Området er valgt ut av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, DN og Statskog SF i forbindelse med opptrappingen av skogvernet.

Transkript

1 Nesådalen** Referansedata Fylke: Nord-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Statskog 2005, DP2 Kommune: Grong Inventør: KAB, JKL Kartblad: 824 II Dato feltreg.: , UTM: Ø:395350, N: Areal: daa H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Alpin Vegetasjonseksjon: O-Svakt oseanisk Sammendrag Nesådalen befi nner seg i Nord-Trøndelag fylke og i Grong kommune ca 23 kilometer nordøst for Grong sentrum. Lokaliteten utgjøres av en stor, slak og sørvestvendt u-dal som strekker seg opp mot høyfjellet i nordøst. Mot sørvest åpner dalen seg mot et stort skogkledd område mellom Namdalen i nordvest og Sanddøldalen i sør. Berggrunnen i området er i all hovedsak dominert av granitt og granodioritt, men mot sørvest inngår det en kile med rikere berggrunn i form av gabbro og amfi bolitt. Løsmassene er hovedsakelig dominert av et tynt dekke med humus og torv, men langs elva kommer det inn noen elveavsetninger og spredt rundt i dalen noe morenematerial av varierende tykkelse, myr og torv og en del bart fjell. Området er meget godt arrondert og følger naturlige avgrensninger langs hele dalsiden og inn mot høyfjellet i enden av Nesådalen. Store deler av nedbørsfeltet er innlemmet. Mot sørvest danner hogstfl ater og mer hogstpåvirket skog en naturlig grense. Vegetasjonen i Nesådalen byr ikke på de helt store variasjonene, men noe innslag av rikere berggrunn i lisidene gir et godt bidrag til de mer nøysomme variantene som dominerer i dalen. Det er gammel, men hardt påvirket furuskog og meget glissent tresatte bakkemyrer og røsslyng-blokkebærskog som dominerer skogarealet. Enkelte steder kommer det inn noe rikere innslag i form av intermediærrike myrer/fuktsig. Granskogen fi nnes spredt innover i dalen større og mindre felter. Ett av disse innehar svært gammel og urskogsnær granskog med mange gamle trær og mye død ved. Resten er mer påvirket med enkelte innslag av gamle trær og død ved. Vegetasjonen i granskogen er dominert av blåbærgranskog og småbregnegranskog, men i øvre del av granskog i litt brattere terreng dominerer storbregne og høystaudevegetasjon. En noe variert småskalatopografi er med på å øke den økologiske variasjonen og den vurderes under tvil til å være middels god. Det registrerte artsmangfoldet består for en stor del av basisinventaret i gammelskog i denne regionen, men det er verdt å nevne at artsmangfoldet knyttet til gamle trær og døde trær er vurdert til å være bra. Området bidrar på ett punkt til oppfyllelse av manglene påpekt i evalueringen av skogvernet under generelle anbefalinger og prioriteringer. Kjerneområde innehar et relativt stort område med gammel skog med preg av urskog eller skog under overveiende naturlig dynamikk. Mangeloppfyllelse vurderes bare som en lite viktig kvalitet ved området. Nesådalen fremstår som et meget godt arrondert dalføre med gode kvaliteter knyttet spesielt til gammel granskog. Området er stort, men den produktive skogandelen er lav. Mye myr og glissen furuskog utgjør fyllelementer i dalen. Verdien med tanke på biologisk mangfold er derfor først og fremst knyttet til kjerneområdene, men resten av området innehar også spredte kvaliteter. Totalt sett vurderes området som regionalt verneverdig (**) grunnet at en har et intakt, og skogdekt dalføre uten nyere tekniske inngrep og viktige verdier knyttet til gammel granskog. I tillegg er ett av kjerneområdene sjeldent godt utviklet for regionen. Feltarbeid Feltarbeidet ble gjennomført av to personer i løpet av en lang feltdag den Det ble brukt ca 3 dagsverk på feltarbeidet. En lang tur på nordsiden av Nesåa og innover i dalen, samt en lang runde på sørsiden ble gått. Området er stort og det ble ikke prioritert å bruke tid på de indre delene av dalen, og da spesielt sørsiden. Disse partiene er kun undersøkt ved hjelp av kikkert. Dette inkluderer et par granlommer i indre deler av dalen. Mest tid ble brukt i granlommene som ligger hovedsakelig i de sørvestre partiene samt spredt innover på nordsiden av dalen. Området må sies å være godt undersøkt. Tidspunkt og værets betydning Været var bra og satte ingen begrensninger under feltarbeidet. Tidspunktet på året skulle være egnet for både karplanter og sopp. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er valgt ut av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, DN og Statskog SF i forbindelse med opptrappingen av skogvernet. Tidligere undersøkelser Prevista AS har gjennomført nøkkelbiotoperegistreringer i Nesådalen. I den forbindelse er det registrert et par nøkkelbiotoper, samt et større hensynsområde innenfor undersøkelsesområdet. Utover dette er det ikke kjent andre undersøkelser fra området.

2 Beliggenhet Nesådalen befi nner seg i Nord-Trøndelag fylke og i Grong kommune ca 23 kilometer nordøst for Grong sentrum. Lokaliteten utgjøres av et stort og sørvestvendt dalføre som strekker seg opp mot høyfjellet i nordøst. Mot sørvest åpner dalen seg mot et stort skogkledd område mellom Namdalen i nordvest og Sanddøldalen i sør. Naturgrunnlag Topografi Nesådalen er en meget åpen sørvestvendt u-dal som stiger sakte mot nordøst. Flere steder danner elva parter med rolig vann. Dalsidene er hovedsakelig slake, men fl ere steder skapes noe mer småskalatopografi i form av bratte lisider, bergknauser og mindre morenerygger. Geologi Berggrunnen i området er i all hovedsak dominert av granitt og granodioritt, men mot sørvest inngår det en kile med rikere berggrunn i form av gabbro og amfi bolitt (NGU 2006a). Løsmassene er hovedsakelig dominert av et tynt dekke med humus og torv, men langs elva kommer det inn noen elveavsetninger og spredt rundt i dalen noe morenematerial av varierende tykkelse, myr og torv og en del bart fjell (NGU 2006b). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: alpin 45% (ca 2040daa) nordboreal 52% (ca 390daa) mellomboreal 3% (ca 800daa). Området ligger i lavalpin og nordboreal vegetasjonssone med mindre arealer i mellomboreal vegetasjonssone i svakt oseanisk vegetasjonsseksjon (Moen 998). Økologisk variasjon Den økologiske variasjonen i området er ikke spesielt stor grunnet en rolig og jevn topografi, men enkelte steder skaper småskalatopografi og berggrunnsvariasjoner lokale forskjeller i vegetasjon, skogtyper og fuktighetsforhold. I tillegg gir enkelte deler av dalen markerte forskjeller i eksposisjon. Resultatet har vært at det tross alt er brukbar variasjon i vegetasjonstyper og lokalklimatiske forhold. Totalt sett vurderes den økologiske variasjonen under tvil til å være middels god, spesielt sett i forhold til at dette er skog i hovedsakelig nordboreal sone. Vegetasjon og treslagsfordeling Vegetasjonen i Nesådalen byr ikke på de helt store variasjonene, men noe innslag av rikere berggrunn i lisidene gir et godt bidrag til de mer nøysomme variantene som dominerer i dalen. Det er furuskog og meget glissent tresatte bakkemyrer som dominerer skogarealet. Grana danner bare enkelte steder bestand. På sørsiden er dette konsentrert til de sørvestre deler mens de innerste delene bare har noen glisne partier med gran. På nordsiden er grana noe mer vanlig i partier spredt innover hele dalen. Bjørk er det vanligste løvtreslaget og fi nnes jevnt over hele dalen, men konsentrert til de øvre delene mot høyfjellet. Mot sørvest kommer det inn noe sjeldent innslag av osp og selje. Vegetasjonstypene i furupartiene er dominert av fattige bakkemyrer og grasdominert fattigmark med bjønnskjegg, rome, blåtopp, sveltstarr, stjernestarr, myrull, molte, hvitlyng, tepperot og fl ekkmarihand og røsslyng-blokkebærfuruskog, men enkelte steder kommer det inn noe rikere innslag i form av intermediærrike myrer/fuktsig med innslag av jålbom, blåtopp, hvitbladtistel, dvergjamne og sjeldnere småtveblad og korallrot. Der hvor grana danner bestand kommer det inn blåbærskog og småbregneskog med bl.a. skrubbær, gullris, smyle, skogburkne, fugletelg, skogsnelle, linnea og perlevintergrønn. Også en del parti med rikere veg (sigevannspåvirket): storbregne og høystaude + overganger med bl.a sølvbunke, turt, skogstorkenebb, sumpaukeskjegg, tyrihjelm, hengeving og skogburkne. I øvre del av granskog i litt brattere terreng dominerer storbregne og høystaudevegetasjonen. I granskogen er det også en del spredte innslag av intermediære myrer, spes i åpne myrglenner og myrrenner i med varierende innslag av sumphaukeskjegg, breiull, gulstarr, svarttopp, fjellfrøstjerne, mjødurt, korallrot, dvergjamne, tranestarr og skogmarihånd. Skogstruktur og påvirkning Furuskogen i Nesådalen er til dels svært glissen med en god aldersspredning opp til år. Dimensjonene er forholdsvis små med hovedtyngden rundt 25 cm i brysthøyde og enkelte slengere opp mot 40 cm. Gamle trær over år er fåtallige og ordentlig gamle trær over 350 år er nesten fraværende. Det ble imidlertid aldersbestemt furu på ca 350 ved kjerneboring i området. Forekomsten av død ved i form av læger og gadd er lav og det som fi nnes av læger er stort sett i midlere nedbrytningsstadier. Gamle stubber etter gjennomhogster fi nnes spredt i området og siste ordentlige gjennomhogst var trolig for over 00 år siden. Trolig var også furuskogen tettere på denne tiden. Ingen nyere hogstinngrep har vært gjennomført. Granskogen byr på variert påvirkning hvor den eldste skogen er konsentrert til kjerneområde. Her er skogen godt sjiktet med god alders- og dimensjonsspredning og er i en bledningsfase. Skogen er ofte glissen og oppbrutt av mindre myrer, men også partier med tettere og grovere skog fi nnes. En gran ble forsøkt aldersbestemt ved kjerneboring og resultatet var i spekteret år. Meget tette årringer gjorde mer nøyaktige tellinger vanskelig. Tettheten av gamle graner rundt denne alderen var høy og mengden død ved i form av gadd og læger var stor slik at kjerneområdet kan sies å være urskogsnært. Ingen hogstspor ble funnet i de sentrale deler, men en trolig underdekning av sterkt nedbrutte læger kan være et tegn på at det har vært et sparsomt uttak her for lang tid tilbake. Sporene etter dette er uansett rimelig utvisket og skogen fremstår som et sjeldent godt utviklet gammelskogsfragment i en region som ellers er meget hardt påvirket.

3 Resten av granskogen i Nesådalen fremstå som hardere påvirket, men fortsatt godt sjiktet. Den er i tidlig til sen aldersfase, men ofte glissen og oppbrutt av større og mindre myrer. Granskogen er dominert av år gamle trær, diameter cm, men grovere eksemplarer opp mot 60 cm og trær over 200 år forekommer spredt. Det er lite død ved og da stort sett ferske vindfall og læger i midlere nedbrytningsfaser. Det er spredt med gadd i hele området. De mest påvirkede arealene befi nner seg i sørvest i partiene rundt Solemsmosetran hvor nærheten til setra har resultert i en yngre skog med færre nøkkelelementer. Bjørkeinnslaget i dalen er stort sett beskjedent og fi nnes først og fremst i de øvre deler av liene opp mot høyfjellet. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Nesådalen. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. Storholmen N Naturtype: Urskog/gammelskog - Granskog UTM: Ø:, N: BMVERDI: A Hoh: moh Areal: 437,9daa 2 Solemsmosetran NV Naturtype: Urskog/gammelskog - Granskog UTM: Ø:, N: BMVERDI: C Hoh: moh Areal: 23,5daa Artsmangfold Det registrerte artsmangfoldet består for en stor del av basisinventaret i gammelskog i denne regionen. Vedboende sopp er representert ved fi re rødlistearter i kategori hensynskrevende (DC) hvorav en er knyttet til furu og de siste tre til gran. En av disse er gammelgranskål som en fi nner på gamle og gjerne grove, døde graner. Alle artene er relativt vanlige arter som opptrer hyppig i godt utviklede gammelskogsområder. Skorpelaver knyttet til gamle og døde graner dukket hyppig opp uten at det ble gjort nøye undersøkelser av dette. Gråsotbeger og trollsotbeger er begge arter som er rødlistekandidater ved neste revisjon av rødlista. Spesielt trollsotbeger har vist seg å være en krevende art som en kan fi nne på svært gamle graner. Totalt sett vurderes artsmangfoldet til å være middels godt utviklet grunnet en brukbart utviklet fl ora knyttet til gamle og døde graner, samt et godt potensial for fl ere kravfulle arter knyttet til gammel skog rik på død ved. Tabell: Artsfunn i Nesådalen. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifi sering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Busk- og bladlav Lobaria scrobiculata Skrubbenever Peltigera collina Kystårenever Skorpelav Cyphelium inquinans Gråsotbeger 5 Cyphelium karelicum Trollsotbeger 2 Sopp vedboende Antrodia albobrunnea Brun hvitkjuke DC Chaetoderma luna Furuplett Climacocystis borealis Vasskjuke 5 2 Cystostereum murrayi Duftskinn DC 8 Leptoporus mollis Kjøttkjuke Phellinus nigrolimitatus Svartsonekjuke DC 6 Pseudographis pinicola Gammelgranskål DC 2 Skeletocutis lenis 2 Avgrensing og arrondering Området er meget godt arrondert og følger naturlige avgrensninger langs hele dalsiden og inn mot høyfjellet i enden av Nesådalen. Store deler av nedbørsfeltet er innlemmet i og med at hele dalsiden opp til de nærmeste fjelltoppene i høyfjellet er tatt med. Mot sørvest der dalen åpner seg mot et større skoglandskap er grensa grovt sett grei. Unntaket er på sørsiden av elva hvor grensa er forenklet ved å kutte noe gjennom et større hensynsområde samt ungskog for å forenkle grensa. De store verdiene er imidlertid ikke gått tapt i dette området da det kun er snakk om spredte forekomster av nøkkelelementer. En videre utvidelse mot sørvest er vanskelig grunnet en alt for høy hogstpåvirkning.

4 Andre inngrep Det er to hytter/setre i området. Den ene ligger helt i sør, midt opp i lia på nordsiden av elva og den andre ligger innerst i dalen på sørsiden av elva. Det er også lagd en bru over elva sør i området. Ellers er det ikke kjent noen andre tekniske inngrep i området. Vurdering og verdisetting Nesådalen fremstår som et meget godt arrondert dalføre med gode kvaliteter knyttet spesielt til gammel granskog. Området er stort, men den produktive skogandelen er lav. Mye myr og glissen furuskog utgjør fyllelementer i dalen. Verdien med tanke på biologisk mangfold er derfor først og fremst knyttet til kjerneområdene, men resten av området innehar også spredte kvaliteter. Trolig vil skogen tette seg til over tid, men dette er en lang prosess på såpass lave boniteter. Sett i sammenheng med høyereliggende skog i de sentrale deler av Midt-Norge fremstår Nesådalen som et godt eksempel på høyereliggende barskog og med en sjeldent godt utviklet kjerne. Det er ikke mange intakte skogområder i Midt-Norge i svakt oseanisk vegetasjonsseksjon som er såpass gamle. Flere steder i Lierne kan oppvise urskogsnær granskog, men disse er ofte mer kontinentale. Noe av den vanskelige vurderingen i dette tilfellet er om kjerneområdene like gjerne kan forvaltes som selvstendige nøkkelbiotoper, eller om en skal sikte på å ta vare på et intakt dalføre med tilhørende kjerneområder. Den gode arronderingen, fravær av nyere tekniske inngrep og stor størrelse taler mye for det siste. Området viser en middels god økologisk variasjon og det er funnet en rødlistet vegetasjonstype i Nesådalen. Dette er høgstaudegranskog som er listet som hensynskrevende i Fremstad & Moen (200) og som dekker relativt beskjedne arealer i granskogen. Området bidrar på ett punkt til oppfyllelse av manglene påpekt i evalueringen av skogvernet (Framstad et al. 2002, 2003), og det er under generelle anbefalinger og prioriteringer. Kjerneområde innehar et relativt stort område med gammel skog med preg av urskog eller skog under overveiende naturlig dynamikk. Området oppfyller ingen av de regionale anbefalingene og prioriteringene. Mangeloppfyllelse vurderes bare som en lite viktig kvalitet ved området. Totalt sett vurderes området som regionalt verneverdig (**) grunnet at en har et intakt, og skogdekt dalføre uten nyere tekniske inngrep og viktige verdier knyttet til gammel granskog. I tillegg er ett av kjerneområdene sjeldent godt utviklet for regionen. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Nesådalen. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Dødved mengde Dødved kont. Gamle bartrær Gamle løvtrær Arter Gamle edelløvtrær Treslagsfordeling Variasjon Rikhet Størrelse Arrondering Storholmen N *** *** ** *** ** - ** ** ** ** - - *** 2 Solemsmosetran NV ** * * ** ** - ** * * * - - * Totalt for Nesådalen ** ** ** ** ** - ** ** * ** *** *** ** Samlet verdi Referanser Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 46 s. Fremstad, E. & Moen, A. (red.) 200. Truete vegetasjonstyper i Norge. - NTNU Vitenskapsmuseet Rapp. bot. Ser : -23. Moen, A., 998. Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 99 s. NGU 2006a. Berggrunnen i Norge N250: NGU 2006b. Kvartærgeologiske kart:

5 Nesådalen (Grong, Nord-Trøndelag) Areal daa, verdi ** Heimdalstjønna ndhaugen Rognbudalen Steinåfossen Rognbuelva n Nysetran Finnsela Rognbuklumpen 708 Rampege Nesådalen Storholmen 2 Solemsmosetran Nesåa 46 Geitingfjellet 552 Ottertjønna Holmtjønna Geitingrumpa Kaltjønna 656 Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SF's eiendommer 2005 Geitingvatnet ± Verneforslag Tidligere registreringer Målestokk : Kartgrunnlag 72N Ekvidistanse 20m Produsert Alternativ grense Omr. for vurdering (DN2005) 624 Rutenett km ennmoen 678 Kjerneområder Eksisterende verneområder WGS84, sonebelte 33 en Skardfjellelva mE mE mN

6 Bilder fra området Nesådalen Urskogsnær granskog med store mengder gamle trær og død ved. Foto: Kim Abel Midtre del av Nesådalen. Storholmen midt i bildet. Furuskogen i forgrunn er mye påvirket av gamle hogster, men har i partier likevel god aldersspredning opp til 300 år, enkelte eldre trær, og en del gadd. Foto: Jon T. Klepsland Store flater med intermediærmyr med spredte furuelementer er typisk for lavereliggende partier i nedre del av dalen. Foto: Jon T. Klepsland De indre deler av Nesådalen er preget av en meget glissen furuskog. Foto: Kim Abel