Årsmelding Saksbehandlingen i nemnda er gratis for forbrukerne. Selskapene betaler gebyr for behandling av saker i nemnda.

Transkript

1 - 1 -

2 Årsmelding 2006 I OM ELKLAGENEMNDA Dagens Elklagenemnd ble opprettet i 1991 etter avtale mellom Norges Energiverkforbund, nå Energibedriftenes landsforening (EBL) og Forbrukerrådet. Nemnda består av 5 medlemmer. Formannen er dommer i Borgarting lagmannsrett, oppnevnt av partene i fellesskap. To medlemmer er oppnevnt av hver av partene. Medlemmene oppnevnes for ett år ad gangen. Elklagenemndas sekretariat består av en juridisk ansvarlig og en saksforbereder. Sekretariatet skal ha en nøytral og uhildet stilling og skal påse at sakene blir så godt opplyst som mulig. Nemnda behandler klager/tvister som springer ut av kontraktsforholdet mellom energiselskap dvs. nettselskap og/eller kraftleverandør, og forbrukerkunder, i hovedsak husholdning. Tvister mellom energiselskap og næringsutøvere faller utenfor nemndas virkefelt. Eksempler på klagesaker er forhold vedrørende inngåelse av avtaler og tolkning av avtalevilkår, om vilkårene er oppfylt, om strømforbruket er korrekt, feil ved måleutstyr, avregning, etterfakturering og ansvarsforhold i forbindelse med avbrudd og spenningsvariasjoner med skade på elektrisk utstyr og fremføring av strømkabler og annet. Nemnda behandler ikke saker som gjelder rene prisspørsmål. Tvister om nettleiens beregningsmåte og pris behandles ikke av Elklagenemnda, men kan bringes inn for Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Nemnda skal ta stilling til de bevis- og rettsspørsmål som er av betydning i saken og avgi en begrunnet uttalelse. Nemndas uttalelse er rådgivende for partene. Ved vedtak som gir klageren helt eller delvis medhold, skal energiselskapet gi begrunnet melding til klageren og nemnda innen 4 uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt. Nemndas uttalelser har stor gjennomslagskraft og som hovedregel retter energiselskapene seg etter uttalelsene. Nemnda er det sentrale tvisteløsningsorgan innenfor området. Saksbehandlingen i nemnda er gratis for forbrukerne. Selskapene betaler gebyr for behandling av saker i nemnda. Nye lovbestemmelser i Forbrukerkjøpsloven Stortinget har vedtatt at kjøp og salg av elektrisk kraft til forbrukerkunder skal omfattes av Forbrukerkjøpslovens regler. Tidspunktet for ikrafttredelse av endringene er Det er særlig forholdet mellom nettselskapene og kundene som berøres. Innholdet i loven samstemmer i stor grad med hva som var nedfelt i standardavtaler inngått mellom EBL og Forbrukerombudet, men på enkelte områder er det forandringer. Det gjelder eksempelvis bestemmelser om erstatning og stenging. Som følge av endringene i loven er også Standardavtalene mellom EBL og Forbrukeombudet revidert med virking fra Revisjonene må også sees i sammenheng med endringer i NVEs forskrifter til energiloven

3 Den nye Forbrukerkjøpsloven har en egen bestemmelse for nemndbehandling av tvister. Det heter at det kan inngås avtaler mellom bransjen og Forbrukerrådet om opprettelse av nemnder for behandling av tvister vedrørende overføring og levering av energi og for tilknytning av forbrukerens anlegg til distribusjonsnettet. Det er forhandlet om avtale om ny elklagenemnd mellom EBL og Forbrukerrådet. Også KS Bedrift tiltrer denne avtalen. Avtalene er vedlagt denne årsmeldingen. Det er søkt om godkjennelse av nemnda i statsråd og slik godkjenning er gitt NVE har i de nye omsetningskonsesjonene som vil gjelde fra 2007, gjort tilknytning til nemnda obligatorisk. II - ELKLAGENEMNDA OG SEKRETARIATET Nemndas formann og varaformann er oppnevnt av avtalepartene i fellesskap: Formann: Lagdommer Einar Kaspersen Varaformann: Lagdommer Dag Stousland Nemndas medlemmer oppnevnt fra bransjen: Advokat Anne Rogstad, Statnett SF Seksjonsleder Ivar Lingaas, Eidsiva energi AS Varamedlem: Spesialrådgiver Jon Aadland, BKK Nemndas medlemmer oppnevnt av Forbrukerrådet: Underdirektør Olav Nyhus Juridisk rådgiver Dag Marcussen Olsen Varamedlem: Førstekonsulent Christine Otterstad Sekretariatet har hatt slik sammensetning: Sekretariatsleder: Assisterende direktør Snorre Lamark Saksbehandler: Eva E. Porsholt III SAKSBEHANDLINGEN i 2006 Nemnda behandler saker som normalt først er skriftlig lagt frem for nettselskap/kraftleverandør uten at tvisten er løst i minnelighet. Klagen må være sendt inn innen 4 uker etter at klageren har mottatt endelig svar på sin reklamasjon fra energiselskapet som skal ha gitt skriftlig orientering om adgang til å bringe saken inn for nemnda. I 2006 mottok sekretariatet 184 saker hvorav 53 ble behandlet i nemnda. De tilsvarende tall for 2005 var 145 saker hvorav 72 ble behandlet i nemnda. I 2006 har klageren fått fullt medhold i 11 saker, delvis medhold i 4 saker og ikke medhold i 34 saker. 3 vedtak ble fattet med dissens. De tilsvarende tall for 2005 var 24 medhold, 9 delvis medhold og 39 ikke medhold. 16 vedtak ble fattet med dissens i Nemnda kan avvise saker fra behandling. I 2006 gjaldt dette 4 saker. En avsluttet sak kan under visse omstendigheter gjenopptas. 4 saker ble gjenopptatt med samme vedtak som tidligere. 1 sak ble avvist fra gjenopptagelse

4 Nemndas sekretariat kan i henhold til nemndavtalen sette frem forslag til minnelig ordning i saken eller legge frem sin vurdering av den på bakgrunn av vedtak som er truffet av nemnda i tilsvarende saker. Innkomne saker som ikke behandles i nemnda, er enten blitt løst i minnelighet eller avsluttet i sekretariatet uten realitetsbehandling. I 2006 ble 99 saker med saksnummer fra 2006 og 5 saker med saksnummer fra 2005 avsluttet i sekretariatet. Av disse var 24 løst i minnelighet og de øvrige avsluttet uten behov for realitetsbehandling. Ved utgangen av 2006 er 51 saker under behandling/forberedelse i sekretariatet. Tilsvarende for 2005 var 20 saker. 1 sak skal gjenopptas i 2007 og 1 sak er utsatt til Saksbehandlingstiden var i 2006 gjennomsnittlig på ca 5,5 måneder. Det tilsvarende tall for 2005 var ca 6 måneder. Lang saksbehandlingstid skyldes blant annet at partene ofte har behov for å kommentere hverandres påstander i flere omganger. Møtehyppigheten i nemnda er tilpasset antall saker. I tillegg til skriftlige henvendelser mottar sekretariatet en rekke henvendelser med spørsmål om gjeldende regelverk, klagemuligheter etc. Hovedtyngden av henvendelsene kommer fra kunder, men også energiverk henvender seg til nemnda med spørsmål. Energiverk har gjennom nemndas uttalelser fått god veiledning for minnelige ordninger i tilsvarende saker

5 IV - STATISTIKK Saker behandlet i Elklagenemnda i 2006 fordelt på sakstype og vedtak Avtaleinngåelser, leverandørskifte, garantiavtaler, bestemmelser om prisvarsling Måling og målefeil, strømforbruk, jordfeil, strømregning, avregning, etterberegning og etterfakturering, Antall saker Medhold Delvis medhold Ikke medhold Avvist forbruksprofil, stipulering, ventetariff 2 dissens Stenging, stansing, åpningsgebyr, inkasso Ansvarsforhold, strømbrudd, spenningsfeil, jordfeil, skade på elektrisk utstyr, feilsøking i eget nett Tilknytningsavgift, anleggsbidrag dissens Fremføring av lavspenningsnett, jordkabel/luftstrekk, trefelling og kvisting Totalt 53 saker ble behandlet. 3 vedtak ble fattet med dissens mot 16 foregående år. 4 saker ble avvist fra nemndbehandling. 4 saker ble gjenopptatt med samme vedtak som tidligere. 1sak ble avvist fra gjenopptagelse. Skriftlige saker de siste fem år Skriftlige saker innkommet sekretariatet Saker behandlet i nemnda Avtaleinngåelser, leverandørskifte etc Måling og målefeil, strømforbruk etc Stenging, stansing etc Ansvarsforhold, strømbrudd etc Tilknytningsavgift, anleggsbidrag etc Fremføring av lavspenningsnett etc Medhold Delvis medhold Ikke medhold Dissens

6 V - ØKONOMI Saksbehandlingen i nemnda er gratis for forbrukerne. Når Elklagenemndas sekretariat mottar klagesaker må det innklagede selskapet betale et åpningsgebyr. Hvis saken legges fram for behandling i Elklagenemnda, og dersom klager får helt eller delvis medhold, påløper et tilleggsgebyr. Gebyrene var kr. kr ,- i Dersom en av partene begjærer gjenopptakelse av saken, påløper ytterligere et gebyr på kr ,-.kr Innklagede energiverk, som ikke er medlem av EBL, betaler 50 prosent mer enn det medlemmene er pålagt. EBL dekker utgiftene til daglig drift av sekretariatet. Partene i nemndavtalen dekker eventuell møtegodtgjørelse og andre utgifter for sine medlemmer i nemnda. Godtgjørelse til formannen og varaformannen deles likt mellom EBL og Forbrukerrådet. Driftsinntekter i 2006 utgjorde kr Driftskostnader i 2006 for sekretariatet eksklusiv lønn og kontorhold utgjorde kr Tilsvarende for 2005 utgjorde driftsinntekter kr ,- og driftskostnader utgjorde kr ,

7 ELKLAGENEMNDAS UTTALELSER I SAMMENDRAG ETTER SAKSTYPE AVTALEINNGÅELSER, LEVERANDØRSKIFTE, GARANTIAVTALER, BESTEMMELSER OM PRISVARSLING Sak: Klage vedrørende varsling og innføring av fastbeløp på kraftleveranse Endring av kraftpris. Klager hevdet at kraft fastbeløp ble innført uten at kundene ble informert på en skikkelig måte. Beløpet økte med 96% på ett år hvis man ikke har e-faktura og vel 6% hvis man benytter e-faktura. Innklagede justerte kraftprisen pr mai 2005 ved innføring av fastbeløp på kr 300,- pr år / kr 25,- pr mnd samtidig som energileddet ble redusert med 1,5 øre/kwh. Pr mai 2006 justerte innklagede fastbeløpet til kr 588,- / kr 49,- pr mnd samtidig som energileddet igjen ble redusert med 1,5 øre/kwh. Kunder som benytter e-faktura ble gitt redusert fastbeløp. Informasjon om prisendringene ble gjort i kundemagasinet. Det var spørsmål om den endringen nettselskapet gjorde i mai 2005 ved innføring av fastbeløp og den økingen av fastbeløpet som ble gjort året etter var en prisøkning som var varslet korrekt i henhold til Standard Kraftleveringsavtale 3-2 (Endring av kraftpris). I henhold til bestemmelsen skal kunden gis direkte varsel ved vesentlige prisøkninger. Med vesentlig prisøkning forstås økning hvor prisen samlet sett har steget med 2,5 øre pr kwh eller mer siden kunden sist fikk tilsendt prisinformasjon direkte fra kraftleverandøren. For denne kundens årsforbruk kunne ikke nemnda se at endringen av kraftpris oversteg 2,5 øre/kwh verken det første året eller det andre året. Det var derfor tilstrekkelig å informere om endringene i kundemagasinet. Nemnda la til at for kunder som har et vesentlig lavere årsforbruk der prisøkningen overstiger 2,5 øre/kwh, må kundene varsles i henhold til 3-2. Nemnda oppfattet det dessuten slik at kunder som benytter e-faktura gis en rabatt og ikke en prisøkning som kunden hevdet. På denne bakgrunn kunne ikke nemnda gi klager medhold i sitt krav om avvikling av ordningen med fastbeløp eller tilbakebetaling av fastbeløp. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende strømavtale og krav etter manglende fakturering av forbruksavgift Etterfakturering av avregningsfeil. I henhold til Standard nettleieavtale 6-3 kan nettselskapet kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil. Når feilen kan tilskrives nettselskapet, kan nettselskapet ikke kreve etterbetaling dersom kunden var i aktsom god tro. Ved en feiltagelse registrerte innklagede opphør av abonnement på klager i november Feilen ble rettet. Fakturaene til klager fra og med ble ved en feil sendt uten krav på forbruksavgift. Klager påberopte seg god tro og avviste krav på forbruksavgift fra og med Klager forholdt seg til bekreftelse fra innklagede om at registreringsfeilen var rettet opp. Innklagede mente kunden ikke kunne ha vært i aktsom god tro. I og med at han visste om feilregistreringen som hadde oppstått, burde han sjekket den neste fakturaen for å - 7 -

8 se om alt var i orden. Innklagede mente det tydelig gikk frem at linjen for forbruksavgift var falt bort. Slik denne saken var belyst la nemnda til grunn at feilen kunne tilskrives nettselskapet og klager var i aktsom god tro. Innklagede kunne følgelig ikke kreve kunden. Nemnda fant å anbefale at klager ikke kreves for forbruksavgift for perioden til Enstemmig uttalelse. MÅLING OG MÅLEFEIL, STRØMFORBRUK, JORDFEIL, STRØMREGNING, AVREGNING, ETTERBEREGNING OG ETTERFAKTURERING, FORBRUKSPROFIL, STIPULERING, VENTETARIFF Sak: B Klage vedrørende strømregninger for oktober - desember 2001 og januar - februar 2002 Spørsmål om gjenopptakelse. En avsluttet sak kan gjenopptas når det opplyses en ny kjensgjerning eller skaffes frem et nytt bevis, som alene eller i forbindelse med det som tidligere er fremført, etter nemndas mening med overveiende sannsynlighet måtte ha medført en annen avgjørelse. Nemnda kunne ikke se at vilkår for gjenopptagelse var til stede. Tidligere vedtak ble opprettholdt. Enstemmig uttalelse. Sak: B Klage vedrørende avregning bruk av forbruksprofil for sommerhytte Spørsmål om gjenopptakelse. En avsluttet sak kan gjenopptas når det opplyses en ny kjensgjerning eller skaffes frem et nytt bevis, som alene eller i forbindelse med det som tidligere er fremført, etter nemndas mening med overveiende sannsynlighet måtte ha medført en annen avgjørelse. Nemnda kunne ikke se at vilkår for gjenopptagelse var til stede. Nemnda ville i samsvar med dette heller ikke ta stilling til kundens krav om å pålegge selskapet å tilbakebetale andre kunder og tok heller ikke stilling til kundens krav om at saken skulle rapporteres til relevante myndigheter. Nemnda forutsatte at nettselskapets avregning for forbruk i 2002 var foretatt på en korrekt måte. Nemnda kunne ikke se at vilkår for gjenopptagelse var til stede. Tidligere vedtak ble opprettholdt. Enstemmig uttalelse. Sak: 05-44B Klage vedrørende målt forbruk - feil ved måler Spørsmål om gjenopptakelse. En avsluttet sak kan gjenopptas når det opplyses en ny kjensgjerning eller skaffes frem et nytt bevis, som alene eller i forbindelse med det som tidligere er fremført, etter nemndas mening med overveiende sannsynlighet måtte ha medført en annen avgjørelse. Nemnda gikk igjennom grunnlagstallene for fakturering på nytt og fant at det ikke forelå grunner for gjenopptakelse. Etter nemndas vurdering hadde ikke klager krav på ytterligere utbetaling. Tidligere vedtak ble opprettholdt. Enstemmig uttalelse

9 Sak: Klage vedrørende faktura Etterfakturering av forbruk. I Standard kraftleveringsavtale 2-2 heter det blant annet at ved feil ved måledata meddelt av nettselskapet, ved feil håndtering av måledata eller ved faktureringsfeil kan kraftleverandøren kreve tilleggsbetaling. Tilleggsbetaling kan ikke kreves dersom feilen skyldes forhold hos kraftleverandøren og kunden var i aktsom god tro. Klager avviste krav om etterbetaling av forbruk for perioden på kr ,38 og påberopte seg god tro ved at hun hadde lest av strømmåleren. Innklagede oppdaget sommeren 2005 at en opphørsregning, som førte til sletting av kundeforholdet, var sendt dem ved en feil og at klager likevel var deres kunde. Innklagede etterfakturerte klager for kraftleveranse for perioden, et forbruk de var blitt belastet for via saldooppgjøret med netteier. Innklagede viste til at netteier ikke hadde oversendt målerstander på kunden før i ettertid. Innklagede hevdet situasjonen hadde sitt utspring i feil begått av netteier. Slik denne saken var belyst, la nemnda til grunn at klager hadde fått en strømleveranse som hun måtte betale for. Nemnda kunne ikke se at klager kunne ha vært i aktsom god tro når hun ikke hadde etterspurt faktura på kraft. Nemnda la vekt på at klager var aktiv på strømmarkedet ved at hun byttet leverandør og derfor burde vært spesielt fokusert på fakturering fra leverandøren. Dertil kunne ikke nemnda se at innklagede hadde begått noen feil. Det var snarere slik at nettselskapet var å kritisere for at de ikke videreformidlet klagers måleravlesninger og for at kommunikasjonssvikt oppsto mellom netteier og kraftleverandør. Da innklagede ikke var å klandre og klager ikke ble ansett for å ha vært i aktsom god tro, fant nemnda ikke å kunne gi klager medhold i sin avvisning av kravet. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende forbruk Klagen ble avvist fra behandling i nemnda. Årsaken var at tvisten var rettskraftlig avgjort i Forliksrådet. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende avregning I henhold til leveringsbetingelsene for fjernvarme pkt 11.3 kan etterbetaling kreves dersom det viser seg at kunden har betalt for lite. Måler var montert og første driftsår var I september 2005 ble det avdekket feil i oppkobling ved at kundens målernummer var forbyttet med en annen kundes målernummer. Det var ikke tvist om avlest forbruk, men klager avviste krav om etterfakturert forbruk for På bakgrunn av de foreliggende opplysninger la nemnda til grunn at etterfakturert forbruk ikke var omstridt, og at kunden således hadde betalt for lite. Selv om det var innklagede som i dette tilfellet hadde gjort en registreringsfeil, kunne innklagede kreve etterbetaling i henhold til vilkårene. Ikke medhold. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende levering av kraft i henhold til reglene om leveringsplikt (ventetariff) I henhold til Standard nettleieavtale 1 heter det at dersom uttak av kraft skjer uten at gyldig nettleieavtale foreligger, anses brukeren å ha godtatt og tiltrådt nettselskapets vilkår for - 9 -

10 nettleie. Dersom gyldig kraftleveringsavtale ikke foreligger, anses brukeren å ha godtatt og tiltrådt nettselskapets vilkår for levering av kraft i samsvar med reglene om leveringsplikt. Betalingsplikt påhviler nettkunden. Nettselskapet har plikt til å levere strøm til kunder som ikke har egen kraftleverandør. Strøm som leveres av nettselskapet etter denne såkalte leveringsplikten er normalt dyrere enn strøm levert fra en kraftleverandør, og er ment å være en midlertidig ordning som varer til kunden selv velger kraftleverandør. Klager bodde i leiligheten uten å være registrert hos innklagede og uten å ha tegnet avtale med kraftleverandør. Klager fikk følgelig ikke regninger på nettleie eller strømkostnad. Klager bestred å ha gyldig avtale om kraftleveranse med innklagede og avviste krav om etterfakturering. Tidligere leietaker var registrert på anlegget i perioden klager bodde der. Selv om fakturaer til tidligere leietaker kom i retur, ble det ikke iverksatt stenging pga lave fakturabeløp. Innklagede mente fakturering av klager basert på leveringsplikt var korrekt, men har likevel imøtekommet ønske om redusert regning og satt henne på spotpris. I denne saken la nemnda til grunn at kunden har tatt ut strøm og at det derfor forelå en betalingsplikt. Slik denne saken var opplyst var nemnda av den mening at oppgjøret mellom partene prismessig ikke skulle basere seg på reglene om leveringsplikt, men basere seg på spotpris. For øvrig ville nemnda bemerke at innklagede burde ha agert tidligere og gjort mer for å bringe forholdene i orden på et tidligere tidspunkt. Ikke medhold. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende forbruk Måleravlesning. Klager bodde i bofellesskap fra mai Fra juni 2004 var han eneste leietaker. Klager innrømmet manglende avlesninger og hevdet det ikke var mulig å finne ut hvem av leietakerne som skulle betale for forbruket. Innklagede opplyste at klager sto i kontraktsforhold med dem fra mai 2003 og fortsatt var kunde. På bakgrunn av de foreliggende opplysninger la nemnda til grunn at strømforbruket ble korrekt avlest den og Differansen mellom disse målingene viste det faktiske strømforbruket i perioden. Det faktiske forbruket var ikke bestridt. I henhold til nettavtalen plikter kunden å lese av måleren i samsvar med de frister som er oppgitt av nettselskapet. Mangler slik måling, har nettselskapet anledning til å fastsette kundens uttak av strøm skjønnsmessig, dog slik at nettselskapet plikter å påse at alle målerpunktene avleses minst en gang i kalenderåret, med mindre dette medfører urimelig kostnad eller ulempe for nettselskapet, jf nettavtalens pkt 5-2. Det er et relativt stort antall abonnenter som ikke leser av måleren minst en gang i året. Det vil medføre mye arbeid og store kostnader om nettselskapet skulle reise rundt og lese av disse målerne så snart fristen er oversittet. Det må derfor etter nemndas vurdering aksepteres at nettselskapene lar det gå noe lenger tid før avlesning søkes gjennomført av nettselskapets folk. I den mellomliggende fase burde det imidlertid etter nemndas vurdering være relativt enkelt og rimelig å sende ut skriftlig informasjon/advarsel til kunden der det uttrykkelig gjøres oppmerksom på at forbruket blir stipulert skjønnsmessig pga manglende avlesning fra

11 kunden, og at det senere vil måtte bli foretatt en avregning etter faktisk forbruk. Etter nemndas vurdering bør slik informasjon sendes ut i løpet av det første året etter at fristen etter 5-2 er gått ut. Manglende utsendelse av slik informasjon/avlesning vil etter omstendighetene kunne føre til at nettselskapet ikke gis anledning til å etterberegne etterfølgende avvik mellom stipulert og faktisk forbruk. Klager var i dette tilfellet klar over sin plikt til å lese av måleren. Innklagede burde på sin side i dette tilfellet etter nemndas vurdering i løpet av 2004 ha sendt ut informasjon om konsekvensen av manglende avlesning. Etter en konkret vurdering var nemnda imidlertid av den oppfatning at den manglende informasjon i dette tilfellet ikke avskar nettselskapets rett til å avregne forbruket per Nemnda la ved denne vurdering avgjørende vekt på at kunden var klar over sin plikt til å lese av måleren, men at han til tross for dette bevisst valgte å la være. Kunden måtte da forstå at nettselskapet var nødt til å stipulere forbruket, noe som også fremkom ved nærmere lesing av de regninger som ble sendt ut. Kunden måtte videre være klar over at han pliktet å betale for faktisk forbruk, og han måtte være forberedt på et etteroppgjør. Nemnda la til at det etterfakturerte forbruket på kwh for perioden skulle periodiseres i henhold til justert innmatingsprofil. Nemnda fant etter dette ikke å kunne gi klager medhold i sitt krav om kun å betale for halvparten av det etterfakturerte forbruket. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende etterfakturering I henhold til 2-2 i Standard kraftleveringsavtale kan tilleggsbetaling kreves, men ikke dersom feilen skyldes forhold hos kraftleverandøren og kunden var i aktsom god tro. Etterberegning kan som hovedregel ikke kreves ut over tre år, jamfør lov om foreldelse av fordringer. Klager hadde betalt nettleie, men var ikke blitt fakturert for sitt forbruk i løpet av en 2 ½ års periode. Han hadde lest av og sendt inn måleravlesninger og reagerte ikke på lavere forbruk da han flyttet fra stort hus til mindre leilighet. Klager påberopte seg aktsom god tro. Innklagede hadde på grunn av teknisk svikt ikke fakturert klager i løpet av den tiden han var deres kunde. Nemnda la til grunn feil og rutinesvikt hos innklagede da de ikke aktiviserte kundeforholdet ved avtaleinngåelse og fakturerte kunden for forbruk i den tiden han var kunde. Nemnda la videre til grunn at klager var klar over at han både hadde en kontrakt med nettselskapet og en avtale med en kraftleverandør. Dette gikk også klart fram av tilsendte fakturaer. På tross av rutinesvikten hos innklagede fant nemnda at det ikke forelå en aktsom god tro som fritok klager for betalingsplikt og at kravet var i behold innenfor tidsfristen på tre år. Nemnda la også til grunn at forbruket ikke var omtvistet. Ikke medhold. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende forbruk En klage som skal behandles i nemnda må sendes inn senest 4 uker etter at klager har mottatt endelig svar på sin reklamasjon fra elverket. Dersom særlige grunner taler for det, kan klagen likevel tas under behandling selv om 4 ukers-fristen er oversittet

12 Endelig svar fra innklagede var datert Klage ble først innsendt den Klagen var således for sent fremsatt. Klagen ble etter dette å avvise fra behandling i nemnda da nemnda ikke kunne se at det forelå særlige grunner til å behandle saken. Nemnda bemerket likevel at det i dette tilfellet ikke var sannsynliggjort feil ved målingen. Kunden pliktet da å betale for faktisk forbruk, dog slik at kravet skulle begrenses til perioden etter Krav om betaling av forbruk forut for denne dato var foreldet. Sak: Klage vedrørende strømregning Etterfakturering. Klager tilbakeviste krav om etterbetaling for nettleie og forbruk og påstår feil ved måleren og målerstanden i april Innklagede mottok bestillingsskjema med oppgitt målerstand i april Avlesning i desember 2005 viste at tidligere fakturert forbruk var stipulert for lavt. I henhold til nettavtalen plikter kunden å lese av måleren i samsvar med de frister som er oppgitt av nettselskapet. Mangler slik måling, har nettselskapet anledning til å fastsette kundens uttak av strøm skjønnsmessig, dog slik at nettselskapet plikter å påse at alle målerpunktene avleses minst en gang i kalenderåret, med mindre dette medfører urimelig kostnad eller ulempe for nettselskapet, jf nettavtalens pkt 5-2. Det er et relativt stort antall abonnenter som ikke leser av måleren minst en gang i året. Det vil medføre mye arbeid og store kostnader om nettselskapet skulle reise rundt og lese av disse målerne så snart fristen er oversittet. Det må derfor etter nemndas vurdering aksepteres at nettselskapene lar det gå noe lenger tid før avlesning søkes gjennomført av nettselskapets folk. I den mellomliggende fase burde det imidlertid etter nemndas vurdering være relativt enkelt og rimelig å sende ut skriftlig informasjon/advarsel til kunden der det uttrykkelig gjøres oppmerksom på at forbruket blir stipulert skjønnsmessig pga manglende avlesning fra kunden, og at det senere vil måtte bli foretatt en avregning etter faktisk forbruk. Etter nemndas vurdering bør slik informasjon sendes ut i løpet av det første året etter at fristen etter 5-2 er gått ut. Manglende utsendelse av slik informasjon/avlesning vil etter omstendighetene kunne føre til at nettselskapet ikke gis anledning til å etterberegne etterfølgende avvik mellom stipulert og faktisk forbruk. På bakgrunn av de foreliggende opplysninger legger nemnda til grunn at strømforbruket ble korrekt avlest den og Differansen mellom målingene viser det faktiske strømforbruket i perioden. Selv om klager påstår at måleravlesningen fra må ha vært feil, foreligger det ikke holdepunkter og bevis for dette standpunktet, og nemnda ser bort fra dette. Innklagede burde i dette tilfellet etter nemndas vurdering sørget for avlesning av måleren senest pr Før denne dato anser nemnda at etterfakturert forbruk i henhold til forbruksprofil er korrekt, slik innklagede har gjort. Etter denne dato mener nemnda at konsekvensen for at innklagede ikke sørget for avlesning av måleren, blir at de må stipulere ut i fra et for bruk på 8000 kwh fordelt på forbruksprofil, slik de gjorde tidligere. Den vanlige foreldelsesfristen er på tre år. Foreldelsesfristen ble avbrutt ved klagers innsendelse av saken til nemnda Følgelig er krav før foreldet og kan ikke kreves. Nemnda finner etter dette å anbefale at klager gis delvis medhold. Enstemmig uttalelse

13 Sak: Klage vedrørende etterfakturering av kraft Etterfakturering av forbruk. I Standard kraftleveringsavtale 2-2 heter det blant annet at ved feil ved måledata meddelt av nettselskapet, ved feil håndtering av måledata eller ved faktureringsfeil kan kraftleverandøren kreve tilleggsbetaling. Tilleggsbetaling kan ikke kreves dersom feilen skyldes forhold hos kraftleverandøren og kunden var i aktsom god tro. Klager hadde et løpende avtaleforhold om kraftleveranse og nettleie til innklagede og på et tidspunkt tegnet han en fastprisavtale. Ved en feil ble ikke kraftforbruk fakturert i perioden etter inngåelsen av fastprisavtalen. Klager påberopte seg god tro. Han hadde ingen ide om at han betalte for lite over 1 ½ år og viste til at fakturaene lå på ca samme nivå som årene før. Innklagede innrømmet svikt i sine rutiner ved at de feilregistrerte kunden ved mottagelse av kontrakt og kraft ble ikke fakturert fra Innklagede hevdet kunden burde ha reagert på at fakturaene kun gjaldt nettleie og ikke kraft. I spørsmålet om god tro delte nemnda seg i et flertall og et mindretall: Nemndas flertall, formannen og Forbrukerrådets representanter, var av den oppfatning at klager var i aktsom god tro. Klager inngikk ny avtale om levering av kraft der 50 % var fast pris og 50 % var variabel pris. Han leste jevnlig av måler og mottok regninger fra samme selskap og i samme størrelsesorden som tidligere. Fakturaene inneholdt grafer som viste strømforbruket. Etter flertallets vurdering var det ikke noe i situasjonen som skulle tilsi at han burde undersøkt regningene nærmere. Nemndas mindretall, bransjens representanter, mente kunden ikke kunne anses for å ha vært i aktsom god tro. Mindretallet mente han burde sjekket regningene for å se om han fikk det han bestilte. Mindretallet mente at kunden da han tegnet avtale, var aktiv i markedet og burde oppdaget at kraft uteble i regningene. Mindretallet la vekt på at når fakturering av kraft ikke forekom på regningen, kunne kunden ikke anses for å ha vært i god tro mht at han ble fakturert for kraft. På bakgrunn av flertallets vurdering, ble klagen gitt medhold. Dissens. Sak: Klage vedrørende etterfakturert nettleie som følge av avlest feil måler Etterfakturering. Generasjonsbolig ble bygget i 1995 og klager mente det var sannsynlig at feil måler ble lest av helt fra da. Avlest måler sto i boligens hovedleilighet og de trodde at dette var boligens hovedmåler. Denne viste seg senere å være en undermåler. Klager bestred krav på merforbruk som tidligere ikke var fakturert og som hun hevdet gikk ut over treårsregelen og gjaldt for 10 år. Innklagede hevdet at det fakturerte merforbruket var innenfor rammen til treårsregelen. I henhold til Standard nettleieavtale 6-3 kan nettselskapet kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil, men som hovedregel ikke ut over 3 år. Saken gjaldt måling av strømforbruk på anlegg. På bakgrunn av de foreliggende opplysninger la nemnda til grunn at strømforbruket på hovedmåler ble korrekt avlest i 1995 og Differansen mellom disse målingene viste det faktiske strømforbruket i perioden. Det faktiske forbruket var ikke bestridt. Nemnda la videre til grunn at strømforbruk på undermåler ble lest av og sendt inn i perioden. Innklagede la også til grunn at partene ikke visste at feil måler ble lest av

14 Undermåler skal i henhold til Standard nettleieavtale 5-1 på forhånd være godkjent av nettselskapet. Slik dokumentasjon forela ikke. Det var uenighet mellom partene med hensyn til om det etterfakturerte forbruket på kwh gjenspeilte forbruk for hele perioden eller kun for de tre siste år. Det var også uklart når avlesning av feil måler tok til. Slik nemnda tolket innsendt dokumentasjon, la de til grunn at det etterfakturerte forbruket på kwh gjaldt for hele perioden fra Innklagede har i henhold til ovennevnte bestemmelse anledning til å kreve etterbetaling, men ikke utover 3 år, jamfør lov om foreldelse av fordringer. På denne bakgrunn ble klager gitt medhold i sitt krav om kun å etterbetale for 3 års forbruk, dvs kwh delt på 10 ganger 3. Forbruket skal fordelest i henhold til justert innmatingsprofil. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende strømregning Saken gjaldt om kundens innbetalinger kunne gå til å dekke andre krav hos innklagede. Klager forsto det slik at de beløpene klager innbetalte først gikk til dekning av gamle krav og resterende ble trukket fra på nye. Innklagede har avregnet klager slik at delinnbetalinger har gått til dekning av utestående fakturaer. Saken ble behandlet på nemndmøte 19. juni Nemnda besluttet å utsette saken i det en fant saken utilstrekkelig opplyst. Ved brev av 20. juni 2006 ba sekretariatet om svar på en del konkrete spørsmål nemnda hadde. Innklagede svarte ved brev av 4. september 2006 der det i det vesentlige ble henvist til sakens dokumenter. Slik denne saken var opplyst, kunne ikke nemnda se at det var sannsynliggjort at innklagede hadde noe krav mot klager. Medhold. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende etterfakturering Etterfakturering. I Standard kraftleveringsavtale 2-2 heter det blant annet at ved feil ved måledata meddelt av nettselskapet, ved feil håndtering av måledata eller ved faktureringsfeil kan kraftleverandøren kreve tilleggsbetaling. Tilleggsbetaling kan ikke kreves dersom feilen skyldes forhold hos kraftleverandøren og kunden var i aktsom god tro. Klager hadde fra før fastprisavtale med innklagede og fornyet denne til en treårs kontrakt. Ved en feil ble ikke kraftforbruk fakturert i perioden etter fornyelsen. Klager påberopte seg god tro. Han hadde studert grafene som viste forbruk og reagerte ikke på prisen. Klager avviste krav om etterfakturert forbruk og ansvaret for feilen. Innklagede viste til at det ikke ble avregnet kraft på de ordinære avregningene til kunden på grunn av feil ved registrering av fastprisavtalen. Innklagede viste til at kravet ikke var foreldet. Innklagede kunne ikke se at kunden hadde vært i aktsom god tro siden hun var bevisst kraftprisen ved å ha inngått avtale om fastpris. I spørsmålet om god tro delte nemnda seg i et flertall og et mindretall: Nemndas flertall, formannen og forbrukernes representanter, var av den oppfatning at klager var i aktsom god tro. Flertallet mente at klager, ved å fornye fastprisavtalen for en ny periode som innebar fortsatt samme type kontrakt, fortsatt mottak av faktura fra det samme

15 selskapet som tidligere og uten noen forventning om noen endringer, måtte anses for å være i aktsom god tro selv om hun ikke undersøkte regningene nærmere. Nemndas mindretall, bransjens representanter, mente kunden ikke kunne anses for å ha vært i aktsom god tro. Mindretallet mente hun burde sjekket regningene for å se om hun fikk det hun bestilte. Mindretallet mente at kunden, ved å fornye avtalen og bevisst valgte en treårig avtale i stedet for en ettårig avtale som hun tidligere hadde, var aktiv i markedet og burde oppdaget at kraft uteble i regningene. På bakgrunn av flertallets vurdering, ble klagen gitt medhold. Dissens. Sak: Klage vedrørende sluttoppgjør Oppsigelse. I Standard Nettleieavtale 11 heter det blant annet at dersom nettkunden flytter kan avtalen sies opp med 14 dagers varsel. Slik denne saken er presentert, legger nemnda til grunn at oppsigelse ble ringt inn Dette innebærer at klager må betale nettleien i ytterligere 14 dager, fram til Klager hevdet at innklagede ikke hadde registrert oppsigelsen som ble ringt inn Klager mente at med 14 dagers oppsigelsestid, var sluttavregningens sluttdato feil. Innklagede mottok klagers oppsigelse og ny kunde tegnet avtale med virkning fra Nemnda la vekt på at det ikke er noen formkrav til en oppsigelse. Klager ble gitt medhold i sitt krav om ikke å betale til Nemnda anbefalte at klager betaler frem til Medhold. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende faktura Etterfakturering av forbruk i bolig pga. avregningsfeil. I Standard nettleieavtale 6-3 heter det blant annet at nettselskapet skal godskrive nettkunden, eller kan kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil. Når feilen kan tilskrives nettselskapet, kan nettselskapet imidlertid ikke kreve etterbetaling dersom nettkunden var i aktsom god tro. Ved avslutning av kundeforholdet mottok klager to sluttavregninger som begge var feil. Klager hevdet innklagede selv måtte ta ansvar for sine feil da de feilregistrerte hans korrekt innleverte sluttmålerstand. Klager avviste krav om etterbetaling. Innklagede trodde at klager kunne ha lest av feil målerstand i løpet av kundeforholdet ut fra at det viste et lavt årsforbruk for en familie. Den målerstand klager oppga ved opphør av kundeforholdet var korrekt. Denne ble feilregisteret av innklagede. Nemnda la til grunn at innklagede hadde gjort feil i registreringen av kundens målerstand og i avregning av kunden. Nemnda la også til grunn at forbruket ikke var bestridt. Etter en helhetsvurdering la nemnda videre til grunn at klager ikke kunne ha vært i aktsom god tro når kwh var ufakturert i sluttavregningen. Når det ikke forelå aktsom god tro hos klager, kunne han kreves i henhold til 6-3. Ikke medhold. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende etterfakturering Etterfakturering av forlite fakturert forbruk på grunn av manglende avlesninger. Klager sendte inn avlesningskort eller ringte inn målerstand til rett tid hver gang og fikk bekreftelse

16 fra telefonsvareren at tallene var registrert. Klager påberopte seg god tro. Han mente svikt i innklagedes datasystemer burde blitt oppdaget før det gikk 2 ½ år og han burde blitt varslet. Innklagede hevdet at klager hadde ansvar for å kontrollere at de fakturaer han mottok var i samsvar med avlesningene som var innsendt. Det gikk klart fram på fakturaene om målerverdiene som var lagt til grunn for fakturaen var basert på reelle eller estimerte verdier. Innklagedes telefonlogg viste at klager hadde prøvd å registrere måleravlesninger via telefon flere ganger, men at inntastingen var feil. Ved første forsøk ble det gitt en feilmelding. Innklagede innrømmet svikt i rutinene da kontroll av måleren ikke ble gjort i løpet av perioden målerverdiene ble estimert. På bakgrunn av de foreliggende opplysninger la nemnda til grunn at strømforbruket ble korrekt avlest den og Differansen mellom disse målingene viste det faktiske strømforbruket i perioden. Det faktiske forbruket var ikke bestridt. I henhold til nettavtalen plikter kunden å lese av måleren i samsvar med de frister som er oppgitt av nettselskapet. Mangler slik måling, har nettselskapet anledning til å fastsette kundens uttak av strøm skjønnsmessig, dog slik at nettselskapet plikter å påse at alle målerpunktene avleses minst en gang i kalenderåret, med mindre dette medfører urimelig kostnad eller ulempe for nettselskapet, jf nettavtalens pkt 5-2. Det er et relativt stort antall abonnenter som ikke leser av måleren minst en gang i året. Det vil medføre mye arbeid og store kostnader om nettselskapet skulle reise rundt og lese av disse målerne så snart fristen er oversittet. Det må derfor etter nemndas vurdering aksepteres at nettselskapene lar det gå noe lenger tid før avlesning søkes gjennomført av nettselskapets folk. I den mellomliggende fase burde det imidlertid etter nemndas vurdering være relativt enkelt og rimelig å sende ut skriftlig informasjon/advarsel til kunden der det uttrykkelig gjøres oppmerksom på at forbruket blir stipulert skjønnsmessig pga manglende avlesning fra kunden, og at det senere vil måtte bli foretatt en avregning etter faktisk forbruk. Etter nemndas vurdering bør slik informasjon sendes ut i løpet av det første året etter at fristen etter 5-2 er gått ut. Manglende utsendelse av slik informasjon/avlesning vil etter omstendighetene kunne føre til at nettselskapet ikke gis anledning til å etterberegne etterfølgende avvik mellom stipulert og faktisk forbruk. Nemnda la til grunn at faktisk forbruk ikke var omtvistet og at klager etter forholdene var i god tro. Innklagede burde i dette tilfellet etter nemndas vurdering i løpet av 2004 ha sendt ut informasjon om konsekvensen av manglende avlesning. Etter en konkret vurdering var nemnda av den oppfatning at den manglende informasjon i dette tilfellet avskar nettselskapet retten til å etterfakturere forbruket for 2005 mens etterfakturering for 2004 kunne kreves. Nemnda la vekt på at innklagede ikke reagerte på feilmeldingen fra måleravlesningen og sa fra før. Delvis medhold. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende forbruk Periodisering av forbruk. I henhold til nettavtalen plikter kunden å lese av måleren i samsvar med de frister som er oppgitt av nettselskapet. Mangler slik måling, har nettselskapet anledning til å fastsette kundens uttak av strøm skjønnsmessig. Klager bestred fakturert forbruk for den del av tiden hun ikke bodde i leiligheten og heller ikke brukte annen strøm enn til oppvarming ved varmekabler. Innklagede mente

17 manglende/feil avlesning av måleren kunne ha medført at forbruk var flyttet fra en periode til en annen og at forbruket samlet sett var korrekt. Målerstand ved innflytting ble stipulert og målerstanden ved utflytting ble avlest. Differansen mellom disse målingene utgjorde det fakturerte strømforbruket i perioden. Selv om klager hadde bestridt det fakturerte forbruket, la nemnda til grunn innklagedes påstand om at forbruket totalt sett var korrekt, men at manglende avlesning av måleren kunne ha medført at forbruk var flyttet fra en periode til en annen. I tillegg la nemnda til grunn at det ikke var noe galt med måleren. Nemnda ville likevel bemerke at måleren burde vært seriemålt i henhold til Standard Nettleieavtale 5-3. Nemnda fant etter dette ikke å kunne gi klager medhold i sitt krav om kun å betale for halvert forbruk for en periode hun ikke bodde i leiligheten. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende etterfakturert forbruk etter målerbytte fra 1 fas til 3 fas Etterfakturering av avregningsfeil. I henhold til Standard nettleieavtale 6-3 kan nettselskapet kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil med mindre feilen kan tilskrives nettselskapet. Saken gjaldt også spørsmål om hvem som var ansvarlig for at det ikke ble sendt inn ferdigmelding etter utvidelse av anlegget. Nemnda la til grunn at innklagede var ansvarlig for sitt nett og kunden var ansvarlig for sitt anlegg. Når kunden engasjerer en installatør for å utvide sitt anlegg, er kunden ansvarlig overfor nettselskapet for at installatøren fullfører oppdraget ved innsendelse av ferdigmelding. Når installatøren, som har et selvstengig ansvar for sitt eget arbeid, har gjort en feil, vil kunden kunne gå på ham. Det var ikke sendt inn ferdigmelding etter endring av anlegg fra en fas til tre fas, og det var derfor ikke skiftet til tre fas måler. Nemnda la til grunn at innklagede ikke kunne lastes for ikke tidligere å ha fanget opp at anlegget var utvidet. Nemnda la videre til grunn at klager hadde brukt den strøm som var fakturert og han hadde ikke lidt noe økonomisk tap. Ikke medhold. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende strømmåler - Spørsmål om betalingsavtale Spørsmål om feil ved måler. Klager ønsket at forbruk på ny måler skulle danne grunnlag for avregningene og at han fikk en god nedbetalingsavtale. Innklagede mente klagers ønsker var tatt til følge og at han var fakturert på den måten som begunstiget ham mest. Måleren ble kontrollert og det ble konstatert at den gikk for sakte. Det var ikke opplyst om måleren også ble seriemålt. Målerkontroll av gammel måler utført av nøytral instans var ønsket, men ble ikke gjennomført på grunn av at bestilling av dette oppdraget ikke var gitt. Nemnda la til grunn at det var godtgjort at det var feil ved måleren ved at den gikk for sakte. Måleren målte således for lite. Innklagede har ikke krevd etterbetaling pga at måleren målte for lite. Grunnet manglende avlesning av måleren i perioden februar februar 2006 ble forbruket stipulert. Det er anledning til det, når abonnenten ikke leser av måleren. Avlesningen i februar 2006 viste imidlertid at det var stipulert for lite forbruk. Dette var korrigert og krevd etterbetalt. Nemnda hadde gått igjennom innklagedes

18 oppstilling, og klager var etter nemndas vurdering behandlet på den måten som var gunstigst for ham. Klager inngikk en nedbetalingsavtale med innklagede. Klager fulgte ikke opp denne. Nedbetalingsavtalen var av denne grunn, i dette tilfellet, etter nemndas vurdering å anse som bortfalt, og innklagede kunne kreve hele det utestående beløp. Nemnda fant ikke å kunne anbefale at klager kunne gis medhold. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende måler og forbruk Fakturering av forbruk. Klager bestred selvavlest forbruk som viste et forbruk på over kwh på ett kvartal. Klager hevdet det måtte være noe feil med måleren. Innklagede kontrollerte måleren og det ble ikke funnet feil ved den. Innklagede stilte spørsmål om det kunne ha vært feil i tidligere innrapporterte målerstander. Ifølge Standard nettleieavtale 6-1 om betaling, danner de verdier som avleses av nettselskapets måleutstyr, grunnlaget for beregning av nettleie og energiforbruk i målepunktet. Nemnda fant det sannsynliggjort at det ikke var feil ved måleren. Nemnda la til grunn at de etterfakturerte kwh ikke var forbrukt i det siste kvartalet, men over en lengre periode og at det teknisk sett var mulig for klager å ha brukt det totale forbruket som var målt. I en situasjon hvor forbruket var målt og det ikke var funnet feil ved måleren og det teknisk sett var mulig å ha brukt strømmen, måtte klageren, om han påberopte seg et lavere forbruk, sannsynliggjort et annet forbruk enn det fakturerte. I denne saken var det ikke ført tilstrekkelig bevis for et annet og lavere forbruk. Nemnda kunne ikke se at det var holdepunkter for å legge noe annet forbruk til grunn enn det målte forbruk. Nemnda fant ikke å kunne anbefale at klager kunne gis medhold. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende strømregning Etterfakturering av for lite fakturert forbruk på grunn av manglende avlesninger. På bakgrunn av de foreliggende opplysninger la nemnda til grunn at strømforbruket ble korrekt avlest den og Differansen mellom disse målingene viste det faktiske strømforbruket i perioden. Det faktiske forbruket var ikke bestridt. I henhold til nettavtalen plikter kunden å lese av måleren i samsvar med de frister som er oppgitt av nettselskapet. Mangler slik måling, har nettselskapet anledning til å fastsette kundens uttak av strøm skjønnsmessig, dog slik at nettselskapet plikter å påse at alle målerpunktene avleses minst en gang i kalenderåret, med mindre dette medfører urimelig kostnad eller ulempe for nettselskapet, jf nettavtalens pkt 5-2. Det er et relativt stort antall abonnenter som ikke leser av måleren minst en gang i året. Det vil medføre mye arbeid og store kostnader om nettselskapet skulle reise rundt og lese av disse målerne så snart fristen er oversittet. Det må derfor etter nemndas vurdering aksepteres at nettselskapene lar det gå noe lenger tid før avlesning søkes gjennomført av nettselskapets folk. I den mellomliggende fase burde det imidlertid etter nemndas vurdering være relativt

19 enkelt og rimelig å sende ut skriftlig informasjon/advarsel til kunden der det uttrykkelig gjøres oppmerksom på at forbruket blir stipulert skjønnsmessig pga manglende avlesning fra kunden, og at det senere vil måtte bli foretatt en avregning etter faktisk forbruk. Etter nemndas vurdering bør slik informasjon sendes ut i løpet av det første året etter at fristen etter 5-2 er gått ut. Manglende utsendelse av slik informasjon/avlesning vil etter omstendighetene kunne føre til at nettselskapet ikke gis anledning til å etterberegne etterfølgende avvik mellom stipulert og faktisk forbruk. Innklagede burde i dette tilfellet etter nemndas vurdering i løpet av 2001 eller i alle fall i 2002, ha sendt ut informasjon om manglende avlesning. Etter en konkret vurdering var nemnda av den oppfatning at den manglende informasjon i dette tilfellet avskjar nettselskapet retten til å avregne forbruket fra 2002 til reell måleravlesning forelå i november Avviket for perioden før 2002 kunne heller ikke etterberegnes da dette var foreldet. Nemnda var etter dette av det oppfatning at det ikke forelå grunnlag for krav om betaling av etterberegnet forbruk. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende etterregning av fritidsbolig Etterfakturering. Ifølge Standard nettleieavtale 6-1 om betaling, danner de verdier som avleses av nettselskapets måleutstyr, grunnlaget for beregning av nettleie og energiforbruk i målepunktet. I følge Standard nettleieavtale 6-3 om avregningsfeil kan nettselskapet kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil. Når avregningsfeilen kan tilskrives nettselskapet, kan etterbetaling imidlertid ikke kreves dersom nettkunden var i aktsom god tro. Klager hevdet måleren var vanskelig å lese av og at innklagede burde ha skiftet ut den gamle måleren for lenge siden. Klager påberopte seg god tro og hevdet at forhold mht avlesningsfeil var innklagedes ansvar. Klager påpekte at dersom innklagede hadde reagert tidligere enn etter 8 år, ville det tidligere gitt ham grunn til å iverksette strømsparetiltak. Innklagede viste til at avlesningsfeilen ble etablert da måleren rundet hundre tusen i Alle avlesningene fra 1997 og fram til og med var rapportert med en ekstra 0 foran sifrene. Innklagede hevdet klager ikke kunne ha vært i aktsom god tro når det reelle årlige forbruket var over kwh og at årlig avregnet forbruk kun var en liten andel av dette. I denne saken la nemnda til grunn at det faktiske forbruket ikke var omstridt. Nemnda la videre til grunn at innklagede ikke hadde gjort noen feil. Strømmen var brukt og i henhold til bestemmelsene skal klager betale for det forbruk som ikke er foreldet. Ikke medhold. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende strømregning Fakturering av forbruk. Ifølge Standard nettleieavtale 6-1 om betaling, danner de verdier som avleses av nettselskapets måleutstyr, grunnlaget for beregning av nettleie og energiforbruk i målepunktet. Klager bestred det målte forbruket og mente feil må ha medført det høye forbruket i Forbruk før og etter 2005 har vært normalt. Klager mistenker jordfeil i innklagedes nett og hevder det ikke er feil i eget anlegg. Nemnda fant det sannsynliggjort at det ikke var feil ved måleren. Nemnda la vekt på at måleren var kontrollert og seriemålt. Nemnda la til grunn at det teknisk sett var mulig for klager å ha brukt det målte forbruket

20 I en situasjon hvor forbruket er målt og det ikke er funnet feil ved måleren og det teknisk sett er mulig å ha brukt strømmen, må klageren, om han påberoper seg et lavere forbruk, sannsynliggjøre et annet forbruk enn det fakturerte. Dertil må klager sannsynliggjøre at det ikke er feil i eget anlegg. I denne saken var det ikke ført tilstrekkelig bevis for et annet og lavere forbruk. Nemnda kunne ikke se at det var holdepunkter for å legge noe annet forbruk til grunn enn det målte forbruk. Ikke medhold. Enstemmig uttalelse. STENGING, STANSING, ÅPNINGSGEBYR, INKASSO Sak: Klage vedrørende faktura Spørsmål om stenging. Klager leide ut huset og i henhold til leieavtalen skulle leietaker tegne eget strømabonnement, men dette ble ikke gjort. Fakturaer ble sendt klager på bestillingsadressen og leietaker betalte kun én strømregning og de øvrige fem tilsendte regninger ble ikke betalt. Stengevarsel ble sendt, men anlegget ble ikke stengt. Stenging fant ikke sted blant annet fordi innklagede ikke kom i konta kt med kunden. Innklagede hevdet stengeretten var en rett og ikke en plikt for nettselskapene. Klager krevde tilbakebetalt fra innklagede kr ,- for betalte strømregninger som leietakeren skulle betalt. For så vidt angikk spørsmålet om det var leietakeren som var pliktig til å betale, viste nemnda til Standard nettleieavtale 1 første ledd der det fremkommer at betalingsplikten påhviler nettkunden. Nettkunden var den som har tegnet strømavtalen, i dette tilfellet klager. Nemnda la til grunn at abonnementet var tegnet av klager og at det derfor var han som var ansvarlig for å betale, jamfør Standard nettleieavtale 1 første ledd. Et mellomværende mellom klager og hans leietaker, var innklagede uvedkommende og klager kunne eventuelt gå på leietaker med sitt krav. I henhold til nettleieavtalens 7-1 kan nettselskapet under gitte forutsetninger stenge anlegget dersom nettkunden ikke betaler skyldig nettleie. Nettselskapet har i utgangspunktet ingen plikt til å stenge. I dette tilfellet var vilkårene for å stenge etter nemndas vurdering ikke til stede. Nemnda viste til at én regning var betalt, og innklagede ikke oppnådde kontakt med klager. Det var da for tidlige å stenge strømmen. På denne bakgrunn var det heller ikke grunnlag for erstatning. Ikke medhold. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende stenging Stenging. I henhold til Standard Nettleieavtale 7 kan nettselskapet stenge kundens anlegg ved vesentlig betalingsmislighold. Før stenging kan skje skal nettselskapet ha forsøkt å kontakte nettkunden personlig. Klagers anlegg ble stengt to ganger. Første gang den 2. februar 2005 og andre gang den 23. mai Det er svært inngripende å stenge strømtilførselen, og stenging kan kun tillates når tungveiende grunner foreligger. En slik grunn er vesentlig betalingsmislighold. Det forelå ikke opplysninger i saken som etter nemndas vurdering tilsa at den første stengingen var urettmessig