STL SAMARBEIDSRÅDET FOR TROS- OG LIVSSYNSSAMFUNN. Årsrapport 2012

Transkript

1 STL SAMARBEIDSRÅDET FOR TROS- OG LIVSSYNSSAMFUNN STL Årsrapport 2012 STL

2 2 Innhold Politikk p En nasjon i sorg de andre historiene...8 p Viktig lærdom fra et pilotprosjekt p Kutt i statsstøtte ble tema på Stortinget...12 p STL støtter elevers rett til å be på skolen Dialog p Dialog der livet leves p Religions- og livssynsledere i personlige samtaler om tro og livssyn Organisasjon p Organisasjonen STL...17 p Kommunikasjon og synlighet... 19

3 STL Årsrapport 2012 Forord 1 Forord Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) er en paraplyorganisasjon for tros- og livs synssamfunn i Norge. Politikk og dialog er de to bærebjelkene i arbeidet vårt. Vi arbeider politisk for å sikre tros- og livssynssamfunn likebehandling, og dialogisk for å skape økt forståelse og respekt. Når religion og livssyn diskuteres i det offentlige rom vektlegges ofte konflikter og ulikheter. STL rommer alle de store verdensreligionene, samt de store livssynsorganisasjonene i Norge. Vi har gjort dialog til et overordnet prinsipp for vår virksomhet og forstår oss selv som en dialogorganisasjon. I 2012 har STL vært sterkt engasjert i flere livssynspolitiske saker. Vi har tatt til orde for at det bør utvikles en felles seremoni for fremtidige nasjonale minnemarkeringer. Vi har støttet elevers rett til å praktisere egen tro på skolens område i egne stillerom. Og vi har engasjert oss i saken knyttet til nytt beregningsgrunnlag for statsstøtte, og de uheldige konsekvensene det får for våre medlemssamfunn. Den siste saken endte opp i Stortingets spørretime, etter at STL tipset media om saken. Rådsmedlemmene i STL, deltagere i de lokale dialoggruppene og «åndelige» topplederne møtes fast i STLs ulike forum. De søker sammen for å forstå hverandre bedre. Det som er felles gis oppmerksomhet. Når vennskap utvikles over tid øker forståelsen for «den andre», forteller rådsrepresentanter i STL. Når fokus rettes mot sentrale verdier, ser vi at flere verdier binder oss sammen enn det som skiller oss, forteller andre. Sentralt i STLs virksomhet står viljen til å komme hverandre i møte og spille på lag. Espen Lynne Amundsen rådsleder Lise Tørnby daglig leder

4 2 Norges Hindu Kultur Senter Mer enn ord Tro og livssyn er mer enn ord. Det er hverdagshandlinger som preger livene våre. Her er bilder fra noen av STLs medlemsorganisasjoner fra Bildene representerer ikke STL som helhet. Foto: Erlend M. Sæverud

5 3 Den katolske kirke

6 4 Bahá í-samfunnet i Norge

7 5 Det mosaiske trossamfund

8 6 Human-Etisk Forbund

9 7 Religions- og livssynspolitikk STL har en viktig religionspolitisk rolle som brobygger mellom tros- og livssynssamfunn. Norge er i dag et pluralistisk samfunn preget av religiøst mangfold, og større ulikhet i bakgrunn og kultur enn for bare en generasjon siden. Kun 56,3 prosent av Oslos befolkning er medlemmer av Den norske kirke (tall fra Kirkeforskning ). På landsbasis er tallet 77 prosent. Statistisk sentralbyrå meldte nylig at over halvparten av Oslos befolkning vil ha innvandrerbakgrunn i Økningen av medlemmer i tros- og livssynssamfunn utenfor Dnk utfordrer det norske samfunn til å se med nye øyne på gamle problemstillinger. Når stadig flere borgere tilhører tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke, blir det viktig for STLs arbeid å sikre at alle grupper blir likebehandlet i dagens og fremtidens Norge. Rådet spiller en viktig rolle for avklaring av standpunkter tros- og livssynssamfunnene imellom. Når regjeringen sender ut lovforslag som berører religions- og livssynsspørsmål i Norge er STL er en viktig høringsinstans. I tillegg til å avgi høringssvar engasjerer STL seg i ulike politiske spørsmål. I 2012 har STL deltatt i følgende offentlige debatter: Den offentlige sorgen etter 22. juli og nasjonale minnemarkeringer Spørsmålet om endringer av økonomiske tilskuddsordninger til tros og livssynssamfunn Elevers rett til å praktisere tro og livssyn på egne stillerom i Osloskolen Ved STLs rådsmøter har aktuelle tema i tilknytning til religions- og livssynpolitisk utvalg vært diskutert

10 8 STL Årsrapport 2012 Politikk En nasjon i sorg de andre historiene I tiden etter 22. juli 2011 har STL deltatt i det offentlige ordskiftet, om form og innhold ved nasjonale minnemarkeringer. STL har det siste året deltatt i det offentlige ordskifte om nasjonale minnemarkering i Norge. STL har formidlet et ønske om at det bør utarbeides en fast, inkluderende seremoni i Norge, der ulike tros- og livssynsutrykk står side om side i en felles markering. En seremoni der det mangfoldige Norge finner sammen i sorgen. For de som ønsker mer informasjon om selve debatten viser vi til En nasjon i sorg de andre historiene STL-rapporten «En nasjon i sorg de andre historiene» forteller historier som ikke tidligere har kommet fram: historiene om sorgen utenfor Den norske kirke. Den viser et stort mangfold av markeringer i ulike tros- og livssynssamfunn i etterkant av 22. juli. Rapporten ble ferdigstilt i desember 2012 og trykkes tidlig i I etterkant av 22. juli 2011 arrangerte alle medlemmene i STL egne minnesmarkeringer eller samlinger, uten at disse nådde fram i offentligheten i nevneverdig grad. De ulike tros- og livssynssamfunnene forteller alle om et uttrykt behov for å komme sammen i tiden etter terrorangrepet, for i fellesskap å bearbeide sorg og markere solidaritet. Til en viss grad ble dette behovet ble møtt i den sekulære rosemarkeringen på Rådhusplassen, og lignende markeringer omkring i landet. Samtidig etterspør flere tros og livssynssamfunn markeringer tilsvarende arrangementet i Oslo Rådhus etter tsunamikatastrofen julen På denne markeringen, som ble arrangert av STL på oppdrag fra det offentlige Norge, stod en rekke tros og livssynssamfunn side om side i et felles utrykk for sorg og fortvilelse. Felles seremoni ønsket allerede i 2004 Behovet for en fast, felles sørgeseremoni eller minnemarkering på tvers av tro og livssyn ble erkjent allerede i forbindelse med tsunamikatastrofen i Behovet ble aktualisert og forsterket etter terrorangrepene i Dersom en nasjonal kriseberedskapsplan hadde inkludert en ferdig utarbeidet minnemarkering, da terroren rammet, kunne man raskt invitert til en fellesmarkering i Oslo Rådhus eller i andre egnede lokaler. Her kunne det mangfoldige Norge ha funnet sammen i sorgen. Gudstjenesten i Oslo domkirke søndag 24. juli fikk et offisielt preg når landets statsminister, regjering og kongehus deltok, på eget initiativ. Forsker Olav Aagedal ved Stiftelsen Kirke forskning (KIFO) sa det slik om den til forskning.no ( ): «Da både kongehus, statsminister og regjering meldte seg til gudstjenesten i Domkirken, ble dette i praksis den første nasjonale sørgeseremonien. Når dette skjedde, i så høyt tempo, var i praksis domkirken etablert som nasjonal sørgeplass». Gudstjenesten ble sendt i sin helhet på NRK, og med dette inviterte det offentlige Norge nasjonen til en kristen, religiøs tolkningsramme for sorgen. Terroristen, som var inspirert av Eurabia-konspirasjoner og muslimhat, ga på sin side uttrykk for at han ønsket å ramme nettopp det flerkulturelle og flerreligiøse, og skape splittelse blant nordmenn med ulik bakgrunn, religion og/eller hudfarge. Det er viktig for STL at engasjement og tillit på individnivå også får konsekvenser på makronivå, og at disse positive tendensene ikke tas for gitt. Samfunnets strukturer og makthavere må ta inn over seg mangfoldet i det nye Norge når nye konstruksjoner av «vi» dannes.

11 9 Den norske kirke

12 10 STL Årsrapport 2012 Politikk Viktig lærdom fra et pilotprosjekt Statusrapporten fra pilotprosjektet «Tros- og livssynsbetjening for pasienter og pårørende på sykehus» er klar. I desember 2012 ferdigstilte Anders Huuse Kartzow, på oppdrag fra Oslo universitetssykehus (OUS) og Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), en rapport om pilotprosjektet «Tros- og livssynsbetjening for pasienter og pårørende på sykehus». Pilotprosjektet legger til rette for et mer likeverdig til bud om tros- og livssynsbetjening til pasienter og pårørende på OUS, og rapporten «Samtalepartnere om tro og livssyn» dokumenterer viktige erfaringer fra et banebrytende prosjekt i Norge. Nye tros- og livssynsaktører på norsk sykehus At samtalepartnere fra andre tradisjoner enn Den norske kirke blir en del av det offentlige tros- og livssynstilbudet på Oslo universitetssykehus (OUS) synliggjør en del prinsipielle utfordringer, særlig i møte med den etablerte prestetjenesten. På de aller fleste sykehus i Norge er det prestetjenesten som legger til rette for dette, enten ved å betjene pasienter og pårørendes ulike behov eller henvise til andre tros- og livssynsledere som kan gjøre dette. Å kunne praktisere tro eller livssyn på sykehus er en menneskerett. I takt med det økte tros- og livssynsmangfoldet i Norge utfordres måten dette er blitt gjort på til nå. Ikke med et krav om at prestetjenesten skal legges ned, men at det legges bedre til rette for andre pasienter og pårørendes behov for samtalepartnere eller sjelesørgere fra egen tros- eller livssynstradisjon. Lærdommer fra et pilotprosjekt Prosjektrapporten «Samtalepartnere om tro og livssyn» oppsummerer viktige erfaringer og lærdommer fra pilotprosjektet «Tros- og livssynsbetjening for pasienter og pårørende på sykehus». Rapporten er ingen evaluering av tilbudet, men løfter frem erfaringer og mer grunnleggende prinsipielle utfordringer, som pilotprosjektet aktualiserer. Et viktig spørsmål som diskuteres er hvorvidt den kompetansen som samtalepartnerne har er god nok til å møte pasienter i ulike kriser, og hvordan dette tilbudet, sammen med prestetjenesten, forankres som en tros- og livssynstjeneste på sykehuset. Rapporten påpeker at prosjektet er viktig i seg selv, fordi det gir viktige signaler om likebehandling av tro og livssyn. Etterspørselen etter samtalepartnere er imidlertid lavere enn forventet og ønsket. Rapporten peker på at det kan jobbes mer strategisk og konsentrert med informasjon, blant annet mot relevant helsepersonell. Det er avgjørende at informasjon om tilbudet når frem til målgruppen pasienter og pårørende på sykehus, slik at de faktisk kan nyttiggjøre seg av tilbudet. Rapporten peker også på at prosjektledelsen må fortsette det initierte arbeidet med å gjøre tilbudet tilgjengelig for andre sykehus og eventuelt sykehjemsetaten i Oslo-regionen. Når det gjelder organisasjonsformen understreker rapporten at det er for tidlig å si at dagens organisasjon, med et team av samtalepartnere med en egen prosjektkoordinator, er å foretrekke. Også andre organisa sjonsformer kan og bør vurderes i fremtiden. Når det gjelder styrken i tilbudet pekes det på at pilotprosjektet har greid å etablere et unikt tilbud med bred forankring i tros- og livssynssamfunnene. Det har også vært et bredt engasjement fra de som har eierskap til prosjektet. Sammen med engasjerte samtalepartnere mener prosjektforfatteren at dette er den beste forutsetning for at prosjektet skal være bærekraftig fremover.

13 STL Årsrapport 2012 Politikk 11 Samtalepartner møter pasienter og pårørende. I løpet av året har flere riksmedier vist interesse for pilotprosjektet, og flere kronikker har kommet på trykk. Dette har å gjøre med minoriteters rett til utøve sin tro og sitt livssyn på lik linje med de som tilhører majoritetskirken (Ambreen Pervez, prosjektkoordinator og Inger Furseth, forsker ved Stiftelsen Kirkeforskning, kronikk i Aftenposten 11. mai) På mitt mest sårbare ville det gjort meg ubekvem å snakke med en prest, uansett hvor hensynsfull og ikke-misjonerende han var. I en slik situasjon ville vi alle sette pris på å bli tilbudt noen å snakke med som delte vårt livssyn (Morten Fastvold, samtalepartner, filosof og medlem av Human- Etisk Forbund, kronikk i Klassekampen 3. juli).

14 12 STL Årsrapport 2012 Politikk Kutt i statsstøtten ble tema på Stortinget Da beregningsgrunnlaget for statsstøtten ble endret høsten 2012, skapte det sterke reaksjoner hos STLs medlemmer. Opposisjonspolitikerne Svein Harberg (H) og Dagrun Eriksen (KrF) stilte kulturminister Hadia Tajik (Ap) spørsmål om endringene i beregningsgrunnlaget for stats støtte til tros- og livssynssamfunn i Stortingets spørretime onsdag 7. november. Opposisjonen ble klar over endringsforslaget da media tok kontakt, etter tips fra STL. Stortingets referat omtaler bakgrunnen for spørsmålene fra opposisjonspolitikerne som «den offentlige debatten høsten 2012, som STL bl.a. har tatt initiativ til gjennom sin dialog/kontakt med Kulturdepartementet.» Sterke reaksjoner på ny beregningsmodell i STL Det skapte sterke reaksjoner blant STLs medlemmer at beregningsgrunnlaget for tilskuddssatsen til tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke endres f.o.m Kulturdepartementet informerte STL høsten 2012 om at nordmenn bosatt i utlandet, skal oppføres som medlemmer i Den norske kirke (Dnk) fra og med Det endrer støtten til øvrige tros- og livssynssamfunn som er basert på samme sats. De mister dermed totalt 5,8 millioner kroner i statsstøtte, mens støttesummen til Dnk forblir uendret. I kommunikasjon med departementet oppfordret STL til å avvente justering av tilskuddssatsen i påvente av Stålsettutvalgets arbeid. Det ble også understreket hvilken betydelig tvil som er heftet ved tallmaterialet knyttet til de utenlandsbosatte medlemmene i Dnk. Endringene burde av den grunn avvente riktig tall fra Dnk, mente STL. Politisk sak Endringen i beregningsmodellen skapte sterke reaksjoner også utenfor STL. Flere politikere lot seg engasjere. Med et statsbudsjett på 1000 milliarder kroner, blir dette nesten et hån, sa KrFs nestleder Dagrunn Eriksen til Klassekampen. Jeg tror mange ville forstått dette bedre hvis regjeringen hadde vært villig til å gi økte bevilgninger til Den norske kirke for de faktiske medlemmene som kommer inn, sa Eriksen videre. Kulturministeren svarte på spørsmål fra representantene Eriksen og Harberg i Stortingets spørretime 7. november. Beslutningen om endringer i beregningsgrunnlaget ble imidlertid stående.

15 STL Årsrapport 2012 Politikk 13 STL støtter elevers rett til å be på skolen Ved flere anledninger har STL engasjert seg i elevers rett til å praktisere tro og livssyn, også på skolen. Skolebyråd Torger Ødegaard har lenge vært tydelig på at han ikke synes det er en naturlig oppgave for skolen å opprette egne stillerom, også kalt bønnerom. Våren 2012 mente han at det skulle være opp til den enkelte skole å avgjøre dette. Da høsten kom gav han beskjed til skolene, via Utdanningsdirektøren at det ikke er aktuelt å etablere egne bønnerom i Oslo-skolen. Skolen er en kunnskapsinstitusjon og ikke noen religiøs institusjon, sa Ødegård til NRK i september. STL støtter elevers rett til å delta i egenorganisert religiøs aktivitet i skoletiden STL har holdt frem det prinsipielt problematiske ved at byråden nekter unge mennesker et stillerom for å utøve religiøs aktivitet. I læringsplakaten utgitt i Prinsipp for opplæringa av Utdanningsdirektoratet, står det at «skolen skal stimulere elevane i personleg utvikling og i styrking av eigen identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståing og demokratisk deltaking. I Norge er det dessuten lange tradisjoner for at kristne elever får tilrettelagt for «bønnerom». Når denne praksisen nå skal endres i møte med muslimske elever åpner det opp for spørsmål om forskjellsbehandling. I lys av dette kontaktet STL skolebyråden våren 2012 sammen med Islamsk Råd Norge (IRN). I et felles brev ba vi om et møte og ba om avklaring på en rekke ulike problemstillinger. Vi fikk hverken møte skolebyråden, ei heller fikk vi svar på våre spørsmål. Da Likestillings- og diskrimineringsombudet (LOD) ble gjort oppmerksom på saken, ba de om innsyn i en konkrete sak, nemlig saken om bønnerom ved Hellerud videregående. Her stoppet Torger Ødegård planene om et muslimsk bønnerom. Støtte fra kunnskapsministeren Kunnskapsminister Kristin Halvorsen støtter STLs syn i denne saken. Hun mener spørsmål om stillerom bør være opp til hver enkelt skole. Det bør være rektor i samarbeid med skolens driftsstyre, som avgjør om skolene tilrettelegger for egne stillerom, sa Halvorsen til Vårt Land i september. I en tidligere kommentar til avisen Vårt Land i mars sa Halvorsen følgende til den samme avisen: Opplæringen i skolen skal fremme åndsfrihet. I lys av dette vil det fort kunne føles støtende og lite legitimt dersom skoler nekter elever å samles til religiøs aktivitet.

16 14 STL Årsrapport 2012 Dialog Dialog som overordnet prinsipp Mennesker med ulike religion, tro og livssyn trenger å forstå hverandre. Uten dialog blir det ingen felles forståelse. Sagt i lokal dialoggruppe: «Dialogarbeid gir kunnskap, river ned fordommer, skaper vennskap, forebygger konflikter, legger grunnen for fredelig sameksistens» Sagt i Rådet: «STL er et fantastisk dialogprosjekt. Det er et viktig sted å drøfte saker etisk. Vi lytter til hverandre og lærer av hverandre. Det åpner kanaler for dialog og kontakt også utenfor STL-rommet» Sagt i religions- og livssynslederforumet: «Ved å lære å kjenne hverandre her unngår man å sette hverandre i bås. Vi blir tryggere sammen. Vi kommer sammen som mennesker og har ikke til hensikt å provosere hverandre. Vi viser vei for Norge, for alle mennesker og for de nye generasjonene. Det er ok med kritikk som kommer fra hjertet. Vi må våge det» STL ønsker å utvikle og bruke dialog som redskap for å skape økt forståelse og respekt. Sentralt i STLs dialogplakat, utviklet av forsker og filosof Helge Svare, er viljen til å åpne opp og la seg berøre. Det å lytte og forsøke å forstå den andre er avgjørende viktig. Plakaten er vår veiviser i rådsmøter, for de lokale dialogforumene og for religions- og livssynslederforumet når de møtes.

17 STL Årsrapport 2012 Dialog 15 Dialog der livet leves Lokalt dialogarbeid, fordi livet leves lokalt. Samling for lederne av de lokale dialoggruppene For første gang inviterte STL til ledersamling for de lokale dialoggruppene vinteren Lederne var samlet i Oslo 3. februar. Tema for samlingen var dialogledelse, lokale utfordringer og organisering av det lokale dialogarbeidet. De lokale lederne var opptatt av uklarhet i forbindelse med navn og deres organisatoriske tilhørighet til STL. Det var enighet om at det finnes et behov for klarere rammer og struktur. Følgende gode innspill ble gitt: STL fordeler dialogmidler Kulturdepartementet har økt sine midler til lokale dialog tiltak fra til kr i Da søknadsfristen om lokale dialogmidler gikk ut 1. desember i 2012, hadde det kommet inn søknader om til sammen kroner. Det er kroner mer enn vi har til rådighet. Det økende engasjementet for lokalt dialogarbeid fra 2012 ser dermed ut til fortsatte, og øke over hele landet. For fullstendig oversikt over støtten til lokalt dialogarbeid 2012/2013, se vår nettside dialog. «Det gir tyngde å være knyttet til et sentraltl organ som har kontakter til myndighetene» «Det er viktig at STL er en motor som driver de lokale gruppene fremover og at det lokale arbeidet kan være en del av en større sammenheng». «De lokale dialoggruppene bør ha sin identitet lokalt forankret, men også knyttet til STL» Det var enighet blant de lokale aktørene om behov for avklaring av rammer og struktur, men noe mer usikkerhet knyttet til navn. Lokale dialoggrupper anno 2012 De lokale dialoggruppene har ulik tilknytning og historikk i forhold til STL. Noen grupper ble etablert som en direkte følge av STLs samling om lokalt dialogarbeid i Inspirert av samlingen dro de hjem og etablerte lokale STL-lag. De har en sterk STL-identitet. Det gjelder særlig gruppene i Tromsø og Trondheim. Andre grupper, som de i Kristiansand og Drammen, ble etablert på mer selvstendig basis. Stavanger-gruppen ble etablert lenge før STL tok initiativ, men har i dag en sterk STL-identitet, selv om de ikke bruker STLs navn. Økningen i antall grupper har i 2012 utfordret STLs kapasitet til oppfølging av det lokale dialogarbeidet. Det vil være nødvendig å finne en god vei videre for dette arbeidet, særlig dersom antallet grupper vil fortsette å stige.

18 16 STL Årsrapport 2012 Dialog Religions- og livssynsledere i personlige samtaler om tro og livssyn Religions- og livssynslederforumet er en møteplass for religions- og livssynsledere i Norge. I regi av STL møtes de to ganger årlig til samtale. Religions- og livssynslederforumet er en møteplass for de øverste religions- og livssynslederne i Norge. Forumet har eksistert siden 2008 og møtes fast to ganger årlig. Hensikten er å bygge relasjoner og gjensidig tillit over tid. Fokus rettes mot religiøse og verdimessige utfordringer. Det legget til rette for felles refleksjoner over de utfordringer og muligheter som religiøs ledere og ledere for livssynssamfunn i Norge, står ovenfor. Samtale om kjerneordet i troen Tema for vårens samling var det sentrale ordet eller den grunnleggende praksisen for de «åndelige» ledernes tro eller livssyn. Spørsmålet om hvordan dette påvirker den enkeltes hverdag ble gjort til gjenstand for samtale. Menneskets lengsel etter å se seg selv i en større sammen heng ble av flere ledere omtalt som et sentralt moment i deres tro og livssyn. Videre var det enighet om at det er viktig å sette de fellesmenneskelige erfaringer i sentrum. Et slikt syn ble fremhold av både religiøse ledere og livssynsledere. En av de religiøse lederne sa det slik: Vi er først og fremst mennesker. Deretter er vi jøder, kristne, muslimer eller hinduer. Jeg tror det skal og må være vårt felles utgangspunkt. Jeg tror det kan være «redningen» for vår generasjon, at vi først og fremst tar utgangspunkt i mennesket, dets liv og dets behov. Så kommer Gud og det gudommelige. Samtale om lederskap Lederskap var tema da lederforumet møttes høsten Forumets deltagere delte personlige tanker og erfaringer knyttet til det å være leder generelt, og det å være trosog livssynsleder spesielt. Her følger noen av de religionsog livssynsledernes tanker om ledelse: Ledere som oss skal ikke herske, men tjene Spørsmålet er jo om noen følger etter når vi viser vei. Dersom ingen følger er vi jo ikke veivisere og ledere slik vi ønsker Vi har ingen «sanksjoner» som vanlig ledere i arbeidslivet har. Derfor er tillit viktig Makt er noe man har sammen En leder skal både virke samlende, og samtidig tørre å peke på en bestemt regning, fordi man tror at det er den veien som er viktig å gå Den som er tro og livssynsleder må være «hel ved» Som religions og livssynsledere må vi også drive «visjonsledelse» og skape begeistring

19 17 Organisasjonen STL STL arbeider for å fremme likeverd, respekt og forståelse. STL har som formål å: p arbeide for likebehandling av tros- og livssynssamfunn i Norge p arbeide for økt respekt og forståelse mellom tros- og livssynssamfunn STL ønsker å bidra til å p skape bevisstgjøring om religions- og livssynspolitiske utfordringer p utvikle og bruke dialog som redskap for forståelse og respekt p bygge bro mellom tros- og livssynssamfunn p representere interessene til tros- og livssynssamfunn p samordne det religions- og livssynspolitiske feltet

20 18 STL Årsrapport 2012 Organisasjonen Medlemsorganisasjonene i STL: Bahá í-samfunnet, Buddhistforbundet, Den norske kirke v/ Mellomkirkelig råd, Det Mosaiske Trossamfund, Gurdwara Sri Nanak Dev Ji (sikher), Holistisk Forbund, Human-Etisk Forbund, Islamsk Råd Norge, Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige (mormoner), Kristensamfunnet, Norges Kristne Råd, Oslo Katolske Bispedømme, Sanatan Mandir Sabha Norway (hinduer) og Norges Hindu Kultur Senter Rådet Rådet er det øverste organet i STL og består av oppnevnte representanter fra hver medlemsorganisasjon. Rådet møttes fire ganger i Lederen av rådet velges på årsmøtet for to år av gangen. Fra mars 2011 har Espen Lynne Amundsen (mormoner) vært leder av rådet. Rådets oppgaver: Behandler og vedtar strategier, handlingsplaner, budsjett og kommunikasjonsplattformer Fatter vedtak i konsensus Prioriterer arbeidsfelt Behandler høringssvar Angir retning for arbeidet i AU og sekretariatet Delegerer ansvar og beslutningsmyndighet til AU Arbeidsutvalget (AU): De løpende oppgavene i STL er delegert til Arbeidsutvalget (AU). AU ledes av STLs leder og består av tilsammen tre til fem medlemmer. De velges på årsmøtet for ett år av gangen. AUs oppgaver: Forbereder saker til rådet og følger opp saker i etterkant Arbeider i tråd med gjeldene strategi, budsjett og handlingsplaner som er vedtatt i rådet Har myndighet til å fatte avgjørelser i samsvar med gjeldene strategier og handlingsplaner Fordeler midler til lokalt dialogarbeid AU-referat sendes rådet for å sikre gjennomsiktighet Sekretariatet Sekretariatet har ansvar for den daglige driften av STL. Sekretariatet har to heltidsansatte; en daglig leder og en informasjonskonsulent. Sekretariatets oppgaver: Ansvar for daglig drift av STL i tett kontakt med AU og valgt leder i STL Ansvar for å sette gjeldende strategi og handlingsplaner ut i livet Forbereder rådsmøter og AU-møter Representerer STL i ulike råd og utvalg, referanse og styringsgrupper, på konferanser og i møter med ulike samarbeidspartnere og det offentlige Synliggjør STL sitt virke og videreformidler kunnskap og kompetanse i det offentlige rom, og ovenfor medlemssamfunnene Igangsetter og følger opp ulike prosjekter Skriver utkast til høringssvar Bistår arbeidet i de lokale dialoggruppene og Religions- og livssynslederforumet Årsmøtet er satt sammen på samme måte som rådet, og velger STLs ledelse, godkjenner regnskap, vedtar planer, godkjenner nye medlemmer av STL og behandler vedtektsendringer. Religions- og livssynslederforumet er en møteplass for religions- og livssynsledere i Norge og STL. Forumet hadde sitt første møte 31. januar 2008 og møtes nå fast to ganger årlig. Hensikten er å bygge relasjoner og gjensidig tillit over tid, sette fokus på religiøse og verdimessige utfordringer og reflektere over de utfordringer og de muligheter som er forbundet med å være religiøs leder eller leder for livssynssamfunn i Norge. Lokale dialoggrupper for tros- og livssynssamfunn finnes rundt om i landet. I 2012 var det aktive grupper knyttet til STL sitt nettverk i Trondheim, Tromsø, Bergen, Kristiansand, Stavanger og Drammen. STL nasjonalt har en koordinerende funksjon og forvalter støtteordningen fra Kulturdepartementet. STL er representert i faste råd og utvalg eksternt: STL har faste kontaktmøter med politisk ledelse i Kulturdepartementet to ganger årlig STL har tre styremedlemmer i Oslokoalisjonen for tros- og livssynsfrihet STL har ett styremedlem i Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter STL sitter i styringsgruppa og arbeidsgruppa for pilotprosjektet for tros- og livssynsbetjening ved Universitetssykehuset i Oslo STLs daglige leder sitter i Likestillings- og diskrimineringsombudets brukerutvalg daglig leder sitter i referansegruppen for kurset «Å være religiøs leder i Norge» ved Universitetet i Oslo, Teologisk fakultet Økonomi STL er sikret midler til drift gjennom faste overføringer via statsbudsjettet, som post på Kulturdepartementets budsjett. I 2012 var bevilgningen på 1,9 millioner kroner. I tillegg bidrar alle medlemssamfunn med årlig kontingent. Det søkes også om prosjektstøtte til ulike prosjekter.

21 STL Årsrapport 2012 Organisasjonen 19 Kommunikasjon og synlighet STL har en ambisjon om å være synlig og handlekraftig i sin nåværende strategi. Det er en stor ambisjon for en liten organisasjon. Dialogen og det politiske arbeidet som foregår i STL er relevant og nødvendig for samfunnet. Å være synlig er derfor en viktig og nødvendig ambisjon for en organisasjon som vår. STL i sosiale medier For å nå ut til flere har STL siden 2011 vært tilstede på Twitter med en egen konto, og på Facebook med en egen STL-side. STL ny på Facebook I 2012 etablert STL en egen Facebook-side og vi har nå nærmere 500 personer og organisasjoner som følger oss. Her legger vi ut egne saker og informasjon om relevante artikler, arrangementer og annet tros- og livssynsaktuelt stoff. På Twitter siden 2011 Twitter er et nettsamfunn som lar brukerne sende og lese meldinger bestående av inntil 140 tegn. STL har i dag mer enn 375 følgere, og tallet stiger hver gang vi publiserer en ny tweet. Nyheter på Gode og oppdaterte nettsider er avgjørende for en dags aktuell organisasjon. I 2012 publiserte vi 49 nyhetsartikler på nett, mot 39 året før. STL i media Media og synlighet: Dagsrevyen-innslag om samtalepartnerne ved Oslos Universitetssykehus (5.9). Også Aftenposten, Klassekampen og VG på banen, se nettsaken «STLs samtalepartnere i media» på trooglivssyn.no. STL reagerer på brev om vedtak i Kulturdepartementet om endring i støtteberegning tips fra STL ga oppslag i Vårt Land og Klassekampen. Se nettsaken «Millionkutt i støtten til tros- og livssyns samfunn». Opposisjonspolitikere tok opp saken i Stortingets spørretime. Lise Tørnby intervjuet i Vårt Land: «Norge tømmes for etiopiske prester» (22.11), «Gravferds-overrasket» (31.10), «Omkamp om gravplassene» (29.10), «Mer støtte til tro og livssyn» (5.10), «Ber om rom for tro i skolen» (28.9), ønsket ny kulturminister velkommen (22.9). STL er nevnt i Fædrelandsvennen: «Kritiserer Norge for intoleranse» (22.10), i Klassekampen-portrettet «Romneys trosbror» (19.10), i Utrops «Tilrettelegging eller særrettigheter?» (18.10) i Aftenposten Aften (17.10 og 16.10), Trønder-avisa (1.10), Stavanger Aftenblad: «Religiøs respons på terror» (11.09), i Nordlys og itromsø: «En hilsen til byens muslimer», fra Tromsø STL (16.08), i Klassekampen: «Er religion lureri?» (26.07), i Avisa Nordland: «Feil om Human- Etisk Forbund» (12.07 og 14.07), Stavanger Aftenblad: «Kritiserer ikke kirken, men regjeringens opplegg» (14.07) og «Utidig kritikk av Kirken fra Human- Etisk Forbund» (13.07), Adresseavisen: «Human- Etisk Forbund og markering av 22. juli» (11.07), Agderposten: «Markering av 22. juli» (10.07), Vårt Land: «Minnemarkering» (10.07), «Statlig pengedryss til kirkens minnemarkering» (9.7), «Ny kritikk av kirkens rolle i terror-sorgen» (3.7), «Gir kirken ansvaret for fellessorgen» (3.7), «Hvis nissen blir med på lasset» (29.6), «Følte seg tråkket på av sørgegudstjeneste» (14.6), «Hvor utgangspunktet er som galest» (14.6), «For alle andre trossamfunn» (21.5), «Bekymret for strenge krav» (3.5), «Konspirasjonen mot Grunnloven» (18.4), «Flertall verdsetter flere religioner» (10.3), VG: «Markeringen av 22. juli» (8.7), Aftenposten: «Det lange farvel» (20.5), Bergens Tidende: «Skaper respekt for hverandres tro» (25.4), Nordlys: «Hilsen til byens bahá ier og kristne» (23.4), Bergensavisen: «Inviterer til dialog» (10.4), Stavanger Aftenblad: «Går grensa ved kroppen?» (16.3), Akershus Amtstidende: «Tverreligiøst samarbeid» (25.1). Nyhetsbrev til medlemssamfunn, lokale dialoggrupper og andre Stadig flere ønsker å få tilsendt STL sitt månedlige nyhets brev. Det sendes først og fremt til våre medlemsorganisasjoner, men også til lokale dialoggrupper og andre som ønsker det. I brevet formidles både internt STL-stoff, «eksterne» nyheter og informasjon som andre ber oss videreformidle.

22 20 STL Årsrapport 2012 Organisasjonen Kontaktinfo Medlemsorganisasjoner i STL og deres representanter: Bahá í-samfunnet i Norge Telefon: Nettside: STL-representanter: Britt Strandlie Thoresen og Brit Lynnebakke Buddhistforbundet Telefon: Nettside: STL-representanter: Egil Lothe, Kim Son Pham og Phra Maha Kamsing Kavesako Den katolske kirke, Oslo katolske bispedømme Telefon: E-post: [email protected] Nettside: STL-representanter: Ingrid R. Joys og Marta Bivand Erdal Den norske kirke v/mellomkirkelig råd Telefon: Nettside: STL-representanter: Berit Hagen Ågøy og Sven Thore Kloster Det Mosaiske Trossamfund Telefon: Nettside: STL-representanter: Jan Benjamin Rødner, Norah Athias Babington og Anne Sender Gurdwara Sri Nanak Dev Ji (Sikher) Telefon: Nettside: sikher.no STL-representanter: Sumeet Singh Kanwarji og Tony Singh Bansi Holistisk Forbund Telefon: Nettside: STL-representanter: Anne Kristine Ramberg-Mohn og Bjørn Jansen

23 21 Foto: Erlend Mikael Sæverud, Shutterstock og STL. Trykk: Rolf Ottesen Human-Etisk Forbund Telefon: Nettside: STL-representanter: Kristin Mile og Bente Sandvig Islamsk Råd Norge Telefon: Nettside: STL-representanter: Mohammed Bouras, Mehtab Afsar og Shazia Mushtaq Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige Telefon: / Nettside: STL-representanter: Espen Lynne Amundsen og Are Lövenörn Svendsen Kristensamfunnet i Norge Telefon: Nettside: STL-representanter: Kirsten Thomassen og Oddrun Hjermstad Norges Hindu Kultur Senter Nettside: Telefon: STL-representant: Pulendran Kanagarathnam Norges Kristne Råd Telefon: Nettside: STL-representanter: Dag Nygård, Ørnulf Steen og Knut Refsdal Sanatan Mandir Sabha (Hindu) Nettside: Telefon: STL-representant: Surinder Nath Joshi Arbeidsutvalget i STL Espen Lynne Amundsen, Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, leder Sven Thore Kloster, Den norske kirke Britt Strandlie Thoresen, Bahá í-samfunnet i Norge Ingrid R. Joys, Oslo katolske bispedømme Pulendran Kanagarathnam, Norges Hindu Kultur Senter Sekretariatet Daglig leder: Lise Tørnby Informasjonskonsulent: Lars-Petter Helgestad (i permisjon fra august) Marianne L. L. Melgård (fra august) Nettside: Telefon: / 40

24 STL Rådhusgt Oslo Telefon: / 40 E-post: [email protected]