RUS- OG PSYKISK HELSEDAG 2019

Transkript

1 RUS- OG PSYKISK HELSEDAG 2019

2

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14 Erfaringar frå tilsyn 2017 med ein allmennpsykiatrisk poliklinikk i kvart helseføretak i Helse Vest Tenester til personar 18 år og eldre med psykisk liding og mogeleg samtidig rusliding Landsomfattande tilsyn

15 Formål med tilsyn - Bidra til å styrkje tryggleik og kvalitet i helse- og omsorgstenestene - Om verksemdene oppfyller lovkrav og om det er resultat av systematisk styring - Endring og forbetring

16 Risikovurdering i forkant - Manglande samtidig og integrert behandling i psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling - Brukar/pasient får ikkje tilpassa bustad - Mangelfull utgreiing, vurdering og diagnostisering av somatisk helse og rusavhengigheit (Rapport frå Helsetilsynet 3/2016)

17 Målgruppa definisjon «Personer 18 år og eldre med psykisk lidelse og mulig samtidigrusmiddelproblematikk i form av behandlingstrengende rusmiddelproblem, uavhengig av om rusmiddelproblemet kan defineres som en ruslidelse (skadelig bruk og/eller avhengighet).» Rusmiddel: alkohol, vanedannande legemiddel (feil/overforbruk), illegale rusmiddel og anabole steriodar

18 Legg helseføretaket til rette for og følgjer med på at pasientane får heilheitlege, individuelt tilpassa og forsvarlege polikliniske tenester? Utgreiing: Kartlegging av eventuelle rusmiddelproblem, pasientane sin motivasjon for endring, somatisk helse, pårørande/nettverk, butilhøve, arbeid/aktivitet, samarbeid og samhandling med andre instansar samt risikoåtferd (sjølvmord, vald og overdose). Oppfølging av «ikkje møtt». Diagnostisering: Byggjer denne på informasjon som kjem fram i utgreiinga, er diagnosar gjennomgåande sett innan tre månader etter påbegynt utgreiing og blir ruslidingar diagnostisert. Behandling: Planar for behandling blir utarbeidde så snart det ligg føre nødvendig informasjon frå utgreiinga og om pasientane får samordna og eller integrert behandling for samtidig psykisk liding og rusliding. Avslutting av behandling i poliklinikk: Byggjer dette på ei vurdering av pasientane sine behov og måloppnåing og får oppfølgjande instans informasjon når pasientane samtykker til oppfølging.

19 Brukarmedverknad gjennomgåande tema Invitasjon til pasientar om å dele sine meiningar og erfaringar om helsehjelp i spesialisthelsetenesta få som møtte Praksis undersøkt i intervju og ved stikkprøver i journalar Person med brukarerfaring med i tilsynslaget ved tilsynet med Helse Fonna

20 3 av 4 svikt i styring - om og korleis ev informasjon om bruk av rusmiddel blei kartlagt, nærare utgreidd og følgd opp i diagnostisering og behandling - om pasientane fekk tilbod om behandling for både psykisk liding og samtidig rusliding - medverknad - uavklart ansvar internt og mellom psykisk helsevern og TSB, svikt i samhandling - om leiinga i DPS-et hadde vurdert kva kompetanse som var nødvendig, gitt opplæring, gitt føringar for praksis, følgde med på korleis praksis var Rapportane og ei samla oppsummering:

21 Forventning til forsvarlege spesialisthelsetenester til pasientar med psykisk liding og mogeleg samtidig rusliding:

22 1. At leiinga ved DPS sørgjer for innarbeidde rutinar for - systematisk utgreiing inkludert avdekking av mogelege ruslidningar - oppfølging og diagnostisering av identifisert rusmiddelproblematikk - planlegging og gjennomføring av samordna og/eller integrert behandling - avslutting av behandling med avsluttingssamtale Leiinga ved DPS følgjer opp at rutinane fungerer og blir følgde, og set i verk nødvendige tiltak dersom det har utvikla seg ein uønskt praksis.

23 2. Helseføretaket sørgjer for samanheng i behandlinga av psykisk liding og samtidig rusmiddelproblematikk - nødvendig spesialistkompetanse er tilgjengeleg i heile behandlingsforløpet, uavhengig av om kompetansen finst i psykisk helsevern eller TSB - ansvar og oppgåvefordeling mellom psykisk helsevern of TSB er avklart, uavhengig av om TSB er organisert i eller utanfor helseføretaket - helseføretaket legg til rette for og følgjer med på at nødvendig samhandling og kompetanseutveksling fungerer - i DPS er det trygt å melde om feil, manglar og uønskte hendingar, og leiinga brukar slik informasjon til kontinuerleg forbetring

24 Oppfølging i etterkant av tilsyna til lovbrota var retta og leiinga hadde evaluert at dei iverksette tiltaka fungerer over tid.

25 Kontaktinformasjon Fylkesmannen i Vestland Njøsavegen Leikanger fmsfpost@fylkesmannen.no

26 Folgefonn DPS FACT-teamet Brukererfaring i klinisk arbeid - om å arbeide recovery orientert Johnny Olsen - Erfaringskonsulent Erlend Hellingsrud - Funksjonsleder

27 Kva er FACT? Flexible Assertive Community Treatment - Fleksibelt aktivt oppsøkande behandlings-team FACT Folgefonn DPS starta 1. sept Tverrfaglig team, 8 stillingar, 5 årsverk Målgruppa er lengre varig behandling for menneske med alvorlig psykisk liding og sammensatte problem. Vektlegg funksjonsnivå, ikkje diagnose.

28

29

30 Brukarperspektivet og recovery FACT-modellen = recovery-tilnærming Erfaringskonsulent i teamet, arbeider klinisk Høg brukartilfredshet

31 Reell integrering eller festtale? I forkant av tilsetting: - God leiarforankring - Holdninger blant tilsette snakk om det - Ser teamet utfordringer eller muligheter? - Ofte ulike meininger om kva arbeidsoppgåver ein ser for seg erfaringskonsulenten skal utføre

32 Det «nye» perspektivet FACT-modellen = recoverytilnærming Recovery-skule Roller og utdanning

33 Takk for oss Johnny Olsen, Erfaringskonsulent FACT FDPS Tlf Erlend Hellingsrud, Funksjonsleiar FACT FDPS Tlf

34 Rus- og psykisk helse-dag «Recovery kurs og recoveryutdanning» FOUSAM-HVL-Karmøy kommune m.fl. Kristin Ådnøy Eriksen (HVL/FOUSAM), Annette Fredriksen (FOUSAM) og Cathrine Vea Storesund (HVL)

35 Det LEVDE LIVET din erfaring er verdifull MITT LIV, MINE VALG! Velkommen til recoverykurs Rus- og psykisk helse-dag 14.januar

36 Idè frå England - Perkins, Repper, Rinaldi & Brown 2012 Recovery College Recovery Education Centre Fokus på personens styrker Få mulighet til å forstå egne utfordringer Få mulighet til å velge egen veg Fokus på mulighet for å utvikle selvsikkerhet og tro på seg selv gjennom å gjenkjenne/legge merke til egne evner og muligheter Endrer tjenestene, de som jobber der og de som deltar på kurs Rus- og psykisk helse-dag 14.januar

37 Terapeutisk tilnærming Fokus på problem, symptom, mangler Forståelsen går ut over terapien blir overordnet paradigme Aktiviteter er terapi Problem definert løsning valgt av profesjonelle Maktubalanse ekspertisen er hos den profesjonelle Læringstilnærming Legge merke til talent og ressurser Utforske muligheter og utvikle ferdigheter Støtte i å nå mål og planer Profesjonelle bidrar til personens løsninger Studenten velger kurs, måter å forstå egne erfaringer og hvordan de vil leve livet Rus- og psykisk helse-dag 14.januar

38 Ikke dagsenter From Day centre Patient or client: I am just a mental patient Therapist Referral Professional assessment, care planning, clinical notes and review process Professionally facilitated groups Prescription: This is the treatment you need Referral to social groups Discharge Segregation To Recovery College Student: I am just the same as everyone else Tutor Registration Co-production of a personal learning plan, including learning support agreed by the student Education seminars, workshops and courses Choice: Which of these courses interest you? Making friends with fellow students Graduation Integration Rus- og psykisk helse-dag 14.januar

39 Kvalitetskriterier Planlegging av kurs og gjennomføring av undervisning skal gjøres i et likeverdig samarbeid (co-production) mellom profesjonelle og brukere. Kursene skal organiseres som skoletilbud der deltakerne er studenter. Skoletilbudet må være recovery-orientert på alle mulige plan og gi håp, kontroll og muligheter for den enkelte. Oversatt av Tor Bruvik Pettersen Rus- og psykisk helse-dag 14.januar

40 Co-production co-creation co-. Fagkunnskap og erfaringskunnskap likestilles (i teori og praksis ) Felles planlegging, undervisning, læring og evaluering Fellesskap likeverd Utvikler kurs som legger til rette for «Well-being and social inclusion» Skills in recovery and self-management Rus- og psykisk helse-dag 14.januar

41 Gi håp, kontroll og muligheter Tenkning og tilnærming i recovery college skal bidra til bedringsprosess og forståelse Godkjente kurs skal bidra til bedringsprosess og forståelse Kursene skal legge til rette for aktiv deltaking med tanke på utvikling og myndiggjøring Rus- og psykisk helse-dag 14.januar

42 Eksempel - Newman- Taylor et al 2016 Utvikler kurs som legger til rette for «Well-being and social inclusion» Skills in recovery and self-management Funn: Connecting with others differently Reflection on «stuckness» Quality of relationship enables change Widening horizons Rus- og psykisk helse-dag 14.januar

43 Lite forskning så langt Beskriver hva det er og ikke er Beskriver intensjon Noen studier har funnet: Bidrar til at folk når sine recovery mål Nedgang i bruk av helsetjenester Det er nyttig for de som er kursledere, - og ser ut til å ha effekt på holdningene til andre ansatte Rus- og psykisk helse-dag 14.januar

44 «Skole» College Kurs? Utdanning? Frivillig deltakelse Åpent for alle Kursbevis Studieplan Danmark: «skolen for Recovery» Jæren Recovery College (prosjekt fra 2019) Rus- og psykisk helse-dag 14.januar

45 Flere kvalitetskriterier Base (med bibliotek og møteplass) for virksomheten men kurs kan gjennomføres flere steder Innsøkingsrutiner Tilbud om personlig kontaktperson for de som ønsker det Undervisningen er ikke substitutt for behandling Undervisningen er ikke substitutt for andre studier Rus- og psykisk helse-dag 14.januar

46 Prosjektet «Recoverykurs og recoveryutdanning» Finansiert av Extrastiftinga gjennom Rådet for Psykisk Helse Frikjøp av to medarbeidere (20%) i Karmøy kommune i 2 år To prosjektmedarbeidere (20%) ansatt i FOUSAM i ca 3 år Egenandel HVL 20% prosjektledelse Rus- og psykisk helse-dag 14.januar

47 Kurs A recoverykurs Mitt liv, mine valg Karmøy kommune Utarbeida av dei 4 som var tilsatt i prosjektet hausten 2017 Samskaping av rammer og innhald for kurset Kursdeltakarane bidreg aktivt (samskaping på kurset også) Kursleiarane har «eierskap» til det dei skal formidle Kursleiarane har vore deltakarar når dei ikkje har hatt ansvar Rus- og psykisk helse-dag 14.januar

48 Fagleg grunnlag CHIME-elementa (jfr verdigrunnlag): Tilhørighet Håp Identitet Meining Empowerment 5 veker to samlingar i veka fokus på eitt element pr veke Rus- og psykisk helse-dag 14.januar

49 Mitt liv, mine valg Personar frå Haugesund har «hospitert» på Karmøy Startar kurs no i vår Har lova å lære opp ein ny kommune (Meir om Karmøy sine erfaringar kjem etterpå) Rus- og psykisk helse-dag 14.januar

50 Kurs B Det levde livet For «de som vil være til hjelp for andre» Pilotkurs høsten 2018 Nytt kurs våren 2019 (Annette sier mer om dette etterpå) Rus- og psykisk helse-dag 14.januar

51 Recovery Karmøy

52 Gjennomføring av recoverykurs

53 Rekruttering

54 Organisering

55 Veien videre

56 Det levde livet din erfaring er verdifull (Annette) Pilot høsten 2018 nytt kurs våren 2019 Målet med kurset Rekruttering Innhold Praksis CHIME-elementene «Tree of Life» Refleksjonsgrupper Mindfullness Bevertning/lunsj Tilbakemelding fra deltakere Rus- og psykisk helse-dag 14.januar

57 «Mitt liv mine valg» evaluering (Cathrine) Evalueringsdata: Skriftlig: Forventninger og erfaringer fra dag 1 og 10 fra kursdeltakere 3 Fokusgrupper på kursdag 10: 2 med deltakere og 1 med kursledere Foreløpige resultat: Rammer Læringsutbytte Fellesskap Rus- og psykisk helse-dag 14.januar

58 Litteratur og lenke til film (co-production ) Perkins, R., Repper, J., Rinaldi, M., & Brown, H. (2012). Recovery colleges. Implementing recovery through organisational change. London: Centre for Mental Health. Meddings, S., Byrne, D., Barnicoat, S., Campbell, E., & Locks, L. (2014). Co-delivered and co-produced: creating a recovery college in partnership. The Journal of Mental Health Training, Education and Practice, 9(1), Newman-Taylor, K., Stone, N., Valentine, P., Hooks, Z., & Sault, K. (2016). The Recovery College: A unique service approach and qualitative evaluation. Psychiatric rehabilitation journal, 39(2), 187. Rus- og psykisk helse-dag 14.januar

59 Rus og ROP BrukerPlan Helse Fonna 2018 Brukere med kun rusproblemer eller samtidig rus og psykiske problemer Inger Bjørgo Hustvedt Rådgiver Helse Stavanger

60 Rus og ROP Dekningsgrad Fylke Dekningsgrad Østfold 88 % Akershus 64 % Oslo 100 % Hedmark 83 % Oppland 99 % Buskerud 48 % Vestfold 100 % Telemark 67 % Agder 61 % Rogaland 99 % Hordaland 98 % Sogn og Fjordane 49 % Møre og Romsdal 85 % Trøndelag 91 % Nordland 50 % Troms 85 % Finnmark 78 %

61 Prevalens Rus Psykisk Kommune Kartlagte Prevalens Kartlagte Prevalens Karmøy 241 7, ,8 Haugesund 241 8,0 98 3,2 Stord , ,8 Kvinnherad 58 5, ,6 Bømlo 46 5,0 0 - Tysvær 35 4,2 39 4,6 Vindafjord 25 3,6 69 9,8 Odda , ,3 Sveio 24 5,5 26 6,0 Sauda 39 10, ,8 Etne 14 4,3 27 8,2 Suldal 32 10, ,4 Tysnes 15 6,3 Færre enn fem - Bokn Færre enn fem - 5 7,3 Fitjar Færre enn fem Totalt , ,1 Fonna , ,4 Norge , ,5 3

62 Rus og ROP Kjønn Rus Psykisk Kommune Menn Kvinner Menn Kv Karmøy 71 % 29 % 36 % Haugesund 73 % 27 % 26 % Stord 81 % 19 % 37 % Kvinnherad 64 % 36 % 30 % Bømlo 70 % 30 % - Tysvær 74 % 26 % 36 % Vindafjord 60 % 40 % 30 % Odda 77 % 23 % 44 % Sveio 71 % 29 % 46 % Sauda 77 % 23 % 41 % Etne 86 % 14 % 37 % Suldal 75 % 25 % 34 % Tysnes 80 % 20 % - Bokn % Fitjar Totalt % 26 % 35 % Norge % 30 % 38 % 4

63 Rus og ROP Aldersfordeling Aldersfordeling Norge 2017 rus år 1 % 1 % år 8 % 8 % år 11 % 13 % år 20 % 22 % år 26 % 23 % år 22 % 20 % år 9 % 9 % 70 år og eldre 2 % 3 % Gjennomsnittsalder Fonna ,1 42,9 9

64 Rus og ROP Bor sammen med Andel brukere Bor alene 68 % Bor med partner 17 % Bor med barn under 18 år 6 % Bor med voksne barn 3 % Bor med foreldre/foresatte 9 % Bor med venner/bekjente 2 % Vet ikke 1 % Totalt 105 % 17

65 Rus og ROP Brukerens barn Kommune Andel brukere som har barn Andel brukere som har omsorg Bømlo 41 % 17 % Etne 21 % 7 % Haugesund 15 % 2 % Karmøy 22 % 2 % Kvinnherad 24 % 5 % Odda 28 % 9 % Sauda 18 % 10 % Stord 19 % 6 % Suldal 19 % 6 % Sveio 21 % 0 % Tysnes 33 % 13 % Tysvær 23 % 3 % Vindafjord 16 % 8 % Totalt 21 % 5 % Norge % 5 % A som 19

66 Rus og ROP Barna til de kartlagte brukerne Antall brukere med barn: 221 Antall barn:

67 Brukere (rus/rop) med omsorg for barn samlet funksjonsvurdering Antall/andel rød/blålys brukere med omsorg for barn (40% (17%) (4%) (17%) (21%) 6 (10%) (ingen blålys) 11 (21%) (ingen blålys) Antall/andel med oms. for barn 29 (7%) 98 (10%) 82 (7%) 72 (6%) 78 (7%) 59 (5%) 53 (5%) Alle brukere totalt

68 Levekårsområder Bolig Arbeid/aktivitet Økonomi Fysisk helse Psykisk helse Rusmiddelbruk Sosial fungering Nettverk 22

69 Rus og ROP Levekårsområde boligsituasjon Kommune Grønn Gul Rød Bømlo 96 % 4 % 0 % Etne 79 % 14 % 7 % Haugesund 83 % 14 % 3 % Karmøy 87 % 11 % 2 % Kvinnherad 95 % 5 % 0 % Odda 98 % 2 % 0 % Sauda 95 % 5 % 0 % Stord 90 % 10 % 0 % Suldal 97 % 0 % 3 % Sveio 100 % 0 % 0 % Tysnes 80 % 20 % 0 % Tysvær 91 % 6 % 3 % Vindafjord 96 % 4 % 0 % Totalt 89 % 9 % 1 % Norge % 19 % 8 % 23 Grønn - Permanent, tilfredsstillende Gul - Ikke permanent, ikke tilfredsstillende Rød - Bostedsløs

70 Rus og ROP %-andel rød på bolig brukere med rusproblemer % % % % % % Haugesund Karmøy Kvinnherad Odda Sauda Stord Suldal Sveio Tysvær Vindafjord Bømlo Alle kommunene (snitt %)

71 Rus og ROP Levekårsområde meningsfull aktivitet Kommune Grønn Gul Rød Bømlo 48 % 24 % 28 % Etne 36 % 50 % 14 % Haugesund 25 % 31 % 44 % Karmøy 38 % 54 % 8 % Kvinnherad 36 % 57 % 7 % Odda 82 % 18 % 0 % Sauda 26 % 49 % 26 % Stord 69 % 27 % 4 % Suldal 41 % 56 % 3 % Sveio 58 % 42 % 0 % Tysnes 33 % 20 % 47 % Tysvær 31 % 20 % 49 % Vindafjord 64 % 32 % 4 % Totalt 45 % 37 % 18 % Norge % 40 % 29 % 24 Grønn - Nok/tilstrekkelig Gul - Litt Rød - Ingen

72 Rus og ROP I arbeid, er student, annen aktivitet Kommune Elev/student I arbeid Annen aktivitet Bømlo 4 % 11 % 15 % Etne 7 % 14 % 57 % Haugesund 5 % 8 % 48 % Karmøy 6 % 2 % 62 % Kvinnherad 2 % 10 % 76 % Odda 2 % 37 % 72 % Sauda 3 % 13 % 41 % Stord 14 % 18 % 70 % Suldal 0 % 28 % 91 % Sveio 0 % 17 % 54 % Tysnes 0 % 40 % 13 % Tysvær 0 % 0 % 57 % Vindafjord 8 % 20 % 64 % Totalt 6 % 13 % 59 % Norge % 13 % 48 % 25

73 Rus og ROP Levekårsområder 11

74 Rus og ROP Planer/ansvarsgruppe - Rus Kommune IP Andre planer Kriseplan Nettverksgruppe Ansvarsgruppe Bømlo 2 % 17 % 0 % 0 % 37 % Etne 0 % 36 % 0 % 14 % 36 % Haugesund 15 % 10 % 5 % 14 % 42 % Karmøy 5 % 68 % 3 % 0 % 41 % Kvinnherad 9 % 16 % 3 % 2 % 33 % Odda 3 % 16 % 3 % 0 % 63 % Sauda 5 % 10 % 8 % 0 % 28 % Stord 3 % 50 % 8 % 3 % 34 % Suldal 6 % 16 % 13 % 0 % 53 % Sveio 0 % 46 % 0 % 0 % 4 % Tysnes 7 % 0 % 13 % 0 % 33 % Tysvær 0 % 51 % 3 % 3 % 49 % Vindafjord 12 % 76 % 4 % 4 % 20 % Totalt 7 % 35 % 5 % 4 % 40 % Norge % 28 % 9 % 3 % 41 % 11

75 Rus og ROP Levekårsindeks Kommune Grønn Gul Rød Blålys Bømlo 0 % 46 % 48 % 7 % Etne 0 % 29 % 71 % 0 % Haugesund 11 % 34 % 41 % 13 % Karmøy 3 % 44 % 52 % 1 % Kvinnherad 5 % 36 % 50 % 9 % Odda 25 % 63 % 11 % 0 % Sauda 8 % 33 % 51 % 8 % Stord 31 % 52 % 16 % 1 % Suldal 13 % 72 % 16 % 0 % Sveio 4 % 75 % 21 % 0 % Tysnes 0 % 40 % 53 % 7 % Tysvær 9 % 37 % 46 % 9 % Vindafjord 20 % 56 % 24 % 0 % Totalt 13 % 45 % 37 % 5 % Norge % 36 % 46 % 14 % 39

76 Andel rød og blålys samlet vurdering - Brukere med rusproblemer Rød Blålys

77 Rus og ROP Betydelig eller svært omfattende bruk av rusmidler Antall brukere Norge 2017 rus Alkohol 27 % 34 % Cannabis 20 % 22 % Heroin 0 % 5 % Sentralstimulerende 15 % 16 % Illegale LAR 10 % 4 % Illegale legemidler 21 % 13 % Annet rus 4 % 6 % Doping midler 0 % 0 % Sum 97 % 100 % 33

78 Rus og ROP Injisering og overdose Andel brukere Norge 2017 rus Injiserer 23 % 16 % Har tatt overdose siste år 4 % 4 % Aktuell fare for overdose 10 % 9 % Andel av brukere som injiserer med tilbud om utdeling av utstyr for injisering: 80 % 35

79 Rus og ROP Tjenester - andel brukere og snitt antall tjenester Andel brukere Snitt tjenester NAV 93 % 1,9 Kommunal boligtildeling 37 % 0,4 Helse og omsorg 96 % 2,9 Barnevern 8 % 0,1 Barnevern for brukeren 2 % 0,0 Spesialisthelsetjenester rus 52 % 0,8 Spesialisthelsetjenester psykisk helse 24 % 0,4 Spesialisthelsetjenester somatikk 29 % 0,4 Snitt av alle tjenester 7,0 40 Forklaring: 93% av brukere får NAV-tjenester osv. I snitt får brukere 1,9 NAV-tjenester osv.

80 Rus og ROP Kategorier 40

81 Rus og ROP ROP DEFINISJON Rusmiddelbruk Psykisk helse Antall brukere Rød Rød 25 Rød Gul 42 Gul Rød 42 Sum Andel ROP 11 % 10 % 11 % 53

82 Rus og ROP ROP og øvrige mot levekårsindeks Grønn Gul Rød Blålys Alle ROP 0 % 0 % 56 % 44 % 100 % Ikke ROP 14 % 51 % 35 % 0 % 100 % Sum 13 % 45 % 37 % 5 % 100 % Norge 2017 rus Grønn Gul Rød Blålys Alle ROP 0 % 0 % 39 % 61 % 100 % Ikke ROP 6 % 46 % 48 % 0 % 100 % Sum 5 % 36 % 46 % 14 % 100 % 54

83 Rus og ROP Kjennetegn mellom kategorier ROP (N=109) Samtidig problem men ikke ROP (N=696) Kun rusproblem (N=230) Gjennomsnittsalder 42, ,7 Kvinner (andel) 27 % 30 % 17 % Bor alene (andel) 76 % 70 % 57 % Omsorg for barn (andel) 3 % 4 % 8 % IP (andel) 10 % 6 % 6 % Gul bolig (andel) 15 % 9 % 6 % 54

84 Rus og ROP Kjennetegn mellom kategorier ROP (N=109) Samtidig problem men ikke ROP (N=696) Kun rusproblem (N=230) Rød rusbruk (andel) 61 % 0 % 5 % Rød aktivitet (andel) 50 % 14 % 14 % I arbeid (andel) 4 % 10 % 26 % TSB tj. (andel som har) 69 % 54 % 52 % Akutt TSB (andel) 12 % 1 % 0 % LAR (andel) 38 % 22 % 34 % 54

85 Aktuelle tema på rusfeltet Opptrappingsplanen Pakkeforløp BrukerPlan pakkeforløp Kvalitetsregister pakkeforløp Rusreform

86 Opptrappingsplanen Generelt styrket kapasitet (9% vekst i antall årsverk fra 2017 til 2018) og kompetanse i de kommunale rus- og psykisk helsetjenestene Men: Under halvparten av kommunene rapporterer at de har brukt økte rammeoverføringer fra opptrappingsplanen til økt innsats på rusfeltet Nye NOU om prioriteringer i kommunale helsetjenester («Det viktigste ført), men rus og psykisk helse knapt nok nevnt Så: Skal den positive utviklingen fortsette må både interesserte politikere, fagfolk og brukere holde trykket oppe!

87 Lokalt arbeid kommune/nav Individuelt tilpasset oppfølging: helse, økonomi, bolig, arbeid, aktivitet, sosial støtte, tilbakefallsforebygging Kartlegging før henvisning BrukerPlan? Start pakkeforløp Pakkeforløp TSB Mottak henvisning Første samtale Klinisk beslutning Evalueringspunkt samarbeidsmøte Evalueringspunkter Samarbeidsmøter Avsluttende samtale Vurdering rettigheter og individuell frist Basis kartlegging Utvidet utredning og behandling Videre behandling KVARUS - kvalitetsregister TSB Basisregistrering Målepunkter Avslutnings registrering 1års oppfølging Metoder, verktøy Prioriteringsveilederen IP Anbefalte utredningsverktøy Feedbackverktøy

88 Rusreform Avkriminalisere bruk og besittelse av illegale rusmidler alternativ reaksjon Politiets endrede rolle Ulike brukergrupper krever ulike reaksjonsformer 1. Rusmiddelavhengige brukere 2. Voksne brukere (av illegale rusmidler) uten rusrelaterte problem 3. Barn og unge under 18 år Utviklet rusrelaterte problem /avhengighet Øvrige all bruk vurdert som risikobruk og hva med alkohol? Hvem skal vurdere hvilke grupper en tilhører? Hvilke reaksjoner/tilbud skal gis? Skal det være reaksjoner dersom en ikke tar i mot tilbudet / fortsetter bruken?

89 Takk for oppmerksomheten! - gjennom de siste 14 årene og lykke til videre!

90 PAUSE TIL KL 14.15

91 Bruk av kilder for å forstå tjenesteutvikling. Pakkeforløp vs Recovery Faglig rådgiver Anne Bergljot Gimmestad Fjelnseth

92 NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid. Vi er en avdeling i NTNU Samfunnsforskning og jobber på oppdrag fra Helsedirektoratet. Vi jobber for at mennesker med psykiske og sosialt relaterte lidelser og problemer over hele landet skal få hjelp og behandling fra kunnskapsbaserte og samhandlende tjenester der de bor. 92

93 93

94 Ulike kilder BrukerPlan IS 24-8 Rapporter FM Ungdata Folkehelserapporter Brukes til Planer og strategier Saksopplysninger til politikere Identifisere tiltaksområder Søke midler Se utvikling i tjenestene 94

95 BrukerPlan Fra å mene, tro og anta til å VITE! Kartleggingsverktøy som grunnlag for å drive systematisk plan- og kvalitetssikringsarbeid i kommunene 95

96 96

97 BrukerPlan «mulighetsrommet» Kartlegging Analyse Følge opp resultater BP må implementeres Sette av tid til arbeidet Se nytteverdi.som kommer brukerne til gode 97

98 Sundhetsloven av 1860 «oppmærksomhed skal rettes mot Stedets Sunhedsforhold og på hva derpaa kan have Innflydelse». 98

99 Viktig med god oversikt Se bak tallene Still spørsmål Hva vet vi om de kartlagte? Hva vet vi om familieforhold? Barn? 99

100 BrukerPlan og psykisk helse Helse Fonna Antall kartlagte pr innbyggere: 8,1 Helse og omsorgstjenester kartlegger mest 65% kvinner og 35% menn Utdanning: Grunnskole 58% bor alene 15% bor sammen med barn under 18 år 100

101 Hva sier BP tallene fra Helse Fonna? Fokusere på arbeid, aktivitet og bolig Mange blir uføretrygdet på tross av ønske om å delta i arbeidslivet Ikke nok å ha bolig og økonomi på plass Brukerstemmen viktig Samarbeidsavtaler som kommer brukerne til gode Få har IP, flere har ansvarsgruppe 101

102 Bolig 93% skårer grønn. 102

103 Arbeid/aktivitet/utdanning 17% i ordinært arbeid Meningsfull aktivitet: 60% grønn, 34% gul 5% student/elev 103

104 Økonomi 75% skårer grønn 88% mottar ytelser fra NAV 8% har lønn fra ordinært arbeid 104

105 Fysisk helse Høye skår på gult i mange kommuner 105

106 Sosial fungering 74% skårer gult. Mange kommuner skårer høyt på gult. 106

107 Nettverk 40% på gult. Mange enkeltkommuner skårer høyt på gult. 107

108 Psykisk helse 85% er registret som å ha psykiske lidelser i mer enn 3 år. 108

109 Oppsummering potensielle fokusområder Psykisk helse sikre fortsatt stabilisering og bedringsprosesser Arbeid og aktivitet flere i arbeid og meningsfull aktivitet Boliger differensierte tilbud Sikre at grunntjenestene i alle kommuner kartlegger bedre oversikt og sammenlikningsgrunnlag. 109

110 IS 24-8 Rapport utført av SINTEF på vegne av Helsedirektoratet, siden I 2017 har alle kommuner levert årsverkstall fagfolk har deltatt. BrukerPlan klarlegger rundt enkeltbrukere. IS 24-8 kartlegger tjenestene. 110

111 Forventinger til psykisk helse-feltet Fra : Årsverk i kommunalt psykiske helse og rusarbeid økt med 9% 28 flere årsverk utført av psykologer og psykologspesialister enn i Totalt 189 årsverk. 24 % av kommuner/bydeler har ansatte (årsverk) med erfaringskompetanse. 111

112 Årsverk fordelt på tjenester (voksne) 40% til boliger med personell. 27 % til rehabilitering og behandling. 20% til hjemmetjenester og ambulante tjenester til hjemmeboende. 13%til arbeids og aktivitetstiltak. 112

113 Årsverk fordelt på hovedforløp Hovedforløp 1: Milde / kortvarige problem: 11 % Hovedforløp 2:Alvorlige/ kortvarige problem: 26% Hovedforløp 3: Alvorlig/ langvarige problem: 63% Bedre tilbud til de med lette/ moderate lidelser 113

114 Hva mangler? Tilbud til de med alvorlige og sammensatte lidelser. Ettervern, aktivitetstilbud, arbeid. Mangel på boliger. Lav bemanning og ressurser. 114

115 Arbeid 291 kommuner/ bydeler (66%) sier de har etablert samarbeid mellom helse og omsorgstjenesten og NAV om arbeid / aktivitet. 94 kommuner / bydeler (21%) bruker IPS/SE inne psykisk helse. 20% innen rusarbeid. Bedre samhandling med NAV siden

116 Bolig 68% av kommunene oppgir et godt tilbud til mennesker med psykiske lidelser. 55% innen rusarbeid. Vi vet det er vanskleig for mange å finne / holde på bolig. Stigma å ikke «ha det på stell». Housing First er en recoverybasert modell. 116

117 Fidelitymåling Housing First Studie av Bergen Housing First 117

118 Hva fungerer? Opprettelse av FACT/ACT Rask Psykisk Helsehjelp Interkommunalt samarbeid 118

119 Pakkeforløp Økt brukermedvirkning og brukertilfredshet. Sammenhengende og koordinerte pasientforløp. Unngå faglig ubegrunnet ventetid for utredning, behandling og oppfølging. Mer likeverdig tilbud til pasienter og pårørende i hele landet. Bedre ivaretakelse av somatisk helse. 119

120 Recovery Helsetjenestene i endring, pasienter er ute etter kunnskap. Empowerment. Recovery et opprør mot utenforskap? Ikke en modell eller arbeidsform, men retten til et normalt liv. 120

121 Pakkeforløp vs Recovery Bekymring: Strømlinjeformet behandling. Kompleksitet: «Fra kreft til rus og psykiske lidelser». NAPHA (og andre) kom med innspill om endring: Brukermedvirkning sterk vektlagt. Livet leves i kommunen: Trepartssamarbeid. 121

122 Hva ønsker folk seg? Langvarig oppfølging. Tverrfaglig oppfølging. Engasjerte veiledere/ samarbeidspartnere. Praktisk hjelp «finne ut av eks NAV). Bolig, orden i økonomien, aktivitet. Støtte, ikke skam og skyld. 122

123 Interkommunalt samarbeid / Kilder 123

124 Telefon :