Tau tjener på krig og fred

Transkript

1 Fredag 29. oktober side 11 Ina Gundersen tekst Jonas Haarr Friestad foto I fjor eksporterte Norge militærutstyr for 4,8 milliarder kroner. Verdens kriger er blitt en gullgruve for antennefabrikken på Tau. Slik profilerer Comrod seg overfor kundene sine. Den aller viktigste kunden er det amerikanske forsvaret. Tau tjener på krig og fred PLUSS FREDAG 29. OKTOBER

2 Side 12 Fredag 29. oktober Niklas Hermansson er Comrods administrerende direktør. Her er han fotografert utenfor fabrikken på Tau. Her monteres antennebaser. Flere av kjøretøyene til de norske styrkene produsenten. (Foto: Lars Magne Hovtun, F ETTER FERJELEIET PÅ TAU er det bare å gå opp bakken, så ser du det: Et nytt glassbygg som skinner og blinker om kapp med sola. Gamlebygget klamrer seg inntil så godt det kan men selv om et elementbygg med lett falmet rødfarge neppe imponerer noen, så er det innenfor disse dørene skapt verdier for hundrevis av millioner kroner bare de siste par årene. Et digert skilt med bokstavene C-O- M-R-O-D troner over inngangsdøra. Før vi ringer på: Comrod hva? Comrod er globalt ledende innenfor antenneteknologi. Selskapet har fått betydelige kontrakter med det amerikanske forsvaret og det uten å være etablert i USA. Er du godkjent der, gir det et kvalitetsstempel som gjør at du kan selge til hvem som helst, skryter Hans-Erik Jacobsen på telefon fra meglerhuset First Securities. Der er Jacobsen finansanalytiker. En del av jobben hans er å følge utviklingen i Comrod. Og framtiden til selskapet ser lys ut, mener han: Vi venter kraftig vekst i markedet for forsvarskommunikasjon. Det skyldes både krigføringen i Afghanistan og USAs krig mot terror. Mer og mer av kommunikasjonen går gjennom radio, sier Jacobsen. Altså mer penger i sikte. Men Comrod er ikke alene. Samlet eksport av norsk militært utstyr var i fjor 4,8 milliarder kroner. Det er mer enn en dobling bare i løpet av de siste fem årene. Før krigen mot terror startet, det vil si i 2000, var eksportverdien 1,2 milliarder kroner. Norge er blitt en krigsprofitør, mener kritikere. I tillegg kan norsk militærutstyr lett havne i feil hender. VEL EN TIMES TID SEINERE er stemningen i møterommet hos Comrod i ferd med å bli trykket. Den vanligvis så muntre Niklas Hermansson er taus. Han er Comrods administrerende direktør, og han har akkurat sagt at han er skeptisk til hele reportasjen. Hermansson frykter at vinklingen på artikkelen gir bedriften et negativt søkelys den ikke fortjener. I tillegg til at det skaper mye unødvendig ekstraarbeid, har han også 230 ansatte i fire land å tenke på, 100 av disse jobber på Tau. De er stolte av arbeidsplassen sin. En gang i tiden var antennefabrikken på Strand berømt for fiskestengene til Brødrene Tjøstheim. Det hele startet i 1948 da brødrene John og Jakob Tjøstheim gikk i gang med dreiebenk, boremaskin og annet mekanisk utstyr for å produsere fiskestanga «Good Luck» av stål. Stålstengene ble noen år seinere byttet ut med glassfiber før bedriften gikk over til antenneproduksjon. I dag lager Comrod flere hundre forskjellige antenner som eksporteres til rundt 70 land. Antennene er teknisk avanserte og kan bestå av flere tusen komponenter. De største kan være ti meter lange. Økonomisk går det svært bra. I 2001 omsatte selskapet for 50 millioner kroner, i fjor hadde inntektene vokst til over 340 millioner kroner. MEN IKKE ALLE LAR SEG BEGEISTRE. Inne i Oslo har Alexander Harang arbeidet for Norges Fredslag i mange år. Fredslaget ønsker på sikt å avvikle Norges eksport av våpen og mener at den stadig økende eksporten av ulike former for forsvarsmateriell ikke er forenlig med Norge som fredsnasjon. Men utviklingen går motsatt vei av Fredslagets ønsker. Målt i omsetning per innbygger er Norge i dag en av verdens største eksportører av militært utstyr. Vi er veldig lei for denne utviklingen og ønsker at eksportbedriftene endrer sin produksjon over til sivile formål. Det gjelder også for et selskap som Comrod, selv om bedriften bare produserer krigsmateriell som dreper folk indirekte. Den voldsomme eksportveksten innen krigsmateriell har gitt norsk industri mye krigsprofitt det siste tiåret. Vi ønsker å begrense norsk næringslivs evne til å profittere på krig. Det er en økt politisk vilje i dag til å fremme norsk våpeneksport, blant annet fordi regjeringen tilrettelegger 12 FREDAG 29. OKTOBER 2010 PLUSS

3 Fredag 29. oktober side 13 i Afghanistan er utstyrt med antenner fra Comrod på Tau, men ut fra bilder er det umulig å fastslå orsvarets pressetjeneste) Sissel Hegelstad er sjeleglad for at hun fikk jobb hos Comrod for fire år siden. for økt våpeneksport i større utstrekning enn tidligere. Krigen mot terror åpner dessuten for et gigantmarked mot mindre og mer mobile enheter, sier Harang. SPESIELT KRITISK ER HARANG til at norske produsenter eksporterer materiell til land i Midtøsten det vil si diktaturer. Gjennom hele 2000-tallet er dette betegnet som et kommende marked, og vi har de seinere årene sett flere norske produsenter i dette området. Det sier seg selv at Norge ikke bør ha noen interesse av å styrke disse regimene gjennom eksport av krigsmateriell, sier han. Norge har bare tilsynelatende strenge regler for eksport av våpen og annet militært utstyr, mener Hilde Wallacher, forsker ved Fredsforskningsinstituttet i Oslo (Prio). Hun tar til orde for at Norge trenger sterkere kontroll med i hvilke hender norsk militært utstyr til slutt havner. På fagspråket kalles det sluttbrukerkontroll. Grunnen er at det ikke hjelper at Norge vurderer kritisk hvem som skal få kjøpe militærutstyr fra oss dersom mottakerlandene er slepphendte. Regjeringen har selv forpliktet seg til en strengere sluttbrukerkontroll, men har likevel hele tiden vært uvillig til å ta tak i dette, sier hun og forklarer: Norge ønsker ikke å forsure allianseforholdet til USA, men forbli en sterk alliansepartner. Hvis norsk materiell ikke skal kunne videreeksporteres Vi er veldig lei for denne utviklingen og ønsker at eksportbedriftene endrer sin produksjon over til sivile formål. Alexander Harang i Norges Fredslag uten norsk godkjenning, vil det utvilsomt føre til at mye av norsk eksport til USA opphører. HOS COMROD LAGES IKKE VÅPEN som dreper eller skader mennesker. Her produseres utstyr antenner, antennemaster og strømforsyningsenheter som gjør at folk kan kommunisere med hverandre. 80 prosent går til militære formål for eksempel antenner på tanks til de norske styrkene i Afghanistan. Eller for å si det med direktør Hermanssons egne ord: Vår nisje ligger i kommunikasjon. Det gjelder like mye sivile som andre formål. Vet dere hvor antennene til slutt ender? Det er en uhyre komplisert materie vi ikke kan gå inn i. Vi leverer komponenter til forskjellige systemer, svarer han. Under kategorien sivile formål kommer også utstyr til grensekontroll, for eksempel i Mexico. Noe av poenget mener Fredriksson er at utstyret like gjerne kan brukes på en fritidsbåt som på en stridsvogn, og ulike lands forsvar kan også bruke utstyret til sivile formål. Da orkanen Katrina slo ut all felleskommunikasjon i New Orleans, kunne våre antenner brukes av hæren som da rykket inn. Det samme gjelder under katastrofer som tsunamien. Selv om det ikke var vårt utstyr som ble brukt i disse tilfellene, vet vi PLUSS FREDAG 29. OKTOBER

4 Side 14 Fredag 29. oktober Norsk eksport av forsvarsmateriell har økt kraftig de siste årene. Kilde: Utenriksdepartementet (Grafikk: Egil Schmidt) at slik avansert kommunikasjon ble anvendt. Samme type utstyr blir også benyttet av Røde Kors, og vi vet at FN brukte det på Balkan, sier han. I tillegg til USA, har Comrod de siste månedene inngått forsvarskontrakter med land som Frankrike, Storbritannia og Australia. Til sammen har Comrod aktiviteter i 70 land. I vår informerte Comrod Oslo Børs om en 25 millioners kontrakt i Midtøsten, men Hermansson vil ikke spesifisere hvor noe han begrunner med frykt for konkurrenter. Men de ulike kundene har minst ett krav felles: De forlanger høy kvalitet, og Hermansson kan snakke lenge om hvor viktig det er med fleksibilitet, levering i tide og kvalitet. Er det land dere ikke gjør forretninger med? Ja, det kan dreie seg om ustabile områder knyttet til komplisert forretningsdrift eller land med stor fare for korrupsjon. Russland sier vi alltid nei takk til. Det samme gjelder Kina. Vi går heller ikke inn i Nigeria, sier Hermansson. FABRIKKEN PÅ TAU er Strand kommunes nest største private arbeidsgiver, bare slått av stålverket på Jørpeland. Inne i fabrikkhallen er det blitt fredag ettermiddag. Mia Larsens latter runger langt utenfor lageret der hun jobber. En gang tok en av kollegene opp latteren hennes og spilte den til allmenn jubel på bedriftens julebord. Det viste i alle fall at de setter pris på latteren min. Jeg har en fantastisk arbeidsplass og gleder meg til å gå på jobb hver dag, sier hun. Larsen har jobbet i Comrod i 12 år. 35 år gamle Magne Kvamme har arbeidet i Comrod omtrent Comrods fabrikk på Tau er Strand kommunes nest største private arbeidsgiver, bare slått like lenge. Nå er han formann i komposittavdelingen en jobb faren hadde før han gikk av med pensjon. I denne avdelingen trekkes glassfiberrør rundt antennen for å beskytte den. Kvamme synes det er kjekt å få utføre et håndverk der han stadig blir utfordret i faget og må lære nytt. Dette er en trygg og utrolig bra arbeidsplass. Alle kjenner alle, og jeg slipper å reise til byen, forklarer han. Arbeidsplassene opptar også ordfører Helge Steinsvåg (Ap): En bedrift som Comrod gir mange arbeidsplasser med et stort spenn av arbeidsoppgaver. Bedriften er internasjonalt konkurransedyktig, og vi ønsker langsiktige, trygge og gode arbeidsplasser i Strand, sier han. SÅ HVA ER PROBLEMET? Allierte land står i prinsippet fritt til å eksportere norskprodusert militærteknologi videre til andre mottakere, noe som gjør at Norge i prinsippet ikke har innflytelse på hvem som til slutt kommer til å bruke disse varene, sier Hilde Wallacher. For eksempel USA, som er den største mottakeren av norsk militærmateriell, har andre eksportregler enn Norge. Selv om eksportkontrollen i USA er svært streng, er det velkjent at USA eksporterer våpen til flere mottakere som Norge ikke ville akseptert som mottakere av våpen eller annet mili- 14 FREDAG 29. OKTOBER 2010 PLUSS

5 Fredag 29. oktober side mennesker mister daglig livet i væpnede konflikter. Vi venter kraftig vekst i markedet for forsvarskommunikasjon. Hans-Erik Jacobsen, finansanalytiker. 80prosent av Comrods omsetning på 340 millioner kroner i 2009 gikk til militære formål. av stålverket på Jørpeland. Det gir arbeid til 100 personer. tært materiale. Det gjelder for eksempel land som Israel og Colombia, sier hun. De norske reglene for eksport av forsvarsmateriell kan virke innfløkte, men her kommer en enkel framstilling: MILITÆRT UTSTYR deles inn i to kategorier og land inndeles i tre: A-materiell er enkelt sagt ammunisjon, eksplosiver, våpen, raketter og deler til skarpe våpen. B-materiell er alt annet, for eksempel overvåkingsutstyr, finlandshetter og kommunikasjonsutstyr. I tillegg kommer produkter som i seg selv ikke er produsert til militære formål, men som har en militær funksjon eller veldig lett kan ha det, for eksempel kjemikalier som både kan brukes til gjødsel og kjemiske våpen. Eksportlandene deles inn i tre: Den første er i hovedsak Nato og de øvrige nordiske landene som Norge eksporterer til forsvarsmateriell til. Nummer to er land som Norge ikke eksporterer til. Dette er land med krig og land som FNs sikkerhetsråd har vedtatt sanksjoner mot. Den siste gruppen består av land som Norge normalt ikke selger våpen og ammunisjon til, men som likevel «etter en nøye vurdering eventuelt kan motta annet militært utstyr». I de fleste tilfeller der større våpensystemer produseres, gjøres dette ved at produsenten kjøper inn de nødvendige delene fra flere, ofte svært mange, underleverandører som har spesialisert seg på enkelte sider av militær produksjon for eksempel software, optikk eller kommunikasjon. Hvis målet er å hindre at norsk våpenproduksjon bidrar til å trappe opp krig, destabilisere konfliktområder eller framprovosere brudd på menneskerettighetene må den norske eksportkontrollen ikke bare forholde seg til de enkelte komponentene, men til det endelige produktet, sier Wallacher. Ved flere anledninger de siste årene har Norge eksportert militært materiell til land som rutinemessig bryter menneskerettighetene. I 2008 eksporterte Norge blant annet sambandsutstyr til Saudi-Arabia og nattkikkerter til Macau det siste betyr at de ble eksportert til Kina. Disse landenes brudd på menneskerettigheter er velkjente. Om det er slik at eksporten tillates fordi man ikke kan se en direkte kobling mellom disse varene og risikoen for overgrep, er det høyst problematisk. Jeg mener det er et etisk problem å bygge opp og vedlikeholde slagkraften til slike regimer fordi det kan legitimere statens maktbruk og overgrep mot egen befolkning, sier hun. TILBAKE I FABRIKKHALLEN er Sissel Hegelstad i innspurten før hun tar helgefri. Hun er sjeleglad for jobben hun fikk etter at hun mistet arbeidet da Braathens tekniske base på Sola ble lagt ned for fire år siden. Hender det du tenker over hva utstyret brukes til? I nyhetsinnslag på Dagsrevyen ser jeg at de står oppå bilene. Ingen liker krig. Men så tenker jeg at dette gir meg en jobb. PLUSS FREDAG 29. OKTOBER