SAK 20 /2017: R APPORT 1/2017

Transkript

1 Til kontrollutvalget i Dønna kommune Sandnessjøen Saksbehandler: Sekre tariatsleder Tob ias Langseth SAK 20 /2017: R APPORT 1/2017 Innledning og bakgrunn Ytre Helgeland kommunerevisjon har på oppdrag fra kontrol lutvalget utført en undersøkelse/kartlegging av omstendighet ene knyttet til en konkret he ndelse, jfr. vedlagte rapport. Problemstillingen e er i hovedsak knyttet til regelverket for offentlige anskaffelser og habilitet. Kontrollutvalgets oppgaver og rolle Kontrollutvalgets oppgave er i denne sammenheng å behandle rapporten, og avgi rapport ti l kommunestyret om at undersøkelsen/kartleggingen gjennomført samt hvilke resultat arbeidet har gitt. Jfr. bestemmelsen i kommuneloven 77 nr. 6. Kontrollutvalget skal også påse at kommunestyrets vedtak i tilknytning t il behandlingen av rapporter følges opp, samt rapportere til kommunestyret om hvord an kommunestyrets eventuelle merknader er fulgt opp. Jfr. bestemmelsene i f orskrift om kontrollutvalg 12, som etter sin ordlyd imidlertid bare gjelder oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapporter. Revisors konklusjon Rapportens hovedkonklusjoner er som følger (etterlevelse av regelverket for anskaffelser) : «Det kan sies at prosedyrekravene i regelverket for offentlige anskaffelser (LOA og FOA) i forbindelse med denne konkrete anskaffelsen er blitt fulgt. Dette da innkjøpet var under terskelverdien på kr , -. I tillegg ble det innhentet mer enn ett tilb ud. Med andre ord ble det lagt til rette for konkurranse. Man kan her være kritisk til at ikke flere tilbydere ble gitt mulighet til å gi pris, men vurderingen fra teknisk sjef var at oppdraget var relativt enkelt, samtidig som tidsfristen for fjerning av sjarken var knapp grunnet oppstart av Sjarkenfestivalen, med besøk fra fiskeriministeren. Videre kan det bemerkes, på generelt grunnlag, at hvis det ikke er snakk om et engangskjøp, men at det kan forventes flere innkjøp innenfor en 4 års periode fra en leverandør, skal kjøpene ses i sammenheng. Blir summen over terskelverdien på kr , - gjelder LOA og FOA. På den annen side er det viktig at en offentlig oppdragsgiver, som Dønna kommune, sikrer at hensynet til forutberegnelighet, gjennomsiktighet o g etterprøvbarhet blir ivaretatt gjennom anskaffelsesprosessen. Stikkordet her er offentlighetsloven og skriftlighet. Dette gjelder for alle anskaffelser. Det er ingenting som tyder på at de to tilbyderne har mottatt ulik informasjon, eller at én av dem er forfordelt. Men da det ikke ligger noen skriftlig beskrivelse, eller noen form for kravspesifikasjon, på anskaffelsen, blir dette vanskelig å etterprøve i ettertid. Det burde ha vært utarbeidet skriftlige kvalifikasjonskrav og tildelingskriterier for ans kaffelsen. Videre burde beslutning om valg av leverandør, med bakgrunn i kvalifikasjonskravene og tildelingskriteriene, vært skriftliggjort. Det ble med bakgrunn i det ovennevnte følgelig ikke foretatt noen form for risikovurdering fra kommunenes side i f orbindelse med kravspesifikasjonen for anskaffelsen. Oppdraget er følgelig da utført av PT basert på samtaler med teknisk sjef samt PTs egen befaring på stedet og selskapets egne vurderinger av hvordan oppdraget best lot seg løse. Vurderinger relatert ti l PT sin gjennomføring av oppdraget er i denne rapporten ikke blitt vurdert, og anses ikke å være en del av bestillingen fra KU.» Side 1 av 8

2 Videre er hovedkonklusjon når det gjelder s pørsmålene knyttet til vurdering av habilitet: «Habilitetsreglene må tolkes på samme måte i en liten kommune som i en stor kommune. Reglene er i seg selv utformet slik at man kan ta hensyn til hva som er behovet i det enkelte tilfellet. Utfordringene i en liten kommune er at det vil forekomme flere nære relasjoner relatert til saksbehandling, både for administrasjonen, for de folkevalgte organene og for de som er parter i en sak. Desto viktigere er det da at man får frem forhold som kan danne grunnlag for inhabilitet. I denne saken var «svogerskapet» m ellom saksbehandler og daglig leder, og hovedeier, i PT kjent for kommunenes ledelse, men et forhold som det ikke ble satt fokus på i forbindelse med kjøp av tjenesten fra PT. Videre var saksbehandlingen, og dialogen mellom teknisk sjef og rådmann, i denne saken muntlig, med unntak av en MMS. Både rådmannens og teknisk sjefs beskrivelse av dialogen i forkant av at PT ble engasjert samsvarer. Det bekreftes at rådmannen ble informert om at det ble innhentet en prisforespørsel fra PT, og at han også ble infor mert når PT igangsatte arbeidet. På bakgrunn av dette kan det sies at beslutningen om å engasjere PT til en viss grad var forankret hos rådmannen. Svakhetene her er at denne dialogen ikke er skriftliggjort, og det fremkommer også at habilitet ikke har vært et selvstendig tema. Dette selv om «svogerskapet» var kjent. På bakgrunn av dette kan det sis at habilitetsbestemmelsene delvis ble fulgt i forbindelse med anskaffelsen. Det er ingen tegn på at «svogerskapet» ble forsøkt hemmeligholdt. Hadde dialogen mel lom rådmann og teknisk sjef vært skriftliggjort, og inneholdt en kort setning som omhandlet «svogerskapet», hadde man vært innenfor det som man må kunne forvente, med hensyn til forsvarlig saksbehandling.» Nærmere om habilitetsreglene En tjenestemann ell er folkevalgt kan være inhabil hvor vedkommende har en personlig tilknytning til saken som skaper tvil om at vedkommende vil behandle saken på en objektiv og upartisk måte. En tjenestemann som er inhabil som følge av sin tilknytning til saken og dens parte r kan ikke delta i å tilrettelegge for avgjørelsen eller fatte avgjørelse i saken. Jfr. forvaltningslovens 6. Habilitetsreglene er begrunnet dels i hensynet til partenes rettssikkerhet. De skal sikre at tjenestemenn ikke legger vekt på personlige eller utenforliggende forhold, og at det blir fattet riktige avgjørelser. Dels ivaretar habilitetsreglene hensynet til tjenestemannen selv. Ettersom den som er inhabil har plikt til å trekke seg fra behandlingen saken, unngår vedkommende ubehaget som kan oppstå ved at tjenestemannen blir utsatt for press om at saken skal få et visst utfall, eller bli mistenkt av andre for å ha opptrådt upartisk. Det er også hensyn som tilsier at habilitetsreglene ikke bør være for strenge eller praktiseres for strengt. Eksempelv is hensynet til en effektiv og kompetent saksbehandling. Det må likevel anses som viktig med en forholdsvis streng vurdering når det inngås avtaler mellom forvaltningen og en privat part, for eksempel ved offentlige anskaffelser eller andre avtaler som inn ebærer en økonomisk fordel for den private parten. Det er uttrykkelig slått fa st i anskaffelsesforskriften 7-5 at forvaltningslovens (og kommunelovens) regler om habilitet gjelder ved behandling av saker som er omfattet av forskriften. Habilitetsbeste mmelsene gjelder likevel i sin allmennhet for den virksomhet som utøves av en kommune, jfr. virkeområdet for forvaltningslovens bestemmelser. Hovedregelen er at det er tjenestemannen selv som avgjør egen habilitet. Dersom tjenestemannen finner grunn til det, skal spørsmålet legges frem for nærmeste overordnede til avgjørelse. Det samme gjelder dersom dette kreves av en part i saken, og dette kan skje uten «vesentlig tidsspille». Jfr. forvaltningslovens 8 første ledd. En sak skal nok haste svært mye ders om det ikke er tid til å få spørsmålet avgjort av en overordnet. Side 2 av 8

3 Det er i utgangspunktet ingen formkrav til avgjørelsen av habilitetsspørsmål. Eksempelvis er det ikke krav om at vurderingen dokumenteres skriftlig, selv om en skriftlig begrunnelse kanskje v il være å foretrekke i de tilfeller hvor spørsmålet er tvilsomt eller omstridt. Avgjørelse av spørsmål om inhabilitet er ikke et eget enke ltvedtak, men en såkalt prosessuell beslutning. Saksbehandlingsreglene i forvaltningslovens kapittel IV til VI gjelde r derfor ikke, det vil blant annet si at man ikke har krav på egen begrunnelse for avgjørelsen, og den kan ikke påklages særskilt. Derimot kan påstått inhabilitet påberopes som saksbehandlingsfeil ved en senere klage på et realitetsvedtak. Inhabilitet ska l alltid vurderes konkret. Det er tjenestemannens tilknytning til selve saken og/eller sakens parter som har betydning for vurderingen. Dersom tjenestemannen selv, eller noen av hans nærstående, er part i saken inntreffer inhabilitet pr. automatikk. Krets en av nærstående er definert i forvaltningsloven 6 første ledd bokstav a til e. Inhabilitet etter en skjønnsmessig vurdering etter bestemmelsen i 6 annet ledd er aktuell «hvis andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til han s upartiskhet». Ved denne vurdering skal det blant annet legges vekt på om avgjørelsen vil innebære en «særlig fordel, tap eller ulempe» for tjenestemannen selv eller for noen han er nært personlig knyttet til. Det har også betydning om en part i saken har reist inhabilitetsinnsigelse, det vil si påstått at tjenestemannen er inhabil. Ut fra regelens begrunnelse, gjelder den imidlertid bare når innsigelse er reist før avgjørelse i spørsmålet er truffet. Andre momenter som kan ha betydning for den skjønnsmesige inhabilitetsvurderingen er hva slags sak det er snakk om og hvor viktig den er, hvilke muligheter saksbehandleren har til å påvirke utfallet samt hvor lett eller vanskelig det er å finne en kompetent habil erstatter for vedkommende. Sekretariatets vu rderinger Bestemmelsen i forvaltningsloven 6 første ledd litra e rammer ikke svogerskap direkte. I dette tilfelle er sakens parter selskaper (aksjeselskaper, som er juridiske personer). Automatisk inhabilitet etter første ledd er med andre ord ikke aktue lt her. Selv om anskaffelsen ikke er av s tor økonomisk betydning, skal likevel tjenestemannens habilitet vurderes etter den skjønnsmessige regelen i 6 annet ledd. Vilkåret for at denne bestemmelsen skal komme til anvendelse, er for det første at det må f oreligge særegne forhold, det vil si et forhold som ikke gjelder mange eller de fleste tjenestemenn. Tjenestemannen må med andre ord ha en spesiell form for tilknytning til saken eller partene i saken, eller en spesiell interesse i sakens utfall. Et standardeksempel er at man ikke blir inhabil til å delta i fastse ttelsen av eiendom sskatt i en kommune, selv om man selv har eiendom som vil bli omfattet a v s katt eplikten. For det andre er det et vilkår at det særegne forholdet er egnet til å s vekke tilliten til tjenestemannens upartisk het. I dette ligger at det særegne forholdet kan bli oppfatt et slik at det skaper tvil om tjenestemannen vil behandle saken på en upartisk måte, eller mistanke om at han vil bli påvirket av sin tilknytning til saken. Hvordan det særegne forholdet fremstår eller oppfattes utad har altså betydning. Inhabilitetsreglen e skal bidra til å opprettholde publikums tillit til at forvaltningen behandler saker på en nøytral og objektiv måte. Det har derfor mindre betydning om tjenestemannen faktisk vil kunne bli påvirket av en eventuell særegen tilknytning til en sak eller dens parter. Inhabilitetsvurderinger skal bygge på såkalt objektivt kons taterbare forhold, og ikke baseres vurderinger av faglig integritet, karakterstyrke og andre personlige egenskaper hos den enkelte. Side 3 av 8

4 Også vurderingen a v om et bestemt forhold er egnet til å svekke tilliten til tjenestemannens upartiskhet skal bygge på allmenne, objektive kriterier. Det er ikke avgjørende om det eksempel vis i pressen eller opinionen har blitt gitt uttrykk for at vedkommende er inhabil. Kjøp av varer og tjenester krever norm alt betydelig bruk av skjønn i anskaffelsesprosessen. Eksempelvis må man ta stilling til hvilke leverandør er man skal innhente tilbud fra, dersom det er flere aktuelle leverandører. Det kan også være aktuelt at kommunen utfører arbeidet selv, såkalt egenre gi som ikke krever konkurranseutsetting. Det kan videre bli et tema om det skal bes om tilbud basert på fast pris elle r timepris. D et kan tidvis være behov for vurderinger og diskusjoner med henblikk på å gjøre lite sammenliknbare tilbud mer sammenliknba re. Anskaffelser under terskelverdien i forskrift om offentlige anskaffelser (anslått verdi lik eller under kr ) er i liten grad regulert av lovgiver med henblikk på hvilke konkurranseformer som er tillatt m.m. Dette tilsier at det er noe større rom for utøvelse av skjønn i forvaltningen når det gjelder å skape konkurranse om anskaffelser med en forholdsmessig lav verdi. Det bør i utgangspunktet legges til grunn en streng habilitet s vurdering når kommuner inngår kontrakter med private aktører, hvor d et s elvsagt er mulighet for fortjeneste og andre fordeler på den næringsdrivendes hånd. K ommunemark edet oppfattes av ulike årsaker som a ttraktivt, og det er derfor ikke uvanlig med stor interesse i leverandørmarkedet. Vilkåret er det et at det særegne forholdet er egne til å skape tvil om tjenestemannens objektiv itet og nøytralitet. Men d et er heller ikke noe vilkår at tjenestem annen i realiteten er ute av stand til å foreta en nøytral og objektiv saksbehandling. En inhabil tjenestemann k an godt være i stand til å behandle saken på en forsvarlig måte. Men habilitetsreglene skal også bidra til å sikre ikke bare god e avgjørelser, men også bidra til å opprettholde den allmenne tilliten til forva ltningen, og beskytte tjenstemenn mot at det bli r stilt spørsmål ved om saker blir behandlet objektivt og nøytralt. At et potensielt inhabiliserende forhold er kjent innad i kommunen (eksempelvis hos overord nede) har i utgangspunktet beskjeden betydning, like lite som det har betydnin g at et slikt forhold er allminnelig kjent i lokalsamfunnet. Dersom tjenestemannen har funnet grunn til å legge et habilitetsspørsmål frem for overordnet, jfr. forvaltningsloven 8 første ledd, skal den overordnede foreta en konkret vurdering av om forholdet rammes av habilitetsreglene. Likeled es kan ikke opplevd tidsnød (at sa ken haster) alltid begrunne at en sak blir behandlet av tjenestemenn som etter en konkret må regnes som inhabile. Dette gjelder med mindre det er mulig å gjøre gjeldende nødrettsbetraktninger i d en aktuelle saken. Da vil det være både rett og plikt til å gripe inn, uavhengig av inhabilitet og myndighet. Riktig nok finnes det en unntaksbestemmelse i forvaltningsloven 7 som gjør at en tjenestemann som ellers måtte regnes som inhabil, likevel (men midlertidig) kan behandle en sak som haster dersom vesentlige verdier står på spill. Paragraf 7 kan ikke brukes i de tilfeller hvor avgjørelsen etter sin natur er av endelig karakter. Det skal tungtveiende grunner til for å fatte et irreversibel t hastevedt ak. Imidlertid er det anledning til å ta i betraktning ikke bare de mom enter som trekker i retning av inhabilitet, men også relevante mothensyn. Eksempelvis hvor store fordel eller ulempe som kan oppstå for sakens parter, hvor lett eller vanskelig det er å finne en habil erstat ter for ved kommende, sakens betydning samt hvilke muligheter saksbehandleren har til å påvirke utfallet av saken. Jfr. her også unntaket i 6 nest siste ledd, som gjelder såkalte kurante saker, hvor det er ikke er noe spillerom for skjønn nå r det gjelder avgjørelsen eller hva den skal gå ut på. Typisk kanskje når en kommune utøver offentlig myndighet, og myndighetsutøvelsen er sterkt lovregulert og regelbundet. Side 4 av 8

5 Av rapport 1/2017 punkt 3.3 fremgår at: «Det er i forbindelse med dokum entanalysen og samtalene med rådmann og teknisk sjef ikke fremkommet noen informasjon på at det i denne saken har vært foretatt noen form for habilitetsvurderinger.» Det fremstår som sannsynlig at habilitetsspørsmålet burde ha blitt gjenstand for en nærme re vurdering i den aktuelle saken, enten av tjenestemannen selv eller nærmeste overordnede. Det er imidlertid ikke verken sekretariatets eller kontrollutvalgets rolle i ettertid å overprøve habilitetsvurderinger som er foretatt, eventuelt ikke foretatt. Ha bilitetsvurderinger er en naturlig del av kommuners virksomhet, og det er selvsagt ikke kritikkverdig at det oppstår en situasjon hvor tjenesteme nns habilitet må vurderes, og derfor eventuelt ikke hverken kan tilrettelegge for en avgjørelse eller selv fatt e i avgjørelse i en sak. Skjønnsmessige habilitetsvurderinger kan være utfordrende. Både vilkårene for anvendelse av bestemmelsen og vurderingstema har en viss kompleksitet, og konklusjonen er derfor ikke bestandig helt åpenbar. Formålet med habilitetsreglene, herunder hensynet til den enkelte tjenestemann, tilsier at habilitetsspørsmål må tas alvorlig. Det er derfor viktig at kommunen arbeider systematisk med temaet, og sørger for etablering av formålstjenlige prosedyrer og vurderer behov et f or informasjon og opplæring i egen organisasjon. Sekretariatet finner liten grunn til at kontrollutvalget går nærmere inn på spørsmålet om kommunen eksempelvis burde ha gjort mer med henblikk på å skape konkurranse om anskaffelsen eller å gjøre in nhentede tilbud sammenliknbare. Det samme gjelder spørsmålet om det i den aktuelle situasjonen forelå et potensial for skade på miljø og eiendom som kunne gi opphav til et behov en omfattende risikovurdering fra oppdragsgiverside. Rapporten fra undersøkelsen/kar tleggingen gir uansett ikke noe grunnlag for å ha noen klar formening knyttet til akkurat dette. Annet Når det gjelder beskrivelse vurderingskriterier, metodevalg, datagrunnlag og revisors anbefalinger vises det til rapportinnholdet. Rapportinnholdet vil bli presentert av Ytre Helgeland kommunerevisjon under møtet. Side 5 av 8

6 Forslag til vedtak: Ko ntrollutvalget tar revisjonsrapport 1/2017 «Heving/fjerning av en sunket sjark, Dønna kommune» avgitt 19. september 2017 av Ytre Helgeland kommunerevisjon til etterretning, og oversender denne til kommunestyret i Dønna kommune for videre behandling. Kontrollutvalget understreker for ordens skyld at det dreier seg om en undersøkelse/kartlegging, og ikke et forv altningsrevisjonsprosjekt gjennomført etter RSK 001 Standard for forvaltningsrevisjon. I denne forbindelse uttaler kontrollutvalget følgende: Nevnte rapport har så langt kontrollutvalge t kan bedømme pekt på enkelte forbedringsområder når det gjelder de problemstillinger som har vært gjenstan d for undersøkelse og kartlegging. Uavhengig av den aktuelle saken, og på generell basis, vil utvalget anbefale at kommunen for fremtidige anskaffelser vurderer utarbeidelse av rutiner med henblikk på å treffe egnede tiltak for å forebygge, identifisere o g avhjelpe tilfeller av inhabilitet og interessekonflikter. Habilitetsvurderinger i forbindelse med anskaffelser bør etter u tvalgets syn som hovedregel dokumenteres skriftlig. Uavhengig av den aktuelle saken, og på generell basis, vil utvalget også anbefa le at kommunen vurderer utarbeidelse av skriftlige pr osedyrer for gjennomføring av anskaffelser, herunder hvilke risikovurderinger oppdragsgiver bør eller skal foreta i forbindelse med visse typer tjenesteleveranser. Kontrollutvalget har ikke tilstrekkelig grunnlag for å kunne vurdere om de forbedringsområder som rapporten omtaler kan ha hatt innflytelse på beslutningen e s innhold, og dette har heller ikke vært en problemstilling som kartleggingen har undersøkt nærmere. Kontrollutvalget ber adm inistrasjonssjefen merke seg rapportens anbefalinger og forbedringsforslag. Kontrollutvalget ber videre administrasjonssjefen rapportere skriftlig til kontrollutvalget hvordan a) kommunestyrets merknader er fulgt opp og b) hvilke forbedringstiltak som for øvrig er iverksatt. Frist for administrasjonssjefens rapportering til kontrollutvalget settes til 3 måneder etter dato for kommunestyrets beh andling av rapporten. Kontrollutvalgets forslag [ innstilling ] til kommunestyrevedtak er etter dette : Kommunesty ret slutter seg til kontrollutvalgets uttalelse. Kontrollutvalget understreker imidlertid at kommunestyret, som har det øverste tilsyn med den kommunale forvaltningen, vurderer både rapporten og kontrollutvalgets uttalelse på fritt grunnlag, og at utvalgets innstilling selvsagt ikke utelukker at kommunestyret har egne merknader. Avslutningsvis bemerkes det fra kontrollutvalgets side at et av hovedformålene med kontroll - og tilsynsarbeid i kommunen er å bidra til læring og forbedring. Utvalget s innfallsvinkel er derfor at enkeltsaker og e nkelthendelser først og fremst bør betraktes i et systemperspektiv. Vedlegg 1 : Rapport avlagt 1/2017 2: Fremlegg sak 13 /2017 [møte ] 3 : Prosjektbeskrivelse fra Y tre Helgeland kommunerevisjon av : Uttalelse fra adm. sjef av Side 6 av 8

7 Appendix 1: Forvaltningslovens kapittel II. Om ugildhet. 6. (habilitetskrav). En offentlig tjenestemann er ugild til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller til å treffe avgjørelse i en forvaltningssak a) når han selv er part i saken; b) når han er i slekt eller svogerskap med en part i opp - eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som søsken; c) når han er eller har vært gift med eller er forlovet med eller er fosterfar, foste rmor eller fosterbarn til en part; d) når han er verge eller fullmektig for en part i saken eller har vært verge eller fullmektig for en part etter at saken begynte; e) når han leder eller har ledende stilling i, eller er medlem av styret eller bedriftsf orsamling for 1. et samvirkeforetak, eller en forening, sparebank eller stiftelse som er part i saken, eller 2. et selskap som er part i saken. Dette gjelder likevel ikke for person som utfører tjeneste eller arbeid for et selskap som er fullt ut offen tlig eid og dette selskapet, alene eller sammen med andre tilsvarende selskaper eller det offentlige, fullt ut eier selskapet som er part i saken. Likeså er han ugild når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans uparti skhet; blant annet skal legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til. Det skal også legges vekt på om ugildhetsinnsigelser reist av en part. Er den o verordnede tjenestemann ugild, kan avgjørelse i saken heller ikke treffes av en direkte underordnet tjenestemann i samme forvaltningsorgan. Ugildhetsreglene får ikke anvendelse dersom det er åpenbart at tjenestemannens tilknytning til saken eller partene ikke vil kunne påvirke hans standpunkt og verken offentlige eller private interesser tilsier at han viker sete. Rekkevidden av annet og fjerde ledd kan fastlegges nærmere ved forskrifter som gis av Kongen. 7. (foreløpig avgjørelse). Uansett om en tjenestemann er ugild, kan han behandle eller treffe foreløpig avgjørelse i en sak dersom utsettelse ikke kan skje uten vesentlig ulempe eller skadevirkning. 8. (avgjørelse av habilitetsspørsmålet). Tjenestemannen avgjør selv om han er ugild. Dersom en part krever det og det kan gjøres uten vesentlig tidsspille, eller tjenestemannen ellers selv finner grunn til det, skal han forelegge spørsmålet for sin nærmeste overordnede til avgjørelse. I kollegiale organ treffes avgjørelsen av organet selv, uten at vedkommende medlem deltar. Dersom det i en og samme sak oppstår spørsmål om ugildhet for flere medlemmer, kan ingen av dem delta ved avgjørelsen av sin egen eller et annet medlems habilitet, med mindre organet ellers ikke ville være vedtaksført i spørsmåle t. I sistnevnte tilfelle skal alle møtende medlemmer delta. Medlem skal i god tid si fra om forhold som gjør eller kan gjøre ham ugild. Før spørsmålet avgjøres, bør varamann eller annen stedfortreder innkalles til å møte og delta ved avgjørelsen dersom de t kan gjøres uten vesentlig tidsspille eller kostnad. Side 7 av 8

8 9. (oppnevning av stedfortreder). Når en tjenestemann er ugild, skal om nødvendig oppnevnes eller velges stedfortreder for vedkommende. Dersom det er forbundet med særlig ulempe å få oppnevnt ste dfortreder, kan Kongen for det enkelte tilfelle beslutte at saken skal overføres til sideordnet eller overordnet forvaltningsorgan. 10. (hvem habilitetsbestemmelsene gjelder for). Foruten for offentlige tjenestemenn gjelder bestemmelsene i kapitlet her tilsvarende for enhver annen som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan. Bestemmelsene gjelder ikke statsråd i egenskap av regjeringsmedlem. Appendix 2 : FORSKRIFT OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER 7-5. Habilitet (1) Ved gjennomføringen av en anskaffelse som er omfattet av forskriften, gjelder reglene om habilitet i forvaltningsloven 6 til 10 og kommuneloven 40 nr. 3. For oppdragsgivere som ikke er omfattet av forvaltningsloven, gjelder forvaltningsloven 6 til 10 tilsvarende. (2) Op pdragsgiveren skal treffe egnede tiltak for å forebygge, identifisere og avhjelpe tilfeller av inhabilitet. Side 8 av 8