Gruppemøter AP, Sp og MDG har gruppemøter i Bystyresalen fra kl 10:00-12:00 H og FRP har gruppemøte på møterom Asbjørn Halvorsen fra kl 11:00-12:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg for kultur og oppvekst Dato: kl. 13:00 Sted: Bystyresalen Forfall meldes Per Bjørnar Wiig på epost eller mobiltelefon Saksdokumenter sendes også til varamedlemmer, men disse møter kun etter nærmere avtale. Gruppemøter AP, Sp og MDG har gruppemøter i Bystyresalen fra kl 10:00-12:00 H og FRP har gruppemøte på møterom Asbjørn Halvorsen fra kl 11:00-12:00 NB: Gjør også oppmerksom på at det blir avholdt styremøte i «Madam Marthe Margrethe Arnesen og Hilda Skjoldens legat» fra kl 12:00-13:00 i Bystyresalen. Egen innkalling vil bli sendt til legatets styre (som består av utvalgets medlemmer). SAKSKART Side Saker til behandling 50/18 18/ /18 18/ /18 18/ Oppstartsnotat: Kvalitetsmelding om grunnskolen Oppstartsnotat. Kvalitetsmelding om barnehager 2018 Høringssvar - Endring i opplæringsloven - Plikt til å tilby leirskoleopphold /18 18/ Underveismelding - kommunedelplan kultur 9 54/18 18/ Oppstartsnotat rullering av Plattform for kulturskolen i Sarpsborg 12 55/18 12/ Etablering av skulptursti i Kulåsparken /18 18/ /18 18/ Tildeling av tilskudd til kunst og kulturtiltak høsten 2018 og våren 2019 Søknader om tilskudd fra Fond til kulturanlegg - høsten

2 58/18 18/ /18 18/ Interkommunale idrettsanlegg i Sarpsborg og Fredrikstad. Anbefalt løsning. Prioritering av søknader om spillemidler Rullering av handlingsprogram til kommunedelplan fysisk aktivitet /18 18/ Tilskudd til medlems- og treningsavgift - evaluering 46 61/18 18/ Referatsaker Aktivitetsanlegg i friområdene ved Sarpsborg stadion - forslag, avtaler og prinsipper for videre utvikling 49 44/18 18/ /18 18/ /18 18/ Jelsnes barneskole - Referat fra SU og SMU Referat, Samarbeidsutvalget ved Grålum ungdomsskole, 11/ Referat fra SU/SMU ved Alvimhaugen skole /18 18/ Møte i SU Stasjonsbyen barnehage 54 48/18 16/ Protokoll Utvalg for kultur og oppvekst Sarpsborg, Therese Thorbjørnsen (AP) Utvalgsleder Per Bjørnar Wiig Sekretær 2

3 Saker til behandling 50/18 Oppstartsnotat: Kvalitetsmelding om grunnskolen Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Terje Roar Aldar Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for kultur og oppvekst /18 Saksordførersak. Saksordfører: Grethe-Lise Lunde Ingerø Medsaksbehandlere: Saksordførers innstilling: Legges fram i møtet Vedlegg: Kvalitetsmelding om grunnskolen 2017 Sammendrag: Opplæringsloven krever at kommuner utarbeider en årlig rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringen for læringsresultater og læringsmiljø. Kvalitetsmelding om grunnskolen i Sarpsborg for 2018 vil belyse utviklingstrekk innenfor grunnskolen, med hovedfokus på pedagogisk praksis. Kvalitetsmelding om grunnskolen 2018 skal behandles av utvalg for kultur og oppvekst og bystyret i mai Utredning: Årlig tilstandsrapport for grunnskoleopplæringen i Sarpsborg skal utarbeides og behandles politisk gjennom Kvalitetsmelding om grunnskolen i Sarpsborg kommune for Utdanningsdirektoratet har utarbeidet føringer for rapportering om tilstanden i grunnskoleopplæringen. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier, dvs. kommunestyret. Nøkkeldata fra ulike offentlige undersøkelser og statistikk med spesielt fokus på elevenes læringsmiljø og læringsresultater danner grunnlaget for rapporten. Kvalitetsmelding om grunnskolen i Sarpsborg kommune for 2018 vil omfatte blant annet; statistikk om elever og ansatte læringsresultater fra blant annet nasjonale prøver og grunnskoleeksamen rapport på Sarpsborgelevenes gjennomføring i videregående opplæring arbeidet som gjøres rundt overgang fra grunnskole til videregående opplæring utviklingsarbeidet innenfor satsingsområdene lesing og regning rapportering på kompetanseheving for lærere og ledere i Sarpsborgskolen resultater fra brukerundersøkelser Handlingsprogram for IKT i skoler og barnehager evalueres også årlig i forbindelse med Kvalitetsmeldingen. I Kvalitetsmelding om grunnskolen i Sarpsborg kommune vil flere utviklingstrekk innenfor 3

4 grunnskoleområdet bli belyst. Den pedagogiske praksisen i skolene vil ha hovedfokus. Det er en ambisjon at Kvalitetsmelding om grunnskolen både skal være en årsrapport til skoleeier/bystyret og et redskap for videre kvalitetsutvikling på skoleeier- og skolenivå. Arbeidet med kvalitetsutvikling i Sarpsborgskolen har de senere årene vært basert på de føringer som er gitt i Oppvekst- og utdanningspolitisk plattform for Sarpsborg kommune. Fra 2019 vil Oppvekst- og utdanningspolitisk plattform bli avløst av Kommunedelplan for oppvekst De mål, tiltak og ambisjoner som settes for veien videre i Kvalitetsmelding om grunnskolen 2018 vi basere seg på føringer som gis i kommunedelplanen. Utforming av Kvalitetsmelding om grunnskolen 2018 vil i hovedsak ha samme form som tidligere kvalitetsmeldinger. Kvalitetsmelding om grunnskolen 2017 følger som vedlegg til oppstartsnotatet. I Kvalitetsmelding om grunnskolen 2018 vil det bli økt fokus på hvordan det som ble sagt om «Veien videre» i Kvalitetsmeldingen om 2017 er fulgt opp i Kvalitetsmelding om grunnskolen og Kvalitetsmelding om barnehage fremmes til politisk behandling parallelt i Sarpsborg kommune. Gjennom en samordning av prosessene rundt utarbeidelsen av kvalitetsmeldingene ønsker Sarpsborg kommune å forsterke sammenhengen mellom de to læringsarenaene. Det gjøres blant annet ved å sette felles fokus på realfag samt språkutvikling og lesing som grunnleggende ferdighet. Saksordfører inviteres til å delta i prosessen og holdes løpende orientert om arbeidet. Arbeidstakerorganisasjonene orienteres og involveres i arbeidet med Kvalitetsmelding om grunnskolen Framdriftsplan: Oppstartsnotat behandles i utvalg for kultur og oppvekst 20. november Sluttbehandling i utvalg for kultur og oppvekst; april Sluttbehandling i bystyret; mai Utvalg for kultur og oppvekst inviteres til å komme med innspill til det videre arbeidet med Kvalitetsmelding om grunnskolen i Sarpsborg kommune for Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Ikke vurdert i oppstartsnotatet. Miljø: Ikke vurdert i oppstartsnotatet. Folkehelse: Ikke vurdert i oppstartsnotatet. Rådmannens anbefaling: Oppstartsnotatet legges til grunn for det videre arbeidet med saken. 4

5 51/18 Oppstartsnotat. Kvalitetsmelding om barnehager 2018 Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Kristin Rogne Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for kultur og oppvekst /18 Saksordførersak. Saksordfører: Gøril Eilertsen Medsaksbehandlere: Tove Zakariassen Saksordførers innstilling: Legges fram i møtet Vedlegg: Kvalitetsmelding om barnehager Sammendrag: Barnehagen er den første læringsarenaen i et langt utdanningsløp hvor barns lærelyst og læringspotensial skal møtes i et læringsmiljø preget av trygghet, inkludering og lek. Høy kvalitet på tilbudet er viktig for at barn skal få en god barndom, og bidra til å være helsefremmende, forebyggende og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Kvalitetsmeldingen for barnehager skal gi informasjon om tilstand og status i barnehagesektoren Kvalitetsmeldingen vil bli behandlet politisk i april og mai Utredning: Et godt kunnskapsgrunnlag er viktig for å kunne vurdere dagens barnehage, og for å kunne sette mål og retning for årene som kommer. Sarpsborg kommunes kvalitetsmelding om barnehager er et slikt kunnskapsgrunnlag. Barnehagene styres nasjonalt av barnehageloven med tilhørende forskrifter, inkludert rammeplan for barnehager. Kommunen som barnehagemyndighet skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk. Kommunen har ansvar for å tilby alle barn i alderen 1-5 år barnehageplass. Barnehagemarkedet er delt mellom kommunale og private barnehager. I Sarpsborg kommune er den prosentvise fordelingen av plasser 72 prosent i private og 28 prosent i kommunale barnehager. Kvalitetsmelding om barnehager i Sarpsborg kommune vil blant annet omhandle bemanning og kompetanse, barnehageplasser, kommunen som tilsynsmyndighet, barnehageutbygging, satsingsområder og andre områder der det arbeides for økt kvalitet i sektoren. Fra 2019 vil Oppvekst- og utdanningspolitisk plattform bli avløst av Kommunedelplan for oppvekst De mål, tiltak og ambisjoner som settes for veien videre i Kvalitetsmelding om barnehager 2018 vil basere seg på føringer som gis i kommunedelplanen. Kvalitetsmelding om barnehager og Kvalitetsmelding om grunnskolen fremmes til politisk behandling parallelt i Sarpsborg kommune. Gjennom en samordning av prosessene rundt utarbeidelsen av kvalitetsmeldingene ønsker Sarpsborg kommune å forsterke sammenhengen mellom de to læringsarenaene. Det gjøres blant annet ved å sette fokus på felles satsingsområder som språk, realfag og forebygging av utenforskap. 5

6 Framdriftsplan: Oppstartsnotat behandles i utvalg for kultur og oppvekst 20. november Sluttbehandling i utvalg for kultur og oppvekst; april Sluttbehandling i bystyret; mai Det er opprettet en referansegruppe med representanter fra private og kommunale barnehager samt representanter fra fagorganisasjonene, som orienteres og involveres i arbeidet med Kvalitetsmeldingen for barnehager Saksordfører inviteres til å delta på møter og holdes løpende orientert om arbeidet. Utvalg for kultur og oppvekst inviteres i forbindelse med oppstartsnotatet til å gi innspill til det videre arbeidet. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Ikke vurdert i oppstartsnotatet. Miljø: Ikke vurdert i oppstartsnotatet. Folkehelse: Et godt barnehagetilbud vil bidra positivt til folkehelsen i Sarpsborg. Rådmannens anbefaling: Oppstartsnotatet legges til grunn for det videre arbeidet med saken. 6

7 52/18 Høringssvar - Endring i opplæringsloven - Plikt til å tilby leirskoleopphold Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Bjørn Kristian Bjercke Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for kultur og oppvekst /18 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Rådmannens innstilling: Sarpsborg kommune støtter forslaget om lovfestet plikt for kommuner til å tilby leirskoleopphold eller annen skoletur med overnatting. Vedlegg: Høringsnotat Sammendrag: Kunnskapsdepartementet foreslår å lovfeste en plikt for kommunene til å tilby et leirskoleopphold eller en annen skoletur med overnatting som del av grunnskoleopplæringen. Forslaget er sendt på høring. Sarpsborg kommune drifter eget leirskoletilbud på Ullerøy leirskole. Kapasiteten er i dag på 60% av et årskull elever. Bystyret vedtok å utvide driften ved leirskolen slik at alle elevene i Sarpsborg kommune skal få sitt leirskoletilbud ved Ullerøy. Rådmannen anbefaler at Sarpsborg kommune støtter forslaget om at kommuner skal ha plikt til å tilby leirskoleopphold eller annen skoletur med overnatting. Utredning: Kunnskapsdepartementet sender forslag til endringer i opplæringsloven og friskoleloven på høring. Høringsnotatet inneholder forslag om å lovfeste plikt for kommuner til å tilby leirskoleopphold eller annen skoletur med overnatting for elever i grunnskolen (forslag til ny opplæringsloven 13-7 b). Høringsfristen er 2.januar Departementet foreslår at turen må ha en varighet på minst tre overnattinger. Videre fastsettes krav om at en del av aktivitetene på turen skal være opplæring. Det skal gis opplæring av et slikt omfang som elevene ellers ville ha fått dersom de var på skolen. Opplæringsloven sier i dag følgende om leirskole i grunnskolen: 7

8 Ein del av undervisningstida i grunnskolen kan brukast til fag og aktivitetar som skolen og elevane vel, til leirskoleopplæring og til opplæring på andre skolar eller på ein arbeidsplass utanfor skolen. (Opplæringslova 2-3) Elevane har rett til gratis offentleg grunnskoleopplæring. Kommunen kan ikkje krevje at elevane eller foreldra dekkjer utgifter i samband med grunnskoleopplæringa, til dømes utgifter til undervisningsmateriell, transport i skoletida, leirskoleopphald, ekskursjonar eller andre turar som er ein del av grunnskoleopplæringa. (Opplæringslova 2-15) I dag kan den enkelte skoleeier velge om elevene i grunnskolen skal tilbys leirskoleopphold eller annen type skoletur med og uten overnatting. Tall fra 2016 viser at cirka 80 prosent av elevene får dra på leirskole i løpet av grunnskolen. Det er positivt at så mange elever får et slikt tilbud, men samtidig negativt at tilbudet ikke blir gitt til alle. Departementet mener at det bør lovfestes en plikt for skoleeier til å tilby leirskoleopphold eller annen skoletur. Dette vil sikre at alle skoler tilbyr sine elever en slik tur i løpet av grunnskolen. En lovfesting vil også dempe det presset som har vært på gratisprinsippet gjennom flere år på dette området. Mange foreldre og elever har følt seg presset til å stille opp med finansiering av leirskoleopphold eller skoleturer i tilfeller hvor slikt ellers ikke ville ha blitt tilbudt fra skoleeiers side. Med en lovfestet plikt for skoleeier kan slike situasjoner unngås. Det vil fremdeles være full anledning for foreldre og elever å bidra frivillig og anonymt med økonomiske midler til aktiviteter i skolen. Sarpsborg kommune tilbyr i dag leirskole for alle elevene på 6. trinn. Noen skoler benytter seg av Ullerøy leirskole som tilhører Sarpsborg kommune, mens andre reiser på eksternt opphold. Bystyret vedtok høsten 2018 å utvide leirskolen i kommunen slik at alle elevene fra høsten 2023 vil få sitt leirskoleopphold på Ullerøy leirskole. Et leirskoleopphold skaper samhold og motivasjon samt gir elevene en annerledes mestringsfølelse. Å bo tett sammen med andre gir også en sosial læring og utfordring. Med bakgrunn i vedtak om utvidelse og for å sikre at alle elever også i fremtiden får mulighet til å oppleve leirskole, anbefaler rådmannen at Sarpsborg kommune støtter forslaget om lovfestet plikt for kommunene å tilby et leirskoleopphold eller annen skoletur med overnatting. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Departementets forslag vil ikke få noen økonomiske konsekvenser for Sarpsborg kommune, som fra før tilbyr alle elever leirskoleopphold. Miljø: Folkehelse: Leirskole fremmer trivsel og er dermed positivt i et folkehelseperspektiv. Leirskole legger til rette for at elevene er delaktige i læringen gjennom fysisk aktivitet. Leirskoletilbudet som tilbys elevene i Sarpsborg kommune er lagt opp slik at elever med spesielle behov kan være med på hele eller deler av leirskoleuka. 8

9 53/18 Underveismelding - kommunedelplan kultur Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Silje Louise Waters Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for kultur og oppvekst /18 Saksordførersak. Saksordfører: Gøril Eilertsen (H) Saksordførers innstilling: Legges fram i møtet. Vedlegg: Innspill fra folkemøte om kultur Skisse til nye satsingsområder Sammendrag: Det har vært arbeidet med ny kommunedelplan for kultur gjennom innspill og møter. Med bakgrunn i arbeidet så langt ønsker rådmannen å endre satsingsområdene som er beskrevet i planprogrammet. Rådmannen foreslår at de opprinnelige sju satsingsområdene erstattes med følgende tre: Fellesskap og kultur Byutvikling og kultur Profesjonell kultur Utredning: Bystyret i Sarpsborg kommune vedtok 15/09-16 at kommunedelplan for kultur skal revideres i Kommunedelplan for kultur er forankret i samfunnsplanen, vedtatt 12/04-18 (sak 14/18), og skal utdype mål og strategier for kulturområdet. Kommunedelplan for kultur skal danne grunnlag for Sarpsborg kommunes langsiktige kulturpolitikk. Planprogram for kultur stadfestet i utvalg for kultur og oppvekst 29/05-18 (sak 32/18) i henhold til plan- og bygningsloven. I planprogrammet legges det opp til at kommunedelplan for kultur skal inneholde syv satsingsområder: Nasjonaljubileet og Olavsdagene Kreative næringer og kulturturisme Heve den kulturelle kompetansen Kulturell infrastruktur Samarbeid på tvers Stimulere til profesjonell kunstnerisk virksomhet Utvikle rammevilkår for frivillig kultur- og idrettsliv 9

10 I arbeidet med kommunedelplanen er det kommet inn flere innspill. Plangruppen, som består av ansatte fra henholdsvis plan og samfunnsutvikling, oppvekst og velferd, samt kultursjef og saksbehandler for kommunedelplan, har avholdt to møter. Det har også vært arrangert en fagdag for alle ansatte ved Enhet Kultur. I tillegg har det vært avholdt møter med blant annet Sarpsborg næringsforening, isarpsborg, m.fl. Lørdag 29/09-18 ble det avholdt et åpent folkemøte om kultur i regi av Sarpsborg kommune, med inviterte gjester og interessenter. Det var cirka 60 mennesker til stede på folkemøtet, noe som resulterte i flere innspill. På folkemøtet var det foredrag, innlegg, diskusjon med salen og paneldebatt med inviterte deltakere. Tilbakemeldingene fra aktørene er at Sarpsborgs kulturlivs største utfordring ligger i økonomi og mangel på arenaer og lokaler. I løpet av prosessen er det også avdekket et behov for å gjøre endringer i de originale satsingsområdene i planprogrammet. Syv satsingsområder er mange. Færre satsingsområder vil det gjøre det enklere å forholde seg til planen som et politisk styringsdokument, og kommunedelplanen får også tilsvarende konstruksjon som samfunnsplanen. I tråd med kommunens mål om klarspråk, er det også rådmannens ønske å forenkle ordbruken i satsingsområdene. De nye forslagene til satsingsområder er: Fellesskap og kultur Byutvikling og kultur Profesjonell kultur Punkt nummer én, fellesskap og kultur, handler det om den kulturelle grunnmuren, mangfold, barn og unge, bibliotek, lavterskeltilbud, møteplasser og breddekultur, altså fundamentet for et rikt kulturliv med plass til alle. I punkt nummer to, byutvikling og kultur, er samarbeidet med næringslivet sentralt. Kulturen skal og må ha en betydelig plass i Sarpsborgs byutviklingsarbeid. Et rikt, bredt og interessant kulturtilbud har ringvirkninger inn i næringsliv, turistvirksomhet og attraktivitet. I det siste punktet, profesjonell kultur, fremmes spydspissen for Sarpsborgs kulturliv. Et godt kulturtilbud til byens innbyggere er avhengig av de profesjonelle kulturarbeiderne og av at det kan etableres gode og konstruktive samarbeider på tvers av kommunegrenser. Alle disse satsingsområdene virker inn i hverandre, og man er avhengig av dynamisk samspill mellom breddekulturen, byutviklingen og den profesjonelle kulturen for å lykkes i det uttalte arbeidet om å kunne bli en ledende kulturby. Selv om Olavsdagene er foreslått tatt ut et eget satsingsområde, vil de bli dedikert mye plass i kulturplanen. Ved å løfte arbeidet med Olavsdagene inn i de andre satsingsområdene, vil planen bli mer helhetlig og man vil se Olavsdagenes rolle i sammenheng med annet kulturarbeid. I strategidokumentet for Olavsdagene, vedtatt 21/06-18 (sak 37/18) finnes mål og tiltak som vil bli løftet inn i kommunedelplan for kultur. Rådmannen mener også at det er hensiktsmessig at idretten ikke omfattes av satsingene i kommunedelplan for kultur. I ett av de syv opprinnelige satsingsområdene i planprogrammet var ett av punktene å «utvikle rammevilkår for frivillig kultur- og idrettsliv». Det er to grunner til at idretten tas ut av kulturplanen: Det er en intensjon om at kommunedelplan for fysisk aktivitet, vedtatt 05/12-13, skal revideres i Denne kommer til å ta for seg frivillighet i idretten. I tillegg er frivillighet organisert langt bedre i idretten enn i kulturlivet for øvrig, og vil 10

11 derfor ta uforholdsmessig stor plass i kulturplanen, med det potensielle utfallet at tiltak og mål for frivilligheten ikke er tilpasset det øvrige kulturlivet. Rådmannen ser at de foreslåtte endringene av oppbygning og innhold innebærer at kommunedelplanen får en annen utforming enn det planprogrammet beskriver. Dette er ikke gunstig da planprogrammet har blitt utformet gjennom en medvirkningsprosess med offentlig høring. Rådmannen mener likevel ikke det er nødvendig å utarbeide et nytt planprogram. De nye satsingsområdene vil i hovedsak favne samme temaer som tidligere, selv om strukturen blir annerledes. Idrett vil ikke bli omtalt, men vil bli bredt belyst i en annen kommunedelplan. Dessuten vil selve kommunedelplanen også bli sendt på høring. Viktig arbeid fremover vil blant annet være å ha møte med Ungdommens bystyre, samt avholde en workshop med politikere i utvalg for kultur og oppvekst for å jobbe med konkrete mål og tiltak frem mot Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Ingen. Miljø: Ingen. Folkehelse: Ingen. Rådmannens anbefaling: Rådmannen anbefaler at det jobbes videre med kommunedelplan kultur med utgangspunkt i følgende satsingsområder: Fellesskap og kultur Byutvikling og kultur Profesjonell kultur 11

12 54/18 Oppstartsnotat rullering av Plattform for kulturskolen i Sarpsborg Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Gisle Haus Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for kultur og oppvekst /18 Saksordførersak. Saksordfører: Frank Vigart Eriksen Medsaksbehandlere: Saksordførers innstilling: Legges fram i møtet Vedlegg: Rammeplan for kulturskolen «Mangfold og fordypning» Sammendrag: Plattform for kulturskolen i Sarpsborg ble vedtatt i bystyret 25. september 2014 sak 64/14. Rådmannen anbefaler at ny plattform baseres på nasjonalt anbefalt Rammeplan for kulturskoler, «Mangfold og fordypning», som også er vedtatt som overordnet føring i dagens plattform. Plattformen vil vurdere kulturskolens utvikling i lys av samfunnsutvikling og de muligheter kulturskolen kan gi, både som opplæringsarena og ressurssenter slik det er beskrevet i Rammeplanen. Ny plattform skal definere hva slags kulturskole kommunen vil ha, hvem den er til for, mål som settes for fremtidig kulturskoledrift og strategier for å oppnå disse. Den vil inneholde målsettinger og retninger for innhold og utvikling av Sarpsborg kulturskole basert på noen hovedområder: Rammeplan «Mangfold og fordypning» Antall elever i kulturskolen Ressurssenter kulturskolen i samfunnet Lokaler Mangfold Undervisningstilbud/undervisningsformer Egenbetaling Regionalt samarbeid Rådmannen mener det er viktig å drøfte utviklingen av Kulturskolen i Sarpsborg for å kunne nå de mål man setter for kulturskoledriften i perioden fremover, og utvalg for kultur og oppvekst inviteres til å komme med innspill til arbeidet med plattformen. 12

13 For å sikre fokus på utvikling og mangfold, vil arbeidet med utarbeiding av ny plattform forankres internt og eksternt. Rådmannen legger opp til å presentere en underveismelding vår 2019 før saken legges frem for bystyret høsten Utredning: Plattform for kulturskolen i Sarpsborg ble vedtatt i bystyret 25. september 2014 sak 64/14. Vedtaket sier at plattformen skal rulleres minimum hvert fjerde år. Kulturskole er forankret i Opplæringslovens 13-6: «Alle kommunar skal aleine eller i samarbeid med andre kommunar ha eit musikk- og kulturskoletilbud til barn og unge, organisert i tilknytning til skoleverket og kulturlivet elles» Plattform for kulturskolen i Sarpsborg skal inneholde målsettinger og retninger for innhold og utvikling av Sarpsborg kulturskole basert på noen hovedområder: Rammeplan «Mangfold og fordypning» Antall elever i kulturskolen Ressurssenter kulturskolen i samfunnet Lokaler Mangfold Undervisningstilbud/undervisningsformer Egenbetaling Regionalt samarbeid Rammeplan «Mangfold og fordypning» Nasjonal rammeplanen med fagplaner er utarbeidet av Norsk kulturskoleråd og ferdigstilt i Norsk kulturskoleråd er en landsdekkende interesse- og rådgivningsorganisasjon som ved å ivareta medlemmenes interesser skal arbeide for å fremme kvalitet i opplæringen innen kunst og kultur for barn, unge og voksne. Norsk kulturskoleråd bygger sitt arbeid på visjonen «Kulturskole for alle». Sarpsborg kommune er medlem i Norsk kulturskoleråd, som er en medlemsorganisasjon for kommuner og fylkeskommuner. Rammeplanen legger anbefalinger for innhold i- og utvikling av kulturskoler i Norge, og består av tre deler; Kapittel 1 Kulturskolens samfunnsoppdrag Kapittel 2 Prinsipper og retningslinjer for kulturskolevirksomhet Kapittel 3 Fagplanene Rådmannen anbefaler at ny plattform for kulturskolen i Sarpsborg baseres på nasjonal anbefalt Rammeplan for kulturskoler, «Mangfold og fordypning» som også er vedtatt som overordnet føring i dagens plattform. Plattformen vil vurdere kulturskolens utvikling i lys av samfunnsutvikling og de muligheter kulturskolen kan gi, både som opplæringsarena og ressurssenter slik det er beskrevet i Rammeplanen. 13

14 Antall elever i kulturskolen Den nasjonale målsetting for elevplasser i kulturskolen er at 30 % av barne- og ungdomsskoleelever skal ha plass i kulturskolen. I dag er landsgjennomsnittet 18 %, mens andelen i Sarpsborg kommune pr nå er 11%. Eksisterende plattform for kulturskolen i Sarpsborg hadde ambisjon om at 20% av elevene i grunnskolen skal ha plass i kulturskolen. Plattformen sier videre at ved eventuell økt statlig satsing på kulturskole, skal andelen være 30%. Denne volum-målsettingen er fulgt opp gjennom i utvalg for kultur og oppvekst 24. oktober 2017 sak 40/17 angående nye lokaler for kulturskolen: Et arealbehov på ca kvm netto legges inntil videre til grunn for utvikling av kulturskolen i Sarpsborg. Ved økt statlig innsats vil dette medføre en ny vurdering av arealbehovet forholdsmessig med økt støtte jamfør «Plattform for kulturskolen i Sarpsborg». Arealbehovet på ca 1770 kvm er basert på elevtall i kulturskolen tilsvarende 20% av grunnskolens prognose for antall elever i 2020, det vil si ca 1400 elever. Rullering av plattformen bør baseres på samme ambisjonsnivå for å oppnå en realistisk målsetting for strategier i den nye plattformen. Ressurssenter Rammeplanen «Mangfold og fordypning» sier følgende om kulturskolens rolle som lokalt ressurssenter: «Kulturskolen skal samarbeide med skole- og kultursektor og medvirke til å styrke kompetanse og kulturell utfoldelse i lokalsamfunnet. Det innebærer et forpliktende samarbeid med barnehager, grunnskoler, videregående skoler, det lokale kulturlivet og profesjonelle aktører innen kunst- og kulturformidling.» Sarpsborg kulturskole har per i dag samarbeid med ulike aktører i kulturlivet i Sarpsborg kommune. Innen frivillig musikkliv er bl.a. skolekorpsene en viktig samarbeidspartner. Kulturskolen er også i dialog med oppvekstsektor om samarbeidsprosjekter, og ny kommunedelplan oppvekst inneholder også områder hvor kulturskolen er nevnt som samarbeidspartner. Det ligger fortsatt uutnyttet potensiale på disse områdene, og ny plattform bør beskrive tanker for videre utvikling. Kulturskolen har også ansvar for koordinering av lokal kulturell skolesekk og forvalter rollen som kommunal kulturkontakt for ordningen Den kulturelle skolesekken(dks) i Østfold. DKS kan være et viktig element i utvikling av kulturskolens rolle som lokalt ressurssenter,og bør omtales i plattformen. Lokaler Det pågår politiske prosesser for utredning av nye lokaler for kulturskolen. Dagens lokaler har ikke kapasitet til det elevtallet som er satt som ambisjon. Det er viktig å se prosessen med nye lokaler i sammenheng med utvikling av kulturskolens innhold og rolle som ressurssenter. Sarpsborg kommune har svært begrenset rom for investeringer de kommende årene, men vil likevel foreta en omfattende oppgradering av Sarpsborg scene i 2019 og Videre er det i rådmannens forslag til handlingsplan for avsatt 70 mill. kr. til investering i nytt bibliotek, et prosjekt som vil ha behov for ytterligere finansiering. Det kan derfor ikke forventes at Sarpsborg kommune vil kunne investere tungt i nye lokaler for kulturskolen de 14

15 nærmeste årene. Derfor bør det ses på hvordan eksisterende lokaler kan utvikles for å håndtere en gradvis økning av elevmassen. Mangfold Kunstfagenes universelle språk viser seg i mange sammenhenger som et godt verktøy for å utvikle et mangfoldig og inkluderende samfunn. Med utgangspunkt i Verdensrommet og aktiviteter knyttet til Flere farger har kulturskolen opparbeidet en god plattform for å utvikle et mangfoldig tilbud til en mangfoldig brukergruppe. Dette arbeidet har en bred samfunnsnytte og vil være viktig del av kulturskolens breddetilbud i fremtiden og ny plattform bør legge planer for å videreføre denne utviklingen. Undervisningstilbud/undervisningsformer Kulturskolen i Sarpsborg legger Rammeplan for kulturskolen «Mangfold og fordypning» til grunn for arbeid med utvikling av undervisningstilbud og undervisningsformer. Sarpsborg kulturskole har lærere med høy kompetanse og profesjonalitet slik kulturskolelærer yrket forutsetter. I kulturskolens videre utvikling er det viktig å opprettholde fokus på kompetanse og profesjonalitet også i sammenheng med utvikling av nye undervisningstilbud, og kulturskolens nye roller. Egenbetaling Med tanke på at tilbudet i kulturskolen pålegger elevene deltageravgift, er det viktig å videreføre dagens ordninger med inntektsbasert moderasjon og gratis kulturskoletilbud for å bygge et kulturskoletilbud for alle. Regionalt samarbeid Utvikling av sterke fagmiljøer for både lever og lærere i kulturskolen, er et sentralt område for kulturskolen. For å styrke denne utviklingen bør kulturskolen søke samarbeid med relevante regionale aktører innen kulturskolens interesseområder. Dette kan være fagmiljøer knyttet til både opplæring, utøving og formidling i vår region. Prosess videre Rådmannen mener det er viktig å drøfte utviklingen av Kulturskolen i Sarpsborg for å definere de mål man setter for kulturskoledriften i perioden fremover, og definere strategier for å nå målene. Dette handler om hvordan Sarpsborg kommune best mulig kan utnytte potensialet som ligger i aktivitet og samhandling knyttet til kulturskolen, både som opplæringsarena og ressurssenter slik det er beskrevet i Rammeplanen «Mangfold og fordypning» basert på visjonen «Kulturskole for alle». Utvalg for kultur og oppvekst inviteres til å komme med innspill til dette arbeidet, og til å drøfte spørsmålet: Hva skal Norsk kulturskoleråds visjon «Kulturskole for alle» bety for kulturskoleutvikling i Sarpsborg kommune? For å sikre fokus på utvikling og mangfold, vil arbeidet med utarbeiding av ny plattform forankres internt i kommunen gjennom dialog med kommuneområder som berøres av plattformens innhold. Det vil også bli gjennomført dialog med aktører innen frivillig kulturliv, og andre eksterne aktører som berøres av plattformens innhold. Kulturskolen jobber med implementering av Rammeplanen «Mangfold og fordypning», og skal fra januar 2019 delta i et veiledningsprogram i regi av Norsk kulturskoleråd. Dette arbeidet vil også kunne gi bidrag til arbeidet med ny plattform. 15

16 Rådmannen legger opp til å presentere en underveismelding vår 2019 før saken legges frem for bystyret høsten Utvalget inviteres til å gi innspill til det videre arbeidet med saken. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Vurderes ved sluttbehandlingen. Miljø: Vurderes ved sluttbehandlingen. Folkehelse: Vurderes ved sluttbehandlingen. Rådmannens anbefaling: Oppstartsnotatet legges til grunn for det videre arbeidet med rullering av plattform for kulturskole. 16

17 55/18 Etablering av skulptursti i Kulåsparken. Arkivsak-dok. 12/ Saksbehandler Birgitte Dahlstrøm Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for kultur og oppvekst /18 2 Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Tommy Fredh enhet kommunalteknikk, Eivor Bø enhet plan og samfunnsutvikling, Oddveig Åsegg område økonomi og innkjøp, Knut Jørgen Johansen område advokattjenester og Bård Andersen enhet økonomi. Rådmannens innstilling: Anlegg for skulptursti i Kulås etableres i samsvar med saksframlegget. Finansiering avklares ved bystyrets behandling av årsrapport og årsregnskap for 2018, og ses i sammenheng med øvrige investeringer i Kulås. Vedlegg: 1. Kart Skulptursti i Kulås Sammendrag: behandlet bystyret sak 19/15 om «Vannskulptur og skulpturpark i Kulås». Vedtakets punkt 4 lyder: «Det settes av plass til opparbeidelse av kultursti og idrettspark med tanke på framtidig etablering». Rådmannen har nå utarbeidet et konsept for skulptursti, der kommunen legger til rette for en skulptursti med anlagte utstillingsplasser i Kulåsparken. I 2016 ga Sarpsborg kunstforening skulpturen «Et møte» av billedkunstner Kjersti Wexelsen Goksøyr i tusenårsgave til Sarpsborg kommune, som ble utplassert i Kulås som en start på skulpturstien. Rådmannen anbefaler at Sarpsborg kommune etablerer et anlegg for skulptursti i Kulås, langs gangvei som går fra hovedport i nord til hovedport i sør. Det settes av plass til 7 fundamenter, hvorav det ene er besatt av tusenårsgaven. Skulpturstien skal inneholde både faste og utskiftbare kunstverk. Det vil være kommunalt eide skulpturer som trenger annen plassering og skulpturer i kunstneres eie. En av plassene er avsatt til utstillingspunkt for byens organisasjonsliv/kunstforening. En skulptursti i Kulåsparken vil videreutvikle «Skulpturbyen Sarpsborg» og legge til rette for samfunnsplanens målsetting om «mer kunst i sentrum». Et slikt konsept hvor en eller flere av skulpturene skiftes ut f.eks. hvert 3. år, bidrar til at skulpturstien alltid vil være spennende og interessant for de som bor og arbeider her og for de besøkende. Kunstnerne låner plassen, der skulpturene vil være godt eksponert med tanke på salg. 17

18 Utredning: I saken om «Vannskulptur og skulpturpark i Kulås» som ble behandlet i bystyret i 2015 ble det vedtatt å sette av plass til en framtidig skulptursti i Kulås. Rådmannen har nå utarbeidet et konsept for skulptursti, der kommunen legger til rette for en skulptursti med anlagte utstillingsplasser i Kulåsparken. Skulpturstien skal inneholde både faste og utskiftbare kunstverk. Skulpturene skal være både kommunens egne og utstilte skulpturer etter avtale med kunstnere og organisasjonsliv. Det settes av tre plasser til skulpturer i kunstneres eie, der lokale kunstnere/kunstnere med tilknytning Johansens Monumenthuggeri i Skjeberg kan stille ut sine kunstverk i påvente av salg. En av plassene er dessuten avsatt til utstillingspunkt for byens organisasjonsliv/kunstforening. Skulpturen «Et møte» fra Sarpsborg Kunstforening Kultur og Minne ble gitt med ønske om plassering i tilknytning til den den kommende skulpturstien i Kulåsparken. Den ble avduket i I 2018 har Teknisk forening i Sarpsborg tilbudt seg å dekke kostnadene for å få en skulptur til på plass langs stien. Foreningen har opsjon på en skulptur i Iddefjordgranitt av kunstneren Stig Eikås, som er tilknyttet Johansen Monumenthuggeri. Skulpturen skal stilles ut i en periode på 2 år. Etter den tid er intensjonen at Sarpsborg kunstforening Kultur og Minne skal stille ut en ny skulptur, som skal byttes ut etter en gitt periode. Som oppfølging av sak 101/17 «Minnesmerke over fotballpersonligheten Asbjørn Halvorsen» har Sarpsborg Fotballklubb og rådmannen i 2017 inngått en avtale om at bysten av Asbjørn Halvorsen plasseres på en nyopprustet Asbjørn Halvorsens plass (tidligere Haralds plass). Det medfører flytting av den skulpturen som står der i dag. Tanken er derfor at skulpturen «Aries» kan flyttes til Kulås og kan inngå i skulpturstien. Skulpturen Kommunikasjon (torgkonene) trenger også annen plassering og foreslås plassert langs skulpturturstien. Da vil det være tre ledige fundamenter til lokale kunstnere/kunstnerne knyttet til Johansen Monumenthuggeri. Forslag til nye skulpturer skal forelegges kommunens rådgivende kunstgruppe, med teknisk-, plan-, og kulturkompetanse, samt eksternt tilknyttet kunstfaglig kompetanse. I gruppas vurdering vil kunstnerisk kvalitet, tekniske og økonomiske forhold (herunder vedlikehold) veie tungt. Gruppa gir sine anbefalinger til rådmannen, som foretar administrativt vedtak. Konseptet har vært drøftet med ekstern kunstfaglige konsulent, som sier dette vil være en attraktiv avtale også for kunstnerne. Flere av kunstnerne tilknyttet monumenthuggeriet i Skjeberg har sagt seg interessert i å stille ut sine kunstverk som en del av skulpturstien. Kommunen vil kvalitetssikre avtaler med den enkelte kunstner juridisk, også når det gjelder forpliktelser mht. utstillingsperiode og evt. videresalg av kunstverket. Driftsmessige aspekter. Da det skal stilles ut skulpturer som er i kunstnerens eie må juridiske- og forsikringsmessige forhold avklares. Følgende konsept anbefales: Kommunen eier skulpturstien/anlegget, står for etablering av fundamenter og er juridisk ansvarlig for dette. Kunstnerne låner ikke ut sine kunstverk til kommunen. De låner plassen av kommunen. Dette må inn i avtalen med de enkelte kunstner. Kommunens ansvarsforsikring gjelder for all kommunal virksomhet - også det å stille ut skulpturer, eller stille grunn til rådighet for dette formålet. Ved skade må vilkårene skyld/årsakssammenheng/økonomisk tap være oppfylt for rettslig erstatningsansvar. I dette driftskonseptet legges det opp til at kunstneren, eventuelt en samarbeidspartner, skal stå for selve flyttingen og monteringen på skulpturens sokkel, samt bekoste dette. Kunstneren må selv forsikre sitt kunstverk. Kunstneren må også tegne en ansvarsforsikring 18

19 som dekker skade på tredjemann hvis det skulle skje en skade som kan relateres til selve flyttingen eller monteringen på sokkel. Skulpturstien er planlagt med utgangspunkt i eksisterende sti, med 6 fundamenter fra hovedport til hovedport. Sarpsborg kommune vil være eier av anlegget. Kommunen er ansvarlig for fundamentering, montering av sokkelen på fundamentet og sikkerhet når skulpturen er plassert i anlegget. Driftskonseptet innebærer således ingen økte forsikringsforpliktelser for kommunen. Velges det stein- og bronseskulpturer vil disse være regnet som «vedlikeholdsfrie». Driftskonseptet antas heller ikke å påføre ulempe og skade for parken, sett bort fra økt bruksslitasje fra publikum. De nødvendige tillatelser er innhentet fra Borregaard, fylkeskonservator og kommunens landbruksavdeling. Kostnadsoverslag Dersom man viderefører stilen fra skulpturen «Et møte» med granittfundamenter på bakkeplan anslås dette å koste (inklusiv frakt og montering). Dette er i engangsutgifter, basert på en prisforespørsel kommunen innhentet i Det er mulig å gjøre dette ca rimeligere dersom man velger betongstøp framfor granittfundamenter. Da vil estetiske hensyn ikke bli ivaretatt i samme grad. Det ble i 2017 foretatt en befaring i Kulås med Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, der planlagte plasseringer for skulpturene ble gjennomgått i forhold til vedlagte situasjonskart. Rådet ønsker at det etableres digitale skilt med taleopplesning av informasjonen som fremkommer på skiltet ved kunstverket. De ønsker også en bedre tilrettelegging av 1000-års benkene, der disse ikke er godt plassert ved nye skulpturer. Rådmannen har innhentet tilbud på skilt med lydknapp og lys, med pris på kr , Rådmannen anser det som mer realistisk med ett sentralt skilt med informasjon om skulpturstien og kunstverkene. Det skal påses at dette er universelt utformet. Det vil da være hensiktsmessig å samarbeide Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne i prosessen. Rådmannen tar sikte på at arbeidene med å anlegge skulpturstien kan starte opp første halvår 2019, og at første skulptur (fra teknisk forening) kan avdekkes i løpet av Det vil bli jobbet parallelt med å inngå avtale med aktuelle kunstnere. Rådmannen vil vurdere om det hensiktsmessig å anlegge alle fundamentene samtidig, eller om det bør gjøres i flere etapper. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Etableringen av 6 granittfundamenter til skulpturstien er estimert til å koste kr. Det er estimert en pris på informasjonsskilt på kr. Totalt investeringsbehov er dermed kr. Bystyret har de siste årene vedtatt flere investeringer i Kulås som ennå ikke er regnskapsmessig avsluttet. Totalt er det bevilget 25 mill. kr til investeringene Kulås amfi, vannskulptur og joggesti/idrettspark. Det er samlet sett estimert et lite mindreforbruk på disse prosjektene. Rådmannen foreslår å avklare finansiering av skulpturstien ved behandling av årsrapport for 2018, og se dette i sammenheng med de øvrige investeringene i Kulås. Det er vanskelig å anslå drifts- og vedlikeholdsutgiftene for skulpturstien. Rådmannen legger til grunn at disse vil være moderate, og kan håndteres innenfor eksisterende driftsbudsjett. Det har imidlertid vært en del skadeverk på installasjoner i Kulås i Dersom dette blir tilfelle også for skulpturstien vil det påvirke drifts- og vedlikeholdsutgiftene. 19

20 Miljø: Ingen Folkehelse: Kunst og kultur gir gode opplevelser og god folkehelse. Ved å anlegge skulpturstien i sentrale Kulåsparken tilrettelegges det for kunstopplevelser der folk er. Det tilrettelegges for kunst for alle, uansett kulturell eller sosioøkonomisk bakgrunn. Og samtidig tilrettelegges det for økt bruk av parken. Skulpturstien vil bidra til økt engasjement, byidentitet og omdømme som kulturby. Den vil representere noe nytt og unikt, og tilføre spenning og dynamikk - med potensiale til å tiltrekke seg nye besøkende. 20

21 56/18 Tildeling av tilskudd til kunst og kulturtiltak høsten 2018 og våren 2019 Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Birgitte Dahlstrøm Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for kultur og oppvekst /18 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Patrycja Korpalska enhet økonomi Rådmannens innstilling: Sarpsborg kommune gir tilskudd til kunst- og kulturtiltak andre halvår 2018 og første halvår 2019 i henhold til vedlagte liste. Tildeling for første halvår i 2019 er med forbehold om at kommunebudsjettet for 2019 gir rom for tilskuddene, med unntak for kroner til barneteatergruppen Diorama som utbetales høsten Vedlegg: Retningslinjer Liste over kunst og kulturtiltak andre halvår 2018 og første halvår 2019 Sammendrag: Saken gjelder tilskudd til kunst- og kulturtiltak andre halvår 2018 samt første halvår Samlet søknadssum er kr ,- fordelt på kr ,- i 2018 og kr ,- første halvår våren Rådmannen foreslår å tildele kroner til tiltak som gjennomføres høsten Videre foreslår rådmannen å tildele kr til produksjoner, prosjekter og arrangementer første halvår 2019, fordelt på 10 søknader. Av midlene til arrangementer i 2019 er det foreslått at barneteatergruppen Diorama skal få totalt kroner til tre store oppsetninger. Rådmannen anbefaler at deler av dette beløpet, kroner, utbetales allerede høsten Rådmannen prioriterer tiltak som representerer varierte kulturuttrykk og aktiviteter, samtidig som enkelte tiltak løftes fram og tildeles et større beløp for å stimulere til ønsket utvikling. Det er satsningsområdene i gjeldende kommunedelplan for kultur som legges til grunn for vurderingen. Utredning: Saken gjelder tilskudd til kunst- og kulturtiltak andre halvår 2018 samt første halvår Ved søknadsfristens utløp forelå 22 søknader med samlet søknadssum på kr (se vedlagte liste) fordelt på kr ,- i 2018 og kr ,- første halvår våren Til og med 2017 var tilskudd til kunst og kulturtiltak en løpende ordning underlagt administrativ behandling. Tross utlysning «På veggen» i Sarpsborg Arbeiderblad og på Sarpsborg kommunes Facebook-side, samt generell informasjon på sarpsborg.com kan det 21

22 virke som om informasjon om søknadsfrist 2 ganger i året ikke har nådd fram til alle. Det samme gjelder tidsbestemmelsen på tiltaket, som gjelder for kommende halvår. Rådmannen antar at dette skyldes at ordningen nylig er endret, og at det vil bedre seg til kommende søknadsrunder. Det foreslås å tildele kun kr for andre halvår 2018, fordelt på 3 søknader. Dette med bakgrunn i vedtatte retningslinjer for tilskuddsordningen. Det foreslås å tildele kr til arrangementer første halvår 2019, fordelt på 10 søknader. Av dette er kroner tilskudd til tre store oppsetninger i regi av barneteatergruppen Diorama. Rådmannen foreslår å betale ut kroner av dette som tilskudd allerede i Begrunnelsen for dette er at store deler av kostnadene vil påløpe i forkant av oppsetningene, og at barneteatergruppen vil trenge forutsigbarhet for tilskudd til så store oppsetninger. De øvrige tildelingene for første halvår 2019, som samlet utgjør kr , er med forbehold om at kommunebudsjettet for 2019 gir rom for dette. Overordnede føringer Formålet med tilskuddsordningen er å stimulere til engasjement, mangfold og kvalitet i kulturlivet. Utover de fastsatte kriteriene som beskrives i retningslinjene vil det i vurdering av kunst og kulturtiltak være rom for å utøve skjønn. Siden tilskuddsordningen dette året ikke er utlyst med prioriterte innsatsområder anbefaler rådmannen å prioritere de søknadene som styrker vedtatte satsningsområder i gjeldende kommuneplan for kultur. Følgende satsningsområder fra kulturplanen er her lagt til grunn for vurderingene: 1. Kulturell kompetanse 2. Kulturbasert nyskapning 3. Kulturarenaer og møteplasser 4. Identitet og omdømme Førende for vurderingene er også at aktiviteter og tiltak til barn og unge prioriteres. Rådmannen inviterte til drøfting med samarbeidspartnere i det frivillige organisasjonslivet i forbindelse med vårens tildeling og legger tilbakemeldinger fra da til grunn også i denne vurderingen. Musikkrådet har gitt signaler om at de ønsker en kombinasjon av «rettferdig fordeling» og satsing på enkelte store arrangementer. Rådmannen prioriterer å stimulere til bredde i kulturaktiviteten, når det gjelder kulturområde, aktivitet og målgruppe. Ved å løfte fram enkelte tiltak og tildele disse forholdsmessig mer av tilskuddsmidlene, stimuleres det samtidig til en ønsket utvikling innen prioriterte områder. Flere av søknadene denne gang gjelder for tiltak avviklet sommer eller tidlig høst 2018, og noen av disse gjelder dekking av underskudd. Retningslinjene åpner ikke lenger for å innvilge underskuddsgaranti, og disse søknadene blir derfor avslått på generelt grunnlag. Noen av søknadene gjelder tiltak som har fått tilskudd i vårens fordeling, og er derfor foreslått avslått. Også de av søknadene som gjelder kulturarrangementer i andre kommuner avslås. Tilskudd til kunst og kulturtiltak tildeles til kulturarbeid i Sarpsborg kommune. Søknadene er kategorisert i følgende kulturområder: Musikk Det er i denne søknadsrunden (som tidligere) en relativt stor overvekt av søknader til musikktiltak, denne gangen mest med målgruppe voksne. Rådmannen foreslår å støtte de fleste søknadene med et mindre tilskudd, for å støtte opp om den gode aktiviteten som 22

23 foregår i byens kulturorganisasjoner. Alle disse organisasjonene representerer kulturkompetanse og viktige møteplasser for sine medlemmer. Jazzklubben er i en særstilling her, både med hensyn til søknadssum og aktivitetsomfang. Det er viktig for en by som Sarpsborg å ha en jazzklubb og den representerer en betydelig møteplass for kulturinteresserte voksne. Søknaden gjelder jazzklubbens aktiviteter gjennom hele året, samt Robert Normann festivalen. Rådmannen anbefaler å støtte Robert Normannfestivalen med tilhørende aktiviteter i Sarpsborg med kr , samt kr til vårkonsertene. Støtten gjelder for Musikkteater Dette er søknader som gjelder til dels store og kostnadskrevende produksjoner og rådmannen må her prioritere søknadene. Diorama fremhever musicalene «Thirteen The Musikal» og «Olsenbanden på rockeren», med noenlunde samme budsjett. Sistnevnte stykke er atskillig mer kjent og vil da ha større potensial for billettinntekter. Ungdomsmusicalen «Thirteen The Musikal» henvender seg til en smalere målgruppe, men er like viktig i et helhetsbilde og prioriteres derfor med et større tilskudd. Musicalen «Jesus Christ Superstar» var et av fire tiltak som ble løftet fram og prioritert høyst tildelingen som ble gjort på våren. «Natt i Nisseland 2018» har også fått tildelt midler i vår. Kommunen bør ikke støtte samme tiltak to ganger. Teater Rådmannen anbefaler at kommunen støtter tiltaket «Sang, dans og drama til alle» som gir et omfattende tilbud til svært mange barn og unge. Tiltaket kan ikke realiseres uten støtte fra kommunen. Rådmannen foreslår å støtte den årlige oppsetningen til Teaterkameratenens «Sommer i St. Marie». Utendørs sommerteater er en god tradisjon som bringer liv til bysentrum, samtidig som stykket er nyskrevet hvert år. Dans og billedkunst Denne gangen er det ingen søknader fra dansemiljøet i Sarpsborg. Søknaden fra Sarpsborg Kunstforening, kultur og minne representerer her billedkunsten og gis prioritet. Det er viktig ønskelig å bidra til bredde i kulturlivet. Flerkulturelle aktiviteter og andre tiltak Her legger rådmannen vekt på å styrke møteplassfunksjoner, mangfold og mulighet for aktivitet for ulike grupper. Begge søknadene fra Foreningen Bosnia og Hercegovina Østfold gjelder foreningens arrangementer i Fredrikstad. Rådmannen kan ikke anbefale å støtte disse med tilskuddsmidlene fra Sarpsborg. Støtte til utekino i Sarpsborg sommeren 2018 i regi av Svensk Filmindustri kino AS avslås fordi tiltaket har vært for flere måneder siden og søker er en stor kommersiell virksomhet. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Det er kr i tilskuddsmidler i 2018, fordelt på postene driftstilskudd og kunst- og kulturtiltak. I år er disse midlene sett i sammenheng. Det foreslås å tildele kr for arrangementer andre halvår Videre tildeles i kroner til arrangementer som gjennomføres første halvår 2019, som det er igangsatt arbeid med. Det gjenstår da kr som kan disponeres gjennom den administrative ordningen «Raskt svar». 23

24 Det foreslås å tildele ytterligere kr ,- til søknader for første halvår 2019, fordelt på 10 søknader. Disse foreslås tildelt tilskudd med forbehold om at kommunebudsjettet for 2019 gir rom for dette. I henhold til rådmannens budsjettforslag vil det for 2019 være disponibelt ca. kr til kunst- og kulturtiltak. Beløpet er inklusiv tilskudd til mindre tiltak. Miljø: Ingen Folkehelse: Det å være del av et gruppefellesskap bidrar i stor grad til god folkehelse. Likeså det å mestre en aktivitet. Gode kulturopplevelser er for mange mennesker med på å gi livet kvalitet. 24

25 57/18 Søknader om tilskudd fra Fond til kulturanlegg - høsten 2018 Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Robin Braaten Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for kultur og oppvekst /18 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Rådmannens innstilling: 1. Det gis tilsagn om følgende nye tilskudd fra Fond til kulturanlegg: 2. Tilsagnene forutsetter dokumentert full-finansiering. For søknader hvor spillemidler eventuelt inngår som en del av finansieringen, må det foreligge godkjent søknad ved behandling i fylkeskommunen. Oppfylles ikke disse forutsetningene trekkes tilsagnet tilbake. Hvis regnskapet viser lavere kostnader enn budsjettert reduseres det kommunale tilskuddet forholdsmessig. 25

26 3. Formelle krav fra det offentlige, som for eksempel grunneier- og byggetillatelse og idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning, må foreligge før arbeidene blir igangsatt. Vedlegg: Retningslinjer for Fond til kulturanlegg Sammendrag: Muligheten for å søke tilskudd fra fond til kulturanlegg er kunngjort med søknadsfrist Det er innkommet søknader fra: Sarpsborg Orienteringslag, Sarpsborg Roklubb, Trøsken IL, Sarpsborg fotballklubb, Tune IL, Varteig IL, Ullerøy idrettslag, Sarpsborg idrettsråd, Sarpsborg Allianseidrettslag, Sarpsborg Veterankorps, Sarpsborg Janitsjarkorps, Varteig Historielag, Kjerringåsen Alpinsenter AS, Storedal kultursenter og Folkevang grendehus SA Totalt søkes det om litt i overkant av kr. i tilskudd, og rådmannen foreslår å innvilge tilskudd på til sammen kr. Sarpsborg idrettsråd og Sarpsborg kulturråd har i uttalelse sagt seg enig i rådmannens forslag. Sarpsborg musikkråd hadde en kommentar, der de mente at Sarpsborg Janitsjarkorps skulle få innvilget støtte til sine uniformer. Rådmannen anbefaler allikevel ikke støtte til Sarpsborgs Janitsjarkorps sine nye uniformer fra fondet, da retningslinjene for ordningen er klare på at det ikke gis støtte til klær eller drakter Utredning: Muligheten for å søke tilskudd fra Fond til kulturanlegg er kunngjort gjennom fellesannonsen «På veggen» i SA og på kommunens hjemmeside på internett. Det er innkommet søknader fra: 1. Sarpsborg Orienteringslag 2. Sarpsborg Roklubb 3. Trøsken IL 4. Sarpsborg fotballklubb 5. Sarpsborg fotballklubb 6. Sarpsborg fotballklubb 7. Tune IL 8. Varteig IL 9. Sarpsborg idrettsråd 10. Sarpsborg idrettsråd 11. Sarpsborg Allianseidrettslag 12. Sarpsborg Allianseidrettslag 13. Sarpsborg Allianseidrettslag 14. Ullerøy idrettslag 15. Sarpsborg Veterankorps 16. Sarpsborg Janitsjarkorps 17. Sarpsborg Janitsjarkorps 18. Varteig Historielag 19. Kjerringåsen Alpinsenter AS 20. Kjerringåsen Alpinsenter AS 21. Storedal kultursenter 22. Folkevang grendehus SA 26

27 I det følgende redegjøres det for hovedpunktene i søknadene: 1. Sarpsborg Orienteringslag Rehabilitering av solhytta Sarpsborg O-lag ønsker å gjøre diverse rehabiliteringstiltak på SOL-Hytta ved Landetjernet, som de overtok fra kommunen i Utleie og aktiv bruk over flere år har ført til slitasje, som nå har blitt så stor at en større renovering/rehabilitering har blitt akutt. Sarpsborg O-lag søker i den anledning om støtte til å skifte ut varmtvannsberedere, oppvarmingsanlegg og til å skifte ut diverse vinduer og stokker i bærekonstruksjonen grunnet råteskader. Prisestimatet er på kr. og O-laget søker kommunen om kr. i støtte. 2. Sarpsborg Roklubb Reparasjon av lekkasjer i klubbhus Sarpsborg roklubb har behov for å legge nytt dekke og rekkverk på veranda, samt legge ny membran og gulvdekke i dusj grunnet lekkasje. Den estimerte kostnaden er kr., og klubben søker om kr. i støtte. 3. Trøsken IL Container til oppbevaring av ATV med utstyr Innkjøp av containere for å få plass til både ATV og ekstrautstyr, da det ikke var plass i samme garasje som løypemaskinen, som først tiltenkt. Kostnaden for dette er beregnet til kr., og klubben søker kroner kr. i tilskudd fra fondet. 4. Sarpsborg fotballklubb Kunstgressflate Sarpsborg fotballklubb ønsker å legge om sin naturgressflate på Kurland til kunstgress, da det vil øke potensiell brukstid på anlegget. Kunstgressflaten vil være hele tre spillemiddelsøknader, i form av to søknader for kunstgress 7`er bane og en søknad om treningsfelt fotball. Kostnaden på de nye banene er beregnet til kr. og klubben søker om kr. i kommunalt tilskudd fra fondet. 5. Sarpsborg fotballklubb Innkjøp av mål og baller Sarpsborg fotballklubb ønsker å kjøpe inn 150 baller og fire fotballmål til henholdsvis 7èr og 5`er fotball. Kostnaden er beregnet til kr., og klubben søker om kr. fra fondet. 6. Sarpsborg fotballklubb Miljøtiltak tiltak mot granulat spredning For å imøtekomme økende miljøkrav med tanke på gummigranulat på fotballbaner, ønsker Sarpsborg Fotballklubb anlegge 9 stk. dreniringskummer og 4 stk. nedfeltbare granulatlister på sin eksisterende kunstgressbane. Kostnaden for dette tiltaket er beregnet til kr. og klubben søker om kr. i kommunalt tilskudd fra fondet. 7. Tune IL - Nytt garderobeanlegg med klubbrom og utstyrsrom/lager Pga. stadig økende antall aktive medlemmer samt økende forespørsler fra andre klubber og foreninger og dermed økende bruk, ønsker Tune IL nå å utvide kapasiteten til sitt klubbhus med et nytt garderobeanlegg med klubbrom og lager. Kostnadene for nytt garderobeanlegg er estimert til kr., og klubben søker kr. fra fond til kulturanlegg. 8. Varteig IL Bygging av 9`er kunstgressbane Varteig IL ønsker å bygge en 9`er kunstgressbane over dagens eksisterende grusbane. Kunstgressbanen er beregnet å koste kr., og det er søkt om kr. i støtte. 9. Sarpsborg idrettsråd Joggeløype 27

28 Tiltaket er ferdigstilt og det er søkt spillemidler til anlegget i år. Anlegget er en del av prosjektet Sarpsborg idrettspark - møteplass i dumpa. Ferdigstillelse av anlegget kostet kr., og det er søkt om kr. fra midlene avsatt i fondet. 10. Sarpsborg idrettsråd Cricketpitch Tiltaket er ferdigstilt og det er søkt spillemidler til anlegget i år. Anlegget er en del av prosjektet Sarpsborg idrettspark - møteplass i dumpa. Ferdigstillelse av anlegget kostet kr., og det er søkt om kr. fra midlene avsatt i fondet. 11. Sarpsborg Allianseidrettslag Sanitæranlegg Tjueklo Sarpsborg allianseidrettslag ønsker å bygge et universelt utformet toalett i Tjueklo, da tilgjengeligheten til friluftsområdet kommer til øke grunnet forlengelsen av bryggestien. Tiltaket er estimert til kr., og det søkes om kr. 12. Sarpsborg Allianseidrettslag Sarpsborg allianseidrettslag ønsker å bygge to gapahuker med tilhørende rasteplass i Tjueklo, da tilgjengeligheten til friluftsområdet kommer til øke grunnet den nye planlagte forlengelsen av bryggestien. Tiltaket er estimert til kr., og det søkes om kr. 13. Sarpsborg Allianseidrettslag Opprustning av uteområde og adkomst til klubbhus. Sarpsborg allianseidrettslag ønsker å oppgradere uteområdet og inngangsparti til SILhytta, da den er i dårlig forfatning og vanskelig å komme seg inn for personer med nedsatt funksjonsevne. Kostnadsberegningen er på kr. og det er søkt om kr. til opprustningstiltaket. 14. Ullerøy idrettslag Legge bekk i rør Ullerøy IL ønsker å anlegge dagens bekk som går parallelt med banen i rør, da ballen ofte havner i den nevnte bekken og skaper unødvendige problemer for aktiviteten som foregår på anlegget. Det søkes om kr., av de totale kostnadene som er beregnet til kr. 15. Sarpsborg Veterankorps Opparbeidelse av HC-toalett Sarpsborg veterankorps søker midler til å opparbeide et HC-toalett i sine lokaler på Opsund. Opprustningstiltaket er beregnet til å koste kr. og klubben søker kr. i støtte fra tilskuddsordningen. 16. Sarpsborg Janitsjarkorps Nye uniformer Sarpsborg Janitsjarkorps har sterkt behov for nye uniformer og ønsker få bestilt, og stille i nye uniformer 17. mai Innkjøpet er estimert til kr., og klubben søker om kr. i støtte fra ordningen. 17. Sarpsborg Janitsjarkorps - Nytt kjøkken Sarpsborg Janitsjarkorps ønsker å sette inn nytt kjøkken på Janitsjarhuset, som et av flere betydelige påkostninger som bør tas, om bygget fortsatt skal kunne benyttes som konsert og forsamlingslokale for kulturaktiviteter for både unge og eldre i årene fremover. Kostnadsberegningen er på kr. og korpset søker om kr. i støtte. 18. Varteig Historielag Omlegging av tak Varteig Historielag ønsker å omlegge taket sitt på lagets eiendom «meieriet», grunnet råteskader. Historielaget er videre planer om å restaurere tre vegger på det samme bygget. Kostnadene for omlegging av tak er beregnet til kr., og det søkes om kr. i kommunal støtte til tiltaket. 28

29 19. Kjerringåsen Alpinsenter AS Oppgradering av parkeringsplass Kjerringåsen Alpinsenter AS har lagt bekken ved siden av varmestuen i rør å anlegge en større og tørrere parkeringsplass. Kostnadene for tiltaket er kr., og det søkes om kr Kjerringåsen Alpinsenter AS Nytt servicebygg/klubbhus Ønsker å bygge nytt klubb og servicehus da de aktive mangler en garderobe der man kan skifte og sette fra seg treningsbagger. Alpinklubben trenger også møterom, samt at det er påkrevd med førstehjelpsrom. Nytt servicebygg/klubbhus er planlagt plassert ved siden av dagens varmestue, og er beregnet til å koste kr. Kjerringåsen Alpinsenter AS søker om et tilskudd fra fondet på kr. 21. Storedal kultursenter Nytt scenegulv Storedal kultursenter ønsker å anlegge et nytt scenegulv. Beregnet kostnad er kr., og kultursenteret søker om kr. fra fondet. 22. Folkevang grendehus SA Nytt tak over store sal på Folkvang Folkevang grendehus SA ønsker å omlegge til nytt tak, da nåværende tak er gammelt og modent for å skiftes ut kr. er kostnadene beregnet til, og det søkes om kr. i støtte fra fondet. Rådmannens vurdering: Innledningsvis henvises det til punkt 3. i rådmannens forslag, hvor tilsagn gjøres avhengig av at det foreligger dokumentert fullfinansiering/ komplett spillemiddelsøknad. Det er også i år noen mangler ved enkelte søknader, og derfor usikkerhet ved om alle søkerne er i stand til å realisere sine planer. 1. Sarpsborg Orienteringslag Rehabilitering av solhytta I henhold til retningslinjene for fond til kulturanlegg anbefales et tilskudd på kr. tilsvarende 1/3 av beregnede kostnader. 2. Sarpsborg Roklubb Reparasjon av lekkasjer i klubbhus Rådmannen anbefaler å gi ett tilskudd på kr. Roklubben har tidligere fått et tilskudd til på kr. til prosjekt som ikke er realisert, som trekkes tilbake. 3. Trøsken IL Container til oppbevaring av ATV med utstyr Rådmannen ønsker ikke å innvilge full støtte til dette prosjektet, da søker også fikk tilskudd til selve ATV i fjor. Klubben kunne også ved noe bedre planlegging søkt spillemidler til en annen løsning for oppbevaring av sin ATV. Rådmannen anbefaler et tilskudd fra Fondet på kr. 4. Sarpsborg fotballklubb Kunstgressflate Sarpsborg fotballklubb anbefales innvilget med kr. i henhold til retningslinjene for fond kulturanlegg, som sier at det kan innvilges tilskudd på maksimum kr.. 5. Sarpsborg fotballklubb Innkjøp av mål og baller Mål er en del av anlegget i pkt. 4. Baller forbruksmateriell som ikke kommer inn under ordningen. Rådmannen anbefaler ikke tilsagn til denne søknaden. 29

30 6. Sarpsborg fotballklubb Miljøtiltak tiltak mot granulat spredning Rådmannen vurderer det å hindre spredning av gummigranulat som et godt tiltak fra Sarpsborg fotballklubb. Rådmannen anbefaler et tilskudd på kr. til dette prosjektet. 7. Tune IL - Nytt garderobeanlegg med klubbrom og utstyrsrom/lager Rådmannen anbefaler et tilskudd fra fond til kulturanlegg på kr. Retningslinjene for ordningen har en maksbegrensning på kr. i støtte. Klubben har også i nyere tid fått støtte fra fondet til bygging av kunstgressbane. 8. Varteig IL Bygging av 9`er kunstgressbane Rådmannen anbefaler et tilskudd fra midlene avsatt i fond til kulturanlegg på kr. til ombygging av klubbens grusbane til kunstgress. Klubben har tidligere fått et tilskudd til forbedring av grusbanen på kr. som trekkes tilbake. 9. Sarpsborg idrettsråd Joggeløype I henhold til retningslinjene for fond til kulturanlegg anbefales et tilskudd på kr. tilsvarende 10% av kostnadene. 10. Sarpsborg idrettsråd Cricketpitch I henhold til retningslinjene for fond til kulturanlegg anbefales et tilskudd på kr. tilsvarende 10% av kostnadene. 11. Sarpsborg Allianseidrettslag Sanitæranlegg Tjueklo Rådmannen synes dette er et godt tiltak, som alle innbyggerne i Sarpsborg har mulighet til å benytte seg av. I henhold til retningslinjene for fond til kulturanlegg anbefales et tilskudd på kr. tilsvarende 10% av beregnede kostnader. 12. Sarpsborg Allianseidrettslag Rådmannen synes dette er et godt tiltak, som mange av innbyggerne i Sarpsborg vil få glede av. I henhold til retningslinjene for fond til kulturanlegg anbefales et tilskudd på kr. tilsvarende 10% av beregnede kostnader. 13. Sarpsborg Allianseidrettslag Opprustning av uteområde og adkomst til klubbhus. Rådmannen synes det er et godt tiltak å gjøre SIL-hytta tilgjengelig for alle. I henhold til retningslinjene for fond til kulturanlegg anbefales et tilskudd på kr. tilsvarende halvparten av beregnede kostnader. 14. Ullerøy idrettslag Legge bekk i rør Rådmannen synes tiltaket virker fornuftig, og ønsker å støtte tiltaket med kr., som er i henhold til retningslinjene som sier at opprustningstiltak kan gis støtte på inntil halvparten av beregnede kostnader. 15. Sarpsborg Veterankorps Opparbeidelse av HC-toalett Rådmannen synes prosjektet er et godt tiltak, som bedrer tilgjengeligheten i korpsets lokaler på Opsund. Tiltaket anbefales et tilskudd på kr. 16. Sarpsborg Janitsjarkorps Nye uniformer Rådmannen anbefaler ikke støtte til Sarpsborgs Janitsjarkorps sine nye uniformer fra fondet, da retningslinjene for ordningen er klare på at det ikke gis støtte til klær eller drakter. 30

31 17. Sarpsborg Janitsjarkorps - Nytt kjøkken I henhold til retningslinjene for fond til kulturanlegg anbefales et tilskudd på kr. tilsvarende halvparten av beregnede kostnader. 18. Varteig Historielag Omlegging av tak I henhold til retningslinjene for fond til kulturanlegg anbefales et tilskudd på kr. tilsvarende halvparten av beregnede kostnader. 19. Kjerringåsen Alpinsenter AS Oppgradering av parkeringsplass Rådmannen anbefaler delvis å innvilge søknaden til Kjerringåsen Alpinsenter AS, sett opp i mot søkers andre søknad fra det samme fondet. Anbefalt tilsagnssum er kr. 20. Kjerringåsen Alpinsenter AS Nytt servicebygg/klubbhus Rådmannen synes at tiltaket det søkes om er et godt prosjekt som ikke bare vil gi Alpinklubben bedre fasiliteter, men også skape bedre forhold i den eksisterende varmestua for andre besøkende i anlegget. Tiltaket virker også godt planlagt og det anbefales kr. i tilskudd fra fondet. 21. Storedal kultursenter Nytt scenegulv Rådmannen synes tiltaket virker som et godt prosjekt med tanke på en videre utvikling for Storedal kultursenter. Tiltaket anbefales kr. i støtte. 22. Folkevang grendehus SA Nytt tak over store sal på Folkevang Da tiltaket tidligere har fått kr. fordelt på to søknader tidligere til samme hus, anbefaler rådmannen et tilsagn på kr. til prosjektet. I løpet av det siste året vil dermed grendehuset ha fått innvilget maksbeløpet på kr. til formålet. Sarpsborg idrettsråd og Sarpsborg kulturråd har sagt seg enig i rådmannens forslag. Sarpsborg musikkråd hadde en kommentar, der de mente at Sarpsborg Janitsjarkorps skulle få innvilget støtte til sine uniformer. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: På fond til kulturanlegg konto er det før denne saken udisponert kr. I rådmannens innstilling punkt 1. anbefales det å gi tilsagn på til sammen kr. Blir innstillingen vedtatt vil det gjenstå udisponert kr. på fond til kulturanlegg. Miljø: Ingen Folkehelse: Utbygging og opprusting av anleggene vil gi økte aktivitetsmuligheter og positive virkninger for befolkningens sosialt, trivsel- og helsemessig. Dette er særlig viktig for barn og unge. 31

32 58/18 Interkommunale idrettsanlegg i Sarpsborg og Fredrikstad. Anbefalt løsning. Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Robin Braaten Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for kultur og oppvekst /18 2 Formannskapet Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Patrycja Monika Korpalska Enhet økonomi Rådmannens innstilling: 1. Utredningen fra Østfold fylkeskommune tas til orientering. 2. Sarpsborg kommune tar endelig stilling til om man ønsker å være med på å realisere de to interkommunale prosjektene når følgende er avklart: - Endelig fordelingsnøkkel for årlige drift- og vedlikeholdsutgifter. - Kostnadsoverslag for arbeider utomhus. - Ansvar for å få gjennomført regulering av områdene og ansvar for eventuelle kostnader som oppstår som konsekvens av reguleringen. - Bidrag fra andre Østfold-kommuner til drift av anleggene. Vedlegg: 1. Saksutskrift - Sak 50/18 2. Saksfremlegg fylkesutvalget 12. april Sak i fylkestinget Sammendrag: Det har siden vedtaket i bystyret den 21. juni 2018 blitt avholdt ett arbeidsgruppemøte og to møter på rådmannsnivå. Det har igjennom disse møtene blitt besluttet at det i desember 2018 legges frem en egen politisk sak hos hver av de tre partene, Sarpsborg kommune, Fredrikstad kommune og Østfold fylkeskommune, for at partene skal ta stilling til en del sentrale spørsmål og prinsipper for et evt. videre arbeide med etablering av interkommunale anlegg i Sarpsborg og Fredrikstad. Det har i løpet av høsten blitt gjennomført arbeid i regi av Østfold fylkeskommune for å kvalitetssikre funksjoner, innhold og kostnadskalkyler for de ulike hallalternativene (2 fylkeskommunale og 2 interkommunale). Resultatet fra arbeidene viser blant annet at to interkommunale haller er anslått å øke netto investeringsbehov med til sammen 45,2 millioner kroner sammenlignet med at fylkeskommunen bygger kun for sitt behov. Dette er 57,8 millioner mindre en det som ble presentert fra mulighetsstudien i bystyremøtet i juni. 32

33 Rådmannen anbefaler at Sarpsborg kommune deltar i det videre planlagte skisseprosjektet til Østfold fylkeskommune for en potensiell friidrettshall ved Greåker vgs. og planlagt interkommunal flerbrukshall på Frederik ll vgs. med utgangspunkt i nåværende anbefalte konsept og kostnadsramme, men at kommunen foreløpig ikke skal binde seg økonomisk. Grunnen til at rådmannen ikke ønsker å binde kommunen økonomisk nå er at det fortsatt er en del usikre momenter i prosjektet på Greåker vgs. Det er behov for å fastsette en endelig fordelingsnøkkel for investerings- og driftsutgifter. Videre mener rådmannen at kostnadsanslag for utomhusarbeider må foreligge. Rådmannen ønsker også en avklaring av hvem som skal ha ansvaret for å få gjennomført regulering av områdene og fordeling av ansvaret for eventuelle utgifter som oppstår som følge av reguleringen. Det må dessuten avklares om andre Østfold-kommuner vil bidra til å dekke driftskostnader for anleggene. Utredning: «Mulighetsstudie for etablering av interkommunale idrettshaller ved Greåker og Frederik II videregående skoler», ble lagt frem for bystyret i sak 50/18 den 21. juni Bakgrunnen for dette var at Østfold fylkeskommune våren 2018 inviterte Sarpsborg kommune, sammen med Fredrikstad kommune, til å delta i et forprosjekt. Forprosjektet hadde mål om kvalitetssikrede beregninger av investerings- og driftsutgifter for interkommunale idrettsanlegg dersom disse etableres ved nye Frederik II og Greåker vgs. Fylkeskommunen skal uavhengig av om det blir et interkommunalt samarbeid bygge lokaler for fysisk aktivitet ved de to skolene. Mulighetsstudien beskrev et interkommunalt anlegg på Greåker vgs. med en flerbrukshall tilrettelagt for friidrett med tribunekapasitet på sitteplasser. I tillegg skulle den inneholde en spinning-sal, styrkerom og buldrevegg. Samlet arealbehov var beregnet til ca kvm brutto. Kostnadsberegningene viste et netto investeringsbehov på 179,2 millioner kroner. Et interkommunalt anlegg på Frederik II vgs. ville inneholde en separat basishall for turn, spinning-sal, styrkerom, fitness-/dansesal, treningsfasiliteter tilrettelagt for kampsport og arena for eliteseriespill i håndball og innebandy (2 håndballbaner). Samlet arealbehov var beregnet til kvm brutto, og netto investeringsbehov 168,2 millioner kroner. En ren fylkeskommunal hall som dekker fylkeskommunen sitt behov på Greåker vgs. ble i saken skissert å inneholde: 1 håndballbane, 2 aktivitetssaler, 1 spinning-sal, 1 styrkerom og buldre/klatrevegg. Samlet areal var beregnet til ca m2 brutto. Netto investeringsbehov var beregnet til 88,3 millioner kroner. Dette er m2 mindre og 90,9 millioner kr mindre enn en eventuell interkommunal hall på Greåker. For Frederik ll vgs. var et rent fylkeskommunalt anlegg estimert til 156,1 mill. kr, det vil si 12,1 millioner mindre, enn det interkommunale alternativet. Det ble lagt til grunn at Sarpsborg og Fredrikstad kommune til sammen måtte dekke merkostnadene på ca. 103 millioner kroner for å kunne etablere de to interkommunale idrettshallene. I tillegg til dette var brutto årlig merutgifter på drift beregnet til 5,6 millioner kroner. Bystyret fattet på bakgrunn av det overnevnte følgende vedtak i saken: 1. Forutsatt at fylkeskommunen står for kostnadene, får rådmannen mandat til å delta i forprosjektet med mål om kvalitetssikrede beregninger av investerings og driftsutgifter for interkommunale idrettsanlegg ved nye Fredrik II vgs. og Greåker vgs. 33

34 2. For at det skal være aktuelt for Sarpsborg kommune å være med på å etablere interkommunale idrettsanlegg må fylkeskommunen ta en vesentlig større del av kostnadene av investeringene. 3. Forprosjektet må klargjøre om det er interesse og vilje hos de andre Østfoldkommunene til å delta i prosjektet ved Greåker vgs. Dette gjelder både investeringsog driftsutgiftene. 4. Blir det vedtatt å bygge ny ungdomsskole vis a vis Greåker vgs. ønsker Sarpsborg kommune dialog med Østfold fylkeskommune om et samarbeid om arealer for fysisk aktivitet. Det har siden vedtaket i bystyret blitt avholdt ett arbeidsgruppemøte og to møter på rådmannsnivå. Det har gjennom disse møtene blitt besluttet at det i desember 2018 legges frem en egen sak hos hver av de tre partene, Sarpsborg kommune, Fredrikstad kommune og Østfold fylkeskommune, Saken skal avklare en del sentrale spørsmål og prinsipper for et evt. videre arbeid med etablering av interkommunale anlegg i Sarpsborg og Fredrikstad. Dersom Sarpsborg og Fredrikstad kommune sier nei til en videre deltagelse i prosjektet blir det ikke interkommunale haller. Fylkeskommunen bygger da haller som dekker de videregående skolenes behov. Det har i løpet av høsten blitt gjennomført arbeid i regi av Østfold fylkeskommune for å kvalitetssikre funksjoner, innhold og kostnadskalkyler for de ulike hallalternativene (2 fylkeskommunale og 2 interkommunale). Arbeidet har involvert både Sarpsborg og Fredrikstad kommune, de to aktuelle skolene og Østfold Idrettskrets. Saksframlegget vil redegjøre for resultatet av arbeidet nevnt over, med forslag til konsept og ny beregning av kostnader. Sak om eierskap og driftsform vil bli tatt opp i egen sak senere. Anbefalt konsept: Østfold fylkeskommune har tidligere i samarbeid med Østfold idrettskrets, gjennomført ulike prosesser for å finne ut hva som bør prioriteres dersom man skal bygge interkommunale idrettsanlegg ved de to videregående skolene. Man har gjennom disse prosessene prioritert en flerbrukshall tilrettelagt for friidrett i Sarpsborg. I Fredrikstad prioriteres en flerbrukshall tilrettelagt for kamper i håndball, basketball, volleyball og innebandy på nasjonalt eliteserienivå med en tilhørende basishall for turn og treningsarealer for diverse kampsporter. Det anbefalte konseptet for et interkommunalt anlegg på Greåker vgs. vil inneholde bl.a. et innendørs friidrettsanlegg som tilfredsstiller alle gjeldende krav fra Norges Friidrettsforbund og areal for ulike typer av ballspill (bl.a. 1 håndballbane), dans, styrketrening og ulike former for basistrening. Brutto arealbehov er videre beregnet til å være ca m2, noe som er ca m2 mindre enn presentert i mulighetsstudien. Det er blant annet skalert ned på antall garderober, areal på sosialt rom og styrketreningsrom, i tillegg til at buldrevegg er fjernet. Det er også redusert noe på ståplasser for tilskuere, uten at det går på bekostning av de krav som stilles av Norges Friidrettsforbund med tanke på å kunne være et konkurranseanlegg for nasjonale mesterskap og stevner. Denne interkommunale hallen vil være et tilnærmet komplett anlegg som inneholder en rekke funksjoner og spesialrom/anlegg både for trening og konkurranser i ulike idrettsgrener, samtidig som hallen skal ivareta Greåker vgs. sitt behov på dagtid. Det presiseres at det interkommunale alternativet vil være dimensjonert for å kunne gjennomføre nasjonale mesterskap i friidrett med bl.a. 60m sprintbane, 200m løpebane og 650 tilskuerplasser hvorav minst 500 er sitteplasser i form av teleskoptribuner. Konseptet har ikke tatt med uteanlegg ved Greåker vgs. da det må sees i sammenheng med en eventuell etablering av ny ungdomsskole i dette området. 34

35 Det anbefalte konseptet for et interkommunalt anlegg på Frederik ll vgs. vil inneholde to håndballbaner som til sammen danner grunnlaget for en komplett «matcharena» for håndball, innebandy og div. andre innendørs ballspill. Arenaen vil ha til sammen 2000 tilskuerplasser hvorav minimum 1500 er sitteplasser i form av teleskoptribuner på begge sider av spilleflaten, noe som muliggjør spill i eliteserien for de ulike ballidrettene. Utover dette anbefales det at hallen inneholder en egen separat hall for basistreningsrelatert aktivitet og egne treningsfasiliteter/saler for ulike kampsporter. Videre inneholder anlegget styrketreningsrom, spinning-sal og danse- og fitnessareal. Brutto arealbehov er beregnet til ca m2. Alternativet til to interkommunale haller, er to fylkeskommunale haller. På Greåker vgs. betyr det at en fylkeskommunal hall vil være en flerbrukshall på ca. 4500m2 brutto som inneholder styrkerom, spinning-sal og et aktivitetsrom. Den fylkeskommunale hallen på Frederik ll vil være ca. 7300m2 brutto og vil ikke inneholde noen spesialarealer av den art som det legges opp til i en interkommunal hall. Ny beregning av kostnader Ifølge Østfold fylkeskommune er beregning av nye kostnader gjort med følgende grunnlag og premisser: Kalkulasjonene av byggekostnadene for de ulike alternativene baserer seg på nøkkeltall fra Norsk prisbok pr 1 januar 2018, beregninger gjennomført av Norconsult, samt budsjett og regnskap fra sammenlignbare idrettshaller som er bygget i perioden I kalkylene inngår 12% marginer inkl reserver, byggekostander inkl mva, kjøp og bearbeidelse av tomt, kunstnerisk utsmykking (0,5% av byggekost). Kostnader for alt løst inventar og utstyr, utendørs anlegg, prisstigning fram til utførelse, samt geotekniske forhold som krever spesielle tiltak er ikke inkludert i kostnadsanslagene. Når det gjelder kostnader for uteanlegg er dette ikke tatt med da uteanlegg ikke inngår i de interkommunale idrettshallene som anbefales. Løst utstyr inngår heller ikke i den kalkulerte byggekostnaden, da det forutsettes at de ulike brukergruppene (idretten, kommunene og skolene) selv finansierer eget utstyr. Finansieringskostnader er ikke medtatt i kalkylene. Spesielle reguleringsbestemmelser som eksempel krav til estetisk uttrykk og utforming kan medføre øke kostnader. Ved beregning av forvaltning- drift og vedlikeholdskostnadene (FDV) er utgangspunktet erfaringstall som utarbeides årlig av Holte prosjekt og erfaringstall fra nyere sammenliknbare anlegg, samt beregninger levert av Norconsult. I oversikten over kostnader for drift og vedlikehold av de ulike alternativene er det lagt til grunn en kostnad på 1000 kr pr. m2 BTA. Det er da forutsatt at det velges bygningsmessige løsninger med en kvalitet som gjør at reparasjonskostnadene kan holdes lave og at det velges renholdsvennlige løsninger. Det gis statlig tilskudd til bygging av ulike idrettsanlegg, jfr. «Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2018 For tildeling i 2019». Det er gitt klare føringer for tildelingen. I denne sammenheng er særlig følgende bestemmelser viktige: Hovedregelen er at det kan søkes om tilskudd på inntil 1/3 av godkjent kostnad. Anlegg i kommuner definert som pressområder kan få et tillegg på 15 % av ordinært tilskudd. For i år gjelder det Fredrikstad, Moss og Sarpsborg i Østfold. Det gis ikke tilskudd til drift. Interkommunale idrettsanlegg kan få et tillegg på 30 % av ordinært tilskudd forutsatt at følgende vilkår er oppfylt: 1. Anlegget er et større, kostnadskrevende anlegg, f.eks. svømmeanlegg eller idrettshall. 35

36 2. Det er inngått bindende skriftlig avtale mellom to eller flere kommuner vedrørende investering og drift. Avtalen må inneholde følgende elementer: a. Hver deltagende kommune skyter inn minimum 5 % av anleggets godkjente kostnad i investeringstilskudd. Kommunenes tilskudd må dokumenteres. b. Hver deltagende kommune skyter inn minimum 5 % av anleggets faktiske driftskostnader i årlige driftstilskudd i 20 år. Driftstilskuddet kan ikke begrenses til et nominelt beløp gjennom 20-årsperioden. Eller at hver deltagende kommune stiller garanti som dekker minimum 5 % av faktiske, årlige driftsunderskudd for anlegget. Den kommunen som står som søker/anleggseier, skal stille garanti slik at den dekker hele driftsunderskuddet etter fradrag for øvrig deltagende kommune(r)s garantidekning. Garantiene skal samlet dekke 100 % av faktiske, årlige driftsunderskudd for anlegget i 20 år. Ved et ordinært offentlig idrettsanlegg gis det normalt 100 % kompensasjon for merverdiavgift, jfr. lov om merverdiavgiftskompensasjon. Dette innebærer i praksis økonomisk vederlag for utleie utenom skoletiden kun kan dekke kostnader som direkte kan knyttes til renhold. Ved et interkommunalt anlegg forutsettes at det vil foregå salg og utleie som til dels ikke er kompensasjonsberettiget. Østfold fylkeskommune har derfor for å sikre tilstrekkelig fleksibilitet for framtidig bruk, lagt til grunn en kompensasjon på 80 % av merverdiavgiften både for fylkeskommunale og interkommunale anlegg. Tallet er valgt ut fra erfaringer fra andre anlegg. Kostnader Fylkeskommunalt anlegg Tabellen under (fylkeskommunalt anlegg) viser tall for fylkeskommunens investerings- og driftsutgifter dersom det etableres anlegg som bare er tilpasset fylkeskommunens eget behov. Som det fremkommer av tabellen er fylkeskommunens eventuelle nettobidrag for en mulig realisering av interkommunale idrettsanlegg ved Greåker og Frederik II beregnet til henholdsvis kr. 80 mill. og kr. 159 mill. (avrundet oppover til nærmeste hele million). Fylkeskommunalt anlegg Greåker Frederik ll Brutto investeringsbehov inkl. mva. 115,0 221,9 Forutsatt 80% kompensasjon mva. 18,4 35,9 Forutsatt ordinære spillemidler* 14,6 24,1 Forutsatt tilskudd 15% pressområde* 2,2 3,6 Netto fylkeskommunalt investeringsbehov 79,8 158,7 Brutto årlige FDV kostnader. 4,1 7,5 *Størrelsen på tippemiddeltilskuddene vil være avhengig av endelig utforming av det enkelte anlegg Kostnader Interkommunalt anlegg Tabellen under (interkommunalt anlegg) viser investerings- og driftskostnader dersom det etableres et interkommunalt anlegg ved Greåker- og Frederik ll videregående skole i tråd med anbefalt konsept. Ved Greåker vgs. er kalkulert byggekostnad kr. 168 mill. brutto og kr. 115,7 mill. netto, mens årlige FDV kostnader er beregnet til ca. kr. 7,4 mill. brutto. For 36

37 Frederik ll er kalkulert byggekostnad kr. 258,1 mill. brutto og kr. 167,9 mill. netto, mens årlige FDV kostnader er beregnet til ca. kr. 8,8 mill. brutto. Interkommunalt anlegg Greåker vgs. Frederik vgs. Brutto kostnader interkommunalt anlegg 168,0 258,1 Forutsatt 80% kompensasjon mva. 26,9 41,3 Forutsatt ordinære spillemidler* 17,5 33,7 Forutsatt tilskudd 15% pressområde* 2,6 5,1 Ekstra tilskudd interkommunalt anlegg* 5,2 10,1 Netto kostnad interkommunalt anlegg 115,7 167,9 Brutto årlig FDV kostnader. 7,4 8,8 *Størrelsen på tippemiddeltilskuddene vil være avhengig av endelig utforming av det enkelte anlegg Merkostnader for interkommunale idrettsanlegg Tabellen under (Merkostnader interkommunalt anlegg) viser at økte investerings- og driftskostnader forbundet med å etablere interkommunale idrettsanlegg vil være til sammen ca. kr 45 mill. netto og kr 4,6 mill. i brutto FDV kostnader. Dersom en legger til grunn at Østfold fylkeskommune dekker kostnadene til å løse det fylkeskommunale behovet, og at kommunene dekker merkostnadene for å få interkommunale anlegg som inneholder flere tilleggsfunksjoner, er merkostnadene slik det fremkommer av tabellen nedenfor. Merkostnader interkommunalt anlegg Netto investeringsbehov Brutto årlig FDV kostnad Greåker interkommunalt anlegg 115,7 7,4 Greåker fylkeskommunalt anlegg 79,8 4,1 Merkostnad Greåker 35,9 3,3 Frederik II interkommunalt anlegg 167,9 8,8 158,7 Frederik II fylkeskommunalt anlegg 7,5 Merkostnad Frederik II 9,3 1,3 Sum merkostnad interkommunale anlegg Greåker og Frederik II 45,2 4,6 Finansiering fordeling av kostnader Som beskrevet tidligere i saken så kreves det at minst to kommuner må skyte inn minimum 5 % av anleggets godkjente kostnad i investeringstilskudd, samt dekke minimum 5 % av anleggets faktiske driftskostnader årlig i 20 år for å utløse ekstra spillemidler igjennom interkommunalt samarbeid. 37

38 Den samlede brutto investeringskostnaden for bygging av de skisserte interkommunale idrettshallene ved henholdsvis Greåker og Frederik II videregående skole er kr. 426 mill. Dette innebærer at Fredrikstad og Sarpsborg kommune til sammen må dekke minimum kr. 42,6 mill. av byggekostnadene. Samlede brutto kostnader for drift og vedlikehold er kalkulert til kr. 16,2 mill. og kommunene må derfor ifølge regelverket forplikte seg til å dekke minimum kr : - pr. kommune pr. år i 20 år. Rådmannens vurdering: Sarpsborg kommune har som det framkommer av rådmannens forslag til Handlingsplan med årsbudsjett 2019 store økonomiske utfordringer, både når det gjelder investeringer og drift. Det er blant annet betydelige behov for investering i skole- og omsorgssektoren, Sarpsborg scene, utvidelse av hovedbiblioteket mm. For driften nevnes konsekvenser av nye bemanningsnormer innen skoler og barnehager. En eventuell etablering av disse interkommunale idrettsanleggene vil videre medføre økte økonomiske forpliktelser for Sarpsborg kommune, som ikke er hensyntatt i gjeldende økonomiplan og i rådmannens forslag for Samtidig ser rådmannen at en etablering av interkommunale idrettsanlegg er samfunnsøkonomisk fornuftig da saken representerer en mulighet til å bygge anlegg som hverken Sarpsborg eller Fredrikstad kommune vil kunne klare å gjennomføre hver for seg. Når man i tillegg tar i betraktning at Østfold, sammen med Oslo og Akershus, har landets laveste tetthet av idrettsanlegg per innbygger, mener rådmannen at etableringen av disse interkommunale anleggene ville gitt Østfold og særlig nedre Glomma en vesentlig bedre tilgang til idrettsanlegg enn det tilfellet er i dag. Anbefalt konsept: Rådmannen mener at det anbefalte konseptet som ligger til grunn for det interkommunale anlegget er et godt konsept. Anlegget blir ikke bare et godt tilbud for idretten i Sarpsborg, men også for resten av friidrettsmiljøet i Østfold. Rådmannen mener det videre arbeidet må avklare om det er interesse og vilje hos de andre Østfold-kommunene til å delta i prosjektet ved Greåker vgs. Bidrag fra flere kommuner vil bety lite for kommunens andel av investeringskostnaden, men vil være en avgjørende faktor for Sarpsborg kommunes driftsutgifter de neste 20 årene. Et annet hensyn som bør tas inn er en eventuell ny ungdomsskole ved siden av Greåker vgs. Om det blir besluttet å bygge en ny skole bør kroppsøvingslokaler til denne medregnes i den videre planleggingen av de interkommunale anleggene, da det vil bli behov for ytterligere aktivitetsflater for skolebruk. En interkommunal hall vil trolig i liten grad øke den samlede kapasiteten for kroppsøving sammenlignet med en fylkeskommunal hall, da friidrettsdelen ikke vil kunne benyttes av særlig mange elever samtidig. Ny beregning av kostnader Det har til nå vært et premiss om at Sarpsborg og Fredrikstad kommune må dekke inn differansen i byggekostnadene mellom de rene fylkeskommunale hallene og de anbefalte interkommunale konseptene. Som synliggjort i tabell «Merkostnader interkommunalt anlegg» tidligere i saken, er den samlede merkostnaden ved etableringen av to interkommunale idrettsanlegg kr. 45,2 mill., noe som innebærer hver kommune må skyte inn kr. 22,6 mill. i investeringskostnader dersom man ser de to prosjektene under ett. 38

39 Rådmannen mener i likhet med fylkesrådmannen (se vedlegg til sak), at man i et eventuelt videre arbeid må ta utgangspunkt i minimumskravet i spillemiddelbestemmelsene (5% av totale prosjektkostnader) og at Fredrikstad og Sarpsborg sitt samla bidrag i investeringen settes til 10% av de samlede brutto investeringskostnadene, fordelt med 5 % på hver kommune. Dette innebærer at Sarpsborg kommune må dekke 21,3 millioner av investeringskostnaden for de to prosjektene, ut fra de nye kalkulasjonene fra Østfold fylkeskommune. Rådmannen ønsker samtidig å presisere at det i arbeidsgruppens utredning ikke her medregnet kostnader for arbeider utomhus og heller ikke kostnader knyttet til eventuelle rekkefølgekrav i forbindelse med infrastrukturen rundt den planlagte friidrettshallen på Greåker vgs. Angående kostnader knyttet til forvaltning og drift de neste 20 årene ved et eventuelt samarbeid om de to interkommunale hallene, sier spillemiddelbestemmelsene som tidligere nevnt at hver kommune må dekke minimum 5 % av de årlige kostnadene, noe som innebærer at Sarpsborg kommune, må skyte inn minimum kr årlig til dekking av drift og vedlikeholdsutgifter. Fylkesrådmannen mener også at evt. merkostnader for drifts- og vedlikeholdsutgifter grunnet en interkommunal hall skal fordeles mellom partene etter faktisk bruk. Rådmannen er uenig med fylkesrådmannen på dette punktet. Rådmannen mener at Sarpsborg og Fredrikstad kommune kun skal dekke 5% av årlige driftsutgifter (Til sammen 10%), og at andre kommuner som ønsker å ha tilgang til friidrettshallen på Greåker skal dekke resterende driftsutgifter sammen med Østfold fylkeskommune. Begrunnelsen for dette er at Sarpsborg og Fredrikstad kommune finansierer en del av investeringen i de to interkommunale hallene, og vil betale renter og avdrag på dette framover. En endelig fordelingsnøkkel som gir et klart bilde på fordeling av driftsutgifter de neste 20 årene må ligge til grunn før Sarpsborg kommune kan binde seg økonomisk til et prosjekt av et slikt omfang. Konklusjon: Rådmannen mener at de to prosjektene som nå ligger til grunn er noe uferdig med at det fortsatt er en del ubesvarte spørsmål. Dette gjelder i særlig grad prosjektet på Greåker vgs. Rådmannen ønsker at det jobbes videre med en total kostnadsramme, der også kostnader utomhus medregnes. Rådmannen anbefaler også at fylkeskommunen går i dialog med andre Østfold-kommuner, samtidig som det redegjøres for et forslag til en endelig fordelingsnøkkel for drift- og vedlikeholdsutgifter for de to interkommunale hallene. Dessuten mener rådmannen det er behov for en avklaring av hvem som skal ha ansvaret for å få gjennomført regulering av områdene og fordeling av ansvaret for eventuelle utgifter som oppstår som følge av reguleringen. Det er også viktig at realismen i prosjektet på Greåker defineres, for å kunne presentere en mulig ferdigstillelsesdato for hallen. Med det mener rådmannen at da kommunene må binde seg til begge prosjektene økonomisk, ikke kan ta sjansen på at kun prosjektet i Fredrikstad blir realisert. Rådmannen anbefaler at Sarpsborg kommune deltar videre i det planlagte skisseprosjektet til Østfold fylkeskommune for en potensiell friidrettshall ved Greåker vgs. og en flerbruksarena på Frederik ll vgs., med utgangspunkt i nåværende anbefalte konsept og kostnadsramme, og at dette gjennomføres i første halvdel av Rådmannen anbefaler videre at man tar stilling til om kommunen ønsker å binde seg økonomisk til det interkommunale prosjektet når skisseprosjektet er ferdigstilt. 39

40 Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Det er ikke avsatt utredningsmidler eller investeringsmidler i kommunens budsjett i handlingsplan Dermed finansieres skisseprosjektet av Østfold fylkeskommune. Miljø: Det er ingen konsekvenser for miljø slik saken står nå. Folkehelse: Det er ingen konsekvenser for folkehelse slik saken står nå. 40

41 59/18 Prioritering av søknader om spillemidler Rullering av handlingsprogram til kommunedelplan fysisk aktivitet Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Robin Braaten Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for kultur og oppvekst /18 2 Formannskapet Bystyret Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Rådmannens innstilling: a) Rullert handlingsprogram til kommunedelplan for fysisk aktivitet godkjennes. b) Søknader om spillemidler til idrettsanlegg for 2019 prioriteres i følgende rekkefølge: c) Søknader om spillemidler til nærmiljøanlegg for 2019 prioriteres i følgende rekkefølge: 41

42 Vedlegg: 1. Forslag til handlingsprogram til kommunedelplan fysisk aktivitet Kommunedelplan fysisk aktivitet Sammendrag: 42

43 Handlingsprogrammet til kommunedelplan fysisk aktivitet rulleres årlig. Dette er en av forutsetningene for at søknader om spillemidler fra frivillige og offentlige instanser i Sarpsborg kommune kan bli innvilget. Det er utarbeidet et forslag til 4-årig handlingsprogram for idrettsanlegg, nærmiljøanlegg samt en liste for uprioriterte anlegg. Sarpsborg idrettsråd har behandlet prioriteringen og forslag til handlingsprogram på sitt ledermøte for lagene. Sarpsborg idrettsråd hadde en merknad, da de ønsket kunstgressbanen på Navestad IF på prioritet nr. 4 istedenfor som nr. 7, gitt at alle dokumenter var på plass med tanke på en søknad om spillemidler. Rådmannen mener det er riktig å prioritere søknaden til Navestad IF som nr. 7, da det foreløpig er noe usikkerhet rundt enkelte dokumenter som må på plass for å få en godkjent spillemiddelsøknad. Utredning: En langsiktig kommunal plan for anlegg for idrett og fysisk aktivitet er en forutsetning for å bli tildelt spillemidler. Anlegg det søkes midler til må være del av en vedtatt kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet. Unntaket er nærmiljøanlegg med en kostnadsramme på under kr ,-. «Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet», som årlig revideres av Kulturdepartementet, gir regler, rammer og retningslinjer for tilskuddsordningene. Alle anlegg registreres i et anleggsregister, som igjen skal holdes oppdatert av den enkelte kommune. Oppdateringen av anleggsregisteret, registreringen av søknader og saksbehandlingen foregår på nye elektronisk plattformer som ligger hos Kulturdepartementet. Alle tiltak må ha en idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning, i tillegg til eventuell ordinær byggesaksbehandling, før byggearbeider kan bli påbegynt. For å kunne søke spillemidler må det videre foreligge detaljerte planer, kostnadsoverslag og dokumentert finansieringsplan. Søkeren må også være grunneier eller ha tinglyst festekontrakt, og ha en plan for drift og vedlikehold av anlegget. Ved å ta ut spillemidler, forplikter søkeren seg blant annet til å holde idrettsanlegget åpent i 30 år for et ordinært anlegg, mens tilsvarende krav for nærmiljøanlegg er 20 år. Hvis anlegget stenger midlertidig, blir lagt ned eller solgt, skal Kulturdepartementet varsles på forhånd. Departementet kan, dersom forutsetningene for spillemidlene brytes, kreve tilbakebetaling av hele eller deler av beløpet. Kravet er det samme for private som det offentlige. Like viktig som finansiering av investeringsutgiften er derfor planlegging av drift og vedlikehold i årene framover. Vedtatt kommunedelplan fysisk aktivitet: Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet, satsingsområder og handlingsprogram ble vedtatt av Sarpsborg bystyre den i sak 79/13. Det 4-årige handlingsprogrammet rulleres årlig, sist i sak 108/16 i bystyrets møte den Ved rulleringen oppdateres dokumentet med nye søknader, planer og behov. Søknader og tilskudd behandlet i 2018: I fjor ble 11 spillemiddelsøknader fra Sarpsborg innvilget med totalt 9,172 mill. kr., fordelt på henholdsvis 7 nærmiljøsøknader (kr ) og 4 søknader til ordinære anlegg (kr ). Tune IL sitt kunstgress fikk sin andre av totalt 2 tildelinger, mens den største hallen på Sandbakken fikk sin tildeling nummer 2. av totalt 3 tildelinger. 43

44 To søknader ble avslått på grunn av manglende midler. Disse to er Sandbakkenhallen, liten hall og Sparta idrettsplass kunstgress. Årets søknader: Det fremmes totalt 15 spillemiddelsøknader til ordinære anlegg, der 12 av disse er nye søknader. 10 av de nye søknadene er fra idrettslag, en fra Sarpsborg kommune og en fra Østfold fylkeskommune/kalnes vgs.: Sarpsborg fotballklubb - 7`er bane kunsgress 1 Sarpsborg fotballklubb - 7`er bane kunsgress 1 Sarpsborg fotballklubb Treningsfelt kunstgress Navestad IF Kunstgressbane 11`er Sarpsborg kommune Tursti Tjueklo/Bryggestien Varteig IL Kunstgressbane 9`er Kjerringåsen Alpinsenter AS Klubbhus/servicebygg Kjerringåsen Alpinsenter AS Snøproduksjon mellombakken Sarpsborg Allianseidrettslag Sanitæranlegg Tjueklo Sarpsborg Allianseidrettslag Gapahuk Tjueklo Tune IL Nytt klubbhus ØFK/Kalnes vgs. Brygge Tre søknader til ordinære anlegg gjentas eller fornyes: Sandbakken skole stor hall Sandbakken skole liten hall Sparta idrettsplass kunstgress Samlet søknadssum for de totalt 15 søknadene til ordinære anlegg er ca. 28 mill. kr. Det gjøres oppmerksom på at det foreløpig er mangler ved flere av søknadene. Dermed kan søknadsbeløpet, på grunn av detaljering av planer, kostnader og kvalitetskontroll, bli endret noe i prosessen fram til oversendelsen til fylkeskommunen. I tillegg til dette fremmes det totalt 20 søknader til nærmiljøanlegg, der det samlet søkes om tilskudd på ca. 1,7 millioner kroner. Alle 20 søknadene er nye for i år, da alle Sarpsborg kommune sine nærmiljøsøknader ble innvilget støtte i) tildelingen for Rullering av handlingsprogrammet I tillegg til endringer som framgår av oversikten over årets søknader, er det foretatt noen endringer i handlingsprogrammet for årene , ved at noen nye har kommet inn og noe har blitt fjernet da anleggsprosjektet ikke lenger er aktuelt. Rulleringen av handlingsprogrammet er gjort etter innspill fra Sarpsborg idrettsråd. Det er også blant annet etter forslag fra Sarpsborg idrettsråd gjort en endring på uprioritert liste. Uttalelse fra Sarpsborg idrettsråd (SIR): Årets spillemiddelsøknader ble behandlet på ledermøtet i Sarpsborg idrettsråd den 22. oktober Sarpsborg idrettsråd var enig i rådmannens forslag til prioritering bortsett fra et anlegg på listen for ordinære anlegg. Sarpsborg idrettsråd ønsket kunstgressbanen på Navestad IF på prioritet nr. 4 istedenfor som nr. 7, gitt at alle dokumenter var på plass med tanke på en søknad om spillemidler. Rådmannen anbefaler å beholde Navestad IFs søknad på prioritet nummer 7, da det foreløpig er noe usikkerhet rundt enkelte dokumenter som må på plass for å få en godkjent spillemiddelsøknad. 44

45 Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Handlingsprogrammet og prioritering av spillemiddelsøknadene har ikke direkte økonomiske konsekvenser, da kommunens økonomiske bidrag behandles som egne saker. Miljø: Ingen. Folkehelse: Tiltak som gjennomføres vil ha positive konsekvenser for miljø, trivsel og helse, ved at kommunens innbyggere gis utvidede muligheter til å drive fysisk aktivitet. 45

46 60/18 Tilskudd til medlems- og treningsavgift - evaluering Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Marit Pedersen Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for kultur og oppvekst /18 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Rådmannens innstilling: 1. Tilskuddsordningen videreføres i sin nåværende form og med gjeldende retningslinjer ut Tilskuddsordningen evalueres mot slutten av Vedlegg: Retningslinjer for «Tilskudd til medlems- og treningsavgift for barn og unge». Sammendrag: Bystyret vedtok i 2017 å etablere en tilskuddsordning for medlems- og treningsavgift til lag og foreninger for barn og unge i familier med vedvarende lav inntekt. Tilskuddsordningen er en forsøksordning i 2018 og Det ble satt av kr 1.0 mill. til tiltaket. Ordningen er svært enkel og lavterskelpreget. Hittil i år er det fordelt kr Det er mindre enn forventet. Rådmannen anbefaler at ordningen videreføres med dagens retningslinjer ut 2020, og at ordningen tas opp til ny vurdering mot slutten av Utredning: Bystyret vedtok sak 40/17 å etablere en tilskuddsordning for medlems- og treningsavgift til lag og foreninger for barn og unge i familier med vedvarende lav inntekt. Det ble satt av kr 1,0 mill. til tiltaket som en forsøksordning i 2018 og Utvalg for kultur og oppvekst har vedtatt retningslinjer for ordningen (sak 6/18), og vedtok også å evaluere ordningen mot slutten av Flere kommuner og bydeler har ulike tiltak rettet mot barn og unge fra lavinntektsfamilier. Modellen Sarpsborg har valgt er tilsvarende den man har i Groruddalen i Oslo. Det er laget som søker sammen med deltager/familien om å få dekket medlems- og treningsavgift. Foreningen går sånn sett god for at deltaker/familien har et reelt behov for å få dekket disse utgiftene. Det søkes for hvert enkelt medlem, og det utbetales en sum på maksimalt kr pr. søker basert på dokumentert medlems- og treningsavgift. Det kreves ikke rapport og regnskap ved årsslutt. Ordningen er svært enkel og lavterskelpreget. I løpet av 2018 har det blitt tildelt kr fra denne ordningen. Så langt har til sammen fjorten lag søkt om støtte. Av foreninger som har søkt er det elleve idrettslag, to korps og en 46

47 internasjonal sang- og dansegruppe. Ordningen har vært markedsført via Sarpsborg kommunes nettsider, facebookside, «på veggen» i SA og via idretts-, kultur- og musikkrådets nettsider. Kulturkontoret har også delt ut informasjon på stand på NAV våren Det er også trykt opp flyere på norsk og engelsk som har blitt delt ut til NAV og lagt på servicetorget. Alle typer kultur- og fritidsorganisasjoner kan søke for sine medlemmer under 19 år. NAV har spilt inn at de kan stå som søker på ordningen. Det hevdes at deres brukere føler seg stigmatisert og opplever at terskelen for å be sitt lokale lag/forening om å søke er stor. Ordningen oppleves som en hjelp for de barna som allerede er medlem et sted og som sliter med å betale kontingent. Den er lite egnet for familier med barn som vil inn i en aktivitet. Idrettsrådet står fortsatt ved sitt innspill om at ordningen bør omfatte både dekning av kontingent og egenandel til treningsleir. Dersom et barn ikke får vært med på treningsleir sammen med de andre på laget virker det ekskluderende og stigmatiserende. Videre mener idrettsrådet at det bør være et krav at årsmøtevedtak som bekrefter medlemskontingenten, følger søknaden. Musikkrådet mener det er for tidlig å trekke noen konklusjoner. Ordningen er foreløpig for lite kjent blant deres medlemsorganisasjoner. De fleste henvendelsene til musikkrådet om ordningen er fra foreldre som ønsker å ha barna sine i kulturskolen. Kulturskolen er kommunal og således ikke omfattet av ordningen. Flere av høstens søkere bekrefter at de ved denne ordningen får dekket medlemskontingenten for barn og unge som allerede er medlem, uten at kontingenten er blitt betalt. Dette er positivt for lagene, som er avhengige av å få inn kontingenten slik at regnskapet går i balanse. Det er vanskelig å vite om ordningen har ført til bedre rekruttering til idretts- og kulturaktiviteter. For noen lag og foreninger kan det være tilfellet, men det er for tidlig å so det sikkert. Foreldre som har kontaktet kulturkontoret om ordningen, sier at de kvier seg for å be en frivillig organisasjon om å søke for deres barn. De føler skam over ikke å kunne dekke disse utgiftene selv. I noen tilfelle kan det føre til at de som trenger en slik ordning ikke søker om støtte. Vurdering Rådmannen ser at tilskuddsordningen kan bidra til å motvirke sosial ulikhet i levekår og utenforskap. Erfaringen fra bl.a. Groruddalen viser at en slik ordning, stimulerer til økt deltagelse og inkludering. Potensialet for et lignende resultat i Sarpsborg er definitivt til stede. Det er for tidlig å konkludere med om ordningen vil bli mye brukt, og hvor store de årlige utgiftene etter hvert vil være. Rådmannen mener det er avgjørende at ordningen skal være lavterskel, og ikke kreve større dokumentasjon som for eksempel skattemelding eller andre attester som bekrefter at en søker kommer fra en «lavinntektshusholdning». Det kan føre til at de som trenger en slik ordning ikke søker om støtte fordi de ikke ønsker å oppgi slik informasjon. Samtidig er det utfordrende at det ikke er andre krav til søkeren enn dokumentasjon på medlems- og treningsavgiften og antall medlemmer i foreningen. Til idrettsrådets innspill om dokumentasjon i form av årsmøtevedtak mener rådmannen det er tilstrekkelig at retningslinjene krever at søker må dokumentere at de betaler medlemsavgift. Rådmannen har forståelse for ønsket om støtte til treningsleir og tilsvarende, men mener likevel en lavterskel tilskuddsordning som denne bør begrenses til å dekke medlems- og treningsavgift. Et slikt tilskudd medfører uansett at de samlede utgiftene til deltakelse blir betydelig redusert. Rådmannen fraråder at NAV skal kunne søke midler fra ordningen på vegne av sine brukere. NAV skal i henhold til egne retningslinjer for økonomisk sosialhjelp «ta særlig hensyn til barn 47

48 og unges behov, for eksempel skole og fritidsaktiviteter». Dersom NAV på vegne av brukerne skal søke tilskudd fra kommunen til fritidsaktiviteter blir det et uklart skille mellom kommunens ordning og NAVs egne ordninger. Rådmannen anbefaler at ordningen videreføres med dagens retningslinjer ut 2020, og at den evalueres mot slutten av dette året. Det vil da være et bedre grunnlag for å vurdere om ordningen fungerer etter intensjonen. På bakgrunn av de lave utbetalingene i 2018 antar rådmannen at bevilgningen på 1 mill. kr vil dekke utgiftene også for 2019 og Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Til formålet er det pr 1. november 2018 disponert kr Bystyret har avsatt kr. 1,0 mill. i perioden til denne tilskuddsordningen. Rådmannen forventer at det vil være udisponerte midler etter 2019, og vil i forbindelse med tertial- eller årsrapportering foreslå at disse midlene kan benyttes i Miljø: Ingen Folkehelse: Ordningen bidrar til å redusere sosiale helseforskjeller. Barn og unge som av økonomiske grunner ikke tidligere har kunnet delta i organiserte kultur og fritidsaktiviteter, får ved denne ordningen en mulighet til det. 48

49 61/18 Aktivitetsanlegg i friområdene ved Sarpsborg stadion - forslag, avtaler og prinsipper for videre utvikling Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Tore Olav Stensrud Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for kultur og oppvekst /18 2 Formannskapet Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Ellen T. Bråtekas, Tommy Kruse, Lars Jørgen Thoresen (alle kommuneområde teknisk) Rådmannens innstilling: 1. Sarpsborg idrettsråds plan for aktivitetsanlegg i friområdet ved Sarpsborg stadion tas til orientering. 2. Nye aktivitetsanlegg i friområdene ved Sarpsborg stadion etableres i Sarpsborg kommunes egen regi. Dette utelukker ikke samarbeid med frivillige. 3. Kommunale bevilgninger til planlegging og etablering av nye aktivitetsanlegg vurderes i forbindelse med budsjett- og handlingsplanprosessen for Rådmannen gis fullmakt til å inngå grunneieravtale med Sarpsborg idrettsråd om allerede etablerte anlegg. Vedlegg: 1. Sarpsborg idrettsråd : Plan for opparbeidelse av enkle aktivitetsanlegg i Torsbekkdalen/ gml Valaskjold gård. 2. Kart som viser Sarpsborg idrettsråds forslag 3. Utkast til avtale om disponering av grunn Sammendrag: Sarpsborg idrettsråd er initiativtaker til å etablere nye aktivitetsanlegg i grøntområdene ved Sarpsborg stadion. Det er etablert noen anlegg som det må inngås grunneieravtale om, slik at Sarpsborg idrettsråd blant annet kan søke spillemidler til tiltakene. Rådmannen mener Sarpsborg kommune bør ha hånd om den videre utviklingen, men dette utelukker ikke muligheten for samarbeid med og bidrag fra frivillige. Videre utvikling i området må vurderes i budsjett- og handlingsplanprosessen for , slik at det eventuelt kan avsettes midler både til investering og drift. 49

50 Utredning: Sarpsborg idrettsråd har tatt initiativ til å etablere aktivitetsanlegg for uorganisert aktivitet i området rundt stadion og i nordre del av Torsbekkdalen. Konseptet «Sarpsborg idrettspark» er i tråd med Mulighetsstudie for idrettsaktiviteter i området Stadion/ øvre del av Torsbekkdalen og landskapsplan for Torsbekkdalen som ble behandlet politisk i 2012 (sak 135/12). Bystyret gjorde følgende verbalvedtak ifbm budsjettbehandlingen i bystyret 14. desember 2017: «Utrede aktivitetsmuligheter i Torsbekkdalen (grøntområdene: Kruseløkka skole Sarpsborg stadion. Med bakgrunn i initiativ fra idrettsrådet vurderes nye kommunale aktivitetsanlegg i området, herunder flytting av eksisterende kunstgress på Sarpsborg stadion til treningsfeltet. Det fremmes sak til utvalg for kultur og oppvekst i 2018.» I denne saken behandles ikke spørsmålet om flytting av eksisterende kunstgress på Sarpsborg stadion til treningsfeltet. Dette er det avsatt midler til i rådmannens budsjettforslag for kommende periode. Området omfattes av grøntområdene som eies av Sarpsborg kommune; nedenfor, nord for Korsgata og området som fortsetter nord/øst for St. Mariegate. Idrettsarealene ved Sarpsborg stadion er ikke inkludert: hovedbane (kunstgress), kunstisbanen (betong) og treningsfeltet (naturgress). Det samme gjelder nyetablert asfaltert parkeringsplass (under gruslagt (Sirkustomta)). 50

51 Området har hatt åpne grøntarealer for uorganisert aktivitet. Foruten at det er plassert ut fotballmål hadde området for få år tilbake ikke andre aktivitetsanlegg. De senere årene har Sarpsborg kommune etablert skatepark og Sarpsborg IL helårs skibakke (dry slope). Fra og med høsten 2017 har Sarpsborg idrettsråd etablert: cricket-pitch, volleyball/ fotballtennis på gressbakken, joggeløyper, område med bord/grill og gapahuk ved skateparken. Sarpsborg idrettsråd har i dokument sist datert , se vedlegg, fremmet forslag til en rekke nye aktivitetsanlegg i området: - Treningsapparater - Frisbeegolfbane - Bueskytteranlegg - Minifriidrettsanlegg - Sykkelløype (BMX) - Halfpipe - Bocciabane - Basketballbane - Uteskole/ rekreasjonsområder - O-kart og fast stolpejakt Sist oppdaterte skisse fra Sarpsborg idrettsråd er slik: 51