Veiledning. Veiledning for saksbehandling ved brannsikring av jernbane- og banetunneler

Transkript

1 Veiledning Veiledning for saksbehandling ved brannsikring av jernbane- og banetunneler Utgitt av Statens jernbanetilsyn og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

2 Foto: Njål Svingheim, Jernbaneverket

3 Veiledning for saksbehandling ved brannsikring av jernbane- og banetunneler Utgitt av Statens jernbanetilsyn og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Dato: 13. oktober 2005

4 Innhold Forord Generelt Mandat Begreper Virkeområde Oversikt over gjeldende lovverk Jernbanelovgivningen Brannvernlovgivningen Plan- og bygningslovgivningen Saksbehandling i henhold til gjeldende lovverk Planprosess i henhold til plan- og bygningsloven Tilbakemelding fra fagmyndigheter Innsigelse, mekling og klage Oppsummering og sjekkliste for planbehandling før vedtak i kommunestyret Krav til tunneler Krav om dokumentasjon Krav om godkjenning Krav om og bruk av normer og standarder Krav om og bruk av risikoanalyser Krav om tilrettelegging for evakuering og selvberging Krav om mulighet for kommunikasjon Krav til eier om å etablere samarbeid med bruker Krav til materialer og brannsikkerhet Krav som gjelder for særskilte brannobjekter Materielle krav i plan- og bygningsloven Beredskap Oppgradering av eldre tunneler Oppgradering av T-banetunneler Oppgradering av jernbanetunneler Vedlegg 1 Om unntaksbestemmelsene for jernbaneanlegg Vedlegg 2 Materielle krav i plan- og bygningsloven Materielle krav i plan- og bygningsloven Jernbane- og banetunneler Vedlegg 3 Kommunal byggesaksbehandling Vedlegg 4 Jernbaneverkets regelverk for tunneler Jernbaneverkets klassifisering av jernbanetunneler

5 Forord Veiledningen beskriver lovgrunnlaget som ligger til grunn for saksbehandling ved brannsikring av jernbane- og banetunneler. Denne veiledningen er en av flere kilder til bruk i planutarbeiding. Innholdet er ikke uttømmende med hensyn til planfaglige og juridiske problemstillinger. Den bør derfor brukes sammen med tilhørende lovtekst samt de presiseringer og tolkninger som er gitt i andre veiledninger og rundskriv. Veiledningen har som mål å bidra til at alle instanser og andre aktører etablerer felles forståelse for de juridiske og sikkerhetsmessige forhold som skal legges til grunn ved utbygging og oppgradering av jernbane- og banetunneler. Videre skal den bidra til at aktuelle problemstillinger blir tatt opp og ivaretatt på hensiktsmessige tidspunkter i utbyggingsprosessen. Veiledningen er utgitt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Statens jernbanetilsyn i fellesskap. Statens bygningstekniske etat, Jernbaneverket og Oslo Sporveier har deltatt i arbeidet. 5

6 1 Generelt Veiledningen er utarbeidet av Statens jernbanetilsyn (SJT), Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Statens bygningstekniske etat (BE), Jernbaneverket og Oslo Sporveier. Veiledningen gjelder for saksbehandling ved brannsikring av jernbane- og banetunneler. Gjeldende utgave av veiledningen er lagt ut på Statens jernbanetilsyns hjemmeside og på DSBs nettsted: Mandat Veiledningen er utarbeidet med utgangspunkt i følgende mandat fra Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) og Samferdselsdepartementet (SD): Arbeidsgruppen skal utarbeide retningslinjer for saksbehandling ved brannsikring av jernbane- og banetunneler. Grunnlaget for arbeidet er gjeldende lov og forskriftsverk, herunder: ny lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver, med forskrifter jernbaneloven, med forskrifter plan- og bygningsloven, med forskrifter Arbeidsgruppen skal se hen til og vurdere tilsvarende arbeid i Europa, og hente impulser fra dette til sitt eget arbeid. KRD og SD legger til grunn at arbeidsgruppens utkast til retningslinjer skal omfatte følgende tema: et oversiktskapittel som klargjør saksbehandlingen for vedtak i henhold de ovennevnte lover, herunder klageadgang og innsigelse, samt oversikt over de aktuelle myndighetene. Det bør sies noe om private utbyggeres forhold til plan- og bygningslovens bestemmelser, herunder unntak fra regler om saksbehandling og kontroll for bygging av tunneler. rutiner for samarbeid og medvirkning fra brannvernmyndighetenes side både ved planprosesser for nye tunneler og ved endringer i vedtatte planer som ikke krever reguleringsendringer. Det bør også sies noe om hvordan eventuell uenighet bør håndteres. hvilke krav gjelder til risiko- og sårbarhetsanalyse (innhold, når den skal foreligge, hvem skal utarbeide den og hvem bør gis anledning til å kommentere den). hvordan den indre (egen) og ytre (brannvesenets) beredskap er lagt opp. veiledning for bruk av beredskapstiltak som supplement til tekniske tiltak. veiledning med hensyn til når beredskapsordninger bør drøftes i planprosessen. veiledning som beskriver fremgangsmåten ved oppgradering av eksisterende tunneler. 7

7 1.2 Begreper Begreper som forekommer i denne veiledningen er forsøkt benyttet i samsvar med de definisjoner som er gitt i de lover og forskrifter som det henvises til. For gjengivelse av definisjoner vises det derfor generelt til de aktuelle lover og forskrifter. Noen begreper som er sentrale for denne veiledningens virkeområde er definert under: Tunnel Underjordisk transportvei for jernbane eller bane, bygd i fjell eller løsmasser. Kulvert Underjordisk konstruksjon med transportvei for jernbane eller bane. Overbygg Konstruksjon som omgir transportvei for jernbane eller bane og som hindrer adkomst til transportveien. Brannobjekt Enhver bygning, konstruksjon, anlegg, opplag, tunnel, virksomhet, område m.m. hvor brann kan oppstå og true liv, helse, miljø eller materielle verdier. Særskilt brannobjekt Særskilte brannobjekter er objekter som brannvernlovgivningen setter krav om at kommunene (ved brannvesenet) skal identifisere og registrere fordi brann kan medføre tap av mange liv eller store skader på helse, miljø eller materielle verdier. Alle typer brannobjekter som er omfattet av brann- og eksplosjonsvernlovens 13 delt inn i følgende kategorier: a) hvor brann kan føre til tap av mange liv, eller b) som ved sin beskaffenhet eller ved den virksomhet som foregår i dem, antas å medføre særlig brannfare eller fare for stor brann, eller hvor brann kan medføre store samfunnsmessige konsekvenser. c) viktige kulturhistoriske bygninger og anlegg 1.3 Virkeområde Denne veiledningen omhandler tunneler, kulverter, overbygg og underjordiske anlegg med tilhørende installasjons- og stasjonsområder for jernbane og bane. De lover og forskrifter som omtales i veiledningen inneholder ingen ensartet definisjon av begrepet tunnel. Virkeområdet for bestemmelsene i lovtekstene kan også variere for hver enkelt bestemmelse. Av denne grunn har det ikke vært mulig å angi et entydig virkeområde for hele veiledningen, men det henvises til beskrivelsen for hver enkelt bestemmelse. 8

8 2 Oversikt over gjeldende lovverk 2.1 Jernbanelovgivningen Jernbaneloven I lov om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven) defineres kjørevei i 3 som: «sporanlegg med tilhørende grunn og innretninger, signal- og sikringsanlegg, strømforsyning og kommunikasjonsanlegg». Tunneler inngår i betegnelsen «sporanlegg med tilhørende grunn og innretning». Det fastslås i 4 at departementet kan fastsette forskrifter om kjøreveiens tekniske utforming. Forskrift 5. februar 2003 nr. 137 om samtrafikkevnen i det transeuropeiske konvensjonelle jernbanesystemet (samtrafikkforskriften) og forskrift av 4. desember 2001 nr om krav til jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (kravforskriften) er således fastsatt med hjemmel i jernbaneloven. Jernbanelovens 4 fastslår også at planlegging og anlegg av kjørevei skal skje etter plan- og bygningsloven. Brannsikkerhet i togene er av vesentlig betydning for den totale brannsikkerheten i tunnelen og reguleres av egne bestemmelser. Brannsikkerhet i tog er ikke tema i denne veiledningen. To regimer samtrafikkforskriften og kravforskriften Fra 20. april 2003, etter ikrafttredelse av samtrafikkforskriften, gjelder det to forskjellige regimer når det gjelder krav til og godkjenning av kjørevei. Det skilles mellom: infrastruktur som inngår i det transeuropeiske konvensjonelle jernbanesystemet og som omfattes av samtrafikkforskriften. Jernbanelinjene i den norske delen av det transeuropeiske jernbanenettet er beskrevet i samtrafikkforskriften vedlegg I punkt 1. Merk imidlertid at selv om det er samtrafikkforskriften som er førende for infrastruktur som kommer i denne første kategorien, vil også bestemmelsene i kravforskriften komme til anvendelse i den grad de ikke er dekket av eller er i konflikt med samtrafikkforskriften. kjørevei for øvrig. Dette faller inn under forskrift 4. desember 2001 nr om krav til jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (kravforskriften). Snarveier til jernbaneloven med tilhørende forskrifter kan finnes på tilsynets hjemmeside på og kan lastes ned derfra. Regimet som legges til grunn i samtrafikkforskriften er beskrevet i Samferdselsdepartementets kommentarer til forskriften. Samferdsesldepartementets kommentarer kan finnes både på tilsynets hjemmeside og på Samferdselsdepartementets hjemmeside Merk at begrepsbruken i de to forskriftene er forskjellig. I samtrafikkforskriften omtales tillatelse til å ta i bruk infrastruktur, mens tilsvarende omtales som godkjenning av kjørevei kravforskriften. Begrepene infrastruktur (samtrafikkforskriften) og kjørevei (kravforskriften) samt tillatelse til å ta i bruk (samtrafikkforskriften) og godkjenning (kravforskriften) benyttes som synonymer i denne veiledningen. Prosessen for godkjenning/tillatelse til å ta i bruk vil i dagens situasjon være lik, uavhengig av om man søker om tillatelse til å ta i bruk etter samtrafikkforskriften eller om godkjenning etter kravforskriften. 9

9 2.2 Brannvernlovgivningen Brann- og eksplosjonsvernloven Brannvern i jernbane- og banetunneler som er i drift reguleres i brann- og eksplosjonsvernloven av 14. juni 2002 nr. 20. Brann- og eksplosjonsvernloven 6 forutsetter at eier sørger for nødvendige sikringstiltak for å forebygge og begrense brann, eksplosjon og annen ulykke. Etter 8 skal dette gjennomføres ved systematisk helse- miljø og sikkerhetsarbeid. Bestemmelsene utfylles av forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn av 26. juni 2002 og forskrift om systematisk helse- miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter av 21. april 1995 nr I henhold til loves 13 skal kommunen identifisere og føre fortegnelse over spesielle bygninger, områder m.v. hvor brann kan medføre tap av mange liv eller store skalder på helse, miljø eller materielle verdier. Videre skal kommunen sørge for at det føres tilsyn med slike objekter, hvor jernbanetunneler normalt vil anses å falle inn under. Tilsynet skal omfatte alle forhold av betydning for brannsikkerheten, herunder bygningsmessige, tekniske, utstyrsmessige og organisatoriske brannsikringstiltak samt forhold av betydning for brannbekjempelse og øvrig redningsinnsats. Brannvesenet skal i henhold til 11 b) gjennomføre tilsyn og kommunen/brannvesenet kan som lokal tilsynsmyndighet gi pålegg som er nødvendige for gjennomføringen av loven, herunder forbud mot bruk. I tillegg kan kommunestyret etter en helhetsvurdering, gi pålegg i medhold av 14 om nødvendige sikkerhetstiltak. Snarveier til brann- og eksplosjonsvernloven med tilhørende forskrifter og veiledninger kan finnes på DSBs nettsted: Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn Forskriften gir nærmere bestemmelser om hvilke brannsikringstiltak som kreves i særskilte brannobjekter. For jernbane- og banetunneler skal forskriften benyttes så langt den passer. Det vil si å oppfylle forskriftens prinsipper, mens forskriftens konkrete krav oppfylles så langt de er praktisk mulige. Kravene i forskriften kan deles i to hovedgrupper; henholdsvis organisatoriske og tekniske tiltak. De fleste organisatoriske tiltak kan gjennomføres for jernbane- og banetunneler. Forskriftens krav til tekniske tiltak er lite relevante for jernbane- og banetunneler, men prinsippene skal legges til grunn. Det primære mål med krav om brannsikringstiltak er økt personsikkerhet, herunder krav om tidlig varsling og krav om muligheter for tilfredsstillende rømning. Tilfredsstillende brannsikkerhet synliggjøres normalt gjennom risiko- og sårbarhetsanalyser. Internkontrollforskriften Forskriften gir bestemmelser om at den som er ansvarlig for virksomheten, plikter å sørge for systematisk oppfølging av gjeldende krav fastsatt i arbeidsmiljøloven, forurensningsloven, brann- og eksplosjonslovgivningen, produktkontrolloven, sivilforsvarsloven og lov om elektriske anlegg og elektrisk utstyr. Det kreves aktivitet i form av kartlegging, risikovurdering og handlingsplaner, samt iverksetting av rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av krav. Systemet (og aktiviteten i den forbindelse) skal systematisk overvåkes og gjennomgås. Forskriften krever bred medvirkning fra arbeidstakerne både ved innføring og utøvelse av systemet. Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen Forskriften gir nærmere bestemmelser om hvilke krav som settes til kommunale brannvesen. Brannvesenets beredskap skal i utgangspunktet organiseres og dimensjoneres på basis av risiko, dog er det satt en rekke minimumskrav. Mange mindre og mellomstore kommuner vil etter en risikoanalyse finne at det objekt eller de objekter som er bestemmende for beredskapsnivået i kommunen er en eller flere jernbane- eller banetunneler. 10

10 2.3 Plan- og bygningslovgivningen Plan- og bygningsloven Planlegging og bygging av jernbane- og banetunneler foregår med hjemmel i bestemmelsene i plan- og bygningsloven (pbl). Dette innebærer at branntekniske krav til nye tunneler vil være ett av flere viktige forhold som skal søkes avklart i plan- og byggesaksbehandlingen. Jernbaneanlegg er under visse forutsetninger unntatt fra bestemmelsene om saksbehandling, ansvar og kontroll, jf SAK 7 nr. 2 bokstav b. Unntaket er betinget av at jernbanen anlegges etter bestemmelser gitt i eller i medhold av jernbaneloven. Det er videre en forutsetning for unntak at jernbaneanlegget er detaljert avklart i reguleringsplan eller bebyggelsesplan etter plan- og bygningsloven. Reglene om ansvar og kontroll kommer uansett ikke til anvendelse for jernbaneanlegg som krever godkjenning av Statens jernbanetilsyn etter jernbaneloven. Bestemmelsene om produkter gjelder på vanlig måte, jf plan- og bygningsloven 77 og TEK kap. V. Snarveier til plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter og veiledninger kan finnes på følgende etaters nettsteder: Miljøverndepartementet Statens bygningstekniske etat DSB Plan- og bygningsloven har til formål å sikre at planlegging etter loven skal legge til rette for samordning av statlig, fylkeskommunal og kommunal virksomhet, og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser, utbygging, samt å sikre estetiske hensyn, jf 2. Plan- og bygningsloven gir i første rekke rammebestemmelser som fordeler myndighet og oppgaver, samt fastsetter prosessregler for planleggingen. Plan- og bygningsloven bygger på prinsippene om lokal folkevalgt styring, desentralisering av myndighet, samt medvirkning fra befolkningen og berørte fagorganer. Det innebærer i praksis at kommunen skal drive den lovbestemte planprosessen og fatte vedtak. Kommunen skal søke samarbeid med berørte organer og andre som har interesser i planarbeidet, slik at interessene til enkeltpersoner, organisasjoner, kommunale organer og statlige fagmyndigheter blir ivaretatt. Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk, TEK Forskriften er gitt til gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i plan- og bygningsloven og for gjennomføring av Norges forpliktelser etter EØS-avtalen for krav til byggverk og produkter til byggverk. Forskriften inneholder blant annet detaljerte krav til materialer og produkter med hensyn på brannsikkerhet, egenskaper, dokumentasjon og merking. Forskriften gjelder så langt den passer for konstruksjoner og anlegg, herunder også jernbane- og banetunneler. Forskrift om godkjenning av foretak for ansvarsrett Denne forskrift har til formål å sikre at foretak som etter plan- og bygningsloven opptrer som ansvarlig som søker, prosjekterende, utførende eller kontrollerende, har tilstrekkelige kvalifikasjoner til å ivareta kravene i plan- og bygningslovgivningen. Kvalifikasjonsbedømmelsen skal baseres på en samlet vurdering av foretakets organisasjon, foretakssystem og faglige ledelses utdanning og praksis. Krav om godkjenning av foretak for ansvarsrett kommer ikke til anvendelse på meldepliktige tiltak etter saksbehandlingsforskriften (SAK) kap. III og tiltak som er unntatt fra byggesaksbehandling etter SAK 5. Reglene kommer likeledes ikke til anvendelse på jernbaneanlegg som er anlagt etter jernbaneloven så langt tiltaket er detaljert avklart i regulerings- eller bebyggelsesplan, jf SAK 2 bokstav b. Reglene om ansvar og kontroll kommer uansett ikke til anvendelse for jernbaneanlegg som krever godkjenning av Statens jernbanetilsyn etter jernbaneloven. 11

11 Forskrift om konsekvensutredninger Formålet med en konsekvensutredning er å klargjøre virkninger av tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser eller samfunn. Konsekvensutredninger skal sikre at disse virkningene blir tatt i betraktning under planleggingen av tiltaket og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket kan gjennomføres. Tiltak som framgår av vedlegg I til forskriften skal alltid konsekvensutredes, jf plan- og bygningsloven 33-2 annet ledd bokstav a. For jernbane- og baneanlegg er følgende angitt: jernbanelinjer for langdistansetrafikk. Investeringer i infrastruktur med en kostnad på mer enn 400 millioner kr over en periode på 8 år eller kortere, og andre investeringer som faller inn under kriteriene i forskriftens 4 punkt 1 b)- i). forstads- og T-baner med investeringskostnader på mer enn 250 millioner kr over en periode på 8 år eller kortere. Tiltak som framgår av vedlegg II til forskriften skal meldes og konsekvensutredes dersom tiltaket faller inn under ett eller flere av kriteriene i punktene 1-6 i forskriftens 4. For jernbane- og baneanlegg er det angitt at følgende tiltak er aktuelle: investeringer i jernbaneinfrastruktur og godsterminaler på mer enn 150 millioner kr og som medfører utarbeidelse av plan etter pbl sporvognslinjer, høybaner og svevebaner eller liknende baner som hovedsakelig blir brukt til passasjertransport med en investeringskostnad på mer enn 50 millioner kr og som medfører utarbeidelse av plan etter pbl undergrunnsbaner med en investeringskostnad på mer enn 100 millioner kr og som medfører utarbeidelse av plan etter pbl Viktige kriterier som kan utløse krav om konsekvensutredning er blant annet; ulike verneinteresser, risiko for forurensning samt bygging i grøntområder eller områder som omfattes av rikspolitiske retningslinjer. Forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker, SAK Denne forskrift skal sikre effektiv og forsvarlig saksbehandling og gjennomføring i byggesaker for ivaretakelse av samfunnsmessige interesser, herunder god kvalitet i det ferdige byggverk. Forskriften skal gi grunnlag for godt forberedte søknader og meldinger, en hensiktsmessig arbeids- og ansvarsdeling og et effektivt kommunalt tilsyn. Kontroll av søknadspliktige tiltak skal planlegges, gjennomføres og dokumenteres etter reglene i denne forskrift og skal sikre at de krav til tiltaket som følger av tillatelser eller bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven, er oppfylt. Kontrollen skal sikre at tiltaket prosjekteres fullt ut og utføres i henhold til prosjekteringen. SAK 7 inneholder bestemmelser om unntak fra krav om saksbehandling, ansvar og kontroll for visse tiltak som behandles etter annet lovverk. I henhold til 7 nr. 2 bokstav b er jernbaneanlegg, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane, som anlegges etter bestemmelser gitt i eller i medhold av jernbaneloven, unntatt så langt tiltaket er detaljert avklart i gjeldende reguleringsplan eller bebyggelsesplan etter plan- og bygningsloven. Reglene om ansvar og kontroll kommer uansett ikke til anvendelse for jernbaneanlegg som krever godkjenning av Statens jernbanetilsyn etter jernbaneloven. Bestemmelsen i pbl 77 med tilhørende deler av forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk av 22. januar 1997 nr. 33 (TEK) gjelder så langt den passer. Videre gjelder bestemmelsene i pbl 92a samt kap. XVIII (Straffansvar) og kap. XIX (Ulovlig byggearbeid mv.). Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging Retningslinjene for samordnet areal- og transportplanlegging er gitt ved Kgl. resolusjon av 20. august 1993 i medhold av plan- og bygningsloven, 17-1 første ledd. 12

12 Hensikten med retningslinjene er å oppnå en bedre samordning av arealplanlegging og transportplanlegging både i kommunene og på tvers av kommuner, sektorer og forvaltningsnivåer. Retningslinjene tar sikte på: å redegjøre for nasjonale mål av betydning for areal- og transportplanlegging å klargjøre viktige prinsipper for hva som bør vektlegges i planleggingen å peke på samarbeidsbehov og ansvar i gjennomføringen. Retningslinjene skal legges til grunn for planlegging og utøvelse av myndighet etter plan- og bygningsloven i kommuner, fylkeskommuner og hos statlige myndigheter. Statlige myndigheter bør også bruke retningslinjene i sin øvrige forvaltningsvirksomhet innenfor de rammene vedkommende sektorlov gir. Snarveier til rikspolitiske retningslinjer kan finnes på Miljøverndepartementets nettsted: Lokale forskrifter I tillegg til sentrale forskrifter som gjelder for hele landet, finnes det også en rekke lokale forskrifter som regulerer ulike forhold, for eksempel restriksjoner på visse typer aktiviteter eller vernebestemmelser for naturreservater, fredningsområder, osv. De lokale forskriftene gjelder typisk innenfor et definert, avgrenset område, for eksempel innen et fylke, en kommune, en nasjonalpark eller et lokalt verneområde. I forhold til utbygginger av jernbane- og banetunneler vil lokale forskrifter for eksempel kunne angi begrensninger i forhold til lokalisering av trasé eller i forhold til muligheten til å bygge anleggsveger, tverrslag eller rømningstunneler. 13

13 3 Saksbehandling i henhold til gjeldende lovverk Planlegging av jernbane skal skje etter reglene i plan- og bygningsloven, slik det også framgår av jernbaneloven 4. Planlegging etter plan- og bygningsloven kan deles inn i henholdsvis planprosess og byggesak, slik figuren under skjematisk viser. Figur 1 Plan- og byggesaksprosessen Planprosessen Den offentlige planprosessen foregår i kommunene i henhold til plan- og bygningsloven. Offentlig planbehandling er aktuelt for nye tiltak og for tiltak som medfører endringer i forhold til vedtatte planer. Den offentlige planprosessen deles formelt inn i oversiktsplan (fylkesplan og kommuneplan) og reguleringsplan. Den kommunale planprosessen er omtalt i veiledningen i kapittel 4. 15

14 Byggesak Etter den offentlige planprosessen, når et jernbanetiltak har kommet så langt som til byggesaksbehandling, kan det generelt saksbehandles enten i henhold til plan- og bygningslovgivningen, eller etter jernbanelovgivningen. Jernbane- og banetunneler vil normalt behandles i henhold til jernbanelovgivningen, jf unntaksbestemmelsene i SAK 7 nr. 2 bokstav b. Nærmere beskrivelse av bestemmelsene for unntaksbehandling finnes i vedlegg 1. Selv om jernbanetiltak normalt saksbehandles etter jernbanelovgivningen, gjelder likevel de materielle byggesaksreglene i plan- og bygningsloven. Disse kravene er nærmere beskrevet i vedlegg 2. Deler av jernbaneanlegg som ikke saksbehandles i henhold til jernbanelovgivningen er underlagt normal byggesaksbehandling i kommunene. I forbindelse med tunneler kan dette for eksempel tenkes å være aktuelt for tilknyttede bygninger, tekniske installasjoner og lignende. Brann- og eksplosjonsvernlovgivningen som i denne sammenheng i det vesentligste retter seg mot anlegg i drift, gjelder uansett, uavhengig av om saksbehandlingen har funnet sted hos Statens jernbanetilsyn eller i kommunen. Organisering av samarbeidet med fagmyndigheter Ansvaret for å involvere fagmyndighetene i planprosessen er i lovgivningen primært lagt til kommunene, men siden det også er i utbyggeres interesse å få innspill og kommentarer tidligst mulig i prosessen, vil utbyggerne selv ha fordel av å sørge for at relevante fagmyndigheter blir involvert på et tidlig tidspunkt. Det anbefales at utbygger tar initiativ til at det opprettes en arbeidsgruppe med representanter fra Statens jernbanetilsyn og det lokale brannvesen. Denne gruppen kan følge plan- og byggesaksprosessen fra begynnelse til slutt. Arbeidsgruppen kan for eksempel gjennomgå analyser, tekniske krav og dokumentasjon på brannsikring av tunnelanlegget, og derved bidra til at saksbehandling, tilsyn og godkjenningsprosesser kan gå enklere. For å kunne oppnå god dialog og konfliktavklaring underveis i planarbeidet, anbefales det generelt at arbeidsinnsatsen startes tidlig. Det må da foreligge tilstrekkelig analyser og dokumentasjon av tunnelen med eventuelt konsekvenser som grunnlag for diskusjonene. Krav om bruk av risikoanalyser omtales for øvrig i veiledningen i kapittel

15 4 Planprosess i henhold til plan- og bygningsloven Det er Miljøverndepartementet som forvalter plandelen av plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter. Miljøverndepartementet har utgitt egne veiledninger for de ulike fasene i planprosessen. Planog bygningsloven med forskrifter og veiledninger kan finnes på departementets nettsted for informasjon om planlegging etter plan- og bygningsloven: Det vises til Miljøverndepartementets veiledninger for en detaljert beskrivelse av planprosessen. I dette kapitlet er det lagt vekt på å beskrive samarbeid og saksbehandling hos Statens jernbanetilsyn og brannvernmyndighetene i forbindelse med den kommunale planprosessen. 4.1 Tilbakemelding fra fagmyndigheter Statens jernbanetilsyn har ansvar i forhold til å behandle søknad og å godkjenne kjøreveien før den tas i bruk. Ved behandling av plansaker er tilsynets rolle først og fremst å kommentere sikkerhetsrelaterte forhold ved planer, slik at signaler og føringer for godkjenningsprosessen blir gitt på et tidlig tidspunkt. Dette er spesielt viktig i tilfeller der innspill har konsekvenser for arealbruk. Under er det gitt noen eksempler på forhold som Statens jernbanetilsyn vil kunne ha synspunkter på: anbefaling eller fraråding av visse traseer synspunkter i forhold til antall tunnelløp kurvatur og stigning på spor ved stasjoner vurdering av behov for tverrslag/rømningsveger synspunkter på om eventuelle anleggsveier bør opprettholdes av beredskapshensyn vurdering av behov for areal til plasskrevende installasjoner i eller utenfor tunnel Fylkes(del)plan og kommune(del)plan Avklaring av nye traséer for jernbane- og banetunneler vil normalt skje gjennom en fylkes(del)plan eller kommune(del)plan. Plan- og bygningsloven inneholder detaljerte regler om behandlingen av fylkesplaner og kommuneplaner, jf 19-4 og Som et ledd i avklaringen av traséer gjennom fylkes(del)plan eller kommune(del)plan, vil det være naturlig at utbyggeren, i samråd med Statens jernbanetilsyn og den lokale brannvernmyndigheten, foretar en grov vurdering av brannsikkerheten i den framtidige tunnelen. På dette overordnede plannivået, vil det med hensyn til kostnadsvurderingen være av interesse å få klarlagt eventuelle behov for sikkerhetstiltak, både tekniske- og organisatoriske tiltak, ut over kravene i de normer og standarder som benyttes. Kommunen og sentral tilsynsmyndighet har jf brann- og eksplosjonsvernloven 14 adgang til å gi pålegg om ytterligere sikringstiltak. I henvendelsen til Statens jernbanetilsyn og den lokale brannvernmyndigheten bør det derfor vises til sikkerhetskravene i de normer og standarder som tenkes benyttet, og reises spørsmål om behovet for ytterligere sikkerhetstiltak. Endelig beslutning om sikkerhetstiltak for tunneler er imidlertid lite aktuelt i forbindelse med fylkes(del)planer og kommune(del)planer som tar sikte på å avklare trasé. Hensikten med en brannsikkerhetsvurdering i en så tidlig prosjektfase vil derfor være å innhente en grov oversikt over behovet for sikkerhetstiltak og kostnadene knyttet til disse. Miljøverndepartementet utarbeider veiledning til forskrift om konsekvensutredninger. 17

16 Reguleringsplan Hensikten med reguleringsplan (og bebyggelsesplan), er å fastsette mer i detalj hvordan grunnen innenfor planens begrensningslinje skal nyttes eller vernes. Reguleringsplan er også i mange tilfelle nødvendig rettsgrunnlag for gjennomføring av tiltak og utbygging. Plan- og bygningsloven regulerer bruk og vern av arealer, bygninger, konstruksjoner og anlegg, men gir i liten grad hjemmel for å regulere driftsmessige forhold. Ved vurdering av brannsikringstiltak må imidlertid driftsmessige forhold og fysiske løsninger ses i sammenheng. Dersom Statens jernbanetilsyn og den lokale brannvernmyndigheten skal kunne uttale seg til planlagte løsninger for brannsikkerhet, vil det derfor likevel være nødvendig å ta stilling til driftsmessige forhold i forbindelse med reguleringsplanarbeidet. I tilfeller hvor den lokale brannvernmyndigheten har vesentlige innvendinger mot den fysiske løsningen utbyggeren tar sikte på, har kommunen et ansvar for å gjøre DSB kjent med saken, slik at eventuell innsigelse fra DSB blir mulig. Dersom dette ikke blir gjort av kommunen, kan utbyggeren sørge for at DSB trekkes inn. På grunn av at plan- og bygningsloven ikke gir hjemmel for å fatte vedtak om driftsmessige forhold, som for eksempel utstyr til det lokale brannvesenet, må avklaring av eventuelle konflikter om brannberedskapen i kommunen skje senere i prosessen og uavhengig av reglene i plan- og bygningsloven. I slike tilfeller vil det være naturlig at saken tas opp med DSB med sikte på avklaring gjennom råd fra sentral fagmyndighet. 4.2 Innsigelse, mekling og klage Innsigelse Innsigelse kan fremmes til kommuneplanens arealdel etter 20-5, femte ledd, til reguleringsplaner etter 27-2, nr. 2, første punktum og til bebyggelsesplaner etter 28-2, fjerde ledd. Innsigelse innebærer at kommunens rett til å gjøre bindende planvedtak faller bort og overføres til Miljøverndepartementet dersom en i mellomtiden ikke har klart å løse saken ved mekling hos fylkesmannen. Adgangen til å rette en innsigelse gjelder bare viktige konfliktsaker der de kommunale planene er i strid med vedtatte nasjonale og regionale mål, rammer og retningslinjer. Innsigelser skal fremmes på - tidligst mulig tidspunkt i planprosessen. I motsatt fall kan muligheten til å fremme innsigelse falle bort. Innen områdene «jernbane» og «brann» vil det være tre hovedmyndigheter med innsigelsesrett: Det fremgår av MD-T 5/95 at NSB er tillagt innsigelsesrett. Etter omorganiseringen av NSB har Miljøverndepartementet i praksis lagt til grunn at det er Jernbaneverket som innehar innsigelsesretten. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap - innen brann- og eksplosjonsfare/forebygging. Fylkesmannen innen risiko, sårbarhet og beredskap. Mekling Dersom det etter avsluttet høring foreligger innsigelse som kommunen ikke vil ta til følge, kan det foretas mekling mellom partene. Meklingen foretas av fylkesmannen med nødvendig planfaglig bistand fra fylkeskommunen. Mekling bør skje før kommunestyret behandler saken for å gjøre vedtak. Dersom mekling ikke fører til enighet mellom kommunen og den myndighet som har reist innsigelse, skal hele planen etter vedtak i kommunestyret sendes til fylkesmannen som så skal sende planen videre til Miljøverndepartementet for godkjenning. Klage Vedtak om reguleringsplan og vedtak i byggesaker kan påklages av parter og andre med rettslig klageinteresse, jf forvaltningsloven. Frist for klage er 3 uker. Dersom det er nødvendig kan ytterligere dokumenta- 18

17 sjon og informasjon ettersendes. Fylkesmannen er klageinstans. De alminnelige regler for klagerett i forvaltningsloven gjelder. Offentlige organ kan påklage alle enkeltvedtak etter plan- og bygningsloven, jf 15 annet ledd. Det er imidlertid gjort unntak for kommunestyrets vedtak om å godkjenne eller endre arealdelen i kommuneplanen, jf 20-5 niende ledd. Det vil i prinsippet ikke være anledning til å fremme klage når det har vært anledning til å fremme innsigelse. 4.3 Oppsummering og sjekkliste for planbehandling før vedtak i kommunestyret Figur 2 Oppsummering og sjekkliste for planbehandling før vedtak i kommunestyret 1 1. Prosessen beskrevet i tabellen over er i henhold til endringene i SAK som trådte i kraft

18 5 Krav til tunneler 5.1 Krav om dokumentasjon Kravet om ivaretakelse av sikkerhet, herunder brannsikkerhet, ligger som et overordnet prinsipp i all lovgivning som omtales i denne veiledningen. Det er også et krav at det skal kunne dokumenteres hvordan sikkerheten ivaretas. Slik dokumentasjon må kunne legges frem blant annet i forbindelse søknader om godkjenning, og i forbindelse med tilsyn. I forhold til brannsikkerhet vises det spesielt til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 3-1 som sier at eier av særskilt brannobjekt skal sørge for at brannsikkerheten er tilfredsstillende dokumentert. Dokumentasjonen skal omfatte tekniske og organisatoriske tiltak, herunder vedlikeholds- og interne kontrollrutiner. Dokumentasjonen skal på oppfordring legges frem for tilsynsmyndighetene, som også kan kreve ytterligere dokumentasjon. 5.2 Krav om godkjenning Av jernbaneloven 4 tredje ledd følger at kjørevei skal være godkjent før den settes i drift. Det skilles i denne sammenheng mellom ny kjørevei og endring av eksisterende kjørevei. Ny kjørevei skal alltid godkjennes av Statens jernbanetilsyn. Endring av kjøreveien skal bare godkjennes dersom tilsynet krever at det skal søkes om ny godkjenning. Vilkåret for at tilsynet skal kunne kreve dette er at endringen kan påvirke sikkerhet eller miljø. Statens jernbanetilsyn har gitt ut egen veiledning om prosess for tillatelse til å ta i bruk ny og endret kjørevei. Denne veiledningen gjelder fullt ut for jernbane- og banetunneler. Veiledningen kan finnes på tilsynets hjemmeside; Det gjøres oppmerksom på at de materielle byggesaksreglene i plan- og bygningsloven gjelder selv om saksbehandlingen foregår i henhold til jernbanelovgivningen. Disse kravene er nærmere beskrevet i vedlegg 2. Brann- og eksplosjonsvernlovgivningen gjelder uansett. Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn kan finnes på: I det det vises til ovenfor nevnte veiledninger er det i det følgende lagt vekt på å beskrive de krav i de ulike lovgivningene som er anses som mest aktuelle i forhold til saksbehandling for godkjenning av jernbane- og banetunneler. To regimer samtrafikkforskriften og kravforskriften Som det fremgikk av kapittel 2 er det to ulike forskrifter i jernbanelovgivningen som kan komme til anvendelse ved søknad om godkjenning til å ta i bruk ny eller ombygd kjørevei, henholdsvis: a) samtrafikkforskriften, eller b) kravforskriften 2 Samtrafikkforskriften Samtrafikkforskriften gjelder for ny og vesentlig oppgradert infrastruktur som inngår i det transeuropeiske 2. Det gjøres oppmerksom på at kravforskriften fra vil bli splittet i en ny sikkerhetsforskrift for det nasjonale jernbanenettet og en ny kravforskrift for øvrig jernbane. Dette vil imidlertid ikke medføre vesentlige materielle endringer, men at det i hovedsak er det lagt opp til en del presiseringer i forhold til dagens forskrift. 21

19 konvensjonelle jernbanesystemet. Forskriften implementerer EU direktiv 2001/16 EF som har som formål å harmonisere trafikkevnen for jernbane slik at den kan samordnes over landegrensene i EØS-området. I samtafikkforskriften inndeles jernbanen i delsystemer. Infrastruktur er definert som ett delsystem og inkluderer blant annet jernbanespor, byggverk, broer og tunneler. Forskriften definerer tekniske spesifikasjoner for interoperabilitet, (TSI). Et delsystem må være i samsvar med TSI-ene og dessuten tilfredsstille grunnleggende krav gitt i forskriftens vedlegg III. Et teknisk kontrollorgan utpekt av Samferdselsdepartementet skal foreta verifiseringen, og eventuelt utstede en EF- verifiserings-erklæring for delsystemet. Deretter kan Statens jernbanetilsyn gi tillatelse til å ta i bruk delsystemet. Det presiseres at samtrafikkforskriften gjelder for infrastruktur som inngår i det transeuropeiske jernbanenettet. Samtrafikkforskriften vil derfor ikke komme til anvendelse ved godkjenning eller tilsyn av tunneler for trikk, T-bane, museumsbaner og lignende. Kravforskriften Kravforskriften gjelder for eksisterende, ny og oppgradert infrastruktur, og gjelder alle som «driver jernbane» jf 1-1. Kravforskriftens bestemmelser vil imidlertid ikke gjelde for nye og vesentlig oppgraderte anlegg, hvor annet følger av bestemmelsene i samtrafikkforskriften jf 1-1 annet ledd. Ved en eventuell motstrid mellom bestemmelsene i de to forskriftene vil samtrafikkforskriften gå foran. 5.3 Krav om og bruk av normer og standarder Av kravforskriften 14-3 annet ledd følger det at kjørevei skal bygges og vedlikeholdes i henhold til nasjonale og internasjonale standarder. De standarder som legges til grunn skal være akseptert av tilsynet. Brannvernlovgivningen og plan- og bygningslovgivningen inneholder også krav som går i samme retning. Dette fremkommer blant annet av reglene i TEK 7-21 som omtaler at kravene til sikkerhet ved brann kan dokumenteres enten ved gjennomførelse i samsvar med preaksepterte løsninger eller ved analyse og/eller beregninger. For jernbane som inngår i det transeuropeiske konvensjonelle jernbanesystemet er kravet om dokumentasjon av samsvar med forhåndsdefinerte standarder ytterligere forsterket, i det det som tidligere omtalt kreves at et godkjent teknisk kontrollorgan skal verifisere at infrastrukturen er i samsvar med tilhørende tekniske spesifikasjoner. Statens jernbanetilsyn foretrekker generelt at europanormene i NS EN seriene, NEK EN seriene og UIC seriene benyttes framfor mindre kjente standarder. Spesielt er det ønskelig at normen NEK EN benyttes for flest mulig jernbaneanlegg. Forøvrig har tilsynet normalt akseptert Jernbaneverkets tekniske regelverk; JD5XX serien, samt AS Oslo Sporveiers kravdokumenter og funksjonsbeskrivelser: dokument DTA-600-SA-001, funksjonsbeskrivelse underbygning for baner med strømskinne. Dette er et dokument som blant annet beskriver tunnelprofiler, krav til evakuering og krav til brannsikring dokument M4-E2-S0001, funksjonskrav til brannsikring/evakuering. Dette dokument beskriver blant annet krav til brannslukkesystemer, belysning, skilting, rømningsveier og røykventilasjon 5.4 Krav om og bruk av risikoanalyser Kravet om bruk av analyser kommer til uttrykk i jernbanelovgivningen i kravforskriften 5-1, som blant annet sier at det skal gjennomføres analyser ved utbygginger og modifikasjoner dersom endringen kan ha betydning for trafikksikkerheten. Resultatene fra analysene skal brukes med sikte på å redusere risiko for tap av menneskeliv eller for alvorlig personskade. 22

20 I plan- og bygningslovgivningen omtaler TEK 7-21 at kravene til sikkerhet ved brann kan dokumenteres enten ved gjennomførelse i samsvar med preaksepterte løsninger eller ved analyse og/eller beregninger. Brannvernlovgivningen inneholder krav om at det skal benyttes risikovurderinger i arbeidet med forebygging av brann. Dette gjelder spesielt i forhold til særskilte brannobjekter i henhold til forebyggendeforskriften, se kapittel 5.9. Dimensjoneringsforskriften slår fast at kommunen plikter å sørge for at brannvesenet er organisert og dimensjonert på bakgrunn av den risiko som foreligger. Analysen skal brukes til å bidra med tilleggsinformasjon på områder der det råder usikkerhet om risiko. Usikkerheten kan være knyttet til sannsynligheten for at skade skal inntreffe og/eller usikkerhet til konsekvensene av skade. Risikoanalysen skal beskrive og om mulig beregne risiko, slik at man kan sammenstille resultatet fra risikoanalysen med fastlagte kriterier for hva som er akseptabel risiko. Kapittel 2 i kravforskriften, inneholder bestemmelser om overordnede prinsipper som skal legges til grunn for arbeidet med trafikksikkerhet. Disse bestemmelsene er relevante i forhold til å fastlegge kriterier for akseptabel risiko for tunneler: kontinuerlig forbedring av trafikksikkerheten reduksjon av risiko så langt det med rimelighet er gjennomførbart, (ALARP prinsippet). etablering av barrierer mot alvorlige konsekvenser av enkeltfeil Dersom analysen viser at vedtatte sikkerhetskrav ikke er oppnådd, jf akseptkriterier, må risikoreduserende tiltak gjennomføres. Tiltak prioriteres i følgende rekkefølge: tiltak som reduserer sannsynlighet for at hendelser skal oppstå tiltak som gjør trafikantene i stand til å slokke en eventuell brann tiltak som gir mulighet for rask varsling, rask stenging og kommunikasjon med varslingssentral tiltak som sikrer trygg og effektiv evakuering av personer som er truet av røyk og brann tiltak som letter brannvesenets innsats i tunnelen tiltak som ellers styrker brannberedskapen i området I tilfeller der anbefalinger i analyser ikke følges må det dokumenteres hvilke begrunnelser som ligger til grunn for beslutningen om ikke å gjennomføre tiltaket, (for eksempel nytte/kostnads vurderinger). Det finnes gode standarder for utførelse av risikoanalyser. Statens jernbanetilsyn og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap anbefaler at risikoanalyser for jernbane- og banetunneler utføres i henhold til NS 3901 «Risikoanalyse av brann i byggverk». Det vises til veiledning til denne standarden; «Risikoanalyse av tunneler og underjordiske anlegg for T-bane og jernbane». Både standarden og veiledningen kan kjøpes hos Standard Norge, på nettstedet: Krav om tilrettelegging for evakuering og selvberging Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 2-3 sier at eier av ethvert brannobjekt skal sørge for at rømningsveiene til enhver tid dekker behovet for rask og sikker rømning og at rømningsveiene skal ha et tilfredsstillende ledesystem der det er nødvendig. Kravforskriftens 14-4 bokstav i) inneholder tilsvarende krav om tilrettelegging for evakuering og selvberging. Ved bygging av nye tunneler og ved vesentlig oppgradering av eksisterende tunneler skal det etableres rømningsveier, enten ved tverrforbindelser mellom toløpstunneler, tverrslag eller annen teknisk løsning. Kravet om mulighet for rømning gjelder også for eksisterende tunneler. Krav til standard på rømningsveier vil imidlertid kunne tolkes mer skjønnsmessig. At det er tilrettelagt for selvberging og evakuering kan for eksempel sannsynliggjøres ved analyser. 23

21 Det er i utgangspunktet et krav at det skal kunne gjennomføres redningsinnsats i enhver tunnel. Det skal foreligge tilfredsstillende beredskapsplaner og innsatsplaner hos de aktuelle aktører; lokalt brannvesen, trafikkutøver og tunneleier. Det vises for øvrig til kapittel 6 om beredskap. 5.6 Krav om mulighet for kommunikasjon Kravforskriften 12-3 bokstav d) lyder som følger: «Trafikkledelsen skal ha velegnet utstyr for å overvåke trafikken samt kunne kommunisere med togbetjening og stasjoner innen driftsområdet. Ved nødsituasjoner skal det være gjensidig mulighet til rask kontakt mellom togbetjening og trafikkledelse.» Kravet om at det ved nødsituasjoner skal være gjensidig mulighet til rask kontakt mellom togbetjening og trafikkledelse er å forstå slik at kommunikasjonsmiddel for kontakt mellom togpersonalet og trafikkledelse skal finnes ombord i toget togpersonalet skal ha mulighet for kontakt med trafikkledelsen også når de befinner seg utenfor toget kommunikasjonssystemet skal ha full dekning på strekningen, også i tunneler kommunikasjonssystemet skal ha tilnærmet 100 % tilgjengelighet Brannvernlovgivningen forutsetter også kommunikasjon. I forhold til dette vil Stortingets vedtak av 2. desember 2004 om å etablere et landsdekkende digitalt radionettverk for nød- og beredskapsetater overstyre eventuelle lokale vedtak knyttet til nødkommunikasjon, se kapittel Krav til eier om å etablere samarbeid med bruker Dersom det er andre enn eier/infrastrukturforvalter som har bruksrett til tunnelen, plikter eier/infrastrukturforvalter å etablere de nødvendige samarbeidsordninger med bruker for å sikre at brannsikkerheten ivaretas. Eiers forpliktelser kan ikke fraskrives gjennom avtale. Dette kravet fremkommer i forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 2-1. Kravet om at forholdet mellom infrastrukturforvalteren og trafikkutøveren skal avtalefestes fremkommer i fordelingsforskriften 8-1. Fordelingsforskriften gjelder imidlertid bare for infrastrukturforvaltere og trafikkutøvere på det nasjonale jernbanenettet. Eksempler på forhold som må avtalefestes kan være krav til egenskaper ved- eller utrustning av rullende materiell, krav om at trafikkutøveren har etablert bestemte rutiner og prosedyrer samt krav om kompetanse/ opplæring. 5.8 Krav til materialer og brannsikkerhet Teknisk forskrift (TEK) inneholder generelle regler for sikkerhet ved brann som også har gyldighet ved brannsikring av tunneler. TEK 7-2 setter krav til tilfredsstillende sikkerhet ved brann for personer, materielle verdier og miljø- og samfunnsmessige forhold. Kravene retter seg mot planløsning og utførelse av tiltak med fokus på bæreevne og stabilitet, antennelse og spredning av brann og røyk, samt tilretteleggelse for slokke- og rømningsmuligheter. Byggverk skal sikres slik at materialer og konstruksjoner ikke antennes lett og slik at flammer og røyk som kan sette liv og helse i fare ikke utvikles og spres raskt. 24

22 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn inneholder tilsvarende krav om at virksomhet/bruker av brannobjekt skal innrette seg slik at brann ikke lett kan oppstå og slik at sikringstiltak og sikringsinnretninger virker som forutsatt. I jernbanelovgivningen finnes tilsvarende krav både i samtrafikkforskriften i vedlegg III punkt 1.1.4, og i kravforskriften i Det følger av disse kravene at det må stilles krav til materialers egenskaper i forhold til brennbarhet og avgivelse av giftige gasser ved brann. I tunneler er dette blant annet aktuelt for materialer som benyttes til frostsikring, i isolasjon og i ledninger. 5.9 Krav som gjelder for særskilte brannobjekter Brann- og eksplosjonsvernloven 13 inneholder krav om registrering av særskilte brannobjekter. Registreringen medfører at kommunen har plikt til å føre regelmessig (årlig) tilsyn med disse for å sikre at eier/ virksomhet tar ansvar og imøtekommer de krav som settes til brannsikkerhet. Tunneler og underjordiske trafikkanlegg kan registreres som særskilte brannobjekter fordi det regelmessig vil oppholde seg mange mennesker der Utvelgelsen forutsetter en grov risikovurdering av om objektene faller inn under brann- og eksplosjonsvernlovens 13, hovedsakelig basert på tunnelens lengde, trafikkarbeid, tilstand og tilgjengelighet for innsatsmannskaper. Før kommunen treffer vedtak om registrering av en tunnel som særskilt brannobjekt, skal brannvesenet gå i dialog med eier og gjøre seg kjent med dennes risikovurderinger. Det forutsettes at eier har gjennomført en helhetlig analyse av brann- og ulykkesrisikoen i tunnelen. Det forutsettes også at dokumentasjonen er i en form som på en rimelig lettfattelig måte synliggjør analyser og resultater. For jernbanetunneler vises i denne sammenheng til utdrag fra «Jernbaneverkets tekniske regelverk for tunneler» som finnes i vedlegg 4 i denne veiledningen. Tunnelanlegg som også omfatter stasjonsområder eller publikumsområder kan registreres som ett eller flere særskilte brannobjekt. Ved inndeling i flere særskilte brannobjekt må det også utarbeides dokumentasjon som viser total brannsikkerhet for samtlige brannobjekt. Det presiseres at det er kommunen som har avgjørelsesmyndighet i utvelgelse og registrering av særskilte brannobjekt, uavhengig av hvilke risikoanalyser eier måtte ha gjort. Avgjørelsen er prosessuell, men behandles som et enkeltvedtak etter forvaltningsloven Materielle krav i plan- og bygningsloven For beskrivelse av hvilke materielle krav i plan- og bygningsloven som kan være aktuelle i forbindelse med brannsikring av tunneler, vises det i sin helhet til vedlegg 2. 25