Et areal på ca daa er tilbudt til vern, og er undersøkt mht naturverdier. Området er delt inn i tre landskapselement.

Transkript

1 ELSTAD ** Referansedata Fylke: Nord-Trøndelag Vegetasjonssone: Mb 01-Nb-01. Mellom- og nordboreal Kommune: Grong Vegetasjonsseksjon: O1 svak oseanisk seksjon Kartblad (M711): 1823 IV Grong og Prosjekttilhørighet: Frivillig vern 1824 III Harran UTM (sentralt): UM Inventør/Firma: Rein Midteng /Asplan Viak og Håkon Holien/HINT H.o.h Dato feltregistrering: (Midteng) og (Holien) Areal Om lag da Sammendrag Et areal på ca daa er tilbudt til vern, og er undersøkt mht naturverdier. Området er delt inn i tre landskapselement. i) Et sydlig flatt lavereliggende skog- og myrområde sør for skogsbilvegen som i sør grenser mot Elstadelva samt det delvis flate og til dels småkuperte området nord for skogsbilvegen som deler dette delområdet i to. ii) Den 3 km lange sørvendte skråninga av Ramsjøhøgda, og iii) Et svakt hevet kjølområde med en høy andel fattigmyrer. Vegetasjonsmessig dominerer blåbærgranskog og røsslyng- blokkebærfuruskog. Gran er dominerende treslag i den sentrale hovedlia. På flata nedenfor dominerer også granskog, bortsett fra på koller eller myrer hvor det enten er ren furuskog eller barblandingskog. I kjølområdet dominerer også barblandingskoger. Det forekommer gjennomgående lite løvskog bortsett fra bjørk. Spredt men fåtallig forekommer det relativt småvokste men trolig gamle seljer og rogn i hele området, oftest i bratte hellinger hvor mer ustadig mark gjør det lettere for treslaget å spire og overleve beitepresset fra elg. Dominerende skogbilde er eldre plukkhogd granskog i alders- og optimalfase med enkelte spredte ferske og middels nedbrutte læger. I tillegg preges deler av området av ferske eller nokså ferske hogstflater. Det er funnet grunnlag for avgrensning av fire kjerneområder, alle med B- og C-verdier. Karplantefloraen i området må sies å være relativt triviell med dominans av lite næringskrevende arter. Myrene er fattige, og det ble ikke funnet rike- eller intermediære myrer. Områdets kanskje største kvaliteter for artsmangfoldet ligger i potensialet for funn av skorpelav i den gamle sumpskogen langs Elstadelva. Området har viktige eksisterende og restaureringskvaliteter knyttet til nokså kompakt produktiv granskog i hovedlia. Som ellers i regionen er mangfoldet av vedboende sopp nokså fattig med enkelte vidt utbredte arter i lav rødlistekategori. Humide forhold medfører at dette mangfoldet fra naturens side er nokså dårlig utviklet, selv under mer urskogsnære forhold. Mangfoldet av lav, er middels rikt med arter både i gammelgransamfunnet, lungeneversamfunnet og arter knyttet til gamle furutrær, selv om få interessante arter er funnet. Området ligger dog altoverveiende for høyt og mangler stort sett rikbarkstrær noe som gjør det dårlig egnet for regnskogsarter. Det er en viss usikkerhet til sistnevnte betraktninger, det da det er gjort ett potensielt funn av fossenever. Områdets dominans av fattige og halvrike skogtyper gjør at potensialet er nokså dårlig for interessante bakkeboende sopparter. Området har på den andre side verdi for naturskogsavhengige arter grunnet nokså store arealer eldre skog. Det vurderes at Elstad har regionale naturverdier, og er dermed regionalt verdifullt (**). Mht prioriterte mangler ved skogvernet i Norge (Framstad m. fl. 2002; Framstad m. fl. 2003) oppfyller Elstad delvis den generelle mangelen: Større forekomster av gammel skog under overveiende naturlig dynamikk.

2 Feltarbeid Deler av området ble først undersøkt av Håkon Holien sammen med grunneier på anmodning fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Med grunnlag i denne befaringen har Holien utarbeidet et notat, og resultatene er inkorporert i områdebeskrivelsen. Midteng registrerte området Tidspunkt og værets betydning Feltarbeidet ble i all hovedsak gjennomført i godt vær med god sikt, dvs. under oppholdsvær eller under svakt snøfall. Det lå varierende grad av snø på bakken. I lavlandet var det kun et tynt og delvis usammenhengende lag, mens det i høyden lå opptil 10 cm med nysnø (siste befaringsdag). Karplantefloraen var i hovedsak visnet ned, med det var fortsatt mulig og artsbestemme en del arter og tilstrekkelig for fastsettelse av vegetasjonstypene. Holien registrerte deler av området på et tidligere tidspunkt, noe som var nyttig for kunnskapen om de forskjellige vegetasjonstypene. Området domineres i all hovedsak av fattige vegetasjonstyper, og nærmere registreringer av karplantefloraen anses ikke som avgjørende for korrekt verdisetting av området. Det samme forhold anses gjelde for bakkeboende sopp. Delvis frost gjorde det vanskelig å snu læger for leting etter vedboende sopp. Ettårige vedboende arter var i høyden i all hovedsak råtnet bort, mens frosten i lavlandet hadde inntruffet noe senere, slik at mengden av ettårige arter der i større grad virket å være tilstede. Det ble i lavlandet for eksempel funnet kjøttkjuke, en ettårig vedboende sopp som på tross av frost ennå ikke var råtnet bort. Når det gjelder artsgruppen lav, var det noe vanskeligere å registrere knappenålslav og skorpelav da barken på trærne delvis var dekket av snø. For registrering av makrolav, anses snøforholdene ikke nevneverdig å ha vært til hinder for registreringen. Visse forstyrrelsessårbare fuglearter kan ha forlatt området til fordel for sydligere strøk, men de fleste indikatorarter for arealkrevende gammelskogsarter er standfugler, slik at faunaen av slike i all hovedsak var til stede ved registreringstidspunktet. Som konklusjon anses tidspunktet som tilfredsstillende for korrekt verdisetning av området. Utvelgelse og undersøkelsesområde Et areal på ca daa er tilbudt til vern, og er undersøkt mht naturverdier. Arealet ligger i all hovedsak på én eiendom i Grong kommune, mens det i nordøst kommer inn flere mindre eiere på et mindre areal. Mottatt kart viste seg kun å omfatte deler av det areal grunneier hadde tilbudt for vern. Etter avtale med DN ble hele det tilbudte arealet på denne eiendommen undersøkt. Tidligere undersøkelser og eksisterende kunnskap Deler av området ble befart 8. September 2009 av Håkon Holien sammen med grunneier Iver Olerud hvor det ble gått ei rute fra parkeringsplassen ved enden av vegen inn mot Setertjønnbekken, og nordvestover. I Holiens notat heter det at de eldre gran- og furubestandene ble gitt førsteprioritet samt områdene i umiddelbar nærhet til de to største bekkene. Det er gjennomført MIS-kartlegging på eiendommen, og det er avgrenset enkelte mindre MIS-områder, som delvis er sammenfallende med enkelte av kjerneområdene. Artskart hos som viser offentlig kjent og stedfestet informasjon om forekomster av arter i Norge, ble sist sjekket Det foreligger ingen funn av interessante arter innenfor tilbudsområdet. Undersøkelsesområdet er en del av et større høyereliggende kjølområde (Neskjølen) som trolig kan ha verdier for arealkrevende og forstyrrelsessårbare arter. Selv om dette ikke er dokumentert, anses det som trolig er dette kjølområdet av verdi for arter som lavskrike og tretåspett. Begrensninger Stort sett hele området anses som godt undersøkt. Et område som ligger mellom skogsbilvegen og naboeiendom i vest (vest og nordvest for punkt 273) ble ikke undersøkt, men er siden befart av representant fra fylkesmannens miljøvernavdeling. Årsaken var at ei binne med unger var i ferd med å gå i hi her, og for ikke å forstyrre dyrene ble det etter anbefalinger fra bjørneforskere holdt én kilometers

3 avstand til et nedgravd kadaver hvor dyrene oppholdt seg mye. Dette forhold anses ikke som problematisk for korrekt fastsettelse av verneverdier. Dette området består av ei større relativ fersk hogstflate samt eldre skog, som på avstand virker å være lik nærliggende skog som ble befart. Det kan ikke utelukkes at det kan forekomme kjerneområder i denne delen. Selve Ramsjøhøgda ble ikke registrert, men studert fra avstand. Dette består i hovedsak av bart fjell med spredte furutrær. Arealet på de mindre eiendommene er ikke undersøkt da arealet ble tilbudt etter at feltarbeidet var gjennomført. Dette er dog sett på avstand og er med i vurderingene. Beliggenhet Området ligger sentralt i Grong kommune om lag 7 km øst for Gartland ved Namsen. Området omfatter mindre deler av et større høyereliggende kjølområde (Neskjølen-Elstadfjellet) som ligger øst for Namdalen; sør for Nesådaalføret i nord og nord for Elstadfjellet-Møklevatnet i sør. Området er i all hovedsak sørvest vendt, og omfatter et nokså stort skogområde som har en nordøst/sørvest vendt utstrekning. Naturgrunnlag Landskap og topografi Det er naturlig å dele opp området i tre forskjellige landskapselementer. i) Det sydligste delområdet omfatter flate lavereliggende skog- og myrområder sør for skogsbilvegen som i sør grenser mot Elstadelva over en strekning på om lag 2 km. Delområdet omfatter også det delvis flate og til dels småkuperte området nord for skogsbilvegen som deler dette delområdet i to. ii) Hoveddelen av det registrerte området er den omlag 3 km lange sørvendte skråninga av Ramsjøhøgda som strekker seg svakt nordøstover til Elstadsetran og lisidene ovenfor. Disse lisidene hever seg opp fra det mer flate landskapet i delområde 1. iii) Ovenfor disse sentrale lisidene ligger det et flatt til svakt hevet kjølområde med en høy andel fattigmyrer. Her ligger også områdets eneste vann, nemlig to mindre tjern; Sandtjønna og Setertjønna. Flere mindre bekker følger terrenget ned mot Møklevasselva/Elstadelva med Setertjønnbekken som den største. Geologi Berggrunnen består i all hovedsak av fattige bergarter. I følge er dette granitt som gir et næringsfattig og surt jordsmonn. Over berggrunnen ligger det i hovedsak et tynt humus/torv-dekke ( ). Ved myrer er torvdekket tykt. I et mindre parti langs Elstadelva og i to mindre partier nord for hovedskogsbilvegen, er de marine avsetninger. I andre deler langs Elstadelva er det elveavsetninger og myr. Vegetasjonsgeografi Området ligger i mellom- og nordboreal vegetasjonssone (MB-NB), i svak oseanisk vegetasjonsseksjon (O1) (Moen 1998). Brorparten av området ligger i mellomboreal vegetasjonssone, dvs. de sentrale lisidene i delområde 1 og 2. Områdene nord for Ramsjøhøgda ligger i nordboreal sone. Innslaget av oseaniske arter tilsier at det kanskje i større grad tilhører klart oseanisk seksjon enn svak oseanisk vegetasjonsseksjon. Vegetasjon, flora, økologisk variasjon Vegetasjonsmessig dominerer blåbærgranskog og røsslyng- blokkebærfuruskog. Det er innslag av bærlyngfuruskog og fattig gransumpskog langs Elstadelva samt en del fattigmyr. Lokalt er det innslag av rikere granskogsutforminger med småbregnetypen og fragmentarisk innslag av høgstaude- og storbregnetypen. I høyereliggende områder forekommer det også mye knausskog samt bart fjell.

4 Sistnevnte delvis som følge av tidligere skogbrann (Ramsjøhøgda) som har brent bort mye av humuslaget slik at bart fjell nå dominerer her. Økologisk variasjon Ingen truete vegetasjonstyper er påvist i området (se Aarrestad m.fl. 2001). Fattige vegetasjonstyper dominerer, og den vegetasjonsmessige variasjonen må derfor karakteriseres som liten. Variasjon i eksposisjon og topografi er nokså dårlig da topografien er relativt ensformig med slake monotone høydeplatåer, lisider og myrområder. Positivt er at området har en nokså lang økologisk gradient fra lavereliggende skog til fjellskog. Positivt er også ganske mye eldre elvenær sumpskog langs Elstadelva. Området ligger så lavt at boreal regnskog kanskje en gang har forekommet lang hoveddalføret. Slik skog er dog ikke funnet innenfor det registrerte området, og årsaken skyldes trolig en kombinasjon av lite marine avsetninger, eldre løvskog samt hogst. Den økologiske variasjonen i området vurderes samlet sett som middels. Treslag Gran er dominerende treslag i den sentrale hovedlia mens barblandingskog dominerer på små avsatser og på myrområder i hovedlia. På flata nedenfor dominerer også granskog, bortsett fra på koller eller myrer hvor det enten er ren furuskog eller barblandingskog. I kjølområdet er det barblandingskoger i svakt hellende terreng, og granskog i bratte hellinger og i de aller nordligste deler av området, dvs. rundt Sandtjørna hvor det mangler furutrær, noe som var overraskende. På myrer finns kun gran i blanding med krattformet bjørk. Det forekommer gjennomgående lite løvskog innenfor det tilbudte arealet, bortsett fra bjørk som vokser spredt i hele området. Spredt men fåtallig forekommer det relativt småvokste men trolig gamle seljer og rogn i hele området, oftest i bratte hellinger hvor mer ustadig mark gjør det lettere for treslaget å spire og overleve beite fra elg. Heller ikke langs Elstadelva var det noe særlig løvskog. Foryngelse fra selje, osp og rogn finns i praksis ikke pga hard elgbeiting. Figur 1. Elstadelva. Eldre granskog dominerer. Langs elva er det treløse grasenger som skyldes flompåvirkning. Det virker som vassdraget har nokså naturlige vannstandsfluktrasjoner, slikt at denne viktige iologiske prosessen fortsatt gjør seg gjeldende. Dette er en viktig forutsetning for at det finnes sumpskoger langs elva. Yngre skog dominerer utenfor tilbudt areal (til høyre). Skogstruktur og påvirkning Dominerende skogbilde er eldre plukkhogd granskog i optimal- og aldersfase med enkelte spredte ferske og middels nedbrutte læger. I tillegg preges deler av området av ferske eller nokså ferske hogstflater. Hogstflater er delvis arrondert ut fra anbefalt reservatgrensene.

5 i) Det lavereliggende delområdet: De elvenære delene (kjerneområdet) består av temmelig gammel granskog som særlig i de nærmeste delene mot Elstadelva har et jevnt innslag av eldre grantrær, dvs. trær som trolig er over 150 år gamle. Pga det våte jordsmonnet har trolig denne skogen vært mindre utsatt for hogst enn bakenforliggende skog. Dette på tross av at elva åpenbart har vært godt egnet for fløting. Skogen er i hovedsak flersjikta, det forekommer partivis nokså mye død ved, og flere saktevoksende trær var gamle. Mye av skogen er grovvokst (opp mot cm i brysthøydediameter). Det er nokså mye gadd i partier (fersk og eldre). Den eldre skogen bak elvekanten (i praksis om lag 50 m fra elva) er tydelig mer hogstpåvirka og med dårligere sjiktning. Partiene vekk fra elva på sørsiden av skogsbilvegen dominerer henholdsvis av større fattigmyrer med spredt halvgammel furuskog med enkelte ferske og gamle gadder (mellomsjiktet mangler) samt mindre granskogsbestand og barblandingskog på koller. Det forekommer lite læger, og stort sett bare ferske. Optimalfaseskog med mye hengelav dominerer. Enkelte mindre flatehogde eller sterkt gjennomhogde partier forekommer. På nordsiden av vegen er det flere flatehogde områder, og her er terrenget slakt stigende og med en del bratte markerte koller med smådaler i mellom. Dalene er i hovedsak hogd. Eldre barblandingskog med spredt og fåtallig død ved av gran- og furu dominerer. Figur 2. Fra nord for skogsbilvegen. Her forekommer det en blanding av mindre hogstflater og halvgammel furuskog på topper og barblandingskog i søkk og flate partier. Litt lenger vekk fra vegen er det ikke hogd. ii) Hovedlia: Hoveddelen av lia består av eldre temmelig kompakt plukkhogd mellomboreal granskog i optimalfase med enkelte spredte ferske og middels nedbrutte læger. I tillegg preges deler av området av ei eldre stor hogstflate beliggende sentralt i lia. Denne er nå i hogstklasse 2, dvs. tett plantet granskog med høyder fra 1-3 meter. Sjiktningen i den eldre skogen er halvgod, og i enkelte partier har skogen gått i oppløsningsfase pga alder eller lokale vindfellinger. I glennene kommer det opp yngre skog. I løpet av anslagsvis år, vil mye av den eldre granskogen komme i oppløsningsfase, og dette vil bedre de økologiske forholdene ved at det vil bli mer flersjiktet skog og mer død ved. Hovedlia har derfor et stort restaureringspotensial mht nokså raskt å utvikle viktige strukturer for artsmangfoldet. Det forekommer stedvis grovvokst og høyreist skog (se kjerneområde 2). På de mest næringsfattige delene med grunt jordsmonn og nær myra finnes noe gammel furuskog. Det ble flere steder i den furudominerte delen mellom myra og granskogen, observert gamle brannspor i form av gamle høgstubber med brent ved. Dette er merker etter en skogbrann som gikk her for trolig mer enn hundre år siden. Furuskogen er stedvis noe eldre enn furuskogen ved myrene sør for skogsbilvegen.

6 Figur 3. Bildet viser deler av de sentrale deler av midtpartiet. Det er hogd litt av den nederste delen. Virkesrik nokså kompakt mellomboreal granskog dominerer. iii) Kjølområdet: Granskogen virker i hovedsak å ha samme hogsthistorikk som granskogen i hovedlia. Den er dog mindre kompakt og i partier bedre sjiktet, selv om den i hovedsak er nokså dårlig sjiktet. Aldersfase til optimalfase dominerer. Granskogen har spredt med død ved, i all hovedsak nokså ferske lægre. Iblandet granskogen står det enkelte gamle furugadder. Det forekommer i enkelte partier en del død ved av bjørk, trær som ble forynget i forbindelse etter plukkhogster (evt. etter brann), og som nå har dødd da granskogen har overtatt dominansen. Skogen er nokså fuktig og den suboseaniske bregnearten bjønnkam er her vanlig. Myrene er utpreget fattige med rome som dominerende art. Et interessant unntak mht granskogen, var den tilsynelatende urørte granskogen ved Sandtjørna (se kjerneområdebeskrivelse). Den stående furuskogen består av plukkhogd eldre furuskog. Det forekommer spor etter en gammel brann i eí enkelt levende eldre furutre, men i hovedsak i gamle furugadder. Etter brannen er mesteparten av den stående brente furuskogen hogd ut sammen med en del trolig ikke-brente trær. Mindreverdig død ved er ikke hogd, men uttaket av levende trær har ført til et tydelig brudd i kontinuiteten i stående og liggende døde furutre. Det forekommer for eksempel nesten bare gammel gadd. Det er lite middels gammel gadd og fersk gadd forekommer nesten ikke. Det er svært lite læger, noe som må tilskrives tidligere hogst før brannen og/eller at læger er blitt fjernet i forbindelse med annen aktivitet. Det anses som lite sannsynlig at brannen har medført at tilnærmet alle læger har brent opp, særlig i lavproduktive og fuktige områder som her. Hogsten etter brannen har tydeligvis vært hard, da det kun ble funnet ett eneste levende tre med brannlyre. I lite påvirka furuskoger vil man alltid finne lægre med brannspor på bakken som ikke er brent opp. I dag framstår furuskogen derfor som nokså gammel, men i liten grad med viktige elementer for det biologiske mangfoldet. Den har dog et ganske godt potensial for utvikling av biologisk viktige elementer, men den fattige boniteten medfører at dette vil ta lang tid. Det er allikevel mulig at furuskogen er blant de eldste i kommunen, og den er for eksempel mindre påvirka enn furuskogen i Medalåaområdet noe lenger syd. Det er for øvrig dokumentert lite biologisk furuskog i kommunen/regionen (jf. bl.a. statskogregistreringene).

7 Figur 4. Typisk skogbilde i de høyereliggende delene. Figur 5. Rester etter tidligere furuskoggenerasjoner som ikke har vært interessant å hogge står igjen spredt i området sammen med halvgammel stående skog. Mellomsjiktet av gadd og eldre furuer mangler nærmest totalt.

8 Kjerneområder Det er funnet grunnlag for avgrensning av fire kjerneområder. Tabell 1: Kjerneområder i Elstad, fakta og kortfattet beskrivelse. Ant. rød: Antall rødlistearter. Verdi: A-C Kjerneområde Naturtype Areal (daa) 1. Elstadelva Gammel Ca barskog, 150 gammel granskog, (sumpgranskog) 2. Ramsjølia Gammel barskog, gammel granskog Ca 212 Hoh. Beskrivelse Ant. rød Verdi Eldre sump- og blåbærgranskog i alders- og delvis oppløsningsfase beliggende mellom Elstadelva og myr- og fastmarkskoger bak. Skogen er tydelig påvirket av flomepisoder og avrenning fra myrer, noe som skaper fuktige skogmiljøer. Skogen er eldre enn skogen på de tørrere partier i bakkant, og det er flekkvis konsentrasjoner av død ved. Utenfor konsentrasjonene er det spredt med liggende og stående død ved. Kontinuiteten i liggende død ved er stor sett brutt, da sterkt nedbrutte læger stort sett mangler, mens kontinuiteten i stående trær trolig er god, og det er lite trolig at skogen har vært flatehogd. Enkelte steder forekommer det litt eldre bjørk (enkelte er beverfelt) samt furu på koller, men gran er klart dominerende treslag. Det er mange trær som har spor etter tretåspett (ringer), og slik eldre sumpskog er viktig for arten. Skogen er til dels svært lavrik med gubbeskjegg som mengdeart. Skogen er plukkhogstpåvirket selv om det virker som det er lenge siden siste inngrep fant sted. Sjiktningen er god. Det ble funnet enkelte rødlistearter og signalarter (inkl. svake signalarter) som (gammelgranskål (2), svartsonekjuke (1), kjøttkjuke (1), gubbeskjegg (mye), tretåspett (spredt), hvit grankjuke (1), brun korallav (spredt). Potensielt mest interessant var ett mulig funn av fossenever på grov bjørkegadd. H. Holien som har sett belegget, opplyser at det må undersøkes kjemisk for å kunne bestemme om er denne eller skrubbenever. Området er avgrenset og verdisatt som et viktig (B) kjerneområde/naturtype da området består av grovvokst eldre sumpgranskog med spredte rødlistearter. Det representerer en større rest av lavtliggende granskog som tidligere var vanlig langs vassdraget, og som nå i all hovedsak er hogd og tilplantet. Mindre område med grovvokst og høyreist granskog i aldersfase beliggende vest for Sætertjørnbekken. Enkelte grovvokste og høyreiste furutrær forekommer også. Blåbær- og småbregnegranskog er dominerende vegetasjonstyper. Ei større glenne etter vindfellinger forekommer. Det vil ikke drøye mange tiår før flere bestand innenfor kjerneområdet bryter sammen. Ellers spredt med rotvelt og gubbeskjegg. Noe gammel bjørk. Grenser i nedkant mot lita myr. Mot sørvest blir skogen gradvis mindre grov. I overkant grenser lokaliteten mot nokså grovvokst gammel bærlyngfuruskog. Holien har også besøkt området og fant kystdoggnål (NT), lungenever, skrubbenever, glattvrenge, grynvrenge, og kystårenever. Området verdisettes som en lokalt 4 (5) B 2 C

9 Kjerneområde Naturtype Areal (daa) 3. Sandtjørna Gammel barskog, gammel granskog 4. Sætertjørna Gammel barskog, gammel granskog Om lag 267 Omlag 184 Hoh. Beskrivelse Ant. rød Verdi viktig (C) naturtype/kjerneområde da området har temmelig grovvokst granskog, og grovere enn det som ellers ble sett i lisidene. Samtidig har området noe halvrik skog. Bestandet vil om ikke lang tid bryte sammen og begynne å produsere til dels grov død ved, slik at restaureringspotensialet vurderes som stort. Mindre område med fjellgranskog av blåbærtypen. Det ble ikke sett hogstspor, slik at det er mulig at området har urskog. Det var om lag cm snø på registreringstidspunktet, men hogstspor (i alle fall av større trær) burde vært oppdaget. Et unntak tas for ikke-registrerte eiendommer. Eldste stående trær var trolig 200+ år gamle. Læger i alle nedbrytningsstadier, også grove dimensjoner finns, men det virket som om sterkt nedbrutte læger var underrepresentert. Dette kan enten skyldes hogst for lang tid siden, og med påfølgende nedråtning av stubber (humid klima fører til relativ rask nedråtning) eller at tregrensen har steget de siste hundreårene slik at skogen ennå ikke har rukket å danne (mye) sterkt nedbrutte lægre. Interessant var at noe av grantrærne på myra nedenfor var forynget via sidesenkere (greinforyngelse), og dette glisne skogbestanden vokser langt unna nærmeste observerte furutre. Bestandet har flere eiere. Det er derfor mulig at skogen aldri har vært interessant som hogstobjekt, og at det derfor kanskje er urskog. Stående trær er til dels grove (opp til 70 cm i brysthøyde), og gulrotformet, noe som er typisk for fjellskog. Bjørk vokser spredt, men det er generelt lite bjørk. Av arter ble det funnet duftskinn, svartsonekjuke, brun korallav og gubbeskjegg. Området verdisettes som et viktig B naturtypelokalitet/kjerneområde. Det er pr. i dag vanskelig å verdisette det høyere på tross av mulig urskog. Tilgrensende skog på naboeiendommene som ikke er undersøkt i felt, virker vurdert fra avstand å ha samme skogstruktur. Ved nærmere registreringer og vurderinger, og eventuelt funn av flere og helst høyere listede rødlistearter, er det trolig at området samlet sett bør verdisettes som svært viktig (A). Eldre, men klart plukkhogd stedvis nokså grovvokst flersjiktet blåbærgranskog i hellende langstrakt liside nord for Sætertjørna. Det er en del intern topografi i lisiden, med småkoller og bratte hellinger. Området grenser mot fattigmyr i nedkant og ellers mot glissen skog. En del av trærne er rundt 50 cm i brysthøydediameter. Skogen ble trolig sist plukkhogd for om lag 50 år siden. Stubbene er tydelig å se, og skogen har vært utsatt for et kontinuitetsbrudd mht død ved og kanskje delvis også i stående gamle trær. Øst i kjerneområdet står det spredt enkelte gamle men småvokste rogne- og selje trær med lunge- og skrubbenever i tillegg til vrengearter. Stedvis er det mye stående og liggende død ved av bjørk som 3 B 1 C

10 Kjerneområde Naturtype Areal (daa) Hoh. Beskrivelse Ant. rød Verdi trolig har kommet opp i forbindelse med plukkhogstene og som nå er i ferd med å dø ut nå når granskogen slutter seg. Det er temmelig mye av fersk og litt nedbrutt liggende død ved av gran, men mesteparten av dette er vindfall. De vestre områder ble ikke undersøkt, men her er det delvis avgrenset en MIS-biotop. Ingen rødlistearter foruten gubbeskjegg ble funnet, men det er potensial for funn av enkelte andre interssante arter. Områder vurderes å være en lokalt viktig (C) naturtypelokalitet/kjerneområde da lokaliteten har et nokså stort område med eldre nokså grovvokst granskog med visse kvaliteter knyttet til flersjiktet granskog, død ved og eldre løvtrær. Negativ er nokså hard plukkhogst og mangel på død ved og krevende arter. Figur 6. Kjerneområde 1. Eldre flompåvirka gransumpskog i partier mellom Elstadelva og myrene innenfor.

11 Figur 7. Kjerneområde 1. Granskog som har gått i sammenbruddsfase for noen tiår siden og som nå har utviklet en flersjiktet skogstruktur. Figur 8. Høyreiste og grove furu- og grantrær fra kjerneområde 2.

12 Figur 9. Mindre partier har gått i sammenbrudd i kjerneområde 2. Figur 10. Fra kjerneområde 3 sett fra øst. Skogholtet til venstre for tjernet er registrert, mens bestandene til er ikke registrert, men virket på avstand å ha kjerneområdekvaliteter, trolig av samme kvalitet som delen innenfor. Denne ikke-undersøkte delen fortsetter videre til høyre utenfor bildekanten.

13 Figur 11. Kjerneområde 3. Eldre glissen men temmelig grovvokst fjellgranskog uten hogstspor preger kjerneområdet. Det var nokså mye død ved, både liggende og stående, tatt i betraktning at området er lavproduktivt. Figur 12. Omtrent hele kjerneområde 4 ses på bildet. Sætertjørna til venstre og store fattigmyrer i forkant.

14 Figur 13. Fra de østre deler av kjerneområde 4. Flersjiktet eldre nokså grovvokst, men tydelig plukkhogst påvirket granskog dominerer kjerneområdet. Artsmangfold Karplantefloraen Karplantefloraen i området må sies å være relativt triviell med dominans av lite næringskrevende arter. En fuktig utforming av blåbærgranskog er dominerende skogtype, hvor bjønnkam er en karakterart voksende hist og her. I den noe rikere granskogen vest for Setertjønnbekken ble det imidlertid observert en del småbregnegranskog med mindre innslag av storbregner som skogburkne. Her var også innslag av den sterkt oseaniske bregnen smørtelg som illustrerer det fuktige klimaet i området. Rikere granskoger enn dette ble ikke sett eller funnet. Myrene er fattige, og det ble ikke funnet rike- eller intermediære myrer. Lav Lavfloraen i området er ikke spesielt artsrik, men det ble påvist enkelte interessante arter. I områder med eldre, helst glissen granskog, ble det flere steder påvist ganske store forekomster av gubbeskjegg (NT), og arten er generelt frekvent forekommende i hele området. I den eldste fjellgranskogen er det potensial for funn av kravfulle skorpe- og knappenålslav, uten at dette er godt undersøkt. Signalarter knyttet til eldre granskog som sukkernål ble funnet på noen granstammer, og gammelgranlav forekommer mer spredt i området og ble funnet av Holien på noen grantrær i Ramsjølia og av Midteng høyere opp i Ramsjølia. Den svake signalarten brun korallav forekom spredt i området fortrinnsvis på eldre grantrær. Lavfloraen knyttet til løvtrær virker å være middels godt utviklet med funn av kystdoggnål (NT) to ulike steder på høgstubber av bjørk, langnål (NT) på høgstubbe av gråor ved en bekk og dverggullnål på høgstubbe av bjørk. Lungeneversamfunnet ble påvist spredt i hele området på gamle selje-, bjørke- og rognetrær og sparsomt også på gråor. Lungenever og skrubbenever virker å være likeverdig utbredt i området. Det samme kan sies om vrenger som glattvrenge og grynvrenge som vokser spredt på løvtrær. Mindre frekvent var arter som stiftfiltlav, kystårenever og skålfiltlav. Holien fant skorpelaven Bacidia subincompta, en ikke uvanlig art på rike lauvtrær, men en god signalart. Det eventuelt mest interessante

15 funnet var fossenever som er sendt videre for artsbestemmelse. På furustubber og læger i den gamle furuskogen fant Holien druelav og furuskjell (NT). Begge er gode signalarter for biologisk interessante områder i furuskog. Det samme kan sies om Phyrrosporia elabens som Midteng fant på gammel furugadd i den høyereliggende furuskogen. På mer eller mindre brannmerkete høgstubber av furu ble brannstubbe lavene tyriskjell og melskjell påvist, men det ble ikke funnet mer sjeldne arter. Sopp Soppsesongen dette året har vært bra, men det ble ikke gjort spesielt interessante funn av mykorrhizasopp, delvis på grunn av sent registreringstidspunkt. Eneste art med krav til noe rikere skog var rødflekket vokssopp som vokste i småbregneskog med innslag av storbregner. Av vedboende sopp ble svartsonekjuke (NT), duftskinn (NT), gammelgranskål (NT) og vasskjuke funnet spredt i området, særlig i kjerneområdene men også utenfor. Andre signalarter var kjøttkjuke, vasskjuke og hvit grankjuke. Noe mer krevende arter som finns i regionen (for eksempel rynkeskinn) ble ikke funnet. I furuskogen ble rustbrunpigg påvist under furu. Det foreligger forholdsvis få tidligere funn i Nord-Trøndelag av denne arten. Soppfloraen virker å være typisk for eldre skog i regionen. Det var vanskelig å snu de få furulægrene på leting etter vedboende arter, men området har liten verdi for vedboende arter av furu selv om det kan forekomme slengere av enkelte arter. Fugl Området har verdier for flere arter avhengig av eldre skog. Tretåspett (NT) virker å forekomme i hele området. Sportegn ble sett jevnt og spredt, men størst ansamlinger langs Elstadelva. Storfugl ble skremt opp enkelte steder, og området er stort nok og har kvaliteter nok til at de kan huse tiurleik (er). Lavskrike ble ikke sett, men det anses som sannsynlig at den kan opptre i området, særlig da det finns tilgrensende områder med eldre skog. Hønsehauk ble ikke sett, men en del nokså lavtliggende produktiv skog gjør at området kanskje kan være aktuelt for arten. Konklusjon, artsmangfold Skogen i området er temmelig hardt påvirket av plukkhogst og litt også av flatehogst, noe som setter sitt preg på artsmangfoldet. Områdets kanskje største kvaliteter for artsmangfoldet ligger i potensialet for funn av skorpelav i den gamle sumpskogen langs Elstadelva. Området har viktige eksisterende og restaureringskvaliteter knyttet til nokså kompakt produktiv granskog i hovedlia. Som ellers i regionen er mangfoldet av vedboende sopp nokså fattig med enkelte vidt utbredte arter i lav rødlistekategori. Humide forhold medfører at dette mangfoldet fra naturens side er nokså dårlig, selv under mer urskogsnære forhold. Mangfoldet av lav er middels rikt med arter både i gammelgransamfunnet, lungeneversamfunnet og arter knyttet til gamle furutrær. Området ligger dog altoverveiende for høyt og mangler stort sett rikbarkstrær noe som gjør det dårlig egnet for regnskogsarter. En viss usikkerhet er det da det er gjort ett potensielt funn av fossenever. Områdets dominans av fattige og halvrike skogtyper gjør at potensialet er nokså dårlig for bakkeboende sopparter. Området har på den andre side verdi for naturskogsavhengige arter grunnet nokså store arealer eldre skog. Det vurderes at Elstad er av middels betydning (**) for bevaring av artsmangfoldet i regionen. Tabell 2: Interessante arter funnet i Elstad. Artsgruppe Vitenskapelig navn norsk navn Rødliste Totalt antall Sopp, markb. rødflekket 1 Hygrophorus erubescens vokssopp Hydnellum ferrugineum rustbrunpigg 1 Sopp, vedb. Cystostereum murraii duftskinn NT 7 Pseudographis pinicola gammelgranskål NT 3 Climacocystis borealis vasskjuke 2 Phellinus nigrolimitatus svartsonekjuke NT 1 Leptoporus mollis kjøttkjuke 1 Antrodia heteromorpha hvit grankjuke 1 Lav, makro Lobaria pulmonaria lungenever Om lag 10

16 Artsgruppe Vitenskapelig navn norsk navn Rødliste Totalt antall Lobaria scrobiculata skrubbenever Om lag 10 Peltigera collina kystårenever 5 Nephroma bellum glattvrenge Om lag 10 Nephroma parile grynvrenge Om lag 10 Parmeliella triptophylla stiftfiltlav 2-3 Protopannaria pezizoides skålfiltlav 2-3 Alectoria sarmentosa gubbeskjegg NT Spredt-vanlig Sphaerophorus globosus brun korallav Spredt Platismatia norvegica skrukkelav Litt Lav, mikro Hertelidea botryosa druelav 1 Cladonia parasitica furuskjell NT 1 Sclerophora peronella kystdoggnål NT 1 Chaenotheca gracillima langnål NT 1 Chaenotheca brachypoda dverggullnål 1 Phyrrosporia elabens 1 Arthonia leucopellaea kattefotlav 1 Lecanactis abietina gammelgranslav 5 Chaenotheca subroscida sukkernål 1 Bacidia subincompta 1 Fugl Picoides tridactylus tretåspett NT Mage sportegn, særlig i sumpskog. Teroa urogallus storfugl Sett flere steder Avgrensning og arrondering Området er i all hovedsak godt arrondert. Det består av et om lag 2-3 km bredt og i hovedsak sammenheng belte med eldre skog. Det grenser i sør og øst mot i hovedsak yngre skog. Mot nord, nordøst og trolig mot nordvest av annen eldre ikke-undersøkt skog. Det kan tenkes at denne har verdier. Verdivurdering og verneverdier Det vurderes at Elstad har regionale naturverdier, og er dermed regional verdifullt (**). Dette begrunnes med følgende: Elstad har vegetasjons- og skogtyper som er representative for mellomliggende og høyereliggende områder i denne delen av Nord-Trøndelag. Området er nokså stort, er i all hovedsak godt arrondert og har en nokså stor gradient av naturskog fra forholdsvis lavtliggende eldre granskog, via skogmyrmosaikker til kompakt mellomboreal granskog og fjellskog. Skogen er i all hovedsak jevnt og nokså hardt påvirket av gamle plukkhogster. Unntaket er areal skilt ut som kjerneområde langs Elstadelva og Sandtjørna. Selv om deler av området er relativt lavtliggende og mangler i all hovedsak varmekjære arter og vegetasjonstyper. Området skiller seg allikevel noe positivt ut i forhold til andre verneområder og vernekandidater i regionen ved å ha en del kompakt mellomboreal granskog, også i de lavere soneringer av vegetasjonstypen. Området ligger allikevel i hovedsak for høyt, har for fattig berggrunn, for slak topografi til at man kan forvente innslag av arter knyttet til boreal regnskog. Ingen truete vegetasjonstyper ble registrert. Artsmangfoldet i området er relativt svakt utviklet mht krevende naturskogsarter, med unntak av visse lavsamfunn. Området har et relativt stort potensial for å kunne utvikle viktige kvaliteter for det biologiske

17 mangfoldet grunnet at mye av granskogen om relativt kort tid vil gå i sammenbrudd og produsere død ved. Mht prioriterte mangler ved skogvernet i Norge (Framstad m. fl. 2002; Framstad m. fl. 2003) oppfyller Elstad delvis den generelle mangelen: Større forekomster av gammel skog under overveiende naturlig dynamikk. Den generelle mangelen viktige forekomster av rødlistearter kan ikke sies å være oppfylt, selv om det er funnet en del rødlistearter. Det er stort sett arter i laveste kategori på rødlisten, og det er lave individantall. Det er allikevel et klart potensial for funn av flere interessante arter, inkl. høyere listete arter, spesielt mht skorpelav i den gamle sumpskogen. Det kan heller ikke sies at den regionale (Trøndelag) mangelen urskogspreget furuskog er dekket opp. Til det er furuskogen for sterkt påvirket, og kontinuiteten i dødt trevirke er stort sett brutt. Selv om lokaliteten i liten grad bidrar til å oppfylle mangler i skogvernet, har den allerede i dag flere viktige kvaliteter, særlig knyttet til gammel sumpskog og nokså kompakt mellomboreal granskog. Konklusjon, verdivurdering Elstad verdisettes med bakgrunn av overstående argumentasjon, å være regionalt verdifullt/**. Sammenlikning med andre områder: I dette høydelag av Grong kommune, ligger det 3 andre skogområder som er vernet eller kartlagt som verneverdig; Skjækerfjella-Blåfjella nasjonalpark, Leirsjøen og Medalåa (foreslåtte naturreservat) og Stormyra NR. Disse har forholdsvis mange likheter med Elstad, dvs. gran- og barblandingskoger samt myr. M.h.t. verneverdi har Elstad mange likverdige kvaliteter med de andre. Mht furuskog har Leirsjøen klart bedre kvaliteter enn de andre, mens Elstad har om lag samme verdier som Medalåa mht furuskog, og bedre enn Stormyrlia NR. Elstad har likverdige eller kanskje også noe bedre granskogskvaliteter enn Medalåa, og bedre enn Stormyrlia NR. Kjerneområdekvaliteter og verdier for området totalt sett. Tabell 3: Oppsummering av viktige kriterier og samlet verdi for Elstad. - betyr ikke relevant. Felt som er grået ut skal ikke fylles ut for kjerneområder. OMR U ST TV VV AR AM RV DVM DVK TF GB GL Samlet verdi Elstadelva *** ** * * ** *(*) ** ** * ** * ** Ramsjølia *** * * * * *(*) * * * * * * Sandtjørna *** *(*) * * * * *(*) * * * * * Sætertjørna *** * * * * * ** *** * *** - ** Totalt ** ** *(*) *(*) ** *(*) *(*) *(*) ** *(*) ** * ** Forkortelser: OMR=område, U=urørthet, ST=størrelse, TV=Topografisk variasjon, VV=Vegetasjonsvariasjon, AR=arrondering, AM=artsmangfold, RV=Rike vegetasjonstyper, DVM=død ved mengde, DVK=død ved kontinuitet, TF=treslagsfordeling, GB=gamle bartrær, GL=gamle løvtrær.

18 Figur 14. Rødt polygon viser verneverdig og tilbudt areal, mens blå strek viser alternativ avgrensning hvor areal vest og øst for strekene kan utelates da dette er yngre skog. Oransje farge og nummer viser kjerneområdet/naturtypelokaliteten.