Avregningsansvarlig. Virksomhetsrapport

Transkript

1 Avregningsansvarlig Virksomhetsrapport 2011 Virksomhetsrapport

2 INNHOLD Avregningsansvarlig 2011 side 4 Balanseavregning side 6 SSE Systemstøtten for Ediel side 14 Registeransvarlig for Opprinnelsesgarantier side 19 Elsertifikatmarkedet side 22 Regnskap side 28 Noter side 30 Revisors beretning side 32 Risk Management Review Report side 34 Om Avregningsansvarlig side 35 2 Virksomhetsrapport 2011 Virksomhetsrapport

3 Avregningsansvarlig 2011 Avregningsansvarlig skal i henhold til energiloven sørge for at all innmating og alt uttak av elektrisk energi blir korrekt avregnet slik at det oppnås økonomisk balanse i kraftmarkedet. I tillegg skal avregningsansvarlig utstede opprinnelsesgarantier for de som ønsker det, for kraft produsert i Norge. Statnett SF forvalter i henhold til konsesjon rollen som Avregningsansvarlig. Denne rapporten gjennom går Avregningsansvarlig sin virksomhet generelt og 2011 spesielt. Rollen som Avregningsansvarlig er i hovedsak en operativ rolle hvor vi rutinemessig utfører opp gaver som er nødvendige for at kraft markedet skal fungere i henhold til lover og forskrifter. Samtidig går vel så mye tid med til oppgaver knyttet til å videreutvikle og forbedre våre tjenester. Dette skyldes at kraftmarkedet er i stadig forandring og 2011 har ikke vært noe unntak i så måte. Store ventede endringer, som vil påvirke oss alle, er knyttet til innføring av AMS, felles IKT-løsninger for kraftbransjen og felles nordisk balanseavregning. Mer om disse prosjektene i rapporten. Det store prosjektet i 2011 har vært etableringen av elsertifikat registeransvaret, en ny tjeneste tillagt oss av Olje- og energidepartementet. Dette prosjektet ble koordinert sammen med registeret for opprinnelses garantier slik at en helt ny og betydelig bedre plattform nå er etablert, også for Avregningsansvarlig men ikke minst for kunder av disse tjenestene. Det bringer oss inn på neste område, et område vi hele tiden har fokus på å forbedre; Kundenes tilfredshet med våre tjenester. Innenfor alle Avregningsansvarliges hovedområder har vi daglig kundekontakt på telefon og e-post. I tillegg møter vi kundene direkte i kundemøter og i faste fora som Kundeforum for balanse avregning og Norsk Ediel Ekspertgruppe. Aktiv kundeinvolvering er etter vår erfaring alltid nyttig og en vesentlig faktor for å finne gode løsninger slik at vi sammen lykkes. Hvert andre år gjennomføres derfor kundeundersøkelser og i undersøkelsen som ble utført våren 2011 fikk vi en tilfredshet på hele 94 %. Det er det høyeste vi noen gang har målt, noe som oppleves veldig motiverende. Dagens form på kundeinvolvering vil derfor dyrkes videre. Videre i denne rapporten vil vi gjennomgå hvert av områdene innunder Avregningsansvarlig. Først Balanseavregningen som er hoved oppgaven vår; kraftmarkedet endret seg dramatisk fra 2010 med lite nedbør og en kald vinter hvor vannstanden i magasinene satte bunnrekord, til 2011 som ble et mildt år med mye nedbør og fulle magasiner. Deretter omtales System støtten for Ediel som får kraftmarkedet til å fungere med standarder for IKTkommunikasjon. Så Opprinnelsesgarantiordningen som i sum represen terer en betydelig verdiskapning for norske produsenter. Om lag 110TWh produksjon fikk i 2011 utstedt opprinnelsesgarantier. Og til sist gis en gjennomgang av vår nye oppgave som registeransvarlig for elsertifikatene i Norge. God lesing. Oslo, 12. juni 2012 Avregningsansvarlig Ole Jacob Høyland Avdelingsleder 4 Virksomhetsrapport 2011 Virksomhetsrapport

4 Balanseavregning 1 Med balansekraft menes summen av de passive ubalansene, mens regulerkraft er totalt aktivert reguleringsvolum - både automatiske og manuelle Statnett har siden 1997 hatt ansvaret for å avregne ubalansene i det norske kraftmarkedet, såkalt balanseavregning. Balanseavregningen skal sørge for at all innmating og alt uttak av elektrisk energi blir korrekt avregnet, slik at det oppnås økonomisk balanse i kraftmarkedet. Dette innebærer at Balanseavregningen fungerer som en oppgjørssentral av regulerkraft som sammenstiller all planlagt produksjon og handel med virkelig forbruk og produksjon. Dette gjøres for alle balanseansvarlige aktører som kan handle i engrosmarkedet for kraft. Det er per i dag ca 150 balanseansvarlige kunder som Balanseavregningen ukentlig fakturerer og krediterer oppgjøret for differansen mellom planlagte og virkelige volum. Omsetningen i regulerkraftmarkedet var i 2011 på 10,5 TWh. TWh Kjøp Salg Balansekraft 1 6,9 7,4 - forbruk Balansekraft 1 1,3 1,5 - produksjon Regulerkraft 2,3 1,6 Totalt 10,5 10,5 Ved beregning av regulerkraft er det to separate balanser: én for produksjon og én for forbruk og handel. I produksjonsbalansen beregnes det hvor mye faktisk produksjon avviker fra planlagt produksjon, etter at det er justert for eventuelle reguleringer. Denne passive produksjonsubalansen prises etter en to-pris modell. Dette innebærer at ubalanseprisen avhenger av om ubalansen støtter opp om totalsystemets behov eller ikke, og aktøren vil alltid få den dårligste prisen av spotprisen og regulerkraftprisen. Følgelig har produsentene et økonomisk incentiv til å overholde sine produksjonsplaner. Dette er ikke tilfelle for liten, uregulert kraftproduksjon som har blitt gitt unntak fra to-prisavregningen. Etter forskrift om måling og avregning 4.2 andre ledd skal liten kraftproduksjon der total installert ytelse ved kraftstasjonen er under 3MW, avregnes som forbruk. I forbruks- og handelsbalansen sammenstilles forbruket med all handel og eventuell planlagt produksjon. Forbruksubalansen prises etter en én-pris modell hvor ubalansen alltid kjøpes eller selges til gjeldende regulerkraftpris i hovedretning i det tilhørende prisområdet. Balanseavregningen finansierer virksomheten gjennom gebyrer samt to-prisinntekter. Kostnadsbasen som belastes de balanseansvarlige omfatter administrative kostnader og IT-kostnader samt en andel av systemdriftskostnadene. Inntekter MNOK Gebyr forbruk 2,4 Gebyr produksjon 1,3 Volumgebyr forbruk 19,9 To-prisinntekt produksjon 55,3 Månedsgebyr 0,9 Totalt 79,9 Systemdriftskostnadene som dekkes gjennom balanseavregningen er en andel av de faktiske reservekostnadene og operative kostnader forbundet med balansehåndteringen. De operative kostnadene består av administrative kostnader samt IT-kostnader. Reservekostnadene er kostnader forbundet med primærreserver og tertiærreserver. Primærreserver er automatiske reserver som anskaffes for å sikre momentan balanse og en tilstrekkelig frekvenskvalitet. Kostnadene til tertiærreserver er kostnader ved å sikre tilgjengelig reguleringsressurser også i vintersesongen. Dette gjøres gjennom regulerkraftopsjonsmarkedet. Kostnadene omfatter også aktivert tertiærreserve mot systemets hovedretning. Andel systemdriftskostnader MNOK Primærreserver 64,7 Tertiærreserver 3,1 Administrasjon og IT 7,7 Totalt 75,5 Da toprisinntektene og systemdriftskostnaden kan variere relativt mye, er det utfordrende å balansere inntekts- og kostnadssiden fra år til år. Selv om Avregningsansvarlig ønsker å holde gebyrene på et forutsigbart og stabilt nivå, kan det oppstå behov for justeringer underveis i året. Den gjeldende gebyrstrukturen har vært uendret siden januar 2010, til tross for betydelig forventet underskudd. Dette for å tære på en akkumulert merinntekt. Gjeldende gebyrer siden 25. januar 2010 Gebyr forbruk 0,02 NOK/MWh Gebyr produksjon 0,01 NOK/MWh Volumgebyr forbruk 1,40 NOK/MWh Månedsgebyr 500 NOK/mnd SikkerhetsstillelSE Som Avregningsansvarlig er Statnett motpart og garantist for oppgjørene i regulerkraftmarkedet. Statnett har således en oppgjørsrisiko, og Avregningsansvarlig er gjennom konsesjonen pålagt å ha tilstrekkelig sikkerhet for oppfyllelse av de avtaler det tres inn i. For å sikre dette beregnes det ukentlige sikkerhetskrav mot aktørene som skal kompensere for den løpende oppgjørsrisikoen. Sikkerhetskravene beregnes ukentlig basert på aktørenes handel, regulerkraftprisene og utestående fordringer. Sikkerhet stilles gjennom likvider på en pantsatt konto og/ eller ved en bankgaranti. I 2011 har det periodevis Som balanseansvarlig for våre samarbeidspartnere og for egne porteføljer, er Balanseavregningen målestokken på hvor godt vi lykkes i arbeidet opp mot driftstimen. Gebyrstrukturen gir oss i tillegg et viktig insentiv til å holde ubalansene så lave som mulig, ettersom det direkte påvirker vår lønnsomhet Bernt Dåbakk, Avregningssjef SKS Kraftsalg AS vært høye priser og stor volatilitet i markedet. Høye priser innebærer også forhøyet risiko, noe som medførte tidvis høye sikkerhetskrav fra Statnett. Et robust system sammen med godt innarbeidede rutiner mot aktørene sikret at det ikke oppstod tap på fordringer i perioden. 6 Virksomhetsrapport 2011 Virksomhetsrapport

5 Markedsovervåkning En velfungerende markedsovervåkning er nødvendig for å kunne opprettholde moderate sikkerhetskrav mot de balanseansvarlige. Balanseavregningen overvåker kontinuerlig aktørenes handel og prisutviklingen i markedet som et ledd i å redusere motpartrisikoen forbundet med balanseoppgjøret. Unormal handelsadferd vil kunne resultere i ekstraordinære tiltak fra Balanseavregningen mot en balanseansvarlig aktør. Dette kan være gjennom økte sikkerhetskrav, strengere krav til rapportering eller i ytterste konsekvens eksklusjon fra engrosmarkedet. Også brå endringer i prisutviklingen vil kunne påvirke Statnetts motpartsrisiko vesentlig og resultere i ekstraordinære sikkerhetskrav mot de balanseansvarlige. Kundeforum Kundeforumet er et informasjons- og diskusjonsforum opprettet av Statnett, og har en rådgivende rolle overfor Statnett. Formålet er å bidra til utvikling av balanseavregningstjenesten for å fremme verdiskapning hos de balanseansvarlige selskaper. Kundeforumet skal også skape mulighet for innspill og diskusjon om temaer som tas opp av forumets medlemmer eller av Statnett. Kundeforumet består av medlemmer fra balanseansvarlige selskaper, netteiere som er oppgavegivere til Statnett i regulerkraftavregningen og Statnett. Det ble avholdt tre møter i Det er mange små og store saker som blir diskutert. Av sakene som ble mye diskutert i 2011 kan NBS (Nordic Balance Settlement) og felles norsk-svensk Elsertifikatmarked nevnes. Mer informasjon om kundeforumet, dets representanter og møtereferat finnes på våre nettsider. Nordic Balance Settlement (NBS) Nordiske energimyndigheter jobber med å legge til rette for et felles nordisk sluttbrukermarked. Som et ledd i dette og for å bidra til et mer velfungerende nordisk kraftmarked har Statnett sammen med Energinet.dk, Fingrid og Svenska Kraftnät startet NBS-prosjektet. Prosjektet har som mål å enes om prinsippene for en felles nordisk balanseavregning og etablere en felles enhet for balanseavregning i Norden. I 2011 har det blitt jobbet med å avklare detaljer i modellen samt vurdere og innarbeide kommentarer fra konsultasjonsrunden. Det har også blitt jobbet aktivt opp mot regulatorene for å avdekke nødvendige endringer i nasjonale regelverk. Implementeringsplanen er også blitt oppdatert. Budsjett og implementeringsplan er også utarbeidet samt organisasjonsmodell både for oppstartsfasen og når NBS er etablert som et eget selskap. Designfasen ble avsluttet i 2011 og Fingrid, Statnett og Svenska Kraftnät er enige om å implementere modellen. Energinet.dk ønsket ikke å forplikte seg til implementering av NBS, men ønsket en åpning for å inkluderes senere. Modellen vil innebære endringer for norske så vel som utenlandske aktører. Eksempelvis vil norske netteiere med den foreslåtte modellen få et skjerpet krav til rapportering av målerdata og rapportering med en daglig syklus. En forlenget frist for endelig rapportering av målerverdier vil medføre et noe forskjøvet balanseoppgjør sammenlignet med dagens norske modell. Med denne modellen og økt omfang av automatisk måleravlesning, vil forhåpentligvis saldooppgjøret bli redusert til et minimum. Avregningsansvarlig vil tre inn som økonomisk motpart i saldooppgjøret, slik at dette delvis sentraliseres. Netteierne foreslås fremdeles som de ansvarlige for å beregne saldopostene, mens Avregningsansvarlig fakturerer det økonomiske oppgjøret. Fremover vil det i prosjektet jobbes med å ferdigstille designrapporten samt evaluere hvilke endringer andre pågående prosesser kan føre til. Dette arbeidet vil danne grunnlaget for spesifikasjonen som skal skrives for nytt avregningssystem. Arbeidet for å avklare lokalisering av felles nordisk balanseavregning. Det er også en arbeidsgruppe som vil fokusere på fremtidig løsning for meldingsutveksling og formater. I tillegg vil arbeidet med å dele inn det norske strømnettet i nettområder påbegynnes. En annen viktig oppgave for Statnett er å sikre at de balanseansvarlige aktørene opptrer i tråd med Energiloven og forskrifter gitt i medhold av denne, herunder kravet om å planlegge seg i balanse. Dette er vesentlig for å sikre en mest mulig stabil drift av kraftsystemet og at kostnadene forbundet med systemdriften begrenses. En tett oppfølging av ubalansene er også viktig for å sikre like vilkår for alle aktører og en pålitelig referansepris. Balanseavregningen analyserer ukentlig aktørenes ubalanser og ved unormale observasjoner tas det kontakt med aktørene. I løpet av 2011 var Statnett i kontakt med flere aktører angående deres ubalanser. Det ble også avholdt møter med enkelte balanseansvarlige kunder. Disse møtene har vært avholdt både med aktører med et forbedringspotensial med tanke på balanseplanlegging, og som et ledd i å få bedre innblikk i de balanseansvarliges prosesser, utfordringer og erfaringer. Statnett publiserer månedlig en ubalanserapport med informasjon om ubalanser og nyttig markeds- informasjon for det norske kraftmarkedet. I tillegg blir hver enkelt aktør rangert ut i fra Statnetts vurdering av deres evne til å planlegge seg i balanse. Dette har sammen med videreutvikling av verktøy for oppfølging av egne ubalanser på balanseweb bidratt til økt fokus på lave ubalanser. Som et ledd i å sikre bedre underlag til forbruksprognosering, fikk Statnett i 2011 i oppdrag av NVE å beregne og publisere en KPI på datakvaliteten fra netteierne. Netteierne skal fra april 2011 rapportere det totale forbruket i nettet også til Statnett. En KPI beregnes så time for time og sammenligner de mottatte verdiene for totalforbruk med forbruket rapportert til balanseavregningen. Fra og med 2012 publiserer Avregningsansvarlig månedlig en rapport som viser KPI for de ulike nettselskapene. De ulike nettselskapene har oversikt over beregningsunderlaget på balanseweb. 8 Virksomhetsrapport 2011 Virksomhetsrapport

6 Kundetilfredshetsundersøkelse Balanseavregningen utfører normalt kundetilfredshetsundersøkelser hvert annet år, og våren 2011 ble det utført en ny undersøkelse i regi av TNS Gallup. Balanseavregningen er stolte av å ha oppnådd meget gode resultater også denne gangen. Hele 94 % av kundene svarer at de totalt sett er fornøyde med Avregningssentralen. Dette er en viktig pekepinn på hvordan kunden oppfatter driften av Balanseavregningen og de tjenestene som tilbys, og en viktig pekepinn i vårt arbeid med kontinuerlige forbedringer. Avregningsansvarlig vil jobbe videre for å sikre fornøyde kunder også i tiden fremover. Utvikling av IT-verktøy Balanseavregningen er avhengig av gode ITsystemer for å kunne drive en effektiv og pålitelig avregningssentral. Vi er også bevisst på at vi er avhengig av å ha gode IT-systemer i grensesnittet mot balanseansvarlige aktører og netteiere. Det har i 2011 vært fokusert på å løfte nivået på BalanseWeb. Dette inkluderer ny påloggingsløsning og dynamisk menystruktur som tilpasser seg hver enkelt aktørs data. Vi har også videreutviklet og forbedret ytelsen på en del rapporter. Ytelsesforbedringer har vært mulig siden vi nå kjører en del rapporter fra vårt datavarehus. Datavarehuset har også forenklet vårt interne analysearbeid og er en plattform for vårt videre arbeid med rapporter og tilgjengeliggjøring av data. Ellers har det i 2011 blitt jobbet videre med å forbedre mulighet for datauttrekk fra balanseavregningen, både gjennom manuelle uttrekk fra balanseweb og ved automatiske datauttrekk. En løsning for automatisk datautrekk er utviklet i form av en WebService. Dette er teknologi som gir tilgang til at aktørene kan utvikle sine ITsystemer slik at de automatisk henter data fra balanseavregningen når de måtte ønske. Løsningen vil ferdigstilles og publiseres i løpet av 2.kvartal Vi mener dette vil bidra til en enklere oppfølging av innrapportering av data samt kontroll av avregningsresultatet. Nye oppgaver for Avregningsansvarlig I desember 2011 varslet NVE endringer til avregningskonsesjonen. På bakgrunn av innføring av AMS og planer om et felles nordisk sluttbrukermarked mener NVE at det er grunnlag for å se på behovet for felles IKT løsninger i et vesentlig større omfang enn dagens Ediel standard og NUBIX. NVE har derfor tillagt Avregningsansvarlig oppgaven med å utrede og ha det overordnede ansvaret for utvikling av felles IKT løsninger i kraftmarkedet. AMS vil medføre daglig innhenting, kvalitetssikring og distribusjon av timeverdier for tilnærmet alle sluttkunder i Norge, noe som vil medføre vesentlig større krav til IT systemer, kvalitetssikring og drift hos de enkelte nettselskapene. Felles IKT løsninger kan i sin ytterste konsekvens medføre en felles database i Norge for måleverdier og sentrale kundedata og at all datautveksling mellom nettselskaper og kraftleverandører foregår gjennom en slik felles database, også kalt hub. Videre kan forretningsprosesser som leverandørbytte, flytting og avregning legges til den samme sentrale enheten slik at nettselskapene. Statnett vil i samarbeid med bransjen gjennomføre en utredning og fremme en anbefaling ovenfor NVE innen 1. juni Deretter vil NVE ta stilling til videre fremdrift og Avregningsansvarlig sin videre rolle i forhold til dette. 10 Virksomhetsrapport 2011 Virksomhetsrapport

7 12 Virksomhetsrapport 2011 Virksomhetsrapport

8 SSE - Systemstøtten for Ediel Statistikk over antall søk i Nubix fra 2008 til våren Ediel er en standard for elektronisk datainformasjon i kraftmarkedet som ble forskriftsbelagt i 1999 (forskrift 301 om Måling, avregning mv.) av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Ediel standarden har i det siste tiåret spilt en sentral rolle i effektivisering av kraftbransjen og er i dag helt avgjørende for et velfungerende engros- og sluttbrukermarked. Hvert år forekommer det hundretusener av leverandørskifter og denne skifteprosessen sammen med andre forretningsprosesser genererer mange millioner Ediel-meldinger årlig. SSE skal sikre at avtalt Ediel-standard følges av aktørene i bransjen. Dette gjøres for det første i samarbeid med bransjen gjennom detaljert utarbeidelse og dokumentasjon av standarden. Til dette formålet er Norsk Ediel Ekspertgruppe (NEE) opprettet, et forum hvor representanter fra bransjen deltar for å diskutere problemstillinger knyttet til forretningsprosesser og Ediel-standarden. For det andre forvalter SSE en testapplikasjon for sertifisering av Ediel-meldinger, den såkalte Edielportalen, Fra 1.januar 2002 ble det påkrevd for alle aktører å være sertifisert i Edielportalen for å kunne drive Ediel meldingsutveksling. Sertifiseringen består av en typegodkjenningstest for systemleverandørene og en kommunikasjonstest for aktørene. I 2011 ble det kjørt nærmere 500 tester i Edielportalen mot ca tester året før I Edielportalen tilbys også et komplett adresseregister for alle aktører hvor aktørene er pålagt å vedlikeholde blant annet sine kommunikasjonsadresser for Ediel. I tillegg driver SSE en helpdesk funksjon knyttet til Edielportalen. NUBIX er en tjeneste som SSE forvalter for å effektivisere leverandørskifteprosessen. NUBIX tillater kraftleverandøren å innhente kundens målepunkt-id hos det aktuelle nettselskapet slik at leverandørbytte kan gjennomføres uten unødige hindringer. Tjenesten ble i 2011 utvidet til å returnere dato for leveringsplikt, dersom kunden får en slik leveranse. Dette for å informere den framtidige strømleverandøren om hvilken dato som gjelder for overtagelse av kundeforholdet. I tillegg returneres også antall siffer på måleren for kontrollformål. NUBIX fungerer som en sentral/hub som videreformidler forespørselen til riktig nettselskap ved hjelp av postnummeret. Tjenesten er bygget opp som en web-service og alle nettselskap er påkrevd å implementere denne tjenesten i sitt system hvor SSE har tilrettelagt teknologi og grensesnitt for aktørene. I 2011 ble det i alt foretatt 3,3 millioner spørringer gjennom NUBIX, mot 2,7 millioner året før. Tallet vil fortsette å øke i 2012 med tanke på de nye funksjonene som er på plass i ny versjon av Nubix (2011) mai * * Per 1. mai 2012 VERSJON 4.0 av eidel-standarden I 2011 ble Ediel-standarden oppdatert til versjon 4.0 med virkning fra 1.januar Mesteparten av endringen medførte krav om ny sertifisering av PRODAT-meldingen. Det ble innført nytt versjonsnummer for PRODAT og nye dataelementer (Prosentandel elsertifikatpliktig forbruk, næringskode og ut trekksdato) i PRODAT Z06 og Z04 I forbindelse med anleggsovertagelse uten leverandørskifte skal nettselskapet sende en ny melding (PRODAT Z12) til kraftleverandør som svarer med en normal anleggsovertagelsesprosess. Definert ny melding (UTILTS ELSERT) som skal inneholde elsertifikatpliktig forbruk pr. leverandør til Elsertifikatregisteret (NECS). Meldingen skal sertifiseres våren Oppdatert definisjonen av APERAK med tilhørende attributtabell. Per i dag står fortsatt 90 aktører uten godkjenning for PRODAT. NUBIX 2011 Den nye versjonen av NUBIX ble lagt ut i oktober 2011, parallelt med den gamle versjonen. Aktører og systemleverandører har siden da hatt muligheten til å teste ut den nye løsningen, og NVE vedtok i november 2011 at alle nettselskaper skal ha implementert løsningen innen 2.april Den nye versjonen vil kunne håndtere: a) Informasjon om kunder er på leveringsplikt med oppstartsdato b) Nytt felt for antall siffer uten desimaler til måleren c) Ny kode for umålte anlegg for Innhentingsmetode d) Mulighet for wildcard i søkefeltet for målernummer e) Retur av personnavn i svarskjemaet på verifisering av målepunktid. Arbeid med ny Edielportal Siden november 2010 har SSE igangsatt arbeidet med en ny versjon av Edielportalen. SSE har gjennomført brukerintervjuer og lyttet til tilbakemeldinger fra systemleverandører, kraftleverandører og nettselskaper. På bakgrunn av dette kartla vi brukerscenarioer for å få avdekket brukerbehov og forbedringspotensial i For at kraftmarkedet skal fungere og aktørene skal kunne legge til rette for fornøyde kunder, er det helt avgjørende at bransjen har en standardisert måte å utveksle data på. Fjordkraft ønsker både å videreutvikle områder der det kun kreves finjusteringer, og samtidig være en aktiv støttespiller i den mer prinsipielle utviklingen av markedet. Statnett som avregnings- og Edielansvarlig innehar en viktig rolle for begge deler via fora som NEE, og ved prosjekter som for eksempel den omfattende utredningen rundt felles IKTløsninger for bransjen. Ediel- og standardiseringsarbeidet SSE har ansvar for er således av avgjørende betydning for at framtidens kraftmarked skal ha den grad av smidighet og funksjonalitet som kreves i nåtidens marked Eigil Tengesdal, Seniorrådgiver - Fjordkraft dagens portal. Det er satt fokus på en mer effektiv og oversiktlig brukerinteraksjon. Designet på Edielportalen vil også få en ansiktsløftning som vil stå i stil med brukerinteraksjonen. Målet med den nye portalen er å gjøre det enklere for brukeren å vedlikeholde data, få bedre oversikt og status på testingen, få bedre oversikt over relevant informasjon og i helhet gjøre terskelen for å bruke Edielportalen mye lavere. Portalen må også sees i sammenheng med et nordisk sluttbrukermarked. SSE vil ta sikte på å lansere den nye portalen i årsskiftet 2012/2013. Internasjonalt På et nordisk nivå er forberedelsene til et felles nordisk sluttbrukermarked godt i gang. Her er planen å harmonisere alle lover, regler, prosesser og meldingsutveksling mellom aktørene i den nordiske kraftbransjen. Målet er et felles nordisk sluttbrukermarked fra Systemstøtte for Ediel er aktiv deltager i bl.a. ebix, ENTSO-E, NEG og jobber aktivt med å påvirke nordiske og europeiske organisasjoner til å lage standarder som er så effektive som mulig sett med norske øyne. 14 Virksomhetsrapport 2011 Virksomhetsrapport

9 Fra venstre: Ole Marius Haugene, Kristian Bernseter, Ingrid Nytun Christie, Christian Le og Geir Tore Sæterstøen Fra venstre: Sverre Hakestad, Morten Torgalsbøen, Ann-Christin Austang Tor Heiberg og Ole Jacob Høyland 16 Virksomhetsrapport 2011 Virksomhetsrapport

10 Ediel - litt historie Registeransvarlig for Opprinnelsesgarantier Norge var blant de første land i verden som deregulerte kraftmarkedet. Et deregulert kraftmarked er karakterisert ved at hver aktør har avtaler og informasjonsutveksling med mange andre aktører i et mange-til-mange forhold. For å møte utfordringene innenfor krafthandel og for å være i stand til å operere i et deregulert kraftmarkedet er det påkrevd med felles standarder for informasjon og kommunikasjon som tilrettelegger for systemer med høy grad av automatisering. I januar 1993 startet Statnett Marked (nå Nord Pool Spot) et prosjekt for å definere et sett med standard meldinger for kjøp og salg av elektrisk kraft på kraftbørsen. Det ble utviklet implementasjonsguider som var basert på den internasjonale EDIFACT standarden fra FN. Meldingene ble transportert mellom aktørene ved hjelp av e-post-programvare, først basert på X.400 over X.25 og senere på SMTP over Internett (TCP/IP). Med bakgrunn i implementasjonsguidene som ble utviklet for kraftbørsen startet Norge og Sverige i 1994 et samarbeid om utvikling av en tilsvarende implementasjonsguide for måledata, MSCONS. Dette samarbeidet utviklet seg til et nordisk samarbeid om utvikling av felles standarder for meldings utveksling mellom Danmark, Finland, Norge og Sverige, og Ediel begrepet som vi kjenner det i dag, ble etablert i For å få til en effektiv datautveksling i kraftmarkedet stiller NVE krav om bruk av MSCONS for utveksling av måledata i Samme år etablerer NVE PRODATgruppen (forløperen for dagens NEE Norsk Ediel Ekspertgruppe). Ediel vekker etterhvert også interesse utover Norden og i 2003 etableres ebix (European forum for energy Business Information Exchange) som en pan-europeisk organisasjon. ebix har i dag av medlemmer fra Belgia, Danmark, Nederland, Norge, Slovenia, Sveits, Sverige, Tyskland og Østerrike. ebix har i dag overtatt vedlikehold og videreutvikling av de implementasjonsguider og prosessbeskrivelser som i sin tid ble utviklet av Ediel Nordisk Forum. Imidlertid lever Ediel i beste velgående som et begrep på datautveksling i kraftbransjen i de nordiske landene. For eksempel vedlikeholder Nordic Ediel Group (NEG) de gamle Ediel implementasjonsguidene, som fremdeles er i bruk i de nordiske landene. I tillegg kjører NEG en del prosjekter for harmonisering av den nordiske datautvekslingen. Vi antar at det i dag utveksles i størrelse 30 millioner meldinger mellom aktørene i den norske kraftbransjen hvert år Hva skjer rundt oss? I et nordisk perspektiv er NordREG kommet godt i gang med felles nordiske prosjekter som NBS (Nordic Balancing System). I tillegg har NordREG s Business Process TF begynt å detaljere felles nordiske prosesser, som leverandørskifte og flytting. Ambisjonene til NordREG er å innføre en felles prosesser for en nordisk balanseavregning i løpet av 2014 og et rammeverk for et felles nordisk sluttbrukermarked for kraft i løpet av For å rekke disse tidsfristene vil nye prosesser og meldingsstandarder måtte utvikles i løpet av høsten 2012 og våren SSE og NEE vil delta aktivt i utviklingen av de nye prosessene. I et europeisk perspektiv er det i hovedsak to organisasjoner som påvirker datautvekslingen i det norske kraftmarkedet, ebix og ENTSO-E (European Network of Transmission System Operators for Electricity). ebix arbeider i hovedsak med datautveksling i nedstrømsmarkedet, bl.a. mellom kraftleverandører, balanseansvarlige, nettselskap og avregningsansvarlig, mens ENTSO-E arbeider i oppstrømmarkedet, bl.a. mellom produsenter, markedsansvarlige og systemoperatør. ebix og ENTSO-E samarbeider gjennom en teknisk arbeidsgruppe (twg) og en harmoniseringsgruppe som bl.a. har utviklet en felles rollemodell for det europeiske kraftmarkedet. Begge organisasjoner er opptatt av å modellere forretningsprosesser relatert til meldingsutveksling i kraftbransjen og begge organisasjoner baserer nye meldinger på XML syntaks. Imidlertid vedlikeholder ebix i tillegg de eksisterende EDIFACT meldingene, men basert på nye felles prosessmodeller. 2 RES direktivet, 2009/28/ EC. 3 FOR 2007/12-14 nr 1652 Statnett er av Olje og Energidepartementet (OED) utpekt som registeransvarlig for opprinnelsesgarantier. I dette registeret blir opprinnelsesgarantier utstedt i henhold til forordningene i EU sitt Fornybardirektiv og norsk forskrift om opprinnelsesgarantier. Direktivet og forskriften gir alle produsenter av fornybar kraft en rett til å få utstedt opprinnelsesgarantier. Som registeransvarlig står Statnett for driften av det norske elektroniske registeret hvor produsenter, tradere og porteføljeforvaltere administrerer sine opprinnelsesgarantier. Opprinnelsesgarantiene kan overføres mellom aktører internt i Norge samt til og fra andre nasjonale systemer. De kan også innløses i registeret, hvor de knyttes til elektrisitetsforbruket til en sluttkunde. Forskriften for opprinnelsesgarantier ble revidert på slutten av 2011, og spesifiserer nå en levetidpå ett år for garantiene. Dermed kan garantiene i registeret også gå ut på dato, om de ikke er innløst i løpet av levetiden En Opprinnelsesgaranti tilsvarer 1 MWh fornybar produksjon og skal inneholde informasjon om produksjonsteknologi, kraftverkseier, når anlegget ble iverksatt, produksjonsperiode og utstedelsesdato, samt om det mottar annen form for offentlig støtte. I Statnett utsteder vi ukentlig opprinnelsesgarantier basert på måleverdier innrapportert fra nettselskapene. Opprinnelsesgarantiene er elektroniske sertifikater som blir satt inn på kontoen til de respektive kontohaverne i sertifikatregisteret. Den samlede kraftproduksjonen i Norge for 2011 var på 128 TWh, hvorav fornybar kraft stod for 124 TWh. opprinnelsesgarantier tilsvarende 114,6 TWh sertifikater ble utstedt i Norge i denne perioden, en økning på 8 prosent mot året Av de 114,6 TWh sertifikatene som ble utstedt av Statnett i 2011, ble ca 98 TWh eller 87 prosent eksportert ut av Norge til andre domener. Disse sertifikatene vil bli ekskludert når den norske forbruksmiksen, varedeklarasjonen, skal beregnes. Sertifikater innløst i Norge, for norsk forbruk, vil bli spesifisert i den norske varedeklarasjonen. I fjor utgjorde innløsninger ca 16 TWh, som tilsvarer 14 prosent av de utstedte sertifikatene. NVE er ansvarlig for beregningen av varedeklarasjonen for Norge. I Europa ser vi en tendens blant forbrukere at de ønsker en grønn profil på strømleveransen og derav en økning i handel med opprinnelsesgarantier for bruk mot en fornybar varedeklarasjon. Den høye eksporten ut av Norge er et resultat av denne økende interessen for grønn energi hos forbrukerne. Utstedt Innløst Eksportert Importert Virksomhetsrapport 2011 Virksomhetsrapport

11 Registeransvar og nytt system I 2010 gjennomførte Statnett en innkjøpsprosess på et nytt IT-system for registeret for opprinnelsesgarantier. Det tidligere systemet ble utviklet 10 år tilbake i tid, og var ikke beregnet på de sertifikatvolumer og kundekrav som dagens system representerer. Det nye registersystemet NECS er utviklet av finske Grexel, og bruker lignende tekniske plattform som registrene for opprinnelsesgarantier i blant annet Tyskland, Danmark og Sverige. NECS ble satt i drift i desember 2011, og innbefatter både registeret for opprinnelsesgarantier og elsertifikater. Det ble oppgradert tidlig i 2012, og det vil bli implementert to nye oppgraderinger senere i 2012, for ytterligere å bedre funksjonaliteten til systemet. Opprinnelsesgarantier og varedeklarasjon Opprinnelsesgarantier legger til rette for at man kan separere den fysiske kraftflyten fra den fornybare verdien i kraften. Dette gjør det mulig for en kraftleverandør å tilby sine kunder en annen varedeklarasjon enn den nasjonale varedeklarasjonen som dekker forbruk som ikke er opprinnelsesgarantert. For at dette skal bli konsistent trenger man nasjonale varedeklarasjoner som i tillegg til sammensetningen i den fysiske kraftproduksjonen også reflekterer eksport, import og innløsing av opprinnelsesgarantier. ECOHZ er kontofører for kraftprodusenter og kraftleverandører i flere land, og en av de største kontoførerne i NECS systemet. Statnett leverer gode rutiner og datasystem for opprinnelsesgarantier og el sertifikater. Vi opplever Statnetts medarbeidere i NECS som svært serviceinnstilte og hjelpsomme. Dette bidrar til effektiv håndtering av norsk fornybar energi og el sertifikater, og sikrer at markedene kan fungere godt, både i Norge og i resten av Europa. AIB (Association of Issuing Bodies) AIB har som formål å promotere et standardisert, harmonisert, og transparent system, EECS (European Energy Certificate System), for bruken av opprinnelsesgarantier blant medlemslandene i Europa. Utgangspunktet for opprettelsen av et slikt system er basert på de ulike direktivene utarbeidet av EU som omhandler all form for produksjon og forbruk av fornybar energi tilbake til AIB har 18 medlemmer i 16 land, som alle forholder seg til det formelle regelverket for EECS standarden og utveksling av sertifikater, EECS Rules. Dette regelverket er utarbeidet av AIB for å sikre et solid system i henhold til de ulike EU direktivenes retningslinjer og for å sikre aktørenes troverdighet mot markedet. Ved å bidra i AIB utvikler Statnett troverdigheten rundt det norske systemet mot det nasjonale og internasjonale markedet. Markedsaktørene får også mulighet til å utveksle opprinnelsesgarantier elektronisk med alle medlemslandene, over AIBs sentrale hub. Deltagelsen i AIB sikrer også kompetanse rundt Fornybardirektivet og hvordan dette bør implementeres i henhold til norsk lovgiving. Arne Storelv, Operations Manager ECOHZ AS 250 For de som ikke benytter seg av dette vil varedeklarasjonen bestå av den nasjonale forbruksmiksen publisert av NVE. Andelen fornybart forbruk har gått kraftig ned de siste årene. Årsaken til dette er den høye andelen eksporterte opprinnelsesgarantier, som blir trukket fra norsk forbruk, og som resulterer i en økt andel ukjent opprinnelse i den nasjonale varedeklarasjonen. For 2011 var den nasjonale varedeklarasjonen for Norge i som vist i figuren nedenfor: Utstedt pr. år (TWh) Kilde: AIB Sverige Norge Nederland 200 Italia Frankrike 150 Finland Spania 100 Danmark Belgia Østerrike 50 Andre Alle kraftleverandører er pålagt av norsk forskrift å varedeklarere for kildene bak leveransen av elektrisk energi. Noen leverandører velger å selge opprinnelsesgarantier til sine kunder for å sikre at levering er garantert fornybar produksjon, og vil således få en individuell varedeklarasjon Innløsning pr. år (TWh) Kilde: AIB 250 Sverige Norge Nederland Italia 200 Frankrike Kilde: NVE Finland 150 Tyskland Belgia Varmekraft 45% 100 Østerrike Kjernekraft 32% Fornybar kraft 23% Andre Virksomhetsrapport Virksomhetsrapport

12 Elsertifikater Den felles svensk-norske elsertifikatordningen ble innført den 1. januar Målsettingen med ordningen er at det bygges ut ytterligere 26,4 TWh fornybar elektrisitetsproduksjon i Norge og Sverige sett under ett mellom 2012 og Rammeverket for den svensk-norske elsertifikatordningen falt på plass i løpet av andre halvår 2011: Stortinget vedtok lov om elsertifikater den 24. juni Den svenske og norske Regjeringen inngikk den 29. juni 2011 avtale om et felles svensk-norsk elsertifikatmarked. Riksdagen vedtok oppdatert svensk lov om elsertifikater den 30. november Forskrift om elsertifikater ble vedtatt den 16. des Fornybardirektivet ble innlemmet i EØS-avtalen den 19. desember Statnett ble gjennom oppdragsbrev fra Olje- og energidepartementet mottatt den 23. desember 2011 formelt utpekt som registeransvarlig i Norge. Om elsertifikatordningen Elsertifikatordningen er en markedsbasert, teknologinøytral støtteordning for fornybar energi. Dette betyr at markedskreftene bestemmer hvor utbyggingene kommer. Gjennom den lovpålagte elsertifikatplikten skal Norge og Sverige uansett finansiere halvparten av målsettingen på 26,4 TWh hver. Et elsertifikat er et elektronisk bevis på at det er produsert én MWh fornybar elektrisk energi i henhold til lov om elsertifikater. Det er to typer hovedaktører i elsertifikatmarkedet; elsertifikatberettigede og elsertifikatpliktige. Kraftverk som inngår i ordningen får utstedt elsertifikater som kan selges i det svensk-norske elsertifikatmarkedet. Disse kraftverkene kalles elsertifikatberettigede. Det er Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som godkjenner elsertifikatberettigede kraftverk i Norge etter søknad. For å få rett til å motta elsertifikater må kraftverket være idriftsatt senest 31. des Et godkjent kraftverk får rett til elsertifikater i 15 år, fratrukket den tiden det eventuelt har vært i drift før 1. januar Kraftleverandører og visse strømbrukere med egen kraftanskaffelse er pålagt å kjøpe elsertifikater for en andel av strømmen de selger eller bruker hvert år. Disse aktørene kalles elsertifikatpliktige. De elsertifikatpliktige aktørene kan selv velge om elsertifikatene kjøpes i Norge eller i Sverige. Prisen på elsertifikatene bestemmes av tilbud og etterspørsel. Etterspørselen bestemmes av hvor mye strøm som blir brukt og den fastsatte elsertifikatkvoten for hvert år. Tilbudet avhenger av hvor mye strøm som blir produsert. Er det mange som investerer i ny kraftproduksjon, blir det mange sertifikater i markedet og lavere sertifikatpris. Er det få som vil bygge kraftverk, øker elsertifikatprisen til den når et nivå som gjør at investorene kommer på banen. Den svensk-norske elsertifikatordningen varer fram til 31. desember Forutsatt at ordningen fungerer etter planen forventes det utstedt til sammen 396 millioner elsertifikater i Norge og Sverige som følge av den felles ordningen. Når ordningen med elsertifikater ble innført var det svært viktig å få god, presis og tilpasset informasjon ut til de ulike målgruppene. Statnett har hatt vilje og evne til dette og vært aktive ut mot aktørene. Seminarer og informasjon har vært godt tilpasset og Statnett har vært tilgjengelige for direkte kontakt og henvendelser. Dette setter vi stor pris på. Henrik Glette, Daglig leder, Småkraftforeninge Selve handelen av elsertifikater skjer i det felles svensk-norske elsertifikatmarkedet. Markedsaktørene er elsertifikatberettigede produsenter, elsertifikatpliktige leverandører/forbrukere og porteføljeforvaltere og tradere som kjøper/selger elsertifikater på vegne av andre, eller til egen vinning. Figuren under illustrerer det svensk-norske elsertifikatmarkedet og tilhørende relasjoner mellom aktørene i markedet. I Sverige har Energimyndigheten og Svenska Kraftnät tilsvarende roller som NVE og Statnett har i Norge I Sverige har elsertifikatordningen eksistert siden og har så langt bidratt til at om lag 13 TWh fornybar kraftproduksjon har blitt bygget ut. 4 Gjelder kun i Norge, ikke i Sverige 22 Virksomhetsrapport 2011 Virksomhetsrapport

13 Elsertifikatregisteret Statnett har mange års erfaring som registeransvarlig for opprinnelsesgarantier. Dette ga en god plattform for planleggingen av et nytt register som også skulle inkludere elsertifikater. Statnett var føre var og igangsatte arbeid mot en mulig rolle som registeransvarlig etter signaler fra OED. Arbeidet med dette begynte allerede tidlig i Høsten 2011 var hektisk, med IKT-utvikling, aktivt informasjonsarbeid rettet mot aktørene og myndighetsavklaringer både i Norge og Sverige. Derfor var det ekstra hyggelig å kunne sette elsertifikatregisteret NECS (Norwegian Energy Certificate System) i drift dagen før forskrift om elsertifikater ble vedtatt. NECS Dette ble idriftsatt 15. desember 2011, og er et register både for elsertifikater og opprinnelsesgarantier. Som registeransvarlig for elsertifikater er Statnett ansvarlig for utvikling og drift av elsertifikatregisteret i Norge og for utstedelse og annullering av elsertifikater. Registeret kan sammenlignes med en internettbank, hvor det er elsertifikater, ikke penger, som overføres mellom kontohaverne. Selgere og kjøpere av elsertifikater skal ha konto i registeret og etter at en handel er gjort, skal riktig antall elsertifikater overføres fra selgers til kjøpers konto. Selger er ansvarlig for at elsertifikatene overføres til kjøper så fort som mulig etter at en handel er gjort og at overføringen registreres med riktig pris. Selve pengeflyten skjer utenfor registeret, direkte mellom selger og kjøper. Alle som vil ha konto i elsertifikatregisteret må søke om dette dette gjelder både elsertifikatberettigede, elsertifikatpliktige og andre aktører som ønsker å handle med elsertifikater. For at et kraftverk som er godkjent som elsertifikatberettiget av NVE skal kunne motta elsertifikater må man søke om elsertifikatkonto, eller man kan gi fullmakt til en kontofører som håndterer elsertifikatene på vegne av kraftverket. Utstedelse av elsertifikater skjer basert på innrapporterte produksjonsdata Statnett som avregningsansvarlig ukentlig mottar fra nettselskapene. I elsertifikatregisteret offentliggjøres det fortløpende informasjon om overdragelser og priser på elsertifikatene i det felles svensk-norske markedet. For at de elsertifikatpliktige skal vite hvor mange elsertifikater de må kjøpe inn er nettselskapene pliktig å opplyse om såkalt beregningsrelevant mengde elektrisk energi som er levert over nettet sitt. Dette gjøres ved at nettselskapene sender inn en UTILTS-melding hvert kvartal. De elsertifikatpliktige skal innen 1. mars hvert år (første gang 1. mars 2013 for kalenderåret 2012) angi antall elsertifikater som skal annulleres på egen konto i elsertifikatregisteret. Som registeransvarlig er Statnett ansvarlig for å utføre den årlige annulleringen av elsertifikater i Norge. Den 1. april annullerer Statnett elsertifikater basert på de elsertifikatpliktiges deklarasjon. Står det for få elsertifikater på kontoen til den elsertifikatpliktige, vil NVE ilegge den elsertifikatpliktige et straffegebyr. Siden elsertfikatordningen er en felles svensk-norsk ordning, kan elsertifikater handles på tvers av landegrensene. De to elsertifikatregistrene NECS (Norge) og Cesar (Sverige) kommuniserer slik at elsertifikater kan overføres fra svenske til norske konti og omvendt. NECS vil videreutvikles gjennom hele 2012 med utvidet funksjonalitet. Statnetts kostnader knyttet til elsertifikatregisteransvaret skal dekkes inn gjennom gebyrer som vil faktureres kontohaverne i registeret. De samlede gebyrer skal tilsvare de faktiske kostnader Statnett har ved effektiv utvikling og drift av registeret i ordningens levetid. Sertifikater og momssvindel I forbindelse med elsertifikat- og opprinnelsesgaranti ordningen samarbeider Skattedirektoratet og Statnett tett for å unngå momssvindel. Skattedirektoratet har tilgang til registeret. Elsertifikater og Statnetts informasjonsarbeid Statnett så tidlig hvor stort informasjonsbehovet blant aktørene var i forkant av oppstart av ordningen. Vi gjennomførte derfor en rekke informasjonstiltak i løpet av høsten 2011, blant annet: Elsertifikatseminar med 200 deltakere på Gardermoen Heldagsseminar om elseritifikater på Ediel-konferansen med i underkant av 200 deltakere Utarbeidelse av brosjyren Elsertifikater: Roller og ansvar Informasjonsskriv og nyhetsbrev sendt ut til aktørene Holdt foredrag på et titalls seminarer og informasjonsmøter arrangert av bransjeaktører Videreutviklet førstelinjesupport for aktørene, med egen e-postkasse for elsertifikater Opprettet egen informasjonsside for elsertifikater, med blant annet nyhetssaker og FAQ Vi har gjennom hele året hatt stort fokus på tett og god kontakt med bransjeorganisasjonene for å være i best mulig stand til å skreddersy informasjonen til hver enkelt aktørtype. 24 Virksomhetsrapport 2011 Virksomhetsrapport

14 Overlevering av første elsertifikat ved Auke Lont og statssekretær Eli Blakstad til grunneier Ørjan Seljeli. Veien videre I 2012 vil hovedfokus være videreutvikling av NECS, å strømlinjeforme driften av registeret og informasjonsarbeid. NECS vil få utvidet funksjonalitet gjennom flere releaser i løpet av Gjennom god dialog med både markedsaktører, myndighetene og Svenska Kraftnät, har vi tilpasset leveransene best mulig innenfor det rammeverket vi har til rådighet. NECS-releasene i 2012 vil blant annet inneholde: Utvidet rapporteringsfunksjonalitet API for uthenting av data Full valutahåndtering for det svensknorske elsertifikatmarkedet o NOK, SEK og Euro Statistikk for det felles elsertifikatmarkedet o Dynamiske rapporter for det svensknorske elsertifikatmarkedet Årsavslutningsprosedyrer for elsertifikater o Annulleringsprosedyrer I skrivende stund har 225 aktører opprettet Elsertifikatkonto, og NVE har godkjent 46 anlegg. Det er så langt utstedt elsertifikater i NECS. De første elsertifikatene i Norge ble utstedt 8. feb Dagen ble offisielt markert ved at Auke Lont og statssekretær Eli Blakstad overrakte det første elsertifikatet til grunneier Ørjan Seljeli i Kvassteinåga kraftverk. Kraftverket var det første som NVE godkjente. Til stede var også presse samt representanter fra bransjeorganisasjonene. Elsertifikatkake og elsertifikatkaffe ble servert deltakerne. Arrangementet fikk god medieomtale. Statnett ser fram til nok et spennende elsertifikatår og vil fortsette med å ha en aktiv rolle i markedet. 26 Virksomhetsrapport 2011 Virksomhetsrapport

15 Regnskap Beløp i norske kroner REGISTERANSVARLIG Inntekter Note Gebyrinntekter Sum inntekter Kostnader Lønns- og personalkostnader IT-kostnader Konsulentkostnader Andre kostnader Sum Kostnader Årets Mer-/mindreinntekt Renter mer-/mindreinntekt Netto renter Årets Mer-/mindreinntekt etter renter Akkumulert merinntekt Balanseavregningen inkl. renter BALANSEAVREGNINGEN Inntekter Note Gebyrinntekter To-pris avregning Sum inntekter Kostnader Lønns- og personalkostnader IT-kostnader Konsulentkostnader Systemdriftskostnader Andre kostnader Sum Kostnader Årets Mer-/mindreinntekt Renter mer-/mindreinntekt Rentekostnad Netto renter Årets Mer-/mindreinntekt etter renter Akkumulert merinntekt Balanseavregningen inkl. renter SYSTEMSTØTTE FOR EDIEL Inntekter Note Gebyrinntekter Sum inntekter Oslo, 12. juni 2012 Avregningsansvarlig Kostnader Lønns- og personalkostnader IT-kostnader Konsulentkostnader Andre kostnader Sum Kostnader Ole Jacob Høyland Avdelingsleder Årets Mer-/mindreinntekt Renter mer-/mindreinntekt Netto renter Årets Mer-/mindreinntekt etter renter Akkumulert merinntekt Balanseavregningen inkl. renter Virksomhetsrapport 2011 Virksomhetsrapport

16 NOTER til regnskap for 2011 Det er utarbeidet felles noter for regnskapene til Registreringsansvarlig, Støtte for EDIEL og Balanseavregningen. Enkelt noter gjelder særskilt for en av avregningene. Det er foretatt notehenvisning fra de enkete regnskap. NOTE 1 I medhold av konsesjon for Avregningsansvarlig 4.1 skal Avregningsansvarlig utarbeide selvstendige budsjetter og regnskaper. Avregningsansvarlig plikter å henføre inntekter og kostnader til virksomhetsområdene slik at driftsresultatet gir et mest mulig korrekt bilde av årets drift. Det utarbeides separate regnskaper for hvert virksomhetsområde som omfattes av konsesjonen. Avregningsansvarlig benytter prinsippet for kostnadsdekning av forsvarlig drift over tid. Dette medfører at Avregningsansvarlig tar gebyrer (honorar) for sine tjenester som skal dekke effektiv drift. Eventuelt regnskapsmessig overskudd (merinntekt) skal tilbakeføres til Avregningsansvarligs kunder over tid som reduksjon i gebyrer. Underskudd (mindreinntekt) skal hentes tilsvarende hentes inn via økte gebyrer. Ref. 4.8 i FOR samt 13 FOR NOTE 2 Lønns- og personalkostnader er belastede timer fra ansatte hos Avregningsansvarlig. Timesatsen omfatter lønnskostnader med et påslag for sosiale kostnader. Regnskapslinjer i sammenlignbaretall er slått sammen. Sum lønnskostnader Herav egne investeringsarbeider Netto lønnskostnader Ediel BALANSEavregning REGISTERansvarlig NOTE 3 IT-kostnader dekker systemutvikling, drift og support av IT-systemer og meldingsutveksling. NOTE 4 Kostnader for bruk av eksterne konsulenter. NOTE 5 Deler av systemdriftskostnadene hentes inn over Balanseavregningen (med tilsvarende reduksjon i sentralnettstariffen). Systemdriftskostnadene som dekkes gjennom balanseavregningen er en andel av de faktiske reserve-/ og operative kostnader forbundet med balansehåndteringen. De operative kostnadene består av administrative kostnader samt ITkostnader. Reservekostnadene er kostnader forbundet med primærreserver og tertiærreserver. NOTE 6 Gebyrinntekter for Balanseavregningen omfatter månedsgebyr for balanseansvarlige aktører, volumgebyr for forbruksubalanse, gebyr forbruk og gebyr produksjon. NOTE 7 Renter på akkumulert mer-/mindreinntekt skal, som mer-/ mindreinntekt for øvrig, tilbakeføres til eller inndrives fra kundene i form av endrede gebyrer. Rentesatsen som legges til grunn for renteberegningen er den samme som for øvrig mer/-mindreinntekt. NOTE 8 Renter - lån. Statnett SF stiller ansvarlig kapital for balanseavregningen med 15 MNOK. Balanseavregningen belastes rentekostnader tilsvarende alternativ avkastning på midlene. NOTE 9 Toprisinntekt oppstår i avregningen som følge av at produksjons ubalanser prises etter en to-prismodell. En aktørs ubalanse prises til den dårligste prisen av spot- og regulerkraft prisen, og i timene der ubalansene avregnes til spotpris, genererer dette en inntekt for Avregningsansvarlig. NOTE 10 Gebyrinntektene består av årsavgift på NOK for System leverandører og ASP/ESP, NOK for Nettselskaper og NOK for Kraftleverandører. NOTE 11 Gebyrinntektene består av en årsavgift for kontoinnehavere i RECS CMO (NOK ) samt transasksjonsavgift for første gangs transaksjon etter utstedelse (0,04 øre/sertifikat). NOTE 12 Anlegg under utførelse. Registeransvarlig investerer i et nytt registersystem for elsertifikater og opprinnelsesgarantier. Systemene idriftsettes i løpet av Det er påløpt til sammen MNOK 5,6 pr Virksomhetsrapport 2011 Virksomhetsrapport

17 32 Virksomhetsrapport 2011 Virksomhetsrapport

18 Om Avregningsansvarlig Avregningsansvarlige sine oppgaver er regulert gjennom følgende: Konsesjon for avregningsansvarlig NVE, 25. juni 2009 Avregningsforskriften - FOR nr 301 Forskrift om Opprinnelsesgarantier - FOR Energiloven - LOV nr 50 I hovedsak betyr dette at Avregningsansvarlig skal dekke følgende 3 hovedfunksjoner: 1. Balanseavregning: Sørger for at all innmating og alt uttak av elektrisk energi blir korrekt avregnet slik at det oppnås økonomisk balanse i kraftmarkedet. 2. Systemstøtten for Ediel (SSE): Forestå drift og vedlikehold av og veiledning om Ediel-meldinger som inngår i Avregningsforskriften samt administrere en internettbasert søketjeneste som gjør relevante kundedata fra alle nett selskap tilgengelig i forhold til effektiv håndtering av leverandørskifte, anleggsovertakelse og oppstart i sluttbrukermarkedet. 3. Registeransvarlig: Drift og utvikling av registeret for elsertifikater og opprinnelsesgarantier. Registeransvarlig utsteder opprinnelsesgarantier og utsteder og annullerer elsertifikater Avregningsansvarlig tar gebyr for sine tjenester i den utstrekning at gebyrene dekker kostnader ved effektiv drift. Som en konsekvens må derfor Avregningsansvarlig føre separat regnskap for virksomheten noe som er en del av denne rapporten. 34 Virksomhetsrapport 2011 Virksomhetsrapport

19 Grafisk produksjon og trykk: Molvik grafisk as :: Statnett SF Postboks 5192 Majorstuen NO-0302 Oslo, Norway Telefon: Telefaks: