ALLMENN LITTERATURVITENSKAP GRUNNFAG HØST 2001

Transkript

1 ALLMENN LITTERATURVITENSKAP GRUNNFAG HØST 2001 INNFØRINGSKURS Innføringskurset går første uken av semesteret, i uke 34. Det er svært viktig at alle studentene deltar. Kurset har både en praktisk, en faglig og en sosial funksjon. Studentene vil bli orientert om kurstilbudene, om hvordan faget er organisert, hvordan eksamensavviklingen foregår, osv. Det vil også bli gitt en grunnleggende opplæring i ClassFronter, som er en nettbasert informasjonskanal og klasserom. ClassFronter er i ferd med å bli et sentralt redskap i alle sider ved instituttets virksomhet. Den faglige komponenten i innføringskurset sikter mot å gi studentene bedre forutsetninger for å forstå fagets innhold og undervisningsopplegg. I tillegg skal innføringsuken føre til at studentene blir bedre kjent med hverandre og med lærerne på faget. Mandag Orientering om fag og opplegg (Anniken Greve) Kort faghistorie (Tone Selboe) Tirsdag Innføring i ClassFronter og IKT-muligheter (Johan Schimanski) Onsdag Sjangerlære: begreper og historie (Rolf Gaasland) Orientering og omvisning på UB Torsdag : Fra litteraturleser til litteraturstudent. Om den metodiske tilnærmingen til litteratur (Anniken Greve) : Lese- og tolkeseminar: Praktisk arbeid med tekst (Anniken Greve) Fredag semesterstudenter orienterer og veileder Felles lunsj Tid og sted: Uke 34, rom E 0105

2 ALLMENN LITTERATURVITENSKAP GRUNNFAG HØST 2001 METODE- OG OPPGAVEKURS Dette kurset tar utgangspunkt i innføringsboka i litterær analyse, Rolf Gaasland: Fortellerens hemmeligheter, og i en tekstsamling, Haarberg, Lothe, Skei: Korttekster. Ein antologi. I tillegg vil vi arbeide med Joseph Conrad: Heart of Darkness gjennom hele semesteret. Det er derfor en stor fordel om studentene har lest denne når ordinær undervisning begynner i uka etter innføringskurset. NB! Gjennomgangen av Gaaslands bok følger ikke tekstens egen kronologi. Det kan forøvrig bli endringer i tekstutvalget fra Korttekster. Kortere tekster kan komme i tillegg. Kurset er en kombinasjon av metodekurs og skrivekurs. I første del av kurset er målsetningen å gjøre oss kjent med det vesentligste begrepsapparatet og de viktigste prosedyrene som vi betjener oss av i analyse av fortellende tekster. I andre delen av kurset (fra gang 9) vil vi være betydelig mer opptatt av å se på teksten som en helhet, og å formulere en sammenhengende analyse av dem. Dette arbeidet skal munne ut i skriving av en oppgave for innlevering. Arbeidet med oppgaven vil finne sted i flere etapper, men mye av arbeidet vil bli gjort i løpet av en heldag hvor studentene kan konsultere meg fortløpende. Vi vil benytte ClassFronter. Det er en forutsetning for å følge kurset at en logger seg inn og følger med der. Introduksjon til Classfronter blir gitt under innføringskurset. 1. Motiv, tema, norm (kap. 6) Tekster: Joyce: «Eveline», «Hans og Grete» 2. Setting (kap. 5) Tekster: «Eveline», O Connor: «The Life You Save May Be Your Own», 3. Karakter tekster: «Hans og Grete», «Eveline», «The Life You Save May Be Your Own», 4. Plot (kap. 3, del 1) Tekster: «The Life You Save May Be Your Own», Poe: «The Tell-Tale Heart», Hamsun: «Livets røst». 5. Narratologi, om fortellehandlingen (kap. 2) Tekster: Boccaccio: fra Dekameronen, Chaucher: fra Canterbury Tales, «Livets røst», «The Tell-Tale Heart», Robbe-Grillet: «Stranden», Blixen: «Det ubeskrevne Blad», Kinck: «Hvitsymre i utslaatten». 6. Narratologi, tidsrelasjoner (kap. 2) Tekster: «Hvitsymre i utslaatten», «The Life You Save May Be Your Own», Hemingway: «The Killers»

3 7. Komposisjon (kap. 3) Tekster: «Livets røst», Bracciolini: «Svar som forskylt» 8. Stil (kap. 4) Tekster: Dag Solstad:«Novelle», «The Life You Save May Be Your Own», «Hvitsymre i utslaatten», Bachman: «Undine går» 9. Om det å skrive oppgave Om vegen fra de første tekstobservasjoner til ferdig formulert analyse. 10. Øvelse i disponering 11 og 12. Blir slått sammen til hel skrivedag Tid og sted: tirsdag rom E 0104 Anniken Greve

4 ALLMENN LITTERATURVITENSKAP HØST 2001 GRUNNFAG EPIKK-KURS, DEL I Foruten tekstgjennomgåelsen vil det i forelesningene bli lagt vekt på de genrehistoriske utviklingstrekkene og på en epokeplassering av tekstene. Det forventes at studentene leser de relevante kapitlene i Olsson & Algulin, Litteraturen historia i världen (eller i større litteraturhistorier) etterhvert som de enkelte tekstene blir gjennomgått. I gjennomgangen av tekstene vil Gaasland: Fortellerens hemmeligeter bli lagt til grunn. Undervisningsformen vil veksle mellom forelesning og seminar. Classfronter vil bli benyttet som informasjonskanal og undervisningsredskap. 1. Introduksjon. Homer, Iliaden 2. Homer, Iliaden 3. Homer, Odysséen 4. Homer, Odysséen 5. Gresk roman, Daphne og Cloe el.ethiopika 6. Bibelen, Jobs bok eller 1.mosebok 7. Vergil, Aeneiden 8. Dante, Den guddommelige komedie 9. Dante Den guddommelige komedie 9. Njåls saga 10. Njåls saga 11. Rolandskvadet 12. Oppsummering Tid og sted: mandag , rom E 0103 Rolf Gaasland

5 ALLMENN LITTERATURVITENSKAP HØST 2001 GRUNNFAG DRAMA-KURS, DEL I Foruten tekstgjennomgåelsen vil det i forelesningene bli lagt vekt på de genrehistoriske utviklingstrekkene og på en epokeplassering av tekstene. Det forventes at studentene leser de relevante kapitlene i Olsson & Algulin, Litteraturens historia i världen (eller i større litteraturhistorier) etterhvert som de enkelte tekstene blir gjennomgått. Kurset vil bestå av seminarundervisning og forelesninger. ClassFronter vil inngå som en del av undervisningopplegget. Det forventes at de litterære tekstene er lest på forhånd, og at studentene deltar aktivt i undervisningen. 1. Introduksjon. Sofokles, Kong Oidipus 2. Sofokles, Kong Oidipus 3. Euripides, Hippolytos 4. Aristofanes, Lysistrata 5. Plautus, Løgnhalsen 6. William Shakespeare, Hamlet 7. William Shakespeare, Hamlet 8. Calderón de la Barca, Life is a dream 9. Calderón de la Barca, Life is a dream 10. Jean Racine, Fedra 11. Jean Racine, Fedra 12. Oppsummering Lisbeth S. Nordøy Tid og sted: torsdager, , rom E 0104

6 ALLMENN LITTERATURVITENSKAP HØST 2001 GRUNNFAG LYRIKK FRA VERDENSLITTERATUREN DEL I: LYRIKK FRAM TIL ROMANTIKKEN Kurset vil behandle et utvalg lyrikk fra antikken og fram til romantikken. Det vil bestå av lesninger av dikt i felleskap, i vanlig fall etterfulgt av plassering i litteratur- og kulturhistorisk sammenheng. Det vil bli lagt særlig vekt på endringer i lyrikk-begrepet og i bruken av forskjellige virkemidler. Utvalget til hver gang er representativ og støttes av lesning av andre dikt på og utenfor pensum (forslag nedenfor). Pensumsforslag vil foreligge som en del av instituttets forslag til grunnfagspensum. Bortsett fra diktet av Dafydd ap Gwilym er alle diktene å finne i Haarberg & Skei, Dikt fra antikken til vår tid (1994). Vår tilnærming til diktanalyse kommer delvis til å utgå fra Kittang & Aarseths Lyriske Strukturer (4. utg. 1998) og fra det felles begrepsapparatet som presenteres i metode- og oppgavekurset. En del av undervisningen vil foregå over internett gjennom ClassFronter-miljøet til instituttet. Mer detaljert program og tekster til hver gang vil vanligvis foreligge i ClassFronter noen dager i forveien. 1. Innledning. Lyrikk i gresk antikk (arkaisk og klassisk tid). Sapfo: Fragment 31 Alkaios: Fragment 347 Les også andre dikt av Sapfo og Alkaios, og dikt av Arkhilokhos og Tyrtaios. 2. Lyrikk i gresk antikk (hellenistisk tid). Anakreon: Fragment 358 Theokrit: Dafnis og Damoitas Les også andre dikt av Anakreon, og dikt av Pindar og fra Anakreonteia. 3. Lyrikk i romersk antikk (under Augustus' keisertid). Catull: Lat oss leva! Horats: Visdom Les også andre dikt av Catull og Horats, og dikt av Properts og Martial. 4. Lyrikk i tidlig middelalder. Beatrice de Die: Sång om en otrogen älskare Eddadikt: Trymskvadet Les også dikt av Peire Vidal, Walther von der Vogelweide og Frans av Assisi, og dikt fra Carmina Cantabrigiensis og Carmina Burana. 5. Lyrikk i sen middelalder. Dafydd ap Gwilym: Bølgen på elva Dyfi (utleveres seperat)

7 Francesco Petrarca: Sonett 61 Les også andre dikt av Petrarca, og dikt av Villon. 6. Folkeviser og psalmedikt. Olav og Kari Martin Luther: Den 46de Davids Salme Les også folkevisen Liti Kjersti. 7. Renessansens lyrikk - sonnetten. William Shakespeare: Sonett 18 Pierre de Ronsard: Sonnett til Hélenè Les også andre dikt av Ronsard og Shakespeare, og dikt av Labé, Góngora, og Vega. 8. Barokken i England. John Donne: The Canonization John Milton: On Time Les også andre dikt av Donne og Milton. 9. Barokken i Norden Dorthe Engelbrettsdatter: Aften-Sang Petter Dass: Herre Gud! dit dyre navn og Ære Les også dikt av Kingo talls diktning. Carl Michael Bellman: Fredmans sånger n:o 64 Thomas Gray Elegy Written in a Country Church-Yard Les også andre dikt av Bellman, og dikt av Brorson og Ewald. 11. Klassik og Romantik i Tyskland. Johann Wolfgang von Goethe: Wanderers Nachtlied Friedrich Hölderlin: Hyperions Lagnadssong Les også andre dikt av Goethe og Hölderlin, og dikt av Schiller og Novalis. 12. Romantikken i England. William Blake: The Tyger William Wordsworth: The Solitary Reaper Les også andre dikt av Blake og Wordsworth, og dikt av Coleridge. Johan Schimanski Tid og sted: torsdag , rom E 0104

8 ALLMENN LITTERATURVITENSKAP HØST 2001 GRUNNFAG MODERNE LITTERATURTEORI Kurset behandler det generelle pensum innenfor moderne litteraturvitenskapelige retninger og teoridannelser (se studieplan), og studentene skal lese en større oversiktsfremstilling av hovedretningene i litteraturteorien fra 1900, i tillegg til et utvalg originalartikler (eller utdrag fra større verker) som knytter an til hver enkelt av hovedretningene i oversiktsfremstillingen. Program 1) Introduksjon til kurset. 2) Historisk-biografisk og idéhistorisk litteraturteori Introduksjon til strukturell lingvistikk 3) Russisk formalisme Viktor Sjklovskij, Kunsten som grep Boris Tomasjevskij, Thematics 4) Strukturalisme Roland Barthes, The Struggle with the Angel. 5) Post-strukturalisme Roland Barthes, Tekstteori. 6) Anglo-amerikansk nykritikk T.S. Eliot, Tradisjonen og det individuelle talent Cleanth Brooks, Ironi som Strukturelt Prinsipp 7) Hermeneutikk Wolfgang Iser, The Reading Process. 8) Psykoanalyse og litteratur Julia Kristeva, Fra en identitet til en annen. 9) Marxistisk litteraturforskning Georg Lukács, Forordet til Balzac und der Französische Realismus. 10) Feministisk litteraturforskning Hélène Cixous, Medusas latter. 11) Nyhistorismen Stephen Greenblatt: The Circulation of Social Energy 12) Oppsummering/perspektiver Tid og sted: Mandag , rom C 1004 Onsdag , rom E 0104