STL SAMARBEIDSRÅDET FOR TROS- OG LIVSSYNSSAMFUNN. Årsrapport 2010

Transkript

1 STL SAMARBEIDSRÅDET FOR TROS- OG LIVSSYNSSAMFUNN STL Årsrapport 2010 STL

2 Innhold Organisasjon p Organisasjonen STL...2 p En viktig møteplass... 4 Politikk p Religions- og livssynspolitikk...6 p Endelig utredes religions- og livssynspolitikken...8 p Livssynsbetjening på sykehus en pilot...8 p Høringsuttalelser i Dialog p Dialogens kunst p Er STL en dialogisk organisasjon...12 p Dialogens hus fortsatt en mulighet?...13 p Filmseminaret Den andres ansikt...14 p Utenriksministeren i dialog med religionsog livssynsledere...15 p Arbeidet lokalt... 16

3 1 Forord Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) er en paraplyorganisasjon for 14 tros- og livssynssamfunn. Tre av disse er selv paraplyorganisasjoner for trossamfunn innen sin religion. De to hovedområdene i STL er politikk og dialog: Vi arbeider politisk for å sikre likebehandling av tros- og livssynssamfunn, og dialogisk for å skape økt forståelse og respekt. Årsrapporten trekker frem noen av de viktigste begivenhetene i STL i Opprettelsen av Stålsett-utvalget i 2010 var en viktig seier for STL i religionsog livssynspolitikken. Gjennom en årrekke har STL arbeidet for opprettelsen av et utvalg som setter tro og livssyn på det politiske kartet. Vi gleder oss derfor til å bidra aktivt inn i utvalgets arbeid. Bevilgningen fra Kulturdepartementet på en halv million kroner til pilotprosjektet Livssynsbetjening på sykehus er en annen viktig begivenhet. God livssynsmessig betjening til alle pasienter er viktig, uavhengig av religiøs eller livssynsmessig overbevisning eller tro. I det dialogisk forankra arbeidet har to prosesser vært særlig sentrale i året som gikk. Filosof Helge Svare har forsket på STL som dialogisk organisasjon og Otto Hauglin Rådgivning har gjennomført en mulighetsstudie av Dialogens Hus. Begge prosjektene presenteres nærmere i årsrapporten. Møtet mellom utenriksminister Jonas Gahr Støre og de øverste religions- og livssynslederne i Norge var også av stor betydning. Videre ser vi at det lokale dialogarbeidet fortsetter med full styrke gjennom fem aktive forum eller råd. Årsrapporten fra Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn er tredelt: p organisasjon p politikk p dialog Bente Sandvig styreleder Lise Tørnby koordinator/daglig leder

4 2 STL Årsrapport 2010 Organisasjon Organisasjonen STL Siden opprettelsen av STL i 1996 har organisasjonen utviklet seg. Antall medlemssamfunn har økt, men prinsippet om konsensus består. STL har som formål å: p arbeide for likebehandling av tros- og livssynssamfunn i Norge p arbeide for økt respekt og forståelse mellom tros- og livssynssamfunn STL ønsker å bidra til å: p skape bevisstgjøring om religionsog livssynspolitiske utfordringer p utvikle og bruke dialog som redskap for forståelse og respekt p bygge bro mellom tros- og livssynssamfunn p representere interessene til trosog livssynssamfunn p samordne det religions- og livssynspolitiske feltet Organisering av arbeidet Rådet er det øverste organet i STL. Her deltar hver medlemsorganisasjon med to eller tre representanter. Rådet møttes fem ganger i Arbeidsmåten vektlegger konsensus. Rådet delegerer arbeidsoppgaver til arbeidsutvalget (AU) og sekretariatet. AU bestod i 2010 av lederen i STL og tre representanter fra Rådet. Sekretariat, med to ansatte, har ansvar for den daglige driften, og forbereder og gjennomfører vedtak i Rådet og AU. Religions- og livssynslederforum samler de fremste åndelige lederne for trossamfunnene og personer i tilsvarende posisjoner i livssynssamfunnene. Forumet gir rom for samtale om rollen som religions- og livssynsleder. Forumets faste deltagere møtes to ganger i året og velger selv tema for dialogen. Økonomi STL er sikret midler til drift gjennom faste overføringer via statsbudsjettet, som post på Kulturdepartementets budsjett. I 2010 var bevilgningen på 1,775 millioner kroner. I tillegg bidrar alle medlemssamfunn med årlig kontingent. Det søkes også om prosjektstøtte til ulike prosjekt ved behov. Historikk Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn ble etablert i Forløperen var en allianse av tros- og livssynssamfunn som ble kalt Aksjon for livssynsfrihet i skolen. Alliansen bestod av Human Etisk Forbund (HEF), Alternativt nettverk (AN), Islamsk Råd Norge (IRN), Det Mosaiske Trossamfund (DMT) og Buddhistforbundet (BF). Alliansen ble etablert for å forhindre et nytt kristendomsfag med sterk begrensning av fritaksretten. Den implisitte dialogerfaringen ga deltakerne inspirasjon til å etablere et permanent dialogforum. Det ble lagt vekt på å inkludere flertallsreligionen ved Den norske kirke, og andre kristne trossamfunn som ikke hadde vært en del av denne alliansen. I europeisk sammenheng er denne modellen særegen ved at den både inkluderer flertallsreligionen ved Den norske kirke og livssynshumanistene ved Human-Etisk Forbund. Medlemmene i STL Samarbeidsrådet for tros - og livssynssamfunn (STL) har i dag 14 medlemssamfunn. Det er Bahá ísamfunnet, Buddhistforbundet, Den norske kirke v/ Mellomkirkelig råd, Det Mosaiske Trossamfund, Gurdwara Sri Nanak Dev Ji, Holistisk Forbund, Human-Etisk Forbund, Islamsk Råd Norge, Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, Kristensamfunnet, Norges Kristne Råd, Oslo Katolske Bispedømme, Sanatan Mandir Sabha, Norway og Norges Hindu Kultur Senter (observatør).

5 STL Årsrapport 2010 Organisasjon 3 Representanter i Rådet i 2010 p Bahá í-samfunnet: Britt Strandlie Thoresen Brit Lynnebakke p Buddhistforbundet: Egil Lothe Hoa Tran Nirmala Eidsgård p Den norske kirke v/ Mellomkirkelig råd: Berit Hagen Ågøy Sven Thore Kloster p Det Mosaiske Trossamfund: Jan Benjamin Rødner Edvard Aspelund p Gurdwara Sri Guru Nanak Dev Ji: Sumeet Singh Kanwarji Tony Singh Bansi p Holistisk Forbund: Anne Kristine Ramberg-Mohn Bjørn Jansen p Human-Etisk Forbund: Kristin Mile Bente Sandvig p Islamsk Råd Norge: Ali Asghar Shazia Mushtaq p Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige: Espen Lynne Amundsen Are Lövenörn Svendsen p Kristensamfunnet: Kirsten Thomassen Gisle Bie p Norges Kristne Råd: Dag Nygård Ørnulf Steen p Oslo Katolske Bispedømme: Margareta Tumidajewicz Marta Bivand Erdal p Sanatan Mandir Sabha: Mangat Rai Sharma Observatør p Norges Hindu Kultur Senter: Pulendran Kanagarathnam Arbeidsutvalget (AU) p Bente Sandvig (Leder av STL siden 2007) p Sven Thore Kloster p Shazia Mushtaq p Hoa Tran Ansatte p Anders Huuse Kartzow, koordinator (til 30.09) p Lise Tørnby, koordinator/ daglig leder (fra 01.10) p Lars-Petter Helgestad, informasjonskonsulent (fra 15.04)

6 4 STL Årsrapport 2010 Organisasjon STL har ikke bare en viktig samordningsfunksjon på det religions- og livssynspolitiske feltet. Det er også en viktig møteplass for mennesker og organisasjoner som er opptatt av tro, livssyn og mening. Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige: STL er et organ som fremmer respekt og samhandling. Her viser vi at folk med ulik tro og livssyn kan stå sammen. Vi har mange felles verdier som forener oss. Bahá í-samfunnet: Vi er med i STL fordi vi tror på samarbeid og konfliktløsning via rådslagning. Vi tror at den beste løsningen kommer frem via samtale. Vi ser konsensusprinsippet som en viktig forutsetning for gjensidig respekt og anerkjennelse. Buddhistforbundet: STL er et fantastisk dialogprosjekt. Det er et viktig sted å drøfte saker etisk. Vi lytter til hverandre og lærer av hverandre. Det åpner kanaler for dialog og kontakt også utenfor STL-rommet. Det Mosaiske Trossamfund: STL er det eneste forum med formål å styrke religionspolitiske rettigheter og likestilling for alle registrerte grupper i Norge. Den norske kirke ved Mellomkirkelig råd: Gode relasjoner til andre tros- og livssynssamfunn er av stor betydning for Den norske kirke. Vi ønsker både å snakke med og lytte til andre tros- og livssynssamfunn, og derfor er STL en viktig arena. En viktig møteplass Hva motiverer tros-og livssynssamfunn i Norge til å være med i et samarbeidsråd? Vi spurte våre rådsmedlemmer om dette i 2010 og fikk følgende svar:

7 STL Årsrapport 2010 Organisasjon 5 Kristensamfunnet: I Samarbeidsrådet kan vi møtes til dialog med andre trosretninger. For oss er det viktig å være med på det. Holistisk Forbund: Det er viktig å kunne gjøre felles sak med andre tros- og livssynssamfunn i livssynspolitikken. Dessuten er det å møte hverandre i seg selv viktig. Det er en holistisk tanke at vi alle har noe å lære av hverandre gjennom dialog - og det er jo nettopp det vi gjør i STL! Oslo katolske bispedømme: Det er viktig at tros- og livssynssamfunn står sammen om religionspolitiske spørsmål ovenfor staten i Norge. I tillegg er det personlig berikende og lærerikt å være med. Norges Kristne Råd: Vi ser på STL som en særlig viktig møteplass for tros- og livssynsspørsmål i Norge. Norges Kristne Råd vil være tilstede på denne arenaen. Sanatan Mandir Sabha: Det er et veldig viktig arbeid STL gjør. Både for store og små trossamfunn er det en støtte å være med i STL. Ved å være med her står man ikke alene. Human-Etisk Forbund: Vi er med i STL blant annet for å være delaktig på en egnet arena for utveksling av meninger og diskutering av erfaringer. Et samarbeid på tvers av livssyn kan gi større muligheter til å sette saker på dagsorden. Islamsk Råd Norge: STL er religionsdialog i praksis og gir oss anledning til å bli kjent med mennesker med andre livssyn. I tillegg er det en god plattform til å finne saker vi alle er enige om, og som vi ønsker å løfte fram i forhold til myndighetene eller storsamfunnet. Norges Hindu Kultursenter: STL er en fellesarena for forskjellige trossamfunn og vi synes derfor at det er viktig å være en del av dette fellesskapet. Å være en del av et slikt samarbeid bedrer forståelsen for hverandre og skaper dialog mellom de ulike trosretningene. Gurdwara Sri Guru Nanak Dev Ji: STL er et bindeledd for oss ut i det norske samfunnet. Som minoritetsreligion er det viktig å være med. Det er en arena hvor vi kan uttrykke hva vi tror på. I STL har ikke alle samme mening, men vi er enige om religionsfrihet og respekt.

8 6 Å arbeide interessepolitisk for å sikre likebehandling av alle tros- og livssynssamfunn er en av kjerneoppgavene til Samarbeidsrådet. Religions- og livssynspolitikk Selv om vi fortsatt har en homogen religiøs kultur i Norge, er det i dag ca. 20 prosent av befolkningen som ikke er medlemmer av Den norske kirke. Halvparten av disse tilhører andre religioner eller livssyn enn statsreligionen. I hvilken grad de er sikret de samme rettighetene som andre borgere er et viktig tema for STL. Religions- og livssynspolitikk handler om å arbeide for likebehandling av tros- og livssynssamfunn i Norge. Arbeidet er basert på FNs konvensjoner om menneskerettigheter og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Mer allment handler religions- og livssynspolitikk om å sette søkelys på retten til tros- og livssynsfrihet i Norge. Det være seg gjennom å kartlegge utfordringer på feltet, drive politisk påvirkningsarbeid, eller tematisere slike spørsmål gjennom seminarer og konferanser. Regjeringens opprettelse av et offentlig religions- og livssynspolitisk utvalg, ledet av Sturla Stålsett, var en viktig begivenhet i Utvalget ble opprettet blant annet etter initiativ fra STL om å utrede religions- og livssynspolitikken i Norge. En annen viktig begivenhet på feltet religionsog livssynspolitikk i 2010 var bevilgningen fra Kulturdepartementet til pilotprosjektet om livssynsbetjening på sykehus. Bevilgningen var på en halv million kroner. Prosjektet starter opp i Et viktig arbeid for STL er å utforme høringssvar som er relatert til religions- og livssynspolitikken i Norge. Til sist i dette kapitlet finner du en oversikt over våre høringsuttalelser i 2010.

9 7

10 8 STL Årsrapport 2010 Politikk Endelig utredes religionsog livssynspolitikken Regjeringen nedsatte i juni 2010 et utvalg for å gjennomgå statens religionsog livssynspolitikk. Utvalget skal fremme forslag som kan bidra til å skape en mer helhetlig politikk på feltet. Forholdet mellom stat, samfunn, individ, religion og livssyn har de senere årene i stadig sterkere grad kommet på den politiske dagsordenen. Det pågår mange viktige diskusjoner om tradisjon og mangfold, og hvilken rolle tro og livssyn bør ha i det offentlige rom. De siste tiårene har det norske samfunnet gjennomgått store endringer. Vi har blant annet fått et større kulturelt og religiøst mangfold. Rundt 80 prosent av befolkningen tilhører fortsatt Den norske kirke, mens antall tros- og livssynssamfunn og personer som tilhører disse øker. I tråd med dette understreket kulturminister Anniken Huitfeldt at Norge har behov for en mer helhetlig trosog livssynspolitikk, da hun utnevnte et eget religions- og livssynspolitisk utvalg 21. juni Hun påpekte at det fra flere hold er det tatt til orde for en offentlig utredning på feltet. STL har i flere år etterlyst et slikt utvalg. Utvalget er bredt sammensatt bl.a. med medlemmer fra ulike tros- og livssynssamfunn. I tillegg består utvalget av mennesker med religionsvitenskapelig, teologisk, juridisk og samfunnsvitenskapelig kompetanse. Utvalget har som mandat å fremme forslag som kan bidra til å skape en mer helhetlig politikk på feltet. De vil ta utgangspunkt i at statens fremste oppgave i tros- og livssynspolitikken er å sikre og beskytte tros- og livssynsfriheten, slik denne er forankret i internasjonale konvensjoner og nasjonal rett. Utvalget skal legge til grunn avtalen 10. april 2008 mellom de politiske partiene på Stortinget om statskirkeordningen (Kirkeforliket). Utvalget vil komme med sin innstilling ved utgangen av Livssynsbetjening på sykehus en pilot På tampen av 2010 bevilget kulturministeren kroner til et pilotprosjekt som skal gi likt tilbud om tros- og livssynsbetjening til alle pasienter på sykehus. Sammen med Oslo universitetssykehus, Teologisk fakultet ved Universitetet i Oslo og ulike tros- og livssynssamfunn, har STL tatt initiativ til å starte opp et pilotprosjekt for tros- og livssynsbetjening på Oslo universitetssykehus. Prosjektet har som formål å sikre likt tilbud om tros- og livssynsbetjening til alle pasienter og pårørende uansett tro eller livssyn. Kulturdepartementet sikrer oppstart av prosjektet våren 2011 med en bevilgning på en halv million kroner i desember Religiøs eller livssynsmessig betjening på sykehus er i dag først og fremst tilrettelagt for majoritetsbefolkningen gjennom ordningen med sykehusprester knyttet til Den norske kirke. Ordningen innebærer en diskriminerende praksis ovenfor medlemmer av andre tros- og livssynssamfunn. Når mennesker legges inn på sykehus er de ofte i en sårbar situasjon. Mange har behov for sjelesorg eller samtaler om det eksistensielle. Andre ønsker tros- og livssynsmessig betjening (f.eks. ritualer) knyttet til sykdom eller dødsleie. STLs utredningsrapport Livsfaseriter viser et stort mangfold knyttet til hva personer med ulik religiøs og livssynsmessig bakgrunn ønsker seg i slike situasjoner. Rapporten viser at det er lite kunnskap om dette mangfoldet hos helsepersonell. Å ivareta grunnleggende menneskerettigheter og pasientrettigheter er en viktig motivasjonsfaktor i prosjektet. Tros- og livssynsbetjening er knyttet til retten til å utøve sin tro, alene eller i fellesskap med andre. Dette står nedfelt i artikkel 9 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjons og i artikkel 18 i FNs sivile og politiske rettigheter. Norge har forpliktet seg til å følge disse konvensjonene. I forarbeidet til pasientrettighetsloven omtales spesielt religionsfriheten som en menneskerettighet som må respekteres og vernes.

11 STL Årsrapport 2010 Politikk 9 Høringsuttalelser i 2010 STL avga svar på tre offentlige høringer i Her følger en kort oppsummering av hvert høringssvar. De kan leses i sin helhet på Bruk av symboler i domstolene Domstolsadministrasjonen avholdt høring om bruken av religiøst og politisk betingede plagg i domstolene. STL mener det er positivt at mangfoldet er til stede i det offentlige rom. STLs medlemmer var uenige i hvor strengt regulert bruk av symboler skal være, men peker bl.a. på at det oftest vil være minoriteter som rammes av slik regulering. Videre ble det pekt på annen symbolbruk som allerede eksisterer, som korset på førstvoterendes stol i Høyesterett. Evaluering av valg 2009 Kommunal- og regionaldepartementet sendte på høring en evaluering av gjennomføringen av stortingsvalget i Da ble for første gang Kirkevalget for Den norske kirke avholdt samtidig med det offentlige valget. Prinsipielt mente STL at det var viktig å skille mellom statsborgerskapets allmenne rett knyttet til å bestemme hvem som skal styre landet, og det som angår den rett enkeltmedlemmer av et trossamfunn har til å delta i interne valg i sitt trossamfunn. STL etterlyste forslag som vil bedre situasjonen ved de tre valgene høsten 2011, slik at de at de kirkelige og de politiske valgene holdes tydeligere atskilt. Gravferdslov og kirkelov Forslag om endringer i gravferdsloven kom på høring fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD). STL mente at forslagene på en bedre måte ivaretar de behov som tros- og livssynsminoritetene har ved gravferd. Forslagene vil også være et skritt i retning av en mer livssynsnøytral forvaltning av det offentliges ansvar for gravferdssaker. Blant annet tydeliggjøres gravplassenes allmenne karakter ved forslag om bruk av begrepet gravlund. STL støttet FADs forslag om at den lokale gravferdsmyndigheten skal invitere representanter fra trosog livssynssamfunn til å snakke om ulike behov ved gravferd. STL foreslo også at begravelsesbyråene i området inkluderes på disse møtene. STL knyttet også kommentarer til forslagene om seremoni på gravlund, frister for gravferd og kremasjon, privat gravsted og askespredning, harmonisering med barneloven og krav om kirkemedlemskap ved Teologisk fakultet.

12 10 Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn ønsker å utvikle og bruke dialog som redskap for forståelse og respekt. Dialogens kunst Det finnes i dag ingen felles, entydig forståelse av hva en dialog er. Noen forstår dialog som et løst organisert samtalefelleskap hvor holdningen til deltagerne er det som skiller dialogen fra samtalen. Andre ser på dialogen som mer strukturerte dialogprosesser med på forhånd definerte rammer eller spilleregler. Religions- og livssynsdialog skiller seg fra andre typer dialog ved at aktørene i den aktuelle situasjonen opplever seg som representanter for en tro eller et livssyn. Den skiller seg fra annen type religionsmøte ved at den er preget av respekt og likeverd og at aktørene ikke sikter mot å vinne makt over den andre eller overbevise den andre til å skifte trosstandpunkt. Til dialog i streng forstand hører det også at deltakerne viser vilje til å lytte og forstå den andre og åpenhet for selv å bli beveget i møtet. Mennesker med ulik religion, tro og livssyn trenger ikke å være enige, men de trenger å forstå hverandre. Dialog og samtale må til. Uten dialog, blir det ingen gjensidig forståelse. Alternativet blir monolog og ikke-kontakt. Det er farlig. Vi må tåle hverandres ulikheter og være nysgjerrige på hverandres tro og fortolkningsverden. Det jobber STL for. Regjeringens politiske plattform ( Soria Moria II ) heter det: Religionsmangfoldet beriker samfunnet og stiller oss overfor nye utfordringer. Åpen samtale, samarbeid og samhandling mellom tros- og livssynssamfunnene lokalt og nasjonalt fremmer gjensidig forståelse og bidrar til respekt både for ulikheter og for de felles verdier samfunnet skal bygge. I og med at dialogen er en av to bærebjelker i STL ønsker vi å utvikle og bruke dialog som redskap. Det motiverte oss til å kontakte filosof Helge Svare i 2010 for å se nærmere på STL som dialogisk organisasjon. I tillegg fikk vi utredet muligheten for å etablere et Dialogens Hus i Oslo, hvor den bærende ide er at Dialogens Hus vil bidra til å synliggjøre og videreutvikle tros- og livssynsdialogen i Norge. Møtet mellom utenriksministeren og de øverste religions- og livssynslederne var en annen viktig dialogbegivenhet i året som gikk. Dessuten ser vi at støtteordningen for lokalt dialogarbeid gir STL en viktig rolle i oppfølgingen av lokale dialoggrupper og prosjekter rundt om i landet. Vi er glade for at norske myndigheter også ser verdien av en aktiv tros- og livssynsdialog. I

13 11

14 12 STL Årsrapport 2010 Dialog Er STL en dialogisk organisasjon? Dialog er en samtale preget av gjensidig åpenhet og velvilje, mener filosof Helge Svare. I 2010 så han nærmere på STL som dialogisk organisasjon. Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn har på en særlig måte har gjort dialog til et overordnet prinsipp for sin virksomhet. Rådet definerer seg som en dialogorganisasjon. I henhold til sin formålsparagraf har det som oppgave gjennom dialog å fremme gjensidig forståelse og respekt mellom tros- og livssynssamfunn. Det har også som mål å skape en større bevissthet om hva dialog er (i samfunnet og STL) og vise dette gjennom hvordan STL arbeider og opptrer. I tråd med våre høye ambisjoner på dialogfeltet, satt vi i 2010 STL- dialogen under lupen. Det at STL definerer seg som en dialogorganisasjon gjør den, ifølge Svare, til et interessant studiefelt for alle som er interessert i dialogens rolle i organisasjoner. Sentrale spørsmål i Svares tilnærming til STL har vært: Hva slags dialogforståelse bygger STL sin virksomhet på? Hvordan tilrettelegges dialogen(e) i praksis? I hvilken grad oppleves dialogen som et hensiktsmessig virkemiddel til å løse organisasjonens oppgaver? I hvilken grad oppstår det i det dialogiske arbeidet problemer eller utfordringer som fremdeles er uløste, eller der dagens løsninger ennå ikke oppfattes som gode nok? Hvordan kan disse utfordringene møtes? Foto: Pax forlag Helge Svare er filosof og idéhistoriker og har i en årrekke arbeidet med dialog i bedrifter og organisasjoner. Han er i dag seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet, med spesiell interesse for dialogprosesser og kjønnsforskning. Svare har gitt ut en rekke bøker, blant annet om vennskap, dialog, metaforer og filosofisk praksis. Svarene på spørsmålene vil kunne ha relevans ikke bare for STL, dens medlemsorganisasjoner og medarbeidere, men også for andre som ønsker å utvikle sin organisasjon i en mer dialogisk retning. Vi gleder oss derfor til at rapporten om STL som dialogorganisasjon ferdigstilles våren I tillegg utarbeider Svare en ny dialogplakat til hjelp for å styrke STL sin dialogiske praksis. Den bør være av interesse for alle som er opptatt av dialog og kanskje spesielt for aktører i den offentlige samtale som er opptatt av tema som religion, flerkultur og innvandring.

15 STL Årsrapport 2010 Dialog 13 Dialogens hus fortsatt en mulighet? Tanken bak Dialogens Hus er å etablere et ressurssenter for tros- og livssynsdialogen i Norge. I april 2010 var mulighetsstudien klar, men veien videre er enda ikke avklart. I 2009 nedsatte STL en arbeidsgruppe som jobbet frem visjonen om Dialogens Hus. Huset skulle romme tros- og livssynsbaserte virksomheter og dialoginitiativ, samt være et ressurssenter for tros- og livssynsdialogen i Norge. Penger fra Kulturdepartementet sikret en mulighetsstudie som i april 2010 ble overlevert STL. Otto Hauglin Rådgivning stod bak studien. Den konkluderte med at STL bør gå i gang med å etablere Stiftelsen Dialogens Hus. Dialogens hus vil bidra til å konkretisere, synliggjøre og videreutvikle den viktige og helt nødvendige tros- og livssynsdialogen i dagens Norge. Motivasjonen for å etablere et dialogens hus formuleres slik: Selv om det over lengre tid har foregått ulike tiltak knyttet til tros- og livssynsdialog i Norge, har mye av denne foreløpig vært relativt lite synlig, verken i det offentlige rom, og heller ikke i særlig grad innad i de ulike tros- og livssynssamfunnene. Den har på mange måter blitt en sak for spesielt interesserte og for spesialister. Ved å synliggjøre institusjonelt, gjennom et konkret hus, gjennom et daglig fellesskap mellom ulike tros- og livssynssamfunn og ulike dialoginitiativ, og gjennom aktiviteter og profileringstiltak, også utadrettede, vil Dialogens hus bidra til å offentliggjøre og markere denne dialogens nødvendige plass på dagsorden, både innad i de ulike samfunnene, men også religionspolitisk og i samfunnsdebatten. Dialogens hus vil på denne måten kunne bli en vesentlig arena og legge til rette for ulike aktørers initiativ og tiltak innen tros- og livssynsdialogen. Rapporten har blitt behandlet i Rådet ved to anledninger. Den økonomiske risikoen ved å igangsette ett så stort prosjekt innenfor en så liten organisasjon som STL har blitt vurdert som stor. Rådet har derfor ikke ønsket å etablere en stiftelse. De har bedt en arbeidsgruppe undersøke muligheten for å ivareta ideen om Dialogens hus, men i en mindre skala. Dette arbeidet er foreløpig ikke sluttført.

16 14 STL Årsrapport 2010 Dialog I spillefilmen Departures oppdager Daigo Kobayashi (t.v.) til sin skrekk at den nye jobben hans som Nokanshi ( kistelegger ) er å være en profesjonell som klargjør de avdøde for begravelse og overgangen til det neste liv. Filmseminaret Den andres ansikt For andre år på rad var STL med å arrangere et seminar om religion og livssyn på film. Samarbeidsrådet var også i 2010 med på å arrangere seminar om religion og livssyn på film. Den andres ansikt hadde som hovedmål å se på hvordan religion og livssyn blir fremstilt på film. Tema i år var livsfaser, etter inspirasjon av STL-utredningen Livsfaseriter. Hva skjer når Amish-ungdom blir sluppet ut i den virkelige verden og kan gjøre hva de vil? Hva slags ritualer har japanske buddhister for stell av sine døde? Kjennskap til hvordan forskjellige religioner møter livets ulike faser er en viktig nøkkel til respekt og forståelse på tvers av religioner og livssyn. Gjennom innledninger, dialoger og foredrag som utdyper filmopplevelsen var målet økt kunnskap og forståelse om andres religion og livssyn. - Det varmer Kulturdepartementets hjerte at dere bruker film som virkemiddel i religions- og livssynsdialogen, sa statssekretær Lotte Grepp Knutsen om filmseminaret Den andres ansikt i et møte med STL 23. november Seminaret ble arrangert på Filmens Hus i Oslo i november sammen med KULT (Senter for kunst, kultur og kirke i Oslo). Arrangementet ble støttet av Norsk filminstitutt. Bidragsytere som deltok med innledning eller i dialogene var blant annet: Jone Salomonsen, teologiprofessor og riteforsker Iram Haq, skuespiller og filmregissør Maria Strømmen, bahá í Pia Axell, filosof Ervin Kohn, Det Mosaiske Trossamfund Ingeborg Moræus Hanssen, tidligere kinodirektør i Oslo Ghulam Abbas, daglig leder i al-khidmat Begravelsesbyrå for Muslimer Bente Sandvig, leder i Samarbeidsrådet for trosog livssynssamfunn Filmer som ble vist: Sixty Six (Storbritannia 2006, regi: Paul Weiland) Devil s Playground (USA 2002, regi: Lucy Walker) I m Taraneh, 15 (Iran 2002, regi: Rassul Sadr Ameli) Monsoon Wedding (India 2001, regi: Mira Nair) Departures (Japan 2009, regi: Yôjirô Takita) Et eget rom (Norge 2007, regi: Mocia Boracco Borring) Den store barnedåpen (Norge 1931, regi: Tancred Ibsen)

17 STL Årsrapport 2010 Dialog 15 Utenriksministeren i dialog med religions- og livssynsledere Selv om dialogbegrepet står i fare for å bli slitt, trenger vi det, sa utenriksminister Jonas Gahr Støre i møte med STL sitt forum for religionsog livssynsledere Da utenriksminister Jonas Gahr Støre møtte de fremste religions og livssynslederne i Norge slo han fast at alternativet til dialog er dårligere. - Dialog betyr at jeg er villig til å ta deg inn. - Det dere er opptatt av i dette forumet blir mer og mer i fokus, også i min jobb, sa utenriksminister Jonas Gahr Støre i sin innledning til samtale. - Dialog betyr at jeg er villig til å ta deg inn, hvilket igjen er avgjørende for å skape forståelse for hverandres ståsted, sa Støre. Han kjente ikke til noe lignende nasjonalt forum i noe annet land i verden. Utenriksministeren var opptatt av at et forum som dette har en enda viktigere funksjon i situasjoner med spenninger mellom ulike religiøse retninger. Han viste til saken om Muhammed-karikaturene. - Det at det finnes ulike forum for dialog mellom livssyn i Norge gjorde at dette ikke vokste seg like stort hos oss som i andre land. Forumet for religions- og livssynsledere har i så måte en viktig forebyggende dimensjon, sa Støre. Religions- og livssynslederne i STL møtes to ganger i året. Hensikten er å bygge tillit og et godt forhold over tid, samt å reflektere over de utfordringer og muligheter som er forbundet med å være religiøs leder eller leder for livssynssamfunn i Norge. Forumet finner selv fram til tema for møtene. Utenriksminister Jonas Gahr Støre (t.v.) og leder i Islamsk Råd Norge, Senaid Kobilica. Faste deltakere i religions- og livssynslederforum: p Anne Kristine Ramberg-Mohn Holistisk Forbund p Johannes Johansen Den ortodokse kirke p Arnfinn Løyning Den Evangelisk Lutherske Frikirke p Bernt Eidsvig Oslo Katolske Bispedømme p Britt Strandlie Thoresen Bahá í-samfunnet p Helga Haugland Byfuglien Bispemøtet, Den norske kirke p Joav Melchior Det Mosaiske Trossamfund p John Rawcliffe Kristensamfunnet p Mangat Rai Sharma Sanatan Mandir Sabha, Norway p Senaid Kobilica Islamsk Råd Norge p Taranjit Singh Sethi Gurdwara Sri Nanak Dev Ji p Tom Atle Herland Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige p Thich Vien Duy Det vietnamisiske buddhistsamfunn p Åse Kleveland Human-Etisk Forbund

18 16 STL Årsrapport 2010 Dialog Arbeidet lokalt De lokale dialogene er viktig som plattform for brobygging. Kanskje er de også med på å gi noen perspektiver på lokale integreringsutfordringer? Gjennom et årlig tilskudd på kroner fra Kulturdepartementet (KUD) er det lokale dialogengasjementet styrket de siste årene. Formålet med tilskuddet er bl.a. å styrke samarbeid mellom ulike tros- og livssynssamfunn og legge til rette for etablering av lokale samarbeidsråd eller dialogforum. Tilskuddet fra KUD forvaltes av STL. Vi formidler både driftsstøtte til lokale dialogforum og prosjektstøtte til ulike aktører. I 2010 fikk blant annet følgende prosjekter støtte: Dialogsone om religiøs krisehjelp på EidMela (Islamic Cultural Center), filmseminaret Den andres ansikt (KULT), dialogtreff for ungdom (Nansenskolen), religionens dag på Grønland (Grønland torg) og interimsstyret til UngDialog NOK TIL LOKALE DIALOGTILTAK Formålet med tilskuddet er bl.a å styrke samarbeid mellom ulike tros- og livssynssamfunn og legge til rette for etablering av lokale samarbeidsråd eller diaglogforum Drammen Drammen og omegn tros- og livssynsforum (DOTL) ble stiftet i mai 2008 og har 19 medlemsforeninger. De har som mål å skape bedre kjennskap og kontakt mellom trosog livssynssamfunn. De ønsker også å involvere trossamfunnene til et bedre lokalmiljø i Drammen. I tillegg til jevnlige medlemsmøter står DOTL bak en årlig tradisjon med Gjestebud for Drammens ulike tros- og livssynssamfunn, frivillige organisasjoner, offentlige aktører med mer. Kristiansand Forum for Tro og Livssyn, Kristiansand (FTL) ble formelt stiftet i Det er resultat av en flerårig dialog mellom mennesker med forskjellig tros- og livssynsbakgrunn i Kristiansand. FTL består av 10 ulike medlemsorganisasjoner. Forumet arrangerte en rekke møter, åpne seminarer og markeringer gjennom året. Trondheim Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn i Trondheim ble etablert i april 2008 og er en møteplass for tros- og livssynssamfunn og deres representanter. Under Olavsfestdagene arrangerte de et vellykket barnekunstverksted for fred, hvor også de foresatte ble invitert til dialog. Lars-Petter Helgestad fra STLs sekretariat var gjest på årsmøtet deres høsten 2010 og informerte bl.a. om det lokale dialogarbeidet i Norge. Tromsø Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn i Tromsø ble etablert i 2007 og samler store deler av tros- og livssynsmangfoldet i Tromsø. I 2010 avholdt de bl.a. et seminar om islam og vestlige verdier. Rogaland Dialoggruppen for tro og livssyn i Rogaland ble etablert i 1999, men har dessverre vært noe inaktiv det siste året. Høsten 2010 ble et nytt og motivert styre valgt på årsmøtet som tok opp igjen driften. STL-leder Bente Sandvig innledet om religionsog livssynspolitikk på årsmøtet. For fullstendig oversikt over støtten til lokalt dialogarbeid, se vår nettside Det er i dag etablert faste dialoggrupper i Drammen, Kristiansand, Tromsø, Trondheim og Stavanger. De er selvstendige organisasjoner.

19 17

20 18 STL Besøks-/ postadresse: Rådhusgt Oslo /40 (tel)