Tamokdalen** Referansedata. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Beliggenhet. Naturgrunnlag

Transkript

1 Tamokdalen** Referansedata Fylke: Troms Prosjekttilhørighet: Statskog 2007 Kommune: Balsfjord Inventør: DSV Kartblad: 1533 II, 1633 III Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Nordboreal Areal: 1751 daa Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon Sammendrag De vurderte områdene ligger i den nordligste delen av Tamokdalen, sør-vest i Balsfjord kommune og utgjør liskog langs begge sider av dalen med størst areal langs østsiden av dalen. Her er det vurdert en ca 6 km lang strekning fra Lemmetelva ved Fagermo i sør til litt syd for Raudbergan i nord. Strekningen fra Lemmetelva nordover til Rostdalselva er mye påvirket av hogst og utgjøres for en stor del av trivielle skogtyper som småbregne- og blåbær-skrubbærskog og noe storbregneskog og ansees for ikke å ha verneverdier av betydning. Lia langs vestsiden av dalen nedenfor Stallofjellet er sterkt preget av jevnlige snøskred med store åpne partier uten tresjikt og de skogkledte delene består for det meste av småvokst skog med preg av krattskog. Vegetasjonen er også her rik med dels høystaudeskog og dels åpne høystaude-enger som det er mye av på den motsatte dalsiden og området tilfører derfor ingen vesentlige tilleggsverdier. Avgrensningen mot syd er dertil noe uklar. Foreslått verneområde er lia fra Raudbergan i nord, syd til Rostdalselva hvor det er mye rik høystaudebjørkeskog spesielt i den nedre del av lia opp til et nivå omkring 400 meter. Kombinasjonen av en hovedsakelig konveks terrengform og næringsrik skredjord samt mye kalkrikt sig fra det ovenforliggende Rostdalsfjellet er årsaken til den rike vegetasjonen her. Den frodige skogbunnen preges her bl.a. av mye høyvokst turt, mjødurt, vendelrot, myskegras og strutseving. Det er skilt ut et kjerneområde bestående dels av partier langs bergrot nedenfor de bratte berghamrene med innslag av varmekrevende arter og dels åpne partier med grunt jordsmonn preget av kalkrikt sigevann og artsrik og interessant flora. Liskogen er best utviklet i de godt beskyttede områdene nedenfor berghamrene i nordre og søndre del. De midtre deler av lia er mer snøskredutsatt og skogen har preg av dette ved til dels å være mer småvokst. Langs de mest utsatte rasrennene her er det også åpne partier med dels kompakte ullvierkratt og dels åpne, rike høystaude-enger. Med unntak av et lite hogstfelt helt nederst i den søndre del av området er det lite påvirket av menneskelig virksomhet. Området vurderes som regionalt verneverdig (**) på grunn av den dominerende rike høystaudeskogen og en variert og rik flora med innslag av en del sjeldne karplantearter. Feltarbeid Lokaliteten ble registrert i løpet av 2 feltdager. Liområdene som skulle undersøkes omfatter de vestvendte skogliene i Tamokdalen fra litt syd for Raudbergan i nord, forbi Rostdalselva og sydover til Lemmetelva, dessuten også deler av liområdet nedenfor Stallofjellet på motsatt side av dalen. Liene fra Rostdalselva og syd til Lemmetelva er preget av mye snauflater og triviell vegetasjon (blåbær-skrubbær, småbregne og litt storbregneskog). Videre undersøkelser ble derfor innskrenket til lia nedenfor Rostdalsfjellet fra Raudbergan i nord sydover til Rostdalselva samt deler av brattliene på motsatt dalside her. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er valgt ut av registranten med bakgrunn i DN sitt ønske om supplerende undersøkelser av skogareal med potensielle biologiske verneverdier på statsgrunn i Troms. Undersøkelsen er en fortsettelse av de naturfaglige registreringene av mulige skogvernområder i Troms foretatt i løpet av Beliggenhet Det undersøkte området befinner seg i den nordre delen av Tamokdalen ca 4 km syd for vegdelet der riksveg 87 gjennom Tamokdalen møter E6 ved Ballsfjordeidet. Dalen er her på det trangeste og med høye og bratte fjellpartiene på begge sider, er denne delen av Tamokdalen svært snøskred-utsatt. Det er i den sammenheng bygd opp høye jordvoller midt i dalen for å ta av for snøskredene. Naturgrunnlag Topografi I den nedre del av lia er det dype løsmasseavsetninger som i stor grad utgjøres av skredjord. Den vestvendte lia har stort sett en innoverbuet (konkav) terrengform fra dalbunnen og opp til høydenivået omkring ca 400 m. Fra dette nivået og et stykke opp er det store grunnlendte partier langs hele lia med en god del fjell i dagen, i nordre og søndre del mest i form av bratte berghammere mens de mellomliggende delene preges av brattlende med store åpne partier med vekselvis overrislet åpent berg og partier med tynt, sigevannspåvirket jordsmonn. Lia videre opp herfra er først slakt konkav for snart å stige bratt opp mot fjellmassivet ovenfor. Herfra er lia bare delvis skog- og krattbevokst og med en del innskutte fremstikkende åpne rabber.

2 Motsatt dalside er bare delvis skogkledt og preges av store åpne partier der det nesten årlig går snøskred. Jordsmonnet utgjøres her nesten utelukkende av skredjord. Geologi Berggrunnen utgjøres av glimmerskifer og glimmergneis og det skifrete fjellet synes å være nokså lettforvitrende og det ser også ut til å forekomme innskutte smale bånd med kalkspatmarmor oppe i lia på østsiden av dalen. Vegetasjon og treslagsfordeling En stor del av lia opp til nivået omkring 400m domineres av rik høystaudebjørkeskog med mindre innslag av småbregneskog i opplendte partier og på soleksponerte steder sees også overgangstyper mot lågurtskog. Det slakere terrenget inn mot Rostdalselva i den søndre del av lia har større, sammenhengende partier med småbregneskog og også innslag av noe blåbær-skrubbærbjørkeskog. Snøskred - utsatte partier i de midtre deler av lia er til del glissent tresatt med åpne partier langs rasrenner hvor det er dels frodige ullvierkratt og dels åpne høystaude-enger. Nederst i lia, i overgangen mot den flate dalbunnen er det innslag av gråor-heggeskog og vier-sumpskog. I det frodige feltsjiktet vokser bl.a. turt, vendelrot, mjødurt, ballblom, kvitbladtistel, geitrams, skogstorkenebb, enghumleblom, skogburkne, skogrørkvein og myskegras. Strutseving dominerer helt enkelte steder og ellers vokser stedvis bl.a. mye sumphaukeskjegg, kranskonvall og hundekjeks. Mer spredt finnes bl.a. bringebær og rips og av mer lavvokste urter kan nevnes firblad, fjellfiol, skogmarihånd, skogstjerneblom, marikåper, rosenrot og teiebær. Gulmjelt inngår vanlig i de høyere nivåene av lia. Rasutsatte, ikke tresatte partier preges av frodige høystaude-enger med bl.a. nesten mannshøy turt, strutseving og geitrams. Langs bekke- og kildedragene vokser mye gulsildre, fjell-lok, kildemjølke, ljåblom og stedvis skavgras og sløke. Her er gjerne frodige mosematter med bl.a. teppekildemose, fettmose, bekkerundmose og gullmose. De grunnlendte partiene med dels bratte berghammere og dels overrislet grunnlende har rik og variert flora med dels kalkkrevende arter knyttet til alpin rabbevegetasjon og dels innslag av mer varmekrevende arter. Skogstruktur og påvirkning Liområdet nedenfor berghamrene i nordre og søndre del er nokså jevnt tresatt med bjørk og spredt rogn og selje. I de rikeste partiene med mye høystauder er skogen nokså glissen og har gjerne en del hegg i et lavere sjikt. I tresjiktet inngår ellers noe spredt rogn og selje og partier nederst i lia har også innslag av gråor samt høyvokste vierkratt med grønnvier og ullvier. Bjørka er gjennomgående ikke spesielt storvokst og det forekommer bare enkelttrær med diameter i brysthøyde opp mot 30 cm, ellers ligger dimensjonene omkring 12-18cm dbh og trehøydene varierer fra meter nederst i lia og ned mot 7-8m i øvre del. Bjørkestammene har spesielt i den øvre del av lia typisk meiefasong som følge av snøtrykket. Det midtre liområdet som er mer utsatt for snøskred har gjennomgående mer småfallen bjørkeskog med stedvis preg av småvokst, tett krattskog. I lia ovenfor de grunnlendte partiene blir skogen mer oppstykket av fremstikkende rabber o.l. og får mer preg av krattskog oppover mot høyden og det inngår stedvis tette belter med ullvierkratt. Med unntak av et felt helt nederst i lia ca 50X50 meter hvor det nylig er hogd, er ikke lia nevneverdig påvirket. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Tamokdalen. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Raudbergan S Naturtype: Sørvendt berg og rasmark - Kalkrik og/eller sørvendt bergvegg BMVERDI: B Areal: 264daa Hoh: moh Partier nedenfor brattbergene, samt åpne, grunnlendte partier som er jevnt overrislet av kalrikt sigevann har en spesiell og variert flora knyttet dels til soleksponerte steder på grunn mineraljord og dels til grunn, kalkrik sigevannsjord med artsrik og kalk-krevende fjellflora. Blant artene på de åpne partiene med grunn sigevannsjord kan nevnes rynkevier, myrtevier, rødsildre, gulsildre, dubbestarr, bergstarr, hårstarr, svartstarr, sotstarr, reinrose, brudespore, grønnkurle, fjellkvitkurle, fjellkurle, svarttopp, fjellsmelle, reinmjelt, gulmjelt og kantlyng. Fremstikkende rabber i lia like ovenfor har mye av de samme artene men her inngår også lapprose og brannmyrklegg. Av arter mer knyttet til bergrot kan nevnes taggbregne, hundekveke, hengepiggfrø, bergveronika, blårapp og berggull. Partiene langs bergrot er glissent tresatt av bjørk og spredt rogn, gråor og selje og stedvis er det åpne partier med ur og rasmark helt uten tresjikt men med krypende hegg noen steder. Artsmangfold Lokaliteten utgjøres hovedsakelig av en frodig og artsrik høystaudebjørkeskog med innslag av helt åpne høystaude-enger. De grunnlendte partiene oppe i lia med dels lun og skjermet beliggenhet langs bergrot og dels åpne partier med flekkevis grunn og kalkrik sigevannsjord har variert og meget artsrik karplanteflora med innslag av en del sjeldne arter.

3 Tabell: Artsfunn i Tamokdalen. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Pilefamilien Salix myrsinites Myrtevier Salix reticulata Rynkevier Orkidéfamilien Chamorchis alpina Fjellkurle Coeloglossum viride Grønnkurle Gymnadenia conopsea Brudespore NT Pseudorchis straminea Fjellhvitkurle Sildrefamilien Saxifraga aizoides Gulsildre Saxifraga oppositifolia Rødsildre Starrfamilien Carex atrata Svartstarr Carex capillaris Hårstarr Carex loliacea Nubbestarr Carex rupestris Bergstarr Rosefamilien Dryas octopetala Reinrose Erteblomstfamilien Astragalus frigidus Gulmjelt Oxytropis lapponica Reinmjelt Lyngfamilien Cassiope tetragona Kantlyng Rhododendron lapponicum Lapprose Pedicularis flammea Brannmyrklegg NT Avgrensing og arrondering Området er greit arrondert som klart definert liområde med avgrensning mot Rostdalseva i sør. Det vurderte liområdet nedenfor Stallofjellet på motsatt dalside er svært snøskred-utsatt og mye av lia mangler av den grunn tresjikt og de tresatte partiene består for en stor del av småfallen bjørk og bjørkekratt. Vegetasjonen er rik høystaude av samme type som er registrert i lia på motsatt dalside og området tilfører derfor ingen verneverdier utover hva som finnes her. Området er dessuten noe uklart arrondert mot syd og ansees for ikke å ha noen spesiell verneverdi. Vurdering og verdisetting De vestvendte liene fra Raudbergan i nord sydover til Rostdalselva ansees regionalt verneverdig (**) først og fremst på grunn av et relativt stort og sammenhengende område med lite påvirket og meget rik høystaudeskog og området oppfyller med det et av mangelkriteriene ved dagens skogvern som er påpekt i mangelanalysen (Framstad 2002, 2003). Deler av området har interessant og artsrik flora med innslag av flere sjeldne karplanterarter. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Tamokdalen. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Maskeblomstfamilien Urørthet Dødved mengde Dødved kont. bartrær løvtrær Arter edelløvtrær Treslagsfordeling Variasjon Rikhet Størrelse Arrondering 1 Raudbergan S *** * * * ** ** *** *** - ** Totalt for Tamokdalen ** * * * ** ** *** ** ** *** ** Samlet verdi Referanser Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Sigmond, E.M.O., Gustavson, M. & Roberts, D Berggrunnskart over Norge M 1: 1 million. Norges Geologiske Undersøkelse.

4 Tamokdalen (Balsfjord, Troms). Tamokdalen Areal 1.751daa, verdi ** Tamokdalen Dápmotvuovdi Postda Allavá Grevolanasen 1 73 Stallofjellet dtinden Várregaska Storskredhaugen 60 Nordtind- Storskredskardet Jiek ariehp aksla Skau Storbergan Styggebekken Skredbekken 7670 Veslebekken Lemetfjellet Steinli Fagermo Lemmetgáisi Lemmetelva 69 Vingstad 511 Lemmetskardet Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SF's eiendommer 2007 ± Verneverdig område Tidligere registreringer Målestokk 1: Kartgrunnlag N50 Hánssariehppi Ekvidistanse 20m Produsert Alternativ grense Omr. for vurdering Rutenett 1km Kjerneområder Eksisterende verneområder WGS84, sonebelte 34 Skredbekken mE mE mN

5 Bilder fra området Tamokdalen Bildet viser lia sør for Raudbergan med de bratte berghamrene øverst til høyre i bildet. Foto: Dag Svalastog Rik liskog nedenfor rike berghamre. Foto: Dag Svalastog