Innholdsfortegnelse over årsmelding for 2008

Transkript

1 Årsmelding

2 Innholdsfortegnelse over årsmelding for 2008 SAKSREGISTER 2 I OM ELKLAGENEMNDA 4 II - ELKLAGENEMNDA OG SEKRETARIATET 5 III SAKSBEHANDLINGEN i IV STATISTIKK 7 V ØKONOMI 8 ELKLAGENEMNDAS UTTALELSER AVTALEINNGÅELSER, LEVERANDØRSKIFTE, GARANTIAVTALER, BESTEMMELSER OM PRISVARSLING, OPPSIGELSE OG FRIKJØP Sak: Klage vedrørende fastprisavtale Eidsiva Energi AS 9 Sak: Klage vedrørende kundeforhold Narvik Energinett AS 9 Sak: Klage vedrørende gebyr for brutt avtale - Vitel AS (Sea Norge AS) 10 Sak: Klage vedrørende leverandørbytte Telinet Energi AS 11 Sak: Klage vedrørende ubrukt frikraft Sunnfjord Energi AS 11 Sak: Klage vedrørende avtaleforhold Hafslund Nett AS 12 Sak: Klage vedrørende nettariff - Energi 1 Follo/Røyken as 13 MÅLING OG MÅLEFEIL, STRØMFORBRUK, JORDFEIL, STRØMREGNING, AVREGNING, ETTERBEREGNING OG ETTERFAKTURERING, FORBRUKSPROFIL, STIPULERING, VENTETARIFF Sak: Klage vedrørende antall kwh beregnet i gitt periode Hafslund Nett AS 13 Sak: Klage vedrørende strømregning Haugaland Kraft AS 14 Sak: Klage vedrørende etterfakturering Skagerak Nett AS 15 Sak: Klage vedrørende årsavregning LOS AS 16 Sak: Klage vedrørende årsavregning for sommerhytte Hafslund Nett AS 16 Sak: Klage vedrørende fakturert forbruk etter installasjon av ny måler for fjernavlesning EB Nett AS 17 Sak: Klage vedrørende avregning for hytte Skagerak Nett 18 Sak: Klage vedrørende fakturert forbruk og leveringsplikt Energi 1 Follo/Røyken as 18 Sak: Klage vedrørende opphørsregning BKK Nett AS 19 Sak: Klage vedrørende forbruk - stenging Hafslund Nett AS 19 Sak: Klage vedrørende etterberegning av strøm NorgesEnergi AS 20 Sak: Klage vedrørende måler i hytte Nord-Salten Kraftlag A/L 21 Sak: Klage vedrørende opphør Vitel AS 21 Sak: Klage vedrørende faktura Hafslund Nett AS 22 Sak: Klage vedrørende fakturert forbruk på sommerhytte Eidsiva Marked AS 22 Sak: Klage vedrørende faktura for forbruk og nettleie på sommerhytte HelgelandsKraft AS 23 Sak: Klage vedrørende fakturert forbruk på hytte Fortum Distribution AS 24 Sak: Klage vedrørende fakturering Hafslund Nett AS 24 Sak: Klage vedrørende etterfakturering Øvre Eiker Nett AS 25 Sak: Klage vedrørende etterfakturering av strømforbruk og nettleie Skagerak Nett AS 25 2

3 Sak: Klage vedrørende avregningsfeil ved automatisk overføring av målerverdier Smartnettprosjektet Skagerak Nett AS 26 Sak: Klage vedrørende tilbakebetaling av betalte strømregninger Skagerak Nett AS 27 Sak: Klage vedrørende forbruk Andøy Energi AS 28 Sak: Klage vedrørende opphørsregning Lyse AS 28 Sak: Klage vedrørende etterfakturering av nettleie Tussa-24 AS 29 Sak: Klage vedrørende faktura - Tafjord Marked AS 30 Sak: Klage vedrørende prisen per kwh på opphørsregning for 2007 NorgesEnergi AS30 Sak: Klage vedrørende krav / tilleggsbetaling Fredrikstad Energisalg AS 30 Sak: Klage vedrørende uenighet om hvilken mengde energi som er levert i en bestemt periode Skagerak Energi AS 32 Sak: Klage vedrørende stipulering av forbruk krav om tilbakebetaling av for mye innbetalt Voss Energi AS 33 STENGING, STANSING, ÅPNINGSGEBYR, INKASSO Sak: Klage vedrørende fakturering - stenging Skagerak Energi AS 34 Sak: Klage vedrørende stenging Fortum Distribution AS 35 ANSVARSFORHOLD, STRØMBRUDD, SPENNINGSFEIL, JORDFEIL, SKADE PÅ ELEKTRISK UTSTYR, FEILSØKING I EGET NETT Sak: Klage vedrørende skade på elektrisk anlegg Krav om dekning av forsikringens egenandel Tussa Nett AS 35 Sak: Klage vedrørende spenningskvalitet Krav om erstatning etter skade på elektrisk utstyr A/L Nord-Østerdal Kraftlag 36 Sak: Klage vedrørende feil i nettet Krav om refusjon av utgift til elektroinstallatør Hafslund Nett AS 37 Sak: Klage vedrørende spenning Krav om erstatning SFE Nett AS 37 Sak: Klage vedrørende kostnader i forbindelse med jordfeil i nettet Sunnhordland Kraftlag AS 38 Sak: Klage vedrørende spenning til hytte Krav om erstatning for økonomisk tap Gudbrandsdal Energi AS 39 Sak: Klage vedrørende spenningskvalitet Krav om erstatning for ødelagt elektrisk utstyr på gårdsbruk med melkeproduksjon Nordmøre Energiverk AS 40 Sak: Klage vedrørende avslag på krav om erstatning tilbakebetaling av belastet egenandel Kvam Kraftverk AS 40 Sak: Klage vedrørende ansvar i forbindelse med avbrudd og spenningsvariasjoner Krav om erstatning Sør Aurdal Energi BA 41 Sak: Klage vedrørende spenning og ødelagt elektrisk utstyr Krav om erstatning BKK Nett AS 42 Sak: Klage vedrørende strømbrudd Krav om erstatning for ødelagt fryseskap og matvarer BE Nett AS (Sjøfossen Energi AS) 43 Sak: Klage vedrørende nettleie / ustabil spenning Krav om dekning av økonomisk tap Energi 1 Follo Røyken AS 44 Sak: Klage vedrørende strømbrudd skade på TV - Krav om erstatning Øvre Eiker Nett AS 45 Sak: Klage vedrørende strømavbrudd Krav om erstatning for økonomisk tap Skagerak Nett AS 46 Sak: Klage vedrørende strømbortfall Krav om erstatning for ødelagte kjøle- og frysevarer Agder Energi Nett AS 46 Sak: Klage vedrørende erstatningsansvar etter sammenslag av ledninger Krav om dekning av forsikringens egenadel BE Nett AS 47 Sak: Klage vedrørende avbrudd og spenningsvariasjoner Hafslund Nett AS 48 3

4 TILKNYTNINGSAVGIFT, ANLEGGSBIDRAG Sak: Klage vedrørende faktura for prosjekteringskostnad Hafslund Nett AS 49 Sak: Klage vedrørende frakobling og tilkobling i garasjeanlegg RingeriksKraft AS 49 Sak: Klage vedrørende tilbaketrekking av godkjent melding vedr strøm til hytte Varanger KraftNett AS 50 FREMFØRING AV LAVSPENNINGSNETT, JORDKABEL/LUFTSTREKK, TREFELLING OG KVISTING Sak: Klage vedrørende plassering og flytting av strømfordelingskap Troms Kraft Nett AS 51 Sak: Klage vedrørende anleggsarbeider - ledningsstrekk Hafslund Nett AS 52 Sak: Klage vedrørende krav for flytting av bardun i forbindelse med gravearbeid Hammerfest Energi Nett AS 52 Sak: Klage vedrørende høyspent- og lavspentledninger VOKKS Nett AS 53 Sak: Klage vedrørende skade påført luftstrekk - Midt Nett Buskerud AS 53 I OM ELKLAGENEMNDA Opprinnelig ble Elklagenemnda opprettet i 1991 etter avtale mellom Norges Energiverkforbund, nå EBL og Forbrukerrådet. Dagens ordning for Elklagenemnda ble etablert i 2007 etter avtale inngått mellom Energibedriftenes Landsforening (EBL) og Forbrukerrådet, og tiltrådt av KS Bedrift. Avtalen ble godkjent i Statsråd og tar utgangspunkt i Stortingets vedtak om at overføring og levering av elektrisk kraft til forbrukerkunder skal omfattes av Forbrukerkjøpsloven. Forbrukerkjøpsloven 61a har en egen bestemmelse for nemndbehandling av tvister. Selv om lovteksten legger opp til en frivilling ordning, gjør NVE i sin tildeling av omsetningskonsesjoner tilknytning til nemnd obligatorisk. Ved årsskiftet var 181 selskaper tilknyttet nemndordningen. Nettselskap og kraftleverandører som er tilknyttet nemnda, plikter å opplyse skriftlig om adgangen til nemndbehandling ved utsending av faktura. Nemndavtalen finner du her, og Forbrukerkjøpsloven finner du her. Nemnda behandler klager/tvister som springer ut av kontraktsforholdet mellom nettselskap og/eller kraftleverandør, og forbrukerkunder, i hovedsak husholdningskunder. Tvister mellom energiselskap og næringsutøvere faller utenfor nemndas virkefelt. Eksempler på klagesaker er forhold vedrørende inngåelse av avtaler og tolkning av avtalevilkår, om vilkårene er oppfylt, om strømforbruket er korrekt, feil ved måleutstyr, avregning, etterfakturering og ansvarsforhold i forbindelse med avbrudd og spenningsvariasjoner med skade på elektrisk utstyr. Nemnda behandler ikke saker som gjelder rene prisspørsmål. Tvister om nettleiens beregningsmåte og pris bringes inn for Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). 4

5 Nemndas uttalelse er rådgivende for partene. Ved vedtak som gir klageren helt eller delvis medhold, skal energiselskapet gi begrunnet melding til klageren og nemnda innen fire uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt. Saksbehandlingen i nemnda er gratis for forbrukerne. Selskapene betaler årsavgift og gebyr for behandling av saker i nemnda. Vedtak i saker som er avsluttet i nemnda er offentlige, men nemnda kan likevel beslutte at klager skal være anonymisert. Nemnda kan også vedta at innklagedes navn kan anonymiseres når det foreligger særlige grunner. Taushetsplikt kan i særlige tilfeller innebære at hele vedtaket unntas offentlighet. Med mindre særlige grunner eller taushetsplikt er til hinder for dette, vil navn på innklaget selskap være offentlig. Sakene legges ut på Elklagenemndas hjemmesider, samt på Lovdata Online. II - ELKLAGENEMNDA OG SEKRETARIATET Nemndas sammensetning: Elklagenemnda har én leder og fire medlemmer. Medlemmene oppnevnes for to år og kan forlenges for inntil to år ad gangen. Nemndas leder og nestleder oppnevnt av avtalepartene i fellesskap: Leder: Lagdommer Einar Kaspersen Nestleder: Lagdommer Dag Stousland Nemndas medlemmer oppnevnt fra bransjen: Medlem: Seksjonsleder Ivar Lingaas, Eidsiva energi AS Medlem: Advokat Anne Rogstad, Statnett SF fram til juli 2008 Medlem: Spesialrådgiver Jon Aadland, BKK rykket opp som medlem fra juli 2008 Varamedlem: Spesialrådgiver Jon Aadland, BKK, fram til juli 2008 Varamedlem: Advokat Erik Bruun, Statnett SF fra juli 2008 Varamedlem: Daglig leder Ola Bergheim, Nore Energi AS Nemndas medlemmer oppnevnt av Forbrukerrådet: Medlem: Underdirektør Olav Nyhus Medlem: Juridisk rådgiver Dag Marcussen Olsen fram til november 2008 Medlem: Førstekonsulent Petter Hohmann fra november 2008 Varamedlem: Førstekonsulent Christine Otterstad Varamedlem: Seniorrådgiver Linnette Heiberg fra november 2008 Sekretariat for nemnda består av en juridisk ansvarlig og en saksbehandler. Sekretariatet skal ha en nøytral og uhildet stilling og skal påse at sakene blir så godt opplyst som mulig fra begge parter før nemnda behandler saken. Sekretariatet har ikke forslagsrett når det gjelder vedtak. Sekretariatets sammensetning: Sekretariatsleder: Direktør Snorre Lamark Saksbehandler: Eva E. Porsholt 5

6 III SAKSBEHANDLINGEN i 2008 Klage sendes skriftlig til Elklagenemndas sekretariat. Som hovedregel bør klageren på forhånd ha reklamert overfor energiselskapet uten at tvisten er løst. Klagen bør sendes innen rimelig tid etter at klager har mottatt endelig svar på sin reklamasjon som skal ha gitt skriftlig orientering om adgang til å bringe saken inn for nemnda. Klagene kan sendes med post eller som e-post. I 2008 mottok sekretariatet 183 saker hvorav 61 ble behandlet i nemnda. De tilsvarende tall for 2007 var 196 saker hvorav 60 ble behandlet i nemnda. I 2008 har klageren fått fullt medhold i 22 saker, delvis medhold i 5 saker og ikke medhold i 34 saker. 9 vedtak ble fattet med dissens. De tilsvarende tall for 2007 var 14 medhold, 1 delvis medhold og 45 ikke medhold. 2 vedtak ble fattet med dissens. Nemnda kan avvise saker fra behandling. I 2008 gjaldt dette 3 saker. 2 saker ble avvist fra gjenopptagelse. Nemndas sekretariat kan i henhold til nemndavtalen sette frem forslag til minnelig ordning. Innkomne saker som ikke behandles i nemnda, er enten blitt løst i minnelighet eller avsluttet i sekretariatet uten realitetsbehandling. I 2008 ble 17 saker med saksnummer fra 2007 og 103 saker med saksnummer fra 2008 avsluttet i sekretariatet. Av disse var 33 løst i minnelighet. Årsaker til at saker avsluttes uten realitetsbehandling kan være at klager ikke følger opp saken, at misforståelser oppklares eller at saken ligger utenfor nemndas kompetanseområde, eksempelvis næringskunder. Ved utgangen av 2008 er 37 saker under behandling/forberedelse i sekretariatet. Tilsvarende for 2007 var 43 saker. 4 saker er utsatt til Saksbehandlingstiden var i 2008 som i 2007 ca 5,5 måneder. Lang saksbehandlingstid skyldes blant annet at partene ofte har behov for å kommentere hverandres påstander i flere omganger. Møtehyppigheten i nemnda er tilpasset antall saker. I tillegg til skriftlige henvendelser mottar sekretariatet en rekke henvendelser med spørsmål om gjeldende regelverk, klagemuligheter etc. Hovedtyngden av henvendelsene kommer fra kunder, men også energiverk henvender seg til nemnda med spørsmål. Energiverk har gjennom nemndas uttalelser fått god veiledning for minnelige ordninger i tilsvarende saker. Noe økt pågang av telefonhenvendelser kan skyldes informasjon om klageadgang til Elklagenemnda gitt i forbindelse med kundefakturering. Gallupundersøkelser viser også at nemnda er blitt bedre kjent for kundene. 6

7 IV - STATISTIKK Saker behandlet i Elklagenemnda i 2008 fordelt på sakstype og vedtak Avtaleinngåelser, leverandørskifte, garantiavtaler, bestemmelser om prisvarsling Måling og målefeil, strømforbruk, jordfeil, strømregning, avregning, etterberegning og etterfakturering, Antall saker Medhold 7 3 (1 dissens) (2 dissens) Delvis medhold 3 (1 dissens) Ikke medhold 4 (1 dissens) 14 Avvist forbruksprofil, stipulering, ventetariff Stenging, stansing, åpningsgebyr, inkasso Ansvarsforhold, strømbrudd, spenningsfeil, jordfeil, skade på elektrisk utstyr, feilsøking i eget nett Tilknytningsavgift, anleggsbidrag Fremføring av lavspenningsnett, jordkabel/luftstrekk, trefelling og kvisting 17 4 (2 dissens) 3 1 (1 dissens) (1 dissens) 2 2 Totalt 61 saker ble behandlet. 9 vedtak ble fattet med dissens mot 2 foregående år. I tillegg ble 3 saker avvist fra nemndbehandling. Ytterligere 2 saker ble avvist fra gjenopptagelse. Skriftlige saker de siste syv år Skriftlige saker innkommet sekretariatet Saker behandlet i nemnda Avtaleinngåelser, leverandørskifte etc Måling og målefeil, strømforbruk etc Stenging, stansing etc Ansvarsforhold, strømbrudd etc Tilknytningsavgift, anleggsbidrag etc Fremføring av lavspenningsnett etc Medhold Delvis medhold Ikke medhold Dissens

8 V - ØKONOMI Drift av nemnda finansieres gjennom årsavgift fra energiselskapene som er tilsluttet nemnda og fra behandlingsgebyr. Det kreves ikke gebyr av klager. Årsavgift og behandlingsgebyr skal dekke alle kostnader for drift av nemnda og sekretariatet med unntak av reiseutgifter knyttet til forbrukerrepresentantene som dekkes av Forbrukerrådet. I 2008 ble det fakturert en årsavgift på kr 3.100,- pluss mva. Når Elklagenemndas sekretariat mottar klagesaker må det innklagede selskapet betale et behandlingsgebyr på kr 3.700,- pluss mva. Hvis saken legges fram for behandling i Elklagenemnda, og klager får helt eller delvis medhold, påløper nok et behandlingsgebyr. Elklagenemndas omsetning er merverdiavgiftpliktig. Driftsinntekter i 2008 utgjorde kr og driftskostnader utgjorde kr inklusiv lønn og kontorhold. Driftsinntekter i 2007 utgjorde kr ,- og driftskostnader eksklusiv lønn og kontorhold utgjorde kr ,-. Økningen i driftsinntekter skyldes at det i 2008 er belastet full årsavgift for selskapene som er tilknyttet nemnda, mens det i 2007 kun ble fakturert for en del av året. Økningen i driftskostnader i 2008 skyldes i hovedsak at lønn og kontorhold er inkludert. 8

9 AVTALEINNGÅELSER, LEVERANDØRSKIFTE, GARANTIAVTALER, BESTEMMELSER OM PRISVARSLING, OPPSIGELSE OG FRIKJØP Sak: Klage vedrørende fastprisavtale Eidsiva Energi AS Saken gjaldt om Lov om opplysningsplikt og angrerett m.v. ved fjernsalg og salg utenfor fast utsalgssted (angrerettloven) kom til anvendelse og i tilfelle om informasjonsplikten var oppfylt. Forbrukeren har ved avtaler som inngås ved fjernsalg eller som inngås utenfor fast utsalgssted rett til å gå fra avtalen innen 14 dager etter at opplysninger om angreretten i henhold til angrerettloven er meddelt på lovbestemt måte. Dersom opplysningene er mangelfulle, utvides angrefristen til tre eller 12 måneder avhengig av hvilken informasjon som er gitt. Klager tegnet fastprisavtale i september 2006, men angret et halvt år senere da han mente han var blitt forledet i telefonsamtaler med innklagede til å tegne fastprisavtale fordi deres prognoser viste at prisene kom til å stige i lang tid fremover. Det motsatte skjedde. Klager krevde fastprisavtalen annullert fra den dato den ble skrevet. Han krevde også å få refundert det han hadde betalt for mye i forhold til spotpris i samme periode. Innklagede viste til at kunden tok telefonkontakt med dem og etter samtalen sendte innklagede et tilbud til kunden. Kunden returnerte underskrevet aksept på fastprisavtale. I tilbudet og i aksepten var opplyst om 14 dagers angrerett. Seks måneder senere ønsket kunden å kansellere avtalen. Innklagede hadde tilbudt klager å bli frikjøpt fra fastprisavtalen for kr 4.500,-. Nemnda var enstemmig av den oppfatning at loven kom til anvendelse. I tilbudsskjemaet og bestillingsskjemaet sto følgende setning: 14 dagers angrerett. Ved vurderingen av den opplysning som var gitt, delte nemnda seg i et flertall og et mindretall. Nemndas flertall, lederen og bransjens representanter, la til grunn at det i denne saken var opplyst om angrerett, men på en ufullstendig måte. Flertallet la til grunn at opplysningen viste til angreretten, men ettersom innklagede hadde opplyst om angrerett på en ufullstendig måte, kom tre måneders fristen til anvendelse. Klager angret på avtalen mer enn tre måneder etter avtaleinngåelsen og han hadde derved oversittet fristen. Mindretallet, forbrukernes representanter, la til grunn at det i denne saken ikke var vist til angrerettloven, men bare vist til at det var angrerett. Mindretallet la til grunn at det skal være vist til angrerettloven for at lovens bestemmelser skal komme til anvendelse. Når det ikke er vist til loven, vil angrefrist løpe ut etter ett år i henhold til angrerettloven. Ut i fra dette mente mindretallet at klager hadde anledning til å angre i inntil ett år etter avtaleinngåelsen. På bakgrunn av flertallets vurdering, fant nemnda ikke å kunne anbefale at klager ble gitt medhold. Dissens. Sak: Klage vedrørende kundeforhold Narvik Energinett AS Saken gjaldt rutine ved overføring av strømabonnement til huseier ved oppsigelse fra leietaker. Saken gjaldt også spørsmål om hvem som skulle betale for strømforbruket i perioden fra oppsigelse til nytt abonnement ble tegnet. Klager mente at nettselskapet ikke hadde rett til å fakturere en huseier eller andre personer for kraft til et anlegg som han ikke hadde bestilt strøm til. Klager mente at selskapets praksis 9

10 med å overføre kundeforhold for oppsagte abonnement til huseier uten at huseier hadde bestilt strøm, var ulovlig. Klager avviste alle krav som var begrunnet i innklagedes rutiner og krevde i tillegg dekket arbeidstid med kr 7.700,- brukt til å bestride disse kravene. Klager hadde henvendt seg til Forbrukerombudet i sakens anledning. Forbrukerombudet hadde fastslått at praksisen var i strid med Markedsføringsloven 2a og pålagt selskapet å slutte med den ulovlige praksis. Innklagede hadde etterkommet Forbrukerombudets pålegg. Klager antok ut fra dette at alle fakturakrav som kom ut fra den ulovlige virksomhet skulle frafalles. Klager hevdet videre at han fra ikke lenger var eier av denne eiendommen, men at overdragelsen ikke var registret i grunnboken, uten at dette hadde noen betydning for hvem som faktisk eide eiendommen. Innklagede viste til at de tidligere hadde hatt som rutine at strømabonnement ble overført til huseier ved oppsigelse fra leietaker så fremt ingen annen strømbestilling forelå. Det ble deretter sendt en ordrebekreftelse til huseieren med informasjon om overtagelsen. Huseieren kunne da enten godta overtagelsen eller kontakte innklagede for utkobling av anlegget. Innklagede endret sin praksis ved oppsigelse av strømabonnement slik at gjeldende praksis er at det kontraktsmessige forholdet vil være mellom nettselskapet og den som til enhver tid er kunde på anlegget. Ved oppsigelse fra kunden, vil anlegget bli stengt så fremt det ikke foreligger ny bestilling på strøm til anlegget. Dersom huseier ønsker at strømmen skal overføres til seg, må innklagede ha en formell bestilling på dette samtidig med oppsigelsen fra leietaker. I denne saken hadde innklagede innhentet opplysning fra kommunen om at klager sto som eier av eiendommen. I Standard Nettleieavtale 1 står at nettleieavtale inngås direkte mellom nettselskapet som leverandør av nettjenester og nettkunden som bruker av nettjenester. Det står videre i 6-1 at nettkunden har betalingsplikt for de tjenester som nettselskapet yter. Slik denne saken var belyst fant nemnda at den rutinen innklagede tidligere hadde ikke var i henhold til regelverket. Dette forhold fikk imidlertid ikke betydning for avgjørelsen i denne saken. Nemnda la i denne saken vekt på at det, til tross for forespørsel til klager, ikke var opplyst hvem som var eier av eiendommen eller hvem som hadde brukt strømmen. Ut i fra de foreliggende opplysninger, la nemnda til grunn at klager hadde brukt strømmen. Klager var derfor ansvarlig for å betale for forbruket. Nemnda fant etter dette ikke å kunne anbefale at klager ble gitt medhold. Enstemmig uttalelse Klage vedrørende gebyr for brutt avtale - Vitel AS (Sea Norge AS) Forbrukeren har ved avtaler som inngås ved fjernsalg eller som inngås utenfor fast utsalgssted rett til å gå fra avtalen innen 14 dager etter at opplysninger om angreretten i henhold til angrerettloven er meddelt på lovbestemt måte. Dersom opplysningene er mangelfulle, utvides angrefristen til tre måneder. Klager avviste krav på kr 590,- for brudd på avtale og viste til at selger ikke opplyste at det var bindingstid og forskudd da han på et kjøpesenter undertegnet kontrakt om strømleveranse den Det ble heller ikke opplyst om angrefrist eller gebyr. Klager hevdet at han hadde spurt om dette og fått til svar at det kunne han glemme. Dette var grunnen til at han tegnet kontrakt. Klager mottok angrerettskjema ved kontraktsinngåelse. Klager har senere fått opplyst fra Forbrukerombudet at angrerettskjemaet ikke var tilstrekkelig fylt ut. Innklagede hevdet at klager signerte på kontrakten om at han mottok angreskjema ved avtaleinngåelsen. Innklagede viste til at kontrakten inneholdt bestemmelser om bindingstid og brudd på denne. Innklagede hevdet at 14 dagers angrefrist gjaldt i denne saken. 10

11 I denne saken la nemnda til grunn at angrerettslovens bestemmelser om angrefrist på tre måneder gjaldt. Nemnda la videre til grunn at klager ikke hadde benyttet seg av angreretten innen tremånedersfristen. Kunden hadde i stedet benyttet seg av retten til å skifte leverandør. Nemnda la til grunn at innklagede ikke fikk beskjed om leverandørskiftet før angrefristen var overskredet. Klager måtte derfor betale det avtalefestede gebyr for brudd på avtalen. Nemnda fant etter dette ikke å kunne anbefale at klager ble gitt medhold. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende leverandørbytte Telinet Energi AS Spørsmål om en ektefelle kunne tegne gyldig kraftleveringsavtale som binder den andre ektefelle når eksisterende kraftleveringsavtale og nettleieavtale var tegnet av og sto på sistnevnte. Klager bestred at krav fra ny strømleverandør der avtale var tegnet av kona, kunne stiles til ham. Nettleieavtale og kraftleveringsavtale var fra før i hans navn. Kona tegnet avtale på en stand hvor hun ikke ble forklart at selgeren ikke representerte deres tidligere leverandør. Hun fikk det inntrykket at hun hadde skrevet under på et godt tilbud fra tidligere leverandør. Hun ble villedet til å tro at strømleveransen ville fortsette som før med samme leverandør. Klager kunne ikke akseptere at kundeforholdet hans hos tidligere leverandør kunne opphøre ettersom han ikke hadde sagt det opp. Klager påsto at når kundeforholdet sto i hans navn, kunne det ikke sies opp uten hans samtykke. Klager bestred også at innklagede kunne benevne ham som deres kunde. Han foreslo at kona kunne betale kravet dersom innklagede sendte det til henne i hennes navn. Innklagede viste til ekteskapsloven og hevdet at ektefellene hadde gjensidig fullmakt til å undertegne avtale dersom det gjaldt deres felles kostnader for felles bolig. Innklagede ga utvidet angrerett siden det rådet tvil om klagers kone hadde mottatt de opplysninger hun skulle hatt i forbindelse med bytte av strømleverandør og tvil om hun oppfattet at hun underskrev på kontrakt om å bytte leverandør. Innklagede trakk årsgebyret og fakturerte kun for den strøm som var brukt. I henhold til ekteskapsloven 41 kan en ektefelle under samlivet med ansvar for begge ektefeller inngå vanlige avtaler om det daglige husholdet. En avtale om leveranse av strøm går inn under dette. Klagers kone hadde inngått avtale med innklagede om levering av strøm til ekteparets felles bolig. Ved ny strømavtale, falt tidligere strømavtale bort. Dette innebar at klagers tidligere inngåtte avtale med annen leverandør falt bort. Klagers kone var part i den nye avtalen. Kravet fra innklagede måtte stilles til henne som part og ikke til klager. Nemnda anbefalte at regningen sendes henne. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende ubrukt frikraft Sunnfjord Energi AS Saken gjaldt krav om overføring av ubrukt frikraft til utskilt tomt og/eller kompensasjon for ubrukt frikraft. Klager opplyste at det nye bnr 26 utskilt av bnr 4, på samme gnr, lå innenfor det opprinnelige område som var beskrevet i avtalen. Klager påsto at om frikraften ble benyttet på det samme området, men på et nytt bnr, ville det ikke stride mot avtalen. Avtalen ga rett til et begrenset kwh uttak. Innklagede forsto avtalen slik at bnr 4 hadde rett til å ta ut inntil kwh per år og at det ikke innebar noen plikt til å godtgjøre det som ikke ble brukt. Innklagede hevdet at det ved utbyggingen av fossen var en forutsetning at frikraften til gnr/bnr gikk til ett 11

12 tilknytningspunkt / ett abonnement. Innklagede hevdet at å dele frikraften på to abonnementer ikke var etter opprinnelig avtale. Nemnda var av den oppfatning at avgjørelsen av kravet ville bero på en tolking av bestemmelsen inntatt i skjøtet av 6. november I skjøtet var det inntatt bestemmelse om at hver at de nevnte bruksnumre hadde rett til å utta en bestemt mengde strøm vederlagsfritt. Det var enighet om at dette i dag utgjorde kwh per bruksnummer. Skjøtet inneholdt ingen bestemmelse om rett til kompensasjon dersom man ikke tok ut den mengde strøm en hadde rett til. En samlet nemnd var av den oppfatning at dette naturligst måtte forstås slik at man ikke hadde rett til vederlag om man ikke fullt ut benyttet den frikraft man hadde rett til. Det fremgikk heller ikke av skjøtet om frikraften var begrenset til de bruksnumre som spesifikt var nevnt i skjøtet eller om den også omfattet eventuelle eiendommer utskilt fra disse bruksnumre. Ved vurderingen av dette spørsmålet hadde nemnda delt seg i et flertall og et mindretall. Nemndas flertall, nemndas leder, forbrukernes representanter og bransjens representant Ivar Lingaas, var av den oppfatning at retten til uttak av frikraft også gjaldt utskilte tomter fra de opprinnelige bruksnummer. Flertallet viste til at retten gjaldt hele bruksnummeret og fant det lite naturlig å avgrense denne retten om bruksnummeret ble delts opp. Forutsetningen måtte etter flertallets vurdering imidlertid være at oppdelingen ikke innebar merarbeid eller merkostnader for innklagede i forbindelse med endringen eller uttaket av frikraften. Dersom oppdeling innebar merarbeid eller merkostnader, måtte den som tok ut frikraften dekke disse. Nemndas mindretall, bransjens representant Jon Aadland, var av den mening at det ikke forelå hjemmel i skjøtet til å dele frikraften med bruksnummer skilt ut fra det bruksnummeret som var tildelt frikraften. På bakgrunn av flertallets vurdering fant nemnda å kunne anbefale at klager fikk dele frikraften med bruksnummer utskilt av eget bruksnummer forutsatt at de som tok ut den aktuelle frikraften dekket det merarbeid og de merkostnader dette medførte for innklagede. Dissens Sak: Klage vedrørende avtaleforhold Hafslund Nett AS Saken gjaldt fakturering av forbrukt strøm. Klager viste til at i den tiden han bodde i leiligheten fikk han ingen strømregninger, men strøm var påkoblet. Klager syntes strømforbruket var overraskende høyt i den 25 m2 store leiligheten. Klager hadde gjort opp for sitt strømforbruk for den tiden han bodde i leiligheten med til sammen kr ,24. Innklagede viste til at det var klagers eget forbruk som ble registrert på måleren og at faktureringen var rettmessig. Innklagede opprettholdt sitt krav. I Standard Nettleieavtale 2 heter det at dersom uttak av kraft skjer uten at gyldig nettleieavtale foreligger, anses brukeren å ha godtatt og tiltrådt nettselskapets vilkår for nettleie. Dersom gyldig kraftleveringsavtale ikke foreligger, anses brukeren å ha godtatt og tiltrådet nettselskapets vilkår for levering av kraft i samsvar med reglene om leveringsplikt. Nemnda la i denne saken til grunn at klager hadde bodd i leiligheten og forbrukt strøm på dette anlegget. Nemnda la videre til grunn at klager skulle betale og hadde vært innstilt på å 12

13 betale for sitt forbruk. Selv om han ikke hadde fått regninger, var ikke kravet om betaling falt bort. Nemnda fant ikke å kunne anbefale at klager ble gitt medhold. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende nettariff - Energi 1 Follo/Røyken as Saken gjaldt krav om tilbakebetaling av deler av innbetalt nettleie grunnet bruk av uriktig nettariff. Spørsmål om foreldelse. Klager oppdaget ved en tilfeldighet i 2008 at han sto med feil nettariff. Feilen skrev seg fra 2002 da nye datarutiner ble innarbeidet. Klager mente innklagede hadde forsømt seg med ikke å informere tydelig nok og at endringen i benevnelse på tariffene burde vært opplyst på en bedre måte. Det var kun opplyst noen tall uten benevning og innklagede hadde flyttet om på tariffene uten å melde fra til kunden. Han hadde fått erstatning for tre år, men påberopte seg tilleggsfrist i 10 i Lov om foreldelse av fordringer og påsto at krav om tilbakebetaling også skulle omfatte perioden og i tillegg renter. Innklagede hadde kreditert klager med kr 7.234,40 for de tre siste årene. Innklagede mente at foreldelseslovens 10 ikke gjaldt i denne saken da kunden burde skjønt opplysninger gitt ved kontraktsinngåelse og i informasjonsbrev. Det var uomtvistet at klager hadde betalt for høy nettleie fra som følge av at innklagede hadde brukt uriktig tariff. Det var videre enighet om at klager hadde rett til tilbakebetaling. Innklagede hadde motsatt seg tilbakebetaling for årene under henvisning til at dette kravet var foreldet. Den alminnelige foreldelsesfristen er tre år, jf foreldelsesloven 2. Dersom fordringshaveren ikke har gjort fordringen gjeldende fordi han manglet nødvendig kunnskap om fordringen eller skyldneren, inntreffer foreldelse likevel tidligst 1 år etter den dag da fordringshaveren fikk eller burde skaffet seg slik kunnskap, jf foreldelsesloven 10. Nemnda var av den oppfatning at kunden i utgangspunktet måtte kunne stole på at regningene en fikk fra nettselskapet var riktige. Nemnda kunne i dette tilfellet ikke se at klager kunne lastes for ikke å ha oppdaget at nettselskapet benyttet uriktig tariff. Ut i fra dette anbefalte nemnda at klager gis tilbakebetaling også for årene 2002 til Renter løp først fra som var 30 dager etter påkrav, jf forsinkelsesrenteloven 2. Enstemmig uttalelse. MÅLING OG MÅLEFEIL, STRØMFORBRUK, JORDFEIL, STRØMREGNING, AVREGNING, ETTERBEREGNING OG ETTERFAKTURERING, FORBRUKSPROFIL, STIPULERING, VENTETARIFF Sak: Klage vedrørende antall kwh beregnet i gitt periode Hafslund Nett AS Saken gjaldt uenighet om fakturert årsforbruk for bolig. Klager bestred etterfakturert krav for strøm og nettleie for perioden på kr ,98. Klager avviste at egen jordfeil kunne være årsak til det høye forbruket og viste til at feilen oppsto og ble rettet senere og berørte ikke omtvistet periode. Klager avviste forlikstilbud med avslag på 50% og viste til at selv med avslaget ville forbruket vært unormalt høyt sett i lys av at huset i 1/3 av perioden hadde vært ubebodd pga ferie. Selv et halvert strømforbruk ville gitt et hinsides årsforbruk om man tok høyde for sesongvariasjon. Klager fremsatte et mottilbud om å bruke forbrukstall fra samme periode året før pluss 10%. 13

14 Innklagede konstaterte at forbruk i perioden hadde vært vesentlig høyere enn etterfølgende forbruk. Etter innklagedes syn kunne det ikke utelukkes at jordfeil i kundens anlegg kunne ha vært årsaken. Innklagede fremsatte et forlikstilbud om reduksjon på 50%. Innklagede avviste klagers mottilbud og opprettholdt sitt forlikstilbud. Ifølge Standard Nettleieavtale 6-3 danner de verdier som avleses av nettselskapets måleutstyr, grunnlaget for beregning av nettleie og energiforbruk i målepunktet. Nemnda la til grunn, slik denne saken var opplyst, at det ikke var feil ved måleren. Nemnda bemerket likevel at måleren burde vært seriemålt ifølge Standard Nettleieavtale 5-3. Nemnda la videre til grunn at det ikke var feil i nettet som kunne ha påvirket målt forbruk. Det målte forbruk lå innenfor det som måtte anses som "normalt" for en enebolig. I og med at det ikke var påvist feil med måler eller ved strømnettet, fant nemnda det ikke sannsynlig at klager ikke hadde brukt den strøm som var målt. Nemnda bemerket at innklagede hadde fremsatt et forlikstilbud og at klager burde akseptere dette. Nemnda fant ikke å kunne anbefale at klager ble gitt medhold. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende strømregning Haugaland Kraft AS Saken gjaldt etterfakturering av for lite fakturert forbruk på grunn av manglende avlesninger. Saken gjaldt også foreldelse av fordringer. Klager påsto han hadde lest av og sendt/ringt inn måleravlesning én til flere ganger hvert år. Det var påstand mot påstand mht sendte/mottatte avlesninger. Innklagede påsto de hadde sendt avlesningskort til kunden hver måned i hele perioden. Innklagede hadde stipulert forbruket for lavt og etterfakturerte på grunnlag av avlesninger og På bakgrunn av de foreliggende opplysninger la nemnda til grunn at strømforbruket ble korrekt avlest den og Differansen mellom disse målingene viste det faktiske strømforbruket i perioden. I henhold til nettavtalen plikter kunden å lese av måleren i samsvar med de frister som er oppgitt av nettselskapet. Mangler slik måling, har nettselskapet anledning til å fastsette kundens uttak av strøm skjønnsmessig, dog slik at nettselskapet plikter å påse at alle målerpunktene avleses minst en gang i kalenderåret, med mindre dette medfører urimelig kostnad eller ulempe for nettselskapet, jf nettavtalens pkt 5-2. Det er et relativt stort antall abonnenter som ikke leser av måleren minst en gang i året. Det vil medføre mye arbeid og store kostnader om nettselskapet skulle reise rundt og lese av disse målerne så snart fristen er oversittet. Det må derfor etter nemndas vurdering aksepteres at nettselskapene lar det gå noe lenger tid før avlesning søkes gjennomført av nettselskapets folk. I den mellomliggende fase burde det imidlertid etter nemndas vurdering være relativt enkelt og rimelig å sende ut skriftlig informasjon/advarsel til kunden der det uttrykkelig gjøres oppmerksom på at forbruket blir stipulert skjønnsmessig pga manglende avlesning fra kunden, og at det senere vil måtte bli foretatt en avregning etter faktisk forbruk. Etter nemndas vurdering bør slik informasjon sendes ut i løpet av det første året etter at fristen etter 5-2 er gått ut. Manglende utsendelse av slik informasjon/avlesning vil etter omstendighetene kunne føre til at nettselskapet ikke gis anledning til å etterberegne etterfølgende avvik mellom stipulert og faktisk forbruk. Innklagede burde i dette tilfellet etter nemndas vurdering i løpet av 2006 ha sendt ut informasjon om konsekvensen av manglende avlesning. Nemnda var av den oppfatning at den manglende informasjon i dette tilfellet avskar nettselskapets rett til å avregne og etterfakturere forbruket etter Før denne dato kunne forbruk avregnes og 14

15 etterfaktureres. Det kunne imidlertid ikke kreves for mer enn tre år tilbake i tid regnet fra saken kom til behandling i nemnda, jamfør reglene om foreldelse av fordringer. Saken var innstemplet i nemnda den Krav før var således foreldet. Nemnda anbefalte at klager kun etterfaktureres for forbruk og nettleie for perioden Nemnda anbefalte at forbruket periodiseres i henhold til justert innmatingsprofil med de priser som var aktuelle i perioden. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende etterfakturering Skagerak Nett AS Saken gjaldt etterfakturering av for lite fakturert forbruk på grunn av manglende avlesninger. Saken gjaldt også foreldelse av fordringer. Klager bestred etterfakturering og hevdet de verken fikk informasjon om at de skulle lese av måleren og rapportere inn målerstanden, eller ble tilsendt avlesningskort. Klager mottok fakturaer. Klager mente måleutstyret i hytta måtte være feil idet forbruket var høyer e enn for eneboliger. Klager hadde sjekket eget anlegg og det var ikke funnet feil på det. Alle kurser hadde jordfeilbryter. Klager hevdet innklagede hadde gjort avregningsfeil i denne saken og at dette var utenfor klagers kontroll. Klager påberopte seg god tro. Innklagede viste til at de hadde etterfakturert klager for etterslep av strømforbruk pga manglende avlesninger. Pga feil i innklagedes datasystem ble kunden ikke gitt informasjon om tidspunkt for avlesninger i form av avlesningskort eller melding via kundens e- postadresse eller som SMS. På grunn av denne feilen ble kunden tilbudt en halvering av fakturabeløpet, men tilbudet ble avslått. Målerutstyret ble kontrollmålt og seriemålt og det ble ikke funnet feil. Innklagede mente kunden selv hadde et ansvar med å sjekke om det fakturerte forbruket tilsvarte det målte. På bakgrunn av de foreliggende opplysninger la nemnda til grunn at strømforbruket ble korrekt avlest den og Differansen mellom disse målingene viste det faktiske strømforbruket i perioden. I henhold til nettavtalen plikter kunden å lese av måleren i samsvar med de frister som er oppgitt av nettselskapet. Mangler slik måling, har nettselskapet anledning til å fastsette kundens uttak av strøm skjønnsmessig, dog slik at nettselskapet plikter å påse at alle målerpunktene avleses minst en gang i kalenderåret, med mindre dette medfører urimelig kostnad eller ulempe for nettselskapet, jf nettavtalens pkt 5-2. Det er et relativt stort antall abonnenter som ikke leser av måleren minst en gang i året. Det vil medføre mye arbeid og store kostnader om nettselskapet skulle reise rundt og lese av disse målerne så snart fristen er oversittet. Det må derfor etter nemndas vurdering aksepteres at nettselskapene lar det gå noe lenger tid før avlesning søkes gjennomført av nettselskapets folk. I den mellomliggende fase burde det imidlertid etter nemndas vurdering være relativt enkelt og rimelig å sende ut skriftlig informasjon/advarsel til kunden der det uttrykkelig gjøres oppmerksom på at forbruket blir stipulert skjønnsmessig pga manglende avlesning fra kunden, og at det senere vil måtte bli foretatt en avregning etter faktisk forbruk. Etter nemndas vurdering bør slik informasjon sendes ut i løpet av det første året etter at fristen etter 5-2 er gått ut. Manglende utsendelse av slik informasjon/avlesning vil etter omstendighetene kunne føre til at nettselskapet ikke gis anledning til å etterberegne etterfølgende avvik mellom stipulert og faktisk forbruk. Innklagede burde etter dette i løpet av 2006 ha sendt ut informasjon om konsekvensen av manglende avlesning. Ny avlesning ble foretatt per og ble således foretatt innen denne fristen. Etter nemndas vurdering måtte klager i dette tilfellet betale for den strømmen 15

16 som faktisk ble brukt. Det kunne imidlertid ikke kreves for mer enn tre år tilbake i tid regnet fra saken kom til behandling i nemnda, jamfør reglene om foreldelse av fordringer. Saken var innstemplet i nemnda den Krav før var således foreldet. Nemnda anbefalte at klager etterfaktureres for forbruk for perioden Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende årsavregning LOS AS Saken gjaldt etterfakturering av for lite fakturert forbruk på grunn av manglende avlesninger. Klager ble etterfakturert for forbruk fra Klager påberopte seg god tro og viste til at hun punktlig hadde meldt inn målerstand på strømtelefonen og jevnlig betalt sine regninger. Innklagede hadde etterfakturert pga manglende avlesninger i perioden. Innklagede hadde undersøkt loggfiler fra denne perioden uten å finne spor av registrerte avlesninger. Innklagede viste til at det på gikk frem årsavregningene når forbruket var stipulert. På bakgrunn av de foreliggende opplysninger la nemnda til grunn at strømforbruket ble korrekt avlest den og Differansen mellom disse målingene viste det faktiske strømforbruket i perioden. I henhold til nettavtalen plikter kunden å lese av måleren i samsvar med de frister som er oppgitt av nettselskapet. Mangler slik måling, har nettselskapet anledning til å fastsette kundens uttak av strøm skjønnsmessig, dog slik at nettselskapet plikter å påse at alle målerpunktene avleses minst en gang i kalenderåret, med mindre dette medfører urimelig kostnad eller ulempe for nettselskapet, jf nettavtalens pkt 5-2. Det er et relativt stort antall abonnenter som ikke leser av måleren minst en gang i året. Det vil medføre mye arbeid og store kostnader om nettselskapet skulle reise rundt og lese av disse målerne så snart fristen er oversittet. Det må derfor etter nemndas vurdering aksepteres at nettselskapene lar det gå noe lenger tid før avlesning søkes gjennomført av nettselskapets folk. I den mellomliggende fase burde det imidlertid etter nemndas vurdering være relativt enkelt og rimelig å sende ut skriftlig informasjon/advarsel til kunden der det uttrykkelig gjøres oppmerksom på at forbruket blir stipulert skjønnsmessig pga manglende avlesning fra kunden, og at det senere vil måtte bli foretatt en avregning etter faktisk forbruk. Etter nemndas vurdering bør slik informasjon sendes ut i løpet av det første året etter at fristen etter 5-2 er gått ut. Manglende utsendelse av slik informasjon/avlesning vil etter omstendighetene kunne føre til at nettselskapet ikke gis anledning til å etterberegne etterfølgende avvik mellom stipulert og faktisk forbruk. Innklagede burde etter dette i løpet av 2007 ha sendt ut informasjon om konsekvensen av manglende avlesning. Ny avlesning ble foretatt per og ble således foretatt innen denne fristen. Etter nemndas vurdering måtte klager i dette tilfellet betale for den strømmen som faktisk ble brukt. Nemnda fant etter dette ikke å kunne anbefale at klager ble gitt medhold. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende årsavregning for sommerhytte Hafslund Nett AS Saken gjaldt uenighet om fakturert årsforbruk for sommerhytte. 16

17 Klager mottok krav på forbruk i 2006 tre ganger så høyt som vanlig i de ti årene han hadde hatt sommerhytta. Klager påsto det ikke hadde vært endret forbruk på hytta. Klager mistenkte at det kunne ha forekommet strømlekkasje i 2006 under innklagedes arbeid og vedlikehold på ledningsnettet eller mulig feilregistrering hos innklagede. Klager ønsket forbruket for 2006 skjønnsmessig beregnet ut i fra tidligere års forbruk eller en reduksjon på kr 1.500,-. Innklagede hadde ikke informasjon som skulle tilsi at eventuelle vedlikeholdsarbeider eller feil i nettet hadde påvirket klagers strømforbruk. Innklagede hadde mottatt maskinlesbare måleravlesninger fra klager og det var derfor ikke rom for feilregistrering av avlesningene. Innklagede hadde tilbudt målerkontroll. Ifølge Standard Nettleieavtale 6-3 danner de verdier som avleses av nettselskapets måleutstyr, grunnlaget for beregning av nettleie og energiforbruk i målepunktet. Nemnda la til grunn, slik denne saken var opplyst, at det ikke var feil ved måleren. Nemnda la videre til grunn at det ikke var feil i nettet som kunne ha påvirket målt forbruk. Det målte forbruk lå innenfor det som måtte anses som "normalt" for en sommerhytte. I og med at det ikke var påvist feil med måler eller ved strømnettet, fant nemnda det ikke sannsynlig at klager ikke hadde brukt den strøm som var målt. Nemnda kunne etter dette ikke anbefale at klager ble gitt medhold. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende fakturert forbruk etter installasjon av ny måler for fjernavlesning EB Nett AS Saken gjaldt uenighet om ikke fakturert forbruk pga registreringsfeil i terminalutstyret ved montering av måler for fjernavlesing. Klager ble tilbudt fjernavlesningsmåler, og ble opplyst om at han ikke lenger trengte å lese av strømmåleren. Klager leste etter dette ikke av måleren. Under installasjonen ble det heller ikke gitt informasjon om hvordan man eventuelt kunne se forbruket. Klager viste til at det samtidig ble lagt om fra kvartalsvis til månedlig fakturering. Klager påberopte seg god tro ut i fra den informasjonen han fikk og tilbakeviste etterfaktureringskrav. Innklagede viste til at det ble gjort en registreringsfeil i terminalutstyret da nytt målerutstyr ble montert. Feilen førte til at det kun ble registrert 1/5 av reelt forbruk. Innklagede etterfakturerte forbruk i perioden fratrukket 20%. Selve måleren hadde hele tiden funksjonert som den skulle. Innklagede mente kunden ikke kunne påberope seg god tro. Han hadde hatt løpende mulighet til å kontrollere forbruket som var avregnet og burde ha reagert når fakturert forbruk sank med anslagsvis 80% etter at det nye målerutstyret ble montert. I henhold til Standard Nettleieavtale 6-1 om betaling danner de verdier som avleses av nettselskapets måleutstyr grunnlaget for beregning av nettleie og energiforbruk i målepunktet. I følge Standard Nettleieavtale 6-3 om avregningsfeil kan nettselskapet kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil. Når avregningsfeilen kan tilskrives nettselskapet, kan etterbetaling imidlertid ikke kreves dersom nettkunden var i aktsom god tro. I denne saken la nemnda til grunn at det var gjort en registreringsfeil i terminalutstyret da nytt målerutstyr ble montert og at feilen førte til at det kun ble registrert 1/5 av reelt forbruk. Nemnda la også til grunn at nettselskapet i henhold til Standard Nettleieavtale 5-4 kunne etterberegne og kreve etterbetalt i henhold til 6-1 og 6-3. Nemnda la videre til grunn at klager var i god tro, men ikke i aktsom god tro som kunne gitt befriende virkning mot kravet. Nemnda la vekt på det fakturerte forbruket var redusert med ca 80 % etter at det nye målerutstyret ble montert. 17

18 Nemnda fant ikke å kunne anbefale at klager ble gitt medhold. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende avregning for hytte Skagerak Nett Saken gjaldt feilavlesning ved at siste siffer ikke ble lest av. Saken gjaldt også foreldelse av fordringer. Klager tilbakeviste fordelingen av ufakturert forbruk lagt i det etterfakturerte kravet. Klager hevdet innklagede hadde lagt et lavt antall kwh til periode som var omfattet av foreldelse og etterfakturert vel kwh for vel to år. Protesten førte til etterfulgt justert faktura som var ca kr 1.000,- lavere. Klager hevdet god tro og viste til at hun ikke forventet høyere strømregninger enn det hun fikk ut i fra gjennomsnittlig årsforbruk. Ved første avlesning av ny måler i 2003 kontaktet hun innklagedes kundekontor for å høre hvordan den nye måleren skulle leses av. Hun fikk beskjed om at fremgangsmåten var lik den gamle, den siste desimalen skulle ikke tas med i avlesningen. Feilavlesningene ble oppdaget ved kontroll av det elektriske anlegget i Klager ville ikke ta det fulle ansvaret for feilavlesninger på den nye måleren da hun fikk uriktige opplysinger av innklagedes medarbeider. Innklagede viste til at det faktiske strømforbruket fra målerbyttet i 2003 var på kwh, mens kunden kun ble fakturert for kwh i etterfølgende periode. Innklagede hadde etterfakturert og ettergitt forbruk i henhold til reglene om foreldelse og fordelt det øvrige forbruket over etterfakturerbar periode. Innklagede stilte seg tvilende til påstått feilinformasjon om hvordan måleren skulle leses av. Slik samtale var ikke loggført. Innklagede mente kunden burde reagert på det lave forbruket som ble fakturert. I henhold til Standard Nettleieavtale 6-3 og 6-5 danner de verdier som avleses av nettselskapets måleutstyr, grunnlaget for beregning av nettleie og energiforbruk i målepunktet og nettselskapet kan kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil. Når avregningsfeilen kan tilskrives nettselskapet kan etterbetaling imidlertid ikke kreves dersom nettkunden var i aktsom god tro. Feilen hadde i dette tilfellet oppstått ved at kunden ikke hadde lest av siste siffer. Dette var ingen avregningsfeil som kunne tilskrives nettselskapet. Nemnda fant på bakgrunn av de foreliggende opplysninger heller ikke sannsynliggjort at nettselskapet kunne lastes for den misforståelse som hadde oppstått. Klager måtte etter dette betale for sitt forbruk. Etterbetaling kan ikke kreves for mer enn tre år tilbake i tid regnet fra saken kom til behandling i nemnda, jamfør reglene om foreldelse av fordringer. Saken var innstemplet Krav før var således foreldet. Nemnda anbefalte at klager etterfaktureres fra med fratrekk for det hun allerede hadde betalt. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende fakturert forbruk og leveringsplikt - Energi 1 Follo/Røyken as Saken gjaldt leveringsplikt og klagers tvil om tallgrunnlag for fakturering. Klager kunne ikke huske å ha mottatt de to brevene med opplysning om ventetariff som han i ettertid fikk tilsendt kopi av. Uansett forsto han ikke innholdet og betydningen av disse brevene. Klager hadde etterlyst tallgrunnlag for fakturering og protesterte på faktureringen ettersom han ikke hadde tallgrunnlag. Innklagede påsto de hadde sendt to brev om ventetariff der det var opplyst hva ventetariff var og med oppfordring til å skaffe seg en kraftleverandør. Innklagede viste til at tallgrunnlag fulgte hver faktura. 18

19 Slik denne saken var belyst la nemnda til grunn at det var sendt to brev til klager med opplysning om hva ventetariff var. Videre la nemnda til grunn at det var gitt tallgrunnlag ved fakturering. Nemnda fant etter dette ikke å kunne anbefale at klager ble gitt medhold. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende opphørsregning BKK Nett AS Saken gjaldt tilbakebetaling av feilaktig tilgodebeløp. Klager fikk tilbakebetalt kr 5.593,- ved opphør av avtaleforholdet. Han hevdet god tro. Klager kunne ikke huske hvilken sluttmelding som ble avtalt, om det var med ny eier eller hvilken måte det ble gjort. Klager påsto at det ikke var han som hadde ringt inn målerstanden den Klager mente det like gjerne kunne vært personen som mottok den angivelige oppringingen som hadde notert feil eller på annen måte ikke hadde fått med seg avlesningen, som at innringeren hadde oppgitt feil og/eller lest av feil. Innklagedes kundesenter mottok per telefon en sluttstand og det ble samtidig meldt om opphør og flytting. Innklagede hadde loggført at det var klager som ringte. Det var ikke registrert annen flyttemelding. Innklagede reagerte ikke på at sluttstanden var betydelig lavere enn de to foregående avleste stander. Målerstanden førte til tilbakebetaling til klager. Da ny kunde leste av, oppdaget innklagede at sluttstanden var feil. Innklagede mente klager ikke kunne ha vært i aktsom god tro og la vekt på at klager burde reagert da han fikk tilbakebetalt mer enn han hadde betalt inn i hele avregningsåret Nemnda viste til Standard Nettleieavtale 6-3 om at når feilen kan tilskrives nettselskapet, kan nettselskapet ikke kreve etterbetaling dersom nettkunden var i aktsom god tro. Nemnda la til grunn at det var innklagede som var nærmest til å se om avregningen var riktig. Nemnda kunne ikke se at klager hadde oppfordring til å reagere på tilgodebeløpet. Ut i fra dette anbefalte nemnda at klager ikke må tilbakebetale tilgodebeløpet. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende forbruk - stenging Hafslund Nett AS Saken gjaldt etterfakturering av for lite fakturert forbruk på grunn av manglende avlesninger. Saken gjaldt også foreldelse av fordringer. Fra avlesning i desember 1996 til avlesning i januar 2006 ble forbruket stipulert. Klager tilbakeviste etterfakturert krav i faktura datert på kr ,05. Klager bestred det fakturerte forbruket og hevdet et langt lavere forbruk på ca kwh/år. Klager hadde etterspurt hvilke år kravet gjaldt for ut i fra at det var opplyst at kravet av systemtekniske årsaker var fordelt over perioden 2003 til 2006, mens det samtidig var opplyst at forholdet gikk tilbake til Klager pekte på at foreldelsesfrist for pengekrav var tre år. Innklagede viste til at de ikke hadde fått tilgang til klagers måler. Fram til 1999 leste innklagede av hos kundene, men de oppnådde ikke tilgang til klagers måler og fikk heller ikke svar på sin oppfordring til klager om selv å lese av. Fra 1999 ble selvavlesning innført. Innklagede etterfakturerte ut i fra klagers avlesninger. Fakturaen gjaldt for lite fakturert forbruk i perioden fra til for et levert volum som tidligere ikke var fakturert. Innklagede viste til Lov om foreldelse av fordringer 10 og anførte at de hadde vært forhindret fra å innhente måleverdier og fra å fakturere korrekt samt fra å foreta 19

20 kontroll av måleren. Anlegget ble stengt og åpnet etter mottatt legeerklæring, men ville bli stengt igjen dersom betaling ikke skjedde. På bakgrunn av de foreliggende opplysninger la nemnda til grunn at strømforbruket ble korrekt avlest den og Differansen mellom disse målingene viste det faktiske strømforbruket i perioden. I henhold til nettavtalen plikter kunden å lese av måleren i samsvar med de frister som er oppgitt av nettselskapet. Mangler slik måling, har nettselskapet anledning til å fastsette kundens uttak av strøm skjønnsmessig, dog slik at nettselskapet plikter å påse at alle målerpunktene avleses minst en gang i kalenderåret, med mindre dette medfører urimelig kostnad eller ulempe for nettselskapet, jf nettavtalens pkt 5-2. Det er et relativt stort antall abonnenter som ikke leser av måleren minst en gang i året. Det vil medføre mye arbeid og store kostnader om nettselskapet skulle reise rundt og lese av disse målerne så snart fristen er oversittet. Det må derfor etter nemndas vurdering aksepteres at nettselskapene lar det gå noe lenger tid før avlesning søkes gjennomført av nettselskapets folk. I den mellomliggende fase burde det imidlertid etter nemndas vurdering være relativt enkelt og rimelig å sende ut skriftlig informasjon/advarsel til kunden der det uttrykkelig gjøres oppmerksom på at forbruket blir stipulert skjønnsmessig pga manglende avlesning fra kunden, og at det senere vil måtte bli foretatt en avregning etter faktisk forbruk. Etter nemndas vurdering bør slik informasjon sendes ut i løpet av det første året etter at fristen etter 5-2 er gått ut. Manglende utsendelse av slik informasjon/avlesning vil etter omstendighetene kunne føre til at nettselskapet ikke gis anledning til å etterberegne etterfølgende avvik mellom stipulert og faktisk forbruk. Etter at selvavlesning ble innført i 1999, burde innklagede etter nemndas vurdering i løpet av 2001 ha sendt ut informasjon om konsekvensen av manglende avlesning. Nemnda var videre av den oppfatning at innklagede burde ha skaffet seg bedre kunnskap og gjort rimelige undersøkelser for å få innhentet måleravlesninger og derved begrenset sitt tap. Nemnda var av den oppfatning at disse forhold avskar nettselskapets rett til å avregne og etterfakturere forbruket. Nemnda la til at kravet i tillegg var foreldet i henhold til 2 i Lov om foreldelse av fordringer. Nemnda la til grunn at vanlig treårs foreldelsesfrist kunne vært anvendt i denne saken om den ikke var felt av innklagedes manglende undersøkelser og informasjon. Nemnda bemerket at tilleggsfristen på inntil 10 år regnes fra det tidspunkt skyldneren fikk eller burde ha skaffet seg kunnskap om fordringen. I dette tilfellet burde innklagede ha skaffet seg kunnskap om fordringen på et langt tidligere tidspunkt, jf ovenfor. Nemnda anbefalte at etterfakturert krav på kr ,05 mot klager frafalles. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende etterberegning av strøm NorgesEnergi AS Saken gjaldt kreditering og senere etterfakturering pga manglende avlesninger. Klager viste til at han etter måleravlesning per februar/mars 2007 ble kreditert kr 8.131,23 grunnet for høyt estimert forbruk. I august 2007 ble han imidlertid etterfakturert for forbruk tilbake til årsskiftet 06/07. Klager fant det urimelig at innklagede etterfakturerte etter å ha kreditert i henhold til faktisk forbruk. Klager mente innklagede var avtalemessig forpliktet av den uforbeholdne krediteringen som ble gjort, slik at senere etterfakturering ikke kunne gjøres. Dersom innklagede var i tvil om hva som var riktig målerstand burde de i forkant ha undersøkt dette for å kreditere korrekt. Klager viste til at innklagede i oktober 2007 innrømmet at han kunne se bort fra den omstridte fakturaen, som de senere ombestemte seg på. Klager hevdet det da var for sent. På denne bakgrunn hadde innklagede forpliktet seg til 20