er klokt at barn og unge får bidra når satsinger i skolen skal utvikles. Dette vil gjøre satsingene mer treffsikre. Det trengs satsinger som bygger på kunnskap fra barn. Elevene vet hvordan skolen kjennes og hva som trengs. Timen LIVET er en av elevenes egne løsninger. Timen LIVET samler alle elevene i en klasse i en ring for å snakke om ting som er viktige for dem. Samtidig gir den mulighet for å bli bedre kjent. Gjennom dette blir elevene mer bevisste på hverandres livssituasjon og kan være mer støttende ovenfor hverandre. Støtte kan lettere komme fra medelever, ikke bare fra de voksne. Et hovedråd fra elever for god læring, er at det er viktig å bli godt kjent for at det skal være trygt i klassen. Dette kan av de voksne på skolen oppleves som utfordrende og tidkrevende. Timen LIVET kan hjelpe til å spare tid. Mer trygghet og forståelse elevene imellom, kan gi mer plass til læring. Lærere som har brukt timen LIVET sier at det å sette av en time i uka til å snakke om LIVET, er tidsbesparende. «Man skjønner hvem hverandre virkelig er, man får vite hvor mye folk tåler, og hvordan man skal være med hverandre». Elev, Bergen 7

9 LIVET del av Folkehelse og Livsmestring? Folkehelse og Livsmestring blir i 2020 ett av tre tverrfaglige temaer som skal inn i norsk skole. Dette skjer når Fagfornyelsen trer i kraft. Livsmestring og psykisk helse skal inn i læreplanene i barne- og ungdomsskolen og på videregående. Målet er ifølge Utdanningsdirektoratet: «Å fremme god psykisk helse, gi barn og unge muligheter til å ta gode og ansvarlige livsvalg, og lære dem å håndtere personlige og praktiske utfordringer på en best mulig måte». Politikere har lyttet til barns kunnskap og følgende står i Stortingsmelding 28 Innst. 19 S ( ): «Stortinget ber regjeringen vurdere å sette av tid på timeplanen til å jobbe med tema som klassemiljø, elevmedvirkning, holdningsarbeid og livsmestring, og komme tilbake til Stortinget om dette på egnet måte. Stortinget forutsetter at regjeringen henter inn vurderinger og synspunkter fra sektor i dette arbeidet». Arbeidsmåten i dette heftet bygger på hovedråd fra elever til hvordan det tverrfaglige temaet om livsmestring kan gjennomføres på en måte som kjennes trygg og nyttig for elevene. Som så mange elever har sagt: «Livsmestring må ikke bli enda en ting vi skal mestre.» 8

10 2. Hvordan gjennomføre timen LIVET? Grunnprinsipper For å kunne bruke timen LIVET må noen ting være på plass: 1. Alle er med. Alle elevene i klassen sitter i ring og alle må delta, selv om noen kan synes det er uvant i starten. Det er viktigere at alle er med enn å komme seg gjennom en temaliste / plan. Det kan være lurt å varme opp ringen først med en runde med navn og noe man er glad i. 2. Skjer hver uke. Timen LIVET bør skje på en fast tid hver uke. 3. Er én skoletime. Timen LIVET bør helst være en hel skoletime, for yngre trinn kan det være litt kortere. 4. Sitter i ring. Alle ser hverandre og får ordet etter tur. Etter hvert kan elevene rekke opp hånda og dele når de ønsker det. 5. Ledes av trygg og varm voksen. LIVET må ledes av en blid og engasjert voksen, som kan dele varme. Den voksne styrer ordet og begynner alltid med seg selv. Når den voksne gjør det til en vane å alltid lytte godt til det elevene sier, blir det tryggere for flere i klasserommet. 6. Ikke vurdering. Elevene er vant til å bli testet. I timen LIVET skal ikke elevene testes eller få karakter eller trenge å være flinke. LIVET skal ikke være enda en ting må være flink i. Hvem skal lede timen? Voksne på skolen som ønsker å lede timen LIVET og kjenner at dette er noe de kan mestre eller øve seg på, må prioriteres. Hvis noen ikke føler seg komfortabel med å lede timen LIVET, går det an å gi plassen til en annen voksen. Oftest er det lurt at kontaktlæreren uansett sitter i ringen, når timen LIVET gjennomføres. Timen LIVET er en god mulighet for de voksne til å bli kjent med elevene. Derfor kan det være fint for skolemiljøet at så mange som mulig av de voksne prøver ut og øver seg på å lede. De bør få nok tid til å sette seg godt inn i arbeidsmåtene og støtte sånn at de kjenner seg så trygge i rollen som mulig. 9

11 Innhold og tema Det er viktig at den voksne IKKE bestemmer alt innholdet, men at elevene har de viktigste stemmene i dette. Innspill om tema kan komme fra: klassen, enkeltelever, læreren, noe som har oppstått i friminuttene, sosiale medier, lokalsamfunnet, media, nyhetene. Det er fortsatt lurt å starte alle LIVET-timer med en «lett» runde, der alle deler noe om seg selv eller noe annet som alle kan svare på. Eksempel på tema: Følelser Glede, sorg, sinne, spent, sjalu, misunnelse, forelskelse, redsel, ensomhet, hat, frykt, nervøs, tap, forventning, nærhet, irritert, rastløs, sjenanse, utrygghet. Livshendelser Utestengelse, å kjenne seg utenfor, å kjenne blikk eller latter, flytting, bytting av skole, skilsmisse, nye voksne inn i livet, sykdom, bursdag, nye søsken, begravelser, tap av vennskap, tap av kjæledyr. Viktige spørsmål Hvordan få venner, hva er en god venn, hvordan løse en krangel, hvordan inkludere andre, hvordan takle press, sosiale medier, hvordan si nei og hva kan man si nei til, hvordan lytter til andres nei, hva gir tillit og trygghet, mat og tanker rundt mat, forhold til kropp. Viktig info for barn å få Om barnevern, psykisk helsevern, vold og overgrep, seksualitet, samtykke, hva har voksne og andre ungdommer lov å gjøre med deg. 10

12 Hvordan være en god, trygg voksen? Byr på seg selv Den voksne er avgjørende for at timen LIVET skal lykkes. Godt humør, latter og varme øyne smitter. En lærer som begynner setninger med «jeg», og som tar ansvar for sitt eget humør, skaper trygghet. LIVET må ledes av en trygg voksen. Dette er en voksen som virkelig ønsker å snakke med elevene, som byr på seg selv, er ærlig og som kan ta imot følelser. LIVET-timer kan være uforutsigbare og man vet ikke alltid hvor det ender. Elever kan kjenne når den voksne synes det er gøy og spennende å være sammen med dem, ikke dømmer dem og på ekte er undrende på hva elevene tenker og føler. Deler fra livet sitt Voksne må dele følelser for at det skal bli lettere for barn å dele. Voksne skal være forbilder. Når vi sitter i en ring og åpner opp for å snakke om følelser, er det lurt å vise barn hvordan det kan gjøres. Når voksne deler følelser, kan det ufarliggjøre at de også kan dele det de har inni seg. Som voksen er du det viktigste verktøyet i ringen. Når det utrygt i ringen kan du gjøre det trygt igjen ved å dele noe fra ditt liv eller sette ord på hva som skjer i ringen. Det er veldig viktig at dette gjøres uten å anklage. Elever forteller også at når voksne deler noe vanskelig fra livet sitt så gir de håp, fordi de viser at det gikk bra med dem. Mange voksne synes det er viktig å skille mellom hva som er personlig og hva som er privat. Noen har lært at man ikke skal dele for mye, og at det er viktig å holde en profesjonell avstand til elevene. Andre kan være redde for å ta for mye plass, fordi fokuset da skifte fra elevene til dem. Noen voksne har ikke helt ordene de trenger for å forklare hva de står i eller hva som preger dem. Andre igjen er kanskje redde for at hvis de deler fra privatlivet sitt så mister elevene respekt for dem. Et klart hovedråd fra elever rundt om i Norge, er at det at voksne deler for mye fra livet sitt, ikke er et problem i norsk skole. Snarere er det tvert i mot, elevene skulle gjerne visst mer om livet til de voksne på skolen. En grei regel kan være å dele erfaringer og informasjon som elevene kan forstå og ha nytte av. Det krever at den voksne har sosiale følehorn og kjenner underveis hvordan stemningen i klassen er. Ærlig når noe er vondt Hvis den voksne er lei seg eller bærer på andre følelser, kan mange barn merke det. Hvis den voksne ikke forklarer noe om disse følelsene, kan det bli utrygt for elevene. Barn tåler ærlige følelser bedre enn historier, teorier og redsler som de kan bli fylt av når de ikke vet. Det er samtidig viktig at den voksne er tydelig på at det er den voksne som har ansvaret for sine følelser. Barna skal ikke redde eller ta ansvar for den voksne. Eksempler på dette kan være: «Jeg vil dele med dere at jeg er litt lei meg i dag fordi... og da kan det hende at jeg har litt kortere lunte eller virker litt fjernere, men det handler ikke om dere.» 11

13 «Jeg er midt oppe i en skilsmisse og derfor er jeg litt lei meg for tiden. Det kommer til å gå bra med meg, men jeg vil at dere skal vite det slik at dere forstår om jeg er litt annerledes enn jeg pleier» Slike setninger er lurt at elevene får, slik at de skjønner hva som skjer med den voksne. Den voksne blir da både et godt forbilde og elevene får mulighet til å vise læreren omsorg og empati. Øver jevnt og trutt For at det skal være trygt for elevene i ringen, må det være tryggest mulig inni den voksne. Men også den voksne kan bli utrygg underveis i timen LIVET. Det er lov å be om hjelp både fra andre voksne og fra elevene. Den voksne må være raus mot seg selv og tørre å gjøre feil, for så å prøve igjen. Å lede ringen må øves på. En idé kan være å be en annen voksen, som du er trygg på, å bli med i timen. Erfaringene fra de som har våget, er at det virkelig kan være verdt det! LIVET kan være en utfordrende time, fordi det er nytt og mange har lært lite av dette i lærerutdanningen. Det kan være lett å bli redd for ikke å få det til. Et tips er å ha LIVET-timer på lærerværelset i en i fellestid eller på en plandag, for å øve sammen med andre voksne. Da får voksne kjenne på hvordan det er å dele og å ta imot og øve på å takke for det som blir delt, uten å vurdere innholdet. Styrer ordet trygt I begynnelsen av alle LIVET-timer kan man ta runder om enkle ting, som for eksempel hva man liker å spise, yndlingsfarge eller hvor mange søsken man har. Husk å ikke spørre om ting som kan skape misunnelse eller konkurranse, som for eksempel: «Hva gjorde du i helgen?» Spør da heller om en koselig stund fra helgen. Slike runder skaper trygghet og man blir litt del av fellesskapet. Alle LIVET-timer bør foregå i en sirkel, der alle elevene snakker etter hverandre. Det er lurt at alle har hørt sin egen stemme høyt i løpet av første runde. Det gjør at alle raskt deltar og kan gjøre at det er lettere å unngå uro og usikkerhet. Elevene kan raskt bli vant til å lytte og snakke i ring. Læreren får også øve seg på å styre ordet og stoppe hvis for eksempel hvisking eller fnising gjør det utrygt. Det er den voksne sin oppgave å legge til rette for gode samtaler, og fordele ordet på gode måter. Den voksne kan invitere til å ta runder på svar, der alle elevene som utgangspunkt svarer. En annen mulighet er å la elevene gi tegn når de har noe på hjertet. Det kan være fint med begge former og de lar seg også kombinere. Målet er alltid: ALLE MED. Det er viktig å stille oppfølgingsspørsmål, kanskje særlig hos elever som viser at de er sjenerte. Runden skal kjennes så varm og trygg at elevene har lyst til å komme tilbake til neste LIVET-time. 12

14 Det kan kjennes utrygt hvis noen skal observere. Alle som er i rommet der timen LIVET foregår, deler i ringen. Det kan være lurt at en voksen deler først. Det er ingen tilskuere i timen LIVET. Anerkjenner, men roser ikke! Når en elev har delt noe, kan det være fint å at den voksne takker eller på en annen måte anerkjenner det eleven har sagt. Men det er grunnleggende viktig at den voksne aldri «verdivurderer» det elevene deler. Elever kan være veldig følsomme på om det de sier blir likt at læreren. Da kan det bli som en konkurranse der det er om å gjøre å få mest ros og skryt, og da kan det bli kort vei til at noen føler seg mislykket eller oversett. Det er derfor en viktig øvelse for læreren å ikke rose elevene, men likevel gi dem en følelse av at deres bidrag var verdifullt. Det kan gjøres ved å for eksempel si: Takk for at du deler (det er ofte mer enn nok) Det kan nok sikkert flere kjenne seg igjen i Her var det mange som hadde samme interessen Oiii, så fint, det ser jeg er viktig for deg Det kan også gjøres med varmt kroppsspråk, oppmuntrende blikk og smil. 13

15 Grunnmuren i god profesjonalitet Kunnskap fra barn rundt om i landet har blitt oppsummert til et forslag til et felles barnesyn og noen grunnverdier som alle voksne som møter barn i jobben, kan jobbe etter. Barn ber om at alle voksne bærer dette barnesynet og disse verdiene med seg hele tiden. I følge barn er dette grunnmuren i god profesjonalitet. Mange elever opplever at disse verdiene i alt for liten grad er del av dagens skole. De sier at dette er viktig for at skolen skal kjennes mest mulig trygg og nyttig for flest mulig. Barnesyn der barn har kunnskap Voksne på skolen møter elevene med et felles barnesyn, der: Barn og unge har mye kunnskap om livet sitt De er like mye verdt som voksne De trenger kjærlighet De må bli trodd på og tatt på dypt alvor 14

16 Grunnverdier Med grunnverdier menes de holdningene som hver ansatt i skolen bærer i seg og møter elevene med. Barn rundt om i landet, foreslår fire verdier: Åpenhet Åpenhet betyr at de voksne på skolen deler informasjon om seg og fra sine liv. Dette er grunnleggende og avgjørende for at elevene skal kunne kjenne seg trygge og kunne fortelle hvordan de har det, til de voksne. De voksne gir åpen og ærlig informasjon om hva som er oppgavene til skolen, planene fremover, hva de tenker er barnets utfordringer, og de voksnes muligheter for å hjelpe. Ærlighet og kjærlighet henger sammen, alt må fortelles av voksne på varme måter. De voksne er ærlige om hvordan de vil og må fortelle videre noe elevene har fortalt, til foreldre og også til andre fagfolk på skolen eller i andre tjenester. Samarbeid Samarbeid betyr om at de voksne på skolen har eleven som sin nærmeste samarbeidspartner. De vet at elevene har mye kunnskap om hvordan de kan lære og trives. De voksne inviterer til prater om det som er viktig for elevene. De forstår betydningen av å lage trygge rom, for at elevene skal våge å beskrive sin virkelighet sånn som den kjennes for dem. Elevene får reelt ansvar og reell innflytelse. De voksne våger å endre strukturene og ta elevene med på avgjørelser. De voksne ber elevene om tilbakemelding på hva som skal til for at det skal kjennes enda mer nyttig for dem å være på skolen. Elevene er med å bestemme hvilke arbeidsmåter som skal brukes, hva de synes det er viktig å lære om, hvordan de bør testes og hvordan voksne kan gi tilbakemeldinger og vurderinger. Kjærlighet Verdien kjærlighet handler om at de voksne i skolen møter elevene med menneskevarme, gjennom et varmt og åpent kroppsspråk, varme øyne og en stemme og ord som gjør at elevene kan oppleve trygghet. Med varme i bunnen kan voksne sette grenser og ha forventninger. De voksne viser engasjement for elevenes liv og at de ønsker at skolen skal bidra til at de får et godt liv. Ikke alle får nok kjærlighet hjemme, og trenger det veldig. De voksne ser hele barnet og løfter frem barnets styrker og interesser. Kjærlighet kan vises i mange former, men mest handler det om å våge å vise at man bryr seg på ordentlig og at man tåler elevene uansett hvordan de oppfører seg. Dårlig oppførsel stanses aller klokest med kjærlighet. Ydmykhet Verdien ydmykhet handler om at de voksne i skolen lytter med hodet og hjertet når en elev forteller. De jobber hardt for å forstå hvordan virkeligheten kjennes for eleven. De tror på barn og tar det de prøver å fortelle, på dypt alvor. De er nysgjerrige på elevene sine og deres versjon av hvordan ting oppleves. Hvis elever forteller om vonde ting, er det fint at voksne reagerer sånn som er 15

17 naturlig for dem, med tårer eller ord om hvordan det kjennes. Det bidrar til at eleven opplever at det som blir fortalt, har betydning. De voksne forteller eleven at de voksne alltid har hovedansvaret, hvis noe vondt har skjedd. De innrømmer egne feil - det gir respekt og gjør voksne menneskelige. Ydmyke voksne ber om unnskyldning og sier takk. 16

18 Bli ordentlig kjent Viktigheten av å bli kjent Det kan være skummelt å svare på spørsmål eller presentere i klasser der ikke alle kjenner hverandre. Det kan også være vanskelig å finne noen å snakke med i friminuttet. Derfor bør det å bli kjent med klassen prioriteres høyt av lærerne. I klasserom over hele Norge forteller elever at det er mange av de andre elevene de ikke kjenner. En viktig oppgave for de voksne på skolen er å legge til rette for at elevene blir kjent med hverandre. Når elevene blir kjent, blir det lettere å føle seg trygg og velkommen på skolen. Det blir lettere å dele, å være seg selv og å gjøre feil. Da kan masker falle og roller forsvinne. Det er også viktig for elevene å bli kjent med de voksne. Det er fint å vite litt om de voksne har barn eller kjæledyr og om hva den voksne liker å gjøre. Når elevene vet litt om de voksne, virker de mer menneskelige. Det blir samtidig tryggere for elevene å dele fra seg. Å bli ordentlig kjent er ikke noe som tar slutt - det må jobbes med gjennom hele skoleåret. Særlig kan dette gjøres i LIVET-timene. Grunnleggende for å bli kjent, er å gjøre ting sammen og å le sammen. 17

19 Rammer for trygghet Som leder av timen LIVET er det mange viktige ting å huske på for at det skal føles trygt for alle elevene. I starten må den voksne fortelle hva som skal skje og hvordan elevene kan være gode lyttere for hverandre. Sier hva de trenger for trygghet Elevene kan selv si hva de trenger for at ringen skal oppleves trygg. Når elevene og den voksne sammen har blitt enige om hva som skal til, er det lettere for alle å følge dette. Det som skal til kan være å ikke le av hverandre, lytte godt til hverandre eller fortelle hvis man må gå ut. Det kan også være det å sitte i ring. For at dette ikke bare skal være regler elevene må følge fordi en voksen har bestemt det, må det forklares nøye at dette gjør vi fordi det skal bli trygt. Øver på å lytte godt Både store og små kan trenge å øve seg på å være gode lyttere. Snakk gjerne sammen om hva det kan bety - som det å vente på tur, ha varme blikk og et engasjert og varmt kroppsspråk. Det er viktig at de voksne gir elevene tid, og at det er lov å ikke få til alt med en gang. Utrygghet kan vises på ulike måter. De voksne må møte dette med ydmykhet, løsninger og gjerne også med en ny sjanse for en prat. Å finne trygghet for alle i ringen kan ta tid, men det er viktig at klassen øver på det helt til det er trygt for hver eneste elev. Dette er en time hvor alle skal kjenne seg velkomne. 18

20 Snakker om det å ha hemmeligheter De aller fleste mennesker har et forhold til hemmeligheter. I timen LIVET kan man dele ting som man ikke vil at skal gå videre utenfor ringen. Men det er viktig at dette ikke er med på å lage nye, lukkede rom. Målet er at man skal snakke om ting, men uten at det har den store overskriften «hemmeligheter». Derfor bør læreren snakke med elevene på forhånd om hva de tenker man kan si videre og man bør holde for seg selv. En regel kan være at etter timen LIVET kan man fortelle andre om tema og hva en selv har delt, men ikke hva andre har delt. Dette er viktig for at det skal bli trygt å dele i klassen. Avtaler hva som skal sies videre Frykt for hva som blir sagt videre, kan være grunn til at noen nøler med å dele noe som er viktig for seg i ringen. Dette er det lurt å snakke om. Den voksne må hjelpe barn å skjønne hvordan de på en fin måte kan ta vare på det som fortelles i LIVET-timen. Det er viktig at elevene forstår hva som kan skje når noe sies videre og hvor vondt det kan kjennes for den som opplever det. «Mange voksne er redde for at det kan komme frem ting i ringen som kan brukes mot sårbare elever i ettertid. Jeg har aldri opplevd dette! Reglene er at det som sies i ringen, blir i ringen. Men de reglene hadde vi ikke trengt. Jeg opplever at vi er på lag i ringen der vi sitter og er sårbare, ærlige og trygge sammen. Her er det ingen som er best, ingen som er dårligst, og her står vi sammen om å dele. Det er ingen som dolker laget sitt i ryggen» Lærer, Bergen 19

21 Informasjon til foreldre om timen LIVET For foreldre kan timen LIVET være en ny og annerledes måte å jobbe på. Derfor kan det være en god ide at skolene, på et foreldremøte eller i et infoskriv forteller litt om hva timen LIVET er, hvorfor man har valgt å sette det på timeplanen og hvordan det gjennomføres. Dette er en time for hele klassen, for alle elevene, hvor man sitter i ring og snakker om LIVET. At temaene kommer både fra elevene selv, fra lærere og fra omverden De må Informere foreldrene om at dette er et tiltak som skal fremme trygghet for læring og trygghet for trivsel. Det er et tiltak for at elever skal bli kjent i klasserommene og fremme livsmestring. Skolenønsker å ta elevenes kunnskap på alvor, kunnskapen sier at elever i norske klasserom ofte kan være utrygge. De kjenner ikke hverandre i klassen og da kan det være vanskelig å lære og lett å innta roller. Timen LIVET er en arbeidsmåte for å hjelpe skolene med dette. Det er en arbeidsmåte for inkludering og læring og mot mobbing. Det jobbes med å gjøre rommet så trygt at elevene kan være ærlige og lære hvordan man skal ta i mot andres ærlighet. Utgangspunktet er at det som skjer i ringen, blir i ringen. Dette snakkes om med elevene. Men målet er jo åpenhet og ikke det å lage nye lukkede rom. Så om elevene trenger å snakke videre med de hjemme om noe som har skjedd i ringen, oppfordres de til å dele sine tanker om tema, og sine egne følelser, ikke andres opplevelser og følelser. Det er viktig å oppfordre foreldrene til å være interessert i sitt eget barn og ikke grave i andres historie. Det er viktig at informasjonen fra skolen, enten i skrift eller tale, kommer til foreldrene med et positivt fortegn av trygge voksne, slik at foreldrene skjønner hvor heldige de er som har fått barna sine på en timen LIVET-skole. 20

22 3. Når ringen blir vanskelig Blikk, latter, kroppsspråk og hvisking Læreren setter ord på egne følelser Mange har en uvane med å sende blikk eller hviske. Noen har et kroppsspråk når de er utrygge som gjør at andre kan begynne å le. Hvis det sendes blikk rundt i ringen eller noen ler eller er urolige mens noen andre har ordet, kan det bli veldig utrygt. Det er da viktig at den voksne på en hyggelig måte stopper opp og på en måte setter alt på pause. Av og til holder det å sette på pause. Hvis ikke kan den voksne spørre undrende og med varmt blikk hva det handler om. Den voksne kan for eksempel si, «nå opplever jeg at det blir utrygt her, kan dere fortelle hva som skjer?» Når den voksne bruker «jeg-språk» og forteller hva uro og hvisking gjør med han eller henne, kan det bli lettere for elevene å forstå hvordan det kan kjennes for andre, og det kan hjelpe dem å sette ord på hvordan ting kjennes for dem selv. Når det settes ord på dette er det mange som blir mer fokusert. Hvis elevene vet at hvis noen begynner å le, blir dette stoppet, blir elevene både tryggere og modigere. Det kan da være flere som tør å dele mer enn hva de vanligvis gjør. «Jeg kan dele at jeg blir trist når jeg blir baksnakket, eller at jeg kan bli sjalu. Jeg, som elevene, må dele fra hjertet!» Lærer, Bergen 21

23 Når noen ikke vil prate Det kan være lurt å tenke over hvem som begynner når runden blir åpnet. Hvis det ofte er de samme elevene som starter, kan det være lurt å bytte på. Den første som tar ordet, kan sette standard for hvordan de andre åpner seg. Når elever ikke vil snakke i ringen kan det handle om at de ikke tør å åpne seg for de andre. Det kan skyldes redsel for hvordan det de sier ikke blir tatt imot på en trygg måte. De kan lure på hva som vil bli sagt videre. Hvis det føles utrygt i ringen, hjelper det ikke bare å gi tid. Det må jobbes på en annen måte. Gi flere sjanser Det er alltid lov å si «pass», men målet er allikevel at alle skal delta. For å hjelpe mot stillhet eller utrygghet, kan den voksne for eksempel si: Det går greit, men kan jeg allikevel få stille deg noen ja/nei spørsmål? Vil du ha litt tenketid, så sier du fra hvis du vil si noe allikevel? Kan du i stedet si noe litt seinere i runden? Vil du hviske det til sidemannen? Finn løsninger sammen med eleven Det er viktig at læreren ikke dømmer, kjefter eller moraliserer. Det er en grunn til at barn gjør som de gjør. Vil noen ikke snakke, er det alltid en grunn til det. Den voksne kan spørre en elev på tomannshånd om hvorfor og prøve å finne løsninger sammen med eleven. Hvis det er de samme elevene som ofte ikke snakker, er det lurt å lytte grundig til dem, for å høre om det er noe den voksne kan gjøre. Det kan handle om hvor en elev sitter i sirkelen eller om eleven helst vil snakke tidlig eller sent. Det kan også handle om at eleven er utrygg på noen av de andre, da er det viktig å prøve å finne løsninger på dette. 22

24 Når noen ikke klarer å sitte stille I nesten alle klasser finnes det elever som ikke klarer å sitte stille i ringen i en hel time. Også de må tas imot på måter som kjennes trygge for dem. Det går an å si til klassen at alle prøver men hvis det blir vanskelig for noen å sitte stille hele timen så finnes det alternativer. Læreren må alltid si tydelig at aller helst skal alle være med, men blir det for mye for noen så har de lov til å gå ut. Læreren må si at de er velkomne tilbake når de ønsker. Hvis en elev forteller at de kjenner at det er lenge å sitte i en ring og følge med kan læreren lage en plan med eleven om hva de skal si til klassen om hvorfor eleven går litt ut og inn. Det kan for eksempel være fint å lage en avtale om at: det er lov til å sitte urolig, men at ingen skal plage andre ha en ledig stol, sånn at det går an å velge seg ut og inn, eller i tilfelle noen dukker uventet opp (da føler man seg mer velkommen) være med på oppstarten, og sitte så lenge eleven orker, men gå ut av ringen hvis det trengs etter hvert som noen ikke orker mer kan de gå ut litt, for så å komme tilbake og sitte bak ringen med tegnesaker eller noe annet som gjør at de kan lytte og få med seg deler av det som snakkes om 23

25 Tilpass for barn med uro og spesielle behov Målet er at alle skal med, at det skal være koselig og at læreren ikke kjefter. Timen LIVET må ha plass til alle. Læreren må legge til rette for at det skal fungere også for de med uro i kroppen. For elever med uro i kroppen kan det være lettere hvis de vet at de kan gå ut eller ta en pause når de trenger det. Etter hvert lærer elevene å romme hverandre selv om man har forskjellig oppførsel. Men målet er at alle skal ønske, og klare, å sitte hele time gjennom. Barn med spesielle behov skal alltid inviteres, og få være der så lenge det er fint for dem. Det er fint for både dem og klassen at alle er med i fellesskapet. Hvis noen elever må ha med seg assistent i ringen er det viktig at assistenten også deler. Ikke gi opp! Det kan være mange grunner til at elever ikke får til å snakke i ringen eller å sitte rolig. For mange er det uvant. De er kanskje ikke vant til å ta ordet i en forsamling. Noen kan ha dårlige opplevelser med å snakke om seg selv, og andre kan være usikre på hva oppgaven er. Det kan ta litt tid før det går seg til, og det er noe som må øves på. Ikke gi opp, selv om ikke alle får dette til første gang. Hvis det er trygt nok vil alle barn og unge dele, derfor må vi fortsette å gi nye sjanser, prøve nye måter og være tålmodige. «Vi brukte masse tid på å jobbe det inn. Vi har en stor klasse, for mange elever er det vanskelig å sitte i ro. Det er uvant, noen skjønte det ikke helt. Men jeg står i det. Og jeg merker forskjell nå. Merker at det preger over til de vanlige timene». Lærer, Bergen 24

26 Når følelsene kommer ut Atferd er et språk Ingen kan vite hvordan et barn har det inni seg ved å se på hvordan barnet oppfører seg og hva barnet gjør. Hvis et barn kjenner på uro, utrygghet, sorg, redsel eller andre vanskelige følelser, kan barnet uttrykke seg med annet «språk» eller uttrykk. De kan for eksempel være å late som alt er greit, prøve å bli «usynlig», være ekstra blid, være ekstra flink eller være frekk eller sint. Dette er ofte tegn på at barnet kjenner på noe vondt. Hvis voksne har fokus på et barn sine handlinger, kan det hende at de viktige spørsmålene om hva barnet kjenner på inni seg, ikke blir stilt. Kunnskap fra barn forteller tydelig at voksne ikke må ha fokus på å ta vekk «atferd», uten først å jobbe hardt for å forstå at det ofte handler om noe som kjennes vondt inne i barnet. Barn som gjør slemme ting, er frekke eller plager andre snakker voksne ofte om som mobbere eller barn med atferdsvansker. Denne typen oppførsel kan få mye oppmerksomhet fra voksne. Barn kan få kjeft, anmerkning, utvisning, konsekvens eller straff for atferden sin. Barn kan også få belønning for å slutte. Voksne kan prøve å overse oppførsel, for heller å ha fokus på når barn gjør gode ting. Barn må møtes klokt og tas på alvor uansett hvilket «språk» de bruker. Barn som gjør dumme og vonde handlinger, vil helst ikke være dumme eller slemme. De kan være tøffe utenpå, men veldig små inni. Også når de er sinte og plager andre, og kanskje spesielt da, trenger de å bli møtt med varme og kjærlighet. Kunnskap fra barn forteller tydelig at ingen tiltak eller metoder i skolen burde bygge på ideen om å bli kvitt atferd. Dette gir oftest for kortvarige og overfladiske løsninger. Sinne og fortvilelse kan komme ut i mange usjarmerende uttrykk, og man kan gjøre ting som ikke er greit. Barn ønsker seg hjelp til å stoppe, men det må skje varmt. De må hjelpes ut med løsninger og varme. Det gjelder også i ringen. De voksne må bygge tillit for å finne ut hvorfor barn gjør som de gjør. Barn trenger voksne som snakker pent om dem også når de ikke er der. Praten på personalrommet blir ofte med inn i klasserommet. Barn kan merke hva en lærer tenker om dem, på kroppsspråk og blikk. Modig å gråte Mot kan være mange ting, og det er fint å snakke i klassen om hva man tenker at mot er. Når et barn begynner å gråte så kan den voksne høre hva barnet trenger. Sjekk om det er noe det vil snakke mer om med læreren etter timen, om den vil litt ut på gangen, eller vil komme bort og sitte ved siden av læreren. Den voksne kan spørre om det er noe barnet vil dele med ringen, men det er ikke sånn at eleven må fortelle alt i et fellesskap. Det kan holde for klassen å vite hovedoverskriften for hvorfor eleven gråter - for eksempel at foreldrene skal skilles eller at man savner noen. 25

27 Hvis et barn gråter er det ofte et tegn på at de stoler på den de snakker med. Å gråte kan være modig, og dette er det viktig å formidle til klassen. Mange gutter forteller at voksne har sagt til dem at gutter ikke skal gråte. Det kan det være særlig viktig å fortelle gutter at det er fint at de tør å gråte. Læreren kan gjerne takke eleven for at den viser følelser. Et hovedsvar fra elever er at det ikke er dumt at andre gråter eller å vise at man er lei seg selv. Det er fint om de voksne hjelper til å ufarliggjøre gråting. De kan for eksempel si at «det er tårer som skal ut», «oiii, dette tror jeg var på tide». Et tips fra elever er at den voksne må trøste, spørre hva det det handler om, spørre hva barnet trenger - og så hjelpe barnet med å få opp humøret. Likevel er det ikke alltid et mål å få opp humøret raskt. Et barn må ha mulighet til å kjenne på det å være lei seg. Mange elever har gode grunner til å være lei seg og det må det være rom for. Kanskje vil barnet sitte inne litt med en venn? Kanskje det trenger en prat? Kanskje det vil tegne det det er lei seg for. Selv om den voksne kanskje kan bli litt utrygg i slike situasjoner er det viktig å huske at følelser ikke farlig. Elever sier faktisk tvert i mot! 26

28 Trygge avslutninger Det kan være lurt å sette av litt tid til slutt til noe morsomt eller koselig, så elevene er klare for å gå tilbake ut i verden. På den måten kan alle kjenne seg trygge og kanskje har «fått på seg huden» igjen. Men det er viktig å sjekke med klassen og elevene sine. Er det kommet opp følelser, minner og ting som er vonde, er det viktig å ikke nødvendigvis skape kos og moro. Gråt og tristhet kan smitte. Da er det ekstra viktig at læreren kjenner i seg selv at det ikke er farlig, men også ha en liten plan for hvordan elevene kan hente seg inn igjen. Hvis mange gråter så kan læreren anerkjenne at nå er det mange som er lei seg, og kanskje endre timen til å bli en trøstestund. Da kan de som ikke gråter hjelpe til å trøste de som gråter. Noe gøy eller koselig på slutten kan være: Leker som passer alderen, elevene liker ofte den samme leken Klasseklemmen, klemmeslangen (måter alle får en klem av alle) Stå i ring, lukke øynene, holde hender og sende en klem i hendene Hviskeleken En varm god sang Sette ord på det som «takk og takk, gleder meg til neste time» Den voksne kan på slutten spørre om noen har lyst til å prate litt videre. Tanker og følelser kan ha blitt igjen i kroppen, som det kan være fint og nødvendig å snakke videre om. Det kan sjekkes med hver enkelt elev i avslutningen. Det kan også være noe som har kommet opp, som må tas videre tak i og da er det ofte tryggest at den voksne avtaler direkte med den eller de dette gjelder. «Det er deilig å tulle litt når det blir alvorlig og sånn». Elev, Horten 27

29 4. Vanskelige & viktige temaer Erfaring fra utprøving av timen LIVET viser at det fungerer bra at elevene selv foreslår tema om det som er viktig for dem. Barn ønsker seg prater om viktige og vanskelige temaer, for å lære, forstå bedre og for få hjelp. Et hovedsvar fra barn er at det er veldig viktig at voksne tør, at det vonde ikke må bli hoppet over, og at det barn deler møtes med varme, at barn blir trodd og at det de forteller blir tatt på alvor. En del lærere har i møter med Forandringsfabrikken uttrykt at de føler seg trygge på dette, men mange har også uttrykt at de er utrygge på å snakke med elevene om vonde og vanskelige ting. De kan være urolige for at barn kan få det verre av sånne prater og de kan være urolige for at de får til å møte barn som har det vondt, på gode måter. Mange lærere har ikke fått opplæring i dette. 28

30 Barn må få vite hva som ikke lov Alle barn må få vite hva fysisk og psykisk vold er, hva overgrep er og hva voksne eller andre unge ikke har lov til å gjøre med barn. De må også få vite hvor de kan få hjelp. Dette må barn få helt konkret informasjon om, fra de er helt små. Dette kan hver enkelt lærer ta ansvar for at elevene i klassen sin vet. Mange barn har visst at fremmede ikke har lov til å gjøre vonde ting med dem, men de har ikke visst hva andre i familien eller nettverket ikke hadde lov til. Barn som har vokst opp med vold, har fortalt at de trodde det var normalt å oppleve vold hjemme. Mange har hatt det vondt og vært redde, men har ikke kunne be om hjelp. De har ikke forstått at det de opplevde var galt. Systematisk informasjon fra trygge voksne Kunnskap fra barn forteller tydelig at det er viktig at alle barnehager og skoler i Norge systematisk gir alle barn informasjon om hva voksne og andre unge ikke har lov til å gjøre med barn. Informasjonen må komme fra trygge voksne som kan noe om dette tema. Barnevernstjenesten i kommunen må bidra i dette arbeidet. Alternativt kan organisasjoner med kunnskap om tema bidra. Informasjonen kan gis på hele trinn eller i klasser. Det er lurt at helsesøster og sosiallærere deltar, de kan prate med og ta vare på elevene etterpå. Informasjon om hvem som kan gjøre overgrep Alle barn i alle kommuner i Norge får informasjon om at vold og overgrep ofte skjer av noen barnet kjenner og at det ikke bare er voksne som kan gjøre det. De må få vite at det kan gjøres av en mamma, pappa, tante, onkel, besteforeldre, søsken, fetter, kusine, venn av familien eller en nabo. Det finnes ingen «typiske» som gjør det. Barn trenger også informasjon om at noen barn kan oppleve overgrep som noe godt, og at noen kan bli forelsket i overgriperen. Barn må få vite at de ikke skal kjenne på skam eller at noe er galt med dem, selv om de opplever det sånn. Informasjon om hva barnevernet er Elevene må få informasjon om hva barnevernet er, hva de kan hjelpe med og hvordan få tak i barnevernet hvis noe er strevsomt eller vondt hjemme. Elevene må også få vite at barnevernet hjelper de fleste barn hjemme, men at de kan flytte barn hvis barnet ønsker å bli flyttet eller at barnevernet mener at barnet absolutt ikke bør bo hjemme. De som kommer fra barnevernet må være noen som kan «smelte» barn med varme, og fortelle om de ulike formene for hjelp de kan gi. Hvis alvorlige temaer ikke er helt ukjent blir det tryggere for både voksne og elever å snakke om ting som vold og overgrep i ringen. 29

31 Vondt kan komme fram Barn forteller sjelden om de aller mest alvorlige tingene de har opplevd i klasseringen. Men etter som klassen blir bedre kjent, kan LIVET være en time der det kommer opp vonde ting. Noen barn har det ikke trygt hjemme og kan oppleve krangling, redsel, sorg, tap eller frykt. Noen har erfaringer med vold eller overgrep. Gjennom informasjon og prat om at mange barn opplever utrygghet, kan et barn få kunnskap og mot til å fortelle. Hvis et barn forteller om noe vondt, er det oftest fordi det i den situasjonen kjennes trygt nok til å fortelle. Det er ikke farlig at et barn forteller om vonde ting, alternativet kan være at barn blir gående med vanskelige eller vonde erfaringer inni seg i årevis eller lever i utrygghet uten å kunne fortelle. Tro på barn Hvis et barn forteller, er det helt avgjørende at den voksne som barnet forteller til, tror på barnet. Selv om den voksne kjenner foreldrene og kanskje strever med å tro at disse voksne kan gjøre noe vondt mot barnet - og selv om et barn forteller noe som virker usannsynlig, må voksne som utgangspunkt tro på dem. Barn kan fortelle for lite og for mye - og begge deler kan ha gode grunner. Barn kan teste den voksne ved å gi en pyntet versjon eller en versjon om noe som ligner, men ikke er helt sant. Tar den voksne dette på alvor? De voksne sitt fokus må uansett være å komme inn til det barnet innerst inne bærer på. Barnet må kjenne at den voksne forstår at det er noe viktig barnet vil fortelle. 30

32 Oppskrift fra barn til voksne Hva kan den voksne som leder LIVET gjøre hvis et barn forteller at det lever i vold eller overgrep i ringen? Si takk og vis varme. Når et barn forteller, må den voksne tydelig vise med følelser at sånn skal ikke et barn oppleve og at den er lei seg på barnets vegne. Den voksne må takke barnet for at det deler. Den voksne kan si til barnet, høyt i ringen, at den gjerne vil snakke mer med barnet om dette etter timen. Fortell at vold ikke er lov, men ikke uvanlig. Den voksne må også forklare til alle i klassen at ingen barn i Norge skal oppleve vold og overgrep, at dette ikke er lov. Samtidig er det flere på hver skole som har opplevd dette. Samtidig må den voksne si at de so utsetter barn for vold og overgrep oftest ikke gjør dette for å være slemme med barn, men de klarer ikke bedre. Den voksne må også si at å oppleve vold eller overgrep, aldri er barnet sin skyld. Dette er viktig for at den som har fortalt ikke skal føle seg alene og at de andre elevene ikke skal dømme barnet. Bli i det vonde en stund. Den voksne bør som hovedregel ikke ta barnet raskt ut av klassen. Da kan det føles som om det har sagt noe feil. Det er viktig at den voksne raskt løfter fram motet til den som har fortalt. Det er også fint å invitere de andre elevene til å si noen styrkesetninger. Målet er at barnet kommer ut av LIVET-timen med styrke - ikke som et offer. Dette må være den voksne sitt ansvar å få til. Spør om flere ønsker å fortelle. Det kan være lurt å spørre om noen flere kjenner seg igjen i det som er blitt sagt eller har opplevd veldig vonde ting og vil fortelle. Den voksne kan si at hvis noen vil fortelle, kan de få snakke med deg eller en annen voksen på skolen etter timen. Avtal med klassen om å ikke si videre. Det er veldig viktig at den voksne avtaler med klassen at det som nå er snakket om, IKKE skal fortelles videre. Dette må bli mellom dem som var i rommet. Den som fortalte det, gjorde det i tillit til alle de andre og den tilliten må alle vise at de kan holde. Etter timen MÅ den voksne raskt følge opp den som har fortalt. Se forklaringene under, om prat en til en, for hvordan denne praten kan fortsette. Til deg som voksen, når et barn har fortalt til deg: Tør å reagere. Vis tydelig og ekte reaksjon på at dette er alvorlig med følelser. Sett ord på følelsene dine og forklar dem. Den voksne kan si at 31

33 den tåler å høre dette, men at det er vondt for ingen barn skal ha det sånn. Gråt trenger ikke å være dumt, da blir det lettere for barnet å forstå at det det har opplevd ikke er greit. Husk at du er kvalifisert. Hvis barnet har valgt å åpne seg til deg har du den kompetansen barnet trenger for å prate. Du oppleves som trygg for barnet. Barnet bryr seg ikke om din formelle kompetanse men at du er en trygg og varm voksen som barnet kan stole på. Snakk med barnet om muligheter videre. Fortell barnet at det er hjelp å få, men at dere sammen må bestemme når dette skal fortelles til noen andre. Fortell at ingen skal oppleve vold eller overgrep. Forklar konkret hva slags ulik hjelp som finnes. Forklar at barnevernet skal passe på at barn skal ha det bra. Oftest hjelper de barn og familier hjemme, men noen barn kan også bli flyttet. Barn kan oftest se igjen den som har gjort noe dumt eller vondt, hvis barnet selv ønsker det. Dette trenger barnet å vite. Gi barnet valgmuligheter om veien videre. Forklar med ord som barnet forstår. Gi barnet tenketid, hvis alternativene oppleves vanskelige. Si at du fortsatt er der. Gjør barnet trygg på at du er der og vil fortsette å være der så godt som mulig, når barnet trenger deg. Barn som lever i vold, kan fortelle mer, litt etter litt. Fortell barnet at dere kan fortsette å snakke om det vonde barnet har fortalt, hvis barnet ønsker dette. Det er fint om du prøver å strekke deg litt ekstra for å følge opp barnet. Det kan være å sende noen «varme» meldinger, vise at du tenker på barnet, og kanskje være tilgjengelig om det skulle være noe en dag. Dette kan utgjøre en stor forskjell i et barns liv. 32

34 Hvis du er urolig for barnet Hvis barnet vil hjem. Hvis barnet vil hjem, er en mulighet at det lages en trygghetsplan sammen med barnet, med ulike måter barnet kan få sagt fra hvis situasjonen blir utrygg. Det kan være å gi et nummer til en person barnet kjenner eller avtale at barnet sender en sms til en voksen som er trygg for barnet. Det kan sendes et avtalt tegn, når barnet trenger hjelp. En avtale kan også være at eleven tar på seg en t-skjorte med en spesiell farge eller tegner en spesiell figur, for at den voksne skal forstå at det er krise. Det viktige er at de voksne som skal vite, godt kjenner til planen og ingen andre. Dette kan gjøre det trygt nok for barnet til å si ifra. Hvis barnet IKKE vil hjem. Unngå så langt det er mulig å la et barn dra hjem, hvis det sier at det er redd for å dra hjem. Skolen kan ta da kontakt med barnevernet. Opplæringsloven og barnehageloven sier at voksne har plikt til å melde fra til barnevernet dersom det er grunn til å tro at et barn har blitt utsatt for vold eller overgrep. Hvis den voksne som barnet forteller til tenker at det kan hende at et barn lever i fare, må den snakke ærlig med barnet om dette. Hvis barnet forteller noe som gjør at den voksne føler seg trygg på at barnet ikke lever i fare nå, er et hovedråd fra barn at det da er viktig å samarbeide med barnet så langt det er mulig og forsøke å følge barnets tempo. 33

35 Det barn forteller må deles trygt videre Voksne må fortelle barn helt ærlig om foreldres rett til informasjon og skolens meldeplikt. Den voksne må forklare barnet hva dette betyr og være sikker på at barnet forstår det som forklares. Den voksne må alltid avtale med barn hva som kan fortelles videre, hvem det kan fortelles til og når det kan fortelles. Barn må også få informasjon om hvordan de voksne har tenkt å fortelle videre om det er i et brev, på telefon eller i møte. Voksne må beskytte barnet Noen barn har levd med vonde hemmeligheter i mange år før de har fortalt noe. Også uavhengig av om det er noe ved forholdene hjemme som gjør at et barn har det vondt inni seg eller ikke, er mange barn redde for at foreldrene skal få vite. De vil ikke uroe, såre eller på andre måter lage problemer for foreldrene. Det barn deler med en voksen på skolen må derfor alltid fortelles videre på en måte som er trygg for barnet. Hvis barnet sier nei til at noe kan fortelles videre, er det de voksnes oppgave å finne ut hvorfor barnet ikke vil at noe skal fortelles videre. De voksnes viktigste jobb er å beskytte barnet og ikke noe må sies videre før den voksne forstår hvorfor et barn sier nei. Dette er for mange barn avgjørende for å bevare tilliten til voksne. FNs barnekonvensjon og Norges grunnlov sier tydelig at barn har krav på respekt for sitt menneskeverd. De har også rett til beskyttelse. Å beskytte det et barn forteller, kan ses på som en del av det å beskytte barn. Samarbeid tett med barnet Barn som første gang forteller om vold eller overgrep, kan lett bli urolige og angre på at de har åpnet seg. De kan bli stille, bortforklare, eller pynte på historien. Det er derfor viktig å samarbeide tett med barnet. Hvis voksne haster eller forteller videre til omsorgspersoner eller andre fagfolk over hodet på et barn, kan barnet lukke seg og trekke tilbake det det har sagt. Hvis barnet forandrer forklaring, kan det bli værende i det som er strevsomt eller vondt eller det kan få det verre. Samarbeid derfor tett med barnet etter det har fortalt. 34

36 5. Erfaringer fra rektorer og lærere Elever og voksne har blitt rausere mot hverandre «Å skape et trygt og godt skolemiljø er min viktigste oppgave som skoleleder Fra skolelederperspektiv ser vi gode resultater av å legge til rette for et systematisk arbeid og utprøving i trygge rammer hvor alle voksne på skolen deltar. Gjennom felles forståelse og refleksjon rundt et trygt og godt skolemiljø skapes en forankring hos skolens voksne. Vi erfarer at trygghet, åpenhet og tillit blant de voksne smitter over på elevene. Som skoleleder ser jeg at vårt arbeid med LIVET har ført elever og voksne nærmere hverandre. Elevene våger å ta av seg «maskene» og vise hvem de er. Vi ser hvor viktig det er for elever å lære å snakke om følelser og temaer som opptar dem. LIVET gir et tryggere klasse- og læringsmiljø. Elever og voksne utvikler en positiv respekt for hverandre Arbeidet har ført til at vi voksne har en større forståelse for at atferd er et språk». Bjørg Irene Hagen, rektor ved Kronstad barneskole i Bergen 35

37 Elever som sjelden er muntlige, beriker med sine innspill «Da jeg først ble presentert for timen LIVET, tenkte jeg at dette var noe jeg allerede gjorde og kunne. Jeg syntes det virket veldig likt klassemøter eller sosiale samtaler etter et vanskelig friminutt. Det var kanskje litt mer strukturert, tenkte jeg. Men etter noen uker, skjønte jeg at dette er noe helt annet enn det jeg har gjort tidligere! I ringen går man runder i gruppen, i stedet for at elever, som vil delta, rekker opp hånden. Det utgjør en stor forskjell at man alltid sitter i ring. Etter vi nå har gjort det en stund, opplever jeg at elever som sjelden er muntlig aktive, nå beriker klassen med sine innspill. Samtidig opplever jeg at alle klarer å lytte bedre fordi de ikke trenger å rekke opp hånden. Alle vet at deres tur kommer. Jeg, som voksen sier minst mulig. Jeg er selv en del av ringen og deltar på lik linje med elevene. De snakkesalige elevene, de som alltid må snakke og kommentere straks de får en tanke i hodet, kan jeg nå være på lag med. Disse elevene blir dempet av at jeg snakker mindre. Vi passer på hverandre, passer på at alle får slippe til og venter sammen til vår tur kommer. Noen ganger kan det komme opp ting som jeg som voksen reagerer på. Jeg får lyst til å holde en moralsk preken for elevene. Hvis jeg da klarer å holde munnen lukket og la runden gå sin gang, vil elevene selv få mulighet til å tenke. De kan dele sine egne moralske tanker, og det kloke svaret kommer fra dem selv. Elevene får en egen, god forståelse, og den kommer ikke fra en voksen. Mange voksne er redde for at det kan komme frem ting i ringen som kan brukes mot sårbare elever i ettertid. Jeg har aldri opplevd dette! Reglene er at det som sies i ringen, blir i ringen. Men de reglene hadde vi ikke trengt. Jeg opplever at vi er på lag i ringen der vi sitter og er sårbare, ærlige og trygge sammen. Her er det ingen som er best, ingen som er dårligst, og her står vi sammen om å dele. Det er ingen som dolker laget sitt i ryggen. Timen LIVET er en tid der jeg forsterker min relasjon til alle elevene, samtidig som klassemiljøet blir styrket positivt. Jeg trenger ikke å ha planlagte elevsamtaler lengre, både jeg og elevene får utrolig mye mer igjen for disse timene. Mitt råd til alle lærere i Norge er: tør å prøve, tør å være sårbar, tør å miste kontrollen. Ved å sette LIVET på timeplanen vil vi få tryggere elever. Læringen får et enormt oppsving, og skolen blir et godt sted å være for flere. Til slutt vil jeg dele et eksempel fra en av våre timer på 7. trinn, der temaet var sjalusi. En 23 år gammel student fortalte dette i ringen: «Det jeg skal si nå har jeg faktisk aldri sagt til noen mennesker i hele verden før. Da jeg gikk i 5. klasse ble min lillesøster, som er to år yngre enn meg, kreftsyk. Hun kjempet i tre år før hun ble frisk igjen. Hver eneste dag på skolen i denne vonde tiden spurte lærerne og andre meg: Hvordan går det med din søster? Det var aldri noen som stilte spørsmålet: Hvordan går det med deg? Hvordan er det å ha en søster som 36

38 har kreft? Jeg skjønte først nå at de vonde følelsene mine kan kalles sjalu, og de føltes tabu den gang». Tårene rant på elever, på meg og på gutten selv. Det ble helt stille. Vi lærte mye av at han delte sine følelser med oss i denne timen. LIVET er noe elevene våre har lengtet etter uten å vite det. Det er noe jeg som lærer har ønsket meg lenge uten å vite at det kunne være så enkelt. Det er psykisk helse i enhver time, noe dagens ungdom sårt trenger. Foreldre lar ikke barna sine få være triste lengre, de vil frata barna sine enhver form for smerte. Men sannheten er at vi må øve på de vonde følelsene også. Uten øvelse, blir det vanskelig å takle dem når de engang kommer med stor styrke. Dette er relasjonsarbeid». Janicke Walde Torvund, lærer på Kronstad barneskole, Bergen 37

39 En sjeldent innholdsrik og relasjonsbyggende erfaring «Det siste året har vi hatt Livsmestring, eller LIVET om du vil, på timeplanen for 10. trinn på Galterud. For meg som voksen har det vært en sjeldent innholdsrik og relasjonsbyggende erfaring. Jeg har vært så heldig å få snakke med byens kuleste kids om sentrale aspekter av det å være menneske. Konfliktdempende språkbruk, psykisk helse og uhelse, hva som kjennetegner gode relasjoner, ulike typer vold og overgrep, hvordan få hjelp, hva er god grensesetting, og ikke minst - framtida! En uhøytidelig undersøkelse i elevgruppen min resulterte i følgende svar: «Timene skaper engasjement i klassen. Du får folk til å stille spørsmål og vi får svar på ting vi lurer på. Ikke minst får vi ærlige svar på det vi spør om. Man blir mer bevisst på sin mentale helse. Du har snakket til oss om ting som nesten ingen andre voksne snakker om, og som vi ikke nødvendigvis lærer hjemme. Det får folk til å åpne seg mer. Du får vite mer om andres problemer, noe som gjør at du ikke føler deg så annerledes og alene. Det gjør at vi blir tryggere - og tryggere på hverandre. Det gjør at vi forstår andres meninger bedre. Det har også hjulpet mye på den måten at vi har lært hvordan vi kan se om andre sliter». Det er veldig koselig å bare snakke sammen. Det hjelper klassemiljøet å ha intime samtaler om seriøse temaer, som for eksempel følelser. Det vi snakker om i LIVET-timene er jo noe som ikke snakkes mye om i samfunnet: Voldtekt. Psykisk helse. Sosial kontroll. Elevene får muligheten til å si hva de tenker, og alle tenker noe om disse temaene! Vi får sjansen til å tenke som voksne. På hvordan en god kjæreste bør være og hvordan en god familie bør være. Det er også gøy fordi vi slipper vanlige timer og fordi vi lærer om sånne som Helsesista. Først skjønte jeg ikke verdien av det, men etterhvert skjønte jeg mer om hvordan man burde snakke med andre, være greiere. Jeg har blitt flinkere til å takle en del situasjoner etter vi begynte med disse timene. Man blir mer forberedt på LIVET, fordi man vet mer om hva som venter en i det. Jeg liker at det fokuserer på danning i utdanning. Det gjør det lettere å bli en deltaker i samfunnet, ikke bare en del av det. Man lærer å ta vare på andre, men ikke minst seg selv!» Rebecca Tangen Annesdatter, lærer på ungdomsskole i Drammen 38

40 Vi får bedre klassemiljø «Mange ungdommer sliter med å takle sitt eget liv. De opplever mange utfordringer både på skolen og hjemme, men også på sosiale medier og i vennekretsen. I LIVET-timene kan vi gi elevene verktøy som gjør dem bedre rustet til å takle hverdagen, og problemer som evt. dukker opp. Elever som ikke står på en stødig plattform i livet, kan heller ikke lære andre fag. Vi har jobbet med faget «LIVET» i litt over 3 år, og ser at vi får bedre klassemiljø, større grad av empati i elevgruppa og bedre samhold i klassen. Elevene blir kjent med hverandre på en annen måte, og vi ser at styrkeforholdet i elevgruppa endres. Elever som kanskje ikke er så «flinke» faglig, kan være store ressurser i denne type samtaler. Elevene våre var litt skeptiske i starten, men ble veldig glade i timene etter hvert. Som en av elevene våre sa: Jeg stresser mindre og har det bedre. Eneste bivirkning jeg ser, er at karakterene har gått opp». Aud Lindholm og Hilde Gullaker, Holtan Ungdomskole, Horten 39

41 Elevene korrigerer seg selv «De elsker timen LIVET. Jeg kjenner som lærer at jeg ikke skal kommentere alt som blir sagt, ikke dømme, ikke rose. Det kan bli litt konkurranse for å dele det morsomste, klokeste. Når de snakker om ting som kan være litt vanskelig for meg som voksen, må jeg tåle det. For eksempel om porno. Da får jeg får lyst til å moralisere, men de korrigerer seg selv. De lytter mer til hverandre enn til meg». Lærer, Bergen FORANDRINGSFABRIKKEN 40