INSTITUTTRÅDET VED INSTITUTT FOR MUSIKK OG DANS ( IR/IMD )

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Institutt for musikk og dans INNKALLING TIL MØTE I INSTITUTTRÅDET VED INSTITUTT FOR MUSIKK OG DANS ( IR/IMD ) Tirsdag 16. mars 2010 kl. 12:15 14:00 Ramsland Forslag til saksliste: IR/IMD 02/10 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE IR/IMD 03/10 REFERAT FRA SISTE IR/IMD MØTE 11. FEBRUAR 2010 IR/IMD IR/IMD IR/IMD IR/IMD IR/IMD IR/IMD IR/IMD 04/10 BUDSJETT / REGNSKAP RESSURSSITUASJONEN 05/10 HANDLINGSPLAN FOR ARBEIDSMILJØ 06/10 ARBEIDSINSTRUKS FOR ANSATTE VED IMD 07/10 ETISKE RETNINGSLINJER FOR UNDERVISNING OG VEILEDNING VED IMD 08/10 ETABLERING AV INSTRUMENTAL VIDEREUTDANNING KIRKEMUSIKALSK FORDYPNING 09/10 ORIENTERINGSSAKER 10/10 EVENTUELT Bjergsted, 12. mars 2010 Jens T. Larsen Instituttleder

2 IR/IMD 02/10 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE Dokumenter i saken: Foreliggende innkalling med vedlegg Saker under 10/10 EVENTUELT bes meldt under denne saken. Forslag til tilråding: Instituttrådet godkjenner innkalling og saksliste. IR/IMD 03/10 GODKJENNING AV REFERAT Dokumenter i saken: Referat fra siste møte i IR/IMD 13. oktober 2009 Forslag til tilråding: Instituttrådet godkjenner referatet fra forrige ordinære instituttrådsmøte 13. oktober 2009 og imøteser referat fra ekstraordinært møte 11. februar 2010 ved innkalling til neste ordinære møte. IR/IMD 04/10 BUDSJETT / REGNSKAP PR. MARS 2010 Dokumenter i saken: Økonomirådgiver Synnøva Drange fra fakultetet inviteres til saken. Forslag til tilråding: Instituttrådet tar saken til orientering. IR/IMD 05/10 HANDLINGSPLAN FOR ARBEIDSMILJØ Dokumenter i saken: Handlingsplan for arbeidsmiljø ved IMD Instituttrådet nedsatte i 2009 en gruppe som skulle arbeide med en handlingsplan for arbeidsmiljø. Gruppen har bestått av Jannicke Fjermestad, Jorunn Thortveit, Lise Øzgen, Leith Symington, Tor Yttredal og Jens T. Larsen. Utvalgets sekretær har vært Katarina

3 Asche. Handlingsplanens ulike tiltak baserer seg delvis på resultater fremkommet i medarbeiderundersøkelsen fra 2008, i tillegg til innspill fremkommet i personalmøter og i arbeidsgruppen. Handlingsplanen legges med dette frem for instituttrådet. Forslag til tilråding: Instituttrådet godkjenner handlingsplanen for arbeidsmiljø ved IMD og verneombudet ansvar for oppfølging av den årlige revisjonsprosessen. IR/IMD 06/10 ARBEIDSINSTRUKS Dokumenter i saken: Arbeidsinstruks for faglig ansatte ved Institutt for musikk og dans Ved tilsetting skal alle faglig ansatte i tillegg til arbeidskontrakt få utdelt en arbeidsplan som angir arbeidsoppgaver og ressursene som er satt av til disse gjennom arbeidstimer i løpet av studieåret / ansettelsesperioden. IMD har i tillegg utarbeidet en arbeidsinstruks som skal legges ved alle arbeidsplaner. Arbeidsinstruksen skal kommunisere til alle hvilke forventninger instituttet har til den enkelte ansatte i forhold til en del praktiske forhold innenfor kommunikasjon, tilstedeværelse og planlegging. Arbeidsinstruksen legges med dette frem for instituttrådet. Forslag til tilråding: Instituttrådet tar arbeidsinstruksen til orientering og ser positivt på at instituttledelsen setter i verk tiltak for å klargjøre ansvar og roller i det daglige arbeidet. IR/IMD 07/10 ETISKE RETNINGSLINJER FOR UNDERVISNING OG VEILEDNING VED IMD Dokumenter i saken: IMD supplement til etisk regelverk ved Universitetet i Stavanger Institutt for musikk og dans har i vinter utviklet et eget supplement til det etiske regelverket for Universitetet i Stavanger. Dette supplementet utdyper noen av problemstillingene knyttet til undervisnings- og veiledningsforhold i utdanningen, og angir videre noen prosedyrer for håndtering av eventuelle situasjoner som måtte oppstå. Forslag til tilråding: Instituttrådet tar supplementet til orientering og ber om at retningslinjene trer i kraft med umiddelbar virkning.

4 IR/IMD 08/10 ETABLERING AV INSTRUMENTAL VIDEREUTDANNING KIRKEMUSIKALSK FORDYPNING Dokumenter i saken: Studieplan for Instrumental videreutdanning kirkemusikalsk fordypning (30 stp) med emnebeskrivelser Instituttet har etter henvendelse fra Kirkens Arbeidsgiverforening (KA) utarbeidet et forslag til studieplan for et kirkemusikalsk fordypningsstudium som del av vårt videreutdanningstilbud innen utøvende musikk. Tilbudet er kommet i stand på bakgrunn av tilsagn fra KA om ekstern finansiering over en treårsperiode. Studieplan og emnebeskrivelser er utviklet i nært samarbeid mellom representanter fra KA og IMD, og har vært ute på høring hos KA og MFO. Studiet skal settes i gang allerede høsten 2010, og rekruttering kan starte så snart planene er rådsbehandlet på institutt og fakultetsnivå. Videre skal en samarbeidsavtale mellom KA og IMD undertegnes innen utgangen av mars. Forslag til tilråding: Instituttrådet tar etableringssak om kirkemusikalsk fordypningsstudium innen videreutdanning til orientering og anbefaler at saken viderebehandles i fakultetsnivået for etablering med oppstart høsten IR/IMD 09/10 ORIENTERINGSSAKER Dokumenter i saken: Gjennomføring av opptaket i utøvende musikk Prosjektmidler til Nord-Amerika-samarbeid for studieåret Høringsnotatet om fremtidig styrings- og ledelsesformer ved UiS - Vedlagt Søknad om midler til læringsmiljøfremmende tiltak Læringsmiljøutvalgets studentundersøkelse våren 2010 Status for Bjergstedvisjonen strategisk plan for IMD Plan for bruk av kulturskolebygget Status for emne- og programrevisjon våren Notat fra kontorsjef Forslag til tilråding: Instituttrådet tar sakene til orientering.

5 IR/IMD 10/10 EVENTUELT

6 Universitetet i Stavanger Institutt for musikk og dans REFERAT FRA MØTE INSTITUTTRÅDET VED INSTITUTT FOR MUSIKK OG DANS Tirsdag 13. oktober 2009 kl 12:15 14:15 Møterom 1314 Frammøte: Jens T. Larsen Instituttleder Valgte representanter: nter: Jan Bjøranger Musikk klassisk Tor Yttredal Musikk jazz Leith Symington Dans Jorunn Thortveit Teorifag (for Lise Øzgen) Trym E. Holbek Tekn./adm. ansatte Theodor B. Onarheim Studentrepresentant Inviterte representanter: Petter Frost Fadnes Studiekoordinator klassisk Erlend Lygren Studiekoordinator jazz Jorunn Thortveit Studiekoordinator pedagogiske fag Synnøva Drange Økonomi/ Hum Fak. Forfall: Lise Øzgen Teorifag Kine Rostøl Ottesen Studentrepresentant Dag Jostein Nordaker Studiekoordinator dans Sekretær/referent: Jannicke Fjermestad Studiekonsulent Dokumenter delt ut på møtet: Til sak 11/09 Til sak 12/09 Regnskapsoversikter 3 vedlegg. Uttalelse fra Humanistisk Fakultetet vedrørende Forslag til ny intern modell for fordeling av statleg finansiering ved UiS. Referat fra møte i Instituttrådet: Institutt for musikk og dans 13. oktober

7 IR/IMD 09/0 0 /09 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE Dokumenter i saken: - Elektronisk innkalling per 28. september Foreliggende innkalling med vedlegg IR/IMD vedtak/anbefa /anbefaling ling: Instituttrådet godkjenner innkalling og saksliste. IR/IMD 10/0 /09 GODKJENNING AV REFERAT Dokumenter i saken: - Referat fra siste møte i IR/IMD 10. februar IR/IMD vedtak/anbefaling /anbefaling: Instituttrådet tar referatet fra siste IR/IMD møte til etterretning. IR/IMD 11/0 /09 ORIENTERING OM ARBEIDET MED BALANSERT OMSTILLING FOR UTVIKLING Dokumenter i saken: - Saksframlegg med vedlegg til Styret den , sak 78/09 - Vedtak i Styre- sak 78/09 - Kjøreregler for arbeidet med Balansert omstilling for utvikling ved Det humanistiske fakultet, notat fra dekan og fakultetsdirektør av vedlegg utdelt i møtet (regnskapsoversikter) Regnskapsansvarlig for IMD, rådgiver Synnøva Drange, orienterte kort omkring BOFU (Balansert Omstilling For Utvikling). Det ble lagt frem regnskapsresultat per august 2009, som viser et underskudd på de fleste enheter ved UiS. For IMD viser det et resultat på kr ganske jevnt fordelt på de ulike poster; kr på lønn, kr på inntekter og kr på drift/indirekte kostnader. Prognosen tilsier et underskudd på 1,1 millioner ved årsslutt for IMD, og hele 8 millioner for Humansistisk fakultet. De videre planlagte tiltak er gjort ut fra disse prognosene. Prognosene i forhold til forslag til Statsbudsjett for 2010 viser at Humanistisk fakultet vil gå med 5 millioner i underskudd, i verste fall 13 millioner kroner. Innsparingstiltak må iverksettes med det samme. Instituttrådsleder viser til parallelle situasjoner nasjonalt sett. IMD vil gå en krevende økonomisk fremtid i møte. Instituttleder har kommet med et innspill til fakultetet omkring innsparingstiltak for IMD. Dette innspill er unntatt offentlighet. BOFU henger også sammen med opptaksrammene til studiene. Universitetsledelsen utfordrer IMD ved å foreslå opptak av langt flere studenter for neste studieår, men med de samme ressurser vi har per dags dato. Utøvende utdanninger er dyre i drift. IMD må likevel gjøre driften av studieprogrammene billigere og mer rasjonell ved å kunne gjennomføre diverse foreslåtte innsparingstiltak. Samtidig i omorganiseringsprosessen må vi ikke miste vårt særpreg. Hovedmålet vil være å skjerme studieprogrammene våre i forhold til de internasjonale standarder som eksisterer innenfor sektoren. Referat fra møte i Instituttrådet: Institutt for musikk og dans 13. oktober

8 - Et mulig innsparingstiltak vil være å gå ned i antall undervisningstimer i hovedinstrument, hvor man i stedet for 1-1 undervisning delvis erstatter denne med mesterklasseundervisning. Hovedinstrumentlærer vil da få flere timer til rådighet som igjen kan brukes til annen undervisning. Studenten vil allikevel kunne ha like mange timer knyttet til sitt hovedinstrument. - Også omskriving av studieprogram vil gi økonomisk gevinst. Det er satt ned en arbeidsgruppe som skal gå i gang med å innføre et felles mastergradsstudie for klassisk og improvisasjon/ jazz. - Et felles bachelorgradsstudie for klassisk, improvisasjon/ jazz og dans vil også gi mange fordeler for IMD, både økonomiske og faglige. - En mulighet for økonomisk gevinst vil også være å tilby master som deltidsstudie. IR/IMD vedtak/anbefaling: anbefaling: 1. Instituttrådet tar saken til orientering. 2. Det blir satt ned en arbeidsgruppe av instituttrådsleder som skal arbeide med å omorganisere Bachelorstudiet ved IMD til å være felles for både klassisk, improvisasjon/jazz og dans. IR/IMD 12/0 /09 FORSLAG TIL NY INTERN FORDELINGSMODELL FOR STATLIG FINANSIERING VED UIS Dokumenter i saken: - Høringsbrev fra Avdeling for økonomi- og virksomhetsstyring - Høringsdokument - Høringsuttalelse fra IMD sendt fakultetet 30. september - Uttalelse fra humanistisk fakultet vedrørende forslag til ny intern modell utdelt på møtet. Kontorsjef Trym E. Holbek orienterte kort omkring den økonomiske situasjonen som UiS befinner seg i for øyeblikket, og om den omstillingsprosess som er igangsatt på bakgrunn av dette. Det ble satt ned en arbeidsgruppe som jobbet med forslag til ny fordelingsmodell. Diverse forslag ble lagt frem av arbeidsgruppen, og Holbek kom med følgende hovedpunkter: Beholde fordelingsforholdet mellom basis-, resultat- og strategikomponentene slik de fremstår fra KD Resultatkomponenten fordeles mellom primæraktiviteter og støttefunksjoner Sentrale tildelinger vises ned til instituttnivå Innføring av fast basiselement (grunnbasis) som justeres med lønns- og prisvekstfaktor - herunder initiell dimensjonering av grunnbasis Produksjon for 4 siste år skal ligge til grunn for resultatbasert tildeling på instituttnivå - herav 75% til primæraktivitet, 25% til støttefunksjoner/adm. (både mht. studiepoengproduksjon og forskningsproduksjon) Innføring av effektivitetskomponent som premierer effektiv ressursinnsats (målt i lærerårsverk) Instituttets høring krever at en ny fordelingsmodell tar høyde for en egen utstyrsmodul, samt en egen formidlingskomponent, som gir økt uttelling for kunstneriske produksjoner og forskning. Det er også fremmet forslag om å fordele modellen lenger ned i universitetshierarkiet, til instituttnivå. Dette er ikke endelig vedtatt. IR/IMD vedtak/ anbefaling: Instituttrådet tar saken om modellforslag og OU- prosessen til orientering. Referat fra møte i Instituttrådet: Institutt for musikk og dans 13. oktober

9 IR/IMD 13/0 /09 STATUS FOR INTERNASJONAL VIRKSOMHET VED UIS HØRINGSSAK Dokumenter i saken: - Høringsbrev fra Universitetsdirektøren - Høringsbrev fra fakultetet - Status for den internasjonale virksomheten ved UiS - rapport fra arbeidsgruppen Til tross for gode tall vedrørende internasjonalisering på IMD, så går det dårlig for UiS generelt. Det ble derfor satt ned en arbeidsgruppe av universitetsdirektøren som har arbeidet med å finne en mulig løsning på problemet. Det ble fremmet 4 forslag/ modeller for hvordan den internasjonale virksomheten ved UiS skal organiseres. Kontorsjef Trym E. Holbek orienterte kort om de fire modellene, og ba instituttrådet om å komme med forslag til hvilken organiseringsmodell som ga best faglig og ressursmessig utbytte for IMD. Kontorsjefen prefererer modell 3, som er universitetsdirektørens forslag til organisering. IR/IMD vedtak/ anbefaling: 1. Instituttrådet går in for å støtte kontorsjefens forslag til organiseringsmodell Instituttrådet ønsker også at det skal tilbakemeldes om behov for en ekstra stilling/utvidelse av eksisterende for å kunne følge opp internasjonalt samarbeid for IMD. IR/IMD 14/0 /09 REKRUTTERING TIL STUDIEÅRET 2010/2011 OG OMLEGGING TIL ELEKTRONISK SØKNAD Dokumenter i saken: Kontorsjef Trym E. Holbek orienterte kort omkring arbeidet med omlegging til elektronisk søknad, samt utbedring av IMD s nettsider. IR/IMD vedtak/ anbefaling: Instituttrådet tar saken til orientering. IR/IMD 15/0 /09 EMNE- OG PROGRAMREVISJON OMLEGGING AV MASTERPROGRAM I UTØVENDE MUSIKK, KLASSISK Dokumenter i saken: Det er satt ned en egen arbeidsgruppe som skal arbeide med å omorganisere masterstudiet ved IMD. Det som frem til nå har vært tilbudt fra IMD er en Master i utøvende musikk klassisk. IMD ønsker å tilby et bredere mastertilbud, ved også å kunne inkludere søkere med spesialisering innen for eksempel improvisasjonsstudier og folkemusikk. IR/IMD vedtak/ anbefaling: 1. Den nedsatte arbeidsgruppen starter prompte sitt arbeid med omorganiseringen. Referat fra møte i Instituttrådet: Institutt for musikk og dans 13. oktober

10 2. Instituttets ledergruppe setter snarlig ned en ny arbeidsgruppe som skal arbeide med å omorganisere Bachelorstudiet ved IMD til å være felles for både klassisk, improvisasjon/jazz og dans. Trym E. Holbek og Petter Frost Fadnes legger frem en møteplan for gruppen. IR/IMD 16/0 /09 HANDLINGSPLAN FOR ARBEIDSMILJØ Dokumenter i saken: Det skal lages en handlingsplan for arbeidsmiljø for de ansatte på instituttet. Handlingsplanen skal legges frem for instituttrådet i neste møte. Instituttets ledergruppe har foreslått følgende personer som representanter i gruppen: Jorunn Thortveit, Tor Yttredal, Leith Symington, Jannicke Fjermestad og Jens T. Larsen. IR/IMD vedtak/ anbefaling: Instituttrådet støtter ledergruppens forslag, og avventer handlingsplan til neste møte. IR/IMD 17/0 /09 ROMPLAN FOR NYTT BYGG I BJERGSTED Dokumenter i saken: - Saksframlegg med vedlegg til Styret den , sak 79/09 - Vedtak i Styre- sak 79/09 Instituttleder orienterte kort omkring status for nytt bygg i Bjergsted, og henviste til UiS sitt siste styremøte der styret gir sin tilslutning til universitetsledelsens ambisjoner om å utvide UiS- arealene i Bjergsted. Dette er meget positivt for IMD. Universitetsledelsen har dermed gitt tydelig uttrykk for at de ønsker tomten og bygget. Ressursdirektør John Møst har bedt IMD om å komme med en romplan for det eksisterende bygget om kort tid. Romplangruppen bør derfor komme i gang med dette arbeidet snarest, selv om IMD på sin side ønsker at det eksisterende gamle kulturskolebygget blir revet til fordel for et helt nytt bygg. IR/IMD vedtak/ anbefaling: 1. Instituttrådet tar til etterretning den reviderte utviklingsplanen for arealutvikling i Bjergsted. 2. Instituttrådet foreslår at Romplangruppen gjenopptar sitt arbeid snarest, og ser på alternativer i det eksisterende kulturskolebygget. Det er også ønskelig at gruppen jobber parallelt med et annet konsept der man drar med flere organisasjoner fra Bjergstedområdet, som Stavanger Jazzforum og Kammermusikkfestivalen. IR/IMD 18/0 /09 ORIENTERINGSSAKER Dokumenter i saken: Den påtenkte orienteringssaken vedrørende Synnøva Dranges budsjettorientering falt inn under sak 11/09 Orientering om arbeidet med balansert omstilling for utvikling (BOFU). IR/IMD vedtak/ anbefaling: - Referat fra møte i Instituttrådet: Institutt for musikk og dans 13. oktober

11 IR/IMD 19/0 /09 EVENTUELT Dokumenter i saken: Det ble kun meldt inn en sak under Eventuelt. Saken gjaldt en undersøkelse kalt Tidligdialog, som ble gjennomført for alle studenter i IMD s tre bachelorprogram. Kontorsjef Trym E. Holbek og Jorunn Thortveit orienterte kort omkring undersøkelsen som hadde en meget bra svarprosent, hele 73 %. Undersøkelsen viste stort sett positive tilbakemeldinger. Kontorsjefen sender ut en fellesmail til alle ansatte, samt Studentrådet, om hvordan den aktuelle faglærer kan finne frem til resultatet for sitt/sine program i undersøkelsen. IR/IMD vedtak/ anbefaling: Instituttrådet tar saken under Eventuelt til orientering. Jens T. Larsen Instituttleder Jannicke Fjermestad Referent Referat fra møte i Instituttrådet: Institutt for musikk og dans 13. oktober

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24 HANDLINGSPLAN FOR ARBEIDSMILJØ Institutt for musikk og dans Instituttrådet nedsatte i 2009 en gruppe som skulle arbeide med en handlingsplan for arbeidsmiljø. Gruppen har bestått av Jannicke Fjermestad, Jorunn Thortveit, Lise Øzgen, Leith Symington, Tor Yttredal og Jens T. Larsen. Utvalgets sekretær har vært Katarina Asche. Handlingsplanens ulike tiltak baserer seg delvis på resultater fremkommet i medarbeiderundersøkelsen fra 2008, i tillegg til innspill fremkommet i personalmøter og i arbeidsgruppen. Handlingsplan for arbeidsmiljø skal være gjenstand for årlige revisjonsprosesser. Arbeidsgivers forventninger til den ansatte Det skal utarbeides en arbeidsinstruks for ansatte ved IMD som vedlegges arbeidsplanen. Både arbeidsplan og arbeidsinstruks skal signeres og returneres til instituttleder. Instituttet skal sørge for at ansatte får informasjon om hva som ligger i de ulike administrative og fagadministrative stillingenes arbeidsoppgaver. Informasjon skal være lett tilgjengelig på nettet. Det skal utarbeides skriftlige beskrivelser av fagligadministrative roller. Informasjonen skal være lett tilgjengelig på nettet. Det skal utarbeides egne etiske retningslinjer for ansatte ved instituttet. Retningslinjene har til hensikt å supplere etiske retningslinjer for UiS og etiske retningslinjer for statsansatte. Faglig og sosialt samspill Det er miljøbyggende å bygge et godt fellesskap - også i uformelle sammenhenger. Ansatte anmodes om å benytte seg av lunsjtiden til å sosialisere med kolleger over en god kaffekopp. Lunsjtiden ( ) skal ikke brukes til undervisning Instituttet har flere ansatte med bostedsadresse i andre byer. Instituttledelsen må sørge for at arbeidstakere som pendler tar sin del belastningen ved å delta i diverse arbeidsgrupper og utvalg nedsatt av instituttleder og instituttråd. Festkomiteen skal sørge for å arrangere jevnlige sammenkomster, som også noen ganger inkluderer partner. Ledelse Den nåværende ledelsesstrukturen forplikter en god informasjonsflyt ut i organisasjonen. Ledelsen og ledergruppen ved instituttet skal påse at ulike beslutningsprosesser formidles raskt videre til ansatte og studenter. Instituttet skal videreføre ordningen med Instituttledelsens nyhetsbulletin

25 Arbeidsinstruks for faglig ansatte ved Institutt for musikk og dans ( Arbeidsinstruksen er et vedlegg til arbeidsplanen) Følgende instruks er ment å definere instituttets forventninger til alle faglig ansatte inkludert faste timelærere og midlertidig ansatte. 1. Nyansatte har plikt til å lese introduksjonshefte for nyansatte. Denne legges som et vedlegg til arbeidsplan 2. Ansatte må holde seg orientert om informasjon som legges ut på universitetets intranett. Praktisk informasjon er tilgjengelig på ansatt.uis.no/imd. 3. Alle personalmøter har obligatorisk fremmøte. Fravær skal varsles instituttleder, eller den som innkaller til møte, i god tid før møtetidspunktet. Ved fravær skal det legges frem en skriftlig begrunnet søknad om fritak fra møte til instituttleder. 4. Alle ansatte skal bruke UiS-mail, og oppretter selv kontakt med IT-avdelingen for opprettelse av it-tilgang og mail. Mail skal leses jevnlig, og aller helst hver dag. Skjema for it-brukerkonto vedlegges arbeidsplanen. 5. Ansatte forplikter seg til å bruke It s learning. Her legges ut all informasjon som innbefatter undervisning, både fast og prosjektorganisert. 6. Ansatte forplikter seg til å sette seg inn i sitt fags emnebeskrivelser. Har man behov for bistand så kan man kontakte studiekoordinator. 7. Ansatte forplikter seg til å følge opp studentens loggbok. 8. Ansatte forplikter seg til å gjøre seg kjent med IMD s etiske retningslinjer og UiS etiske regelverk. 9. Ansatte forplikter seg til å informere administrasjonen om faglig reisevirksomhet utover tre virkedager, og forplikter seg til å gjøre seg kjent med brosjyren Retningslinjer for reise og Sikkerhet på reise. Faglige reiser skal registreres etter gjeldende retningslinjer. 10. Ansatte som pendler skal melde inn til instituttleder halvårige planer for tilstedeværelse ved instituttet. Frist for innlevering er 15.august høstsemesteret, og 22. desember for vårsemesteret. Videre henstiller vi pendlere om å benytte seg av felles pausetid ( ) i den hensikt å etablere kontakt med kollegaer. 11. Undervisning og prosjekter som initieres av faglærere, utover ordinært timeplanfestet undervisning, skal avtales med studiekoordinator og administrasjon. It s learning brukes som styringsverktøy.

26 Etiske retningslinjer for IMD versjon JoT ETISKE RETNINGSLINJER FOR UNDERVISNING OG VEILEDNING VED IMD Innledning Etiske retningslinjer for undervisning og veiledning ved Institutt for musikk og dans (IMD) er utformet som et supplement til Etiske retningslinjer for statstjenesten (Moderniseringsdepartementet, 7. september 2005) og til UiS etiske regelverk. Disse gjelder for alle ansatte ved IMD, mens supplementet gjelder for lærere og veiledere. Undervisning og veiledning innebærer mange etiske utfordringer fordi studenten er i en sårbar posisjon. Dette gjelder i særlig grad den individuelle undervisningen og veiledningen. Alle ansatte plikter å sette seg inn i og etterleve de etiske retningslinjene for statstjenesten. Lærere og veiledere plikter i tillegg å sette seg inn i UiS/IMD etiske retningslinjer for undervisning og veiledning. Det er både i studentenes og IMDs interesse at studentene kjenner innholdet i retningslinjene. Studiekoordinatorene skal derfor informere studentene om dette dokumentet ved studiestart. Studentene bekrefter ved semesterregistrering at de har lest det. Retningslinjene skal til enhver tid ligge tilgjengelig på IMDs interne nettsider. Ved eventuelle avvik fra de etiske retningslinjene skal studentene henvende seg til kontaktlærer eller studiekoordinator, som i samråd med studenten kan bringe saken videre til instituttledelsen. Lærer brukes i fortsettelsen som en fellesbetegnelse for lærere og veiledere, mens undervisning brukes som fellesbetegnelse for undervisning og veiledning 1

27 Etiske retningslinjer for IMD versjon JoT 1. Forpliktelser overfor studenten 1.1 Læreren som forbilde og rollemodell Læreren må være seg sin funksjon som forbilde bevisst og søke å være en god rollemodell for sine studenter. 1.2 Studentevaluering av undervisning Læreren har ansvar for å gi sine studenter mulighet til å evaluere all undervisning. Undervisningen bør evalueres underveis og eventuelt justeres av lærer i tråd med resultatene av evalueringen. Det vises her til UiS kvalitetssystem som gir utfyllende informasjon om hvordan en slik evaluering kan gjennomføres. 2. Respekt 2.1 Integritet Læreren må vise respekt for studentens personlige og faglige integritet og avstå fra handlinger eller uttalelser som kan oppfattes som krenking av studentens verdighet. Studenten bør inviteres til å si ifra om eventuelle negative reaksjoner på lærerens språkbruk eller atferd, enten direkte i situasjonen eller senere ved en passende anledning. Læreren må unngå atferd som kan virke ekskluderende for enkeltmennesker og grupper Fysisk kontakt All undervisning og veiledning i musikk- og danseutøving krever fysisk kontakt og fysiske korreksjoner innen en profesjonell kodeks. I forbindelse med fysiske korreksjoner, utøvende veiledning og forskning gjelder disse punkter: 1. Unngå å komme i unødvendig fysisk kontakt med studenten. 2. Unngå å kommentere en students utseende eller fremtoning dersom dette ikke relateres direkte til faglig arbeid. Man bør være særlig varsom med ord eller handlinger som kan oppfattes som seksuell trakassering. Det vises til UiS Tiltaksplan mot plagsom/truende seksuell oppmerksomhet 2.2 Asymmetri i undervisningssituasjonen I enhver undervisningsrelasjon eksisterer det en asymmetri som læreren må være seg bevisst. Faglig kunnskap og autoritet skal ikke utnyttes til å vinne faglige eller personlige fordeler på bekostning av studenten eller utnyttes til å krenke eller undertrykke studenten. 2

28 Etiske retningslinjer for IMD versjon JoT 2.3 Doble relasjoner i forholdet lærer/student Doble relasjoner bør ikke forekomme. Med doble relasjoner menes at læreren innehar flere roller enn den profesjonelle i sin omgang med studenten, for eksempel når læreren har et kjærlighets- eller slektskapsforhold til studenten. I slike tilfeller plikter læreren å rådføre seg med instituttleder. Læreren må være seg sin rolle bevisst og ha et særskilt ansvar for ikke å innlede relasjoner som setter studenten i en sårbar situasjon. Det kan i kjølvannet av doble relasjoner oppstå et habilitetsproblem ved bedømming av studentens arbeid. Hovedregelen i en slik situasjon er at undervisningsforholdet skal brytes. Dersom det av ulike grunner er umulig å bryte undervisningsforholdet, må partene I samarbeide med instituttleder forsøke å finne andre egnede løsninger. Partene må da være bevisst på at hovedregelen brytes og dermed vise stor aktsomhet i det videre samarbeidet. 2.4 Yrkesmessige relasjoner I de tilfellene der student og lærer innehar yrkesmessige relasjoner utenfor undervisningsinstitusjonen må læreren være seg bevisst de utfordringer dette kan innebære for relasjonen til studenten. Læreren må være seg bevisst sin rolle som studentens lærer ved IMD, også I sammenhenger utenfor utdanningsinstitusjonen der lærer og student opptrer som kolleger. Læreren må til enhver tid vise diskresjon i forhold til omtale av interne anliggende ved egen institusjon (se også 3.2 samt lov om taushetsplikt i forvaltningen). 3. Tillit og fortrolighet 3.1 Prioritering av studentens behov Læreren må ikke prioritere sine egne behov i undervisningen, for eksempel ved å betro seg om egne faglige eller personlige problemer. 3.2 Omtale av kolleger Studenter må ikke utsettes for negativ eller nedsettende omtale av lærerens kolleger og/eller deres faglige ståsted. Læreren har et særlig ansvar for å være varsom ved omtale av interne kollegiale forhold. Læreren er underlagt taushetsplikt og plikter å sette seg inn i hva dette medfører på IMD. 3.3 Ansvar for studentenes velferd Læreren bør være åpen og lydhør for studentens personlige forhold som kan ha betydning for studiearbeidet. Støtte og oppmuntring fra lærer er som regel verdifullt for studenten. Dersom lærer vurderer at studenten trenger hjelp, bør hovedregelen være å oppfordre studenten til å oppsøke aktuelle hjelpeinstanser. Opplysninger om aktuelle hjelpeinstanser finnes på UiS hjemmeside. IMD har også sin egen kontaktlærer som har erfaring med og kan veilede studenter i forhold til hjelpeapparatet. Det er en selvfølge at fortrolige opplysninger ikke videreformidles til utenforstående, jfr lov om taushetsplikt. 3

29 Etiske retningslinjer for IMD versjon JoT 4. Faglig redelighet 4.1 Bruk av studenters materiale I tråd med god vitenskapelig praksis skal man gjøre rede for hvem som har deltatt i et forskningsarbeid/kunstnerisk utviklingsarbeid. Dersom lærer ønsker å anvende studentens materiale i egne publikasjoner, forskning eller utøving, må lærer sørge for å innhente tillatelse fra studenten på forhånd. For øvrig gjelder Retningslinjer for medforfatterskap også for kunstnerisk utviklingsarbeid og utøving. 5. Konflikter mellom lærer og student(er) 5.1 Konflikter mellom lærer og student(er) Ved konflikter mellom lærer og student(er) har begge parter et ansvar for å forsøke å finne løsninger. Hvis konflikten ikke lar seg løse internt mellom de involverte parter, kan partene henvende seg til studiekoordinator eller instituttleder 4

30 Instrumental videreutdanning - kirkemusikalsk fordypning. Studieplan med emnebeskrivelser

31 V-KIMUS / Instrumental videreutdanning - kirkemusikalsk fordypning 1: Innledning 1.1 Studiets art Instrumental videreutdanning - kirkemusikalsk fordypning er et videreutdanningstilbud med et omfang på 30 studiepoeng. 1.2: Navn på studiet Studiets norske navn er Instrumental videreutdanning - kirkemusikalsk fordypning I kombinasjon med Instrumental/vokal videreutdanning med tangentinstrument som hovedinstrument, gir studiet kompetanse tilsvarende (kantor/organist 1 ) i Den norske kirke Studiets engelske navn er Instrumental Extension Studies Church Music. 1.3: Antall studiepoeng og år. Studiet har normert studietid på et halvt år og gir 30 studiepoeng. Studiet har imidlertid en varighet som strekker seg over ett helt akademisk år. Studiet kombineres normalt med programmet Instrumental / vokal videreutdanning på 30 studiepoeng, som til sammen gir ett års heltidsstudium. 1.4: Målgruppe Studiet retter seg mot kirkemusikere med fullført bachelorgrad i utøvende musikk med tangentinstrument som hovedinstrument, som ønsker en videreutdanning innen kantorvirksomhet. 1.5: Mål og læringsutbytte for studiet. Gjennom videreutdanning i kirkemusikk skal studentene tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som setter han/henne i stand til å gjøre tjeneste som kantor i Den Norske Kirke innstudere orgellitteratur fra ulike tidsepoker. organisere og lede ulike former for korarbeid i menigheten. inngå i et teamarbeid med øvrige kirkelig ansatte jfr. Tjenesteordning for kantorer i Den norske kirke og Plan for kirkemusikk. 1 Formell kompetanse avgjøres av Kirkerådet

32 1.6: Opptakskrav. Studiet forutsetter fullført bachelorgrad i utøvende musikk med tangentinstrument som hovedinstrument. Alle søkere må gjennom opptaksprøve for å dokumentere ferdigheter. Vi henviser til Opptaksreglement for Institutt for musikk og dans. 1.7: Undervisningsspråk. Undervisning foregår og faglitteratur gis på norsk. Kunnskaper i norsk språk er en forutsetning for tilsetting i Den Norske Kirke. 1.8: Læringsmiljø, undervisnings- og læringsformer. Arbeidet med studiet vil bestå av klasseromsbasert undervisning i form av forelesninger, gruppearbeid og seminarer, og av selvstendige studier. Studiet krever at studentene er aktive og deltakende i læringsprosessen, og evne til samarbeid og konfliktløsning står sentralt. Det forventes at studenten kan dele og drøfte egne opplevelser og erfaringer. Ut i fra studiets målsetting forutsettes det at studenten er villig til å gå inn i en prosess der han/hun både arbeider med sin evne til refleksjon, sine musikalske ferdigheter og sin personlige utvikling, deriblant sin utvikling som musikkarbeider og samarbeidende menneske. Arbeid med kommunikative og mellommenneskelige ferdigheter skal gjennomsyre hele studiet. Vi forutsetter: at studentene møter problemstillinger som integrerer teori og praksis, og at det er tilrettelagt for studentaktive arbeidsformer at studenten nedlegger den forventede arbeidsinnsats i studiet at lærerne har god evne til formidling og veiledning og er opptatt av å utvikle seg faglig og pedagogisk, både individuelt og i samarbeid, og at instituttet har tilrettelagt virksomheten på en måte som stimulerer til videreutvikling at det er god faglig og sosial kontakt og dialog mellom studentene, mellom ansatte og studenter og ansatte seg imellom at studenter og ansatte har et godt fysisk arbeidsmiljø med tilgang på hensiktsmessige hjelpemidler at lærere og administrasjon gir tilstrekkelig og korrekt informasjon om faglige krav og praktiske forhold slik at studenten opplever forutsigbarhet i studiet Det endelige ansvaret for å gjennomføre studiet ligger hos studenten selv. Studenten har derfor plikt til å kjenne de bestemmelser og regler som gjelder for studiet og selv ta konsekvensene dersom disse ikke følges opp. Undervisningen er obligatorisk, men fravær inntil 20 % kan innvilges etter søknad.

33 1.9: Oppbygging Studiet organiseres hovedsakelig i helårsemner. I noen emner vil undervisningen kunne organiseres gjennom tema- og prosjektarbeid. For å beskrive omfanget på emneområdene brukes måleenheten studiepoeng. Studiets tre emner kombineres med emnet VUA100 / Instrumental/vokal utøving (30 sp), som til sammen utgjør ett års fulltidsstudium på 60 studiepoeng. Undervisningen i de enkelte emner legges normalt opp som parallellundervisning, med innlagte obligatoriske arbeidskrav underveis i studiet Emnekombinasjoner Oppbygging av studiet Følgende emner er obligatoriske og inngår i studiet: Emnekode Emnenavn Stp Undervisningssemester VKI101 Liturgikk/Hymnologi 10 Høst og vår VKI102 Orgelkunnskap, 10 Høst og vår kirkemusikkhistorie og kirkekunnskap VKI103 Kirkemusikkforum 10 Høst og vår Samarbeid med eksterne aktører Studietilbudet gis i samarbeid med Kirkens Arbeidsgiverforening (KA) og er eksternt finansiert. Samarbeidet er regulert av en samarbeidsavtale mellom IMD og KA Internasjonalisering Studiet er på grunn av dets natur og korte varighet ikke tilrettelagt for delstudier i utlandet Arbeidskrav Studiet forutsetter obligatorisk fremmøte til undervisning som arbeidskrav i alle emner. Eventuelt fravær kan kun innvilges etter skriftlig søknad med gyldig fraværsgrunn. Noen emner krever praktisk deltakelse i arbeid med orgelinstrument Vilkår for å gå videre i studiet Se de enkelte emnebeskrivelsene Prøveformer Grunnlag for gjennomføring av studiet er prøving i de enkelte emners eksamensformer.

34 Det vil bli benyttet prøveformer som skoleeksamen, hjemmeeksamen, muntlig presentasjon, prosjektarbeid i team og mappevurdering Karaktersystemet er det ordinære karaktersystemet ved Universitetet i Stavanger regulert gjennom institusjonens eksamensforskrift. Det veksles mellom å benytte uttrykkene bestått/ikke bestått og gradert karakter der A er høyeste og E er laveste beståttkarakter, mens F er ikke bestått Det henvises for øvrig til eksamensforskriften ved Universitetet i Stavanger Eventuelle forhold mellom teori og praksis Utdanningen tar sikte på å gjøre studentene i stand til å gjøre tjeneste som kirkemusikere i Den norske kirke. Det legges opp til et element av praksis i emnet VKI102, der orgelstemming med mer er aktuelle oppgaver Selvstendig arbeid Det forutsettes at studentene arbeider selvstendig med gruppearbeid, hjemmeoppgaver og praktiske øvelser. På bakgrunn av studiets art videreutdanning er det ikke aktuelt å legge inn et selvstendig arbeid på linje med bacheloroppgave eller lignende Innpassing/overgangsordninger Studiet har ikke faste innpassings- / overgangsordninger for søkere, men instituttet vil behandle eventuelle søknader individuelt på bakgrunn av dokumenterte forkunnskaper Kvalitetssikring og studentevaluering Studiet vil inngå i de ordninger for evaluering som iverksettes gjennom kvalitetssystemet ved Universitetet i Stavanger Internasjonalisering Studiet legger ikke til rette for delstudier i utlandet på grunn av dets deltidskarakter og korte gjennomføringstid. Studentene vil imidlertid inngå i det internasjonale studiemiljøet som Institutt for musikk og dans har bygget opp og kontinuerlig utvikler i samarbeid med nasjonale og internasjonale samarbeidsinstitusjoner Ansvarlig fakultet og institutt

35 Det humanistiske fakultet og Institutt for musikk og dans har det faglige og administrative ansvaret for studiet Andre opplysninger Studiet tilbys som et ordinært videreutdanningsstudium og er ikke underlagt studieavgift eller andre materialkostnader.

36 2: Fag og emnebeskrivelser VKI101 / Liturgikk og hymnologi 1. Emnekode, emnenavn og antall studiepoeng Emnekode er VKI101. Emnets tittel er Liturgikk og hymnologi. Emnet har et omfang på 10 studiepoeng, og tilhører lavere grads nivå (1. syklus). 2. Semester Emnet undervises over to semester med avsluttende eksamen i slutten av 2. semester. Det består av to tematiske deler: Undervisningstema 1: Liturgikk og gudstjenestekunnskap Undervisningstema 2: Hymnologi og koralhistorie 3. Studierett Emnet er obligatorisk i studieprogrammet Instrumental videreutdanning - kirkemusikalsk fordypning. 4. Forkunnskapskrav Opptak til emnet forutsetter fullført bachelorgrad i utøvende musikk med et tangentinstrument som hovedinstrument. 5. Anbefalte forkunnskaper 6. Læringsutbytte Gjennom arbeidet med emnet skal studenten få erfaring i praktisk gudstjenestearbeid, og være i stand til: Planlegge og gjennomføre ulike former for gudstjenester ut fra Den norske kirkes gudstjenestebøker Gjennomføre ulike kirkelige handlinger ut fra Den norske kirkes gudstjenestebøker Kunne sette opp en salmeseddel for ulike gudstjenester i ulike kirkeårstider. Inngå i teamarbeid med andre kirkelig ansatte omkring salme- og gudstjenestearbeid. Utvikle evne til selvstendig vurdering og kvalitetssikring av egen tjeneste. 7. Innhold Undervisningsdel 1: Liturgikk Undervisningsdel 2: Hymnologi 8. Arbeidsformer Undervisningen fordeles over 2 semestre med ukentlig klasseundervisning i form av forelesninger, diskusjoner og gruppearbeid, samt praktisk øvelse i formidling. Undervisning

37 i liturgikk / hymnologi og undervisning i liturgisk spill vil være nært knyttet opp mot hverandre. 9. Arbeidskrav Emnet inneholder to obligatoriske arbeidskrav, som regnes som læring i emnet: - En muntlig gruppeoppgave - En skriftlig hjemmeoppgave Disse henger sammen med læringsutbyttets krav til å inngå i teamarbeid og krav til selvstendig arbeid, samt til muntlige og skriftlige kommunikative ferdigheter. Arbeidene skal også forberede studentene på den endelige vurderingens arbeidsformer. Alle arbeidskrav må være godkjent før studenten kan møte til eksamen. Vurderingsuttrykket er godkjent / ikke godkjent. Manglende fullføring av obligatoriske arbeidskrav medfører at studentene ikke kvalifiserer seg til å møte til eksamen. 10. Prøveformer Avsluttende vurdering i emnet fastsettes på bakgrunn av to deler: a) 4 timers skriftlig individuell hjemmeeksamen b) en muntlig eksamen Vektingen er 50% på hver del, og de to delene slås sammen til én endelig karakter. Vurderingsuttrykk er gradert karakter og det benyttes en gradert karakterskala der A er beste bestått karakter, E er laveste bestått karakter og karakteren F gir resultatet Ikke bestått. Det henvises for øvrig til Eksamensforskrift ved Universitetet i Stavanger. 11. Litteratur, pensum. Utvalgte avsnitt fra Stig Wernø Holter: Kom, tilbe med fryd (revidert utgave) Den Norske kirkes gudstjenestebøker, salmebøker, koralbøker og kantoribøker. Anbefalt litteratur oppgis ved studiestart. 12. Privatister Privatister har ikke adgang til emnet. 13. Studiepoengreduksjon Studentevaluering Emnet blir jevnlig evaluert gjennom fakultetets ordninger for kvalitetssikring av studiene, og blir underlagt årlige revisjoner på bakgrunn av resultatene fra evalueringene. 15. Ansvarlig fakultet og institutt Det humanistiske fakultet og Institutt for musikk og dans har det faglige og administrative ansvaret for dette emnet.

38 VKI102 / Orgelkunnskap, kirkemusikkhistorie og kirkekunnskap 1. Emnekode, emnenavn og antall studiepoeng Emnekode er VKI102. Emnets navn er Orgelkunnskap, kirkemusikkhistorie og kirkekunnskap. Emnet har et omfang på 10 studiepoeng, og tilhører lavere grads nivå (1. syklus). 2. Semester Undervisning i emnet er fordelt over to semestre, med avsluttende eksamen i 2. semester. 3. Studierett Emnet er obligatorisk i studieprogrammet Instrumental / vokal videreutdanning med kirkemusikalsk fordypning. 4. Forkunnskapskrav Opptak til emnet forutsetter fullført og bestått bachelorgrad i utøvende musikk med et tangentinstrument som hovedinstrument. 5. Anbefalte forkunnskaper - 6. Læringsutbytte Studentene skal utvikle kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som gjør dem i stand til å ivareta det daglige vedlikehold av et orgel på en forsvarlig måte. se sammenhengen mellom orgelets historie og litteratur/ interpretasjon av orgelmusikk fra ulike land/epoker. få kjennskap til ulik bruk av sang og musikk i kirkens historie. ta selvstendige valg med hensyn til egen yrkespraksis i en pluralistisk musikkultur. definere sin rolle i forhold til kirkens øvrige stillingsgrupper. 7. Innhold Gjennom arbeid med de tre emnene skal studentene få kjennskap til: Undervisningstema 1 er nært knyttet til undervisning i hovedinstrument gjennom emnet VUA100 / Instrumental / vokal videreutdanning og inneholder følgende: a) Orgelets historie og ulike orgeltyper interpretasjon av musikk ut fra orgelhistorien. b) Praktisk veiledning i stemming av rørstemmer, retting av funksjonsfeil, temperering. Undervisningstema 2: c) Musikalsk praksis i kirken opp gjennom historien. d) Ulike estetiske vurderinger knyttet til bruk av sang og musikk historisk og økumenisk belyst. Musikk i kirken i vår pluralistiske kultur. e) Kjennskap til Den Norske kirkes råds- og stillingsstruktur. f) Plan for kirkemusikk g) Vigslingsordninger 8. Arbeidsformer

39 Emnet tar i bruk varierte undervisningsformer som spenner fra forelesninger der man legger opp til diskusjoner og praktiske øvinger. 9. Arbeidskrav. For å gjennomføre emnet, inngår følgende obligatoriske arbeidskrav, som regnes som del av læringen i emnet: Undervisningstema 1. Stemming av en rørstemme i et orgel. Utføring av enkle justeringer på et mekanisk orgel. Undervisningstema 2 En skriftlig individuell hjemmeoppgave En muntlig gruppeoppgave med individuell muntlig framlegging Vurderingsuttrykk for arbeidene er godkjent / ikke godkjent, og alle arbeidskrav må være godkjent for at studenten skal kunne møte til eksamen. Manglende godkjenning av arbeidskrav medfører at studenten ikke kan møte til eksamen. 10. Prøveformer Eksamen består av en mappevurdering på basis av to skriftlige arbeider og en praktisk prøve: Praktisk prøve med stemming av en rørstemme. Studenten får en uke til å gjøre seg kjent med et orgel. Muntlig gjennomgang av mekanikken i dette instrumentet. 4 timers skriftlig individuell skoleeksamen Vurderingsuttrykk er gradert karakter og det benyttes en karakterskala der A er høyeste bestått karakter, E er laveste bestått karakter og karakteren F gir resultatet Ikke bestått. Ved mappevurdering ses den praktiske og den skriftlige prøven under ett, og gis én samlet helhetsvurdering. Det henvises for øvrig til Eksamensforskrift ved Universitetet i Stavanger. 11. Litteratur Lovsamling for Den Norske Kirke Andrew Wilson Dickson: Musikk i kristen tradisjon Plan for kirkemusikk i Den norske kirke 12. Privatister Det er ikke adgang for privatister til emnet. 13. Studiepoengreduksjon Studentevaluering Emnet blir jevnlig evaluert gjennom fakultetets ordninger for kvalitetssikring av studiene, og blir underlagt årlige revisjoner på bakgrunn av resultatene fra evalueringene.

40 15. Ansvarlig fakultet og institutt Faglig og administrativt ansvar for emnet ligger til Det humanistiske fakultet, Institutt for musikk og dans. VKI103 / Kirkemusikkforum 1. Emnekode, emnenavn og antall studiepoeng Emnets navn er Kirkemusikkforum og emnekode er VKI103. Emnet er vektet med 10 studiepoeng, og tilhører lavere grads studier (1. syklus). 2. Semester Undervisning i emnet foregår over to semestre, med avsluttende eksamen i 2. semester. 3. Studierett Emnet er obligatorisk i studieprogrammet Instrumental / vokal videreutdanning med kirkemusikalsk fordypning. 4. Forkunnskapskrav Emnet forutsetter fullført og bestått bachelorgrad i utøvende musikk med et tangentinstrument som hovedinstrument. 5. Anbefalte forkunnskapskrav Det anbefales at studentene har ensembleledelse med kor i sin bachelorgrad. 6. Læringsutbytte Med utgangspunkt i Plan for kirkemusikk skal studentene i arbeidet med emnet få ferdigheter som gjør dem i stand til å: lede og organisere menighetssang og forsangere i en menighet emnet ses i sammenheng med undervisning på hovedinstrument. arbeide med stemmebruk og oppsyngingsmetodikk for barn, unge og voksne ha kunnskap om bruk av kor i gudstjeneste og menighetsliv 7. Innhold Undervisningen vil ta opp emner som: arbeidet med stemmebruk og oppsyngingsmetodikk for barn, unge og voksne kjennskap til interpretasjon innen ulike sjangre som gospel, ten-sing jazz, gregoriansk sang, bibelske salmer. kunnskap om organisering av eget og andres korarbeid i en menighet barnekor, ungdomskor, voksenkor av ulike slag. repertoarkunnskap for korarbeid med ulike besetninger og innstuderingsmetodikk kunnskap om bruk av kor i gudstjenesten og ledelse av menighetssang kunnskap om salmepedagogisk arbeid

41 kunnskap om gruppepsykologi i ulike former for korarbeid praktiske gudstjenesteøvelser i tilknytning til undervisning på hovedinstrument 8 Arbeidsformer Undervisningen organiseres som forelesninger. Noe undervisning gis som seminar eller prosjekt med praksiselementer knyttet opp mot korledelse. Emnet ses også i sammenheng med liturgisk spill knyttet opp mot undervisningen på hovedinstrumentet Opplæring i individuell stemmebruk og oppsyngingsmetodikk. Denne undervisning gis som gruppeundervisning med individuell veiledning 9. Arbeidskrav For å gjennomføre emnet, inngår følgende obligatoriske arbeidskrav, som regnes som del av læringen i emnet: Aktiv deltakelse på seminar eller prosjekt med praksiselementer. Praksis relateres til liturgisk spill og ledelse av kor- forsangergruppe. Antall seminar kan variere mellom år, og det avtales et antall seminar for minimumsdeltakelse ved semesterstart. Innlevering av vokalrepertoar av 30 minutters omfang. Deltakelse på seminar anses som sentralt for å inngå i arbeidet med stemmebruk og oppsyngingsmetodikk for barn, unge og voksne, og i utarbeidelse av repertoarkunnskap for korarbeid med ulike besetninger og innstuderingsmetodikk. 10. Prøveformer Vurdering i emnet utgjøres av en mappevudering med tre aktiviteter som skal vurderes samlet og gis én karakter. Én skriftlig prøve og to utøvende eksamener utgjør grunnlaget for mappen: Én 2 timers skriftlig prøve med gradert karakter som vurderingsuttrykk. Det benyttes en karakterskala der A er høyeste beståttkarakter, E er laveste beståttkarakter og F som Ikke bestått. Fremføring av en salme + én fritt valgt sang av ca. 5 minutters varighet. Det benyttes karakteruttrykk Bestått / Ikke bestått. Innstudering og ledelse av en fremførelse av en oppgitt bibelsk salme og en selvvalgt enkel korsats (f.eks en koral). Det benyttes karakteruttrykket Bestått / Ikke bestått Det henvises for øvrig til Eksamensforskrift ved Universitetet i Stavanger. 11.Litteratur / pensum Tone Bianca Dahl: Korkunst En bok for dirigenter om sang, korledelse og kommunikasjon Gunnel Fagius og Eva Katharina Larsson: Barn i Kör 12. Privatister Emnet gir ikke adgang for privatister.

42 13. Studiepoengreduksjon Studentevaluering Emnet blir jevnlig evaluert gjennom fakultetets ordninger for kvalitetssikring av studiene, og blir underlagt årlige revisjoner på bakgrunn av resultatene fra evalueringene. 15. Ansvarlig fakultet og institutt Faglig og administrativt ansvar for emnet ligger til Det humanistiske fakultet, Institutt for musikk og dans.

43 Universitetet i Stavanger Institutt for musikk og dans 15. mars 2010 NOTAT Til: Instituttrådet ved IMD Fra: Trym N. Holbek, kontorsjef Kort orientering til instituttrådet om emne- og programrevisjon ved IMD våren 2010 Institutt for musikk og dans er inne i en revisjonsintensiv periode. Bakgrunn for dette arbeidet er både faglig og økonomisk motivert, og krever mye krefter av både faglig og administrativt ansatte. En mer fyldig orientering om emne- og programrevisjon vil foreligge ved neste ordinære instituttrådsmøte den 20. april 2010, med alle relevante vedlegg og vurderinger. Søknaden om etablering av nye gradsstudier i utøvende musikk er IKKE en del av den årvisse emne- og programrevisjonen, men en egen etableringssak for Universitetsstyret. Jeg velger likevel å gi en kort orientering om denne saken nedenfor før jeg går gjennom de aktuelle endringene for våren Institutt for musikk og dans sendte i januar inn søknad om utredningstillatelse for nye gradsstudier i utøvende musikk. Søknaden ble sendt på bakgrunn av et faglig behov om større tverrfaglighet, kommet frem gjennom studenters tilbakemeldinger i evalueringsvirksomhet og i lys av Bjergstedvisjonens ønske om tverrfaglighet og felles ressursbruk. Utredning av nye gradsstudier er også motivert av BOFU-prosjektet, som stiller nye krav til studieprogrammenes gjennomføringsevne og bærekraft. Etter møter med fakultetet høsten 2009 ble det bestemt å utrede mulighetene for å samkjøre bachelorprogrammene i utøvende musikk, klassisk og jazz. I Søknaden er tilgjengelig på nett i Universitetsstyrets saksvedlegg til US-sak 09/10. De nye gradsstudiene i utøvende musikk skal etter planen settes i verk fra og med høsten Når et gjelder emne- og programrevisjonen for våren 2010, skal disse endringene tre i kraft fra høsten Følgende endringer er planlagt: Etablering av et kirkemusikalsk fordypningsstudium på 30 sp innenfor rammene av videreutdanning i utøvende musikk. Bakgrunnen for etableringen er Kirkens arbeidsgiverog interesseorganisasjons (KA) forslag om å finansiere de kirkemusikalske delene av videreutdanningen med et fast beløp over en treårsperiode. IMD har utredet saken i vinter og fått tilsendt et utkast fra en arbeidsgruppe av fagpersoner bestående av Knut Sellevold, Vidar Vikøren og Timothy Miller. Et revidert forslag foreligger nå for instituttrådet. Det er meningen å rekruttere studenter til dette studietilbudet våren 2010, og sette det i gang fra høsten Utdanningen krever fullført bachelorgrad med tangentinstrument som opptaksgrunnlag, og vil trolig kunne vurderes som jevngod med norsk kantorutdanning (vurderes av Kirkerådet). I sammenheng med dette må også emnet VUA100 / Instrumental / vokal utøving gjennomgås med tanke på samkjøring. Revisjon av Masterprogram i utøvende musikk, klassisk, innebærer å legge til rette for opptak av improvisasjonsstudenter i masterprogrammet. Dette er å betrakte som et