PEPPER PÅ TUNGEN? nådde ikke frem med sine argumenter - og rakte tunge. Fotografen knipset.

Transkript

1 1 SAMSPILL BARN I BYEN NR 23 [APRIL - JUNI 2006] PEPPER PÅ TUNGEN? Hun var lei, femåringen som sist sommer var med på foto-oppdrag for Barn i Byen. Vi hadde en idé om et forsidebilde som skulle synliggjøre Bergens kulturtilbud, og det å være turist i egen by. Dette skulle illustreres gjennom et bilde av et fornøyd barn med en liten reisekoffert full av klistremerker fra byens kulturinstitusjoner. Men, vår lille modell ville heller løpe og hoppe enn å sitte rolig og bli tatt bilde av. De voksne overså jentas misnøye og ba henne smile pent. Ikke så hun noe til isen fotografen hadde lovet henne heller. Femåringen nådde ikke frem med sine argumenter - og rakte tunge. Fotografen knipset. Det ble noen smilebilder også. Men bildet av den geipende jenta viste ekte og spontane følelser, og vi mente at Barn i Byen godt kunne fremstå som litt mer rampete. Så ble det jo en ganske selvironisk innpakning for et magasin proppfullt av aktivitetstilbud. Bildet sto på trykk i Barn i Byen nr 19. Etter først å ha fått tilbakemeldingen; «Åh, endelig noen som viser hvordan barn virkelig kan være», ringte det en opprørt mor til redaksjonen. Hårene hadde reist seg på hodet da hun dro avisen opp av sekken til datteren og så bildet av denne jenta som... Hun klarte ikke å si ordet, men var stolt av at dette fenomenet ikke eksisterte på skolen og i barnehagen til hennes barn. Vi kan sikkert diskutere om våre lesere bør skånes for slike følelsesutbrudd, men hadde ikke jenta rett til å uttrykke seg når ingen muntlig argumentasjon nådde frem? Hvilke andre muligheter hadde hun? Vi vil selvsagt ikke fremme geiping, men skal vi ikke tåle barns forskjellige utviklingsstadier? Og hva er det som opprører oss voksne med denne ur-refleksen? Har vi voksne våre måter å «geipe på»? Vi tok spørsmålene med til kommunikasjons- og samspillsekspert Sigrid Hviding. Hun har utviklet og undervist i Samspillmetoden Dialog i over 12 år. Følelser kan ikke bestrides! Alle har rett til å eie sine egne følelser, slår Sigrid fast. Og barns følelser og opplevelser av virkeligheten er like betydningsfulle som voksnes. Likeverd er en av grunnverdiene i Dialog, sier hun. Det er gammeldags tankegang å se på barnet som et objekt hvor straff og belønning er virkemidlene i oppdragelsen. Det er toveiskommunikasjon som gjelder. Voksne har en kompetanse barna ikke har, og det er vår oppgave å hjelpe dem til å øve opp sin selvkontroll. Men det må ikke bli ytre styrt. En skal ikke slutte å geipe fordi det er forbudt, men fordi de forstår at det er galt eller krenkende. Konklusjonen må være at jenta på omslaget ikke fortjener «pepper på tungen», men kanskje vi voksne fortjener pepper for ikke å ha tatt den geipende jentas følelser på alvor. Det har vært en økende interesse for barneoppdragelse, og Dialog gir en god innfallsvinkel til dette. Vi har snakket med Sigrid Hviding om samspillet med våre barn, og i dette og i de kommende utgavene av Barn i Byen presenterer vi Dialogs 7 prinsipper for godt samspill. TEKST: LASSE TOTLAND 1. VIS AT DU ER GLAD I BARNET DITT Det er viktig for barns trygghet at foreldre viser at de er glad i barna sine. Barn oppfatter godt følelsesmessige uttrykk for kjærlighet og avvisning. Sigrid forteller om en gutt som var litt «overkjørt» hjemme. Det utviklet seg negative mønstre under måltidene. Gutten ville ikke spise og gikk stadig fra bordet. Dette fikk han mye oppmerksomhet for hver gang. Foreldrene hadde prøvd alt, bortsett fra å binde ham. I Dialog sier vi at man ikke skal gjøre mer av det samme når det ikke virker, sier Sigrid. Mer av det samme gjør situasjonen bare verre. Endringen for denne familien besto i at mor spurte, i en vennlig tone, om det var slik at han ville gå fra bordet. Videre sier hun: -Vi ville synes det var hyggelig om du ville spise sammen med oss. Hvis du kommer tilbake, og det er mer dessert igjen, så skal du få. Gutten ble forvirret, men ville ikke gi seg med en gang. Han fortsatte med å gå fra bordet, men turene ble færre og kortere. Det ble mye hyggeligere rundt bordet, og mor fikk bedre anledning til å vise at hun brydde seg om gutten sin. Så en morgen hadde ting gått litt skeis. Gutten hadde stått opp med feil fot, han ville ikke kle på seg, og de kjeftet på hverandre. Men mer av det samme fungerer vanligvis ikke, så mor valgte å snu på situasjonen. Hun hvisket : -Johannes, er du med på noe? Stemmen formidlet en helt annen stemning. Hun gikk bort fra det at det var hans skyld at de kom for sent. Hun hadde jo ikke nådd fram til ham med det. Ja, sa Johannes. Gå og legg deg igjen, så prøver vi en gang til. Han løp i seng og hun gikk etter og banket på døren. Du Johannes, hvis du står opp nå, så kan det hende at vi når første time. Det var klart at han kunne det. Hvis han fortet seg litt kom de bare litt for sent, forklarte mor. Mor hadde klart å få begge to fra en nei-sirkel til en ja-sirkel. Dette eksempelet har med likeverdstanken å gjøre, sier Sigrid. Den som står øverst i hierarkiet (i dette tilfellet mor) er ansvarlig for det følelsesmessige klimaet og for å legge forholdene til rette for et godt samspill. Det betyr ikke at en skal kontrollere den andre gjennom å påvirke den ytre atferden, men at en prøver å få til at grenser vokser innenfra, fordi en samarbeider på en god måte. Det øker ansvarligheten at man appellerer til samarbeid basert på likeverd. AV SIGRID HVIDING BEARBEIDET AV LASSE TOTLAND OG ANE FAUGSTAD AARØ. SIGRID HVIDING har undervist i kommunikasjon mellom voksne og barn siden Hun er mye brukt som kursarrangør for skole- og helsevesenet, i tillegg til coaching på foreldrerollen. SAMSPILLMETODEN DIALOG er en langsiktig forandring og styrking av kvaliteten på samspillet mellom foreldre og barn. EKSPERTKUNNSKAP BLIR FOLKE- KUNNSKAP forskning har gitt ny forståelse av menneskelig samspill, og betydningen av dette. Gjennom Dialog er denne kunnskapen forenklet og gjort tilgjengelig for alle. 7 PRINSIPPER FOR GODT SAMSPILL: I de kommende utgavene av Barn i Byen vil vi presentere de 7 prinsippene i Dialog. 1:Vis at du er glad i barnet ditt gjør eller er opptatt av 4: Gi ros og annerkjennelse 5: Felles fokusering 6: Gi mening til barnas opplevelser 7: Sett grenser på en positiv måte Ønsker du å vite mer? Sjekk

2 2 BARN I BYEN NR 24 [JUNI - AUGUST 2006] SAMSPILL DIALOG Kunsten å juster seg Det har vært en økende interesse for barneoppdragelse, og Dialog gir en god innfallsvinkel til dette. Vi har snakket med Sigrid Hviding om samspillet med våre barn. Dette er den andre artikkelen hvor Dialogs 7 prinsipper for godt samspill blir presentert. AV SIGRID HVIDING ILLUSTRASJON: INE HANEFERD og forstå dets ståsted. SIGRID HVIDING har undervist i kommunikasjon mellom voksne og barn siden Hun er mye brukt som kursarrangør for skole- og helsevesenet, i tillegg til coaching på foreldrerollen. SAMSPILLMETODEN DIALOG er en pedagogisk metode som skaper langsiktig forandring og styrking av kvaliteten på samspillet mellom foreldre og barn. EKSPERTKUNNSKAP BLIR FOLKEKUNNSKAP forskning har gitt ny forståelse av menneskelig samspill, og betydningen av dette. Gjennom Dialog er denne kunnskapen forenklet og gjort tilgjengelig for alle. 7 PRINSIPPER FOR GODT SAMSPILL: 1: Vis at du er glad i barnet ditt 3: Snakk (hyggelig) om det barnet gjør eller er opptatt av 4: Gi ros og annerkjennelse 5: Felles fokusering 6: Gi mening til barnas opplevelser 7: Sett grenser på en positiv måte Les mer på www: shk-kommunikasjon.no - Det er viktig for et barns selvbilde at det får respons på sine utspill, sier Sigrid. Det å gå inn i et barns verden og følge barnets initiativ, viser at vi respekterer ham eller henne. Når vi voksne justerer oss til et lite barn, viser vi det gjennom språket, ved å legge oss ned på gulvet og leke. Vi legger barna når vi tror de er trøtte og gir dem mat når vi tror de er sultne. En ettåring gir klart uttrykk når han eller hun ikke føler seg justert til. Foreldrene forsøker da å sette seg inn i barnets situasjon og forstå hva som er i veien. - Om vi møter barna på de følelsene de har omkring det de holder på med, så går ting mye greiere, sier Sigrid. Vi trenger ikke fortelle hva de skal gjøre, men prøve å forstå hva de vil. Jo mer vi gjør dette, desto mer fleksible vil barna våre bli, fordi de føler at de blir tatt på alvor. Det at vi justerer oss er en veldig god hjelp for at barnet kan få etablert grenser innenfra. Utspillene og hensiktene til barnet er viktige. Det at noen forsøker å forstå dem, øker deres handlingskompetanse. Barn trenger en god selvfølelse «nederst i ryggsekken». Det handler om en eksistensiell følelse av hvordan du trives med å være den du er. Dette selvbildet formes i forhold til de svarene du får på dine utspill. Det at du justerer deg fører til at barnet føler seg kompetent og utvikler «to stødige bein å stå på». De klarer å stå støtt uten å stå på andre. De vet at det de har å bidra med er godt nok. Det er viktig å sette seg inn i barnets situasjon og huske på at for dem er det en grunn til å oppføre seg som de gjør. Sigrid forteller om da en familie med en 14 måneder gammel jente feiret jul og fikk besøk av tilreisende slekt med en jente på 1 1/2 år. 1 1/2-åringen plukket på alt, knuste noen julekuler, det ble roping og kjefting. Barnets foreldre gjorde mer av det samme som innebar mer «nei, nei ikke det». «Mor i huset» ble lei av kjeftingen og griningen, så hun satte seg ned med jenten foran juletreet. Hun begynte å snakke med henne om det fine treet, kulene, hva hun likte best. -Det er et fint juletre, ikke sant? sa hun til barnet. Den voksne sto i forståelsen og gjennom en fin rytme med barnet ble det satt positive grenser. Det ga mening til pynten på treet, og det at vi må ta vare på treet. -Tar du hardt på kulene, så knuser de det har du jo sett, forklarte den voksne. Den lille jenta hørte etter. Du skjønner det at juletreet må få ha de fine kulene på. Men vi får lov til å se på. Jeg forstår godt at du synes det er veldig fint. Denne lille samtalen så ut til å være det som skulle til for at den lille jenta kunne forstå hva de voksne mente, og julepynten fikk heretter stå i fred.

3 Det har vært et økende fokus på barneoppdragelse, og Dialog gir en god innfallsvinkel til dette. Vi har snakket med Sigrid Hviding om samspillet med våre barn. Prinsessen som ingen kunne målbinde Jenten skulle starte i barnehage. Da hun kom bare gråt hun. Det hjalp ikke at de voksne i barnehagen trøstet. Ingenting hjalp på denne jentens hjemlengsel. De voksne trøstet, og fortalte at mamma og pappa kommer igjen når de er ferdig på jobb. De prøvde å avlede og henviste til alle lekene og det kjekke de kunne gjøre sammen. Etter noen dager begynte de voksne å bli lei av skrikingen og lurte på når det ville begynne å bedre seg. Da var det at en av de voksne satte seg ned med jenten og sa: - Du vil at mamma skal være her med deg hele dagen, du. Ja! utbrøt jenten. Plutselig var det ikke nødvendig å snakke så mye mer om det. Den lille jenten hadde blitt forstått, og den voksne hadde satt ord på vanskelighetene hennes. hyggelig V 3: Snakk om det barnet er opptatt av Det vi voksne ofte gjør når vi trøster, er å råde og fortelle i stedet for å ta følelsesuttrykket på alvor og dermed møte barnet på følelser. Trøst må være rettet mot barnets følelser. Når barn blir forstått er det ikke alltid nødvendig å akseptere eller gi etter for ønsket deres. Om det lukter deilig av nysteikte skillingsboller i butikken, så er det jo helt forståelig at barna får lyst til boller, selv om det snart er middag. Da kan du møte barna på at det hadde jo vært veldig godt med boller nå. Da er det lettere å akseptere de voksnes nei. Det å skape en god følelsesmessig dialog er viktig for barns følelse av tilhørighet og for deres språkutvikling. De voksne kan oppmuntre til samtale ved hjelp av øyenkontakt, smil og utvekslinger av gester og gledesytringer. Ved å bli vist empati kan også barnet utvikle evne til innlevelse og til å skille mellom egne følelser og andres. For barn kan ikke utvikle empati uten å ha bli møtt med empati. Dette er en forutsetning for en god utvikling hos barnet. Det handler om å sette innskudd i banken og om innskuddet er godt kan du leve lenge på rentene. Det er den voksne som har ansvar for trivselsklimaet i samspillet med barna. Det betyr at den voksne kan kontrollere og sette sine egne følelser på vent. Det betyr også at vi er i stand til å skille sak og person ved å si: Det var dumt gjort, fremfor å si: Så dum du er. Det gir samtidig mulighet for å øve opp barnets evne til å se den andres perspektiv og virkelighetsopplevelse. Her kommer livsverdstanken inn som en grunnleggende forutsetning. Dette er den tredje artikkelen hvor Dialogs syv prinsipper for godt samspill blir presentert. Tidligere presenterte prinsipper: Det er viktig for barns trygghet at du viser at du setter pris på dem.. Det er viktig for barns utvikling av sitt syn på seg selv at de får respons på egne utspill og aktiviteter. SIGRID HVIDING har undervist i kommunikasjon mellom voksne og barn siden Hun er mye brukt som kursarrangør for skole- og helsevesenet, i tillegg til coaching på foreldrerollen. SAMSPILLMETODEN DIALOG er en pedagogisk metode som skaper langsiktig forandring og styrking av kvaliteten på samspillet mellom foreldre og barn. EKSPERTKUNNSKAP BLIR FOLKEKUNNSKAP forskning har gitt ny forståelse av menneskelig samspill, og betydningen av dette. Gjennom Dialog er denne kunnskapen forenklet og gjort tilgjengelig for alle. Her er de 7 prinsippene: 1: Vis at du er glad i barnet ditt 3: Snakk (hyggelig) om det barnet gjør eller er opptatt av 4: Gi ros og annerkjennelse 5: Felles fokusering 6: Gi mening til barnas opplevelser 7: Sett grenser på en positiv måte Les mer på www: shk-kommunikasjon.no BASERT PÅ INTERVJU MED SIGRID HVIDING. TEGNING: INE HANEFERD 3 BARN I BYEN NR 25 [AUGUST - OKTOBER 2006]

4 På stuebordet hjemme hos Lars (7) står en fin vase som foreldrene har fått i bryllupsgave. For et par uker siden, da Lars ville leke med det nye ishockeyspillet han hadde fått til jul, dultet han borti denne vasen. Den gikk i gulvet med et brak og knuste. Oi! Hva skulle han gjøre? Han visste at moren var veldig glad i denne vasen, og at hun ville bli lei seg. Ville hun bli sint? Han kunne jo late som ingenting at han ikke visste hva som hadde skjedd med vasen. Eller kanskje han skulle gjemme den? Knust vase helt barn SAMSPILL deltatt i et forskningsprosjekt om kommunikasjon mellom voksne og barn i , vært veileder og samtalepartner for foreldre. Med Dialog, som hun sammen med Britt Brakstad underviser i. Lars valgte å gå til moren med de knuste delene. Han kunne se at moren ble lei seg, men hun var sikker på at dette var et uhell og trøstet Lars. Han var jo lei seg han også. Hun sa at hun var glad for at han hadde vært ærlig og kommet til henne med den knuste vasen. Heldigvis var den bare knust i to deler. - Kanskje vi skal prøve å lime den sammen igjen, sa hun til Lars. Sammen klarte de å lime vasen. Den ble ikke like fin som før, men den ble ikke så verst. De hadde gjort det beste ut av situasjonen. langsiktig forandring og økt kvalitet på samspillet mellom foreldre og barn. Ekspertkunnskap blir folkekunnskap. forskning har gitt ny forståelse av menneskelig samspill, og betydningen av dette. Gjennom Dialog er denne kunnskapen forenklet og gjort tilgjengelig for alle gjennom syv enkle prinsipper. Til nå har vi presentert Dialogs fire første prinsipper: Det er viktig for barns trygghet at du viser at du setter pris på dem.. Det er viktig for barns utvikling av sitt syn på seg selv at de får respons på egne utspill og aktiviteter. gjør eller er opptatt av. God følelsmessig dialog gjensidig utveksling av opplevelser, forståelse, ønsker og behov er viktig for barnets tilknytning. trenger barn bekreftelse på det de gjør bra. For å utvikle et godt selvbilde trenger barna annerkjennelse for den de er. En psykologisk innsprøytning: - De fire første prinsippene er helt grunnleggende i enhver samtale, understreker Sigrid. Uten nok av de essensielle vitaminene utvikler det seg fysiske mangelsykdommer. På samme måte er de fire første prinsippene essensielle psykologiske vitaminer. Dersom de ikke er tilstede i tilstrekkelig grad, utvikles det kommunikative mangelsykdommer. Selvtillit er en utvendig tillært kvalitet, og handler om hva vi kan hva vi er gode på eller dårlige i. Selvfølelse er vår indre kjerne. Den er vår viten om og vår opplevelse av hvem vi er om hvor godt vi kjenner oss selv, og hvordan vi forholder oss til det. Andre kilder: Jesper Juul: «Ditt kompetente barn» Lars løp ut og plukket noen blomster som han puttet i den nylimte vasen Prinsipp 4: Gi ros og anerkjennelse Mange av oss er oppdratt med å få beskjed om hva som ikke er godt nok; «Ååå! Alltid er det sånn med deg». «Du er alltid så klossete». Dette er bare med på å forsterke det negative. Selv i dag vil nok noen mene at moren, i historien over, belønner Lars for å ha knust vasen. Men det hun gjør er å annerkjenne guttens fremstilling. Hun velger å tro på ham. Hun ser på ham som likeverdig. I stedet for å reagere negativt på den knuste vasen, velger hun å reagere positivt på at Lars kommer og gir beskjed. Lars på sin side, visste at moren ikke ville skrike til ham eller kalle ham idiot. Tidligere erfaringer hadde lært ham at moren forsøker å forstå at hun er villig til å lytte, og at hun uansett er glad i ham. Gi barnet følelse av egenverdi og kompetanse Vi bygger selvfølelse når barna får en bekreftelse på at de er betydningsfulle også når de har gjort en uheldig eller uønsket handling. - Vi skiller mellom å gi ros for prestasjoner og å vise anerkjennelse for den barnet er, sier Sigrid. - Vi skal rose barna når de får til noe, men hvis vi bare gjør det, får vi ytre styrte barn, som i for stor grad er avhengig av andres mening og bekreftelse. Mange flinke som er vokst opp med ros for sine prestasjoner på skolen eller på idrettsbanen, kan oppleve at alle komplimentene mister sin verdi. De blir lei av å være avhengig av andres respons og mister gleden med det de gjør. De ønsker å bli sett fremfor å bli sett på. Og hva når de ikke er best lenger? Når et leddbånd i kneet ryker eller utviklingen stagnerer? Hva skal de da gjøre for at mamma, pappa eller treneren skal synes at de er flinke? Om barnet har en sunn og velutviklet selvfølelse vil det takle en slik motgang. Men om det er blitt avhengig av å bli sett og bekreftet av omverdenen for å være synlig, vil en slik motgang oppleves som en krise. - Vi må prøve å balansere ros med anerkjennelse, sier Sigrid. - Vi må beskrive den betydningen barnet har ved bare det å være, uten å måtte prestere noe. Det bygger opp det viktige selvbildet, som skal vare livet ut. I den kaotiske verden vi lever i forandrer de ytre rammene seg veldig fort. Da er barn avhengige av å ha et godt nok selvbilde for å kunne være sine egne kaospiloter. De må kunne stole på sine egne utspill og sin egen magefølelse for å kunne klare seg best mulig. TEKST: LASSE TOTLAND I SAMTALE MED SIGRID HVIDING OG BRITT BRAKSTAD TEGNING: INE HANEFERD/LASSE TOTLAND Det har vært et økende fokus på barneoppdragelse den siste tiden. Vi har snakket med personene bak Samspillmetoden Dialog, Sigrid Hviding og Britt Brakstad, om foreldrerollen. Dette er den fjerde artikkelen hvor Dialogs syv prinsipper for godt samspill blir presentert. Vi setter prispå innspill og kommentarer på innholdet i denne spalten. Send gjerne noen ord til post@barnibyen.no. 4 BARN I BYEN 27 [JAN - APR 2007]

5 Det har vært et økende fokus på barneoppdragelse i den siste tiden. Samspillmetoden Dialog gir en god innfallsvinkel til dette, og vi har snakket med foreldreveilederne Sigrid Hviding og Britt Brakstad om samspillet med våre barn. Dette er den femte presentasjonen av Dialogs syv prinsipper for godt samspill. Felles fokus felles glede «Karl,det er middag,» roper mor.karl svarer ikke.«nå må du komme!» g jentar hun.ingen reaksjon.moren blir litt irritert over at Karl ikke hører etter og går inn i stuen for å hente ham. Der sitter Karl dypt konsentrert over legoen og er i sin egen verden. Hva kan moren g jøre for å fange Karls oppmerksomhet? «To sjeler og én tanke, to hjerter og ett slag» (Friedrich Halm) deltatt i et forskningsprosjekt om kommunikasjon mellom voksne og barn i , drevet med coaching av foreldrerollen. Med Dialog, som hun sammen med Britt Brakstad underviser i. langsiktig forandring og økt kvalitet på samspillet mellom foreldre og barn. Ekspertkunnskap blir folkekunskap. forskning har gitt ny forståelse av menneskelig samspill, og betydningen av dette. Gjennom Dialog er denne kunnskapen forenklet og g jort tilg jengelig for alle g jennom syv enkle prinsipper. Til nå har vi presentert Dialogs fem første prinsipper: Det er viktig for barns trygghet at du viser at du setter pris på dem.. Det er viktig for barns utvikling av sitt syn på seg selv at de får respons på egne utspill og aktiviteter. g jør eller er opptatt av. God følelsmessig dialog g jensidig utveksling av opplevelser, forståelse, ønsker og behov er viktig for barnets tilknytning. trenger barn bekreftelse på det de g jør bra. For å utvikle et godt selvbilde trenger en annerkjennelse for den en er. 5: Felles Fokus. Felles g jensidig oppmerksomhet er en forutsetning for god kontakt og kommunikasjon. Psykologisk vitamininnsprøting: De fire første prinsippene er helt grunnleggende i enhver samtale, understreker Sigrid. Dersom de ikke er tilstede i tilstrekkelig grad, utvikles det kommunikative mangelsykdommer. Hun setter seg ned ved siden av Karl og spør ham om legoen. Karl forteller ivrig. Når hun først har oppnådd kontakt, kan hun fortelle ham at middagen er klar og at det er på tide med en pause i byggingen. Prinsipp 5: FELLES FOKUS Felles fokus er en forutsetning for kommunikasjon; det at vi snakker om den samme tingen. Det er så grunnleggende og selvfølgelig at vi nesten ikke tenker over det. Gode opplevelser sammen innebærer som oftest at vi har et felles fokus, enten det er på ferie, over leksene eller i naturen. For å bedre det følelsesmessige klimaet i en familie kan det være lurt å legge til rette for slike felles opplevelser enten barnet er en baby eller en tenåring. Det handler ofte om å rydde vei for et felles fokus.det blir nesten som å rydde rommet når lekene flyter. Er det for mye rot, klarer man ikke å samle seg om noe. Betydningen av et felles fokus merker vi kanskje best når det uteblir. Snakker vi forbi hverandre kan det fort oppstå problemer, for eksempel hvis den voksne tror barnet skal komme hjem til avtalt tid, mens barnet på sin side ikke har oppfattet en slik avtale. En beskjed er ikke gitt før den er bekreftet mottatt. Det finnes to måter å få et felles fokus på. Som voksen kan man enten påkalle barnets oppmerksomhet, eller man kan gå inn der barnet er. I situasjonen over kunne moren tatt tak i Karl og mer eller mindre ristet ham ut av hans lekeunivers og inn i sitt middagsunivers. I stedet velger hun å justere seg etter ham for deretter å geleide ham dit hun vil. Det siste viser seg ofte å være den mest effektive metoden. At den voksne velger å justere seg og ta barnets perspektiv, betyr ikke at alt skal foregå på barnets premisser.det er den voksne som har ansvar og som oftest vet best. Den voksne er barnets veileder. Utfordringen er å fange barnets oppmerksomhet og føre det dit man vil uten å krenke barnet. Det handler først og fremst om å respektere barnets perspektiv. Uansett om det er barnet som justerer seg etter den voksne, eller den voksne som justerer seg etter barnet, er et felles fokus en forutsetning for å kunne snakke sammen. Føler vi at vi ikke kommuniserer godt nok med barna, g jelder det å legge til rette for og oppsøke et felles fokus. Tekst: Kjersti Vik Tegning: Ine Haneferd/Lasse Totland 5 BARN I BYEN 29 [JUNI AUGUST 2007]

6 Det har vært et økende fokus på barneoppdragelse i den siste tiden. Samspillmetoden Dialog gir en god innfallsvinkel til dette, og vi har snakket med foreldreveilederne Sigrid Hviding og Britt Brakstad om samspillet med våre barn. Dette er den sjette presentasjonen av Dialogs syv prinsipper for godt samspill. UT PÅ TUR, VELDIG SUR «Meningen må oppdages - ikke oppfinnes» (Viktor E. Frankl) deltatt i et forskningsprosjekt om kommunikasjon mellom voksne og barn i , drevet med coaching av foreldrerollen. Med Dialog, som hun sammen med Britt Brakstad underviser i. langsiktig forandring og økt kvalitet på samspillet mellom foreldre og barn. Ekspertkunnskap blir folkekunskap. forskning har gitt ny forståelse av menneskelig samspill, og betydningen av dette. Gjennom Dialog er denne kunnskapen forenklet og g jort tilg jengelig for alle g jennom syv enkle prinsipper. Til nå har vi presentert Dialogs seks første prinsipper: Det er viktig for barns trygghet at du viser at du setter pris på dem.. Det er viktig for barns utvikling av sitt syn på seg selv at de får respons på egne utspill og aktiviteter. g jør eller er opptatt av. God følelsmessig dialog g jensidig utveksling av opplevelser, forståelse, ønsker og behov er viktig for barnets tilknytning. trenger barn bekreftelse på det de g jør bra. For å utvikle et godt selvbilde trenger en annerkjennelse for den en er. 5: Felles Fokus. Felles g jensidig oppmerksomhet er en forutsetning for god kontakt og kommunikasjon. 6: Gi mening til det barnet er opptatt av. Barn trenger veiledning for å skape en verden rundt seg som oppleves som meningsfull. Psykologisk vitamininnsprøting: De fire første prinsippene er helt grunnleggende i enhver samtale, understreker Sigrid. Dersom de ikke er tilstede i tilstrekkelig grad, utvikles det kommunikative mangelsykdommer. Faren skal ta med Fiona (5) på fisketur for første gang. Han viser henne fiskeutstyret, forklarer hvordan det virker. Fiona lytter interessert. De leter i fellesskap etter agn i strandkanten. Faren peker på skjell, kråkeboller og sjøstjerner og forteller Fiona om flo og fjære. De har det veldig fint sammen, far og datter, helt til de kommer ut i båten. Da begynner Fiona å sutre. Hun syns det er kaldt, og hun vil hjem til mamma. Faren ber henne slutte å mase,for nå skal de bare ha det hyggelig! Men Fiona vil ikke fiske.snart griner hun på ordentlig. Faren blir sint og skuffet. Han sier det er dårlig g jort av henne å oppføre seg sånn,når de skulle ha det så fint sammen.han sier at han hadde gledet seg sånn til denne fisketuren, og nå ha Fiona ødelagt alt. Prinsipp 6: GI MENING TIL BARNETS OPPLEVELSER Den voksne er barnets veileder i verden. Det handler om å gi barnet et språk, også et følelsesmessig språk. Den voksne skal gi mening både til en ytre og en indre verden. Pappaen i situasjonen over er veldig flink på det første, men mislykkes i det andre.han er en dyktig veileder i tingenes verden, men når det kommer til Fionas følelser, klarer han ikke å sette ord på dem, enten fordi han ikke tar dem på alvor,eller fordi han ikke liker dem.i sitt ønske om at datteren skal være glad og fornøyd, avviser han henne. Det han i stedet kunne ha g jort, var å forsøke å forstå følelsene hennes og anerkjenne dem. Kanskje Fiona kjenner seg utrygg i båten? Kanskje hun er redd for vann eller hai eller at «fisken skal bite»? Faren g jør Fiona ansvarlig for den skuffelsen han føler, selv om skuffelsen strengt tatt er et produkt av hans egne forventninger til turen. Den voksne skal hjelpe barnet med å uttrykke følelser, men ikke g jøre det ansvarlig for de følelsene den voksne selv sliter med. Å gi mening til barnets opplevelser er noe alle foreldre g jør, mer eller mindre automatisk, særlig i barnets par-tre første leveår. Barnet peker og spør,og den voksne forklarer.like viktig er det å gi mening til barnets opplevelser senere i oppveksten. Både gode og vonde følelser trenger et språk for at barnet skal kunne bearbeide dem, og sammenhengen mellom årsak og virkning må forklares. Når den voksne tar seg tid til å utdype og berike det barnet opplever, g jennom begreper, kroppsspråk og innlevelse, fremstår verden som meningsfull. Den voksne skal fungere som en guide til en komplisert verden,og for å klare dette må de andre prinsippene i Dialog ligge til grunn, særlig dette med å justere seg etter barnet og sørge for et felles fokus. Tekst: Kjersti Vik Tegning: Ine Haneferd/Lasse Totland 6 BARN I BYEN 30 [AUGUST NOVEMBER 2007]

7 Når barnet g jør noe galt Vi har snakket med foreldrecoach Sigrid Hviding om barneoppdragelse og samspillet med våre barn. deltatt i et forskningsprosjekt om kommunikasjon mellom voksne og barn i , drevet med coaching av foreldrerollen. Med Dialog, som hun sammen med Britt Brakstad underviser i. langsiktig forandring og økt kvalitet på samspillet mellom foreldre og barn. Ekspertkunnskap blir folkekunnskap. forskning har gitt ny forståelse av menneskelig samspill, og betydningen av dette. Gjennom Dialog er denne kunnskapen - forenklet og g jort tilg jengelig for alle g jennom syv enkle prinsipper. Vi har nå presentert alle Dialogs syv prinsipper i Barn i Byen: Det er viktig for barns trygghet at du viser at du setter pris på dem.. Det er viktig for barns utvikling av sitt syn på seg selv at de får respons på egne utspill og aktiviteter. g jør eller er opptatt av. God følelsesmessig dialog g jensidig utveksling av opplevelser, forståelse, ønsker og behov er viktig for barnets tilknytning. trenger barn bekreftelse på det de g jør bra. For å utvikle et godt selvbilde trenger en annerkjennelse for den en er. 5: Felles Fokus. Felles g jensidig oppmerksomhet er en forutsetning for god kontakt og kommunikasjon. 6: Gi mening til det barnet er opptatt av. Barn trenger veiledning for å skape en verden rundt seg som oppleves som meningsfull. 7: Sett positive grenser. Barn trenger hjelp til å øve opp sin selvkontroll. Benjamin er på besøk hos bestefar. Han er blitt så stor nå at han får lov til å gå bort til bensinstasjonen og kjøpe lørdagssnop helt alene. Han får penger av bestefar. Når han kommer tilbake, ser bestefar at Benjamin har mer snop enn han fikk penger til. Bestefar blir sint og kjefter på Benjamin fordi han har stjålet. Benjamin begynner å gråte og stenger seg inne på rommet. Situasjonen virker låst. Bestefar er skuffet og Benjamin er knust. De snakker ikke sammen og kommer seg ikke videre. Bestefar forstår at det er han som må løse knuten, men hvordan? Bestefar klarer å roe seg ned og banker på døren til Benjamin. Han sier at han ikke er sint lenger. Han forstår at Benjamin ble fristet til å ta godteri. «Men nå går vi tilbake til bensinstasjonen med mer penger, og forklarer dem at det var noe du ikke fikk betalt for». Benjamin tar takknemlig imot tilbudet. Han får anledning til å g jøre opp for seg, uten at han blir krenket. Prinsipp 7: Sett positive grenser Å sette positive grenser handler om å vise barnet hva det kan g jøre, fremfor å fortelle barnet hva han ikke kan g jøre. Bestefaren i situasjonen viser Benjamin at det er riktig å betale for snopet, fremfor å insistere på at det er galt å stjele. Benjamin blir gitt et positivt alternativ til den negative handlingen han har utført. Voksne er barnets veiviser, også i moralske spørsmål. Barnet må lære forskjellen på rett og galt, både g jennom gode rollemodeller og ved hjelp av grensesetting. Å sette positive grenser innebærer å komme ut av en destruktiv nei-sirkel til en konstruktiv ja-sirkel. Hvis treåringen kaster stein på endene i dammen, så gi ham heller brødbiter å kaste. Tegner tiåringen på veggen i klasserommet, så la henne heller få utfolde seg ved et staffeli. Å sette positive grenser er noe annet enn ren avledning. Vi tar utgangspunkt i den adferden vi opplever som negativ, og vender den til noe positivt. Det er bra å ha grenser. Barn føler seg tryggere innenfor klare og forutsigbare rammer, og de trenger hjelp til å øve opp sin selvkontroll. Hvis barn g jør noe galt, er det viktig at de blir vist ansvar og gitt handlingsalternativer. Samtidig må den voksne forklare hvorfor visse ting ikke er tillatt. I hverdagen kan det være lurt å lage avtaler med barnet, regler som barnet er kjent med og respekterer. Det kan dreie seg om spilletid og tv-titting, regler for når det er greit med godteri og når det er leggetid om kvelden. Ved å planlegge sammen og lage avtaler, slipper de voksne den daglige kampen. Tekst: Kjersti Vik Tegning: Ine Haneferd/Lasse Totland 7 BARN I BYEN 31 [JANUAR APRIL 2008]