(Innst. 249 S ( ), jf. Dokument 8:62 S ( )) Møte torsdag den 14. april 2011 kl. 10 President: D a g Te r j e A n d e r s e n

Transkript

1 14. april Dagsorden 3541 Møte torsdag den 14. april 2011 kl. 10 President: D a g Te r j e A n d e r s e n D a g s o r d e n (nr. 76): 1. Innstilling fra valgkomiteen om suppleringsvalg til Stortingets delegasjon til NATOs parlamentariske forsamling (Innst. 301 S ( )) 2. Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Solveig Horne, Harald T. Nesvik, Ib Thomsen og Øyvind Korsberg om lov om endringer i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred. (Avvikle åpningstidsbestemmelsene herunder avskaffing av den såkalte «Brustad-bua») (Innst. 253 L ( ), jf. Dokument 8:46 L ( )) 3. Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Arne Sortevik og Harald T. Nesvik om høyhastighetsbredbånd i hele Norge (Innst. 276 S ( ), jf. Dokument 8:71 S ( )) 4. Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen og Arne Sortevik om å styrke sjøtransportens konkurranseevne i Norge (Innst. 271 S ( ), jf. Dokument 8:53 S ( )) 5. Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Arne Sortevik, Åge Starheim og Gjermund Hagesæter om snarest å sette i gang arbeid med heving av ubåten U-864 og fjerning av kvikksølvlasten på 67 tonn (Innst. 278 S ( ), jf. Dokument 8:78 S ( )) 6. Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Åge Starheim, Harald T. Nesvik og Arne Sortevik om å sette i gang bygging av Stad skipstunnel basert på alternativ Stor Tunnel (Innst. 279 S ( ), jf. Dokument 8:80 S ( )) 7. Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om utbygging og finansiering av rv 80 Løding Vikan i Bodø kommune i Nordland (Vegpakke Salten fase 2a) og auke av fullmaktsgrensa for forskottering i 2011 (Innst. 248 S ( ), jf. Prop. 63 S ( )) 8. Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingjerd Schou, Øyvind Halleraker, Lars Myraune og Gunnar Gundersen om konkurranseutsetting av Kongsvingerbanen (Innst. 249 S ( ), jf. Dokument 8:62 S ( )) 9. Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Arne Sortevik og Øyvind Korsberg om konkrete tiltak for å bedre sikkerheten på veinettet og representantforslag fra stortingsrepresentantene Øyvind Halleraker, Bård Hoksrud, Knut Arild Hareide og Borghild Tenden om kamp mot trafikkdøden (Innst. 272 S ( ), jf. Dokument 8:64 S ( ) og Dokument 8:76 S ( )) 10. Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Ingebjørg Godskesen, Jan-Henrik Fredriksen og Arne Sortevik om moderne rammebetingelser for taxinæringen (Innst. 277 S ( ), jf. Dokument 8:77 S ( )) 11. Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen og Arne Sortevik om å vintersikre utenlandske trailere på norske veier (Innst. 274 S ( ), jf. Dokument 8:84 S ( )) 12. Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden om å opprette et offentlig register over trafikkskoletilbudene i landet (Innst. 291 S ( ), jf. Dokument 8:94 S ( )) 13. Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om endringer i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. og lov 19. juni 1931 nr. 18 om Aktieselskapet Vinmonopolet (Innst. 267 L ( ), jf. Prop. 48 L ( )) 14. Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Bent Høie, Svein Flåtten, Sonja Irene Sjøli, Henning Warloe og Elisabeth Aspaker om en langsiktig strategi for biomedisin (Innst. 270 S ( ), jf. Dokument 8:48 S ( )) 15. Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad, Laila Dåvøy og Hans Olav Syversen om tiltak for økt trygghet i byene (Innst. 269 S ( ), jf. Dokument 8:49 S ( )) 16. Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Jørgen Bekkevold, Laila Dåvøy, Rigmor Andersen Eide, Dagfinn Høybråten og Kjell Ingolf Ropstad om å legge ned de regionale helseforetakene og omgående å fryse alle omstillingsprosesser i lokalsykehusene (Innst. 287 S ( ), jf. Dokument 8:54 S ( )) 17. Referat

2 april Representantforslag fra repr. Horne, Nesvik, Thomsen og Korsberg om endringer i helligdagsfredloven 2011 Presidenten: Den innkalte vararepresentanten for Hedmark fylke, Eli Skoland, tar nå sete. Representanten Linda C. Hofstad Helleland vil framsette et representantforslag. Linda C. Hofstad Helleland (H) [10:00:38]: På vegne av representantene Sonja Irene Sjøli, Olemic Thommessen og meg selv har jeg gleden av å fremsette et representantforslag om å styrke barns rettigheter og innflytelse i barnevernet. Presidenten: Representanten Gjermund Hagesæter vil framsette et representantforslag. Gjermund Hagesæter (FrP) [10:01:08]: På vegner av representantane Per-Willy Amundsen, Åge Starheim og meg sjølv har eg gleda av å setje fram eit representantforslag om å setje ned ein breitt samansett kommisjon som skal utarbeide forslag til ein betre integreringspolitikk for Noreg. Presidenten: Representanten Christian Tybring- Gjedde vil framsette et representantforslag. Christian Tybring-Gjedde (FrP) [10:01:44]: På vegne av stortingsrepresentantene Ulf Leirstein, Gjermund Hagesæter, Kenneth Svendsen og meg selv ønsker jeg å fremsette et representantforslag om å avvikle eiendomsskatten. Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på reglementsmessig måte. Før sakene tas opp til behandling, vil presidenten informere om at møtet fortsetter utover kl. 16 til dagens kart er ferdigbehandlet. S a k n r. 1 [10:02:12] Innstilling fra valgkomiteen om suppleringsvalg til Stortingets delegasjon til NATOs parlamentariske forsamling (Innst. 301 S ( )) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 3626) S a k n r. 2 [10:02:22] Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Solveig Horne, Harald T. Nesvik, Ib Thomsen og Øyvind Korsberg om lov om endringer i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred. (Avvikle åpningstidsbestemmelsene herunder avskaffing av den såkalte «Brustad-bua») (Innst. 253 L ( ), jf. Dokument 8:46 L ( )) Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen. Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid. Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. Det anses vedtatt. Linda C. Hofstad Helleland (H) [10:03:38] (ordfører for saken): Dette representantforslaget fra Fremskrittspartiet omhandler avviklingen av åpningstidsbestemmelsene, herunder avskaffing av den såkalte Brustad-bua. Lov av 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred, eller enklere sagt og bedre kjent som helligdagsfredloven, slår fast at faste utsalgssteder som hovedregel skal holdes stengt på søndager og andre hellig- og høytidsdager. Fra denne hovedregelen er det en rekke unntak, bl.a. for utsalgssteder som selger blomster, planter og andre hageartikler, og utsalgssteder som i det vesentlige selger kiosk- eller dagligvarer, og som har en samlet salgsflate som ikke overskrider 100 m 2, den såkalte Brustadbua. Denne merknaden som jeg nå refererte til, og som omhandler dagens praksis og referanser til loven, er faktisk den eneste merknaden som det er enighet om i familieog kulturkomiteen. Jeg ønsker derfor at de enkelte partier orienterer kort om sine merknader i saken, siden det er så stor uenighet som det er. Jeg går ut fra at fraksjonene i familie- og kulturkomiteen selv også ønsker å gjøre det. Etter at åpningstidsloven ble opphevet i 2003, har det ikke vært statlige begrensninger på åpningstiden på hverdager. Denne endringen var helt nødvendig, og de endringene som ble gjort den gangen, har gitt oss mer fleksible og lokale løsninger. Høyre mener at den såkalte Brustadbua ikke er hensiktsmessig, og at den har ført til en rekke tilpasninger som verken gagner forbrukerne eller næringen. Det samme gjelder unntakene for utsalgssteder som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler. Høyre og Fremskrittspartiet ønsker en bedre tilpasning av åpningstidene etter brukernes behov, og dagens unntak mener disse partiene kan virke konkurransevridende og er en unødvendig regulering av varehandelen. Høyre mener det er viktig å ivareta arbeidstakernes rettigheter, samtidig som det foretas en liberalisering av åpningstidsbegrensningene. En revisjon av lovverket for å åpne for søndagsåpne butikker vil gi mer fleksible tilpasninger som naturlig vil variere med bransjetype, sted, lokale forhold osv. Regjeringspartiene støtter ikke forslagene til endring i åpningstidsloven, men Høyre forutsetter at regjeringen vil følge utviklingen i kjølvannet av den endringen som er gjort, og at de ansatte i handelsnæringen vil få ivaretatt sine behov for helse, miljø og sikkerhet innenfor de al-

3 14. april Representantforslag fra repr. Horne, Nesvik, Thomsen og Korsberg om endringer i helligdagsfredloven 3543 minnelige regler som gjelder arbeidsforhold i henhold til arbeidsmiljøloven. Høyre mener ut fra dette at 5 i lov om helligdager og helligdagsfred bør opprettholdes. Men Høyre mener også at loven må endres slik at det gis adgang til å holde åpent på alminnelige søndager. Derfor foreslår vi i denne saken at regjeringen må komme tilbake til Stortinget og legge frem en sak om revisjon av gjeldende lovverk slik at det blir mulig med søndagsåpne butikker. Jeg ønsker å ta opp forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre. Presidenten: Da har representanten Linda C. Hofstad Helleland tatt opp det forslaget hun refererte til. Solveig Horne (FrP) [10:08:13]: Som saksordføreren har opplyst, har det ikke blitt gjort så mye med denne loven fra 2003 og til nå, i I dag er vi altså i 2011, og verden er litt annerledes enn den var i Mye har skjedd den siste tiden. Vi er nå faktisk inne i den travleste tiden når det gjelder søndagsåpne butikker eller plantesteder. I postkasser og aviser blir vi rent ned av reklame for alle de nye hageplantene og vårplantene fra Plantasjen og diverse andre hagesentre. Det er nesten så jeg har lyst til å be om en håndsopprekning fra dem som ikke går på Plantasjen og handler 1. påskedag, 2. påskedag, langfredag eller skjærtorsdag, når disse butikkene har åpent. Da er spørsmålet: Hva er forskjellen på å kjøpe planter og hageprodukter det er det liksom ok å gjøre en helligdag og det å kjøpe melk eller brød, som vi må ha reguleringer på? I tillegg ser vi at det er en utglidning når det gjelder sortiment i disse bransjene som får lov til å ha åpent. Hvor mange har ikke vært på Plantasjen og sett at man kan kjøpe alt fra hageredskaper, grillutstyr, vaser, lys og servietter til hundemat og kaninfôr det er ganske stor forskjell. Så vet vi at andre bransjer, f.eks. Jernia, ikke får lov til å ha åpent, fordi de selger en del kjøkkenutstyr til forskjell fra Plantasjen. Dette oppfattes som en veldig forskjellsbehandling i enkelte bransjer. Det går ikke an å holde et innlegg i denne salen om denne saken uten å nevne Brustad-bua. Åpningstidsreguleringene ble i praksis borte i 2003, med unntak av helligdager og en del fridager. Men så ble det opprettet et lite unntak, og det var hvis butikken var på under 100 kvadratmeter da var det ok. Jeg skal ikke nevne navn, men det er en del representanter sikkert småbarnsfedre også i familiekomiteen som ofte går på ICA i Bogstadveien en søndag, fordi de kanskje har glemt å kjøpe bleier eller andre diverse ting, og må stå i kø i en liten butikk på 100 kvadratmeter. Vi ser at i butikkjeder over hele landet popper det opp butikk i butikken. Er det den utviklingen vi ønsker, at det blir gjort forskjell, og at vi lager små butikker som det er kø i? Det var vel ikke det som var meningen med dette. Det eneste vi kan gjøre i dag, er enten å gå i butikk i butikken, eller vi kan gå på Statoil eller 7-Eleven, hvis det er ting vi har glemt å kjøpe en søndag. Men det er jo ikke sånn at det er et press om at folk må handle på en søndag. Det er jo noe som folk må få lov til å bestemme selv. Det er mye som har forandret seg fram til i dag. Folk jobber annerledes, de jobber skift og turnus, og det er sånn at folk av og til har lyst til å handle på en søndag. Da må det være mulighet til det. Vi politikere må innrette oss etter det og vise at vi kan forandre dette. Det er ikke noe press, men det er en suksess i en stresset hverdag at en del butikker har åpent. Nå er det mye snakk om Brustad-bua. Brustad-bua har jo blitt et begrep på folkemunne, og Sylvia Brustad måtte tåle mye pepper for akkurat dette. Jeg tenkte jeg skulle sitere fra ei som faktisk jobber i en slik butikk, for det er veldig mange som trives med å jobbe på søndager: «Vi har masse blide kunder som handler her på søndager. Og fornøyde kunder inspirerer. Da er det moro å jobbe, selv når de fleste andre har fri.» Det er et sitat fra Siv Monica Brustad. Hun jobber på søndager og er søster til Sylvia Brustad. Men det som er viktig, hvis vi skal åpne for at flere fullsortimentsbutikker kan ha åpent på søndager, er at vi må passe på å ivareta arbeidstakernes rettigheter. Men verden har gått framover, og det er viktig at vi politikere nå følger med i tiden. Det må være opp til hver enkelt når man vil handle. Det er en etterspørsel etter dette. Jeg har ennå ikke sett at det har vært et stort press om å kunne handle klær klokka elleve verken en hverdag eller en helligdag, men la det likevel være mulig, slik at de som vil, kan få lov til å handle på den tiden av døgnet de selv ønsker det. Med det vil jeg ta opp mindretallsforslaget fra Fremskrittspartiet. Presidenten: Representanten Solveig Horne har tatt opp det forslaget hun refererte til. Øyvind Håbrekke (KrF) [10:13:45]: Kristelig Folkeparti står, som det framgår av innstillingen, sammen med flertallet i denne saken. Vi ser på regulering av åpningstidsbestemmelsene og helligdagsfred som viktige spørsmål som har stor betydning for hverdagen til folk, og hverdagen til norske familier. Statsråden skriver i sitt svarbrev til komiteen: «Helligdagsloven skal verne om den alminnelige fred på søn- og helligdager ved blant annet å sette grenser for den kommersielle aktiviteten på disse dagene. Dette er, slik jeg ser det, fortsatt et viktig hensyn. Grenser for kommersiell aktivitet på søn- og helligdager bidrar til å bevare disse dagene som annerledes enn vanlige hverdager.» Kristelig Folkeparti deler statsrådens syn på søndager og helligdager som annerledes enn vanlige hverdager. Vi er enig i at en grense for kommersiell aktivitet disse dagene er hensiktsmessig. Kristelig Folkeparti har i innstillingen kommentert forslagsstillernes ønske om å «tilnærme seg temaet åpningstider fra en prinsipiell side». Det er naturlig, når man har liberalisme og markedstro som sitt prinsipielle utgangspunkt, at man vil overlate det meste til markedsmekanismene. Kristelig Folkeparti mener imidlertid at vurderingen av hverdagen til folk, og de verdiene som gjør at folk kan

4 april Representantforslag fra repr. Horne, Nesvik, Thomsen og Korsberg om endringer i helligdagsfredloven 2011 ha det godt sammen, er vel så viktig som markedet for å styre samfunnsutviklingen. Kristelig Folkeparti mener derfor at regulering av åpningstidene ikke alene kan avgjøres av tilbud og etterspørsel, men av hensynet til arbeidstakernes helligdagsfred. Vi må finne hensiktsmessige måter å regulere det på, sånn at vi hindrer utglidning i bransjer. Formålet med helligdagsfreden er å bidra til at folk gis anledning til å ha helgefri, sørge for at én dag i uka er annerledes enn vanlige hverdager. Kristelig Folkepartis syn er at det er viktig å skjerme en dag i uka for kommersiell aktivitet, sånn at man sørger for at arbeidstakerne i varehandelen får mulighet til å ta fri på søndagene. For mange er dette en viktig del av kampen for et godt familieliv. Da regjeringen Bondevik II la fram forslag om å oppheve lov av 26. juni 1998 nr. 43 om åpningstider for utsalgssteder, åpningstidsloven, ble regler om åpningstider for utsalgssteder på søndager og andre helligdager tatt inn i lov av 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred. Den nye 5 skulle bidra til bedre tilpasning av åpningstidene til brukernes behov, samtidig som søndagen, som en annerledes dag med begrenset handelsvirksomhet, ble opprettholdt. Kristelig Folkeparti mener at det er grunn til å minne om det som var intensjonen bak unntakene i 5 ikke minst at det var snakk om utsalgssteder med begrenset omsetning av varer. Det er nødvendig med innstramming av bestemmelsene knyttet til vareutvalg for å unngå at dagens lovverk undergraves som følge av utglidning og uklar oppfattelse av lovens hensikt. Kristelig Folkeparti fremmer forslag i tråd med det, og jeg tar da opp Kristelig Folkepartis forslag. Som jeg sier, dette er en avveining mellom ulike hensyn. Det har stor betydning for folks hverdag og familieliv. Som politikere som de fleste i salen her er kjenner vi igjen hva det betyr for familielivet når man må fortelle ungene og andre i familien at man er nødt til å jobbe i helga, når ungene endelig får fri fra skolen. Nå er dette en langt større utfordring for mange i andre yrkesgrupper ikke minst innenfor helse- og omsorgssektoren, der man er nødt til å jobbe hele uka igjennom for å holde hjulene i gang i viktige samfunnsinstitusjoner. Jeg er veldig forundret over at Fremskrittspartiet tar det så langt ut at man velger å kjøre en så prinsipiell, så naiv tro på markedet som det eneste kriteriet for å vurdere så viktige bestemmelser knyttet til hva slags samfunn vi skal ha, hva slags muligheter folk skal ha for å ivareta familien. Det er et veldig klart eksempel på at her er det liberalisme, her er det den blinde troen på markedet som skal overstyre alt annet, selv om det ødelegger familienes mulighet til å være sammen, selv om det ødelegger familienes mulighet til å ha det godt sammen og ha fri sammen i helgene. Det er et veldig klart verdivalg fra Fremskrittspartiets side. Kristelig Folkeparti er glad for at flertallet har landet på en annen linje. Presidenten: Representanten Øyvind Håbrekke har tatt opp det forslaget har refererte til. Trine Skei Grande (V) [10:19:06]: Vi i Venstre vil gjerne presentere vårt syn i saken med en litt annen innfallsvinkel enn den Høyre og Fremskrittspartiet har, og den Kristelig Folkeparti har. Det er klart at når en skal drøfte åpningstider i butikkene, er det ulike hensyn som skal avveies, som det ble sagt fra Kristelig Folkeparti i det forrige innlegget. Jeg tror nok ikke, som Kristelig Folkeparti, at for oss som bor like ved små Brustad-buer det først og fremst er familiefedre og familiemødre som har vakt på søndag. Det er nok mange som vil spe på inntekten til studielån og andre ting, som har den type vakter. Næringslivet vårt ser veldig forskjellig ut rundt om i landet, og der er det ulike hensyn som skal avveies. Derfor mener Venstre at når det gjelder åpningstider, burde det vært et kommunalt ansvar. Det burde vært kommunene som foretok de avveiningene. Det er klart at det er ulike hensyn rundt omkring i landet, det er ulike samfunn rundt omkring i landet, det er ulike behov rundt omkring i landet. Vi mener at lokalpolitikerne er de beste til å vurdere hvordan åpningstidene skal være i deres butikker. Da kunne man ha tilpasset seg spesielle turistattraksjoner, spesielle næringslivsstrukturer eller spesielle samfunnsstrukturer. Det er klart at i en by som Oslo, med stor tilgang på studenter som ønsker søndagsjobbing, er dette kanskje et mindre problem enn det er et sted med andre typer familiestrukturer, med annen tilgang på folk til å gjøre de jobbene. Det er mange ulike hensyn som skal avveies, og vi tror at de hensynene avveies best lokalt. Det har falt ut noen ord i forslaget som er omdelt, sånn at det kan se ut som om Venstre mener at regjeringen endrer lover. Men Venstre mener at det er Stortinget som endrer lover. Så «Stortinget ber regjeringen fremme et lovforslag som fjerner statlige begrensninger» skal det stå i den første setningen. Da har jeg klargjort dette fra talerstolen. Jeg tipper at det kanskje ikke er så mange andre som støtter det, selv om jeg skulle ønske at det var det. Da har Venstre klargjort hva vi mener med forslaget: Vi ønsker en regulering av helligdagsfreden og av åpningstidene, men vi ønsker at den reguleringen skal legges lokalt, sånn at man får de avveiningene som Kristelig Folkeparti snakker om, med til lokaldemokratiet vårt, som vi mener er godt skikket til å foreta de avveiningene. Presidenten: Representanten Trine Skei Grande har tatt opp det forslaget hun refererte til, som er en korrigert versjon av det forslaget som er omdelt på representantenes plasser. Statsråd Rigmor Aasrud [10:22:04]: Det er flere grunner til at vi fortsatt ønsker å ha grenser for kommersiell aktivitet på søn- og helligdager. Jeg mener at søndagen bør være en annerledes dag som skiller seg fra andre dager i uken. Grenser for kommersiell aktivitet vil kunne bidra til dette. Åpningstidsbestemmelsene i helligdagsfredloven gir et vern for arbeidstakerne innen varehandelen mot søndagsarbeid. Siden restriksjonene på hverdager ble opphevet i 2003, har åpningstidene på hverdager i praksis blitt utvidet i mange tilfeller. Jeg tror at mange

5 14. april Representantforslag fra repr. Horne, Nesvik, Thomsen og Korsberg om endringer i helligdagsfredloven 3545 vil ha forståelse for at arbeidstakere i lys av de lange åpningstidene i mange butikker på hverdager, har behov for å ha søndagen som en annerledes dag. Grenser for kommersiell aktivitet på søn- og helligdager vil kunne bidra til å hindre et økende press mot butikkeiere om å holde åpent på søn- og helligdager. Debatten som tidligere har vært rundt unntaksreglene i helligdagsfredloven, har vist et stort engasjement for å beholde én dag i uken som er skjermet for kommersiell aktivitet. Jeg har merket meg at komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at det gis adgang til å holde åpent på alminnelige søndager. Dette ville føre til en uthuling av helligdagsfredlovens bestemmelser som jeg tror mange ikke ønsker. Åpningstidsbestemmelsene har en lang forhistorie. 5 i helligdagsfredloven, som ble vedtatt i 2003, pålegger at faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, skal holde stengt på helligdager. På jul-, påske- og pinseaften skal de stenge kl Unntakene fra disse reglene er en direkte videreføring av tidligere lovgivning. Dette gjelder bl.a. unntaket for utsalgssteder som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler, og unntaket for utsalgssteder som i det vesentlige selger kiosk- eller dagligvarer, og som ikke overstiger 100 m 2. I åpningstidsloven av 1998 ble disse unntakene innført for å foreta en tilpasning til det praktiske behovet og for å imøtegå den vanskelige grensedragningen mot salg av kioskvarer. Åpningstidsloven av 1985 hadde unntak for bl.a. kiosksalg og for salg av blomster og planter. Når åpningstidsbestemmelsene nå igjen blir satt på dagsordenen, bør dette være med som et bakteppe. For å ivareta praktiske behov er det en rekke unntak fra påbudet om å holde stengt på søn- og helligdager. Hvor grensene bør gå for unntaksreglene, og hvilke hensyn som bør tillegges vekt, vil det kunne være ulike oppfatninger om. Åpningstidsbestemmelsene i helligdagsfredloven var oppe til debatt i Stortinget både i 2008 og I et representantforslag fra fire stortingsrepresentanter fra Kristelig Folkeparti ble det foreslått at Stortinget skulle be regjeringen gjennom forskrift hindre omgåelse av åpningstidsbestemmelsene i helligdagsfredloven. I et annet representantforslag fra tre stortingsrepresentanter fra Fremskrittspartiet ble det foreslått å avvikle åpningstidsbestemmelsene. Og nå er spørsmålet igjen oppe til debatt. Åpningstidsbestemmelsene skaper engasjement. Det er lett å se at opposisjonen i alle fall ikke er helt enig med seg selv i denne saken. Jeg mener at debatten om hvilket samfunn vi ønsker å ha, er viktig. Engasjementet rundt åpningstidsbestemmelsene mener jeg viser at det fortsatt er behov for å skjerme én dag i uken ved å sette grenser for den kommersielle aktiviteten på disse dagene. Jeg merker meg at komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er nødvendig med en innstramming av bestemmelser knyttet til vareutvalg for å unngå at dagens lovverk undergraves som følge av utglidning og uklar oppfattelse av lovens hensikt. Til dette vil jeg peke på at en eventuell utfyllende bestemmelse lett ville kunne by på nye og vanskelige avgrensningsproblemer hvor det kan oppstå tvil om tolkningen. Men jeg er helt enig i at bestemmelsene i helligdagsfredloven som tillater visse utsalgssteder å ha åpent på søndager, ikke skal tøyes. Dommen hvor en kjøpmann i Troms nylig fikk straff for å ha holdt søndagsåpent i strid med reglene, vil kunne gi sterke signaler til bransjen om ikke å tøye grensene for lovlig søndagshandel. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Solveig Horne (FrP) [10:26:52]: Jeg registrerer et utrolig sterkt engasjement fra statsråden med hensyn til helligdagsfredloven her i dette landet, og at det må være grenser for kommersialisering. Jeg lurer på om statsråden har vært ute og sett at den ene butikken etter den andre nå åpner butikk-i-butikk. Da kan en jo stille seg spørsmålet om det vil si at hvis du har en butikk på 100 m 2, uthuler ikke den helligdagsfredloven, men hvis den er 105 eller 110 m 2, da uthuler den helligdagsfredloven. Statsråden har i et brev til komiteen skrevet et svar på denne saken. Der står det at det ikke er «behov for eller hensiktsmessig med særskilte unntaksregler for lovlig søndagshandel». Da blir mitt spørsmål til statsråden: Hva legger statsråden i det? Statsråd Rigmor Aasrud [10:27:49]: Som jeg skrev i mitt brev, mener jeg at de unntaksbestemmelser som per i dag finnes, er tilstrekkelig til at vi får gjort den nødvendige handelen som noen mener de trenger å gjøre på søndag, og jeg mener at det ikke er behov for nye unntaksbestemmelser utover de bestemmelsene som per i dag foreligger. Det vi skal handle, mener jeg vi klarer å handle med de reglene som finnes i dagens helligdagsfredlov, og jeg mener at det er viktig at vi setter noen grenser for hva vi skal åpne for på søndager. Linda C. Hofstad Helleland (H) [10:28:29]: Jeg hører statsråden si fra talerstolen at hun registrerer at opposisjonen ikke er helt enig med seg selv. Da må jeg si at jeg sitter og humrer litt fra plassen min her i salen. Det ser jo ikke ut til at posisjonen heller er helt enig med seg selv. For det er ganske sjelden at ingen representanter for de rød-grønne partiene skriver noen merknader i saken. Den eneste merknaden fra de rød-grønne partiene i denne saken er at de viser til statsrådens brev. Det er også første gangen jeg har vært med på å behandle en sak i denne sal hvor ingen av de rød-grønne stortingsrepresentantene tar ordet. Det synes jeg er litt spesielt, og jeg undrer meg på om det er en aldri så liten uenighet også internt i posisjonspartiene. Men spørsmålet mitt til statsråden er hvorfor statsråden mener det er helt nødvendig for regulering av varehandelen å støtte dagens lovgivning. Statsråd Rigmor Aasrud [10:29:44]: Som jeg sa i mitt innlegg, mener jeg det er fornuftig at vi har regler som setter noen grenser for kommersiell aktivitet på sønog helligdager. Jeg mener dagens lovverk er en balansert avveining mellom forskjellige forhold, og at vi til en viss grad har funnet en balanse mellom det som er kiosker og dagligvareforretninger og andre aktiviteter som er knyttet til handel på søndager. Jeg mener at det ikke er behov for å finne noen nye regler for det.

6 april Representantforslag fra repr. Horne, Nesvik, Thomsen og Korsberg om endringer i helligdagsfredloven 2011 Uansett: Hvis vi skal ha noen unntaksbestemmelser, vil det være grenseganger som må gås, og grenseganger vil være vanskelige. Derfor mener jeg at dagens regler er tilstrekkelige, og at vi har den nødvendige balansen som vi trenger for å få utført nødvendig handel på søndager, om vi måtte ha behov for det. Øyvind Håbrekke (KrF) [10:30:50]: Statsråden viser til at det er uenighet i opposisjonen om dette spørsmålet, og det kan jeg bekrefte. Men nå er det fast praksis i Stortinget, får man si, at opposisjonen består av selvstendige partier med egne programmer også på dette området. Det som derimot er mer uvanlig, og det vi kan lese hver eneste dag i avisene i disse dager, er at posisjonen er uenig med seg selv i viktige spørsmål for land og folk. Ellers trodde jeg for så vidt at statsråden ville ha gledet seg over at Kristelig Folkeparti av og til faktisk er enig med regjeringen i viktige verdispørsmål. Men spørsmålet mitt går på det presset mot utgliding som statsråden selv refererte til, og en dom som forhåpentligvis setter en standard. Vil statsråden følge med i utviklingen i varehandelen og sikre at intensjonene med dagens regelverk ivaretas? Statsråd Rigmor Aasrud [10:31:56]: På det er svaret ja. Vi følger nøye med på hvilke dispensasjoner som fylkesmennene innvilger når det gjelder søndagshandel, og vi har gått igjennom hvilke forskrifter som er iverksatt knyttet til typiske turiststeder, for kommunene kan søke om unntak fra reglene dersom det er stor turisttrafikk i området. Det er 57 forskrifter som er vedtatt rundt det. Vi følger nøye med på hvilke forskrifter som blir satt i verk, hvilke saker fylkesmannen behandler, hvilke søknader fylkesmannen innvilger, og hvilke søknader fylkesmannen gir avslag på, så det vil være en helt naturlig oppfølging for oss. Vi følger selvsagt også med på hvordan påtalemyndigheten behandler de sakene som kommer inn til dem. Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme. De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter. Ib Thomsen (FrP) [10:32:54]: En av de mer kuriøse konstruksjoner som er kommet fra politikernes hånd i Norge og her i Stortinget, er den såkalte Brustad-bua. Butikker som holder til i store, lyse og luftige lokaler på hverdager, må på søndager flytte virksomheten til trange kott hvor kundene nærmest stables i høyden for å få plass. Men verden har forandret seg. I dag er det vel ingen som på alvor mener at det vil være skadelig for forbrukerne om de får handle i like store butikker på søndager som ellers i uka. Dagens lovgivning gir ellers mange urimelige utslag. For eksempel får Bunnpris drive søndagsåpne butikker bl.a. på Oppdal, Bjorli og Aspøya. Men på Åndalsnes er det ikke tillatt. Med andre ord: Det er behov for en opprydding i og oppmykning av denne loven. Trenger du dagligvarer på søndager, kan du handle trangt, i Brustad-buer, eller du kan handle trangt og dyrt på en bensinstasjon. Store og billige matvarebutikker har altså ikke lov til å holde søndagsåpent. Dette synes tydeligvis flertallet på Stortinget og den rød-grønne regjeringen er lurt og en god idé. Reguleringer skaper alltid vanskelige grenseoppganger. For eksempel er butikker som må holde stengt på søndager, misfornøyd med det de oppfatter som et mistenkelig stort vareutvalg på hagesentrene, som altså har unntak og kan holde åpent. Hva skal hagesentrene ha lov til å selge? Statsråden nevnte noe, men utvalget er utvidet, og man tilbyr i dag et større vareutvalg. Jeg forbyr, altså er jeg politiker. Av og til virker det som om det er en forutsetning for å være politiker at man har en stor trang til å forby saker og ting. Hva er det som får folk til å bruke politisk kapital til å forby farge-tv, rullebrett eller det å selge ferskt brød på lørdager, for å ta noen historiske eksempler. Tenk om vi kunne få flere politikere som gikk hjem en ettermiddag uten å føle at dagen var bortkastet hvis man ikke fikk forbudt noe. Arild Stokkan-Grande (A) [10:35:31]: Man har i denne debatten snakket om at det hersker et visst kjøpepress overfor norske forbrukere, og at søndagshandel er en del av det kjøpepresset. Nå har vi i debatten også opplevd et talepress. Jeg vil benytte anledningen til å ta ordet bare for å avkrefte opposisjonens forsøk på å så tvil om hvorvidt posisjonspartiene står samlet i denne saken. Når vi ikke hadde tegnet oss til debatt i utgangspunktet, er det fordi vi har en strålende statsråd i Rigmor Aasrud, som på en utmerket måte kan redegjøre for Arbeiderpartiets, Senterpartiets og SVs syn i denne saken, som det er rungende enighet om. Så vi kan bare avkrefte den påstanden. Tidene forandrer seg. Da jeg vokste opp, var det vanlig at man handlet på lørdagen. Man tok med seg pappeske og handlet alt det man trengte i løpet av en uke og var ellers ikke på butikken resten av uka. Nå er man ofte på butikken flere ganger om dagen hver eneste dag i uka. Det legger selvfølgelig et press på dem som jobber i sektoren, men det fører også til et økt kjøpepress. Jeg tror nok at folk får handlet det de trenger også innenfor det regelverket vi har i dag. Men kanskje bør vi også stoppe opp og se på hvilket samfunn vi ønsker oss? Ønsker vi et samfunn hvor du skal kjøpe, være forbruker, hver eneste time i døgnet hver eneste dag i uka? Eller vil du skjerme noe av tiden i uka? Jeg mener at vi har en ganske ok balansegang for dette i det lovverket som vi har i dag. Lovverket sikrer en stor grad av fleksibilitet for norske forbrukere, og det verner arbeidstakere i sektoren og sikrer dem noen fridager. Forbrukerne kan også ta noen dager med pause fra kjøpspresset, og kanskje nyte en fridag. Både som ansatt i butikk og som forbruker kan man en søndag være i marka og i skogen, ute i naturen, sammen med ungene og familien, i stedet for å stå i kø i butikken. Så den oppfordringen kan gå til oss alle: ut og nyt våren! Jeg tror nok at det lovverket vi har i dag, absolutt ivaretar både

7 14. april Representantforslag fra repr. Horne, Nesvik, Thomsen og Korsberg om endringer i helligdagsfredloven 3547 hensynet til arbeidstakere og stor grad av fleksibilitet for forbrukere. Peter N. Myhre (FrP) [10:38:33]: Det er altså enkelte ganger nødvendig å påpeke at samfunnet er i forandring. For dem av oss som er så gamle at vi husker årene, var det altså slik på den tiden at i de fleste husstander var det én inntekt en var ute i heltidsarbeid. Så var det husmoren som var ute og handlet. Det foregikk som regel midt på dagen i ukens første dager. Toinntektsfamiliene gjør at behovet for utvidede åpningstider øker. Det blir altså behov for å handle om kveldene, når folk har kommet hjem fra jobb, og i helgene. Så følger altså Arbeiderpartiet med, så vidt det er, med Brustad-bua, med hagesentrene og bensinstasjonbutikkene som har lov til å ha 50 m 2 ekstra i forhold til Brustadbuene. Men det går smått. Motstrebende følger Arbeiderpartiet langsomt etter. Nå fikk vi Matkjedeutvalgets innstilling i går. En viktig del av Matkjedeutvalgets innstilling er en drabelig kritikk av norsk dagligvarehandel fordi utvalget er så dårlig. Tar man en titt i Brustad-buene og i bensinstasjonbutikkene, så ser man at Matkjedeutvalget har rett. Utvalget er elendig, og det blir ikke noe bedre av de flotte ordene om helgedagsfred fra Kristelig Folkeparti og motstanden fra Arbeiderpartiet. Jeg vil også si til foregående taler, Stokkan-Grande, som nevnte at arbeidstakerne må få lov til å ha noen fridager: Men i alle dager at vi går inn for søndagsåpne butikker, betyr da ikke at de ansatte skal jobbe syv dager i uken. Jeg trodde det var mulig, også for en i Arbeiderpartiet, å forstå det etter alle disse årene med denne debatten. På samme måte som i alle andre bransjer, som også er blitt nevnt i denne debatten tidligere, i omsorgsyrkene f.eks., hvor det må være folk på plass, ikke bare syv dager i uken, men døgnet rundt, er det selvfølgelig her også ordninger som gjør at arbeidstakernes behov for fritid blir ivaretatt på en glimrende måte. Slik vil det også bli om butikkene får lov til å holde åpent på søndager. Derfor fremmer Fremskrittspartiet de forslagene som er referert i saken, og som er i samsvar med slik det er i de fleste andre europeiske land. Dette er altså ikke noe ytterliggående forslag fra Fremskrittspartiet. Dette er mainstream åpningstidspolitikk, slik vi ser det i våre naboland og andre europeiske land. Så la meg avslutningsvis, president, få oppfordre: Legg fortiden bak dere, og følg med i tiden! Helt til slutt, for ordens skyld: Fremskrittspartiet kommer til å stemme subsidiært for Venstres forslag. Øyvind Håbrekke (KrF) [10:42:24]: Jeg redegjorde i mitt forrige innlegg for Kristelig Folkepartis ståsted i debatten. Det som gjør at jeg tar ordet en gang til, er Fremskrittspartiets gjentatte raljering over det man kaller forbudspolitikk og det at man liksom ikke tar på alvor at samfunnet er i forandring. Vernet om helligdagsfreden er jo en del av vår kristne kulturarv. Det tror jeg er opplagt for de fleste. Samfunnet er i forandring ja, men betyr det for Fremskrittspartiet at den kristne kulturarven er mindre viktig? Samfunnet er i forandring ja, men betyr det for Fremskrittspartiet at behovet til familiene for å være sammen er mindre viktig? Vi skjønner også at en liberalisering av åpningstidsbestemmelsene ikke betyr at arbeidstakerne må jobbe sju dager i uken. Men for ganske mange familier er det faktisk ikke bare antall dager i uken man har fri, som teller, men antall dager man har fri sammen. Nå har jo arbeidstakerne gitt klart uttrykk for hvor de står i den saken. Det taler også for seg. Det er vel nettopp det som er verdikonservativ politikk, å ta på alvor at samfunnet forandrer seg, å tilpasse lover og regler ut fra at samfunnet forandrer seg, men å ta vare på noen grunnleggende verdier gjennom skiftende tider. Det er nettopp det som er verdikonservativ politikk. Det er nettopp det som er flertallets anliggende i denne saken å verne om helligdagsfreden. Det at vi går i retning av et samfunn med økt kommersielt press, reduserer jo ikke behovet for å ha en dag som er annerledes i uken. Tvert imot taler jo samfunnsendringene for at det er ekstra viktig å ta vare på én dag i uken som annerledesdag, én dag i uken da vi faktisk har bedre tid bedre tid sammen. Jeg synes saken avdekker noen viktige forskjeller også når det gjelder verdivalg i politikken, og her synes jeg Fremskrittspartiet viser sitt sanne liberale ansikt. Trine Skei Grande (V) [10:45:19]: Jeg syns for det første at Kristelig Folkeparti ikke skal framstille så negativt det å vise sitt sanne liberale ansikt. Det prøver Venstre å gjøre til enhver tid. Jeg er litt usikker på om Fremskrittspartiet egentlig gjør det. Men nok om det. Det var egentlig Stokkan-Grande som fikk meg til å ta ordet. Jeg tipper at Stokkan-Grande og jeg har hatt en ganske lik oppvekst, i hvert fall kulturelt, og det gjør egentlig poenget mitt enda bedre om at landet vårt er ulikt. Jeg vokste opp på et lite sted med to butikker, et samvirkelag og en familieeid matvarebutikk. Begge stengte kl. 17, og det er riktig, som Stokkan-Grande sier, at vi tok med eske på lørdag og handlet. Men fordi vi hadde en liten familieeid butikk i et lite lokalsamfunn, var det slik at hvis mamma hadde glemt å kjøpe fløte på søndag, og ville lage fastelavnsboller, så reiste hun opp til han Narve og fikk fløte sjøl om butikken ikke var åpen. Det ville vært urimelig å ha slike åpningstider med den driftsstrukturen som Overhalla hadde på det tidspunktet, der det bare var en familieeid butikk, og det bare var familien som sto der. Jeg tror kanskje at hvis kommunestyret hadde fått valget, så hadde de ikke endret åpningstidene akkurat der og da, for det fungerte godt i lokalsamfunnet. Jeg må innrømme at for meg var det en stor overgang å flytte til denne store byen, der jeg ikke visste hvor man fikk tak i fløte hvis butikkene var stengt, for det var ingen Narve å ringe på hos på søndag og spørre om vi likevel kunne få fløte. Landet vårt er forskjellig, driftsstrukturene er forskjellige, eiendomsstrukturene er forskjellige, hele samfunnsstrukturene våre er veldig forskjellige rundt omkring i landet, og det er derfor Venstre har fremmet dette forslaget. Vi tror at hvis kommunestyrene setter seg ned, så vil de klare å lage gode regler som ivaretar balansen i de en-

8 april Representantforslag fra repr. Horne, Nesvik, Thomsen og Korsberg om endringer i helligdagsfredloven 2011 kelte lokalsamfunnene, de næringsstrukturene som er der, og at de tar opp i seg at tilgangen på arbeidskraft også er forskjellig. Jeg syns at Brustad-bua, og andre ting, gjør det for lett å være et populistisk parti, og det er jeg litt forundret over at regjeringen ikke tar inn over seg. Det er så lett for Fremskrittspartiet å lage morsomheter rundt Brustadbuer, og det er så lett å lage morsomheter rundt politikeres reglement. Det å flytte makta og debatten ned til dem det faktisk angår, vil gjøre det litt vanskeligere å lage morsomheter og populistiske løsninger på hvor dumme vi politikere er som lager slike dumme løsninger. Så det å flytte makta ned vil også frata en muligheten for å lage morsomheter rundt den jobben vi gjør i denne sal, og det vil flytte makta dit hvor noen faktisk kan foreta avveiningen av hva det handler om å ha en åpningstid som ivaretar både næringsstruktur, familieliv og samfunnsstruktur i hvert enkelt lokalsamfunn. Ib Thomsen (FrP) [10:48:31]: Brustad-bua er selvsagt ingen stor, avgjørende sak for det norske samfunnet, men det er et godt eksempel på en overdrivelse av og en overivrig regulering fra politisk hold i Norge og fra regjeringspartiene. Argumentet om å beskytte fritiden til de ansatte er syltynt, og flere av representantene har vært innom akkurat dette. Det er mange som faktisk ønsker å jobbe på søndager, og som synes det er praktisk å jobbe på søndager, og det er en del av familiekabalen at man også kan jobbe på andre dager enn hverdager. Så det er ulike behov innenfor det området. Det er klart: Regelverket skal også holdes innenfor dette. Her er det jo ikke snakk om at man skal jobbe overtid og overtid, men at man holder seg innenfor bestemmelser. Som man kanskje har fått med seg i det siste, er det en betydelig gruppe i Norge som ikke har helligdagene sine på søndager, men på andre dager i uken, f.eks. på fredager, og som gjerne jobber på søndager. Det skinner vel litt igjennom at Kristelig Folkeparti ønsker å ha søndagsfri fordi de ønsker et større oppmøte i kirken på søndager, og det er jo forståelig, for oppmøtet er dalende og fallende. Men jeg tror ikke dette er et avgjørende spørsmål for å få til det. USA, som har veldig liberale åpningstider, har et langt større besøk i sine kirker enn det man kan vise til i Norge, så det er nok andre grep Kristelig Folkeparti må ta for å få opp kirkebesøket. Jeg tror ikke størrelsen på butikken er avgjørende her. Man kan gå inn på Rimis nettsider, og der har de funnet løsningen på hvordan de skal omgå dette regelverket: De bygger store butikker, lyse, flotte butikker, men så lager de en liten Brustad-bu inne i denne store butikken. Og på søndager så gjør de noen grep, flytter på noen varer og noe rekkverk, og så kan de altså holde åpent. Jeg kan referere litt til hva de skriver på Rimis nettsider, og de har funnet løsningen. Jeg synes det er rart at statsråden ikke kan gå inn og se på det, for her trikses og mikses det så man får det til hvis man ønsker. Men det er jo ikke slik regelverket skal være. Rimi skriver på sine sider: «Selve Brustadbua er utformet etter det nye Rimikonseptet. Vi har alle de vanligste hverdagsvarene i Brudstadbua vår, pluss litt til. Nå slipper kundene våre å dra på bensinstasjonen, de kan også handle rimelige varer hos oss på søndager.» Så Rimi får det til der også. Solveig Horne (FrP) [10:51:37]: Det er utrolig å høre på denne debatten og høre på argumentasjonen fra Kristelig Folkeparti og spesielt fra regjeringspartiene. Det er som en tidligere taler sa: Dette er «mainstream». Det er jo ikke noe nytt Fremskrittspartiet kommer med i dag. Det som er ute i det daglige livet i Norge i dag, er, som foregående taler sa, butikk i butikk. Du får alle dagligvarene enten på 7-Eleven eller på Statoil eller på butikken i butikken. Og så har du Plantasjen. Er det slik at Plantasjen er helt fantastisk, at den ikke rammer helligdagsfreden? Når Kristelig Folkeparti kan stå her og begynne å stille spørsmål ved Fremskrittspartiets forhold til den kristne kulturarv og hvor viktig det er at familien skal være sammen, da blir dette et lavmål i denne debatten! Ja, vet du hva, jeg skal ta meg selv som et eksempel. Jeg går tur på Solastranden en søndags formiddag med mine barn, og så finner vi ut at vi har lyst til å lage vafler når vi kommer hjem. Men så tenker vi: Å filleren, vi har ikke egg. Da er det veldig greit å kunne gå innom på butikken i butikken, eller på Statoil og kunne kjøpe den pakken med egg. Eller når man plutselig en lørdag ettermiddag finner ut at søndagsskolen skal på tur, og de skal på grilltur. Nei, vi har glemt å kjøpe grillpølser, men da kan vi gå i butikken i butikken og kjøpe de grillpølsene. Derfor bør i grunnen Kristelig Folkeparti våkne opp. Enten må de forby alt, eller så kan de spørre sine egne medlemmer om de handler på en søndag. Det må være logikk i dette. Fremskrittspartiet har tatt inn over seg den utviklingen vi har i samfunnet i dag. Det er ingen vits i å lage noen morsomheter av dette. Dette er ikke morsomheter, dette er realitetene ute i samfunnet. Det er en hån mot familiene når vi begynner å stille spørsmål ved hvordan de bruker fritiden sin. For Fremskrittspartiet er det viktig at familiene selv tar vare på sin fritid, og det klarer de uten at vi politikere skal gå inn og styre den. La dem få lov til å handle i butikker når de selv ønsker det. Heidi Greni (Sp) [10:54:05]: Jeg hadde ikke tenkt å ta ordet i denne saken, men når jeg får høre hvor mange det er i handelsbransjen som gleder seg til å få jobbe på søndag, greide jeg ikke å la være. Det er bare én måned siden jeg kom hit på Stortinget, og før det har jeg 30 år bak meg i dagligvarebransjen. Jeg har vært tillitsvalgt i mange år, og har ennå ikke møtt én som gleder seg til å jobbe på søndag, så jeg har tydeligvis andre omgangsvenner. Vi er fullt klar over at handelsansatte ikke skal jobbe sju dager i uken, men det er mange som er pålagt å jobbe tre kvelder, de er pålagt å jobbe annenhver lørdag, og så skal de i tillegg bli pålagt å jobbe annenhver søndag. Nå er det slik at ungene har fri når skolen har fri. Når skal man da få tid til å være sammen med ungene sine?

9 14. april Representantforslag fra repr. Horne, Nesvik, Thomsen og Korsberg om endringer i helligdagsfredloven 3549 Et annet argument er at det er veldig mange andre som må jobbe på søndag. Ja, det er dessverre det. I helsesektoren er det heldøgnsturnus, og mange må jobbe på søndager, på helligdager og på natten. Dette er det ikke mulig å gjøre noe med. Vi kan ikke gi bestemor på sykehjemmet mat på fredagen så hun er mett til mandagen, men vi kan kjøpe kneipp på lørdagen, slik at vi berger oss helt til mandagen. En annen ting, som ikke har vært problematisert i det hele tatt her, er matvareprisene. Jeg tror det er mange her i salen som klager på at det er for dyrt i Norge, maten og dagligvarene er for kostbare i Norge. Sjølsagt blir de dyrere dess lengre åpningstid vi har. Det er ikke slik at vi trenger mer kneipp, mer melk, eller mer av andre dagligvarer sjøl om vi handler på andre tider. Nei, vi flytter omsetningen vår fra lørdag til søndag, og de ansatte må sjølsagt ha lønn når de skal jobbe en dag ekstra, og det må legges på fortjenesten på varene. På den tiden da jeg begynte i butikk, var vanlig åpningstid fra kl. 9 til kl. 17, og så var det lørdagsåpent fra kl. 9 til kl 13. Vi ser jo av utviklingen nå at det er dobbelt så lang gjennomsnittlig åpningstid i alle dagligvarebutikker. En del av det høye prisnivået skyldes sjølsagt at vi har lange åpningstider, og at vi må ha mer timelønn til de ansatte. Senterpartiet er i hvert fall helt enig i at vi skal beholde søndagsfreden, vi skal ikke ha vanlig åpningstid i alle butikker på søndag. Så vi er helt enig i at vi beholder helligdagsfreden, slik at familien kan få lov til å være sammen på de dagene, i hvert fall der det er mulig. Presidenten: Øyvind Håbrekke har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt. Øyvind Håbrekke (KrF) [10:57:21]: Jeg tar ordet for å presisere at debatten her ikke handler om hvem som tillater seg å handle når, og moralen i når hver enkelt av oss tillater oss å handle. De som vil handle i en Brustad-bu eller på bensinstasjon på søndag, gjør det, og de gjør det selvsagt innenfor regelverket. Men det handler om hvordan vi som samfunn lager reguleringer for varehandelen for å sikre at vi legger til rette for at vi kan ha det godt, og ha det godt sammen. Jeg merker meg med interesse at Fremskrittspartiet bemerker at det kan være ulike trossamfunn, livssynssamfunn, som har ulike helligdager, og at man bruker det som argument. Jeg er vel litt forundret over at Fremskrittspartiet mener at fordi vi har fått ulike kulturer, ulike religioner ved innvandring, skal man bruke det som argument for å fjerne viktige elementer i den kristne kulturarven. Tvert imot skal vi styrke den kristne kulturarven og bruke det som et grunnlag for å ønske andre kulturer velkommen til landet. Presidenten: I og med at vi har en veldig lang dag foran oss, er det fint om neste annonserte taler gjør seg klar. Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [10:58:44]: Aller først må jeg si at jeg hadde vel aldri tenkt å ta ordet i denne debatten. Men når jeg hører flertallets vilje, hvor man overhodet ikke ønsker å legge til rette for å få på plass et dynamisk samfunn som faktisk kan «serve» sin egen befolkning på en best mulig måte vi lever i 2011 og de vikarierende argumentene som blir brukt i denne saken, er det nesten så man må trekke på smilebåndet av det. Jeg husker godt 1984, da Henning Holstad kjempet sin kamp for å kunne få lov til å selge melk og brød fra en storkiosk. Han endte med å få bot og ble arrestert. Derimot var det fullt lovlig å selge både brus, sjokolade og andre som mange vil hevde ikke så sunne produkter, men melk og brød var forbudt. Jeg husker godt mange andre eksempler, som f.eks. da man gikk mot at man skulle ha TV 2 i Norge vi skulle ikke ha åpenhet. Alt skal styres, og det skal styres politisk. Jeg tror faktisk at forbrukeren er i stand til å kunne styre dette på en meget god måte. Jeg tror heller ikke at det i framtiden vil være slik at alle butikker vil ha åpent på en søndag. Men i de butikker og i de kommuner hvor dette er interessant, vil man faktisk gjennomføre det for å få på plass et dynamisk samfunn som henger sammen. Hvis det er slik at man ikke ønsker at arbeidstakere skal jobbe på en søndag, da må jeg si at jeg i 20 år av mitt liv har jobbet offshore. Det var aldri noen der som diskuterte om man skulle jobbe på en søndag eller ikke. Skal man legge ned en hel oljeindustri hvis man skal likebehandle? Ta våre naboland. Ta Russland. Ta resten av Europa. De har innsett at skal vi få et samfunn der hjulene skal gå rundt på en dynamisk måte 24 timer i døgnet, er det faktisk på sin plass at vi må ha butikker som selger produkter. Vi må ha apotek som er åpne. Vi må ha sykehus som er åpne. Vi må ha bensinstasjoner som er åpne. Hva i himmelens navn er det som er galt med det? Eller er det slik at vi nok en gang opplever et stort «Ola Dunk» i en politisk sak? Peter N. Myhre (FrP) [11:01:41]: Det var egentlig representanten Greni som fikk meg til å be om ordet en gang til i denne debatten, siden hun presenterte seg som tillitsvalgt i dagligvarebransjen gjennom over 20 år og i løpet av de årene aldri hadde møtt en eneste medarbeider som hadde ønske om å jobbe på søndager. Hvordan skal vi tolke det? Jeg tolker i hvert fall dette som et tegn på at de tillitsvalgte innen LO-systemet etter hvert helt har mistet kontakten med grasrota i norsk næringsliv, når det suppleres med klagemål over at ansatte må jobbe på kveldstid. Vi står altså tilbake med tillitsvalgte innen norsk dagligvarehandel som mener at skal man kjøpe melk og brød, bør det foregå på formiddagen på vanlige hverdager. Den tiden er definitivt forbi. Det var derfor jeg i mitt forrige innlegg oppfordret representanter for de rød-grønne partiene til å følge med i tiden. Til slutt når det gjelder representanten Håbrekke, som mener at dette er et religiøst spørsmål, og at det å kjøpe egg på søndager er en trussel mot den kristne kulturarven. Jeg mener det er feil, og jeg mener også å kunne dokumentere at det er feil, for det er i Europa de mest

10 april Representantforslag fra repr. Hoksrud, Fredriksen, Godskesen, Sortevik og Nesvik 2011 om høyhastighetsbredbånd i hele Norge katolske landene som har de mest liberale åpningstidene. Presidenten: Da har vi ytterligere en inntegnet taler. Presidenten trodde nå det var lukketid for debatten. Arild Stokkan-Grande (A) [11:03:43]: Det er ikke min mening å forlenge debatten. Bare en liten betraktning som oppsummering av debatten vi har hatt: Det var noen som var oppe her og kom med antydninger om hva Kristelig Folkepartis motiv egentlig var for å ha søndagsstengt. Kort oppsummert av debatten kan vi i hvert fall slutte følgende: at Fremskrittspartiet også har sin gud, som er mammon, og kjøpesentrene er deres katedraler. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2. (Votering, se side 3626) S a k n r. 3 [11:04:10] Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Arne Sortevik og Harald T. Nesvik om høyhastighetsbredbånd i hele Norge (Innst. 276 S ( ), jf. Dokument 8:71 S ( )) Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen. Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid. Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. Det anses vedtatt. Lars Myraune (H) [11:04:56] (ordfører for saken): Elektronisk kommunikasjon er blitt stadig viktigere for hverdagen i et moderne samfunn. Formidling av dokumenter, ideer og tanker og utveksling av informasjon over elektroniske medium har blitt stadig viktigere de senere årene. Likeledes er det blitt ganske normalt at elektronisk prosessering blir foretatt helt andre plasser enn der foretakene er lokalisert. Bredbånd er derfor blitt en forutsetning for et variert næringsliv og bosetting i hele landet. Komiteen mener at tilgangen til elektronisk kommunikasjon på mange måter er like viktig som tilgangen på andre kommunikasjonsmidler. Derfor er det naturlig at offentlige myndigheter fortsetter å utøve en sentral rolle i utviklingen av tilbudet. Utbyggingen av moderne bredbåndsnett er selve grunnlaget for en sunn og god utvikling av distriktene. Tilbudet på mobildekning og bredbåndstilgang er i mange tilfeller avgjørende for hvor unge mennesker vil bosette seg. Likevel har staten tatt et langt mindre ansvar for denne utbyggingen enn for vei og jernbane. Norge var tidlig ute med å ta i bruk elektronisk kommunikasjon, og vi har ligget høyt på statistikken over tilbudet og bruken av elektroniske tjenester. I de senere årene har vi imidlertid sakket akterut. En nylig kunngjort analyse av EUs egovernment Benchmark viser at Norge i dag er forbigått av mange land i EU. I Norge bruker Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet en bredbåndsdefinisjon med en hastighet på 640 kbit/s. Denne bredbåndsdefinisjonen stammer fra St.meld. nr. 49 for og gjør at norske myndigheter kan hevde at 99,7 pst. av Norges innbyggere har tilgang til bredbånd. Flertallet i komiteen medgir at bredbåndsutbygging gjennom fibertilgang er svært kostbart i Norge, med den geografien og bosettingen vi har. De kommersielle aktørene finner det derfor ikke økonomisk forsvarlig å bygge ut bredbånd til alle innbyggerne. Den teknologiske utviklingen hvor stadig høyere hastigheter oppnås gjennom bruk av allerede utbygde telefonlinjer, vil for mange være et godt alternativ i en periode. For et fullverdig tilbud vil det likevel være nødvendig med statlig deltakelse. EU-kommisjonen lanserte 19. mai 2010 Digital Agenda for Europe Målsettingen i planen er at alle EU-borgere skal ha tilgang til bredbånd i 2013, at alle skal ha anledning til å koble seg opp til bredbånd på Mbit/s innen 2020, og at minst halvparten av EUs husstander i 2020 skal ha abonnement på bredbånd med minst 100 Mbit/s. Flere EU-land har lovfestet retten til god bredbåndsdekning, og Finland har f.eks. lovfestet retten til 1 Mbit/s for alle i landet, og det skal utvides til 100 Mbit/s innen Den lovfestede rettigheten omfatter hele Finland, bortsett fra personer i svært avsidesliggende områder, og spesifiserer også avstand til tilknytningspunkter. Regjeringen gir uttrykk for at den fortsatt vil bidra til å øke mobildekningen og fortsette arbeidet med å tilrettelegge for bredbånd med tilstrekkelig kapasitet til å møte framtidige behov, men har i denne sammenhengen ikke satt noe mål for hastigheten og kapasiteten i en gitt periode. Mindretallet i komiteen, som her utgjøres av regjeringspartiene, understreker at kommersielle aktører nå bygger fiberbredbånd over hele landet. Ved utgangen av 2010 hadde f.eks bredbåndsabonnement Internett over kabel-tv. Det understrekes at utbygginger av fibernettet viser at konkurransen virker, men det er fortsatt slik at tilbudet er veldig mye bedre i byene enn i spredtbygde strøk. Flertallet i komiteen vil understreke viktigheten av Høykom-programmet, som ble opprettet i 1999, og den betydningen det hadde for utviklingen av bredbåndskommunikasjonen i Norge. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet understreker i sitt svarbrev at bredbåndspolitikken i Norge er basert på en markedsbasert utbygging. Flertallet tar ikke til orde for en fullstendig statlig styring av utbyggingen, men understreker behovet for en koordinering og viktigheten av en målsetting over

11 14. april Representantforslag fra repr. Hoksrud, Fredriksen, Godskesen, Sortevik og Nesvik om høyhastighetsbredbånd i hele Norge en tidsperiode. Spesielt viktig her er koordineringen mellom mobil bredbåndsdekning og fiberbasert utbygging. En stimulering til dugnadsdeltakelse er også viktig. Flertallet vil spesielt understreke viktigheten av høyhastighetsbredbånd som ledd i en tilrettelegging for omstilling og vekst i kunnskapsbaserte arbeidsplasser. Bård Hoksrud (FrP) [11:10:30]: Alle mener at skikkelig bredbånd er en forutsetning for et variert næringsliv og bosetting i hele landet. Det er vel nesten sånn at vi har fått en generasjon med unge som lurer på hvordan livet skulle vært uten Internett og uten bredbånd. Så fort har utviklingen gått. EU-kommisjonen har vedtatt et veldig ambisiøst mål om at alle i EU skal ha tilgang til bredbånd innen I tillegg har kommisjonen som mål at alle innbyggerne skal ha mulighet til å koble seg opp til bredbånd på Mbit/s innen 2020, og at minst halvparten av EUs husstander i 2020 skal ha abonnement på bredbånd med minst 100 Mbit/s. Flere EU-land har høyere ambisjoner enn dette. Finland har lovfestet retten til minst 1 Mbit/s for alle i landet, noe som skal utvides til 100 Mbit/s innen Men det finnes også noen annerledesland, og et av de annerledeslandene er Norge. I Norge har vi definert det slik at dersom man har en hastighet på 640 kbit/s nedlasting og 128 kbit/s opplasting, da kan man i hvert fall se debattene fra denne talerstol, fra Stortinget, og da har man ifølge departementet bredbåndstilgang dette til tross for at man med en så lav hastighet verken kan se NRK nett-tv, TV 2 eller de fleste andre tv-kanalers livebilder på Internett. Jeg mener derfor at å fortsette å holde på at 640 kbit/s er en definisjon for bredbånd, definitivt er avleggs, og man bør snarest mulig få på plass en definisjon som er i tråd med både den teknologiske utviklingen og hva som normalt vil kunne bli definert som bredbånd og i hvert fall hva andre land i Europa definerer som bredbånd eller USA for den saks skyld, som har lagt langt høyere definisjoner enn 640 kbit/s til grunn for hva som er bredbånd. Men selvfølgelig: Det handler om å kunne få lov til å slå seg på brystet og si: Se, så flinke vi er 99,7 pst. av befolkningen i Norge har bredbånd! I det øyeblikket man begynner å definere seg opp i forhold til hva alle andre land definerer som bredbånd, ja da er det ikke veldig mye å slå seg på brystet for lenger og hvert fall ikke når vi ser hvilke ambisjoner andre land har. Dette er grunnen til at vi i Fremskrittspartiet faktisk har fremmet dette forslaget i denne saken. Vi ber om at det legges fram en handlingsplan om en finansieringsløsning for å gjennomføre et skikkelig nasjonalt bredbåndsløft med målsetting om å få på plass et høyhastighetsbredbånd i hele Norge. Jeg har registrert at representanter for regjeringspartiene har garantert og lovet både 50 Mbit/s og kanskje til og med høyere innen Med de ressursene som regjeringen har lagt inn i dette, tror jeg man er langt unna det når man kommer til Som sagt: Det er viktig at den planen nå faktisk blir lagt fram for Stortinget i løpet av 2011, så man raskt kan 3551 komme i gang med å utvide bredbåndskapasiteten i hele Norge. Vi mener også at det må være en forutsetning at definisjonen for hva som bør ligge til grunn for bredbånd i Norge, ikke bør ligge noe tilbake for definisjonen for noen andre land i Europa. Vi bør faktisk ha fått på plass Mbit/s lenge før EU, sett i forhold til deres ambisjoner om å få det på plass i alle landene der. Innen 2020 er en dårlig ambisjon for et land som mener å ha både ressurser og mulighet, og vi mener at bredbånd er viktig for hele landet. Der burde vi vært i 2015 og ikke i 2030, som kanskje er resultatet, hvis man skal fortsette med denne lille satsingen som kommer fra den rød-grønne regjeringen. Jeg synes det er trist at man ikke fortsetter å satse på Høykom, som var en veldig god ordning, hvor altså næringsliv, fylkeskommuner og staten sammen sørget for å få bygd ut skikkelig bredbånd der hvor ikke markedskreftene klarte det på egen hånd. Det er det dette handler om: få på plass en helhetlig plan og få på plass en finansieringsløsning. Jeg vil anbefale komiteens innstilling. Hallgeir H. Langeland (SV) [11:15:38]: Eg tek opp mindretalet sitt forslag, så er det gjort. Det er litt morosamt å høyra på Framstegspartiet og Høgre i denne saka det må eg alltid rippa opp i når eg høyrer dei kjekkar seg sånn: Dei har nemleg styrt dette landet sjølve, og det var først då denne regjeringa kom på plass, at det blei fart i breibandsutbygginga. Framstegspartiet sine bidrag i budsjetta er det ikkje grunn til å slå seg på brystet av i det heile når det gjeld dette, då dei styrte landet berre så det er sagt. Så gjorde representanten Hoksrud at eg begynte å mimra litt oppe i hovudet om då fjernsynet kom til landet. Eg er så gammal at eg opplevde det. I 1961 fekk me fjernsyn heime, og då kom alle naboane for å sjå på dette svartkvitt-vedunderet med gullfiskar på. Det er på ein måte litt av det same me snakkar om i dag. Alle må ha tilgang på breiband. Det er jo derfor regjeringa har gjort den innsatsen som dei har gjort, med Høykom bl.a., for å få dette til. Ein er altså veldig godt i gang, men ein er ikkje i mål. Derfor er òg me raud-grøne på Stortinget veldig klare på at me ønskjer å driva dette fram, ikkje minst Senterpartiet har vore tydeleg på dette bl.a. i Nationen i det siste. Me andre raud-grøne har den same ambisjonen som dei. Så her er det altså veldig viktig at me fortset med det gode arbeidet som regjeringa har stått for, og den koordineringa som regjeringa har stått for. Dette vil nok statsråden koma meir tilbake til. Eit anna interessant perspektiv i saka er at Framstegspartiet, som er eit marknadsliberalistisk parti, og som ønskjer at marknaden skal styra landet mest mogleg og politikarane minst mogleg, kan ein av og til få inntrykk av no ønskjer at staten skal rydda opp her. Normalt sett ville ideologien til eit liberalistisk parti vera at dette skal marknaden ordne opp i. Og her er jo noko av det spesielle, og det har Framstegspartiet og Høgre òg forstått, at Noreg er eit spesielt land. Me er geografisk ekstremt forskjellig, og folk bur stort sett over heile landet. Det har vore ein vilja politikk frå vår regjering si side, og frå tidlegare

12 april Representantforslag fra repr. Hoksrud, Fredriksen, Godskesen, Sortevik og Nesvik 2011 om høyhastighetsbredbånd i hele Norge regjeringar si side òg, trur eg, at me skal ta heile landet i bruk. Derfor vil eg avslutta med å seia: For dei raud-grøne er dette ei viktig sak. Det er bra at Framstegspartiet reiser problemstillinga. Så får ein sjå om ein har dei ideologiske løysingane, eigentleg, eller om det ikkje er oss raudgrøne som på ein måte har vist korleis dette skal gjerast. Iallfall har ikkje Framstegspartiet når dei har vore med og styrt, bevist at dei prioriterte denne saka. Denne regjeringa prioriterer også denne saka fordi me vil ta landet i bruk, og fordi me vil at folk skal bu i distrikta. Me vil satsa på den industrien og den teknologien for at han skal vera tilgjengeleg for folk flest, også i distrikta. Presidenten: Representanten Hallgeir H. Langeland har tatt opp det forslaget han refererte til. Knut Arild Hareide (KrF) [11:19:03] (leiar i komiteen): Eg tek ordet for å gi nokre korte kommentarar frå Kristeleg Folkeparti si side. Eg vil seie at eg sluttar meg fullt til saksordføraren sitt gode innlegg. Kristeleg Folkeparti sluttar seg òg til forslaget. Eg deler bekymringa over at Noreg, som har lege veldig høgt på statistikken over bruk av elektroniske tenester, no sakkar akterut. Det er slik at teknologien er i endring. Datamengdene aukar til stadigheit. Derfor er det slik at det som er breiband i dag, ikkje nødvendigvis treng å vere breiband i morgon, for her er det ei endring, og forventningane våre er større. No trur eg Framstegspartiet godt kan forsvare seg sjølv, men eg synest angrepet frå representanten Hallgeir H. Langeland fortener eit tilsvar òg frå andre ikkje-sosialistiske parti. For det er ikkje slik at dei ikkje-sosialistiske partia har sagt at staten ikkje skal vere med og ta eit ansvar her. Dette er jo infrastruktur. Slik eg kjenner alle dei ikkjesosialistiske partia, er jo me klare på at staten skal spele ei rolle i bygging av infrastruktur. Og det er infrastruktur me snakkar om òg i dag, men nye typar infrastruktur. Så kan me sjølvsagt diskutere kven som skal organisere dette. Skal me ha private inn i utbygginga? Men sjølvsagt skal det offentlege vere med og ta eit ansvar her, på same måten som det offentlege tek eit ansvar innanfor både veg og jernbane. Det som er spesielt med denne infrastrukturen, er at han er særdeles viktig for Distrikts-Noreg. Det er å gi ei moglegheit til å skape arbeidsplassar i Distrikts-Noreg. Derfor er eg for så vidt glad for dei signala som òg er komne frå regjeringa, om at ho ønskjer å prioritere dette. Derfor burde det òg vore greitt for dei raud-grøne partia å ha vore med på dette gode forslaget om det me no treng, ein handlingsplan for den saka me er einige om. Statsråd Rigmor Aasrud [11:21:28]: Det er ingen tvil om at bredbånd er noe som opptar mange, og jeg slutter meg til komiteens understrekning av at det er viktig at alle innbyggerne i landet kan ta del i bredbåndstilbudet. Regjeringen fører en aktiv politikk for å få til dette. Det viktigste vi kan gjøre, er å legge til rette for størst mulig markedsbasert utbygging. Hvis ikke blir regningen for staten unødvendig stor. Norge er langt fremme i de aller fleste internasjonale bredbåndsundersøkelser, f.eks. fra OECD og EU. Det gjelder både tilbud om og bruk av bredbånd i bedrifter og husholdninger. EU-kommisjonens oversikt over digital konkurransedyktighet for 2010 framhever Norge som et av de mest avanserte landene i Europa når det gjelder Internettbruk og bredbåndsdekning. Flertallet viser i sine merknader til EUs egovernment Benchmark Report. Denne statistikken sammenligner utviklingen innen elektroniske tjenester i forvaltningen, ikke bredbåndsdekning. Det er lite som tyder på at det er sammenheng mellom bredbåndsdekningen og Norges plass i den rapporten. Ufordringen på egovernmentområdet er først og fremst at forvaltningen må utvikle gode selvbetjeningsløsninger og få en del felles forutsetninger på plass, f.eks. eid. Dette prioriterer regjeringen høyt, men EUs egovernment-rangering er, som sagt, ikke en bredbåndsundersøkelse. Bredbåndstilbudet i Norge er i internasjonal sammenheng svært godt, og den videre utbyggingen av bredere bredbånd pågår for fullt. I denne fasen av utbyggingen bør det ikke være regjeringens oppgave å forsøke å styre verken bredbåndsmarkedet eller den teknologiske utviklingen. Vår hovedoppgave bør være å skape gode forutsetninger for markedet og fjerne unødvendige hindringer for utbyggingen. Det er markedsaktørene som driver den teknologiske utviklingen, utviklingen av nye tjenester og forretningsmodeller, og som gjør investeringer i infrastruktur og nettverk. Den dynamikken og innovasjonskraften som finnes i dette markedet, er det viktig å ta vare på og stimulere, og ikke forstyrre Jeg er derfor av den oppfatning at det ikke er hensiktsmessig på det nåværende tidspunkt å introdusere et omfattende og kostbart finansieringsprogram for et nasjonalt bredbåndsløft i regi av offentlig sektor. Et slikt finansieringsprogram vil innebære risiko for å gi støtte til områder som ellers ville fått kommersiell dekning gjennom ny og bedre teknologi, f.eks. gjennom utbygging av fjerde generasjons mobilnett. Man risikerer også å fortrenge kommersielt baserte investeringer, ved at kommersielle aktører setter planlagt utbygging på vent for å få del i statlige midler, eller fordi de innser at de ikke kan konkurrere med aktører som mottar offentlige midler. Et eksempel på hva vi gjør for å tilrettelegge for et godt bredbåndstilbud i hele landet, er den kommende tildelingen av frekvenser i 800-MHz-båndet, den såkalte digitale dividenden som ble frigjort etter at tv-sendingene ble digitalisert. Bruk av disse frekvensene til mobilt bredbånd kan bidra til et bredbåndsløft mange steder i landet. Samferdselsdepartementet har nylig sendt et notat om tildelingen på høring. I høringsnotatet ber departementet om høringsinstansenes syn på et krav om befolkningsdekning på inntil 97 pst. De endelige kravene vil bli stilt i etterkant av høringen, men det er ingen tvil om at regjeringen ønsker at hensynet til bredbånd i hele landet skal være et viktig element. Jeg vil til slutt nevne at regjeringen allerede har et fi-

13 14. april Representantforslag fra repr. Hoksrud, Fredriksen, Godskesen, Sortevik og Nesvik om høyhastighetsbredbånd i hele Norge nansieringsopplegg for bredbånd på plass, gjennom Kommunal- og regionaldepartementets kompensasjonsmidler, som i 2011 er 128 mill. kr. Jeg har startet arbeidet med en Digital Agenda for Norge, med fokus på IKT-basert verdiskaping. Bredbånd vil selvsagt være en naturlig del av dette arbeidet. Når jeg jamfører med debatten vi nettopp har avsluttet, der åpningstider i varehandelen ble brukt som et eksempel på behovet for en dynamisk utvikling i Norge, vil jeg mene at en dynamisk utvikling i Norge er langt mer avhengig av en god bredbåndsutbygging Vi er faktisk ganske enig i at utviklingen må foregå på den måten. Det er også positivt at den digitale dividenden nå blir tatt i bruk. Vi vet at 4G-nettet begynner å bre seg utover i landet. Det begynner å virke bra i Oslo, men det virker ikke bra utover i landet. Dette har sammenheng med at senderenhetene for 4G må ha fiberfremføring. Her er det behov for en koordinering. Spørsmålet er: Har statsråden tenkt å bry seg om å foreta en koordinering, slik at man får best mulig dekning også på dette mobilnettet utover i landet? Presidenten: Det blir åpnet for replikkordskifte. Bård Hoksrud (FrP) [11:26:32]: For det første er jeg glad for at man endelig kan diskutere bredbånd litt, for det er jo ikke slik at fornyingsministeren renner dette huset ned med saker som gjelder bredbånd og IKT-politikk. Jeg tror det er én gang på de snart seks årene jeg har sittet på Stortinget. Det jeg har lyst til å utfordre statsråden på, er: Hun svarer ikke på om hun er tilfreds med at 640 kbit/s er målet for bredbånd i Norge. Er statsråden enig med Langeland i at det er noe å slå seg på brystet for og noe vi bør være fornøyd med, eller mener ikke statsråden også at dette ikke er veldig ambisiøst? Og hvorfor har man denne frykten for at næringslivet skal være med og bidra, slik at man på en raskest mulig måte skal få bygd ut et skikkelig bredbånd i Norge? Jeg forstår ikke hvorfor statsråden ikke mener at det er bra å samarbeide og å sørge for at man får bygd ut bredbåndet fortere og raskere, slik at vi ligger i tet, og ikke ligger bak EU. Det bør ikke være noen ambisjon å være bak. Vi bør være foran. Statsråd Rigmor Aasrud [11:27:32]: Jeg kan avkrefte at jeg overhodet har noen frykt for at privatpersoner og private bedrifter skal foreta bredbåndsutbygging i Norge. Snarere tvert imot mener jeg at vi skal basere oss på en markedsbasert utbygging og utvikling i Norge. Derfor legger vi ut den digitale dividenden til auksjon. Kommersielle aktører skal kunne nyttiggjøre seg den digitale dividenden, som det offentlige har eierskap til. Så er jeg enig at 640 kbit/s ikke er noe mål for bredbånd i Norge, men vi har altså målt 640 kbit/s fra tidenes morgen. Det fortsetter vi å gjøre, men vi måler også andre intervaller. Vi måler til sammen ti intervaller på hvordan bredbåndsdekningen er i Norge, og jeg mener det er fornuftig å fortsette med det. 10 pst. av dem som kan få et bredere bredbånd, velger i dag løsninger som er på 1 Mbit/s. Derfor er det viktig at vi følger med på utviklingen i alle deler av markedet. Lars Myraune (H) [11:28:47]: Statsråden nevnte et prosjekt for verdiskaping gjennom IKT. Det synes vi er veldig positivt. Jeg håper det får noe utbredelse i landet. Statsråden nevnte også at man ikke ville bruke penger fordi det var markedsbasert utbygging som skulle foregå, den teknologiske utviklingen skulle være markedsbasert. Statsråd Rigmor Aasrud [11:29:42]: Dette er sentrale forhold i høringen knyttet til den digitale dividenden. Det er helt riktig at fiber må føres fram til basestasjonene. Hvis man skal bruke 4G-teknologi, må det i stor grad også foretas ombygginger på de basestasjonene som er der. De aktørene vi har vært i kontakt med, er klare til å starte den jobben. Jeg har stor tro på at en utbygging av et 4G-nett vil bidra til at vi får større kapasitet på mobilt bredbånd i de deler av landet som vi kanskje ikke tenker på i dag, for der vil antallet abonnenter som skal bruke den basestasjonen, kanskje være mindre enn i de tettbygde strøkene. Jeg tror at vi kan se en betydelig økt dekningsgrad når vi får gjennomført auksjonen av den digitale dividenden, og at det settes i gang utbygging knyttet til det. Det vil være et viktig bidrag for at flere i Distrikts-Norge får bedre bredbåndsdekning. Knut Arild Hareide (KrF) [11:30:49]: Eg var særdeles godt fornøgd med statsrådens avslutning, der ho sa at opningstidene har langt mindre betydning for distriktsutvikling enn det breiband har. Men det som er utfordringa med breiband, er jo at dersom du ikkje har det, opplever du at det er lukka det er fullstendig stengt. Det eg har lyst til å utfordre statsråden på, er Høykom. Høykom gav støtte til innovative breibandsprosjekt i offentleg sektor. Det var 400 prosjekt som frå 1999 til 2008 fekk støtte på 1,2 milliardar kr. Høykom blei lagd ned i Kva er no regjeringas vurdering tre år etter at dette skjedde? Korleis opplever ein utviklinga etter nedlegginga av Høykom? Var nedlegginga av Høykom riktig? Statsråd Rigmor Aasrud [11:31:45]: Det jeg sa i min avslutning, var at jeg mener bredbånd er viktigere for et dynamisk Norge enn åpningstidene i varehandelen. Ja, Høykom hadde sin misjon i den perioden Høykom var. Nå er vi i en annen fase. Det er flere aktører som bidrar til bredbåndsutvikling, og vi har midler gjennom Kommunal- og regionaldepartementets ordninger som går til fylkeskommuner. Jeg mener det er en god ordning, som bidrar til at vi kan få satt i gang tiltak der vi ellers ikke får kommersielle aktører til å være med. Jeg ser ikke i øyeblikket noe behov for at vi skal gå tilbake og bruke Høykom-ordningen. Den ordningen som KRD har, og bruker, mener jeg er den som per i dag gir størst effekt i de områdene i Norge som ikke har full bredbåndsdekning.

14 april Representantforslag fra repr. Hoksrud, Fredriksen, Godskesen og Sortevik om å styrke 2011 sjøtransportens konkurranseevne i Norge Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. Ingebjørg Godskesen (FrP) [11:32:55]: I departementets svar til representantforslaget fra Fremskrittspartiet sies det at regjeringen ikke har noe mål om at «alle skal ha tilgang til en bestemt kapasitet», selv om de er klar over at regjeringer i andre land har slike mål. Vi kan vel si med sikkerhet at uten mål blir det heller ingen handling eller utbygging. I 2010 var for første gang datatrafikken større enn taletrafikken, og prognosen sier at det på kort tid forventes at datatrafikken vil bli opptil 30 ganger større enn taletrafikken. Da er det enda viktigere for Norge at vi setter oss mål, og ikke lar det skure og gå. Vi skal altså ikke ha tilgang til en bestemt kapasitet, sier regjeringen, men det å ha fornuftig og god kapasitet som andre land burde være en selvfølge for den norske befolkningen, uansett hvor man bor. Agder er vel kanskje det stedet i Norge som har tatt bredbåndsproblematikken på alvor. Agder-fylkene fikk 20 mill. kr i Høykom-midler. Begge fylkeskommuner og alle de 30 kommunene la midler i potten for å få utbygd bredbånd til hele befolkningen i Agder, både i Aust-Agder og i Vest-Agder, som et godt samarbeidsprosjekt. Da snakker vi ikke om en hastighet fra førstegenerasjons bredbånd, men om bredbånd med fornuftig, god og tilfredsstillende kapasitet. Agder-fylkene fikk i stand en avtale med et firma, og innbyggerne i Agder som ønsker bredbånd, får det i løpet av åtte uker. Dersom ikke både Aust-Agder og Vest-Agder hadde satt seg mål, hadde det ikke vært mulig å få dette gjennomført. Først mål, så midler, så gjennomføring. Jeg mener dette er et eksempel til etterfølgelse, og Norge som land bør også sette seg høye mål når det gjelder høyhastighetsbredbåndsdekning. Dette er tross alt langt viktigere enn lyntog, som det uansett ikke blir noe av. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3. (Votering, se side 3627) S a k 4 [11:34:45] Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen og Arne Sortevik om å styrke sjøtransportens konkurranseevne i Norge (Innst. 271 S ( ), jf. Dokument 8:53 S ( )) Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen. Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid. Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. Det anses vedtatt. Lars Myraune (H) [11:35:49] (ordfører for saken): Norge er i en særstilling når det gjelder muligheten for at en stor andel av godstrafikken burde foregå over sjø. Komiteen merker seg at det i de senere årene har vært en stor enighet også i det politiske miljøet om å overføre større deler av varetransporten fra vei til bane og sjø. Når godstransporten på sjø fortsetter å tape terreng i antall kilometertonnasje, synes dette å skyldes en rekke faktorer som hver for seg ikke ville forhindre en slik utvikling, men som i sum fører til at ønsket utvikling ikke skjer. Veitransporten over Svinesund har f.eks. økt kraftig de siste årene, mens utviklingen av sjøtransporten har vært stabil. Det er ikke en ønsket utvikling. Sjøtransportens fordeler kan utnyttes bedre dersom det iverksettes mer omfattende tiltak enn det vi har i dag. Mens transporterte tonn i enhetslaster over Oslo havn har vært tilnærmet konstant fra 2001 til 2007, har transporten over Svinesund økt med 40 pst. i samme periode. Analyser av avgiftsstrukturen for sjøtransporten viser at det er en langt større andel av transportkostnadene for sjøtransport som er knyttet til offentlige avgifter, enn andelen er for transport med bil. SINTEF MARINTEK påpekte allerede i 2001 at sjøtransporten har en høyere grad av egenfinansiering enn de andre transportmidlene. Beregninger fra Norges Rederiforbund viser at sjøtransporten i stor grad er brukerfinansiert, og at det i 2011 betales nærmere 640 mill. kr i avgifter og gebyrer bare til Kystverket, og at avgifter og gebyrer knyttet til lostjenesten utgjør 500 mill. kr av dette beløpet. Avgiftene utgjør i enkelte tilfeller anslagsvis 40 pst. av skipenes samlede driftskostnader. Denne situasjonen er klart til hinder for økt varetransport på sjøen. Flertallet i komiteen mener at et avgiftsnivå på sjøtransporten som er med på å redusere denne befraktningsmåten, er spesielt uheldig med tanke på klimaet, da energiforbruket per tonnkilometer ligger på det halve for sjøtransporten sammenlignet med veitransport. Sammenligner vi fraktkapasiteten på de forskjellige transportmidlene, ser vi at et tog kan ta 20 semitrailere, mens en båt tar Det Norske Veritas la i 2006 fram en evalueringsrapport om lostjenesten. Rapporten konkluderte med at antall losinger kan reduseres med pst. uten at det går ut over sikkerheten og med tilhørende mulighet for kostnadsreduksjon for sjøtransporten på mill. kr årlig. Aktørene innen sjøtransporten tok i 2009 selv initiativet til et prosjekt under tittelen «Hvordan lykkes med sjøtransport i et utvidet perspektiv?». Den 3. november 2010 kom rapporten, som da heter «Hvordan styrke sjøtransportens konkurranseevne?», fra et firma som heter Sitma AS, på vegne av Norsk Havneforening, Norske Havner, Logistikk- og Transportindustriens Landsforening og Kystverket. Rapporten tar til orde for at Nasjonal transportplan må inneholde konkrete mål og strategier for overføring av gods fra vei til sjø og bane. Strategi og tiltak for sjøtransport er nesten fullstendig utelatt

15 14. april Representantforslag fra repr. Hoksrud, Fredriksen, Godskesen og Sortevik om å styrke sjøtransportens konkurranseevne i Norge i gjeldende NTP. Rapporten slår fast at det er for mange transportkorridorer. En viktig barriere for økt transport på sjøen er at det i mange tilfeller er for lav konsentrasjon av gods i knutepunktene til at sjøtransportens volumfordeler kan utnyttes, selv om den totale godsmengden er stor. Fokus på færre transportkorridorer i NTP vil gjøre det mer gunstig å transportere på sjøen, og en må over et visst minstevolum. Komiteen vil også peke på at det er viktig med like konkurransevilkår for de rederier som opererer langs kysten. I den forbindelse er det viktig at også utenlandsregistrerte fartøyer som ikke har valgt å være medlem av NO x -fondet, følges opp, slik at disse, i likhet med norske rederier, betaler den pålagte avgiften. Komiteen mener at en av forutsetningene for å lykkes i å øke varetransporten på sjøen er at havnene utvikler seg som effektive logistikknutepunkt. Komiteen vil også understreke viktigheten av koordinering mellom havnene, befrakterne og vareeierne og at en viss spesialisering av havnene vil fremme intensjonen om å oppnå større andel av sjøtransporten. Komiteens medlemmer fra regjeringspartiene understreker at den årlige rammen til sjøtransportområdet er økt med 77 pst. sammenlignet med forrige periode, og at det også innenfor losplikt og losavgifter er redusert, slik at det blir en besparelse på 29 mill. kr. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre legger til grunn at regjeringen ved utarbeidelse av den stortingsmeldingen det her bes om, legger vekt på den ovennevnte rapport og de forslag til handlingsplan som rapporten inneholder. Jeg tar så opp forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet. Presidenten: Representanten Lars Myraune har tatt opp det forslaget han refererte til Magne Rommetveit (A) [11:41:06]: Forslagsstillarane ynskjer å styrkja sjøtransporten si konkurranseevne innanfor transport av personar og gods. Det er eit ynske som eg deler fullt ut. Regjeringa har også i si Soria Moria IIerklæring lagt vekt på å stimulera til auka godstransport på sjøen, og dette er med på å danna bakgrunnen for regjeringa sin heilskaplege transportpolitikk. Sjøtransporten inngår som ein naturleg og viktig del av Nasjonal transportplan, og NTP er eit av dei viktigaste verktøya me har for å nå målsetjingane på samferdselssektoren. I ei nyleg framlagd pressemelding frå Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen presenterte transportetatane sine sektorvise stamnettutgreiingar i samband med Nasjonal transportplan Dette er viktige grunnlagsdokument for det vidare arbeidet med revisjon av Nasjonal transportplan. I tillegg til dei meir sektorspesifikke formuleringane vert det òg framlagt felles målformuleringar. Ikkje uventa vert det her trekt opp ei hovudutfordring med å få trafikk frå bil til kollektivt i storbyane våre. Vidare vert det framheva at næringslivet og innbyggjarane i distrikta er heilt avhengige av eit fungerande transportsystem for å skapa mest mogleg robuste bu- og arbeidsmarknader, og at det derfor i større grad må tilretteleggjast for å overføra meir gods frå veg til sjø og til bane. Eg tykkjer at dette lovar godt med tanke på å sjå transportformene betre i samanheng, og i det vidare arbeidet med transportplanen, der Stortinget også vil verta involvert, vil ein verkeleg kunna gjera dei grepa som må til for betre å nå målet om meir gods frå veg til sjø. Ei eiga stortingsmelding om tiltak for å styrkja sjøtransporten si konkurranseevne, som her vert føreslått, kan jo i utgangspunktet høyrast flott ut. Likevel vil ikkje me støtta det no. Hovudgrunnen er ikkje at me synest at sjøtransport er lite viktig. Tvert imot er sjøtransporten så viktig at nettopp for å auka sjøtransporten sin andel av godstransporten må dei strategiske grepa og tiltaka koma fram gjennom ei samla vurdering av transportsektoren. Då er det den nasjonale transportplanen vår som er den rette og beste ramma å arbeida dette fram i. Når målet er å auka sjøtransporten si konkurranseevne, er det viktig å definera kva som er dei konkurrerande transportformene. Det trengst vel ikkje så mykje forsking og utgreiingar til for å fastslå at det stort sett er vegane våre og lastebilar. Derfor vert det svært avgjerande at ein nå vidare i transportplanprosessen verkeleg maktar å balansera dette på ein måte der vegsystemet i større grad også er med på å gjera sjøtransporten og havnene våre meir attraktive for vareeigarane. I tillegg er også gjeldande NTP eit godt rammeverk i høve til å betra sjøtransporten si konkurranseevne. Det er gjort fleire viktige grep når det gjeld reduksjonar i avgiftene, forenklingar i regelverk og utbetring av hamner og farleier. Det er også utarbeidd fleire rapportar som peikar på konkrete tiltak som vil kunna dra i rett retning, og ministeren er i ein god og viktig dialog med dei aktuelle aktørane knytte til næringa. Når det gjeld sjøtransporten meir spesifikt, har den årlege ramma til dette området auka med 77 pst. samanlikna med den førre planperioden. Det tilsvarer ein årleg auke i Kystverket sitt budsjett på rundt 470 mill. kr. Alt dette er bra. Sjøtransporten har auka godsmengda si noko, men samstundes har godsmengda på veg auka endå meir. Derfor er det så viktig at også dei komande budsjetta følgjer opp med tiltak innanfor den satsinga regjeringa har hatt dei siste åra. Her er det eit stort potensial, ikkje berre for å få meir gods på sjø, men også eit stort potensial for å redusera klimautsleppa og få meir miljøvenleg transport, som saksordføraren var inne på i stad. 60 pst. av godstransporten går på sjøen. Sjøtransporten sin styrke er å kunna ta store godsmengder over lange strekningar. Stamnettutgreiinga til Kystverket legg opp til at sjøen skal kunna ta eit endå større transportvolum framover. Eg vil med dette ta opp mindretalet sitt forslag. Presidenten: Representanten Magne Rommetveit har tatt opp det forslaget han refererte til. Arne Sortevik (FrP) [11:46:22]: Som en av forslagsstillerne er jeg glad for at Høyre og Kristelig Folkeparti støtter vårt forslag om en egen stortingsmelding for å styr-

16 april Representantforslag fra repr. Hoksrud, Fredriksen, Godskesen og Sortevik om å styrke 2011 sjøtransportens konkurranseevne i Norge ke sjøtransportens konkurranseevne. Det er synd at regjeringspartiene ikke vil støtte forslaget, men nøyer seg med å legge det ved protokollen. Om forslaget har det vært høring i transportkomiteen. Der deltok Norsk Havneforening, Logistikk- og Transportindustriens Landsforening, KS Bedrift Havn, Norges Rederiforbund og Maritimt Forum. Fraktefartøyenes Rederiforening har i etterkant av høringen sendt uttalelse om forslaget. Samtlige som deltok, berømmet initiativet og ga bred støtte til forslaget om en egen stortingsmelding om å styrke sjøtransportens konkurranseevne innenfor nasjonal transport av personer og gods. Det er gledelig. Det er også gledelig at det er bred politisk enighet om at mer gods og mer transport må flyttes fra land til sjø. Men det blir mest med festtaler. Tydeligere mål, strategier og konkrete, virksomme tiltak savnes. Det er etter Fremskrittspartiets syn en stor ulempe for god transportpolitikk at ansvaret for sjøtransport ligger under Fiskeridepartementet og ikke under Samferdselsdepartementet. Fremskrittspartiet har foreslått samling i Samferdselsdepartementet mange ganger og vil nok gjøre det igjen. Vi har merket oss at dette også ble påpekt på høringen og i forbindelse med høringen: «Sjøtransportspørsmål bør sortere under SD og ikke FKD.» Bakgrunnen for forslaget fra Fremskrittspartiet er rapporten «Hvordan styrke sjøtransportens konkurranseevne?» Den ble fremlagt i november 2010 og er utarbeidet av Logistikk- og Transportindustriens Landsforening, Norsk Havneforbund, Norske Havner og Kystverket i fellesskap. Det er en omfattende, viktig og nyttig rapport. Den inneholder forslag til handlingsplan med 20 tiltakspunkter. Rapport og handlingsplan gir et godt grunnlag for en stortingsmelding. Av konkrete forhold som er påpekt fra næringen og brukerne, er skjevheter i avgiftsstruktur når en sammenligner landbasert transport med sjøbasert transport. En illustrasjon: For et containerskip langs kysten kan fem anløp innebære at avgifter utgjør nesten 50 pst. av skipenes samlede driftskostnader. Av de avgiftene er det staten som forsyner seg med nesten to tredjeparter. Sjøtransportens infrastruktur er i stor grad brukerfinansiert. For 2011, som saksordføreren redegjorde for, betaler næringen 640 mill. kr i avgifter og gebyrer til Kystverket, og av dette går over 500 mill. kr alene til lostjenesten. Derfor har Fremskrittspartiet sammen med Høyre forslag om å gjennomføre endringer i lostjenesten. Vi mener det er mulig å få ned avgiftene, uten at dette går ut over nødvendig sikkerhet langs kysten. Fremskrittspartiet er enig med næringen og med brukerne. Det er avgjørende for konkurransekraften til sjøtransporten at det samlede avgiftstrykket reduseres, med særlig fokus på det statlige avgiftsnivået. Kutt fra regjeringen er bra, men det er smått. Så er det slik at i forrige periode forsøkte Fremskrittspartiet mange ganger å få en egen stortingsmelding om luftfarten. Det ble vi avvist på, inntil juni 2008, for da la regjeringen frem en egen rapport kalt «Strategi for norsk luftfart». I innledningen sa daværende samferdselsminister Navarsete bl.a.: «Luftfartsstrategien er eit sjølvstendig dokument som gjev høve til å drøfte luftfarten meir inngåande enn Nasjonal transportplan. På same måten gjev strategien også høve til å ta opp tema som er spesielle for luftfarten, og som det ikkje er naturleg å ta opp i Nasjonal transportplan.» Det er dette vi ber om, helst i form av en stortingsmelding, men det er like fullt nyttig om det blir gjort i et eget strategidokument. Vi håper jo at selv om regjeringspartiene avviser en stortingsmelding i dag, så vil regjeringen arbeide for å gi sjøtransport den samme oppmerksomhet som de faktisk har gitt luftfarten. Det er enda viktigere at dette blir gjort innenfor sjøtransportområdet. Da vil det være mulig å få en bred gjennomgang av tilstanden for sjøtransport og strategiene for å få en virksom sjøtransport i årene som kommer. Janne Sjelmo Nordås (Sp) [11:51:51]: Det er veldig bra at det er et økende engasjement for sjøtransport. Det er viktig at vi greier å få mer av varetransporten over på både bane og sjø og bort fra vei. Det er kjempeviktig at vi greier å ta debattene om koblingspunkter mellom sjø og land, for varene skal igjen på land et eller annet sted. Begge de transportformene enten vi snakker om bane eller sjø hører naturlig hjemme i vurderingene i Nasjonal transportplan, der man har og legger de langsiktige strategiene i forhold til hvordan man ønsker at utviklingen skal være. I retningslinjene for arbeidet med rulleringen av Nasjonal transportplan har man spesielt pekt på behovet for å se helhetsbildet, se på kryss av de ulike transportformene og se de koblingspunktene. Da vil det være ekstra naturlig etter Senterpartiets syn at vi tar de avveiningene i Nasjonal transportplan, nettopp fordi man har bedt om at man skal få se helhetsbildet så godt. Når det gjelder havneplassering, vil jo det etter hvert sikkert være gjenstand for debatt. Slik er det med alle ulike typer plasseringer i departement. Det er behov for vurderinger, men de vurderingene tar vi hvert fjerde år og ikke midtveis i en stortingsperiode. Jeg tror, for å være ærlig, at et tettere samarbeid mellom alle aktører, både mellom havn, kommuner og fylkeskommuner, og de ulike statlige etatene og instansene, er vel så viktig som akkurat det som går på hvilket departement havnene er plassert i. Knut Arild Hareide (KrF) [11:54:08] (leiar i komiteen): Frå veg til sjø har vore ei politisk målsetjing i lang tid. Dei fleste partia har det i sine program. Det er omtalt i både Soria Moria I og Soria Moria II, i Klimakur 2020 og i Nasjonal transportplan for Der står det: «Målsettingen er å bidra til at sjøtransporten kan ta økte andeler av den forventede transportveksten.» Grunnen til det er jo openberr det er jo at transportsektoren står for store utslepp av CO 2, faktisk opp mot 35 pst. Sjøtransporten isolert sett bidreg òg til utslepp, men CO 2 -utsleppa per tonnkilometer er lågare med båt enn med bil, ja, til dels godt under utsleppa frå bilen. I tillegg ligg

17 14. april Representantforslag fra repr. Hoksrud, Fredriksen, Godskesen og Sortevik om å styrke sjøtransportens konkurranseevne i Norge det til rette for store reduksjonar, eksempelvis ved bruk av meir av LNG og nye konstruksjonar for skrog og framdrift. Slik sett er sjøtransporten miljø- og klimavenleg både i dag og i framtida. Eit eksempel som eg synest synleggjer dette på ein god måte, er det vi for eit halvt år sidan kunne høre på NRK om E6 i Østfold, at dersom veksten i dag vil halde fram, så vil den nye E6 vere for liten om år. Da blei fylkesordføraren spurt: Kva skal me da gjere? Da sa han: Da er me nøydde til å bruke jernbanen til å avlaste godstransporten på vegane. Eg er einig med fylkesordføraren i at me er nøydde til å bruke jernbanen, men nettopp i det tilfellet i Østfold kunne jo òg båten vere veldig viktig. Eg trur det hovudsakeleg er tre grep som må takast for å auke bruken av gods på båt. Kristeleg Folkeparti la fram eit representantforslag om å utgreie etablering av ein transportetat for alle transportformene. Her er òg sjøtransporten trekt fram. Det har skjedd endringar og forbetringar med omsyn til å sjå på transportformene i samanheng, m.a. har me ein transportkomité i Stortinget, og me har ein Nasjonal transportplan, men det er behov for enda meir samhandling på planleggingssida. Det er den eine delen. Eit eksempel der er f.eks. Ganddal godsterminal ved Stavanger. Ville han i dag blitt lagd 15 km frå hamna dersom vi hadde bestemt dette i dag, eller ville me ha samlokalisert på ein betre måte? Det andre som òg er trekt fram av fleire her, er dette med avgiftene. Da tenkjer eg at nivået på avgiftene må ned, slik at me ikkje opplever at sjøtransporten skal nedprioriterast på grunn av det avgiftsnivået som me har i dag. Så tenkjer eg òg at me til sist må spørje oss om me fordeler midlane i Nasjonal transportplan på ein god måte med tanke på investeringar. I dag er det slik at av våre totale midlar er 6 pst. avsett til sjøtransporten. Me hadde ein veldig god debatt om nettopp denne problemstillinga for nokre månader tilbake i tid. Det var ein interpellasjon som eg hadde. Den gongen syntes eg at dei signala statsråden gav, var veldig positive. Slik sett vil eg seie at for å følgje opp dei gode intensjonane som eg opplevde statsråden hadde her, ville det ha vore veldig spennande med ei eiga stortingsmelding som hadde sett heilskapen i dette. Derfor støttar Kristeleg Folkeparti det gode forslaget. Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [11:58:32]: Representantforslaget som behandles i dag, tar opp viktige problemstillinger på transportområdet. Jeg er veldig glad for det engasjementet og vil framheve at Stortinget med dette bidrar til å løfte fram den maritime delen av samferdselssektoren. Det overordnede målet med regjeringens transportpolitikk er å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem. Regjeringen vil bidra til å styrke næringslivets konkurransekraft gjennom en langsiktig politikk for bedre framkommelighet, reduserte avstandskostnader og rasjonell konkurranse mellom transportformene. Det er forventet at etterspørselen etter transport kommer til øke kraftig i årene framover. Analysene viser samtidig at det vil bli større vekst på vei enn på sjø. Det er en 3557 utfordring, både med tanke på trafikksikkerhet, trengsel på veiene og klimagassutslipp. Regjeringen ønsker derfor at en størst mulig del av veksten skal skje på bane og sjø, og legger derfor vekt på å utnytte transportmidlenes ulike fortrinn overføre transport fra vei til sjø og bane og tilrettelegge for kombinerte transportløsninger. Jeg har i mitt brev av 6. januar i år orientert Stortingets transport- og kommunikasjonskomité om hovedelementene i regjeringens politikk for å styrke sjøtransporten. Jeg vil her trekke fram endringene i lospliktreglene og losavgiftene som gir effektivisering og kostnadsreduksjon for skipsfartsnæringen, og samtidig understreke at arbeidet med å gjennomgå lostjenesten ikke er ferdig. Vurderinger rundt hvordan staten mest hensiktsmessig kan organiseres for å løse sine oppgaver, er viktig og krevende det gjelder selvsagt også på transportområdet. I den sammenhengen vil jeg peke på at Norge er en betydelig havnasjon, og at hav- og kystforvaltning byr på en rekke utfordrende oppgaver. Behovet for og nytten av å legge det perspektivet til grunn er etter mitt syn langt større enn den gevinsten som muligens oppnås ved å samle alt ansvar for transportpolitikken i ett departement. Samspillet mellom de ulike transportformene er helt avgjørende for å styrke sjøtransporten. Transportformene må derfor behandles samlet og med lik planleggingshorisont, sånn som Nasjonal transportplan er innrettet. Regjeringen vil derfor komme tilbake til Stortinget med en helhetlig gjennomgang av transportpolitikken. Etter planen skal stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan legges fram i vårsesjonen Transport på sjø er ett av områdene jeg vil prioritere i arbeidet med rulleringen av transportplanen. Samtidig er det en rekke andre aktører som sitter på virkemidler, og som må bidra for at sjøveien skal bli enda mer attraktiv. Da tenker jeg på havnene, kommunene, transportører, rederier og, ikke minst, vareeierne. Jeg er overbevist om at det er mulig å tenke nytt, og for næringslivet kan en ny innfallsvinkel til transport fort vise seg på bunnlinjen. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å forbedre rammebetingelsene for sjøtransporten. For mer sjøtransport vil bidra positivt til samfunnsutviklingen. A k h t a r C h a u d h r y hadde her overtatt presidentplassen. Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte. Første replikkant er Arne Sortevik, deretter Lars Myraune. Det er rom for én replikk til. Arne Sortevik (FrP) [12:02:18]: Takk, president. Hvis det er en ledig replikk, kan jeg gjerne tegne meg til en til. Men den første først: Jeg tar med meg dette dokumentet, fordi det er et viktig dokument for luftfarten. Men det er også eksempel på at på ett område har regjeringen sett det som nyttig å lage et eget strategidokument for ett av transportområdene. Det var for å få en bred gjennomgang av tilstanden og utfordringene i luftfarten i Norge i dag. Det var altså

18 april Representantforslag fra repr. Hoksrud, Fredriksen, Godskesen og Sortevik om å styrke 2011 sjøtransportens konkurranseevne i Norge gjort før man rullerte NTP sist. Er det ikke nødvendig å få en bred og grundig gjennomgang og et godt strategidokument for styrking av sjøtransportens konkurransekraft som et innspill til den rulleringen som nå kommer av Nasjonal transportplan? Det ble understreket nettopp i det strategidokumentet som kom for luftfarten, at det var en del av rulleringsarbeidet for ny NTP, og at det var viktig å gjøre, fordi man altså kunne få en mer inngående drøftelse av luftfart. Er det ikke nødvendig med en mer inngående drøftelse av sjøtransport? Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [12:03:27]: Hvilken måte vi skal planlegge på og jobber på når det gjelder Nasjonal transportplan og rulleringen av den, kan helt klart diskuteres. Det som er det viktige for meg, er å ha tett dialog med brukerne. Derfor var det jeg inviterte havnene, representanter for transportører og vareeiere til et stort møte i departementet der vi tok opp de utfordringene som er knyttet til å få mer gods på sjø. Derfor er det at jeg reiser og besøker mange havner. Sist var jeg og besøkte Oslo havn, og jeg har besøkt Stavanger, for å få direkte innspill på de utfordringene som er. Derfor er det også at jeg har besøkt flere av trafikkstasjonene, og jeg har besøkt losstasjonene, for å få det totale bildet. Om vi skriver ut det i en strategi, er nok ikke for meg det viktigste. Det viktigste er at vi får inn alle innspillene, sånn at når vi skal rullere Nasjonal transportplan, har vi fått inn alle syn og kan dermed svare godt nok på de utfordringene som ligger. Arne Sortevik (FrP) [12:04:29]: Det som er fordelen for alle berørte parter, både brukere og også politikere, er at når strategien nedfelles i et dokument, er det anledning til å se hva regjeringen faktisk mener, hvilken strategi den legger opp til, og hvilke virkemidler den vil bruke. Det er den åpenbare fordelen. Ser ikke statsråden at det vil være nyttig for næringen som sådan at det blir laget et strategidokument? Så til lostjenesten: Hva kan vi vente av ytterligere behandling for å svare på det tydelige ønsket som kommer fra næringen og fra brukerne selv, om at kostnaden på lostjenesten må betydelig ned som et viktig virkemiddel, og et effektivt virkemiddel, for å få opp konkurransekraften til sjøtransporten? Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [12:05:29]: Jeg føler meg også trygg på at vi gjennom det dokumentet som etter hvert skal drøftes i denne sal Nasjonal transportplan skal greie å uttrykke tydelighet når det gjelder virkemidler i forhold til hvor vi vil med transportpolitikken på sjø. Et strategidokument kan vi selvsagt gjerne vurdere å skrive, men en stortingsmelding vil vi få anledning til å diskutere i denne salen. Her kan det være snakk om begge deler. Det viktigste er innholdet i alle fall, og det skal jeg forsikre representanten om at det skal jeg greie å få fram også i Nasjonal transportplan. Når det gjelder lostjenesten og loseffektiviseringsprosjektet, som vi har jobbet med i lang tid, er det sånn at her har vi innført endringer som vil innebære kostnadsreduksjoner, som jeg omtalte tidligere. Vi er ikke ferdige. Nå har vi en gjennomgang der vi også utreder muligheten for å etablere utvidede lospliktfrie seilingskorridorer, som er tenkt kombinert med system for å separere trafikken, nettopp for å se på et kostnadsbesparende element. Lars Myraune (H) [12:06:44]: Statsråden var i sitt innlegg i dag inne på en rekke av de punktene som er viktige for å få økt sjøtransport i Norge. Det synes vi er fint. Vi synes det også er bra at statsråden har tatt initiativet til et møte med næringen i departementet med tanke på å få gjort noe mer her. Så ser vi at det er såpass stor enighet i salen her om at det er ønske om å få mer over på sjø, så om det ikke blir en stortingsmelding, håper vi at det blir en strategimelding i alle fall, hvor det blir tatt hensyn til den rapporten som er lagt fram. I Trøndelag jobbes det nå med en transportsentral, og da komiteen var på befaring der i høst, var vi oppe i et sandtak i Melhus, som mange av oss som ønsker å få noe på sjø, ikke synes var så riktig. Nå har jeg hørt at det er enda større krefter som fører til at dette synes å være en veldig lukrativ måte å gjøre det på, nettopp fordi man framskriver trafikken på veien og på jernbanen. Hva har statsråden tenkt å gjøre for å få inn en overordnet vurdering av forholdene på noe sikt, slik at vi kan få noe over på sjøtrafikken? Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [12:07:54]: Jeg merket meg at representanten Hareide i sitt innlegg også var innom spørsmålet knyttet til Stavanger havn om det samme ville ha skjedd nå som for 15 år siden. Det representanten Myraune her tar opp, illustrerer jo litt handlingsrommet, det illustrerer i alle fall det jeg peker på, at her er det flere aktører som må ta ansvar. Det gjelder lokalpolitikere, det gjelder havner, det gjelder transportører i det hele tatt. Her er det andre enn vi som bestemmer, dessverre. Det er lokalt bestemt hvor en skal ha sine godsterminaler. Jeg har også registrert at Melhus seiler opp som det mest aktuelle. Hvis det blir resultatet, er det i hvert fall ikke veldig framtidsrettet etter mitt syn. Jeg håper virkelig at de tenker noen år lenger enn det som lønner seg akkurat i dag. Det er opp til de lokale myndigheter å bestemme hvor den skal legges, men jeg vil vel tro at det går an å legge inn noen argumenter om at de i hvert fall bør tenke seg om. Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet. De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter. Ingebjørg Godskesen (FrP) [12:09:11]: Det er ingen tvil om at vi bør få mer gods over fra vei til sjø, også av miljøhensyn. Et middel for å få det til er å styrke sjøtransportens konkurranseevne. Da er vi igjen inne på mål. Nasjonal transportplan må inneholde konkrete mål og strategier for overføring av gods fra vei til sjø, ja også fra vei til bane, og målene må føre fram til noe. Trafikknutepunkt er viktig i dette arbeidet, dvs. knutepunkt der hav, land og bane møtes. Kristiansand er et slikt

19 14. april Representantforslag fra repr. Hoksrud, Fredriksen, Godskesen og Sortevik om å styrke sjøtransportens konkurranseevne i Norge knutepunkt. Kristiansand havn er Norges fjerde største havn, hvor jernbanen når helt ned til havneområdet, på lik linje med veien. Men til tross for at det høres bra ut, er infrastrukturen ikke på plass. Alt må gjennom den tetteste bykjerne på dårlige veier, og det er ikke holdbart, verken for menneskene som bor i byen, eller for dem som koordinerer godstrafikken. Dette er sikkert ikke den eneste havnen i Norge som har det på denne måten. Avgiftsnivået vi har i dag, er klart med på å redusere bruken av sjøtransport, og i disse moderne klimatider burde det å legge til rette for sjøtransporten være en selvfølge. Brukerbetalingen ved sjøtransport er mye høyere enn for andre transportsektorer, og fortsetter det slik, vil vi vel heller øke andelen av gods på vei, framfor sjø. Det er vel ikke slik vi vil ha det? Vi vet at energiforbruket per tonnkilometer ligger på det halve for sjøtransport sammenliknet med veitransport. Bare dette burde få de rødgrønne politikerne til å ville være med på forslaget om å få til tiltak for å styrke sjøtransporten ja, dvs. dersom de mener noe med sine miljøsynspunkter. Magne Rommetveit (A) [12:10:51]: Det er veldig mykje fokus på avgifter, og eg vil berre visa til at dei samla har vorte reduserte med i overkant av 55 mill. kr dei siste to åra, og endra forskrift om losplikt inneber vel ein reduksjon på bortimot 30 mill. kr i avgifter. Avgiftene sin storleik og innretninga vert òg vurdert i kvart budsjett, og ein har ein ambisjon om å gjera sjøtransporten endå meir konkurransedyktig gjennom m.a. avgiftspolitikken. Når Framstegspartiet, og spesielt Sortevik i sitt hovudinnlegg, er så opptekne av å få ned avgiftene på sjøtransport, oppfattar eg at det er fordi at om ein får ned avgiftene på sjøtransport, sånn at kostnadene nærmar seg om lag det same som når ein driv med lastebiltransport, vil meir gå på sjø. Og Framstegspartiet vert hylla av aktørane som driv med dette, for dei synest det er gode greier med mindre avgifter. Men det er berre det at Framstegspartiet vil òg ha ned avgiftene på lastebilar. Framstegspartiet vil òg byggja mange fleire vegar med mange felt, som då vil gje sjøtransporten endå meir konkurranse. Me vil ha ned avgiftene på sjøtransport, men om ein får dei ned og samtidig skal ha dei ned på lastebiltransport og laga mange fleire vegar til å køyra lastebil på, så vil jo den ubalansen berre verta endå større. Så vil eg koma litt inn på det som òg statsråden var inne på, nemleg at det ikkje berre er staten som via avgifter og på anna vis kan leggja til rette for å få meir sjøtransport. Hamnene, og ikkje minst dei som eig hamnene, kommunane er det ofte, har òg eit stort ansvar, og reiarlaga og vareeigarane. I ei av dei høyringane me hadde, kom det fram at i indre Oslofjord var det nesten like mange containerhamner som det er i heile Middelhavet. Og når det då vert vist til at veldig mykje gods går over Svinesund, må jo det koma inn til nokre hamner lenger nedover der. Det er noko med strukturen når det gjeld hamnene, som eg synest at dei som eig hamnene, bør sjå noko nærare på Bård Hoksrud (FrP) [12:13:50]: Jeg kunne ikke dy meg etter å ha hørt på representanten Rommetveits innlegg. Jeg hører han skryter hemningsløst av at man har klart å få til 55 mill. kr i avgiftsreduksjon. Jeg synes ikke det er så mye å slå seg på brystet for jeg synes det er ganske lite! Men jeg registrerer også at det som representanten Rommetveit er opptatt av, er å prøve å få diskusjonen bort fra det dette handler om, nemlig alle de avgiftene som man pålegger sjøtransporten, og som vi fra Fremskrittspartiets side er opptatt av å gjøre noe med og redusere. Jeg registrerer at representanten Rommetveit fra talerstolen sier han også ønsker å redusere disse avgiftene. Ja, representanten Rommetveit representerer et parti som sitter i regjering, som har flertall, og som kan gjennomføre akkurat det de vil. Så hvis denne regjeringen vil sørge for at sjøtransporten får bedre rammebetingelser, er det bare én ting å gjøre: Det er å fatte vedtak i regjeringskollegiet, komme til Stortinget og redusere avgiftene her i Stortinget. Jeg har lyst til å utfordre representanten Rommetveit: Kom på banen! Bli med og gjør noe! Stem for Fremskrittspartiets forslag, som både går på å få på plass bedre rammebetingelser og følger opp det næringen selv er opptatt av! Det er jo hele bakgrunnen for representantforslaget. Det er altså næringen som har laget en rapport om de utfordringene de står overfor, hvordan de skal flytte mer av godstransporten over på sjø. Jeg synes at Rommetveit, regjeringen og andre bør slutte å prate i festtaler om at man ønsker å flytte transport fra vei og bane over til sjø. Vi ønsker også å gjøre det, og vi ønsker å gjøre noe med avgiftsnivået. Jeg tror sunn konkurranse er at man har mer likebehandling. Det er altså sånn at både sjøtransporten og veitransporten i form av transportbransjen på vei er en melkeku for staten i forhold til avgifter. Det ønsker vi å redusere og det er det det handler om. Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [12:16:12]: Representanten Rommetveit kom med kritikk av Fremskrittspartiet på grunn av at vi som parti ønsker bedre veier, og at vi ønsker et mer effektivt transportsystem for trailere i Norge ja, selvfølgelig ønsker vi det. Det skulle bare mangle at man ikke ønsker et dynamisk, effektivt samfunn for å ivareta den transporten. Men samtidig er det altså slik at vi ønsker en sjøtransport i Norge som også er effektiv. Det er vel ingenting i dette som står i motstrid til hverandre. Hvorfor skal man ikke kunne tilrettelegge slik at ulike transportetater faktisk får rammevilkår som tilsier effektivitet og en god måte å kunne konkurrere på? Det man opplever fra regjeringen, er faktisk at man, til tross for at det foreligger mange gode forslag, velger å se bort fra alle forslagene. Man er selv ikke i stand til å kunne få den godsmengden som man ønsker fra vei til kjøl, og samtidig stemmer man ned de forslagene man får på bordet. Dette minner meg om en skure-og-gå-holdning, som intet samfunn har godt av i det lange løp. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4. Statsråden har bedt om ordet.

20 april Representantforslag fra repr. Hoksrud, Fredriksen, Godskesen, Sortevik, Starheim og Hagesæter om 2011 snarest å sette i gang arbeid med heving av ubåten U-864 og fjerning av kvikksølvlasten på 67 tonn Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [12:18:08]: Beklager at jeg ikke brukte datateknikken, det er mulig jeg var litt sen i avtrekket. Jeg har bare lyst til å nyansere debatten litt helt på tampen. At det å få gods over på kjøl bare handler om avgifter, er absolutt ikke tilfellet. Som jeg sa, har jeg hatt møte med representanter både for vareeiere, transportører og havner. Når jeg spør vareeierne hvorfor de ikke sender mer gods sjøveien, er svaret at det tar for lang tid. Å sende en vare fra Oslo til Tromsø tar så lang tid at varen har blitt gammel før den kommer fram. Faktum er at det egentlig er ganske rimelig å bruke sjøveien for gods. Så varierer det litt om det er nasjonalt eller internasjonalt. Jeg ber bare om at vi nyanserer debatten en smule. Det handler selvsagt om strukturen på havnene. Bakgrunnen for at det tar lang tid, er at transportbåtene, nærskipsfarten, må innom for mange havner for å fylle opp båtene istedenfor å gå strake veien. Vi skal fortsatt jobbe for å få ned kostnadene. Det er det vi kan gjøre. Men vi må også ta debatten knyttet til struktur på havnene. Det er derfor vi har stamnetthavner; det er derfor vi har de utpekte havnene. Det betyr at vi kanskje må prioritere ned andre havner for å samle godset på en måte som gjør at en får effektivitet i transporten. Men igjen, som jeg sa i mitt innlegg, og som representanten Rommetveit tok opp, har vi redusert avgiftene, og vi kommer til å fortsette med å redusere avgiftsnivået. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4. (Votering, se side 3627) S a k n r. 5 [12:20:05] Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Arne Sortevik, Åge Starheim og Gjermund Hagesæter om snarest å sette i gang arbeid med heving av ubåten U-864 og fjerning av kvikksølvlasten på 67 tonn (Innst. 278 S ( ), jf. Dokument 8:78 S ( )) Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen. Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid. Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. Det anses vedtatt. Øyvind Halleraker (H) [12:21:34] (ordfører for saken): Nok en gang skal Stortinget behandle saken om hva vi skal foreta oss med den tyske ubåten U-864 som ble senket på slutten av krigen, og ligger 2 nautiske mil vest for Fedje i Hordaland. Vraket ligger i to deler på meters dyp, og det inneholder jo den farlige lasten på 67 tonn med kvikksølv, som gjør denne saken spesiell. I januar 2009 besluttet regjeringen at vraket skulle heves. Det ble også fulgt opp i revidert nasjonalbudsjett samme år, og det ble lagt inn en bevilgning i budsjettet for Et samlet storting sluttet seg til dette og ville ha U-864, som er betegnelsen på båten, fjernet ikke minst fordi folk i området er svært bekymret for nærmiljøet sitt, men også fordi fiskerinæringen generelt er engstelig for omdømmet til norsk fiskeri og fiskerinæring. I dag er det et forbud mot både ankring, dykking og fisking i et område på 500 meter rundt vraket. Saken har altså vært behandlet flere ganger, og sist 31. mai i fjor. Da avbrøt regjeringen hevingsvedtaket fra året før, etter en tilråding fra et konsulentfirma, Dovre Group, og TØI. Avtalen med Mammoet Salvage ble dermed terminert. Regjeringen tilrådde da en ny ekstern kvalitetssikring og en konseptvalgutredning. Stortinget har på spørsmål til statsråden fått opplyst at dette arbeidet er i gang, og at man venter en avklaring på denne kvalitetssikringen ganske snart. Det var faktisk antydet at i regjeringens reviderte nasjonalbudsjett skulle vi få ny informasjon om saken. Det er vel ikke så veldig lenge til det skal legges fram like over påske så kanskje vi til og med kan få en liten lekkasje fra det i dag, hva vet jeg. Det ville i hvert fall være greit for Stortinget å få den informasjonen som også er tilflytt regjeringen. Opposisjonen var uenig med regjeringen ved siste gangs behandling og ville sluttføre forhandlingene med Mammoet med sikte på å få hevet vraket sommeren som står foran oss nå, altså i Regjeringspartiene gikk imot dette, men presiserte i flere innlegg at målet fortsatt var heving av vrak og last. Jeg håper at debatten i dag viser at dette fortsatt står ved lag. Vi i Høyre har uttrykt dette også i våre merknader, selv om vi i dag innser at når det er igangsatt et arbeid i henhold til de retningslinjer vi har, med konsekvensutredning og kvalitetssikring, må vi vente på det. Men vi presiserer at vi har ikke endret syn i saken: Vraket og lasten bør heves. Det synes vi kysten og befolkningen har fortjent. De har levd med denne usikkerheten lenge nok og altfor lenge, vil mange mene. Magne Rommetveit (A) [12:26:17]: I Stortinget si handsaming av Prop. 81 S for , handtering av ubåten U-864, vart det ut frå ei samla vurdering konkludert med at det trengst meir utgreiing før ein tek endeleg stilling til løysing. Stortinget vedtok i juni i fjor å stansa den til då planlagde hevingsoperasjonen. Dette vedtaket vart gjort med bakgrunn i at den eksterne kvalitetssikringa konkluderte med at prosjektet hadde for stor risiko. I proposisjonen gjorde regjeringa framlegg om å setja i gang ei konseptvalutgreiing og etter det ei ekstern kvalitetssikring. Kystverket har i tråd med Stortinget sitt vedtak i juni i fjor utført konseptvalutgreiinga, og denne vart overlevert Fiskeri- og kystdepartementet no i januar. Denne konseptvalutgreiinga er no til kvalitetssikring av Metier AS og Møreforsking Molde AS. Desse selskapa er pre-