Området ble undersøkt av Jon T. Klepsland (BioFokus) i august Hele lengden av undersøkelsesområdet ble befart.

Transkript

1 Tamokdalen 2012 * Referanse: Klepsland J. T Naturverdier for lokalitet Tamokdalen 2012, registrert i forbindelse med prosjekt Statskog 2012, Troms. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: Referansedata Fylke: Troms Prosjekttilhørighet: Statskog 2012, Troms Kommune: Balsfjord Inventør: JKL Kartblad: 1533 II, 1633 III Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: nordboreal 100% Areal: 1751 daa Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon Sammendrag Det aktuelle området ligger i nordre del av Tamokdalen, på østsiden av elva og riksveien. Dalføret er her på det trangeste, og dalsidene er betydelig utsatt for snøskred. Berggrunnen består vesentlig av metasandstein og glimmerskifer. Yttergrensene for verneverdig areal er ikke endret i forhold til forrige vurdering (2008). Det er ikke tatt stilling til hvorvidt det bør gjøres endringer i avgrensing, verdi eller tekstlig innhold av tidligere registrert naturtype/kjerneområde. Naturverdiene knyttet til skog er forholdsvis lave. Treslagsvariasjonen er relativt lav med bare små innslag av andre treslag enn bjørk. Dødvedmengden og dødvedkontinuiteten er lav, det er heller nesten ikke innslag av biologisk gamle bjørketrær. Følgelig mangler (tilsynelatende) også typiske signalarter for gammel bjørkeskog (kontinuitetskrevende epifytter og vednedbrytere). Det er heller ikke forekomst av Lobarion-samfunn. Området scorer lavt på mange av de sentrale parametre som har med skogkvalitet å gjøre, men høyere på de mer vegetasjonstilknyttete parametre rikhet og variasjon. Sett i forhold til arealet er plantediversiteten ganske høy som følge av innslaget av basekrevende alpin vegetasjon og sørberg-arter, men mangfoldet innen andre økologiske og taksonomiske grupper er relativt lavt. Parameteren størrelse oppnår ikke mer enn én stjerne i følge kriteriene, ettersom det inngår mindre enn to kvadratkilometer funksjonelt skogdekt areal. Området vil bare i begrenset grad kunne bidra til å dekke inn mangler i skogvernet, og kun på den generelle mangelen; rike skogtyper (høystaudeskog). Området har samlet sett få spesielle kvaliteter, og de skoglige naturverdiene er relativt lave. Dette i kombinasjon med forholdsvis lite areal og regionmessig forholdsvis høy beliggenhet gjør at lokaliteten bare under tvil anses verneverdig (*). Feltarbeid Området ble undersøkt av Jon T. Klepsland (BioFokus) i august Hele lengden av undersøkelsesområdet ble befart. Tidspunkt og værets betydning Oppholdsvær gav gode registreringsforhold. Tidspunktet var gunstig m.h.t. alle ettersøkte organismegrupper (karplanter, moser, lav, sopp). Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er undersøkt på bakgrunn av DNs ønske om tilleggsregistrering i forbindelse med påbegynt verneplanarbeid på statsgrunn i Troms. Undersøkelsesområdet er tolket å gjelde det arealet mellom Raudbergan og Varregaska/Postdalen som ble vurdert som verneverdig ved forrige statskog-registrering (Svalastog 2008). Tidligere undersøkelser Tidligere vurdert av Svalastog (2008) i forbindelse med naturfaglig registrering av mulige skogvernområder på statsgrunn i Troms. Beliggenhet der riksveg 87 gjennom Tamokdalen møter E6 ved Ballsfjordeidet. Dalen er her på det trangeste, og med høye og bratte fjellpartiene på begge sider er denne delen av Tamokdalen svært snøskred-utsatt. Det er i den sammenheng bygd opp høye jordvoller midt i dalen for å ta av for snøskredene.

2 Naturgrunnlag Fra Svalastog (2008): Den vestvendte lia har stort sett en innoverbuet (konkav) terrengform fra dalbunnen og opp til høydenivået omkring ca 400 m. Fra dette nivået og et stykke opp er det store grunnlendte partier langs hele lia med en god del fjell i dagen, i nordre og søndre del mest i form av bratte berghammere mens de mellomliggende delene preges av brattlende med store åpne partier med vekselvis overrislet åpent berg og partier med tynt, sigevannspåvirket jordsmonn. Lia videre opp herfra er først slakt konkav for snart å stige bratt opp mot fjellmassivet ovenfor. Herfra er lia bare delvis skog- og krattbevokst og med en del innskutte fremstikkende åpne rabber. Geologi Fra Svalastog (2008): Berggrunnen utgjøres av glimmerskifer og glimmergneis, og det skifrete fjellet synes å være nokså lettforvitrende og det ser også ut til å forekomme innskutte smale bånd med kalkspatmarmor oppe i lia på østsiden av dalen. I den nedre del av lia er det dype løsmasseavsetninger som i stor grad utgjøres av skredjord. Vegetasjon og treslagsfordeling Det er lite behov for å endre eller supplere beskrivelsen til Svalastog (2008). Den opprinnelige teksten er derfor klippet inn her, men med noen tilleggskommentarer til sist. En stor del av lia opp til nivået omkring 400m domineres av rik høystaudebjørkeskog med mindre innslag av småbregneskog i opplendte partier og på soleksponerte steder sees også overgangstyper mot lågurtskog. Det slakere terrenget inn mot Rostdalselva i den søndre del av lia har større, sammenhengende partier med småbregneskog og også innslag av noe blåbær-skrubbærbjørkeskog. Snøskred - utsatte partier i de midtre deler av lia er til del glissent tresatt med åpne partier langs rasrenner hvor det er dels frodige ullvierkratt og dels åpne høystaude-enger. I det frodige feltsjiktet vokser bl.a. turt, vendelrot, mjødurt, ballblom, kvitbladtistel, geitrams, skogstorkenebb, enghumleblom, skogburkne, skogrørkvein og myskegras. Strutseving dominerer helt enkelte steder og ellers vokser stedvis bl.a. høyere nivåene av lia. Rasutsatte, ikke tresatte partier preges av frodige høystaude-enger med bl.a. nesten mannshøy turt, strutseving og geitrams. Langs bekke- og kildedragene vokser mye gulsildre, fjell-lok, kildemjølke, ljåblom og stedvis skavgras og sløke. Her er gjerne frodige mosematter med bl.a. teppekildemose, fettmose, bekkerundmose og gullmose. krevende arter knyttet til alpin rabbevegetasjon og dels innslag av mer varmekrevende arter. De grunnlendte partiene oppe Bjørk er det klart dominerende treslaget. Andre treslag utgjør bare et lite og ganske ubetydelig innslag. Små parti med vier-arter som svartvier, grønnvier og gråvier-arter. - hengeaks, smyle og hundekveke. Disse i tillegg til vanlige bregner og staude-urter som preger bjørkeskogsvegetasjonen for øvrig. Treløse parti i bratt terreng ovenfor bjørkeskogen består vesentlig av fuktig gras-urt-rasmark, overrislete skråberg med sigvegetasjon, berghyller med rabbevegetasjon samt bergvegger (baserik utforming). Vanlige planter er rynkevier, gulsildre, rødsildre, jåblom, setermjelt, gulmjelt, reinrose, blåklokke, fjellengkall, bjørnebrodd, fjellsmelle, fjellfrøstjerne, svarttopp, hårstarr og sotstarr. Litt mindre vanlig inngår myrtevier, grønnburkne, fjell-lok, reinmjelt, fjelltettegras, grønkurle, brude- blårapp, ullarve, snøsildre, bergstarr, fjellbakkestjerne og berggull. Svalastog fant også de sjeldnere artene lapprose, brannmyrklegg, nubbestarr og hengepiggfrø. Av typiske basekrevende moser inngår bl.a. labbmose, granmose, puteplanmose og rødhøstmose ganske frekvent. Skogstruktur og påvirkning Det er lite behov for å endre eller supplere beskrivelsen til Svalastog (2008). Den opprinnelige teksten er derfor klippet inn her, men med noen tilleggskommentarer til sist. Liområdet nedenfor berghamrene i nordre og søndre del er nokså jevnt tresatt med bjørk og spredt rogn og selje. I de rikeste partiene med mye høystauder er skogen nokså glissen og har gjerne en del hegg i et lavere sjikt. I tresjiktet inngår ellers noe spredt rogn og selje og partier nederst i lia har også innslag av gråor samt høyvokste vierkratt med grønnvier og ullvier. Bjørka er gjennomgående ikke spesielt storvokst og det forekommer bare enkelttrær med diameter i brysthøyde opp mot 30 cm, ellers ligger dimensjonene omkring 12-18cm dbh og trehøydene varierer fra meter nederst i lia og ned mot 7-8m i øvre del. Bjørkestammene har spesielt i den øvre del av lia typisk meiefasong som følge av snøtrykket. Det midtre liområdet som er mer utsatt for snøskred har gjennomgående mer småfallen bjørkeskog med stedvis preg av småvokst, tett krattskog.

3 I lia ovenfor de grunnlendte partiene blir skogen mer oppstykket av fremstikkende rabber o.l. og får mer preg av krattskog oppover mot høyden og det inngår stedvis tette belter med ullvierkratt. Med unntak av et felt helt nederst i lia ca 50X50 meter hvor det nylig er hogd, er ikke lia nevneverdig påvirket. Området er uten virkelig gamle trær, slik som strukturrike og grovstammete bjørker, selv om det burde kunne være forut- mangler er trolig en kombinasjon av stadige snøskred, og tidligere hogst (som trolig har vært ganske omfattende). Henholdsvis sør og nord i området er terrenget mindre utsatt for snøskred enn midtpartiet, og skogen er mer storvokst disse steder, men likevel påfallende aldershomogen. Mengden død ved er også lav, både m.h.t. nyere og gamle læger. Ingenting ved terreng- og markstruktur tyder på at forrige tregenerasjon er utradert av skred, og derfor antagelig heller av hogst. De eldste og største bjørkene står gjerne i høyereliggende parti som er relativt mye utsatt for skred, og som derfor også er dominert av ganske ung, tynnstammet og meieformet bjørk. hogst for et par-tre tiår siden. Kjerneområder Det ble ikke avgrenset kjerneområder på lokaliteten Tamokdalen 2012 Artsmangfold både nordboreal skogkledd sone), alpin sone og fra sørbergmiljø (berg og rasmark), baserik berggrunn og ganske stort spenn i økoklinene markfuktighet/vannmetning og uttørkingsfare. Med unntak av enkelte arter knyttet til sørberg og kalkrik fjellhei er nesten alle arter som inngår vidtubredte og vanlige i fjellområdene i regionen. Unntaket omfatter bl.a. de noe uvanlige artene nubbestarr, lapprose og brannmyrklegg. De to sistnevnte er fjellplanter. Mangfoldet av både vedboende og jordboende sopp virket relativt fattig og trivielt, men det skal tas et lite forbehold om dårlig sesong for jordboende sopp dette året. Eneste påviste representant for signalartsgruppen grasmarkssopp/beitemarkssopp var kantarellvokssopp (som er vanlig og vidtutbredt). bile forhold. Tilknyttet kalkrike berg og berghyller ovenfor er det forekomst av typiske basekrevende arter for fjellregionen som Fulgensia bracteata, Bilimbia lobulata og Biatora subduplex. Tabell: Artsfunn i Tamokdalen Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er områder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Orkidéfamilien Chamorchis alpina Fjellkurle Brudespore Pseudorchis straminea Fjellhvitkurle Starrfamilien Carex loliacea Nubbestarr Lyngfamilien Rhododendron lapponicum Lapprose Rubladfamilien Hengepiggfrø NT Maskeblomstfamilien Brannmyrklegg NT Kurvplantefamilien Erigeron borealis Fjellbakkestjerne Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Avgrensing og arrondering Området er vurdert på nytt m.h.t. avgrensing og arrondering etter ny befaring nå i 2012 kontra forrige vurdering fra 2007/2008. Det har ikke skjedd nye inngrep siden forrige registrering som tilsier at grensene for verneverdig areal bør endres. Hogstinngrepene som er foretatt i nyere tid vurderes ikke å være av så stor negativ betydning at disse feltene bør ekskluderes fra verneforslaget. Arronderingen vurderes som god/tilfredsstillende, men ikke optimal ettersom det ganske nylig er gjort hogstinngrep i sør, samt at riksveien (i stedet for elva) blir naturlig yttergrense for verneforslaget mot vest. Området oppnår ikke mer enn én stjerne på parameteren størrelse i følge kriteriene, ettersom det inngår mindre enn to kvadratkilometer funksjonelt skogdekt areal.

4 Andre inngrep Vurdering og verdisetting Det aktuelle verneforslaget for Tamokdalen ved Postdalsfjellet representerer en typisk vegetasjonsgradient for høyereliggende dalfører i indre Troms, fra bjørkedominert høystaudeskog i nedre del til lavalpin fjellvegetasjon i øvre del. Vegetasjonen er overveiende rik, men den skogtilknyttete vegetasjonen er stort sett av ganske ordinær utforming uten innslag av regionalt uvanlige arter eller spesielt krevende kalkmarksarter. Høyere opp er det generelt høyere plantediversitet sammenlignet med lavere høydenivå på grunn av forekomst av sørbergmiljø, rik sig-vegetasjon og basekrevende alpin Naturverdiene knyttet til skog er forholdsvis lave. Treslagsvariasjonen er relativt lav med bare små innslag av andre treslag enn bjørk. Dødvedmengden og dødvedkontinuiteten er lav, det er heller nesten ikke innslag av biologisk gamle bjørketrær. Følgelig mangler (tilsynelatende) også typiske signalarter for gammel bjørkeskog (kontinuitetskrevende epifytter og vednedbrytere). Det er heller ikke forekomst av Lobarion-samfunn. Området scorer lavt på mange av de sentrale parametre som har med skogkvalitet å gjøre, men høyere på de mer vegetasjonstilknyttete parametre rikhet og variasjon. Sett i forhold til arealet er plantediversiteten ganske høy som følge av er relativt lavt. Til forskjell fra forrige vurdering av området (Svalastog 2008) så anses ikke arronderingen som optimal ettersom det er gjort hogstinngrep sør i området i nyere tid, og at dalsidegradienten strengt tatt er brutt av riksveien som løper gjennom dalføret. Parameteren størrelse oppnår ikke mer enn én stjerne i følge kriteriene, ettersom det inngår mindre enn to kvadratkilometer funksjonelt skogdekt areal. Området vil bare i begrenset grad kunne bidra til å dekke inn mangler i skogvernet (Framstad et al. 2002, 2003, 2010), og kun på den generelle mangelen; rike skogtyper (høystaudeskog). Området har samlet sett få spesielle kvaliteter, og de skoglige naturverdiene er relativt lave. Dette i kombinasjon med forholdsvis lite areal og regionmessig forholdsvis høy beliggenhet gjør at lokaliteten bare under tvil anses verneverdig (*). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Tamokdalen Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Samlet vurdering Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. bartrær løvtrær edelløvtrær Treslagsfordeling Topo- variasjon Arter Vegetasjonsvariasjon Rikhet Størrelse Arrondering ** * * * * ** ** *** * * ** * Samlet verdi Referanser rapport s. + vedlegg. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Svalastog D Naturverdier for lokalitet Tamokdalen, registrert i forbindelse med prosjekt Statskog NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.

5 Tamokdalen 2012 (Balsfjord, Troms). Areal 1751 daa, verdi * èa Stordalen Stuoraváddjá Vádjájohka Storbekken Raudbergan 737 Postdalstinden Postdalsfjellet Tamokdalen pedals Allaváhgáisi 11 aksla Dápmotvuovdi Grevolanasen Postdalen Allavággi Allaváhjohka 7710 Stallofjellet Kjempedalen 1246 Várregaska Jiek ariehpijohka 09 Nordtinden 1260 aksla Storskredhaugen Jiek ariehppi Kjempeskardet Stállovákkièahca Nordtind Storskredskardet Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SF's eiendommer 2012 ± Verneverdig område Tidligere registreringer Målestokk 1: Kartgrunnlag N50 Ekvidistanse 20m Produsert Alternativ grense Omr. for vurdering (DN/FM 2012) Rutenett 1km Kjerneområder Eksisterende verneområder WGS84, sonebelte Skau mN mE mE

6 Bilder fra området Tamokdalen 2012 Bregnerik bjørkeskog midtre- nordre del av området. Representativt utsnitt for det som er av mer kompakt virkesrik bjørkeskog området. Gamle, grove trær mangler aldersspredningen er svak. T. Kalkrike bergvegger skråberg med tørketolerante plantesamfunn. T. Overrislete skråberg snøskredutsatt mark med alpin vegetasjon krattskog. T. Nyere hogstflate sør området. Nettinggjerde nedkant. T.