Årsmelding 2004 I OM ELKLAGENEMNDA

Transkript

1 - 1 -

2 Årsmelding 2004 I OM ELKLAGENEMNDA Elklagenemnda ble opprettet i 1991 etter avtale mellom Norges Energiverkforbund, nå Energibedriftenes landsforening (EBL) og Forbrukerrådet. Nemnda består av 5 medlemmer. Formannen er jurist i dømmende stilling, oppnevnt av partene i fellesskap. To medlemmer er oppnevnt av hver av partene. Medlemmene oppnevnes for ett år ad gangen. Elklagenemndas sekretariat består av en juridisk ansvarlig og en saksforbereder. Sekretariatet skal ha en nøytral og uhildet stilling og skal påse at sakene blir så godt opplyst som mulig. Nemnda behandler klager/tvister som springer ut av kontraktsforholdet mellom energiselskap dvs. nettselskap og/eller kraftleverandør, og forbrukerkunder, i hovedsak husholdning. Tvister mellom energiselskap og næringsutøvere faller utenfor nemndas virkefelt. Eksempler på klagesaker er forhold vedrørende inngåelse av avtaler og tolkning av avtalevilkår, om vilkårene er oppfylt, om strømforbruket er korrekt, feil ved måleutstyr, avregning, etterfakturering og ansvarsforhold i forbindelse med avbrudd og spenningsvariasjoner med skade på elektrisk utstyr og fremføring av strømkabler og annet. Nemnda behandler ikke saker som gjelder rene prisspørsmål og salgstariffer. Tvister om nettleiens beregningsmåte og pris behandles ikke av Elklagenemnda, men kan bringes inn for Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Nemnda skal ta stilling til de bevis- og rettsspørsmål som er av betydning i saken og avgi en begrunnet uttalelse. Nemndas uttalelse er rådgivende for partene. Ved vedtak som gir klageren helt eller delvis medhold, skal energiselskapet gi begrunnet melding til klageren og nemnda innen 4 uker dersom vedtaket ikke vil bli fulgt. Nemndas uttalelser har stor gjennomslagskraft og som hovedregel retter energiselskapene seg etter uttalelsene. Det forekommer at domstolene i domspremissene viser til nemndas praksis og tillegger denne vekt. Det kan derfor konstateres at nemnda er blitt det sentrale tvisteløsningsorgan innenfor området. Saksbehandlingen i nemnda er gratis for forbrukerne. II - ELKLAGENEMNDA OG SEKRETARIATET Nemndas formann og varaformann er oppnevnt av avtalepartene i fellesskap: Formann: Lagdommer Einar Kaspersen Varaformann: Lagdommer Dag Stousland Nemndas medlemmer oppnevnt fra bransjen: Administrerende direktør Per Willy Holseter, Midt Nett Buskerud AS Seksjonsleder Ivar Lingaas, Eidsiva energi AS Varamedlem: Roar P. Bergerøy, tidligere Rygge Elverk AS - 2 -

3 Nemndas medlemmer oppnevnt av Forbrukerrådet: Juridisk rådgiver Olav Nyhus Avdelingsingeniør Olav Bjørgum Varamedlem: Juridisk rådgiver Dag Marcussen Olsen Sekretariatet har hatt slik sammensetning: Fungerende sekretariatsleder: Assisterende direktør Snorre Lamark Saksforbereder: Eva E. Porsholt III SAKSBEHANDLINGEN i 2004 Nemnda behandler saker som først skriftlig er lagt frem for nettselskapet/kraftleverandøren uten at tvisten er løst i minnelighet. I 2004 mottok sekretariatet 161 saker hvorav 74 ble behandlet i nemnda. De tilsvarende tall for 2003 var 257 saker hvorav 89 ble behandlet i nemnda. I 2004 har klageren fått fullt medhold i 16 saker, delvis medhold i 11 saker og ikke medhold i 47 saker. De tilsvarende tall for 2003 var 9 medhold, 9 delvis medhold og 71 ikke medhold. Nemnda kan avvise saker fra behandling. I 2004 gjaldt dette èn sak hvor klager var næringsutøver og saken falt utenom nemndas virkefelt. En avsluttet sak kan under visse omstendigheter gjenopptas. Nemnda behandlet ikke noen gjenopptagelsessaker i Nemndas sekretariat kan i henhold til nemndavtalen sette frem forslag til minnelig ordning i saken eller legge frem sin vurdering av den på bakgrunn av vedtak som er truffet av nemnda i tilsvarende saker. I 2004 ble 35 saker løst i minnelighet og 69 saker ble avsluttet i sekretariatet uten nemndbehandling. Ved utgangen av 2004 er 24 saker under behandling/forberedelse i sekretariatet. Tilsvarende for 2003 var 41 saker. Saksbehandlingstiden var i 2004 gjennomsnittlig på ca 5,5 måneder. Det tilsvarende tall for 2003 var ca 5 måneder. I tillegg til skriftlige henvendelser mottar sekretariatet en rekke henvendelser med spørsmål om gjeldende regelverk, klagemuligheter etc. Hovedtyngden av henvendelsene kommer fra kunder, men også energiverk henvender seg til nemnda med spørsmål. Energiverk har gjennom nemndas uttalelser fått god veiledning for minnelige ordninger i tilsvarende saker

4 IV - STATISTIKK Saker behandlet i Elklagenemnda i 2004 fordelt på sakstype og vedtak Avtaleinngåelser, leverandørskifte, garantiavtaler, bestemmelser om prisvarsling Antall saker behandlet Medhold Delvis medhold Ikke medhold Avvist Måling og målefeil, strømforbruk, jordfeil, strømregning, avregning, etterberegning og etterfakturering, forbruksprofil, stipulering, ventetariff Stenging, stansing, åpningsgebyr, inkasso Ansvarsforhold, strømbrudd, spenningsfeil, jordfeil, skade på elektrisk utstyr, feilsøking i eget nett Tilknytningsavgift, anleggsbidrag Fremføring av lavspenningsnett, jordkabel/luftstrekk, trefelling og kvisting Annet Totalt 74 saker ble behandlet. Èn sak ble avvist fra nemndbehandling. Tre vedtak i saker om ansvarsforhold ble fattet med dissens. V - ØKONOMI Saksbehandlingen i nemnda er gratis for forbrukerne. Når Elklagenemndas sekretariat mottar klagesaker må det innklagede selskapet betale et åpningsgebyr. Hvis saken legges fram for behandling i Elklagenemnda, og dersom klager får helt eller delvis medhold, påløper et tilleggsgebyr. Gebyrene var kr ,- i Dersom en av partene begjærer gjenopptakelse av saken, påløper ytterligere et gebyr på kroner. Innklagede energiverk, som ikke er medlem av EBL, betaler 50 prosent mer enn det medlemmene er pålagt. Det gjøres ingen gebyrøkning for EBL dekker utgiftene til daglig drift av sekretariatet. Partene i nemndavtalen dekker eventuell møtegodtgjørelse og andre utgifter for sine medlemmer i nemnda. Godtgjørelse til formannen og varaformannen deles likt mellom EBL og Forbrukerrådet. Driftsinntekter i 2004 utgjorde kr ,-. Driftskostnader i 2004 for sekretariatet eksklusiv lønn og kontorhold utgjorde kr ,-. Tilsvarende for 2003 utgjorde driftsinntekter kr og driftskostnader utgjorde kr ,

5 ELKLAGENEMNDAS UTTALELSER I SAMMENDRAG ETTER SAKSTYPE AVTALEINNGÅELSER, LEVERANDØRSKIFTE, GARANTIAVTALER, BESTEMMELSER OM PRISVARSLING Sak: Klage vedrørende avtale om strømleveranse Reetablering av kundeforhold. NVEs forskrift 302 om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer 13-6 regulerer forhold vedrørende nettleie. Videre regulerer standard nettleieavtale 11-1 forhold vedrørende oppsigelse. Klager hadde leiet ut sin bolig i ett år og skulle igjen etablere et kundeforhold til kraftselskapet. Leietaker hadde i leieperioden hatt egen avtale med nettselskapet og kraftleverandør. Slik saken var opplyst skulle klagers melding til kraftleverandør i oktober 2002 om etablering av kraftleveranse ført til at leveranse kom i stand. Når slik leveranse likevel ikke kom i stand, burde kraftleverandør ha varslet kunden. Netteier mottok melding, men den ble avvist. Netteier burde også varslet kunden. Selv om netteier fulgte gjeldende rutiner med hensyn til melding, må netteiers rutiner likevel ha sviktet ettersom deres datasystem ikke fanget opp at det i ½ år, helt fra tidligere leietaker sa opp i september 2002, ble levert kraft til et anlegg uten kunde og uten at det ble sendt regning. Selv om melding om oppstart av kraftleveranse fra klager ble sendt sent i forhold til innflytting i boligen, fant nemnda at korrekt melding var gitt og at han ut i fra det burde påregne at leveranse kom i stand. Nemnda la til grunn at klager, i henhold til gjeldende bestemmelser om leverandørbytte, måtte stå på ventetariff fra innflytting og fram til og deretter bli belastet med innklagede kraftleverandørs priser på kraft. For øvrig ville det være et forhold mellom netteier og kraftleverandør hvordan de ville gjøre opp regningen seg i mellom. Samlet sett ble klagen gitt delvis medhold. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende avtalt kraftpris og varslingsplikt Saken gjaldt avtalevilkår i forbindelse med overtagelse av kundemasse fra et selskap til et annet. Nemnda la til grunn at kunden hadde en fastprisavtale gjeldende til i tidligere selskap og at denne gjaldt til utløpsdato selv om det nye selskapet hadde overtatt kundemassen før denne dato. Fra og med gjelder så det nye selskapets avtalevilkår. Det fremgår av innklagedes avtalevilkår pkt 3.3 at kunden automatisk går over til variabel kraftprisavtale dersom ny fastprisavtale ikke inngås før utløpet av avtaleperioden. Klager inngikk ikke ny fastprisavtale med innklagede, og ble derved automatisk overført til variabel kraftprisavtale. Ikke medhold. Uttalelsen er enstemmig. Sak: Klage vedrørende tilleggsregning og leverandørbytte variabel- eller fastprisavtale Spørsmål om oppsigelse av kraftleveringsavtaler. I henhold til standard kraftleveringsavtale 5-1 må kunden, dersom han ønsker å si opp kraftleveringsavtale med fast pris eller varighet, dekke kraftleverandørens direkte økonomiske tap ved at leveransen ikke fullføres

6 Klager hadde ikke fått bekreftet inngåelse av avtaler med innklagede og tegnet derfor avtale med en annen leverandør. Senere viste det seg at han var registrert hos innklagede med avtale med bindingstid. I denne saken la nemnda til grunn at partene i utgangspunktet var uenige om hva slags avtale som var inngått. Nemnda la videre til grunn at partene senere hadde inngått avtale om å løse tvisten ved at kunden ble frigjort fra avtale med bindingstid mot å betale for faktisk forbruk etter variabel kraftpris. Nemnda kunne ikke se at klager hadde grunnlag for å fravike denne inngåtte avtale. Ikke medhold. Enstemmig uttalelse

7 MÅLING OG MÅLEFEIL, STRØMFORBRUK, JORDFEIL, STRØMREGNING, AVREGNING, ETTERBEREGNING OG ETTERFAKTURERING, FORBRUKSPROFIL, STIPULERING, VENTETARIFF Sak: Klage vedrørende strømforbruk Krav om gratis kontroll av måler Saken inneholdt to forhold. Det ene var kontroll av måleutstyr og det andre var spørsmål om fakturert forbruk var korrekt. I henhold til standard nettleieavtale 5-3 Kontroll av målerutstyr, heter det blant annet at begge parter når som helst kan forlange nettselskapets måleutstyr kontrollert. Om mulig gjennomføres kontrollen først som seriemåling ved at det før måleren eventuelt tas ned, også settes opp målerutstyr av ulikt fabrikat og ulik teknologi. Som en del av denne kontrollen foretar nettselskapet også rutinemessig kontroll for å fastslå om påståtte feil kan skyldes jordfeil, feilkoblinger m.m. Den rutinemessige kontroll omfatter ikke kontroll i kundens eget anlegg. Kunden er selv ansvarlig for kontroll, ettersyn og vedlikehold av dette anlegget. Det heter videre at dersom det forlanges ytterligere kontroll av utstyret, skjer dette av en nøytral instans som partene blir enige om på forhånd. Klager bestred det økede forbruket og måten kontroll av måleren ble utført på, men innklagede mente at kontrollmetoden var likeverdig eller bedre enn seriemåling. Innklagede hadde i dette tilfellet ikke fulgt standard nettleieavtale 5-3. Innklagede hadde heller ikke begrunnet hvorfor de ikke hadde fulgt bestemmelsen i denne konkrete saken, men kun henvist til generell praksis. Etter nemndas vurdering var det uheldig at innklagede ikke følgte avtalen. Den måling innklagede benyttet gir ikke kunden anledning til selv å følge med på målingen. En måling utenfor kundens kontroll er ikke tillitsvekkende for kunden. Til tross for dette, forelå det ikke grunner som tilsa at den kontroll innklagede utførte ikke ga et teknisk riktig resultat. Nemnda fant det sannsynlig at måleren var korrekt og klager pliktet således å betale for avlest forbruk, jamfør standard nettleieavtale 6-1, jamfør 1. Hvorvidt det høye strømforbruket kunne skyldes feil i klagers eget anlegg, måtte klager selv avklare og bekoste. Selv om innklagede var å kritisere for ikke å ha fulgt bestemmelsen om seriemåling, kunne klagen totalt sett ikke gis medhold. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende sluttavregning Stipulering av forbruk. I henhold til standard nettleieavtale 5-2 har nettselskapet rett til å fastsette nettkundens uttak skjønnsmessig dersom måleravlesninger mangler. Kraftleverandøren benytter måledata fra nettselskapet ved års- og sluttavregninger av kunder, jamfør standard kraftleveringsavtale 2-1. Nemnda la til grunn at det i denne saken var stipulert i henhold til vilkårene og at tidsrommet det var stipulert i, var innenfor vanlige og akseptable tidsrammer. Nemnda la videre til grunn at det ikke var uenighet om forbruket, og klager måtte betale for den kraft som var brukt. Etter nemndas vurdering var verken nettselskapet eller kraftleverandøren å bebreide i denne saken, selv om feilen vel kunne vært oppdaget tidligere. Ikke medhold. Enstemmig uttalelse

8 Sak: Klage vedrørende høyt strømforbruk Uenighet om mengden fakturert forbruk og fordelingen av forbruket innenfor en periode. Grunnet uenighet om mengden fakturert forbruk og fordelingen av forbruket, var partene uenige om den utmålte pris for strømmen. Klager bestred det høye forbruket og mente at det var flatt i den perioden han var bortreist. Måling av kraftforbruk foretas av nettselskapet i overensstemmelse med gjeldende forskrift om måling og avregning. Der målerstand ikke avleses automatisk eller der måleravlesning ikke blir rapportert på annen måte, beregnes fordeling av forbruket innen en gitt periode av nettselskapet etter en bestemt modell en justert innmatningsprofil - i henhold til NVEs forskrift Kraftleverandør benytter måledata fra nettselskapet ved sin utregning og fakturering til kunden. Med mindre annet er avtalt mellom kunden og kraftleverandør, er kraftleverandør bundet av den fordeling av forbruket som nettselskapet har beregnet, jf Standard kraftleveringsavtale 2-1. På bakgrunn av de foreliggende opplysninger syntes det som om kraftleverandør i dette tilfellet ikke hadde benyttet nettselskapets måledata, men at forbruket var beregnet ut fra kraftleverandørs egen fordelingsprofil. Det var det ikke anledning til, da slik beregningsmåte ikke var avtalt. Nemnda anbefalte at kraftprisen for angjeldende tidsrom ble utregnet på nytt etter nettselskapets fordeling av forbruket innen perioden. Nemnda anbefalte videre at det på denne bakgrunn ble foretatt et nytt oppgjør mellom partene. Medhold. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende strøm til hytte kundebehandling og stipuleringsrutiner Stipulering av forbruk. I henhold til standard nettleieavtale 5-2 har nettselskapet rett til å fastsette nettkundens uttak skjønnsmessig dersom måleravlesninger mangler. Det stipulerte forbruk må baseres på hva som etter en helhetsvurdering anses som et normalt forbruk for denne type bruker. Nettselskapet kan, i henhold til standard tilknytningsvilkår 6, kreve at måleutstyret plasseres utendørs i låst skap og/eller være avlesbart utenfra, Det heter videre i denne bestemmelsen at nettselskapet skal ha uhindret adgang til måleutstyret. Klager bestred høy stipulering, mens innklagede ønsket en reell avlesning av anlegget. Det stipulerte forbruket syntes i dette tilfellet urealistisk høyt, uten at nemnda tok stilling til hva som måtte anses som et sannsynlig forbruk. For å komme ut av den fastlåste situasjon, anbefalte nemnda at partene inngår avtale slik at avlesning kan bli gjort. Dersom kunden ikke medvirker til dette, og ikke betaler, vil man kunne komme i en situasjon der nettselskapet i henhold til standard nettleieavtale 7, kan stenge strømmen. Det er det anledning til ved vesentlig betalingsmislighold. Ikke medhold. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende avslag på ettergivelse av krav på fakturert strømforbruk Etterfakturering av strøm. I henhold til 2-2 i Standard kraftleveringsavtale kan etterberegning skje fra og med siste betalingsfrist etter at feilen ble oppdaget og som hovedregel ikke ut over tre år, jamfør lov om foreldelse av fordringer. Nemnda la til grunn at klager må betale for den kraft han har brukt. Selv om innklagede ikke hadde sendt regning på kraft, var kravet i behold innenfor tidsfristen på tre år. Ved innsendelse av klage til Elklagenemnda avbrytes foreldelsesfristen. Innstemplet klagesak den ga plikt til å betale utestående krav tilbake til

9 Klageren ble ikke gitt medhold i sitt krav om ikke å betale for kraft i perioden Krav om betaling for en periode før var foreldet og kunne ikke kreves. Ikke medhold. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende avregning Spørsmål om fakturert forbruk var korrekt. Klager hevdet hans forbruk hadde vært jevnt og korrekt innrapportert, mens innklagede viste til historikk som anga et synkende forbruk. Måleren ble testet og funnet i orden og nemnda la vekt på at det ikke er sannsynliggjort at det var feil ved måleren. Nemnda la også vekt på at klagers forbruk etter skifte av måler viste et forbruksmønster svarende til det han hadde før forbruket begynte å synke. Ved målerbytte påviste innklagede en betydelig høyere målerstand enn tidligere avlest og la avlesningen ved målerbytte til grunn for faktureringen. Nemnda la til grunn at klager måtte betale for avlest forbruk og han ble ikke gitt medhold i sin påstand om at kravet måtte være feil. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende levering av kraft i henhold til reglene om leveringsplikt (ventetariff) Skifte av leverandør etter at forrige leverandør innstilte sin virksomhet. Skifte av leverandør er regulert i NVEs forskrift 301 Forskrift om, måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester 2-4 og 2-2. Klager krevde å få en lavere tariff enn ventetariff i perioden fram til ny leverandør tok over leveransen etter at den forrige leverandøren innstilte sin virksomhet. Innklagede fakturerte kunden i henhold til leveringsplikt og ga kunden opplysning om dette. Nemnda la til grunn at innklagede hadde fulgt regelverket og i dette tilfellet opptrådt som kraftleverandør. Nemnda bemerket at leverandørskiftet i dette tilfellet gikk raskere enn normert fordi klager allerede hadde bestilt kraft hos den nye leverandøren. Klager måtte betale for kraft levert i henhold til leveringsplikt. Klager ble ikke gitt medhold i sitt krav om ikke å måtte betale ventetariff i perioden Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende forskuddsbetaling av strøm Spørsmål om det forelå bindende avtale om etterskuddsvis fakturering av strøm. Saken gjaldt også spørsmål om ilegging av purregebyr når et krav var omtvistet. Etter henvendelse fra en telefonselger inngikk klager avtale om strømleveranse, og det var en forutsetning for klager for å inngå avtale at innklagede praktiserte etterskuddsvis fakturering. I de tre første månedene etter avtaleinngåelse ble etterskuddsvis fakturering praktisert. Deretter gikk innklagede over til delvis forskuddsfakturering. Dette mente klager var endring av avtalevilkår. Slik saken var presentert og belyst fra begge parter, fant nemnda det var sannsynliggjort at klager hadde inngått avtale om etterskuddsvis fakturering. Nemnda la da til grunn at innklagede måtte stå fast ved etterskuddsvis fakturering i avtaleperioden. Det var ikke anledning til å kreve purregebyr når et krav var omstridt, og det etter en helhetsvurdering var rimelig grunn til å bestride kravet. Innklagede hadde frafalt purregebyr. Medhold. Enstemmig uttalelse

10 Sak: Klage vedrørende avregning bruk av forbruksprofil for sommerhytte Fordeling av forbruk. Klager hadde gått inn på en avtale med innklagede om nullforbruk om vinteren, slik at han ikke ble fakturert for strøm i vinterhalvåret. Han hadde likevel brukt strøm i vinterhalvåret og avtalen mellom partene var brutt. Innklagede skulle da ha foretatt ny fordeling etter forbruksprofil i henhold til NVEs forskrift 302. Nemnda fant det likevel ikke å være i strid med regelverket at innklagede ikke hadde gjort dette, ettersom praksisen hadde ført til en rimeligere ordning for kunden. Fordeling etter forbruksprofil ville ha gitt en høyere regning. Nemnda la til grunn at innklagede hadde anledning til å velge et gunstigere resultat for kunden. Ikke medhold. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende strømregning for sommerhytte Spørsmål om fakturert forbruk var korrekt eller om det forelå feil, eksempelvis ved måleren. Klager hevdet at all strøm var slått av da de stengte hytta for vinteren. Likevel var det registrert forbruk da hytta ble åpnet om våren. Måleren ble kontrollert og funnet i orden. Nemnda fant det ikke sannsynliggjort at det var feil ved måleren. Nemnda kunne ikke se at det var holdepunkter for å legge noe annet forbruk til grunn enn det fakturerte forbruk. Hvorvidt det høye forbruket kunne skyldes feil i klagers eget anlegg, måtte klager selv avklare og bekoste. Nemnda la til grunn at det forelå betalingsplikt, jamfør standard nettleieavtale 6-1, jamfør 1. Klager ble ikke gitt medhold i sin påstand om at kravet måtte være feil. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende beregnet strømforbruk Spørsmål om fordeling av forbruk innenfor en periode. Det var enighet om det totale forbruk innen perioden. Grunnet uenighet om fordelingen var partene uenige om den utmålte pris for strømmen. Måling av kraftforbruk foretas av nettselskapet i overensstemmelse med gjeldende forskrift om måling og avregning. Der målerstand ikke avleses automatisk eller der måleravlesning ikke blir rapportert på annen måte, beregnes fordeling av forbruket innen en gitt periode av nettselskapet etter en bestemt modell en justert innmatningsprofil - i henhold til NVEs forskrift Kraftleverandør benytter måledata fra nettselskapet ved sin utregning og fakturering til kunden. Med mindre annet er avtalt mellom kunden og kraftleverandør, er kraftleverandør bundet av den fordeling av forbruket som nettselskapet har beregnet, jf Standard kraftleveringsavtale 2-1. På bakgrunn av de foreliggende opplysninger syntes det som om kraftleverandør i dette tilfellet ikke hadde benyttet nettselskapets måledata, men at forbruket var beregnet ut fra kraftleverandørs egen fordelingsprofil. Det var det ikke anledning til. Nemnda anbefalte at kraftprisen for angjeldende tidsrom utregnes på nytt etter nettselskapets fordeling av forbruket innen perioden. Nemnda anbefalte videre at det på denne bakgrunn foretas et nytt oppgjør mellom partene. Medhold. Enstemmig uttalelse

11 Sak: Klage vedrørende måleravlesning, høyt strømforbruk, kontroll av måler, ordrebekreftelse, frister for selvavlesning, stipulert forbruk - kundebehandling Spørsmål om fakturert forbruk var korrekt eller om det forelå feil, eksempelvis ved måleren. Klager hevdet de ikke var klar over at de skulle lese av måleren før de fikk tilsendt avlesningskort ved årsskiftet og kritiserte innklagede for ikke å ha kontrollert måleren i henhold til nettleieavtalen. Klager hevdet et lavere forbruk enn målt. Måleren ble kontrollert, men kontrollen ble ikke utført ved seriemåling og nemnda mente dette burde vært gjort. Innklagede har sagt seg enig i dette. Nemnda fant det likevel ikke sannsynliggjort at det var feil ved måleren. Klager pliktet således å betale for avlest forbruk, jamfør standard nettleieavtale 6-1, jamfør 1. Klager ble ikke gitt medhold i sin påstand om at kravet måtte være feil. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende strømregning Etterfakturering av strøm. I henhold til 2-2 i Standard kraftleveringsavtale kan etterberegning skje fra og med siste betalingsfrist etter at feilen ble oppdaget og som hovedregel ikke ut over tre år, jamfør lov om foreldelse av fordringer. Klager påberopte seg god tro og hevdet at deler av kravet var foreldet. Innklagede hadde fremsatt et forlikstilbud som var avslått. Nemnda la til grunn at klager måtte betale for den kraft han hadde brukt. Selv om innklagede ikke hadde sendt regning på kraft, var kravet i behold innenfor tidsfristen på tre år. Ved innsendelse av klage til Elklagenemnda avbrytes foreldelsesfristen. Innstemplet klagesak den ga plikt til å betale utestående krav tilbake til Krav om betaling for en periode før var foreldet og kunne ikke kreves. Delvis medhold. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende levering av kraft i henhold til reglene om leveringsplikt (ventetariff) Elklagenemnda behandler klager fra forbrukere angående tvister som springer ut av kontraktsforhold mellom elverk og abonnent, jamfør nemndavtalen pkt Den aktuelle tvist gjaldt avtaleforholdet mellom partene. Nemnda fant derfor å kunne behandle klagen. Klager hevdet han ikke hadde mottatt informasjon om at ventetariff hadde en høyere pris enn markedspris og krevde tilbakebetalt differansen mellom ventetariff og gjennomsnittlig strømpris for perioden august 2002 til februar Nemnda la til grunn at innklagede i dette tilfellet opptrådte som kraftleverandør i kraft av reglene om leveringsplikt og at innklagede hadde informert klager om at han sto på ventetariff og om pris. Nemnda var av den oppfatning at innklagede hadde oppfylt sin informasjonsplikt. Klager måtte derfor betale for kraft levert i henhold til leveringsplikt og den varslede pris. Ikke medhold. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende høyt forbruk, rentevederlag ved forskuddsinnbetaling og besvarelser Spørsmål om bruk av forbruksprofil og spørsmål om renteberegning. Målepunkter som ikke timemåles skal avregnes basert på justert innmatingsprofil i henhold til NVEs forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester 5-1. Nemnda la til grunn at det var enighet om det faktiske forbruk og avlesningstidspunktene. Klager var ikke fornøyd med den korrigeringen av forbruksfordelingen innklagede allerede hadde gjort og mente at andre tall skulle legges til grunn for avregningen. Nemnda konkluderte med at innklagede hadde fakturert

12 forskriftsmessig ved bruk av forbruksprofil mellom avlesningstidspunktene. Nemnda la til at kunden ville kunne oppnå en mer nøyaktig forbruksfordeling ved å sende inn målerstand oftere og spesielt i forbindelse med fravær fra boligen. Til spørsmålet om renteberegning viste nemnda til at det ikke var hjemlet bestemmelser om renteberegning i avtaleforholdet. Ut i fra dette hadde klager ikke rett på renter for eventuelt tilgodebeløp. Klageren ble ikke gitt medhold i sitt krav om at andre avlesningstall skulle legges til grunn for avregningen. Klager kunne ikke påberope seg renter. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende sluttavregning Tvist om hva som var avtalt mellom partene med hensyn til avregning. Klager hevdet at avtalen måtte forstås slik at akontoprisen skulle være fast i perioden, mens innklagede pekte på at det i avtalen, så vel deres egen som forrige selskaps, sto at de fakturerte akonto etter forventet pris og forbruk, og avregnet etter mottatt målerstand fra nettselskap. Avregningen var foretatt etter faktisk forbruk og pris. Dette var i overensstemmelse med avtalen mellom kunden og forrige leverandør, jf vilkårenes pkt 3.1. Nåværende leverandør hadde tilsvarende vilkår, jf vilkårenes pkt 4. Nemnda antok at tidligere avregninger var foretatt på tilsvarende måte. Utslagene hadde imidlertid ikke blitt merkbare grunnet en stabil kraftpris. Slik saken var dokumentert la nemnda til grunn at avregning var korrekt i henhold til begge kraftleveringsavtaler, både fra forrige og nåværende leverandør. Ikke medhold. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende etterberegning av forbruk Krav om frafall av krav for forbruk Klager hadde varslet om mulig feil ved målerapparatet. Innklagede kontrollerte måleren og meddelte at den var i orden. Med dette hadde innklagede, etter nemndas oppfatning, akseptert kundens forbruk. Nemnda la til grunn at innklagedes konkludente adferd var bindende og avskar ham fra 20 måneder senere å fremme et nytt krav fra samme periode. Nemnda viste også til lignende tilfeller i saker vedrørende etterbetaling for strøm, hvor selskapet måtte bære ansvaret for feil når kunden var i aktsom god tro. Medhold. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende strømforbruk Spørsmål om fakturert forbruk var korrekt eller om det forelå feil, eksempelvis ved måleren. Klager hevdet et lavere forbruk enn målt. Måleren ble kontrollert av innklagede og funnet i orden. Selv om kontrollen ikke var utført ved seriemåling, slik den etter nemndas vurdering burde blitt, fant nemnda det sannsynlig at måleren var korrekt. Klager pliktet således å betale for avlest forbruk, jamfør standard nettleieavtale 6-1, jamfør 1. Hvorvidt det høye strømforbruket kunne skyldes feil i klagers eget anlegg, måtte klager selv avklare og bekoste. Klager ble ikke gitt medhold i sin påstand om at kravet måtte være feil. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende strømavregning Spørsmål om fordeling av forbruk innenfor en periode. Det var enighet om det totale forbruk innen perioden. Grunnet uenighet om fordelingen var partene uenige om den utmålte pris for strømmen. Klager hevdet at egne måleravlesninger, som ble innlevert på slutten av kundeforholdet, skulle legges til grunn for strømavregningen

13 Måling av kraftforbruk foretas av nettselskapet i overensstemmelse med gjeldende forskrift om måling og avregning. Der målerstand ikke avleses automatisk eller der måleravlesning ikke blir rapportert på annen måte, beregnes fordeling av forbruket innen en gitt periode av nettselskapet etter en bestemt modell en justert innmatningsprofil - i henhold til NVEs forskrift Kraftleverandør benytter måledata fra nettselskapet ved sin utregning og fakturering til kunden. Med mindre annet er avtalt mellom kunden og kraftleverandør, er kraftleverandør bundet av den fordeling av forbruket som nettselskapet har beregnet, jf Standard kraftleveringsavtale 2-1. På bakgrunn av de foreliggende opplysninger syntes det som om kraftleverandør i dette tilfellet ikke hadde benyttet nettselskapets måledata, men at forbruket var beregnet ut fra kraftleverandørs egen fordelingsprofil. Det var det ikke anledning til da dette ikke var avtalt mellom partene. Nemnda anbefalte at kraftprisen for angjeldende tidsrom ble utregnet på nytt etter nettselskapets fordeling av forbruket innen perioden og anbefalte at det på grunnlag av denne utregning ble foretatt et nytt oppgjør mellom partene. Delvis medhold. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedr. etterfakturering - Krav om dekning av faktura fra kraftleverandør, allerede innbetalt beløp og saksomkostninger Tvist om betaling av forbruk av strøm for perioden 25. juni april Måleren ble avlest på disse to datoer. Av dette kunne faktisk forbruk i perioden regnes ut. Strømforbruket ble i den mellomliggende periode stipulert. Innklagede hevdet at dette skyldtes at måleravlesning ikke var foretatt og/eller at avlesingen var sendt inn for sent. Klager hevdet å ha lest av og sendt inn målerkort fortløpende. Det var vanskelig for nemnda å ta stilling til dette. På den ene side var det ikke grunn til å mistro klager. På den annen side hadde det formodningen mot seg at avlesningene ikke var registrert dersom de var sendt inn innen angitt frist. Nemnda tok ikke stilling til spørsmålet, da det etter nemndas vurdering ikke fikk betydning for avgjørelse av saken. I utgangspunket har kunden plikt til å betale for faktisk forbruk av strøm, med mindre kravet er foreldet. Foreldelsesfristen er 3 år. Strømforbruket ble i dette tilfellet stipulert. Stipulering av et forbruk innebærer imidlertid usikkerhet både for kunden og for nettselskapet/kraftleverandøren. Av denne grunn plikter netteier etter en viss tid å iverksette tiltak, slik at faktisk måling blir foretatt. I henhold til någjeldende nettavtale 5-2 plikter nettselskapet å avlese målerpunktet minst en gang i kalenderåret, med mindre det medfører urimelig kostnad eller ulempe for nettselskapet. Denne plikt ble innført fra januar 2002 gjennom en forskriftsendring og ble inntatt i ny standard nettleiekontrakt gjort gjeldende fra oktober Før januar 2002 forelå det ingen slik plikt. Dersom kravet ikke var foreldet, pliktet kunden således å betale for faktisk forbruk, selv om netteier hadde forholdt seg passiv i perioden. Etter de nye bestemmelser kan et nettselskap etter nemndas vurdering stipulere forbruket i ett år, men ikke vesentlig lenger, uten at det tas skritt for faktisk avlesning enten ved kundens selvavlesning eller ved at nettselskapet selv sørger for avlesning. Slik nemnda ser det kan det ikke være forbundet med særlig kostnad eller ulempe i første omgang å gjøre kunden i eget skriv uttrykkelig oppmerksom på den manglende avlesning, konsekvensene av dette samt å pålegge kunden avlesning innen et bestemt tidspunkt

14 Anvendt på denne saken var nemnda av den oppfatning at klager måtte betale for det faktiske strømforbruket i hele den omtvistede periode. Ikke medhold. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende strømregning Saken gjaldt innklagedes krav om tilbakebetaling av utbetalt beløp på kr ,-. Standard nettleieavtale 5-4 om feil ved måleutstyr og Standard kraftleveringsavtale 2-2 om feil ved avregning sier at selskapet ikke kan kreve kunden dersom feilen kan tilskrives selskapet og kunden var i aktsom god tro. Nemnda la til grunn at innklagede feilaktig hadde gitt klager en utbetaling. Nemnda mente selskapet burde ha oppdaget feilen før utbetaling fant sted. Nemnda la videre til grunn at kunden var i aktsom god tro ved at hun sjekket og fikk bekreftet at utbetalingen var korrekt. Hun innrettet seg etter det og brukte deler av pengene. Ut fra en helhetsvurdering konkluderte nemnda med at innklagede ikke kunne kreve beløpet tilbake. Nemnda la til at innklagedes krav på etterfakturert forbruk på ca kr ,- kunne kreves i henhold til avtalevilkårene og at kravet ikke var foreldet. Klageren ble gitt medhold i at hun ikke skulle tilbakebetale beløpet på kr ,-. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende sluttoppgjør Etterfakturering av kraft. I henhold til 6-3 i standard nettleieavtale og 2-2 i standard kraftleveringsavtale kan etterberegning og -fakturering av kraft foretas dersom det viser seg at faktisk forbruk har vært et annet enn det som ble lagt til grunn ved tidligere avregning/fakturering. Etter de samme avtalebestemmelser kan det ikke kreves etterbetaling hvis kunden har vært i aktsom god tro og feilen kan tilskrives selskapet. Klageren hevdet at det var begått feil fra begge parter og framsatte forslag til minnelig løsning. I denne saken la nemnda til grunn at det hadde vært feil ved måling og avregning hos innklagede, og at kunden ikke hadde vært i aktsom god tro. Det var ikke tvist om forbrukets størrelse. Kunden måtte betale for den kraft han hadde brukt, og innklagede hadde anledning til å etterfakturere i henhold til standard kraftleveringsavtale 2-2. Ikke medhold. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende etterfakturering Etterfakturering av kraft. I henhold til 6-3 i standard nettleieavtale og 2-2 i standard kraftleveringsavtale kan etterberegning og - fakturering av kraft foretas dersom det viser seg at faktisk forbruk har vært et annet enn det som ble lagt til grunn ved tidligere avregning/fakturering. Etter de samme avtalebestemmelser kan det ikke kreves etterbetaling dersom kunden har vært i aktsom god tro og feilen kan tilskrives selskapet. Klagerne hadde påberopt seg god tro. Etter nemndas oppfatning kunne de ikke fullt ut høres med dette. Nemnda viste til at de burde ha kontrollert regningene og reagert på at de bare ble fakturert for nettleie, og ikke for kraftforbruk. På den annen side hadde innklagede innrømmet svikt i rutinene og feilen i deres datasystem ble ikke oppdaget før det var gått nesten tre år. Det var ikke omtvistet at klagerne hadde brukt den strøm som var etterfakturert. Slik denne saken var belyst anså nemnda imidlertid begge parter for å ha utvist mangel på aktsomhet. Nemnda anbefalte derfor at regningen burde reduseres slik at klagerne må betale 2/3 av kravet, mens innklagede må dekke resten selv. Delvis medhold. Enstemmig uttalelse

15 Sak: Klage vedrørende etterfakturering av kraft Etterfakturering av kraft. I henhold til 6-3 i standard nettleieavtale og 2-2 i standard kraftleveringsavtale kan etterberegning og -fakturering av kraft foretas dersom det viser seg at faktisk forbruk har vært et annet enn det som ble lagt til grunn ved tidligere avregning/fakturering. Etter de samme avtalebestemmelser kan det ikke kreves etterbetaling dersom kunden har vært i aktsom god tro og feilen kan tilskrives selskapet. Klagerne hadde påberopt seg god tro. Etter nemndas oppfatning kunne de ikke fullt ut høres med dette. Nemnda viste til at de burde ha kontrollert regningene og reagert på at de bare ble fakturert for nettleie, og ikke for kraftforbruk. På den annen side hadde innklagede innrømmet svikt i rutinene og feilen i deres datasystem ble ikke oppdaget før det var gått nesten tre år. Det var ikke omtvistet at klagerne hadde brukt den strøm som var etterfakturert. Slik denne saken var belyst anså nemnda begge parter for å ha utvist mangel på aktsomhet. Nemnda anbefalte derfor at regningen burde reduseres slik at klagerne må betale 2/3 av kravet, mens innklagede må dekke resten selv. Delvis medhold. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedførende etterfakturering av kraft Etterfakturering av kraft. I henhold til 6-3 i standard nettleieavtale og 2-2 i standard kraftleveringsavtale kan etterberegning og -fakturering av kraft foretas dersom det viser seg at faktisk forbruk har vært et annet enn det som ble lagt til grunn ved tidligere avregning/fakturering. Etter de samme avtalebestemmelser kan det ikke kreves etterbetaling dersom kunden har vært i aktsom god tro og feilen kan tilskrives selskapet. Klagerne hadde påberopt seg god tro. Etter nemndas oppfatning kunne de ikke fullt ut høres med dette. Nemnda viste til at de burde ha kontrollert regningene og reagert på at de bare ble fakturert for nettleie, og ikke for kraftforbruk. På den annen side hadde innklagede innrømmet svikt i rutinene og feilen i deres datasystem ble ikke oppdaget før det var gått tre år. Det var ikke omtvistet at klagerne hadde brukt den strøm som var etterfakturert. Slik denne saken var belyst anså nemnda imidlertid begge parter for å ha utvist mangel på aktsomhet. Nemnda anbefalte derfor at regningen burde reduseres slik at klagerne må betale 2/3 av kravet, mens innklagede må dekke resten selv. Delvis medhold. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende etterfakturering av kraft for bolig Etterfakturering av kraft. I henhold til 6-3 i standard nettleieavtale og 2-2 i standard kraftleveringsavtale kan etterberegning og -fakturering av kraft foretas dersom det viser seg at faktisk forbruk har vært et annet enn det som ble lagt til grunn ved tidligere avregning/fakturering. Etter de samme avtalebestemmelser kan det ikke kreves etterbetaling dersom kunden har vært i aktsom god tro og feilen kan tilskrives selskapet. Klageren hadde påberopt seg god tro. Etter nemndas oppfatning kunne hun ikke fullt ut høres med dette. Nemnda viste til at hun burde ha kontrollert regningene og reagert på at hun bare ble fakturert for nettleie, og ikke for kraftforbruk. På den annen side hadde innklagede innrømmet svikt i rutinene og feilen i deres datasystem ble ikke oppdaget før det var gått nesten tre år. Det var ikke omtvistet at klageren hadde brukt den strøm som var etterfakturert. Slik denne saken var belyst anså nemnda imidlertid begge parter for å ha utvist mangel på aktsomhet. Nemnda anbefalte derfor at regningen burde reduseres slik at klageren må betale 2/3 av kravet, mens innklagede må dekke resten selv. Delvis medhold. Enstemmig uttalelse

16 Sak: Klage vedrørende strømregning Spørsmål om fakturert forbruk var korrekt eller om det forelå feil, eksempelvis ved måleren. Klager bestred det høye forbruket i Innklagede hadde stipulert over en periode på mer enn tre år på grunn av manglende avlesninger. Måleren var kontrollert av innklagede og funnet i orden. Selv om kontrollen ikke var utført ved seriemåling, slik den etter nemndas vurdering burde vært, fant nemnda det sannsynlig at måleren var korrekt. Klager pliktet således å betale for avlest forbruk, jamfør standard nettleieavtale 6-1, jamfør 1. Krav som var eldre enn tre år, var foreldet og det var ikke anledning til å kreve det, jamfør standard nettleieavtale 5-4. Klager fikk ikke medhold i sin påstand om at kravet måtte være feil. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende strømregning Etterfakturering av kraft. I henhold til 2-2 i Standard kraftleveringsavtale kan etterberegning skje fra og med siste betalingsfrist etter at feilen ble oppdaget og som hovedregel ikke ut over tre år, jamfør lov om foreldelse av fordringer. Nemnda la til grunn at forbruket ikke var omtvistet. På tross av feil i datasystemet og rutinesvikt hos innklagede, la nemnda til grunn at klager skal betale for kraften som var forbrukt. Selv om innklagede ikke hadde sendt regning på kraft, var kravet i behold innenfor tidsfristen på tre år. Ikke medhold. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende forbruk Fakturering av forbruk. Klager mente han ikke hadde brukt så mye strøm som måleren viste og mente det skyldtes en feil ved telleverket. Innklagede hadde fakturert målt forbruk etter en periode med stipuleringer. Ifølge Standard nettleieavtale 6-1 om betaling, danner de verdier som avleses av nettselskapets måleutstyr grunnlaget for beregning av nettleie og energiforbruk i målepunktet. Nemnda la til grunn at måleapparatet gikk noe for sakte, men at det var usannsynlig at målerens telleverk feilaktig kunne hoppe så mye frem som mistenkt. Nemnda la videre til grunn at det teknisk sett var mulig for klager å ha brukt det målte forbruket. I en situasjon hvor forbruket er målt og det ikke er funnet vesentlige feil ved måleren og hvor det teknisk sett er mulig å ha brukt strømmen, må klageren, om han påberoper seg et lavere forbruk, sannsynliggjøre et annet forbruk enn det fakturerte. I denne saken var dette ikke gjort. Det var ikke ført tilstrekkelig bevis for et annet og lavere forbruk. Ikke medhold. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende etterfakturering Etterfakturering av kraft. I henhold til 2-2 i Standard kraftleveringsavtale kan etterberegning skje fra og med siste betalingsfrist etter at feilen ble oppdaget og som hovedregel ikke ut over tre år, jamfør lov om foreldelse av fordringer. Nemnda la til grunn at forbruket ikke var omtvistet. På tross av feil i datasystemet og rutinesvikt hos innklagede, la nemnda til grunn at klager skal betale for kraften som var forbrukt. Selv om innklagede ikke hadde sendt regning på kraft, var kravet i behold innenfor tidsfristen på tre år. Ikke medhold. Enstemmig uttalelse

17 Sak: Klage vedrørende årsoppgjør for hytte Fakturering av forbruk. Klager mente at fakturert forbruk var altfor høyt og tilbakeviste påstand om feilavlesning. Innklagede hadde fakturert målt forbruk. Ifølge Standard nettleieavtale 6-1 om betaling, danner de verdier som avleses av nettselskapets måleutstyr grunnlaget for beregning av nettleie og energiforbruk i målepunktet. Nemnda la til grunn at det ikke var funnet feil ved måleapparatet. Nemnda la videre til grunn at det teknisk sett var mulig for klager å ha brukt det målte forbruket. I en situasjon hvor forbruket er målt og det ikke er funnet feil ved måleren og hvor det teknisk ett er mulig å ha brukt strømmen, må klageren, om han påberoper seg et lavere forbruk, sannsynliggjøre et annet forbruk enn det fakturerte. I denne saken var dette ikke gjort. Det var ikke ført tilstrekkelig bevis for et annet og lavere forbruk. Ikke medhold. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende faktura for forbruk Spørsmål om hvem som var ansvarlig for bruk av strøm for perioden 21. august mars Anlegget ble stengt av den 22. august Til tross for dette ble det tatt ut strøm i den omtvistede periode. Klager var den formelle leietaker av leiligheten i denne perioden. Nemnda la til grunn at han selv bodde i leiligheten rundt årsskiftet 2000/2001. Det var sannsynlig at han hadde brukt strøm i denne perioden. Etter nemndas vurdering måtte klager, som leietaker av leiligheten, være ansvarlig for den strøm som ble brukt i leiligheten. Det gjaldt selv om andre hadde benyttet leiligheten i klagers fravær. Nemnda fant etter dette ikke å kunne anbefale at klager ble gitt medhold. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende etterfakturering Etterfakturering av kraft utregnet etter ventetariff. I henhold til Standard nettleieavtale 6-3 kan nettselskapet kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil med mindre feilen kan tilskrives nettselskapet. Det kan kreves fra og med siste betalingsfrist etter at feilen ble oppdaget og som hovedregel ikke ut over tre år, jamfør lov om foreldelse av fordringer. Klager mottok ikke avregning for 2003 og tok kontakt med innklagede og etterlyste regning. Nemnda la til grunn at forbruket ikke var omtvistet. På tross av rutinesvikt hos innklagede, la nemnda til grunn at klager skulle betale for kraften som var forbrukt. Selv om innklagede ikke hadde sendt regning på kraft, var kravet i behold innenfor tidsfristen på tre år. I dette tilfellet ble ikke kunden gjort oppmerksom på at han sto oppført med ventetariff. Nemnda fant at innklagede var ansvarlig for at kunden ikke fikk slik informasjon og dermed mulighet til å skifte leverandør. Nemnda konkluderte med at kunden måtte betale for forbrukt strøm, men ikke basert på ventetariff. Delvis medhold. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende regning på forbruk Fakturering av forbruk. Klager mente telleverket i måleren hadde hoppet frem og at hun ikke kunne ha brukt så mye strøm som målt. Innklagede hadde fått avlesninger fra kunden mellom stipuleringene og disse var i samsvar med innklagedes stipuleringer. Innklagede så det ikke som nødvendig å etterkontrollere avlesningene. Ifølge Standard nettleieavtale 6-1 om betaling, danner de verdier som avleses av nettselskapets måleutstyr grunnlaget for beregning av nettleie og energiforbruk i målepunktet. Nemnda la til grunn at det ikke var funnet feil ved måleapparatet. Nemnda la videre til grunn at det teknisk sett var mulig for klager å ha brukt det målte forbruket

18 I en situasjon hvor forbruket er målt og det ikke er funnet feil ved måleren og det teknisk sett er mulig å ha brukt strømmen, må klageren, om han påberoper seg et lavere forbruk, sannsynliggjøre et annet forbruk enn det fakturerte. I denne saken var dette ikke gjort. Det var ikke ført tilstrekkelig bevis for et annet og lavere forbruk. Nemnda kunne ikke se at innklagede hadde gjort noe feil i denne situasjonen og la til grunn at forbruket som helhet syntes å være korrekt i løpet av denne tiden. Ikke medhold. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende etterfakturering av forbruk Etterfakturering av avregningsfeil. I henhold til Standard nettleieavtale 6-3 kan nettselskapet kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil med mindre feilen kan tilskrives nettselskapet. Saken gjaldt også spørsmål om hvem som er ansvarlig for at det ikke ble sendt inn ferdigmelding etter utvidelse av anlegget. Det var ikke sendt inn ferdigmelding etter endring av anlegg fra en fas til tre fas, og det var derfor ikke skiftet til tre fas måler. Nemnda la til grunn at innklagede var ansvarlig for sitt nett og kunden var ansvarlig for sitt anlegg. Når kunden engasjerer en installatør for å utvide sitt anlegg, er kunden ansvarlig overfor nettselskapet for at installatøren fullfører oppdraget ved innsendelse av ferdigmelding. Når installatøren, som har et selvstengig ansvar for sitt eget arbeid, har gjort en feil, vil kunden kunne gå på ham. Nemnda la til grunn at innklagede ikke kunne lastes for ikke tidligere å ha fanget opp at anlegget var ferdig utvidet. Nemnda la videre til grunn at klager har brukt den strøm som er fakturert og han har ikke lidt noe økonomisk tap. Ikke medhold. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende etterfakturering Etterfakturering av avregningsfeil og spørsmål om hvem som er ansvarlig for at det ikke ble sendt inn ferdigmelding etter utvidelse av anlegget. I henhold til Standard nettleieavtale 6-3 kan nettselskapet kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil med mindre feilen kan tilskrives nettselskapet. Når kunden engasjerer en installatør for å utvide sitt anlegg, er kunden ansvarlig overfor nettselskapet for at installatøren fullfører oppdraget ved innsendelse av ferdigmelding. Når installatøren, som har et selvstengig ansvar for sitt eget arbeid, har gjort en feil, vil kunden kunne gå på ham. Klagers påstand var at det ble installert trefasmåler i huset, og om det ikke ble gjort, og forbruket fortsatt ble målt med enfasmåler, var det innklagedes egen feil. De kunne ikke da kreve etterbetaling av forbruk. Nemnda la til grunn at innklagede var ansvarlig for sitt nett og kunden var ansvarlig for sitt anlegg. Nemnda la videre til grunn at innklagede ikke kunne lastes for ikke tidligere å ha fanget opp at anlegget var ferdig utvidet. Nemnda la også til grunn at klager hadde brukt den strøm som var fakturert og at han ikke hadde lidt noe økonomisk tap. Nemnda tok ikke stilling til påstand om innbrudd. Ikke medhold. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende sluttoppgjør Etterfakturering av kraft. I henhold til 2-2 i Standard kraftleveringsavtale kan etterberegning skje fra og med siste betalingsfrist etter at feilen ble oppdaget og som hovedregel ikke ut over tre år, jamfør lov om foreldelse av fordringer. Nemnda la til grunn at forbruket ikke var omtvistet. På tross av feil i datasystemet og rutinesvikt hos innklagede, la nemnda til grunn at

19 klager skal betale for kraften som var forbrukt. Selv om innklagede ikke hadde sendt regning på kraft, var kravet i behold innenfor tidsfristen på tre år. Ikke medhold. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende strømforbruk på ubebodd hytte Fakturering av forbruk. Det var tvist om målt forbruk var korrekt. Klager hevdet at den gamle måleren måtte ha vært feil og at avregnet forbruk derfor var feil. Måleren var kontrollert og det ble ikke funnet feil ved den. Innklagede hevdet avregnet forbruk var korrekt. Ifølge Standard nettleieavtale 6-1 om betaling, danner de verdier som avleses av nettselskapets måleutstyr grunnlaget for beregning av nettleie og energiforbruk i målepunktet. Nemnda la til grunn at det ikke var funnet feil ved måleapparatet. Nemnda la videre til grunn at det teknisk sett var mulig for klager å ha brukt det målte forbruket. I en situasjon hvor forbruket er målt og det ikke er funnet feil ved måleren og det teknisk sett er mulig å ha brukt strømmen, må klageren, om han påberoper seg et lavere forbruk, sannsynliggjøre et annet forbruk enn det fakturerte. I denne saken var dette ikke gjort. Det var ikke ført tilstrekkelig bevis for et annet og lavere forbruk. Ikke medhold. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende faktura Etterfakturering av avregningsfeil. I henhold til Standard kraftleveringsavtale 2-2 kan tilleggsbetaling kreves, men ikke om feilen skyldes forhold hos kraftleverandøren og kunden var i aktsom god tro. Klager hevdet at han var feilfakturert på akontobeløpet. Slik denne saken var opplyst, fant nemnda at innklagede var ansvarlig for egen feil i behandling av måledata og at klager hadde godtgjort sin gode tro. Innklagede kunne dermed ikke kreve tilleggsbetaling. Medhold. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende måleravlesning - faktura Fakturering av forbruk og kontroll av måler. Klager betvilte forbruket målt på måleren. Etter lang tids stipulering på grunn av manglende avlesninger, forholdt innklagede seg til målt forbruk som viste at det var forbrukt flere timer på anlegget enn hva som var stipulert. Måleren ble byttet og kontroll ble tilbudt, men klager ville ikke betale for denne. Ifølge Standard nettleieavtale 6-1 om betaling danner de verdier som avleses av nettselskapets måleutstyr grunnlaget for beregning av nettleie og energiforbruk i målepunktet. Nemnda la til grunn at det ikke var sannsynliggjort at det var feil med måleren. Nemnda la videre til grunn at det teknisk sett var mulig for klager å ha brukt det målte forbruket. I en situasjon hvor forbruket er målt og det ikke er sannsynliggjort at det er feil med måleren og det teknisk sett er mulig å ha brukt strømmen, må klageren, om han påberoper seg et lavere forbruk, sannsynliggjøre et annet forbruk enn det fakturerte. I denne saken var dette ikke gjort. Det var ikke ført tilstrekkelig bevis for et annet og lavere forbruk. Hvis klageren likevel bestrider forbruket, må hun rette seg etter vilkårene i Standard nettleieavtale 5-3 og bekoste kontroll av måler. Ikke medhold. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende etterfakturering Etterfakturering av avregningsfeil. Innklagede hadde endret klagers avregning på grunn av at han lå inne i datasystemet med feil pris på abonnementet. I henhold til Standard kraftleveringsavtale 2-2 kan tilleggsbetaling kreves, men ikke om feilen skyldes forhold hos kraftleverandøren og kunden var i aktsom god tro. Slik denne saken var opplyst, fant nemnda

20 at innklagede var ansvarlig for feilen i datasystemet og at klager hadde godtgjort sin gode tro. Innklagede kunne dermed ikke kreve tilleggsbetaling. Medhold. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende feilmåling i målepunkt - avregningsfeil Etterfakturering etter stipulert forbruk. I henhold til Standard nettleieavtale 6-3 kan nettselskapet kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil med mindre feilen kan tilskrives nettselskapet. I henhold til samme avtale 5-4 kan nettselskapet stipulere forbruket dersom det har vært feil ved måleutstyret. Det var uenighet om hvilket forbruk som skulle legges til grunn i forbindelse med etterfakturering, enten de siste tre års forbruk eller fremtidig forbruk etter at ny måler ble installert. Klager mente forbruk frem i tid ville gi det mest rettferdige forbruk, men innklagede la tidligere forbruk til grunn. På grunn av at ferdigmelding ikke var sendt inn til innklagede etter omgjøring fra enfas til trefas anlegg, var heller ikke måler byttet fra enfas til trefas. Det målte forbruk var lavere enn hva trefasmåler ville ha målt. Slik denne saken var presentert fant nemnda at kunden hadde fått et akseptabelt tilbud hva gjaldt fakturert forbruk og at innklagede hadde strukket seg langt. Så vidt nemnda kunne skjønne var det lagt et naturlig og rimelig forbruk til grunn for faktureringen. Forbruket kan kontrollmåles etter ett år. Nemnda la vekt på at innklagede har hatt tapte inntekter på kunden i ti år. Nemnda la videre vekt på at kunden var ansvarlig overfor nettselskapet til å sørge for at engasjert installatør fullførte oppdraget ved innsendelse av ferdigmelding. Nemnda la til grunn at klager hadde brukt den strøm som var fakturert og at hun ikke hadde lidt noe økonomisk tap. Ikke medhold. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende faktura Spørsmål om leveringsplikt og konsekvensene når kunden ikke bestiller kraft gjennom vanlig kraftleverandør. Ved flytting innenfor innklagedes nettområde trodde klager at hennes tidligere kraftleverandør fulgte med til ny adresse, men det viste seg at hun sto på leveringsplikt i ett år inntil hun da valgte ny leverandør. I denne saken fant nemnda at innklagede hadde fulgt vilkårene ved å sette kunden på ventetariff og ved å ha sendt kunden informasjonsbrev med oppfordring om å skaffe seg en ordinær kraftleverandør. Da kunden ikke fulgte oppfordringen, måtte nettselskapet levere strøm i henhold til leveringsplikten. Nemnda la til grunn at innklagede hadde fulgt gjeldende rutiner. Ikke medhold. Enstemmig uttalelse. Sak: Klage vedrørende avregning Etterfakturering av avregningsfeil. Klager, som hadde fått montert måler for toveiskommunikasjon, hevdet at innklagede hadde gjort feil ved ikke å lese av jevnlig i løpet av og ved at de hadde gitt feilstipulerte tall til kraftleverandøren i to år. Innklagede hadde innrømmet feil og forklart at årsaken til feil stipulering var at kunden var registrert med alt for lavt forventet forbruk. Innklagede hadde tilbudt kunden en økonomisk ulempekompensasjon. I Standard nettleieavtale 6-3 heter det blant annet at nettselskapet skal godskrive nettkunden, eller kan kreve etterbetaling for enhver avregningsfeil. Det heter også at når feilen kan tilskrives nettselskapet, kan nettselskapet ikke kreve etterbetaling dersom nettkunden var i aktsom god tro. Nettselskapet skal umiddelbart etter at det er