Fylkesmannen i Møre og Romsdal DELPROGRAM C. Møre og Romsdal inn i det grøne skiftet

Transkript

1 Fylkesmannen i Møre og Romsdal DELPROGRAM C Møre og Romsdal inn i det grøne skiftet

2 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Støtteordninger for klimatilpasning/satsing Åsmund Asper Fylkesskogmester Tekniske fag

3 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Ny klimalov - gjeldende fra 1. januar 2018 Lovfester klimamål: 2030: 40% reduksjon fra : 80-95% reduksjon Gjennomgang av klimamål hvert femte år Utfordringsbildet KLIMA: for kommunene Klima- og energivennlige bygg Transport- og arealplanlegging Økt nedbørsmengde, sikring og åpning av vannveier

4 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Tilskudd klima ENOVA, nå kan du få støtte til både utvikling og utprøving av innovative energi- og klimaløsninger i bygg. Her finnes det flere muligheter. Klimasats er en ganske ny støtteordning til klimasatsing i kommunene. Kommuner og fylkeskommuner kan søke om støtte til prosjekter som reduserer utslipp av klimagasser, og bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet. I tillegg har Statens vegvesen en tilskuddsordning for økt sykling. Vi tenker at dette vil kunne være et aktuelt supplement for oppgradering rundt skoler og andre offentlige bygg og anlegg for barn og unge. «Nasjonalt program for leverandørutvikling, innovativ anskaffelser: Leverandørutviklingsprogrammet kan støtte i selve anskaffelsesprosessen. Se for øvrig Andre aktuelle miljøtilskuddsordninger fra KLD som er aktuelle for kommuner:

5 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Tildelingskriterier Klimasatsordningen Kommuner og fylkeskommuner kan få tilskudd til tiltak som oppfyller følgende tildelingskriterier: a) tiltaket skal bidra til reduserte klimagassutslipp, omstilling til lavutslippssamfunnet eller begge deler b) søknaden skal være politisk forankret i kommunen miljøplan/vedtak c) tilskuddet skal være utløsende for at tiltaket gjennomføres d) kommunen må bidra med egeninnsats. For tilskudd til nettverk og erfaringsdeling gjelder likevel egne kriterier som vil fremgå av utlysningen. Årlige satsningsområder for tilskuddsordningen kunngjøres i utlysningen.

6 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Klimasats 200 MNOK i 2019 Hvilke tiltak kan få støtte?

7 Fylkesmannen i Møre og Romsdal

8 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Oversikt over tildeling av tilskudd MR Møre og Romsdal Prosjektnavn Type tiltak Tilskudd i 1000 kr Kristiansund kommunale Sundbåtvesen KF Kristiansund kommune Møre og Romsdal fylkeskommune Møre og Romsdal fylkeskommune Sandøy kommune Kvalitetssikring av batteribåt i Kristiansund Ferger/båt/havn 250 Søknad Tilsagn Klimanettverk Nordmøre Nettverk 150 Søknad Tilsagn Energistasjoner for utslippsfri transport land/sjø Ferger/båt/havn 250 Søknad Tilsagn Utslippsfrie drosjer i Møre og Romsdal Drosjer 250 Søknad Tilsagn Hydrogen produksjon fra fornybar energi Energiproduksjon 250 Søknad Tilsagn på Harøya Volda kommune Lån ein elsykkel - ordning for tilsette Sykkel/elsykkel 45 Søknad Tilsagn Ørskog kommune Grøn mobilitet på Sjøholt Gang/sykkelvei 600 Søknad Tilsagn Ørskog kommune Ørskog kommune Oppstramming og oppmjuking for eit grønare Sjøholt Sunnmørs kommunenes klima- og energi-nettverk Areal- og transportplanlegging 750 Søknad Tilsagn Nettverk 350 Søknad Tilsagn Søknadsfrist klimasatsmidler: 15. februar

9 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Prosjektet Tredrivaren i Møre og Romsdal Næringsutvikling Klimatiltak Trefokus Arkitektforeninga i M&R Skognæringsforum

10 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Nettverk for bærekraftige bygg har to innfallsvinkler: 1. «Bygge klimavennlige bygg» Faglige samlinger - gratis Koble kompetanse Samarbeid og læring mellom prosjekter/ (15) kommuner Tilskudd til konsulentbistand i tidlig planleggingsfase 2. «Innovative offentlige anskaffelser» Riktig entrepriseformer dialog med markedet Kompetanseheving både hos innkjøper og leverandør på klimavennlige løsninger.

11 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Nettverk for bærekraftige bygg i M&R Samarbeid for å nå kommunenes mål om å redusere CO2-utslipp Øke bruk av fornybare, klimanøytrale materialer kan erstatte ikkefornybare materialer Bruke offentlig kjøpekraft til å stille krav om klimavennlige løsninger og produkter Bruke offentlig kjøpekraft til klimavennlig innovasjon og leverandørutvikling, skape nye markeder. Vekke interesse, heve kompetanse, få gode eksempler Erfaringen er at motivasjonen er høy i Møre og Romsdal

12 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Nettverk for bærekraftige bygg i Møre og Romsdal Fagsamlinger med befaringer, presentasjoner, eksempler og diskusjoner Besøke eksempelbygg Strategisk/politisk forankring Hva er bærekraftige bygg? Klima- og miljøplanar Leverandørutvikling Hvordan planlegge prosessene for bygg med høye miljøambisjoner? Tre som klimavennlig byggemateriale - nye bruksområder for tre

13 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Takk for meg

14 Nyttårskonferansen miljøvennlige bygg i tre -Ein tydeleg medspelar Molde 10.januar 2019

15 Konklusjon Romsdal vgs Vi har nådd målene våre! Maks 50% energiforbruk ift forskrift Low-tech ventilasjon Massivtre

16 men også så mye mer Innenfor kostnad (med god margin) 2. Før forventet ferdigstilling (med god margin) 3. Bedre inneklima enn vi håpte (med god margin) 4. Innovative løsninger 5. Endret kultur og holdninger 6. Mye ny kompetanse 7. Eiendomsstrategi

17 Møreforskning - suksessfaktorer God programmering Brukerinvolveringen var god. Solid egen kompetanse og erfaring Rekrutterte blant landets beste ra dgivere i flere fag Kostbar planlegging men fikk utviklet kompetansen ba de i egen organisasjon og blant aktører i regionen.

18 Veien videre -Ein tydeleg medspelar

19 Bygge Planlegge Bruke Lære Vedlikeholde Reparere og forbedre

20

21 Meld. St. 28 ( ) Gode bygg for eit betre samfunn Kap 1 Vi skal byggje smartare og med betre kvalitet Bygg skal bruke stadig mindre energi Forenkling av regelverk og byggeprosessar Eit kunnskapslyft for byggsektoren Kap 4 Berekraftige kvalitetar i det bygde miljøet frå arkitektur til byggavfall Bruk av tre i det offentlege Kap 5 Berekraftige kvalitetar i det bygde miljøet -energibruk Energibruken i bygg skal reduserast monaleg innan 2020 Kap 7 Det offentlige som pådrivar og førebilete Det offentlege skal ha framtidsretta og kostnadseffektive bygg Det offentlege skal vere ein pådrivar i utviklinga av byggjenæringa Auka offentleg bruk av IKT skal effektivisere byggsektoren Per Olaf Brækkan - Bygge- og vedlikeholdssjef 21

22 Ambisjoner Vi kan bygge et mye bedre bygg enn vi bygger i dag! Minst like rimelig i innkjøp rimeligere i drift I forkant miljømessig Innovative løsninger

23 Nytt konsept LCC Optimalisering Funksjonalitet Klima/Miljø

24 LCC LCC = Livløpskostnader Alle kostnader ved å bygge, drifte og avhende et bygg Vi vil i tillegg også jobbe med hva det koster å bruke bygget! Kan et bygg effektivisere driften i bygget?

25

26 Per Olaf Brækkan - Møre og Romsdal fylkeskommune 26

27 Lønsemd (fastpris 90 øre)

28 NS 3454

29 Kostnader Entreprisekost ,- kr/m2 Prosjekteringskostnader ble høyere enn normalt Total kostnad inkl inventar, riving, utomhus og mva ,- kr/m NS3454 Post Inflasjonjusterte tall (2017 tall)

30 Verdi for bruker!

31 Fokusområder Digitalisering Overgangen mellom prosjekt, bruk og forvaltning Arealbruk/Funksjonalitet God arealbruk Sambruk Nøkkeltall Innovasjon FoU-prosjekter Grønt skifte Knutepunktutvikling Klimagass Materialbruk og nye materialer Energibruk effektivisering Gjenbruk LCC Seriøsitet Bestillerkompetanse Entreprisemodeller BVP, IPD, NS 8407

32 To spørsmål 1. Hvilke mål skal vi sette oss? 2. Hva må vi fokus på?

33 Mål neste bygg Med Romsdal vgs som referanse 20% lavere LCC-kostnad 30% raskere bygg fra forprosjekt 20% mindre areal/bruker 10% lavere CO2-utslipp 20% lavere investeringskostnad 35 kwh/m2/år BREEAM Very good